Gå til innhold
Nasjonalarkivet

All aktivitet

Denne strømmen auto-oppdateres

  1. Siste time
  2. Inger Petterson

    Tydehjelp

    Nr. 23: Noen som kan tyde det som står på merknad på ektepar nr. 23 etter ... 107/21. ?? ??. Tidligere gift osv... Nr. 29: yrke på far til bruden https://media.digitalarkivet.no/view/120/202 Nr. 0 mandkjøn avdød Aslak Strimp - på merknad ... døde ombord "Jonas Li" paa Reise fra ?? hjemmet til Vardø Sygehus https://media.digitalarkivet.no/view/4335/235 - den fins også her uten at jeg blir noe klokere av det: https://media.digitalarkivet.no/view/4333/24021/38
  3. Karens foreldre viet i Korskirken 26.12.1830 (nr 6) https://www.digitalarkivet.no/kb20070321640270
  4. Sjå Hyllestad bygdebok s. 562: https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2014060324001
  5. Eg treng visst hjelp til transkripsjon av nokre gjenstridige ord i eit arvedokument som eg har teke fram frå skrivebordsskuffen. Det har overskrifta «Forskrift» og handlar om bruken av ulike medikament som «Brækpulver», «Kampherdraaber», «Spansk Flueplaster» osv. Fire sider med gotisk handskrift. Det gjekk ganske bra på dei tre fyrste, men på side fire blei det mange ?? Eg legg ut transkripsjonen av alle dei fire sidene, men det er berre side fire eg ber om hjelp til i denne omgongen. Det er da også berre side fire som er lagt ved som biletfil under. [Side 1] Forskrift For med følgende Medikamenters Brug Kamp[h]erdraaber: Heraf gives 20 Draaber hver anden Time, naar Sygdommen begynder med Ildebefindende, flygtige Smerter i Lemmerne og Frysninger: Patienten holder sig under Bru- gen heraf inde, og vogter sig for kold Luftræk. Brækpulvere: Heraf tages 1 Pulver om Morgenen paa fastende Hjerte. Naar den Syge har brækket sig een Gang drikker han flittig lunket Vand, da han da brækker sig lettere. Brækker han sig ikke efter en halv Times Forløb gives endnu et Pulver. Det anvendes hvor Sygdommen aftar. Brugen af Kampherdraaberne, efter et Par Dages Forløb endnu vedbliver og hvor der desuden bemærkes slem Smag i Munden, Qvalme, ureen Tunge og Hovedpine, Diahre hindrer ikke om den er tilstede. Brugen af Brækmiddelet. Det kan gives gjentagne Gange, efter nogle Dages Forløb, hvis ingen heldig Virkning af det Foregaaende har været at spore. Kun naar den Syge have saa mange Kræfter at han ikke uden Vanskelighed kan reise sig over Ende i Sengen. Naar [Side 2] Brækningen er aldeles ophørt tages nogle Kampherdraaber. Suure Kampherdraaber: Heraf tages 40 Draaber hver anden Time: De anvendes hvor Ildebefindende vedbliver i nogen Grad. Dagen efter at Brækningen har fundet Sted. Maadeligt løst Liv hindrer ikke dens Brug, men under Forstoppelse .....stede anvendes heller følgende Pulver. Suurt Kampherpulver: Heraf tages een Theeskee fuld hver anden Time. De bruges under samme Omstendighed som de suure Kampherdraaber, dog ikke paa samme Tid som dis- se, men helst naar Ildebefindendet efter Brækning er for- svunden med Tørst og mangel paa Afføring til Stolen. Mixtur No 1: Valerian Infus: Heraf tages een Theeskee fuld hver anden Time, den bruges naar Sygdommen, uagtet de forhen anvendte Midler dog allikevel tiltager naar den Syge ligger ligesom sovende dog uden virkelig at sove, naar Hænderne skjælve og den Syge taler i Vildelse, den kan bruges afvexlende enten med de Suure Kampherdraaber, hvis ingen Forstoppelse er tilstede eller med de Suure Kampherpulver hvis Forstoppelse indfinder sig eller medfølgende Mixtur. Mixtur No 2: Suur China Decoct. Heraf gives een Spiseskee [Side 3] fuld hver anden Time, Den anvendes naar den Syge har een sort St??pe paa Tænderne og Læberne og desuden er svag og mat, og begynder ikke at kjende forhen bekjendte Ting. Den gives da afvexlende Mixtur No 1: saaledes f Ex: kl. 12 1 Spi- seskee fuld af Mixtur No 1: Kl. 1: 1 Spiseskee fuld af Mixtur No 2: Kl: 2: 1 Spiseskee af Mixtur No 1: og Kl: 3: 1 Spiseskee fuld af Mixtur No 2: Børn tage i Forhold til deres Alder en Trediepart en Halvpart o. s. v. Trøskesaft: Den pensles på Tungen og Læberne og en lille Theeskee fuld tages en Gang i mellem og nedsynker langsomt naar Tungen bliver tør og skarp at føle paa faaer et mørkt? Udseende og den Syge begynder at faa Vanskelighed for at tale og synke. Spansk Flueplaster: Heraf smøres Tykkelsen af Bagen af en Kniv paa et Stykke Skind eller Lærred, der er vel saa stort som et Kart??blad: Dette lægges enten i Nakken eller et bag paa hver Arm, eller et bag paa hver Læg i det Til- fælde den Syge har stærk Hovedpine, eller taler i Vildel- se. Ved Smerter paa andre Steder i Legemet f Ex [Side 4] i Brystet, som det lægges paa det smertende Sted. I alle Tilfælde bindes det vel fast, bliver liggende til den har trukken?? en god Blære?. Den klippes Hul paa, for at Vandet kan løbe ud og ovenpaa lægges Stof, en Lærredsklud, der er besmurt med Flødesmør eller et Kaal??blad. I den senere Tid har der med Sygdommen vist sig et Symptom af Blodhoste eller Blodbrækning Ↄ: Blod er bleven udtømt med en stærkere eller svagere Hoste eller Brækning, undertiden med en Blanding af bægge Dele. Mod dette Tilfælde anvendes det sure Kampherpulver i mildere Anfald, og de sure Kampherdraaber i de stærkere. En der med Blods[t]yrtning forbunden heftige Sting i Brystet, som ??dre Aa??skab, kan en helle P??ladning af een eller to Theekopper anstilles?? Spores Letelse derefter, kan Aareladningen gjentages. Mixturen, som laves af Saften uden Kampher, kan da bruges for sig alene. Andre lette Sting i Brystet s??ves siden med Kampherolie, eller en Spansk Flue lægges paa det smertende Sted.
  6. Today
  7. Lene Benedicte Lauritzen

    Fritz Amelius Fritzen, dåp, 1863, Høyland

    Kan noen hjelpe meg med å tyde det som står ved dåpen til Fritz Amelius, løpenr. 69? Far Friderik Krakenberger og mor Anne. Jeg stusser på Krakenberger, har presten tyskifisert "Kråkefjell" eller noe sånt? Høyland sokneprestkontor, AV/SAST-A-101799/001/30BA/L0010: Ministerialbok nr. A 9.1, 1857-1877, s. 52 Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/kb20051209020960 Ikke noe særlig hjelp å få i Klokkerboka: Høyland sokneprestkontor, AV/SAST-A-101799/001/30BB/L0001: Klokkerbok nr. B 1, 1854-1873, s. 57 Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/kb20070103310743
  8. Søker etter mer infor om ekteparet og slektshistorie bakover. Gift i Korskirken, Bergen i 1860. https://www.digitalarkivet.no/view/327/pv00000000949422 https://media.digitalarkivet.no/view/11559/47878/94 Mathias nr. 32 3/3 Finner ikke Brensdal i bb Lavik https://media.digitalarkivet.no/view/11693/48412/91 Karen født nr. 36 12/1 Noe utydeleg skfift i kirkebøkene. Henvisninger til bygdebøker/annan tekst? Mvh Arne Hansen
  9. Sølvi Løchen

    Aagot Søfrensdatter, begravet 1699

    Takker. Ut fra sammenhengen bør det stå "Elven". Den første bokstaven kan være en slurvete E, så jeg slår meg til ro med det.
  10. Matthias Kolberg

    Hva var dåpsbarnets navn?

    Godt nytt år til deg også, Birger!
  11. Jan H. Trelsgård

    Aagot Søfrensdatter, begravet 1699

    Jeg er enig med Even i at det må leses "Elven" og at presten har slurvet med E-en. Første bokstav i navnet Einer Knudsøn ni linjer lenger ned (begravet 10. November) har flere likhetstrekk. Teksten med noen få justeringer: "d. 1 Septembris blef Aagot Søfrensdatter (Som var trolovet Rytter Thorer Madtzøn Fossum) begra- ven ved Heni: Effterat hun disvær d. 27 Augusti falt i Elven ved Svendsrud; Som hun mod afftenen klochen ungefær 6 schulle ride der ofver. Hun var 25 Aar oc nogle Maaneder gammel".
  12. Laila Sandbæk

    Hva er dødsårsaken?

    Tusen takk, @Even Stormoen 🙂
  13. Even Stormoen

    Hva er dødsårsaken?

    Helsot dog blev han forhen lidt skadet af et Reensdyr der stanget Ham. Mvh
  14. Birger Carlsen

    Hva var dåpsbarnets navn?

    Ja, nå når du nevner det så kan jeg ikke huske å ha sett noen utlagt som far i de bøkene jeg har vært. Tusen takk for svar. Siden det er første gang jeg er her i år, så vil jeg ønske deg et godt 2026.
  15. Ankomst 1871 med skipet "Virginia" - Lenke FS: https://www.familysearch.org/ark:/61903/1:1:QVPV-GZZV?lang=en&cid=fs_copy New York, U.S., Arriving Passenger and Crew Lists (including Castle Garden and Ellis Island), 1820-1957 Name Josephine Moller Gender Female Ethnicity/ Nationality German Age 21 Birth Date abt 1850 Place of Origin Germany Departure Port Liverpool, England and Queenstown, Ireland Destination USA Arrival Date 29 Jul 1871 Arrival Port New York, New York, USA Ship Name Virginia
  16. Hun reiste 7. juli 1871 - https://www.digitalarkivet.no/view/557/pe00000000412502 Skannet original, #1866 - https://www.digitalarkivet.no/em20110222620489 Du hevder at reisen hennes er forklaringen på at hun ikke ble telt i FT 1870. Siden hun reiste 7. juli 1871 og folketellingen ble avholdt 31. desember 1870, ser det imidlertid ut til å være en misforståelse? Tellingen omfattet imidlertid bare byene (kjøpsteder og ladesteder), og dersom hun på det tidspunktet oppholdt seg utenfor disse, ble hun ikke med i tellingen.
  17. Matthias Kolberg

    Hva var dåpsbarnets navn?

    Nei, det er bare mor som er nevnt. Det er dessverre ganske vanlig ved uekte barn i svenske kirkebøker.
  18. Birger Carlsen

    Hva var dåpsbarnets navn?

    Jeg klarer ikke å se om det står noe om hennes far. Ser du noe, Matthias?
  19. Laila Sandbæk

    Hva er dødsårsaken?

    Hva står som dødsårsak på nr. 12 Johan Jacob her i 1839? https://www.digitalarkivet.no/kb20070605640111
  20. Jan H. Trelsgård

    Folk og ætt på Agder: 7. Tåler denne slektstavlen en kritisk gjennomgang?

    For å knytte Ole Austad/Kvås sammen med Ole Rafoss er det vel også interessant å se på gården Kvås og dens eiere/oppsittere. Jeg har ikke registrert at dette har vært omtalt andre steder enn i bygdeboka for Kvås. Vet du noe om det? Sigmund-navnet dukker uansett opp her og det er jo interessant i forhold til Valands hypotese. "Simon Qvasen" var blant bøndene fra Kvås som omtales ved kongehyllingen 1591. Han påtreffes ikke senere. Kvås ble etter hvert delt i de to matrikkelgårdene Øvre og Ytre Kvås. Bygdeboka plasserer Simon/Sigmund på Øvre Kvås. I skattelistene fra 1594 og frem til begynnelsen av 1600-tallet nevnes bare Ommund som skattyter fra gården Kvås. Han bodde ifølge bygdeboka på Ytre Kvås. Fra 1606 og utover dukker Vrål Halvorsen opp på Øvre Kvås. Ommund og Vrål eide 5 huder jordegods i Kvås sammen med deres "medeiere" ifølge Lista lens jordebok ca. 1617. Vrål hadde bl.a. sønnen Sigmund Vrålsen Øvre Kvås som i bygdeboka er oppgitt født ca. 1585, nevnt 79 år gammel i fogdens manntall fra 1664. For øvrig eide Sigmund Vrålsen og broren Tollak Vrålsen Kvås mesteparten av gården Eikebrokk i Liknes (Kvinesdal) på 1640-tallet. Eikebrokk er tilsynelatende utskilt fra Øvre Omland. Det var vi innom ifm julekalenderen du lanserte.
  21. Birger Carlsen

    Hva var dåpsbarnets navn?

    Takk skal du ha, Matthias. Det var det jeg håpet på. Hun byttet rekkefølge i voksen alder. Takk for husforhøret også.
  22. Legger inn denne fra FAG - https://www.findagrave.com/memorial/196498095/josephina-m-christensen Josephina M Christensen Birth 1851 Death 6 Nov 1889 (aged 37–38) Burial Greenlawn Memorial Park Colma, San Mateo County, California, USA Memorial ID 196498095 "Removed from Odd Fellows Cemetery S F on the 1930's"
  23. Matthias Kolberg

    Hva var dåpsbarnets navn?

    Her er de i Husforhøret fra Hunsjön Länk https://sok.riksarkivet.se/bildvisning/C0035181_00093 Källhänvisning Överluleå kyrkoarkiv, Husförhörslängder, SE/HLA/1010250/A I/3 a (1849-1858), bildid: C0035181_00093, sida 79
  24. Matthias Kolberg

    Hva var dåpsbarnets navn?

    Johanna Ericha i Hundsjön oäkt.
  25. Birger Carlsen

    Hva var dåpsbarnets navn?

    Hun finnes nederst på siden her. Johanna ser jeg, men hva mer? Källhänvisning: Överluleå kyrkoarkiv, Födelse- och dopböcker, SE/HLA/1010250/C/1 (1831-1855), bildid: C0035196_00267 LÄNK: https://sok.riksarkivet.se/bildvisning/C0035196_00267 Takker på forhånd for hjelp med dette.
  26. Verdt å nevne ved vielsen at hun under anmerkninger er innført som enke.
  27. Avisen Daily Alta California, Volume 81, Number 128, 5 November 1889 Samme avis, 2 dager senere - Daily Alta California, Volume 81, Number 130, 7 November 1889 I 5. november-avisen er alderen oppgitt til 38 år, 8 måneder og 8 dager, mens det i 7. november-avisen er oppgitt det samme med unntak av at antall dager er 18 istedenfor 8.
  1. Last inn mer aktivitet
  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...

Viktig Informasjon

Arkivverket bruker cookies (informasjonskapsler) på sine nettsider for å levere en bedre tjeneste. De brukes til bl.a. skjemaoppdateringer og innlogging. Bruk siden som normalt, eller lukk informasjonsboksen for å akseptere bruk av cookies.