Toppliste

"Den norske Sovjet-staten ………" De som kan litt om historie, vet hva Sovjetunionen var og hvordan forholdene der var. Diktatorens Stalins terrror-regime der alle kritikere ble dratt ned i en kjeller og skutt, eller dømt til livstids slaveri i konsentrasjonsleire i Sibir. Tvangskollektivisering av landbruket i Ukraina som medførte at millioner av mennesker sultet i hjel. Statens politi KGB som overvåket alle i samfunnet og arresterte alle som ikke klappet for diktatoren. Nå styres Russland av en tidligere KGB-offiser som brutalt har angrepet Ukraina. Dagens offentlige administrasjon i Norge er så langt unna Sovjet-staten som det er mulig å komme. Begrepet "den norske Sovjet-staten" er ikke bare fullstendig historieløst, men er direkte uhørt! Slike begreper har ikke noe i en seriøs debatt å gjøre!

Nå har vi gjort en rekke mindre endringer og fjernet noen bug: - problemet med søsken født samme år er fjernet - laget striper når man skal lenke familiemedlemmer på personsiden - lengden på feltene når man skal legge inn referanser er justert. - hvis en person er uten navn i kilden, er det lagt inn "ukjent" slik at det er mulig å finne kilden ved å trykke på en lenke - det er mulig å søke på emigranter - fjernet noen mindre bugs som ikke har vært nevnt i dette forumet. - innført en "min side" der man kan finne tilbake til sine siste egne endringer - innføre tekst "permanent ID" på hver personside slik at det er tydeligere hvilken ID vi oppfordrer til skal brukes og for å styrke brukes av histreg som et autentitetsregister for avdøde personer som har levd i Norge. Vi planlegger å gjøre noen flere mindre endringer før vi fjerner bugene vi kjenner til i familiemodellen. Neste større endringer, som vi planlegger, er å håndtere feil i familieforhold i kirkebøker og å fjerne familierelasjoner enkeltvis. Vi arbeider også med å fjerne CAPTCHA (bilder for å se at brukeren er et menneske) for ikke innloggede brukere. Vi må finnen en løsning der ikke søkemotorer overbelaster histreg og Digitalarkivet slik at begge slutter å fungere. Dette gjøres i samarbeid med Nasjonalarkivet.

Adelus Guttormsdatters part i Ormestad blir overtatt av Anders Jørgensen i 1728 ifølge Søgneboka: https://www.nb.no/items/35d68a3441fe0b2bb3136dc99e2dee04?page=61&searchText="adelus guttormsdatter" Skjøtet der Anders Jørgensen får overdratt gårdparten finnes her: https://www.digitalarkivet.no/tl20080603361080 Teksten er vanskelig å tyde på grunn av dårlig skanning men jeg har gjort et forsøk på å tyde det: "Vij effterskrevne Sl. Od Stiansen Kiilens og Gonild Leielsdatters sampt Niels Gutorgsen Kiilens effterlatte Arvinger nemlig Guttorm Nielsen og Stian Nielsen Romsvig samt Knud Stiansen Kiilen paa min hustrues Gonild Nielsdatters vegne dernæst Ingjer Guttormsdatter Føres arvinger Gunder Torgjusen Ødegaarden paa min hustrues Gonild Tharaldsdatters og Anders Jørgensen Ormbstad paa min hustrues Ranni Tharaldsdatters vegne, og endelig Jeg bem:te Gunder Torgjussen Ødegaarden paa Sl: Torber Gut- tormssdatters arvingers hendes umyndige sønne Søns Peder Pedersens og hendes Dotters Anne Baardsdatters vegne, som svarer for dennem, samptlige udi Søgne Sogn og Mandahls Ampt boende, kjendes og herved for alle vitterligt giør, at som vj tilsammen ere ejende paa egne og vores for mangfoldige aar siden udi Holland uden lives arvinger bortdøde medarvingers vegne udi Anders Jørgensens gods og brug som ere Tretten Engl: 12 Engl: [...] huden beregned, udi Gaarden Orumbstad, Toe og Een Trediedeel Engl: foruden vores OdelsRett till alt det indløste Pandte gods udi samme brug, saa ere vij med erm:te Anders Jørgensen, som paa sin hustrues vegne er medarving og Odelsberettiget till hans brug de 13 Engl: udi Orumbstad, saaledes udi alt [...}sammenlighed bleven foreened, at hand for ovenm:te 2 1/3 Engl: gods sampt vores OdelsRett till alt Pandtegodset udi samme brug haver gived og betalt Penge halvtredsindstjuge og Trej Rixdr: Een Orth og Otte Skill: hvoraf Guttorm Nielsen haver bekommet 10 Rd. 2 [ort] 16 [sk], Stian Nielsen 10 rd. 2 [ort] 16 [sk], og Knud Stiansen paa min hustrues vegne 5 rd. 1 [ort] 8 [sk] paa Sl. Torbor Guttormsdatters Arvingers vegne [...] Jeg Gunder Torgjusen Ødegaarden under mit tilsvare till mig annamed Penge 13 Rd. 1 [ort] 8 [sk] som Jeg de umyndige igjen tillsvarer, ligeledes haver Jeg bem:te Gunder Tor- gjusen paa min hustrues vegne bekommed Penge 6 Rd. 2 [ort] 16 [sk], de øfrige 6 Rd. 2 [ort] 16 [sk] haver Anders Jørgensen paa sin hustrues Ranni Tharaldsdatters vegne for hendes anpart udi disse Penge indeholded, saa den [...] forligte Summa 53 Rd. 1 [ort] 8 sk. saaledes till fulde er be- talt, og hand for fylleste og nøjagtig betahling venlig skall vere betakked. Thi kjendes vij for os, hustruer, børn og Arvinger effter denne Dag ingen ydermere Lod, deel, Rett eller Rettighed udi alle till besagte 2 1/3 Engl: fasteGods udi Gaarden Orumbstad i nogen maade at bør have, Men som OdelsRetten till alt Pandte Godset udi hans brug de 13 Engl: udi Gaarden Orumgstad under samme forretning er betalt, saa følger hannem, erm:te hans hustrue, deris børn og Arvinger samme 2 1/3 Engl: med alt deres OdelsRett till hvis PandteGods udi hans brug findes, med all sin tilliggelse udi Huus og Herberg, Ager og Eng, Skov og Mark, Lotter og Lunder, Fiskevand og Fæbrug?, vaat og tørt, inted med eller undertagendes som nu tilligger af Arrilds tiid tilligges haver og ellers tilligge [...]" Teksten fortsetter men jeg kan ikke se at det finnes ytterligere opplysninger om slektsforholdene.

Det er litt tilfredsstillande at DA har oversikta over kva eg har lese og skrive dei siste 173 millionar åra...

Denne feilen rettet nå.

I Riksarkivets Localia-samling har det i lang tid ligget et gårdsarkiv fra østre Gare i Spangereid, som i tid spenner over to århundrer. Pakken er nå splittet opp, og de eldste dokumentene lagt til i Riksarkivets Diplomsamling. NRA, Localia, pk 30, Gare 1553–1754. Til tross for at de eldre dokumentene i gårdsarkivet i lengre tid har vært kjent og brukt av slektsforskere finnes det fortsatt ett dokument som i liten grad har vært utnyttet som slektshistorisk kilde. Det skyldes trolig at de som har studert det ikke har forstått rekkevidden av kildens opplysninger og aktørenes motiver. Det er en enkel sak, og jeg skal ikke la dette trekke ut i langdrag. Kilden som her skal drøftes kan i korte trekk oppsummeres slik: Tollev Torkjellsson er 18.2 1599 på Eiken kirkegård, hvor han overfor to lagrettemenn i Helvig tingsted i Lista len spør Nils Gautsson om hvordan det gikk til da Håkon i Hille (i Halse) kjøpte Lerestveit i Øyestad sokn i Nedenes len av "lade" Gunnars farfar. Nils bevitner da hva hans svigerfar, Tollev Beinteinsson, tidligere har fortalt ham. Ifølge Nils var svigerfaren 20 år gammel og sammen med Håkon da denne kom ridende (til hest) og kjøpte Lerestveit for 4 mark gull. Jakob skredder, som selv hadde vært til stede under kjøpet, bekrefter historien. Nils hevder i 1599 at Lerestveit er «lade» Gunnars rette odel, men at (farfaren) solgte gården fordi han hadde hørt at den skulle legges til skipper Klemmens [Klement] kost til dennes krigsfolk. Det faktum at 1599-dokumentet tilhører gårdsarkivet fra østre Gare gjør at vi trygt kan identifisere hovedpersonen og initiativtageren Tollev Torkjellsson med Torkjell Bjermodssons sønn av samme navn, som var bosatt på østre Gare. Spørsmålet vi deretter må stille oss, er hvilke motiver Tollev kan ha hatt for å dra den lange veien til Eiken for å finne vitner som kunne fortelle om Håkons kjøp av Lerestveit. Det skal i denne sammenhengen bemerkes at Tollev opptrer som privatperson, og at det ikke nevnes noe om at han opptrer på vegne av andre. Det tilsier at motivet etter alt å dømme var personlig vinning og at Tollev verget egne interesser. Godtar vi denne slutningen så må den eneste logiske forklaringen være at han selv, eventuelt kona var etterkommer av oppkjøperen, nevnte Håkon på Hille. Denne hypotesen står seg godt mot en annen kilde. I vitneforklaringene etter det såkalte blodbryllupet i 1539 sies det nemlig at en sønn av Bjermod Tostensson giftet seg med en datter av Håkon Hille (DN 21 nr. 843). Tatt i betraktning Tollev Torkjellssons innhenting av vitnemål om Håkons oppkjøp må vi kunne slutte at det er overveiende sannsynlig at Bjermods sønn var identisk med hans far, nevnte Torkjell Bjermodsson. Tollevs Gares rolle som Håkon Hilles rettsforfølger er i seg selv et vektig argument for avstamning fra sistnevnte. I kombinasjon med opplysningene om det ene brudeparet i 1539, mener jeg bevisbyrden nå er så tung at det skal godt gjøres å falsifisere hypotesen. Jeg er likevel åpen for eventuelle motforestillinger. I det som nærmest minner om ugjendrivelige bevis skulle det da være unødvendig å legge til at navnet Håkon senere forekommer på østre Gare. Sikter da til Tollev Gares brorsønn Håkon Arnesson, hvis far Ådne/Arne Torkjellsson i likhet med sin grandtante Gro Torsteinsdotter også ble offer for et drap.

Den nye inndelinga er for grov. Om eg leitar etter kjelder frå Gaular kommune er eg ikkje interessert i å få heile dagens Sunnfjord kommune med på lasset. Tilsvarande gjeld for Sogn og Fjordane vs. Vestland. Her bør det vere mogeleg å bruke 1947-inndelinga, slik som det alltid har vore. Evt. må det vere mogeleg for brukaren å velje mellom gammal og ny inndeling.

Så er tallet blitt 28: Lister 28 (1703-1703): Fol 18a-b: https://www.digitalarkivet.no/rg20081202650084 Under vårtinget på nedre Vigeland i Foss tingsted behandles en sak mellom Kristen Gunnarsson Røstad [S-A] og folk han har innstevnet for å bevise deres rett til «en del gods i Røstad». De innstevnede er Anders Børusson på Kviljo på Lista, Børu Torkjellsson, Hallkjell Torjusson, Børu Torgisson og Torgi Toresson, de fire sistnevnte bosatt på Løland, samt Torkjell Børusson Røstad. Etter at saksøker har bedt dem om å fremlegge deres pantebrev og atkomster de har til Røstad så fremlegger de et makeskiftebrev fra 1630, utgitt av Bjørn Homme og Børu Røstad. I brevet fremgår det at Bjørn Homme makeskifter halvparten av Røstad, som er 15 engelsk, til Børu Røstad, mot at sistnevnte gir ham 1/2 hud i Eigeland og 5 engelsk i nedre Foss. Kristen Gunnarsson Røstad hevder at han er nærmeste løsningsberettigede til jorda i Røsstad. Saken skal etter loven settes opp på åstedet Røsstad, slik at saksøkeren kan fremlegge brev som bestyrker hans påstand. * * * * * Fol 19a-b: https://www.digitalarkivet.no/rg20081202650086 På vegne av Jakob Reiersson Njerve og Rasmus Eriksson Åvigen, som var formyndere for Samuel Karstensson Gares datter, oppbyr Tore Stusvig [til salgs] Mali Samuelsdotters tilfalne midler og løsøre etter hennes «fader farfader og morfader». * * * * * Fol 27b: https://www.digitalarkivet.no/rg20081202650094 I en sak om Naglestad fremlegges Ståle Ommundsson øvre Gyslands pantebrev på 1 hud i «Gysland eller Naglestad», utstedt 1.6 1648 til Susanna Danielsdotter, enke etter Hans Jenssøn. * * * * * Fol 35a: https://www.digitalarkivet.no/rg20081202650101 Under et målestevne og ekstrarett (fol 32b-35b) på «Saudan» [i Austad] 8.6 1703 fremlegges det et [marke]skiftebrev datert 11.11 1636, uten at innholdet virker å være gjengitt. * * * * * Fol. 69b, hele saken til fol 72b: https://www.digitalarkivet.no/rg20081202650136 I en tvistesak mellom de ulike brukene på Trædal legges det fram en semje mellom Torp og Trædal, datert Valle (Sør-Audnedal) 22.1 1600. Flere av aktørene i 1703 er fra Møll i Holum.

Den nye arkivloven, Lov 20. juni 2025 nr. 96 om dokumentasjon, bør vi alle ønske velkommen. Det ligger et stort og viktig arbeide bak utarbeidelsen av den nye loven og tilhørende forskrifter. Det er særlig viktig i et samfunn med stadig hurtigere utvikling av kommunikasjonsmetoder og teknologi. Som tidligere arkivar i statlige virksomheter har jeg mange ganger vært frustrert over manglende arkivering. Særlig etter at bruken av e-post ble vanlig. Da ble det lettere å la være å arkivere, enn å sørge for at dokumentasjonen ble tatt vare på for ettertiden. Interne kurs for saksbehandlere, diskusjoner i møter og innlegg på intranettsider har aldri nådd helt fram. Et viktig prinsipp som det arbeides med er innebygd arkivering. Det vil si at systemene og verktøyene som saksbehandlere benytter skal være lagt til rette for rask og enkel arkivering. Det må bli enklere å arkivere, enn å la være. Det å ta vare på viktig dokumentasjon i offentlig forvaltning er veldig viktig, både for nåtid og for ettertid. I nåtid slik at presse og publikum kan følge med på forvaltningens beslutninger og disposisjoner. Og for å unngå korrupsjon og hemmelighold. Norge har en av verdens beste lovgivninger for offentlighet i forvaltningen og for arkivering og bevaring av forvaltningens dokumentasjon. Selv i land som vi er nært alliert med, forekommer det hemmelighold og fjerning av dokumentasjon som er ubehagelig for politisk ledelse. I "gamle dager" ble det skrevet brev. Disse ble ekspedert ut av arkivtjenesten i virksomhetene, og det ble alltid arkivert kopier av det som ble sendt ut. Og arkivtjenesten hadde ansvar for å motta post inn til virksomheten. Saksbehandlerne fikk aldri et brev til behandling før det var registrert i arkivet. Med utstrakt bruk av e-post har dette blitt snudd på hodet. For ikke å snakke om tekstmeldinger, innlegg på sosiale medier og mange andre kommunikasjonskanaler Jeg har nylig vært på Riksarkivets lesesal og sett gjennom dokumenter vedrørende et viktig forhold under andre verdenskrig. Arkivene etter den norske administrasjonen i eksil i London er godt bevart. Ikke bare inn- og utgående brev. Men også interne notater og referater fra møter og telefonsamtaler. Det er uvurderlig at slik dokumentasjon blir tatt vare på, særlig fra en krisetid. Da kan vi i ettertiden sette oss inn i vurderinger som ble gjort og beslutninger som ble tatt. Og beslutninger som ble endret på grunn av at forholdene utviklet seg annerledes en forutsett. Alle de dokumentene jeg så på denne sammenhengen var stemplet "Hemmelig". Det var selvfølgelig da av hensyn til rikets sikkerhet. Men takket være lovgivningen om offentlighet, har det blitt frigitt og er nå åpent tilgjengelig for alle interesserte. En stor takk til de som har utarbeidet loven og tilhørende regelverk for arkivering og bevaring av dokumentasjon!

Som hevdet i overskriften er dette en annerledes julekalender. Og med det endres spillereglene. Det viser seg at kalenderen har flere luker. Ved slutten av 1600-tallet skal vi følge gamle konflikter inn i et nytt århundre: Lister 25 (1699-1701): Fol 1b-2a: https://www.digitalarkivet.no/rg20081209610438 I en sak om jord i Stave på Lista fremlegges Rasmus Salvessons kjøpebrev på 1 hud i Stave 22.10 [16]55. * * * * * Fol 30b-31a: https://www.digitalarkivet.no/rg20081209610468 Sorenskriver og seks lagrettemenn er 21.11 1700 forsamlet på Tjaum i Valle sokn, innkalt av Kristoffer Kåveland for å avgjøre en tvist mellom ham og hans søsterbarn, som etter en skriftlig kallseddel ser ut til å ha vært Rasmus og Ola Bjørnssønner samt Ingeborg Øykjellsdotter, hun representert av monsr: David Anderssøn Undahl. Sistnevnte fremlegger en seddel fra 1651 som viser at Øykjell Tjaum den gang hadde gitt 50 rdr i første take for bøkselen av østre Tjaum, men av skiftebrevet etter salig Salve Osmundsson Kåveland 15.4 1669 erfares det at Øykjell Tjaum Decorterit af same penge 20 rd for førepenge og for de øfrige 30 rd: bekom til udleg 4 Engl: gotz i Tiøm og arvet paa sin qvindis vegne der i 4 2/11 Engl:. Undahl gjentar Kristoffer Kåvelands påstand om at han har tilbakebetalt 10 rdr til sin søster, som hun af hendes søns Patrimonium hadde lånt ham. [Merknad PRC: Se for øvrig skiftet etter Øykjell Bårdsson Tjaum 2.10 1680 som viser at enka Torborg Salvesdotter var mor til hans åtte barn, jf Lister sk.prot 1682-1688, fol 204, samt Lister sskr, tb nr 41, fol 65 og 67b-68a hvor det oppgis at skiftet etter Ingeborg Øykjellsdotters mor Torborg Salvesdotter ble avholdt 9.7 1698. I den siste kilden nevnes det også noen pantebrev på Tjaum og Lone.] * * * * * Fol 36b-37: https://www.digitalarkivet.no/rg20081209610475 Under en forsamling på Hausvig i Austad 1.10 1700 fremlegges et kjøpebrev på 1/2 hud i Hausvigstranda som Pål Osmundsson 23.4 1656 solgte til Jon Persson. Ellers referert til flere brev fra 1600-tallet. * * * * * Fol 44a: https://www.digitalarkivet.no/rg20081209610482 Et byttebrev fra 1623, sluttet av arvingene etter salig Bjørn på vestre Rom, fremlegges på høsttinget i Berge tingsted. Nevnt at brevet viser hvordan Bjørns arvinger skiftet deres fars gods seg i mellom. Saken fortsetter på fol. 56b (57a): https://www.digitalarkivet.no/rg20081209610495 Et dokument fra 1623 som legges fram på Berge tingsted i nov. 1700, viser at Bjørn Roms sønner har skiftet seg imellom odelsgodset deres; heriblant har Vestre Rom og underliggende ødegårdsplasser blitt delt. Ti år senere, som Var Ao 1633, ervervet Salve Bjørnsson Rom dom mot to av sine brødre, om at de ikke mer skulle bruke åker og eng på hans side av elva. * * * * * Fol. 54a: https://www.digitalarkivet.no/rg20081209610492 På Feda tingsted 18. nov. 1700: Guttorm Jerdahl har stevnet Christopher Jerdahl, og Kristoffer legger fram et gammelt pergamentbrev datert 27. januar 1438 (trykt i DN 23, nr. 90, som feilaktig har dateringen 28. januar). Brevet forteller at Huge Harichsen på dødsleiet ga til prestens bord 8 månedmatsleier i Jerdal for at presten alltid skulle gi Huge og hans kone Tore et måltid på klemetsmessedag. Hvis presten ikke overholder avtalen, skal jorda gå tilbake til arvingene.

Og så er endelig luke 24 klar. Det gikk fort å formidle disse referatene, atskillig kjappere enn jobben som ligger bak. Hva mer kan man si, annet enn å ønske dere som leser dette en riktig God jul! Lister 24 (1698-1699): Fol. 37b og 44a: https://www.digitalarkivet.no/rg20081209610329 Fol 44a-45a: I en sak mellom Biørn Fidian og Siver Fidland om ulovlig skogshogst, legges det fram et dokument fra 3. påskedag 1593 der to ikke navngitte menn forklarer et skifte mellom Birkeland, Liland (eller Lindland, fol. 44a), Fidland og Kalland. Ny henvisning til brevet fra 1593 på fol 44b. Vitnet Tjødge Løvdal oppgis å være beslektet til Knut Vettesdal. Han gjengir da hva hans stegodfader Per og hans godmoder Gunnhild for 12 år siden fortalte ham på Birkeland. Et annet vitne, Gunnuf Fidje, som har vært gift med Jon Møldals kvinnes søster som nå er død, er i 2. og 3. ledd beslektet til Knut Vettesdal. Flere andre slektsforhold omtales, likeledes Knut Vettesdals leilendinger. * * * * * Fol 50a: I en sak om Rom i Å sokn, Lyngdal fremlegges et makeskifte av 17.3 1656 mellom Per Rasmusson og Øystein (Heliesen), videre en dom av 6.7 1633, «… kjent på skiftet mellom hovedgården Rom og ødegården. * * * * * Fol 51b-52a: Da høsttinget 1.10 1698 går av stabelen på Vigeland i Foss tingsted, gjenopptas en sak mellom Per Olsson Rema og konsorter på den ene siden og Hallkjell og Tosten Grønsfjord. Med kallseddel fra 17.8 har Hallkjell (som opptrer på sin mors vegne) innstevnet [sine medarvinger] Torkjell Kjepsøy, Ånon Austads arvinger, Guri Fjellskårs arvinger og Tosten Grønsfjord til å møte for retten med sine skifter og brev. For Torkjell Kjepsøy møter sønnen Ådne Lene og fremlegger skiftebrevet etter sal. Ådne Grønsfjord, dat. 22.10 [16]72. Tosten Grønsfjord har på sin side med seg Ola Mikkelsson Molands pantebrev til Ådne Grønsfjord på[lydende] 4 engelsk, hans kvinnes gods i samme Grønsjord, utgitt for 20 rdr 2.6 [16]31, samt hans stesønn Aslak Remas stedfestelse på samme pant 12.9 [16]36. Ingen av Ådne Austads arvinger møter. Hallkjell Grønsfjord svarer på vegne av Guri Fjellskårs arvinger at de nøyer seg med det som de andre brødre godtar. Saksøkeren Per Olsson hevder at [jorde]godset er bedre enn pengene som er gitt og krever at panthaverne enten må betale etter [takst]menns kjennelse eller få godset til bruk igjen om de har penger til det. Det inngås forlik om at Torkjell Kjepshøy som åsetesmann skal betale saksøkerne tilsvarende hva hver bror- og søsterlott har arvet av (til omtvistede) jorda. * * * * * Fol 52a-b: Under en sak på nedre Nordhassel i Vanse 10.10 1698 fremlegges det et påstevnet brev av 13.5 1581 som forklarer at Niels og Lasse paa Mehassel tilspurde Lars som hadde bodd på Midthassel om skiftet mellom Midthassel og Nordhassel. Deretter følger en beskrivelse av grensene før det står at der som Biørn holder skifte, det er deres gjerde på Midthassel, saa og at torchel østhasel bekjente at dersom Bjørn har slått staur i jorden, er langt fra skiftet. [NB Kilden fra 1581 er ikke inntatt i Folk i Nedenes, Mandals og Lister len 1560-1611.] * * * * * Fol. 83a: http://arkivverket.no/URN:rg_read/28667/85/ På vårtinget på Foss tingsted 18. mars 1699 blir Mikkel Omland stevnet av Søren Stålesson Omland. Søren er umyndig og representeres av Peder Reiersson Reime. Han framlegger først en dom fra 28. nov. 1614 som forklarer at åsetet på Omland er tildømt Joen Sivers. og hans quinde. Deretter framlegger han et kjøpebrev fra 8. juni 1616 som viser at Jon Siversson har betalt Sobmund Gunders. arvinger 4 ½ rd. for åsetet på Omland. Det legges også fram en kontrakt fra 1662 mellom Siver og Nils Omland på den ene side, og deres stemor på den andre. (Merknad PRC: Trolig Åmland i Spangereid, som i 1617 (1 1/2 hud) var eid av prestebolet i Audnedal. I fol. 83b nemlig nevnt at 7 1/2 eng. i gården var benefisert gods) * * * * * Fol. 90b: http://arkivverket.no/URN:rg_read/28667/93/ 20. april 1699 på Foss tingsted stevner Rejer Christophersen Saanumb [i Halse] Jens Pedersen på nedre Hadeland [Haddeland i S-A, senere i Halse] og sønnen Joen Jenßen ang. bruk av ei kvernstø. Det legges fram et gammelt pergamentbrev som sier at i 1485 Domminica Lectori (trolig menes det her Dominica Laetare, noe som gir datoen 13.3 1485) hadde Niels Einersen solgt et kvernsted i Hadelandseie til Siver Rejersen. Jens og Jon hevder på sin side at Nils Einarsson ikke kunne selge noe hans far allerede hadde gitt bort, noe som framgår av et brev fra 12. jan. 1602. Etter forespørsel antyder oppsitterne at deres formenn på Haddeland har hatt kvernhus et annet sted, hvor (st)enderne råtnet ned. Saken ender med at Reier Kristoffersson Sånum for 12 rdr. avstår den rett og adgang han og hans medarvinger kan ha til kvernstøet, til Jens og Jon på Haddeland nedre, til odel og eie for dem og deres arvinger.

Uavhengig av feil av mangler, dere gjør en fantastisk jobb, indeksering og standardisering vil nødvendigvis ta tid, så får en være glad for alle innspill 🙂 God Jul, alle

Nå er "Min side" blitt synlig. Det er samme tabellen som på statistikksiden, men begrenset til egne lenkinger, delenkinger, etablere og fjerne familierelasjoner. Da kan man finne igjen de siste endringene man har gjort. Vi har også endret slik at fødselsår og dødsår skal vises for hver person i familieoversikten på personsiden der dette er registrert på personen. Vi fortsetter med slike mindre endringer noe til før vi starter på større endringer.

Dette ser ut som en bug i familiemodellen. Vi vet det er noen sjeldne feil igjen. Vi har prioritert å gjøre noen andre mindre endringer først. På siden til foreldrene Ole og Marte ser det ut til at de er foreldre til begge barna Karen og Oline. Men på Karin og Olines sider, ser det ut til at de er barn av begge foreldrene mens søsteren bare er barn av faren. Vi ser på det.

Boets Hus[e?] staaende paa Byens Grund imellem Ole Her[?]- mansens[?] Gaard paa østre og Ole Mar[?] [??] paa væstre Side, taxeredes for - - - 150 Paa denne Gaard anmeldtes intet at skyldes; derimod paahviler Boet forskl. løs Gjæld, saasom Og så kommer de tre kreditorene. Mvh

Takk. Jeg velger å starte med et annet punkt i brevet. Jeg tror stedsangivelsen for opptak av vitneprov er feil. Jeg leser det som om Tollev og de to lagrettemennene var på "Hickne kiercky gaard". Første bokstav i stedsnavnet er utvilsomt en H, den er t. eks. lik første bokstav i navnet "Hogen" og første bokstav i stedsnavnet "Hille" tre linjer lenger nede i teksten. Hvorvidt "Hickne" kan tolkes som Eiken kan kanskje diskuteres, men det er mer nærliggende å tro at det i stedet er Hekne kirkegård det er snakk om. Hekne er et eldre navn på Spind kirkesogn. I den såkalte "Grågås", Stavanger stifts jordebok fra 1624 omtales kirken i Spind som "Heckne kierche i Spind": https://www.digitalarkivet.no/jo20101012640135 Dersom min antakelse er rett ville også de to lagrettemennene som deltok ha operert innenfor sitt eget tinglag (Helvik). I din publikasjon "Folk i Nedenes, Mandals og Lista len 1560-1611" omtaler du to personer ved navn Nils Gautsson: 2110. Nils; Gautsson; ; ;. Slekt: Svigersønn til Tollev Beinteinsson og trolig bosatt i Eiken eller i nærheten. Kilder: Niels giødsenn er 18.2 1599 på Eiken kirkegård, hvor han på forespørsel av Tollev Torkjellsson forteller om hvordan det gikk til da Håkon i Hille (i Halse) kjøpte Lerestveid i Øyestad sokn i Nedenes len av "lade" Gunnars farfar. Nils provet hva hans svigerfar, Tollev Beinteinsson, hadde fortalt ham. Tollev var bare en dreng på 20 år den gang han var med Håkon da denne kom ridende (til hest) og kjøpte Lerestveid for 4 mark gull. Også Jakob skredder var personlig til stede, og han bekrefter historien (NRA-diplom papir, tidl. Localia pk 30). 2111. Nils; Gautsson; ; Vanse(?);. Jens Nilsson og Kristen Eigeland er 10.5 1601 i Vanse kirke, hvor de avgir vitnemål ifbm. en langvarig trette mellom herr Anders Jørgenssøn, sokneprest i Vanse, og dennes medtjener, herr Jakob Claussøn. De forteller at herr Anders forviste en gammel mann ved navn Niells Goudszøn etter å ha nektet ham sakramentet. Herr Jørgen hadde imidlertid alltid gitt Nils sakramentet, og både herr Anders og herr Jakob hadde tidligere tatt i mot hans skriftemål. Mannen døde deretter (Stav. Domk. Prot. 1571–1630, s 125). Tenker vi oss at Nils (2110) var bosatt i Spind-traktene i Farsund er det vel nærliggende å tro at disse to var en og samme mann?

Tusen takk. Jeg tror også det står "uden Klockers Ringen"

Kan det vere "klochersringen" eller noko tilsvarande ? Sjå neste kolonne same side Dom: 4 p pasch: d: 24 april ved jordfestinga av Christen Fladbys barn der ordet i nokolunde same bokstavering ser ut til å vere brukt ...

Hei! Ja, de to første bindene kom i 2023 (dekker alle gårdene) og det tredje og siste bindet er planlagt utgitt nå i 2026 (tettstedene & registre). Verket er ikke digitalisert, det foreligger som ordinære trykte bøker. For ordens skyld nevner jeg at jeg sitter i redaksjonen for prosjektet og er således en av medforfatterne. mvh Erik

Hei! Bernt, hans foreldre og søsken er omtalt i gårds- og slektshistorien for Hurum, s. 889 (se vedlegg). Bernts mor var Gunhild Marie Andersdatter fra Halvorshavn, f. 1827. Hun var dtr. av Anders Olsen, f. 1791 i Halvorshavn, og Marie Nilsdatter, f. 1798 i Trøgstad i Østfold (se Hurum G&S, s. 925). Karen Johanne var født i 1848 i Kvingebakken 24 i Holmsbustøa. Hun var dtr av Ole Fredriksen og Johanne Marie Fredriksdtr. Ole var fra Myre i Strømm (Svelvik), mens Johanne var fra Knivsvik på Hurum (se Hurum G&S, s. 300).

Og jeg som skulle ha tak i noe fra tirsdagen før… mvh Morten Aasberg 😂😂😂

Jeg har sendt inn følgende kommentarer til den nye løsningen for skannede kirkebøker, via epost. Er det noe av det som er vettugt, eller er høl i hue? Kommentarene er også vedlagt som pdf. Geir Kommentarer til ny løsning for skannede kirkebøker – inklusive noen som også gjelder utforming av brukergrensesnittet i Digitalarkivet generelt 1. Arkivverket fokuserer, i presentasjonen av den nye løsningen på Facebook, på at den nye løsningen gir tilgang til flere kirkebøker som er skannet i det siste. Man får inntrykk av at for å få tilgang til nye bøker, så må man akseptere en nesten ubrukelig (se detaljer nedenfor) visningsløsning. Alle som kan litt om data vet at visningsløsninger (brukergrensesnitt) i stor grad kan designes uavhengig av løsningene for lagring og administrasjon. Nye kirkebøker burde ikke betinge en dårlig visningsløsning. Det oppgis også at den nye løsningen skal erstatte en løsning som benytter utdatert teknologi. Det er mye tvilsomt i den nye løsningen som ikke kan unnskyldes ved at man har tatt i bruk en annen teknologi. Dessuten er det åpenbart at man har valgt en ubrukelig ny teknologi for å vise fram bilder av skannet materiale – eller så har man brukt teknologien feil. At man er tvunget til å ta i bruk ny teknologi stiller jeg meg noe uforstående til, gitt at løsningen for avskrifter ikke skal erstattes med det første. Jeg får en vag følelse av at noe av grunnen til endringen kan være et ønske om å påtvinge brukerne et eksperiment i bruk av kunstig intelligens. 2. De aller fleste som bruker løsningen er slektsforskere, som i sitt arbeid er avhengig av å bruke en bærbar PC/Mac, eller annen maskin med en forholdsvis stor skjerm - dvs. noe som er mye større enn en mobiltelefon. Grensesnittet i den eksisterende løsningen er utformet for også å kunne brukes på mobiler eller nettbrett, noe som f.eks. gjør at søk etter kirkebøker er tungvint – det blir f.eks. alt for mye skrolling, fordi hvert treff opptar for mye plass på skjermen. (Det samme gjelder valg i f.eks en meny, som må være stort nok til å kunne treffes med en finger.) I den nye løsningen er dette enda verre fordi hvert treff opptar enda mer plass på skjermen. (På min 14 toms bærbare-pc-skjerm vises kun 1 ½ treff, noe som resulterer i mye skrolling, hvis man klarer å finne skrollefeltet.) Digitalarkivet bør bruke ressurser på å lage en variant av brukergrensesnittet for skannede kirkebøker (og andre skannede kilder) som er optimalisert for skjermer som er større enn f.eks. 13 tommer med tilhørende peke-innretninger – det er på slike skjermer det aller meste av arbeidet med kilder skjer. Man bør lage et brukergrensesnitt som er bedre tilpasset det som sannsynligvis er den aller mest vanlige bruken av arkivmaterialet. Det at noen en gang iblant ser på kilden på en mobiltelefon bør ikke ødelegge for mesteparten av bruken av kildene. Når man bruker store ressurser på å tilby tjenestene i Digitalarkivet, er det utrolig at man ikke sørger for å lage et optimalt brukergrensesnitt for de beste «kundene» - som ikke bare er slektsforskere. Et annet eksempel på design av et ineffektivt brukergrensesnitt er den nyeste framsida i Digitalarkivet. 3. Visning av kirkeboksider er bra i den eksisterende løsningen, men har blitt mye dårligere i den nye. I den eksisterende løsningen har man rask tilgang til alle funksjoner mens kirkeboksiden vises i stort format på nesten hele skjermen. Den nye løsningen utnytter litt over halve skjermen på en bærbar PC/Mac for å vise siden når man navigerer mellom sider – sidene blir da så små at løsningen er ubrukelig. Dessuten må man gå inn og ut av fullside-visning (som må brukes for å kunne lese kilden) for å utføre andre funksjoner enn zooming – mere tungvint kan det neppe gjøres. Fullsideløsningen er helt ubrukelig fordi den tilbyr for liten funksjonalitet, og legger beslag på absolutt hele skjermen. 4. I den eksisterende løsningen har man en felles side for å velge både skannede og avskrevne kirkebøker. Hvordan vil man utforme dette i den nye løsningen? F.eks. for å vise hvilke år i en kirkebok som er skrevet av – noe som er meget viktig. Det ligger mye optimalisering og kunnskap om bruken i den gamle løsningen, noe som ikke bør vrakes uten en meget god grunn. Jeg håper dere ikke ødelegger sidene for treff ved søking etter avskrevne kirkebøker – begge varianter. 5. Det nye grensesnittet har en minimalistisk utforming, nesten bare gråtoner i f.eks. treff på søk, uten farger eller vanlig svart. Det er alt for dårlig kontrast – man får inntrykk av å lese siden gjennom en «tåke». Man utnytter f.eks. ikke farger for å vise lenker eller fremheve det viktigste. Det er mulig at slike brukergrensesnitt er på moten, men dette er etter mitt skjønn dårlig design av brukergrensesnitt. De gamle trefflistene er mye bedre, selv om den som vises i «Finn kilde» kan optimaliseres for større skjermer. 6. I listen med treff på søk etter kirkebok, tar hvert treff veldig mye plass på skjermen, bla. pga. mye luft, unødvendig informasjon, unødvendig oppdeling av informasjon og intetsigende forstyrrende ikoner. Dette er vel så ineffektivt som det kan bli – skroll, skroll, skroll. Dessuten drukner den viktige informasjonen i uviktig informasjon. Det hadde vært mye bedre å samle diverse informasjon av sekundær viktighet om kilden (og skanning / avskrift / Arkivportalen / prestekontor etc.) på en egen side, slik som i den eksisterende løsningen. Trefflisten bør ikke å inneholde mer info enn den som er viktig for å avgjøre om treffet er aktuelt – som i den eksisterende løsningen. 7. Det er merkelig at man på en side som skal brukes til å finne kirkebøker har gjemt bort søkekriteriene i et Filter. Det er ikke intuitivt. I den eksisterende løsningen for å finne kilder får man opp alle kriteriene, og i noen tilfelle lister over alternative valg som kan brukes - uten å skrolle i evigheter. Den nye løsningen er også her ineffektiv. Å bruke en chat-bot til å velge bøker virker ineffektivt i forhold til eksisterende «finn kilde» (eller «Søk kirkebøker») sider. Hva er galt med de eksisterende sidene? Hva skal fordelene med chat-boksen være, sammenlignet med eksisterende søkesider? Har noen brukere bedt om den nye løsningen? 8. I filteret har man valgt å bruke de nye sammenslåtte fylkene. For f.eks. Innlandet har dette medført en liste på ca. 45 kommuner å velge mellom – den er meget tungvint å bruke. Vær snill å gi oss tilbake den gamle fylkesinndelingen – eventuelt via en brukerinnstilling. Det aller meste av kilder som skal vises ble, enn så lenge, laget i en tid med eldre fylkesinndeling. 9. Når man velger en bok vises alltid kildeinformasjon. Dette tyder på at den som har laget det har liten innsikt i bruken av skannede kirkebøker. Hva kilden gjelder må komme fram i trefflista (prgj og sogn i et felt, tidsrom, type bok), og hvis man vil vite mer bør man få fram dette kun ved behov. 10. Dessuten har man gjemt Lenker, Brukerinnstillinger og annet nedenfor Kildeinformasjon – uten noe hint om at de finnes der. Dette er dårlig design, og er særdeles ineffektivt f.eks. hvis man ønsker en kopi av ei lenke etter å ha lest siden i full-side modus. 11. På siden «Innhold» har man brukt stor font på det som burde ha liten font, og omvendt. Dessverre har man ødelagt en flott eksisterende design med noe minimalistisk, som kanskje er på moten. (Men, det er bra at man her ikke har brukt blått på lenkene i så massive samlinger av lenker.) ---- Det er flere ting som det kan kommenteres på, men den nye løsningen er så dårlig at den ikke inspirerer til ytterligere kommentarer. La oss få beholde det gamle brukergrensesnittet, det er gjennomtenkt og lagd av noen som har kunnskap om bruken. Lag evt. en kopi basert på ny teknologi, og går det ikke, så finn ny teknologi. Dropp det minimalistiske tåke-designet. Bruk heller ressursene på å lage et brukergrensesnitt som er optimalisert for skjermer som er større enn en mobiltelefon, og som har en annen peke-innretning enn fingre. Når man ser på hvor mye ressurser som brukes på å legge ut skannet arkivmateriale, er det trist at man ikke klarer å lage et grensesnitt som er optimalt for å finne fram og vise materialet – på en effektiv måte for størsteparten av bruken. Kommentarer til ny løsning for skannede kirkebøker desember 2025.pdf

Til årets nest siste dag har vi følgende rettsreferater å by på: Lister 30 (1705-1705): Fol 27a: https://www.digitalarkivet.no/rg20081202650289 Bondelensmannen i Vass har stevnet Gunnleiv Olsson Brøggesåk for leiermål med Asgerd Gunnusdotter. De er i 3. ledd beslektet med hverandre. Gunnleiv har nå dratt til Kristiansand for å få et benådningsbrev, slik at de kan gifte seg med hverandre. * * * * * Fol 37b-38a: https://www.digitalarkivet.no/rg20081202650300 Lars Osmundsson Feland i grensesak mot Bjerges oppsittere [i Spangereid] som er Lars Gjestsson, Per Ånonsson og Tosten Taraldsson. Flere folk er innstevnet for å fremlegge eldre brev. Av disse er det bare Gjest Møgedal som ikke møter. Retten får se åtte gamle pergamentsbrev, men er med ett unntak ikke i stand til å lese eller forstå dem. Unntaket er et makeskifte mellom gods i Bjerge i Spangereid og gården Drange i Briseid sokn i Helvig tingsted, uten at innholdet gjengis. Ellers vist til en markegang mellom østre Reme, Feland og Bjerga, avholdt av sorenskriver Laurits Kjellssøn og seks lagrettemenn 12.7 1648. * * * * * Fol 47a-48b: https://www.digitalarkivet.no/rg20081202650310 Under vårtinget i Vass tingsted behandles en sak om odelsløsning i gården Grostøl i Eiken, mellom saksøkeren Ånon Pålsson Grostøl og Ola Olsson Eiken. Gjennom sin fullmektig Jens Bergsager fremlegger saksøkeren: (fol 47b) «Een forEning og Jordeskifte» av 4.11 1640, inngått mellom Odd Ommundsson Birkeland i Konsmo sokn og Foss tingsted, Ånon Ommundsson Drange i Helvig tingsted, Ola og Salve Ommundssønner i Å sokn og Berge tingsted på deres egne vegne, samt Salve og (Rer) Reidar(?) Tollevssønner på vegne av deres kvinner Randi og Åse Ommundsdøtre, med deres mor og svigermors samtykke, om alt det gods som deres avdøde far Ommund Rosfjord og deres mor (Olu) Olaug Stålesdotter etterlater seg. Eldste bror Odd får to parter i gården Blåka og ødegården Grostøl i Eiken sokn, som var deres fars arvepart der. Han får i tillegg 18 daler av sine søsken for å ta sitt hovedbøl i Blåka og Grostøl. De andre søskene fikk deres part i Rosfjord og ødegården «tos(k)e» og i øvre Berge i Å sokn. Brevet er lest på ytre Berge 24.3 1641 og på Tingvatn 12.4 1644. På spørsmål om hvilken ættlegg saksøkerens kone er av, svarer han at hun er av den nest eldste bror, nemlig Ånon Ommundsson Dranges gren. Han var hennes farfar. (fol 48a) Motparten Steinar Olsson Vatne og Ola Olsson Eiken fremlegger for sin del et brev datert lille Bryggesåk 20.8 1645, hvor Odd Birkeland med sin sønns samtykke for 160 rdr pantsetter halvparten av Grostøl til Gunnleiv lille Bryggesåk. Videre et kjøpebrev utgitt fra Eiken 20.9 1657 av Salve Ommundsson til Gunnleiv lille Bryggesåk, på all hans ågang og arv, samt broren Odd Birkelands ågang og arv i Grostøl, tinglyst på Vass ting 27.1 1664. * * * * * Fol 58a: https://www.digitalarkivet.no/rg20081202650320 På Feda tingsted tinglyses det 3.7 1705 et odelsbyttebrev som Nils Matsson gjorde med Salve Sigbjørnsson «… på nedre Haugeland og Løland.» Brevet oppgis å være datert «Houland»[Haugeland i Feda eller Hidra?] 30.1 1619. * * * * * Fol 80b-81a: https://www.digitalarkivet.no/rg20081202650345 Fra Foss ting en sak om pantebrev i Neset [trolig i Spangereid]. Majoriteten av eierne oppgis å være fra Osestad. Nevnt brev fra 1669 og forklaringer om slektskap. * * * * * Fol 83a-84b: https://www.digitalarkivet.no/rg20081202650347 På samme ting en sak om Trædal, med en dom fra 2.12 1659 om fordelingen av jordegodset etter avdøde Trond Trædal, hans siste kone og barn. (Se også tb nr 31, fol 26b-27a)

Ikke rart om man føler seg litt gammel en gang i blant.😊

Peder Klemetson Kirkeide må vere stryning.

På dag 29 kan vi friste med følgende innhold: Lister 29 (1704-1704): Fol. 6b: https://www.digitalarkivet.no/rg20081202650172 I en sak på Helvik tingsted våren 1704 mellom Tolleiv Olsen Sande og hans nabo og stefar Aslak Olsen Sande legges det fram en lagmannsdom avsagt på Røberg [Rauberg i Sør-Audnedal] i 1577 av laugmanden som den gang var Mogens Børgesen [Mons Bårdsson]. Saken fortsetter på fol 7b-8a. * * * * * Fol. 19a-b: https://www.digitalarkivet.no/rg20081202650184 På vårtinget 28. mars 1704 på Foss tingsted er det en odelssak om ødegården Augland i Konsmo. Partene er saksøkeren Kristen Nilsson Konsmo og kontrapartene Ånon Torgesson og Peder Ånonsson (patronymikonene sees på fol. 52a) Augland. Det legges flere atkomstbrev: Et kjøpebrev utstedt 26.11 1657 av Gunnar Gunnarsson Skofteland, pålydende 3 1/2 engelsk og 1/4 engelsk i Konsmo og Augland, tinglyst 24.9 1673. Kjøperne er Odd(?) Olsson og Ola Børresson(?). Nok et (kjøpebrev?), utstedt 26.9 1650 av Rolv Gunnarsson Skofteland, også her pålydende 3 1/2 engelsk og 1/4 engelsk i Konsmo og Augland og tinglyst 10.9 1650. Kjøperen oppgis å være Leif Olless:(?) Konsmo. Et pantebrev fra 1617 utgitt av Bjørn Augland (Biørn Ougeland) til Ommund Trondsson (Omund Tronsen) pålydende 3 engelsk i Konsmo og «den fjerde» (=1?) engelsk i Augland. På sin fars vegne svarer Per Augland at de vil fremlegge sine atkomstbrev til Augland når alle lottseiere til gården er stevnet. Saksøkeren stevner nå Bjørn Røysland i Valle sokn, Per Guttormsson Vigmostad, Torgrim Guttormsson Lien og Lars Konsmo, de tre siste på sine kvinners vegne, til å møte på neste ting. Saken kommer opp igjen på sommertinget 31. juli: Fol 50b og 52a: https://www.digitalarkivet.no/rg20081202650216 Også her legges det frem flere brev (fol 50b-51a): Pantebrev fra 1617 om at Biørn Ugland pandtsetter til Omund Trondsen tre engelsk i Konesmoe, og den 4de i Ugland til brugelig pantt for halvfembtende Rixdaler. En dom om markestrengen mellom Konsmo og Nepstad, dat. 18. Sept. 1649 (eller 1629). Rollaug Gunnarsson Skoftelands kjøpebrev til Leif Olsson Konsmo pålydende 3 1/2 engelsk og fjerdeparten i en 1/2 (=1/4) engelsk for 61 1/2 rdr, dat. 26.9 1650. Gunnar Gunnarsson Skoftelands kjøpebrev dat. 26.9 1657 Et pantebrev datert 12. mai 1621 og utgitt av Bjørn Augland. Her fortelles det at han har pantsatt den eierandel han hadde i Augland sammen med sin kone, samt hennes sønn (fol. 52a – på fol. 50b står det hans Søn) Ådne Ådnessons (Aadne Aadnesens) andel, til sammen 4 ½ engelsk, til «ærlig mann» Knut Ånonsson Bue. Samme brev forteller også at Knud Aanensen haver indløst sin moders Eeget odel, Saa og haver hand udlagt 12 rdr til Gunild Konesmoe, som Aadne Torgesen ga til Ola Klausson (Oluf Clausen) for at han det optog af øde (dvs ryddet ødegården). Tinglyst på Kalleland tingstue 19. okt. 1622. Et skiftebrev forfattet effter Sal. Knud Bues Børn og arvinger datert 22. mai 1657, som viser at 1/2 hud i Augland med mere gods ble overtatt av Knuts sønn Torgi Knutsson. Et skiftebrev etter Torgi Knutsson Bues kone Asbjørg Leiks/Leifsdotter (Asbiør Legsdatter) 4. pinsedag 1659, som beviste at 1/2 hud i Augland er tilskiftet hennes etterlevende barn Et skiftebrev etter Torgi Knutssons sønn Aanon Torgisen fra 1696 (11. febr., jf fol 52b). Av skiftet erfares det at han var var tilholdende 4 engelsk i Augland som ble utdelt til hans barn. (Fol 52a-b): Dagen etter avsier retten sin betenkning. De vektlegger at den omtvistede jorda ved skiftet 11.2 1696 er falt i 3. arv og ættlinje og at den for mer enn 47 år siden ble skiftet for odel. Det vises til lovens 5. boks 5. kap., 1. art. Som sier at jord som kalles odelsjord og har ligget under en ættlegg i 20 vintre eller lenger … De som besitter godset skal derfor beholde det. Saksøkeren Kristen Nilsson Konsmo idømmes saksomkostninger. * * * * * Fol 50b-51b: https://www.digitalarkivet.no/rg20081202650216 Ola Matsson og Asgaut Olsson Fladstad har til tinget 31. juli innstevnet Torkjell Nilsson Stokke. De spør om hvorleedis hand er komen til at bruge og la bruke godset han etter semje og skiftebrev etter deres foreldre 22.9 1668 er tilskiftet han og deres forældre. De oppfordrer ham til å fremlegge bevis for godset som saksøkerne hevder er deres søsterpart så vel som hans (Torkjells) brorpart. Videre krever de at Gunnar Hundingsland i like måte fremlegger brev som hans salige far Teis Hundingsland bekom av Torkjell Nilsson Stokke på Fladstad 4.6 1704. Dagen etter (fol 52b-53b) vises det til en semje opprettet i 1654, mellom Torkjell Nilsson født på Reme og nå bosatt på Stokke, og Nils Asgautsson. Semjen forklarer at Torkjell som eldste brorsønn etter sin bestefar Bertel Stokke tilfalt 1 hud 1/3 engelsk i Stokke samt 15 engelsk med åsete i Lindals ødegård. Torkjell avstod da til sitt søskenbarn Nils Asgautsson mot at denne (fol 53b) hjemlet sin arvepart i hovedgården Stokke for alle hans søsken. I Ulrik Fredrik Gyldenløves skjøte fra 1666, konfirmert i 1670, oppgis det at Torkjell Nilsson, Nils Asgautsson med sine søsken, Teis Aslaksson og Henrik Eriksson av Kongen har kjøpt 1/2 hud i ødegården Lindal under Stokke, med bøksel og herlighet. Det vises til flere brev og det gis flere opplysninger. Saken kommer opp igjen på fol 73b: https://www.digitalarkivet.no/rg20081202650239 Lagrettemennene Ola Matsson Fladstad og Jan Omland trer da midlertidig ut av retten i det de er parter i saken. Det henvises da til et skiftebrev av 25.11 1667, i mellom hans avdøde far Mats og hans søsken. Jord i Fladstad, Lindal og Stokke. På fol 76b [til fol 77a] oppgis det at skiftebrevet fra 1667 var etter Mari Asgautsdotter, faster til saksøkeren Ola [Matsson] Fladstad. Og med henvisning til semjen i 1654 gis Torkjell Nilsson Stokkes bestefar feilaktig navnet «Bertor» Stokke. Nevnt Torkjells søskenbarn Nils Asgautsson.

Den saksøkte Tormod (Svenningsen) sitt bosted kan leses "Hagstad" i akkurat denne sammenhengen: Ellers i denne tingsaken omtales han imidlertid som "Tormoe Hogstad": Tormod hadde sitt bosted på gården Hogstad i Hidra (gnr. 51 i nåværende Flekkefjord kommune).

Godt å være tilbake med innhold, selv om det heller ikke denne gangen er så mye å skryte av. Som alltid er det ønskelig med korrigeringer, stedspresiseringer og eventuelle henvisninger til slektslitteratur hvor aktørene i disse kildene er omtalt. Lister 27 (1702-1703): Fol 17a-19b: https://www.digitalarkivet.no/rg20081202650017 Under et ekstrating på Eide på Hidra 25.4 1702 fremlegger begge parter flere atkomstbrev til gården. Det eldste var et brev fra 11.4 1650 «som forklarer» at Nils Eide avstod sitt gods og sin åsetesrett for «follaug» [underhold] hos Knut Eide. Ellers mange brev fra siste kvartal av 1600-tallet. På fol 18a gis vitners odels- og ættledning om at salig Knut Eide ble neste odels- og åsetesmann til Eide fordi Lars Østhus, som var Tormod Hagstads kvinnes morfar, og hans søsken ikke ville gi Nils Eide follaug. På fol 18b refereres det til ytterligere to brev fra 1650, henholdvis fra 11.4 og 28.11. I det eldste pantsetter Nils Eide, Tarald Eide og deres søster Ingeborg gården i pant til Peder Abelsnes, i det yngste fortelles det at Knut Eides svigermor, som var Lars Østhus’ mor Ingeborg Villumsdotter, var gjort brorgild av eldste bror. Det gis for øvrig en rekke opplysninger utover dette. * * * * * Uviss side, her har vi dessverre glemt å notere sidehenvisning, men for de som måtte være nysgjerrige på kilden er det bare å spole frem til høsttinget i Vass 1702. Her omtales et pantebrev på 1/2 hud som Nils Andersson «Grinnem» i 1638 utstedte til velaktet mann Hans Jensson Fedebygd. Brevet oppgis å være tinglyst 14.11 1743, som da åpenbart er feil for 1643. Tilbake til 1702 så er det da Gabriel Hanssons barn og svogre som er arvtakere til Hans Jenssons rettigheter. Når saken kommer opp igjen i 1704 (Lister tb nr 29, fol 85b) omtales et pantebrev fra 1639 som Hans Jenssøn, borger til Stavanger, tinglyste 1.11 1643 [altså ikke 1743 som tidligere nevnt].

I tingbok nr 22 har vi bare referert til to saker, fra henholdsvis Vass og Foss tingsteder. Legg merke til kursiveringen. Dette særtrekket i Leif Erik Nilsens tidligere referater ble gjort for å vise skrivemåter i primærkildene. Ulempen er at det vanskeliggjør søk etter normaliserte navneformer. Med tid og stunder håper jeg å få satt inn normaliserte navneformer som et supplement. Lister 22 (1695-1696): Fol. 59b: https://www.digitalarkivet.no/rg20081209610062 På Vass tingsted legges det i oktober 1695 fram Een forlig Passerit paa Faaland hvor af seeis at Thorra Tharelßen Pandt sette til Andsten foland 1 half huud (?) for Penge 20 ½ Rdr dat. 1619. Dette pantebrevet legges senere fram for retten i en sak mellom Hans Gundlofßen Heldetvedt og Olla hundland og hans medarvinger angående den halve huds gods som hans far skal ha overdratt til deres forfedre, fol. 84a: http://arkivverket.no/URN:rg_read/28665/86/. Her sies det at pantebrevet viser at Thodne Olsdatter og hennes mann Thollach Tharrelßen som er Citantens quindes goemoder og goefader, hadde pantsatt den halve hud til Todnes svoger Andsten Folland. Hans Gunlovsson legger også fra et skiftebrev fra 1630 (?) mellom Jørgen Vaaland på sine stebarns vegne og Laers Evindßen på sin og sine søskens vegne. Saken kommer opp igjen 13. mars 1696, fol. 107a: https://www.digitalarkivet.no/rg20081209610109 Her er det tydelig at skiftebrevet er fra 1630. Tone Olsdotter kalles dessuten bestemor [synonym for godmor] til Hans Gunlovsen. * * * * * Fol. 108a–110a): https://www.digitalarkivet.no/rg20081209610110 På tinget på nedre Vigeland 15.3 1696 er det to saker om Mjølhus. Først lovbyr Knut Knutsson Vettesdal 1 3/4 hud i gården samt 1/4 hud i Lien under Mjølhus til nærmeste odelsberettigede. Hvis det innen tidsfristen ikke gjøres bruk av innløsningsretten vil han bruke gården selv. Rett etter følger Tora Torsdotters stevning mot Knut Knutsson Vettesdal og Knut Olsson Mjølhus. Tora krever at de vedgår et løfte de angivelig skal ha gitt henne om kjøpegodset i Mjølhus, og at de klargjør om de kjøpte Mjølhus av hennes far eller av «Lølandsmannen». (Fol 108b) Til sitt forsvar viser Knut og Knut til en dom fra 1683 mellom dem og Tora Torsdotter, hvor de den gang la frem hele 13 brev. Disse refereres i rekkefølge: Av brev nr 1 fra 1640 (tgl 3.10 1649) fremgikk det at Tore Leigs: paa Melhuusz for lån og renter på tilsammen 50 rdr solgte 1 hud i Mjølhus til Gunsteen Løeland. Gunsten Villumsz: paa løland avstår i 1647 Mjølhus til sin Søn (!) lille Gunsteen Torgiußen som så videreselger gården til Knut Knutsson Mjølhus 18.11 1647 (dette kjøpebrevet skal ha blitt tinglyst i 1631, noe som åpenbart er feil for et annet årstall, f.eks 1651) Tore Mjølhus sitt pantebrev av 1 hud i Mjølhus til Gunstein Løland i 1617, pantsatt for 20 rdr. Retten gjør oppmerksom på at Tore Leivsson Mjølhus var far til saksøkeren, Tora Torsdotter. Enkens (dvs Toras) fullmektig Peder Karstensson Gare krever at Knut Olsson Mjølhus som Toras lovverge bør svare på hennes pretensjoner. Knut Vettesdal svarer at han ikke har mer å tilføye i saken, men at lølandsfolkene også vil ha brev å vise frem når de blir stevnet. Knut Knutsson (feil for Olsson) Mjølhus fremlegger så et brev fra 7.2 1645, om at Tore «Leigsson» for 20 rdr har pantsatt 1/2 hud i Mjølhus til Ola Knutsson Mjølhus. Flere brev andre refereres, men det virker som om de fleste av disse allerede er referert i Lister 18, fol 74b ff. Det gis imidlertid andre interessante opplysninger, som f.eks Knut Olsson Mjølhus sin påstand om at han er nærmere odelen enn Tora Torsdotter siden han er av eldste søstergren (fol 109b).

Jeg er enig med Even i at det må leses "Elven" og at presten har slurvet med E-en. Første bokstav i navnet Einer Knudsøn ni linjer lenger ned (begravet 10. November) har flere likhetstrekk. Teksten med noen få justeringer: "d. 1 Septembris blef Aagot Søfrensdatter (Som var trolovet Rytter Thorer Madtzøn Fossum) begra- ven ved Heni: Effterat hun disvær d. 27 Augusti falt i Elven ved Svendsrud; Som hun mod afftenen klochen ungefær 6 schulle ride der ofver. Hun var 25 Aar oc nogle Maaneder gammel".

Deler en slektstavle jeg i hovedsak utarbeidet i 2011. Enkelte tillegg har kommet til i etterkant, som et resultat av kildeundersøkelsene som var underlag for registeret Folk i Nedenes, Mandals og Lister len 1560-1611. De som er kjent med eldre lokal slektshistorisk litteratur fra Agder, særlig tidsskriftartikler fra det innholdsrike 1960-tallet, vil nok kunne gjenkjenne navn nevnt i tavlen. Gjennom flere artikler trykt i Årsskrift for Agder Historielag la Per Seland og Petrus Valand ned stor innsats i å kartlegge herkomsten til mange av disse personene. Til tross for at Seland og Valand bidro til å forbedre vår kunnskap om de gamle ættene på Agder, har jeg ikke tatt sjansen på å lene meg for tungt på deres arbeider. Derfor er tavlen for det meste basert på opplysninger funnet i primærkilder. Ikke alt på tavlen lar seg bevise, og især hva gjelder folkene på Rafoss er jeg i tvil om flere ting. Intensjonen med å publisere oversiktstavlen er å dele kunnskap samtidig som jeg inviterer interesserte til å komme med kildekritiske innvendinger. Er deler av reisverket for skjørt skal vi i fellesskap kunne drøfte og avdekke svikten.

Siden denne skje er i privat eie, så vil jeg tro at den har tilhørt en slektning av denne eier. Person har initialer MPD (D for datter). Jeg ville bedt eier av denne skje, sjekke om han har en fjern slektning dvs. en dame født i 1806 dvs. en dåpsgave, deretter kan han sjekke konfirmasjon, giftermål osv.

Dyrueeyet, dvs under Dyrud på Einastranda, nå i Vestre Toten kommune. Lå i Gran prestegjeld til 1851.

For Jonsløkken: nei. Forpaktingsavtalen (lenkje frå Roy-Petter ovanfor) viser at det gjeld ein "Ladebygning" og den jorda som ikkje er bygsla bort før. Avtalen seier at han skal halde vedlike "Ladebygningen", og jorda skal "dyrkes som havn [=inngjerda] med Rotfrugter og Urter, dog ikke Potetes". Det er presisert at han ikkje skulle fiske i elva, og elles sjå til at ikkje andre gjorde det heller. (dvs. at parsellen gjekk ned til elva). Avtalen seier ikkje noko om våningshus (leige eller bygging).

Da har vi startet opp igjen aktivitetene inn jubileumsåret 2026 (foreningen fyller 100 år) Foreløpig ser vårhalvåret slik ut: 15. Jan. Segl og seglavtrykk som signatur -Egenarten til våpensegl og bumerker og deres bruk i middelalderen og tidlig nytid. Foredragsholder: Kaare Seeberg Sidselrud Vert: David W. Howden 24-25. jan. Slektsforsker-LAN Temaer: Emigrasjon, Anders Mowats opphav, forskning i svenske kilder, Bruk av KI for slektsforskere m.m. 12. feb. Kveldsmøte på Skedsmokorset kl. 18-20 Verter: Håvard og Rune Tema: Ikke bestemt 12. mar. Kveldsmøte på Skedsmokorset kl. 18-20 Verter: Håvard og Rune Tema: Ikke bestemt 14. mar. DNA-seminar Temaer: Hvorfor teste hos FTDNA, "enisitetstesten", test av søsken, Y-DNA og slektsnavn, Eisvollprosjektet m.m. 20. mai Årsmøte

Fundert litt på navnet Jensgaard, så jeg slo opp eiendomskjøpet her: https://media.digitalarkivet.no/view/20234/107 nederst høyre side der han kjøper huset for 40 riksdaler, og neste side låner 30 riksdaler men finner ikke noe om Jensgaard, så det må vel komme annetsteds fra. En Ole har bebodd huset.

Det stemmer. Dog en litt underlig situasjon at to av tre kreditorer (S. Jensgaard og C. Lagerøe) ser ut til å være hhv. Laugverge for enken, og tilsynsverge for de Umyndige. Tredjemann, Skipper Svendsen, fordrer 100 Spd, Jensgaard 40 og Lagerøe 50. […] Samtlige disse Fordringer antoges af Enken, som androg paa at Boet, som nu oplyst at være utilstræk- kelig til Gjældens Betalning, maatte blive hende extraderet til fri Disposition og Raadighed. Jensgaard og Lagerøe paa egne og Skp. Svendsens Vegne afgav hertil Samtykke. […] Og retten samtykker også til dette. Enken må dog betale Skiftets Omkostninger efter nærmere Beregning. Mvh PS: Initialene til Jensgaard ved underskrivingen er S. M.

Til orientering bladde jeg litt videre i skiftet etter Jørgen Jensgaard: Neste bobehandling 36/1836 nederst høyre: https://media.digitalarkivet.no/view/174469/240 Her står noe om skippernes fordringer (O.Svendsen, Lagerøe, Jensgaard) fra føste samling, som det ser ut som anses tapt eller frafalles, og Enken overtar resten av boet fritt?. (Beklager at jeg ikke mestrer denne skriften nok til å helt forstå hva som står her). L.? (Eller kan det være en S) Jensgaard var laugverge uten at jeg ser når/hvor han var oppnevnt.

Bråstad hevder at Nils Guttormsson i Kilen trolig var sønn av Guttorm Gjusnes. Sistnevnte er trolig identisk med den Guttorm Jonsson i Gjusvik som 11.3 1633 ber sin venn Ola Eigeland om et lån på 8 daler (NRA-regest utrykt diplom). Guttorm var igjen sønn av Jon Guttormsson (sk 1638) på Gjusvik/Gjusnes og Gunnild Nilsdotter. Jon og Gunnild hadde en datter gift med Bent Gullaugsson på Møll/Hogganvik, så Guttorm Jonsson var altså Bent Gullaugssons svoger, slik Kåre Rudjord forteller i bygdeboka for Oddernes (s 586). Rudjord nevner imidlertid ingen andre barn til Guttorm enn sønnen Jon Guttormsson, som var gm Barbro Steffensdotter og døde ca 1664. Guttorm Jonsson kan likevel ha hatt flere barn, for det som i følge Rudjord skjedde med ham var at boet etter ham var fallitt da han døde i 1649. Det faktum at det ikke var noe å arve etter ham kan dermed gjøre det vanskelig å finne hele etterslekten. Siden Guttorms morfar het Nils, er det en viss mulighet for at han også kan ha hatt en sønn Nils. Men det gjenstår å finne kilder som kan bekrefte eller avkrefte om denne er identisk med Nils Guttormsson i Kilen i Søgne. Noen som har informasjon å dele?

https://www.dignitymemorial.com/funeral-homes/florida/davie/fred-hunters-funeral-home/3677

Når det gjelder "Lade Gunnar" så må jeg si meg enig i den tolkningen som dere allerede har gjort. Jeg leser brevet som følger (i en noe forenklet form): Bekienndis vy eptherschriffue Edsuorne LaurettisMennd y Leste lenn och Helluig tingstad ved Naffnn Tore Gutormsen och Vlff Vlffsenn, Att vy vaare paa Hickne kierckygaard paa fastelaffuens sønndag Anno dom: 1599 - da hørde vy att Tolleff Torckelsenn attspuerde Niels Giødsenn om hannem icke vaar viterligt, huorledis Hogenn y Hilleøen fick End gaard ved Naffnn Leriistued, legenndis y Nennis Lenn och y Yusta kiercky sogenn, daa suarit for:ne Niels Giødsenn och proffuede sin verfaders ordt, Tolff Benntsenn[?], saa liuste minn verfader for mig, att hannem vaar viterligtt och personnligenn huos vaar, och vaar Enn drenng om XX aar gammell, och vaar mt: Hogenn denn tiidt hannd kiøfftte for:ne Leriistued vdaff lade [ladr?] Guners fadefader, och vaar for:ne Lade Guners Rette odell, och gaff for:ne Hogenn 4 Marck guld for for:ne Leristued, aarsagenn att for:ne lade [ladr?] Guners fadefader selde for:ne Leristued, vaar att dett bleff till- sagtt att dit skulle legis till skipper Klemens kost till hanns [...] folck, och y dit samme kom for:ne Hogenn Ridendes paa Enn hest och kiøfftte for:ne Leristued, for hans fry och frelsepening, dette forskreffne vell ieg for:ne Niels Giødsenn suerre om viidere behoff giøris, lige sammeledis proffuede och Jacop skreder som och saa personnligenn till- stede vaar, der for:ne Hogenn kiøfftte Leristued, vdaff for:ne lade Guners faderfader, och gaff for:ne lade Guners fadefader 4 Marcker guld for for:ne Leristued, dette ville vy forschriffne mend suerie full bogerEd om behoff giøris, att saa vdy sannhiid er som forschreffuit stor Daa tillbeder vy disse forschreffne Mend att trøcke Deris sigenitt Nedennpaa dette vortth Obne brøff huos vort Mercke som giortt var aar och dag som forseig:

Nummer 62 Ole Narvesen Berg Nummer 83 Ole Modum kirkebøker, AV/SAKO-A-234/G/Ga/L0003: Klokkerbok nr. I 3, 1832-1842, s. 3-4 Permanent bilde-ID: kb20051109010627 Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/kb20051109010627 Permanent bildelenke: https://urn.digitalarkivet.no/URN:NBN:no-a1450-kb20051109010627.jpg Ser forresten ut som denne herremannen var litt av en røver: https://www.digitalarkivet.no/search/persons/advanced?from=&to=&firstname=ole&lastname=narvesen+berg&birth_year_from=&birth_year_to=&birth_date=&birth_place=&domicile=&position=&event_year_from=&event_year_to=&event_date=&related_first_name=&related_last_name=&related_birth_year=

Det kan jeg være enig i 🙂

Mens jeg først er i gang vil jeg legge til litt om drapsmannen Håkon på Hille. Håkon var 6. juli 1539 vert for et dobbeltbryllup på Hille i Halse, hvor han giftet bort to av sine barn. En datter og en sønn ble da smidd i hymens lenker, som det heter. De nygifte navngis dessverre ikke, det eneste som opplyses om dem er at datteren giftet seg med Bjermods sønn. Bjermod skal identifiseres med Bjermod Torsteinsson på ytre Foss i Å sokn, kjent som bror til Sigmund Tostensson på Rafoss i Kvinesdal og sønn av Torstein Tjodulvsson og Åse Toresdotter på østre Gare i Spangereid. At vi i det hele tatt har kunnskap om dette i dag, skyldes en tragisk hendelse som utspant seg under bryllupet. De hele startet med at Håkon ble full og kranglevoren. Etter å ha provosert flere av gjestene i så stor grad at de ville gå, utviklet det seg til en slåsskamp mellom ham og Bjermod. Da Bjermods søster Gro Torsteinsdatter prøvde å skille dem ble hun ved et ulykkestilfelle stukket ned og drept av Håkon. Dagen etter ble det tatt opp vitneprov om drapet (DN 21 nr. 843, Spangereid). Så fremt Bjermod og Gro hadde felles far skal Bjermod identifiseres med Bjermod Torsteinsson. Utover det forteller dokumentet også at Bjermod kalte en av bryllupsgjestene, Gudlaug («Gullef»), for sin frende. Hvem denne Gudlaug var er usikkert, men en hypotese er at han kan være identisk med enten Gudlaug Ånonsson nevnt 1510-1550, Gudlaug Ellingsson nevnt 1549-1554 eller Gudlaug Ramsland nevnt 1557, alle bosatt i Bjermod Torsteinssons nærhet. For kildeinformasjon, se Folk i Nedenes, Mandals og Lista len 1560–1611. For Gudlaug Ellingssons del peker navnekombinasjonen mot at ha kan ha vært identisk med Gullaug Vigeland i Sør-Audnedal, siden denne trolig var far til "Ellen" [Elling eller Erlend] Gudlaugsson på Vigeland. Til tross for at vi har kandidater, er opplysningene om dem altfor sparsommelige til at det er mulig å antyde hvem Bjermods frende "Gullef" var.

Tidfesting Det påstås i 1599 at Lerestveit var «lade» Gunnars rette odel, men at (farfaren) solgte gården fordi han hadde hørt at den skulle legges til skipper Klements kost til dennes krigsfolk. Opplysningen gjør at vi kan trekke en linje tilbake til kong Christian II’s eksiltid og årene 1531-1532, da skipper Klement drev kapervirksomhet langs agderkysten. Det må altså ha vært på denne tiden at Håkon i Hille kom ridende sammen med Tollev Beinteinsson og kjøpte Lerestveit. Hvem var «lade» Gunnar? Tekst og kontekst i 1599-brevet kan tolkes som at «lade» Gunnar da er i live, og at han forsøker å bruke sin odelsrett til å gjenvinne gården farfaren solgte. I Folk i Nedenes, Mandals og Lista len 1560–1611 antyder jeg muligheten for at «lade» kan være skrivefeil for Lage/Lauge og at «Gunners» er kortform at patronymet Gunnarsson. Navnetolkningene er svært usikre selv om de er basert på en nokså konsekvent gjennomført tekst som gjentas fem ganger i kilden. Gitt at tolkningen er riktig opptrer Tollev som Håkons retteforfølger. Kilden forteller ikke hvorfor, men en plausibel hypotese er at Tollev arvet hele eller deler av Lerestveit. Hvor «lade» Gunnar bor er uklart, like så hva gjelder hans ukjente farfar. Siden vitnemålene ble tatt opp på Eiken kirkegård er det rimelig å tro at vitnene bodde der. Da kan også motparten ha bodd i Eiken. Og det finnes da også en samtidig Lage på Vatne i Eiken. Laugh Wattne er 16.4 1610 nr 10 av 24 lagrettemenn som undertegner hyllingsbrevet for allmuen i Vass tingsted og Bjelland prestegjeld (1610-hyll.). Lauge Wattne i Vass tingsted skatter i 1611 som leilending (krigssk.).

Siste luke i kalender ble også en av de mest innholdsrike. 1706 må sies å ha vært et bra år i dette perspektivet. Minner om at det fortsatt vil være mulig å legge inn tilleggsopplysninger i kalenderen. Godt nytt år! Lister 31 (1705-1706): Fol 76b: https://www.digitalarkivet.no/rg20081202650438 Under vårtinget i Vass 1706 tinglyses det et skjøte fra 24.6 1634: I følge den korte notisen i tingboka var det Svenke og Rolluf Sjurdsson Ubostads [i Grindheim] skjøte av Salve og Hellik Bjørnssønner østre og vestre Rom, pålydende 1 1/2 hud [og kjøpt] for 350 rdr. * * * * * Fol. 84b: https://www.digitalarkivet.no/rg20081202650446 I en sak fra 24. mars 1706 på Foss tingsted mellom Torckild Torckilsen Stocke og hans søstre og svogre, legger han fram en lagtingsdom fra 20. sep. 1615 som sier at ødegården Lindal fremdeles skal høre inn under hovedgården Stokke. Det legges også fra en 6-manns forretning fra 4. sep. 1615. Dommen nevnes igjen ved domsavsigelsen på sommertinget 16. juli, fol. 143a: http://arkivverket.no/URN:rg_read/30621/144/. Her sies det at den er avsagt av lagmann Bendix Olufsen. (Fol 56b-57b): Forut for dette er saken er oppe på høsttinget i 1705, hvor Anbjørn Rasmusson Presthus stevnes av Tore Torkjellsdotter, søster til Torkjell Torkjellsson Stokke. Anbjørn viser til sin kones arvegods i Stokke og Lindalen etter hans svigerfar Torkjell Nilsson. * * * * * Fol. 89b: https://www.digitalarkivet.no/rg20081202650451 På Fedde 7. april 1706: Gundele Hellestøl har stevnet Ingebor Skickeland for 2 engelsk gods hun mener tilhører henne etter sin avdøde farbror. Omund Skickeland stevnes for det samme. Ingeborg og Ommund legger fram tre gamle dokumenter: et fra 9. juni 1624 utgitt av Madz Olsen et pergamentbrev fra 2.2 1604 [utstedt] av Bjørn Matsson og Gunnvor Torjusdotter (Biørn Madzen og Gundwor Torgiusdr Egen) [Eiken?] som forteller at 2 engelsk i Skjekkeland er solgt til Tosten Rafos et brev fra 25.5 1590, hvor Ola Reidarsson (Oluf Rejersen) innrømmer at han er kjent med at Skjekkeland er Rafoss-folkets odel. * * * * * Fol 93a-96b: https://www.digitalarkivet.no/rg20081202650454 I anledning en ekstrarett avholdt i Karl Kvellands hus på Kvelland i Å sokn omtales flere brev fra 1650-årene. Ekstraretten tar da stilling i en odelssak fremmet av Øyu Helliksson Foss og hans sønner Hellik og Tolli Øyussønner. På Øyus vegne opptrer sønnen Sjurd Øyusson Skreli. De innstevnede er Sveinund Stokke og Øyu Augland på egne og broren Bjørn Jonssons vegne, Per Karstensson Gare på egne og barns vegne, Per Lene på sin kones vegne, Anders Rødland på sin kones vegne, Tore Hommeland som formynder for Salve Ommundssons barn Reidar Dalland, Salve Fleselandsheia, Nils Rødland på deres kvinners vegne, Tone Torkjellsdotter med sin lagverge Torgi Opsal, så også hennes barns verge, Knut og Ommund Ommundssønner på egne vegne, Nils i Hom(re) og Eiliv Grubelia, salig Odd Fleselands barns verge, Sveinund i Ramsjord. Om brevet fra 8.11 1655 oppgis det (fol 94a) at det var et skifte mellom Jon Sveinungsson Augland og Helge/Hellik (Hellie) Øyusson samt deres medarvinger etter avdøde Bjørn og Oddlaug (Aadtlef) Kvelland samt Ansten Øyusson. Jon Augland fikk da på sin kones vegne 2 huder i hovedbølet Kvelland «etter eldste brors rett», med unntak av parten som kirken bøksler [og følgende andre skyldparter:] Ansten Eiesland 3 engelsk og Øyu Helgesson 6 engelsk, Karl Kvellands barn 1 1/2 engelsk, Sigmund Kvåsen 1 1/2 engelsk, Anbjørn Øysteinsland 1 1/2 engelsk, Lars Hesteland 1 1/2 engelsk, Torkjell Birkeland 1 1/2 engelsk og Ansten Bjørnsson Opsal 1 1/2 engelsk. Jon Augland skal etter Arvebalkens 7 kap. gjøre dem alle tilfreds. Så ble Karl Kvellands barn tilbyttet 1 hud i Kvelland, dog med forbehold fra [deres verge] Anbjørn Øysteinsland om at de samtykker når de kommer til lagalder. Deretter (fol 94b) refereres det fra en seksmannsdom fra 17.3 1657, falt mellom Øyu Fosses stefar Notto Tjølsson med moren [Øyus mor?] Astrid Reidarsdotter og Jon Augland på hans tiltale til dem om 1/2 hud kannikgods i Kvelland som Notto med sin kvinne bøkslet. I dommen fastslås det at Jon er rette åsetesmann. Inntatt i den samme dommen var det en kjøpekontrakt datert Sande 10.11 1655, inngått mellom Øyu Helgesson på egne og søsters vegne, Astrid Reidarsdotter og Oddlaug Helgesdotter, angående 6 engelsk bondeeie i Kvelland med åsete til Jon Sveinungsson Augland mot at Jon på sin side unner Astrid å bruke 1/2 hud kannikgods i Kvelland. Videre et rettsoppgjør på ytre Berge 17.3 1656 (fol 95a). På fol 96a gjengis bøkselssedler på kannikparten, som f.eks Karl Kvellands seddel fra 1675 på bruket som hans stefar har brukt, Bjørn Nilsson seddel fra 1680 bruket som hans far har brukt og Nils Tollevssons seddel fra 1685 på bruket hans far har brukt. [Se også fol 108b-110a, hvor kjøpet av 6 engelsk i Kvelland som Øyu Helliksson Foss sin far og [dennes] søster og mor gjorde med avdøde Jon Augland 10.11 1655 er nevnt. Også brevene fra 8.10 1655 og 12.3 1657 nevnes [fol 109a], og det oppgis at Astrid Reidarsdotter er mor til saksøkeren [Øyu Foss]. Mer slektsinfo. På fol 109b tas det stilling til om odelsretten er foreldet etter 50 år uten tiltale etter at Jon Augland, hans arvinger og Kvellands oppsittere fikk skyldparten fra Øyu Foss og hans gren. Retten viser til lovens 5. bok, 5. kap. og 1. art. og konkluderer med at siden jord kalles odelsjord om den i 20 vintre eller lenger har ligget under en ættlegg, så skal Jon Auglands arvinger slippe å besvare søksmålet. Retten bemerker også at Nils og Bjørn ikke er odelsarvinger som Karl. * * * * * Fol 96b-98: https://www.digitalarkivet.no/rg20081202650458 Under vårtinget i Farsund 1706 er det en sak om Knudstad på Lista, innstevnet av Lars Hansson Ulgjell. Vrål Knudstad er motpart og hans sønn Kristoffer fremlegger følgende brev: Et makeskiftebrev av 4.7 1649 (tgl 12.12) hvor Einar Andersson Duvoll og Alv Rønnesdal makeskifter deres odelsgdos slik at Einar fikk ødegården Knudstad som skylder 1 hud og Alv ødegården Skogen på 11 1/2 engelsk i Kvås sokn. Vrål Einarsson Knudstads «tilstand», datert Biland 28.2 1653 (tgl 19.12 1653) for 20 rdr som han har betalt sin far Einar Duvoll for jevning av Skogen og Knudstads makeskifte Motparten fremlegger på sin side brev av 5.4 1654, 13.4 1671 og 26.2 1657. Fortsettelse i saken på fol 125b, da med notiser om brevene fra 26.2 1657 og 5.4 1654. Einar Duvolls barn navngis. * * * * * Fol. 106b–108a: https://www.digitalarkivet.no/rg20081202650468 I forbindelse med et målestevne og markegang mellom Feland og Bjerga i Spangereid 14.5 1706 legges det fram to dokumenter (fol 107a), begge datert Valle 29.9 1583. Det ene brevet gjelder seks lagrettemenns forretning og forefindelse effter tilbedelse af Thore Pedersen Fos (Foss i Sør-Audnedal) og Aanund (Aamund) Remma (Ommund eller Ånon Rema i Spangereid) ved en markegang mellom Bierge og Feland. Lagrettemennene har utredet grenser og endestaver etter Oukild Lohnes (Øykjell Lone i Sør-Audnedal) provsbrev utstedt samme dag. I tillegg til dokumentene fra 1583 fremlegges en sorenskriver Laurits Kjeldssøns og seks lagrettemenns «forretning» av 12.6 1648, uten at det fremgår hvem som den gang var parter. Det var Lars Feland som tok initiativ til målestevnet i 1706, ved å stevne Lars, Per, Håkon og Tosten Bjerga, Gjest Møgedal, Per Anbjørnsson Åvik, Nils Hansson Syrdal, Tore Tjorteland, Gjest Stiland og Erik Høyland for at de i lang tid hadde tatt til seg skog og mark innenfor Felands endestaver og brukt som om det var deres egen odel og eiendom. Også Tosten Taraldsson Bjerga nevnes som part i saken. * * * * * Fol. 113a: https://www.digitalarkivet.no/rg20081202650474 10. juni 1706 er det markegang mellom Foss og Kvelland. Det legges fram et pergamentsbrev fra 8.6 1607 om fisket mellom Bringsjord og Kvelland. Brevet nevner også en grensesten mellom Kvelland og Bringsjord og mellom Kvelland og Foss. [Se også ekstrarett på fol 93a-96b, med ref. av flere 1600-talls dokumenter.] * * * * * Fol 116a: https://www.digitalarkivet.no/rg20081202650477 Under sommertinget på øvre Feda tinglyses det i 1706 to eldre brev. Begge brev er datert Sande [i Feda eller Herad] 12.7 1637. Det første oppgis å være Knut Brynildssons samtykke og stedfestelse til Knut og Torjus Stålessønner på kjøpet hans avdøde far Brynild Fedjesdal [i Gyland] gjorde med Ståle Røseland [feil for Røyseland?] om 5 engelsk i Fedjesdal. Kjøpesummen var 32 rdr. Det neste brevet er Torjus Stålessons avståelse av 2 engelsk 2 bismerker til «Gunu» [Gunnulv] Brynildsson. * * * * * Fol 129a-130a og 132b-133a: https://www.digitalarkivet.no/rg20081202650490 Sak mellom Steinu Steinusson Austad og Torborg Sådland, enke etter Grim Sådland, om retten til 12 1/2 engelsk i Austad. Nevnt en «indkaldelse» av Tolli Knutsson Ås på hans kvinnes vegne og Grim Sådland på sitt barns vegne kontra deres værbrødre Bjørn og Steinar Oddssønner 26.-27.3 1663, angående skiftet av fastegods etter deres avdøde [foreldre]. Vist til forlik om at Tolli på sin kone og Grim på sin sønn Knuts vegne fikk tredjeparten og den siste lodd som var 1 hud 4 engelsk i Austad. Saksøkerne fremlegger også en seksmannsdom fra 12.4 1659 mellom Bjørn Olsson Austad kontra sin bror Steinar Olsson, hvor Steinar trakk frem et skiftebrev mellom søsken av 2.4 1655. * * * * * Fol 133a: https://www.digitalarkivet.no/rg20081202650494 Sommerting i Vass 1706: Tinglyst Sterkold Sørensson Bjærums pantebrev av Huje Haraldsson Gyberg på 1/2 hud i Gyberg, pantsatt 28.1 1656 for 120 rdr. Samme side: Anders og Ommund Anbjørnssønners brev datert Tingvatn 13.3 1632. [Pante]brevet utstedt til deres brorsønn Ola Olsson, på[lydende] halvparten i ødegården ved Fåland som heter «hedtland». * * * * * Fol. 138a-b: https://www.digitalarkivet.no/rg20081202650499 Vass tingsted: Torkild Hegbostad stevner Tron Olsen Gyberg for halvparten av gården Øvre Snartemo. Her legges det fram et makeskiftebrev fra 16.10 1623 mellom Oluf (Ole) Ericksen Snartemo og hans stebarn, Torckild, Aanon og Christen Tostensønner. Videre et brev på 2 engelsk som brødrene Torkjell og Ånon Tostenssønner 20.11 1652 skjøtet til Nils Olsson som var Ola Erikssons sønn. * * * * * Fol 140b: https://www.digitalarkivet.no/rg20081202650502 I sak om åsetet til 1/3 hud i Gitlestein i Austad fremlegges en semje opprettet 12.(9.?) 1642 mellom Børu og Orm Osusønner [Åsulvssønner]. Også nevnt Nils Osusson. Videre en dom av 4.10 1652. Slektsopplysninger.

Døypt (ikkje død) 16. jan... Han kom nok "litt tidleg", ja. Eg finn ikkje mora innleidd (berre "egtekoner" vart det). Denne Johannes er døypt 8. mars året etter; altså nær 14 månader seinare. Det er nok ein bror av førstemann. Det ser ikkje ut til at presten har ført inn gravferder, anna enn når han har halde likpreike (det kom i tillegg til den vanlege jordfestinga). At dei brukar omatt namnet, kan tyde på at den første Johannes er død. - men eit sikkert teikn er det ikkje. Ein del familier hadde to, av og til tre, born (i live) med same namnet. (Eg kjenner til ein syskenflokk med 3 Anner i live om lag på denne tida).

Hei Wiggo Marelius. Jeg ser fra mitt søk på Lindberg, at du har vært inne på slekten(e) tidligere, og det er jo tydeligvis et vanskelig emne å få taket på. Jeg håper du legger ut informasjon her i forumet, om du finner noe med hold i. Jeg har både Lindberg og Palm i slektsledd i på Nord-Møre, og som du sier, så bruker de tydeligvis navnene tilpasset omstendighetene. Det som er litt interessant, er jo at de i mange tilfeller finnes oftere omtalt enn 'vanlige' folk. Selv om det kan være både tragiske og fornøyelige historier, er det jo dessverre som regel tingbøkene som er kildene! 😅

Her er eit bilete av han. https://digitaltmuseum.no/021018492738/seilskuteskipper-peder-thilo-1838-budde-i-ovre-strandgate-90-i-stavanger

Jeg holder på med en artikkel om Njerve, Gare og Reme, og i denne behandler jeg to av sakene ovenfor - saken om Grønsfjord og saken med Jakob Reiersson Njerve.