All aktivitet

I debatten om ny kirkebokvisning, ble det opplyst at det forgår dataangrep fra Asia, med massive antall besøk på sidene, som belaster systemet og følgelig setter ned hastigheten.

https://sok.riksarkivet.se/bildvisning/C0010623_00137#?xywh=-538%2C4474%2C3912%2C1713&cv=136 https://sok.riksarkivet.se/bildvisning/C0010623_00173#?xywh=-994%2C3966%2C5633%2C2467&cv=172 https://sok.riksarkivet.se/bildvisning/C0010623_00134#?xywh=-827%2C167%2C5633%2C2467&cv=133

Problema med uskarpe bilete ser ut til å vere over, og ein har i staden fått ei klar forbetring i forhold til tidlegare. I kveld er det verkeleg moro å bla i protokollane. Fargebileta er blitt mykje skarpare enn før, men også mange svart-kvittbilete ser ut til å ha fått ei forbetring. Begge deler ser ut til å gjelde den fuktskadde eldste kyrkjeboka for Gaular (testa i gammalt visningsprogram). Dei to eldste tingbokfragmenta for Sunnfjord (også desse visstnok vasskadde) var stort sett uleselege, men no er teksten i den eldste av desse klar og tydeleg. Også teksten i den andre tingboka ser ut til å ha blitt tydelegare. Så dette er supert!

Halmstads kyrkoarkiv (Halland), Husförhörslängder, SE/LLA/13138/A I/32 (1869-1874): https://sok.riksarkivet.se/bildvisning/C0010613_00144#?xywh=108%2C3188%2C3268%2C1431&cv=143 Halmstads kyrkoarkiv (Halland), Husförhörslängder, SE/LLA/13138/A I/37 (1874-1879): https://sok.riksarkivet.se/bildvisning/C0010618_00015#?xywh=-1169%2C2584%2C4719%2C2066&cv=14 Halmstads kyrkoarkiv (Halland), Husförhörslängder, SE/LLA/13138/A I/41 (1879-1882): https://sok.riksarkivet.se/bildvisning/C0010623_00130#?xywh=-1158%2C3404%2C6056%2C2652&cv=129

Problema med uskarpe bilete ser ut til å vere over, og ein har i staden fått ei klar forbetring i forhold til tidlegare. I kveld er det verkeleg moro å bla i protokollane. Fargebileta er blitt mykje skarpare enn før, men også mange svart-kvittbilete ser ut til å ha fått ei forbetring. Begge deler ser ut til å gjelde den fuktskadde eldste kyrkjeboka for Gaular (testa i gammalt visningsprogram). Dei to eldste tingbokfragmenta for Sunnfjord (også desse visstnok vasskadde) var stort sett uleselege, men no er teksten i den eldste av desse klar og tydeleg. Også teksten i den andre tingboka ser ut til å ha blitt tydelegare. Så dette er supert! (Dei gamle permanente bildelenkene ser ikkje ut til å ha fått den same oppskarpinga, men også desse bileta virkar forholdsvis tydelege).

Med begrenset tid til å finne svar selv spør jeg om hjelp til å finne ut mer om aktørene i Skisland-prosessen. Siden Salve Mannflå, Guro Mannflå og Ola Gautsson nevnes i prosessen så mener jeg det er grunnlag for å identifisere ollaff stor wattne med Ola Gislesson på store Vatne. Med Aslak Osestad i Sør-Audnedal, Henrik Aslaksson og Torbjørn Sjurdsson på Hægebostad i Vigmostad utvides kretsen av mennesker som på et eller annet vis hørte til gislesønnenes ætt. Kanskje var ætten likevel ikke så ubetydelig? Foreløpig har jeg følgende fakta om de mest aktuelle aktørene: Aslak; ; Osestad; Sør-Audnedal (gnr. 109);. Aslach oßestad i Foss tingsted skatter i 1611 blant husmenn og inderster (krigssk.). Torbjørn Sjurdsson på Hægebostad i Vigmostad: Torbiørn Hebostad er i 1591 lagrettemann og menig bonde blant allmuen i Valle, V-A (1591-hyll.). Thorbiørn heggebostadt er 12.9 1593 på Kvåvik i Å, Lyngdal, hvor han som nr 8 av 9 lagrettemenn i Lista len dømmer sammen med lagmannen i en odelstvist om åtte månedmatsleie i Kalleberg øvre i Vanse (NRA-diplom perg. Fra DRA 1937. VIII. Norske pergament 240). Torbiørnn Hebostad i Foss tingsted skatter i 1594 av en halvgård (bygn.sk.). Torbiørnn Hebostad i Foss tingsted skatter i 1600 av en halvgård (bygn.sk.). Torbiern Hegboestad i Foss tingsted skatter i 1611 som leilending og som odelsbonde av 1 1/2 hud (krigssk.). Torbiørnn Hegbostadt er 22.6 1612 på arvetuften ytre Ågedal i Bjelland, hvor han som nr 7 av 12 lagrettemenn i Lista len avsier dom i en eiendomstvist (NRA-diplom papir. Fra Skofteland i S-A 1847). Ola; Gislesson; Vatne store; Vegusdal;. Slekt: Nevnt 1582–1624 som sønn av Gisle Toresson og bror til Gaut Gislesson. Åpenbart også bror til Eivind Gislesson. Gift med Taran Eriksdotter og trolig far til Gaut Olsson på Kjælevatn og dennes søsken Helge Haukom (halvbror?), Gisle Store Vatne og (Anne) Olsdotter. Kilder: Brødrene goed gislesenn, och Olluff gisleffsenn er 17.7 1582 på Oddernes lagting, hvor lagmannen dømmer at de (som odelsmenn) får innløse Vatne (store) med de to ødegårdene (Kjælevatn og Haukum i Vegusdal) fra Tollev Lausland i Finsland, som har kjøpt dem fra Reidar Bjørnsson. Jon Simonssons lagmannsdom (14.8 1554) blir dermed stående. Reidar Bjørnssons arvinger dømmes til å betale brødrene landskylden de har mistet etter at en kvittering ble utstedt (ekstrakt i RA-diplom papir 17.4 1623, Store Vatne I). gisleffs sønn, Olluff Stouruatten legger 17.4 1623 frem et brev utstedt 20.6 (eller 29.6) 1578, om at Pål Foss og Steinar Mollestad (begge bosatt i Birkenes) vitner om at de var med Gisle Toresson til Bakke lagting i Råbyggelaget, da han vant Vatne under seg og sine arvinger. Oluff gislessenn boendis paa Stour Vattenn er 17.4 1623 på Vatne store i Vegusdal, hvor han møter brorsønnen Svein Gautsson i en rettssak om ødegården Kjælevatn. Ola hevder at Kjælevatn har tilhørt Vatne store siden "Arilds tid" og at gårdene er deres odel, men at Svein har solgt den til Henrik Aslaksson i Valle sokn i Lista len og Tarald Støle i Oddernes, uten at den er lovbudt ham. Flere eldre brev legges frem for retten. Ola Gislesson vinner saken og tildømmes erstatning for tapt landskyld (halvparten av landskylden) i de 41 år 2 huder i de tre gårdene var pantsatt til Dolholt-folket (ekstrakt av papirbrev i RA-diplom papir 17.4 1623, Store Vatne I). I et annet brev utstedt samme dato (17.4 1623), pantsetter Svein Gautsson i Høvåg sin odel og eiendom i Vatne store og ødegårdene Kjælevatn og Haukum til sin farbror Oluff gislessenn og dennes kone, Taran Eriksdotter. Sveins far kalles da for Gaut "Toresson", noe som åpenbart er feil for Gaut Gislesson (RA-diplom papir 17.4 1623, Store Vatne II). Olluff store Watten eier i 1624 1 hud i Vatne store, 1 hud i Haukum vestre og 1 hud i Kjælevatn i Vegusdal. Ingen medeiere nevnt (Odelsmt. 1624, nr 886). Ola Gislesson er trolig far til Gaute Olsson på Kjælevatn, som 26.6 1630 tilpanter seg Sigrid Olsdotters arvelott i Kjælevatn for 14 daler. Ved pantsettelsen, som foregår på Østenhus lagting, blir Sigrid representert av sin ektemann, Per Klemetsson på Natveid i Birkenes (NRA-diplom papir). I en rettssak fra 13.10 1638 nevnes halvbrødrene Helge Haukom, Gisle Store Vatne og Gaute Olsson Kjælevatn. I saken nevnt en søsterpart som Gisle Vatne har tilpantet seg fra sin søstermann, Ola Ingvarsson på Årikstad [i Vegusdal]. Søsteren er trolig identisk med den Anna Olsdotter som Helge Haukom må stå til rette for (innført i NHKI-avskrift av defekt domsakt datert 21.9 1716 – 7.10 1717, orig. i SAK, dep 466. Paul Setane, Oggevatn, 1).

Hei Jeg liker ikke forandringer, men forstår at det kan være nødvendig. Denne endringen ser ikke ut som noen forbedring for oss som bruker kirkebøkene mye for slektsforskning, tvert i mot. Det virker som et steg tilbake i tid... Jeg trenger: Å vite om det er en ministralbok eller klokkerbok Å få lett tilgang til "permanet sidelenke" som jeg kan stole på at forblir en PERMANENT sidelenke i overskuelig framtid. At det er lett å navigere i kirkeboksiden. At den er tydelig, Jeg vet ikke, men det føles som om teksten er utydeligere i den nye utgaven? Håper på forbedringer 🙂 PS, jeg er ikke ny bruker, men har endret epostadresse 🙂

Takk for svar. Ikke rart jeg fomlet rundt når det var feil årstall jeg hadde på den gule lappen.

Det kan vel hende at boka frå Sykkylven ikkje er heilt rett om opphavet. Det verkar meir rimeleg at "skeisse" her kjem av det franske "chaise", gjerne via tysk (høgtysk uttale „schääs“)/ nederlandsk (Sjees) og dansk (dial: "skæse", "skejse"). Det har vore mest brukt om nettopp ei enkel vogn med to hjul (bortsett i fransk, der det eigentleg tyder stol).

Ikkje kommentar til tydinga, men kom til å tenkje på eit ord brukt i Sykkylven. Frå boka Ord og uttrykk i Sykkylven:

Tusen takk

Dåp: https://www.digitalarkivet.no/view/255/pd00000040535804 Færøe 1862 Viet: https://www.digitalarkivet.no/view/327/pv00000006033877 1885: https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01053290007925 1891: https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01052915006897 1900: https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01037252002264 1910: https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01036615000402 1918 Død: https://www.digitalarkivet.no/view/267/pg00000004597729 30/7-1862 matros på Jury i Stavanger til England - av 2/12-1862 i Stavanger 18/8-1864 2de styrmand på Fury i Stavanger til Østersjøen - av 8/11-1864 i Stavanger 11/7-1887 Josva i Stavanger til Udlandet - av 15/11-1887 i Stavanger (styrmand) 6/4-1892 Hertha i Stavanger til Nordsø & Fiskeri - av 30/11-1892 i Stavanger (stuert)

Hun døde 17. juli 2017 i Lake Ronkonkoma, Suffolk, New York, USA. Obituary: https://www.legacy.com/us/obituaries/newsday/name/elise-bornschein-obituary?id=5212978 Ancestry oppgir via kilden The U.S., Cemetery and Funeral Home Collection, 1847-Current at det skal forefinnes en Obituary 22 September 2024 The U.S., Cemetery and Funeral Home Collection, 1847-Current Name Elise Bornschein Death Age 0 Birth Date abt 2017 Death Date 17 Jul 2017 Obituary Date 22 Sep 2024

Født/dåp 8/10-1837 i Stavanger Folketelling 1865 - Stavanger, styrmand, gift med Anne Marie Folketelling 1875 - Stavanger, Rosenberggade, skipper, gift med Ane Marie Stavanger sjømannskontor, AV/SAST-A-102006/F/Fb/Fbb/L0001: Sjøfartshovedrulle, patentnr. 1-720 (del 1), 1860-1863, s. 308 20/7-1860 skipper Simonsen på Norna i Stavanger til England - av 18/1-1862 i Stavanger Stavanger sjømannskontor, AV/SAST-A-102006/F/Fc/L0001: Skipper- og styrmannsrulle, patentnr. 1-518, 1860, s. 161 30/7-1862 matros på ??? i Stavanger til England - av 2/12-1862 i Stavanger 14/3-1863 baadsmand på Rosenklippe i Stavanger til England - av 22/1-1864 i Stavanger 18/8-1864 2de styrmand på ??? i Stavanger til Østersjøen - av 8/11-1864 i Stavanger 12/4-1865 styrmand på Ebeneser i Stavanger til Østersjøen - av 5/12-1865 i Stavanger 6/3-1866 styrmand på Freden i Stavanger til Newcastle - av 4/9-1866 i Stavanger 15/10-1866 styrmand på Freden i Stavanger til Newcastle - av 17/11-1866 i Stavanger 16/2-1867 styrmand på Freden i Stavanger til Newcastle - av 12/11-1867 i Stavanger 12/3-1868 styrmand på Edda i Stavanger til Constantinopel - av 3/9-1868 i Stavanger 4/9-1868 styrmand på Ørnen i Stavanger til Newcastle - av 21/4-1870 i Stavanger Stavanger sjømannskontor, AV/SAST-A-102006/F/Fb/Fbb/L0006: Sjøfartshovedrulle, patentnr. 1607-2402 (del 3), 1869-1880, s. 347 9/6-1870 Ørnen i Stavanger til Newcastle - av 27/10-1870 i Bergen (styrmand) 2/2-1872 Mercator i Stavanger til Newcastle - av 27/6-1872 i Stavanger (styrmand) 5/8-1872 Czar i Hamburg til Newcastle - av 9/6-1874 i Stavanger (styrmand) 20/6-1874 Czar i Stavanger til Newcastle - av 5/5-1876 i Liverpool (styrmand) 21/8-1876 Birma i Stavanger til Liverpool - av 17/9-1877 i Stavanger (styrmand) 2/11-1877 Birma i Stavanger til Chania & Udl. - av 18/7-1879 i Stavanger (styrmand) 14/11-1879 Aukathor i Stavanger til England - av 22/12-1879 i Stavanger (styrmand) 8/4-1880 Valborg i Stavanger til Østersjøen - av 8/12-1880 i Stavanger (styrmand) 25/4-1881 Valborg i Stavanger til Østersjøen - av 23/1-1883 i Stavanger (styrmand) 10/5-1883 Valborg i Stavanger til Sverige - av 30/11-1883 i Stavanger (styrmand) 27/2-1884 Constitution i Stavanger til Memel - av 6/11-1884 i Stavanger (styrmand) 30/3-1885 Constitution i Stavanger til Quebec - av 26/6-1885 i Londonderry (styrmand) 13/3-1886 Valborg i Stavanger til Namsos & Udl. - av 14/9-1886 i Stavanger (styrmand) 11/7-1887 ??? i Stavanger til Udlandet - av 15/11-1887 i Stavanger (styrmand) 16/3-1888 Sir Robert Peel i Stavanger til Namsos & Udl. - av 21/3-1889 i Stavanger (styrmand) 28/5-1889 Sir Robert Peel i Stavanger til Vadsø - av 1/1-1890 Marseille forlist (styrmand) 7/6-1890 Freia i Stavanger til Quebec - av 4/2-1891 i Stavanger (styrmand) 6/4-1892 Hertha i Stavanger til ??? & Fiskeri - av 30/11-1892 i Stavanger (stuert) Klarer noen mine hull i transkribering? Finner noen mer om han?

Er digitalarkivet under oppdatering / service akkurat nå ? Jeg får stadig problem med at sidene stenges. Grethe

Tusen takk, Matthias. Den var vrien, men nå har jeg en rød tråd.

Finner familien her Länk https://sok.riksarkivet.se/bildvisning/C0010628_00182 Källhänvisning Halmstads kyrkoarkiv (Halland), Husförhörslängder, SE/LLA/13138/A I/46 (1882-1897), bildid: C0010628_00182, sida 1247 og her Länk https://sok.riksarkivet.se/bildvisning/C0010628_00032 Källhänvisning Halmstads kyrkoarkiv (Halland), Husförhörslängder, SE/LLA/13138/A I/46 (1882-1897), bildid: C0010628_00032, sida 1110

Eg kom til at arbeidsmengda vart omlag den same og arbeidet mindre deprimerande derom eg leita fram dåpane til Olai og Karen sine born før eg feilhandterte dei. Då blei dei kvitt både "mi" dame og eit par andre uvedkomande personar også.

Jeg har ikke et spørsmål, men jeg havnet i denne kirkeboka igjen etter mange år, https://goto.digitalarkivet.no/kb20070314640599 , og så at presten Blancks selvbiografi muligens ikke er transkribert ennå. Ville derfor bare gjøre oppmerksom på at den ble tydet og transkribert etter beste evne i tydeforumet i 2013, hvis det skulle være av interesse for dere.

Tror du må komme med nærmere henvisning til hvor du har funnet minneordet hvis vi ev. skal kunne hjelpe deg. DTH

Jeg har på vegne av Slekts-og gårdshistoriekomitéen i Røyken Historielag sendt inn fem ferdig transkriberte filer for publisering på Digitalarkivet. To av disse finnes ikke fra før i søkbar form. De to filene er fra Røyken prestegjeld mini 6, 1857-1875: Filen med viede ble sendt inn i mars i 2024 og filen med døde og begravede ble sendt inn i februar i 2025. Disse to filene er AMF-filer som er korrekturlest og rettet av oss. Det er fryktelig leit at det enda ikke er mulig å søke i de to filene. Fødte og døpte ble transkribert av oss og er søkbar. Finnes det en tidsplan for når disse kan publiseres?

Er det i det hele tatt noen som har bruk for det oversiktsbildet som dukker opp i nedre venstre hjørne av kirkeboksiden? Jeg vet at en kan gå til innstillinger og huke av for at det skal fjernes, men om ingen har bruk for det, hvorfor skal en da bruke prosesseringskraft på å generere det.

For å begrunne mine ønsker vil jeg beskrive en av mine vanlige rutiner. Å lete etter en person jeg ikke finner med digitalt søk, men som jeg har en formening om er døpt i et gitt område med ca. årstall. Jeg starter da med å gå til finn kilde, skrive inn et navn på en kommune/prestegjeld, periode og velge Fødte og døpte. Jeg får da opp en liste over aktuelle bøker på denne formen. For eks. Klokkerbok for Stjørdal/Nedre Stjørdal (Værnes) prestegjeld 1914-1934 (1714Q) Jeg velger å trykke på bla i Fødte og døpte og får dette resultatet: Et vindu med masse kildeinformasjon og et lite bilde av første side i den aktuelle boken. Neste trinn blir da å trykke på ikonet for større bilde for å begynne å lete etter ønsket person. Når ønsket person er funnet vil jeg notere ned referanse til boken med side og listenummer. (Ja, jeg bruker ikke lenker da jeg begynte med dette på den tiden at kun microfilm var tilgjengelig, og jeg synes det er greit med disse referansene i en referanseliste som kan leses også på papir.) Side og listenummer er lett tilgjengelig, men for å sjekke hva boken heter må jeg gå tilbake til det første vinduet for å finne dette i kildeinformasjonen, da den informasjonen som står øverst i vinduet gir meg ingenting. Her er så mitt ønske om 2 enkle endringer som forenkler en slik rutine. 1. Bytt ut dagens lange informasjonslinje på toppen av bildet med det som vises i listen i Finn kilde da denne har informasjon om både boktype, prestegjeld og periode. 2. Bytt rekkefølgen på hvilket vindu som kommer opp først da jeg ikke kan se for meg noen som vil sitte å lese tekst i det minimerte bildet når det er et forstørret bilde er tilgjengelig. Dette er/bør være to meget enkle endringer som som kan innføres raskt, og som vil fjerne mye irritasjon for mange. Trinn to bør være å fjerne hele vinduet med det minimerte bildet og erstatte det med et infovindu av samme type som i den gamle løsningen. Dette vil spare masse kode og vil gjøre applikasjonen lettere å vedlikeholde og mindre resurskrevende. Med et lite håp om at utviklerne vil høre på noen andre enn arkivarene i Nasjonalarkivet, eller hvem det nå er som har medvirket til dagens design.

Takk då prøver eg det - og konstaterer at det var same metode som eg sjølv tenkte var best.

Dessverre blir familieforholdene feil i slike familier. Det er veldig mange måter slike familieforhold er registrert i kildene. Jeg tror det enkleste er å fjerne alle familierelasjonene til Olai og kona Karen ved å bruke feilhåndtering på hver av dem for seg selv. Så etableres familien til Olai, Karen og alle barna deres på nytt. Da finner man en folketelling der alle barne er med og utnytter at de har nesten samme URL. Starter med å legge Olai i familiekurven, øker URLen med 1, legger i familiekurven osv.