Toppliste

Trolovet Feria 2da pentecost. på venstre side svarer til ekteviet 21 Juni på høyre side. Gulbrand Olsøn og Ragnhild Halfvorsd. En uheldig strek under l i Olsøn gir inntrykk av en f på venstre side.

Tusen takk Richard Johan. Her fant du svaret på mine spørsmål. Dette var helt fantastisk. Tusen takk og god påske.

Hei Vil denne gml funksjonen bli med i det nye versjonen av digitalarkivets lesing av kirkebøker. Denne funksjonen er grei å ha da man kan bytte fra svart txt på hvit bakgrunn til hvit tekst på svart bakgrunn mvh Bengt Karlsen

Tusen hjertelig takk Even!!! Mvh Mathias Beyer

Kandidat til Faren, Hans Andersen: https://www.digitalarkivet.no/search/persons/advanced?from=&to=&st[]=MIRU&m[]=1864&firstname=hans&lastname=andersen&birth_year_from=&birth_year_to=&birth_date=&birth_place=&domicile=&position=&event_year_from=1800&event_year_to=1860&event_date=&related_first_name=&related_last_name=&related_birth_year=&sort=rel Matrikkel 1838. Kleppstad nedre: https://media.digitalarkivet.no/view/35490/120 I FT1801: https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01058483001261

1874 Ragnhild død: https://www.digitalarkivet.no/view/267/pg00000005871721 1875: https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01052234010016 Hodnefjeld, i Høyland Høyland 1875: https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01052246001437 Østvold Viet 1876: https://www.digitalarkivet.no/view/327/pv00000006046899 Hanna Christine Jonsdtr, 1850 Østvold (far John Jacobsen Hodnefjeld) 1885: https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01053289001380 Sømand bortreist 1890 i Brooklyn, datter Ragnhild: https://www.familysearch.org/no/tree/person/sources/MFV2-XJX står fødsel. (Slekt har lagt inn bilder, så opplysningen stemmer nok.) (Datter fra første ekteskapet, jfr. FT1875, gifter seg i Mower Minnesota 1893. I census oppgitt emig. i 1890.) 1898 Hanne død 26 Jan 1898 Le Roy, Mower, Minnesota, United States FAG https://nb.findagrave.com/memorial/11790865/hannah-kristina-olson men finner ikke han der.

?? FT 1875 https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01052234010017

Født https://www.digitalarkivet.no/view/255/pd00000040539903 https://nye.digitalarkivet.no/source/15880/parish/28d0e76a-f002-49d8-8ec4-4c6a137fdbe4

Jeg var ikke klar over denne endringen. Det var ikke bevisst fra vår side. Jeg tror det er best at vi ser på den på nytt etter påske. Jeg vet det var problemer med å fjerne Cloudflare på søkesiden når man var innlogget. Antagelig var det da endringen skjedde.

For Enckemand Sivert Isachsen Kloman og Pigen Anna Carina Bejer, som vil indgaae Ægteskab at in- tet er Deres Trolovelse og Sammenvielse imod, sampt at de ej i nogen Grad ere besvogrede som kunde giøre Kongl Slægtskabs Bevilgning nødven- dig ere vi undertegnede i Følge Lov og Foror- dning derom Forløfftningsmænd. Berg: d 26de xbr 1790. [underskrifter] Mvh

Ja. Nå må også jeg komme med et hjertesukk. Jeg har en “eldgammel” MacBook Pro (2017-modell). Jeg har Safari og Chrome som nettlesere. Mitt “gebét” - bortsett fra stadig pågående slektsgranskning – er tyding og transkribering av tekster. Det kan jeg bare holde opp med. I hvert fall når det gjelder kirkebøker (tingbøker etc. ser ut til å ha unngått den gloriøse fornyelsen - så langt. ) For mine nettlesere lar meg ikke se noe som helst bortsett fra en totalt kaotisk side med rare bokser og symboler som ikke gjør noe som helst, og ingen tekst å hverken se eller få fatt i ved klikking på underlighetene. Logisk forklaring: Her trengs oppdatering. Men ingen av nettleserne lar seg oppdatere fordi operativsystemet er for gammelt. Og operativsystemet lar seg ikke oppdatere fordi Mac-en er for gammel. Catch-22. Så eneste løsning er å kjøpe flunkende ny “EDB-maskin” . . . Det synes ikke lommeboken min er en god idé for øyeblikket . . . Én ting er at Apple og likesinnete sørger for å få mynt i kassen ved stadig å utrangere “gamle” maskiner, slik at nyinnkjøp er tvingende nødvendig – men at Nasjonalarkivet ruller ut en ny digital løsning som har nøyaktig samme effekt, gjør meg sint, frustrért og rett og slett ganske så lei meg. Så fikk jeg nå sagt dét. Med hilsen Even Stormoen PS. Samme tekst postet i tilsvarende emne i "Spør Arkivverket – Tekniske spørsmål".

Hvor ble det av språkvalg i kirkekbokoppslag ved søking etter person og viderekobling til kirkeboken (i flytende bilde?). Bruker engelsk språk og trenger navn på prestegjeld/sokn på dette språket i tillegg til info om sideopplysning etc. All min struktur er basert på det gamle kirkebokoppslaget du fikk ved valg av kategori (fødsler, viede, døde osv.). Ønsker det gamle bildet av kirkeboken tilbake. Såvidt jeg kan finne ut lar det seg ikke gjøre nå. Tungvint, ubrukelig er ord jeg bruker nå. Det viktigste er pr. nå engelskspråkelig funksjon i kirkeboken i den nye versjonen. Når kommer den?

https://media.digitalarkivet.no/kb/browse fungerer enn så lenge. Dersom ein klikkar på permanente lenker (eller klikkar seg inn frå ei trabskribert kjelde) kjem ein inn i det nye visningsprogrammet, og ein må i så fall notere kyrkjebok og side i kyrkjeboka, gå inn i den gamle løysinga og bla seg fram til rett kyrkjebok og side. (Eg kunne godt ha tenkt meg at Digitalarkivet hadde teke eit steg tilbake og gjeninført det gamle visningsprogrammet som standard. Då kunne utviklarane jobbe i fred med alle tilbakemeldingane, og alle vi andre kunne jobbe i fred slik vi er vant til).

Invitasjon til Arkivverket & Kristian . Besøk på Nauen Slektsenter – Erfaringer med ny visning av skannede kirkebøker Kjære Arkivverket, Vi ønsker å invitere dere til et besøke Slektsenter på Nauen for å gi et innblikk i hvordan den nye visningen av skannede kirkebøker påvirker brukere – spesielt oss som jobber med slektsforskning. Mange opplever at utviklingen av denne løsningen ikke helt samsvarer med behovene til slektsforskere, og det virker som utviklerne mangler innsikt i hvordan vi faktisk arbeider. Derfor vil vi gjerne at dere tar turen innom senteret vårt for å se hvordan endringene påvirker oss i praksis, og for å få direkte tilbakemeldinger fra aktive brukere. Her får dere mulighet til å oppleve hverdagen til en slektsforsker, med alle de små og store utfordringene det innebærer. Vi ønsker dere hjertelig velkommen til Nauen Slektsenter, og håper dere tar dere tid til å besøke oss. Sammen kan vi bidra til å gjøre kirkebøkene enda mer tilgjengelige og brukervennlige for alle som leter etter sine røtter. Ta gjerne kontakt for å avtale tidspunkt for besøket. Vi ser frem til å møte dere og ha en god samtale om veien videre! Med vennlig hilsen Leder Slektsenter, Nauen

Det er litt for dumt når nokon først rullar ut ei ny løysing, og så deretter freistar å få løysinga testa av brukarane. Det er uklart kven som er prioriterte her, men det er ikkje brukarane i dette forumet. Alt for mykje av skjermen går til ingenting. Der den gamle løysinga utnytta heile breidda av nettlesarvindauget, brukar den nye plass på alle kantar til ..., ja, ingenting. Mange har peika på andre uheldige ting, men ein ting eg ikkje finn omtala er dette: Då eg skulle svare på eit tydespørsmål, kom det som vanleg ei lenkje - som førte til den nye løysinga. Informasjon om kva og kvar dette er, manglar. Iallfall kan ikkje eg finne det på ein enkel måte. Det å vite kva som er aktuelle sokn (og dermed gardsnamn), er svært ofte nyttig for tydehjelp. I den gamle løysinga klikka eg på i-en oppe til høgre og fekk "kjeldeinformasjon" som m.a. inneheldt prestegjeld og sokn som den aktuelle kyrkjeboka inneheldt. Døme i utsnittet her: Då veit eg at det som var Eid prestegjeld i det aktuelle tidsromet, også femna om det som seinare var Davik prestegjeld. I den nye løysinga ser eg berre at det er Eid og "heile prestegjeldet". Kva var det i 1722? Kjeldeinformasjonen er ikkje berre meir breial, men også mindre informativ. Ja - eg kan gå til "Søketreff", velje Eid prestegjeld, avgrense i tid, og få ei liste med kjelder, inkludert Svært mykje meir tungvindt, og ikkje opplagt. I det aktuelle tilfellet droppa eg tydehjelpa og fann noko betre å bruke tida på.

En bønn til Arkivverket. Les innlegget fra Daniel Fosstvedt nøye, og legg legg dere dette på minne. Det gir en god rettesnor for det videre arbeidet med hvordan den nye løsningen for kirkebøker MÅ forandres. Jeg anbefaler Arkivverket å invitere personer fra dette forumet til å bidra i det videre arbeidet. Det kan enkelt gjøres med en egen lukket gruppe på Facebook som får tilgang til testversjoner av de foreslåtte endringene. Det er mange personer i dette forumet som har lang erfaring med bruk av digitalarkivet i sitt "arbeide" med "slektsforskning" og vet hva som virker bra og hva som virker dårlig.

I løpet av en deprimerende helg, og mange tanker sendt til Nasjonalakrivet om min hobby over flere tiår (av og på), har jeg kommet til at denne nye løsningen helt sikkert kommer til å "gå seg til" etter hvert. Jeg er sikker på at Nasjonalarkivet også etter hvert vil se at storforbrukerne av kirkebøker er brukere i "klasse D" (fotfolket / bermen)? I mitt merkelige hode funker det slik: (og følgelig tror jeg Nasjonalarkivet styrer prioriteringene deretter): Klasse A - Arkivverket, Klasse B - Stat/Fylke/Kommune, Klasse C - Justissektoren, Klasse D - Fotfolket Det er dette som jeg innbilder meg at styrer måten kildereferanser skrives på, siden man prioriterer Arkivverket, og de andre "brukerklassenes" behov for å vite hvor disse originale (papirutgaven) kirkebøkene er lagret. Som representant for fotfolket og mine 'brukere', er det fullstendig uinteressant, og har et mye større behov for en beskrivelse av geografi, prestegjeld/sokn, type bok, år, etc. Dette har vi hatt alle muligheter for å velge å vise helt til nå ("Kildeinformasjon som i de gamle visningsprogrammene"), men dette synes nå å være glatt avfeid uten spørsmål. Jeg har, siden jeg begynte å ta kilder og kildehenvisninger på alvor, benyttet den folkelige og beskrivende kildebeskrivelsen: Jeg opprettet kilder i mitt system slik de stod skrevet i DA: Troms fylke, Tromsø, Skjervøy, Lyngen, Karlsøy, Helgøy i Tromsø, Ministerialbok nr. 2 (1753-1778) (Hver eneste kirkebok er en egen kilde (et par tusen nå) i mitt system, (og er registrert en eneste gang, litt av poenget.) Når jeg så skal referere en opplysning (dåp, konf, vielse, begravelse etc) som jeg senere finner i samme kirkeboka, søker jeg i min egen database bare med å kopiere overskrifta i DA-bilde og limer dette inn i søkefeltet i min database. Jeg legger inn detaljer i form av å kopiere resten av linja for dette bildet hos DA: Viede 1766-1772, Side 107 og deretter linjenummer. Så legger jeg inn brukslenka for for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/kb20050309010821 Som notat kan jeg legge inn en transskribert tekst hvis jeg tror jeg selv eller mine 'brukere' kan ha behov for det, samt andre notater / 'observasjoner'. Det hele har gått kjapt og greit. Alt dette går nå i vasken, siden jeg ikke lenger på en enkel måte kan kopiere den forventede teksten i DA bildet (overskriften) og forvente å finne denne boka i min egen kildedatabase, fordi den nå er helt anderledes (arkiv-sentrisk, og (unnskyld meg): 'navlebeskuende'. Jeg kan/kunne jo bare ta et års pause i mitt 'normale' slektsarbeid, og endre alle (tusenvis) nåværende, beskrivende, kilder, og legge inn de nye. Problemet er jo at vi alle vet disse kommer til å endres over tid, slik det har vært gjort med tilfeller av kirkebokbeskrivelser i den siste løsningen (overkommelig). Dessuten er det jo allerede hintet om, i denne tråden, at Kirkebok kan bli Ministerialbok, så ting er fremdeles flytende. Så jeg konkluderer med at mitt største tap, og som gjør at jeg avslutter hele 'greia', er tapet av muligheten til å fremdeles kunne velge (et permanent valg under innlogget konto): "Kildeinformasjon som i de gamle visningsprogrammene" Jeg stikker nok innom her fra tid til annen, for å sjekke om Nasjonalarkivet etter hvert setter brukernes (Klasse D - Fotfolkets) behov på et nivå som kanskje ligner "øvrigheta". Det er vi, fotfolket, som betaler herligheten, men jeg skjønner jo at det er "øvrigheta" som bevilger våre penger, også til Nasjonalarkivet... Det går kanskje frem av denne tiraden "that I'm pissed, I regret nothing" (som de sier på utenlandsk)?

Jeg jobber med programvareutvikling og har vært med på mange slike transformasjoner som dere i Digitalarkivet jobber med nå, med konsolidering av gamle systemer inn i en mer moderne drakt og hvor ting blir mer "over en felles lest". Det er positivt at Digitalarkivet jobber i en slik retning. Jeg er også en erfaren slektsforsker, og har brukt Digitalarkivets løsninger i mer enn 10 år. Når gamle løsninger flyttes til ny teknologi både backend og frontend, blir det nødvendigvis endringer i forhold til hvordan det var før. Så er det svært viktig å faktisk ivareta sluttbrukernes behov på en god måte, også i den nye, tekniske løsningen. Det er fort gjort at dette ikke blir tilfellet av seg selv, siden IT-utviklerne ikke har nødvendig domenekunnskap, og ofte mangler innsikt i hvordan den gamle løsningen ble brukt, og hvilke faktiske behov brukerne har. Da skjer ofte en mer "teknisk transformasjon av brukergrensesnittet" over til en ny "brukergrensesnitt-standard" uten at faktiske bruker-behov blir vektlagt. Det er veldig mye som tyder på at dere har bommet litt på akkurat dette for den nye kirkebok-løsningen. Tilbakemeldingene dere får fra veldig mange brukere er jo et tydelig tegn på det. Mange ting en bruker kunne gjøre enkelt før, er nå enten blitt mye mer tungvint eller ikke mulig i det hele tatt. Flere nevner for eksempel at "de som har lagd dette forstår ingenting om behovene en slektsforsker har". Det er et tydelig signal om at dere har bommet på behovene til denne brukergruppen. Det er viktig å anerkjenne at det er ulike brukergrupper av slike løsninger, med ulike behov. Nå kan det se ut som om brukergrensesnittet for den nye kirkebok-løsningen er lagd med "øynene til en arkivar", heller enn "øynene til en slektsforsker" (evt øynene til en programvare-utvikler, som jeg virkelig håper det ikke er). I moderne programvareutvikling starter man vanligvis slike aktiviteter med "innhenting av innsikt". Dette gjøres hos relevante brukergrupper. Underveis i designet bruker man "brukertesting" og ulike former for "prototyping" for å prøve ut ulike design for å se hvor godt eller ikke godt de dekker brukergruppenes behov. Her virker det helt åpenbart at det ikke kan ha vært gjort noen form for "innsiktsarbeid" / "brukertesting" mot målgruppen "slektsforskere". Da ville ikke løsningen blitt slik den er i dag. Det visuelle har fått en "overhaling" som ganske sikkert er i tråd med tilsvarende design andre steder i løsningen. Men det ikke gjort vurderinger av hvordan det visuelle støtter opp under ønsket bruk på en best mulig måte. Eksempler: 1. store deler av skjermflaten når du ser på en kirkebokside er nå brukt av skjermbildeelementer som i liten grad er av primær-interesse for en slektsforsker. Dette gjør det unødvendig vanskelig å faktisk se det du primært er på jakt etter. 2. man har helt glemt ut det er ekstremt mye mer effektivt å bruke tastaturet til ulike ting enn å bruke mus. Stjerne-eksempelet er at det nå ikke lenger er mulig å "bevege seg i bildet" med bruk av piltaster og PgUp/PgDn. Å måtte bruke mus til dette, er både mye mer tidkrevende (må skifte fra tastatur til mus) og mindre presist (trykk på tastatur gir helt forutsigbare endringer i bildet, mus er helt "analogt"). Dere er helt nødt til å gjøre noe med dette, slik at en kan bruke tastatur like effektivt som før. 3. det er ikke lagt noen vekt på å enkelt tilgjengeliggjøre den informasjonen en slektsforsker faktisk trenger fra en slik side på en rask og effektiv måte, i sin arbeidsprosess med å være slektsforsker. Det behovet må dere anerkjenne, og gjøre noe med. Det er prisverdig at dere nå i etterkant av at løsningen har gått i produksjon ber om innspill til forbedringer. Men det jo alt for seint i prosessen. Dere skulle ved hjelp av innsiktsarbeid og brukertesting funnet ut av dette UNDERVEIS i utviklingsarbeidet. Nå blir resultatet misfornøyde slektsforskere og en langvarig og dyr prosess i etterkant av produksjonssettingen med å rette opp i de groveste designfeilene / tilby ekstra funksjonalitet som faktisk dekker behovene til slektsforskere. Men å tenke at dere skal få dette bra med å bare agere på "tilfeldige innlegg" her på forumet, er kanskje litt naivt. Mange ting kommer ikke til å bli kommentert. Mange ting som noen har kommentert fra før, blir ikke kommentert av andre, siden de anser det som unødvendig, siden det alt er kommentert. Så innlegg på et forum kan ikke i særlig grad brukes som "god innsikt til hvilke forbedringer vi bør gjøre". Jeg anbefaler dere å straks etablere en referansegruppe av erfarne slektsforsker-brukere, f.eks. 5-10 personer, og sette i gang et konkret innsiktsarbeid sammen med denne referansegruppen, for å kartlegge de reelle behovene slektsforskere har i bruken av denne løsningen, og se på hva som bør gjøes for å bedre tilfredsstille behovene. Det trenger ikke ta lang tid, får helt sikkert gjort mye på 2 uker. Så kan dere prioritere de viktigste endringene som trengs fra dette innsiktsarbeidet inn i backlog'en til utviklingsteamet og la dem levere det de neste sprintene. Dere kan godt bruke referansegruppen i testarbeidet før produksjonssetting. Så kan dere etterhvert gjøre en ny evaluering sammen med referansegruppa, og se om det trengs mer. Mvh Daniel

Alt jeg har sett så langt av denne nye tjenesten virker amatørmessig. Her har det sviktet på alle plan; fra utviklere som neppe driver med slektsforskning og kjenner systemet og hva brukerne trenger og vil ha av funksjonalitet og brukergrensesnitt, til de som sitter med ansvaret og har sluppet denne oppdateringen ingen har spurt etter. Lenge før en slik oppdatering/alfa-versjon skulle nådd brukere flest skulle dette blitt testet ut av en testgruppe som bruker disse tjenestene jevnlig. Istedet har man kun tatt imot tilbakemeldinger på Facebook. Så lenge den gamle/nåværende versjonen er oppe og fungerer holder jeg meg til den, så “kaster jeg inn håndkledet” når den nye versjonen blir eneste mulighet når den tid kommer.

Det nye oppsettet ødelegger arbeidsflyten min fullstendig. For å få opp bildelenka må jeg klikke på et +-tegn i margen. For å få opp arkivreferansen på kirkeboka må jeg klikke på et annet +-tegn. Begge deler sto tidligere i toppen av skjermbildet. For å finne sidetallet må jeg flytte blikket helt ned i høyre hjørne. Også dette var tidligere å finne i toppen av skjermbildet. Er det meningen å gjøre dette mest mulig knotete for gamle brukere?

Hei! Da er vaksinasjonsprotokollene og oppgjørsbok for Ullensaker avlevert til Nasjonalarkivet i Oslo. Tusen takk til Vidar Holum som har fått avlevert dem. Samtidig ønsker Nasjonalarkivet å få inn offentlig arkivmateriale som privatpersoner og lokale historielag er i besittelse av. Det kan eksempelvis være fattigprotokoller, jordmorprotokoller, kommunikantprotokoller, skoleprotokoller, vaksinasjonsprotokoller. På den måten blir arkivene bevart i sin helhelt.

Hei ja skal lever de neste uke.

Det nye digitalarkivet er ikkje mindre enn ein katastrofe!!! Ein ting er at det nye designet er heilt elendig og ikkje brukarvenleg i det heile tatt. Det krev også mykje meir bytes, ved at ein må drive å zoome og flytte rundt på kjeldesida. Datamaskina mi jobbar SVÆRT MYKJE TYNGRE. Men det verkeleg katastrofale er at MASSEVIS av lenker frå databasar til kjeldene ikkje lenger fungerer! Dersom ein trykker på knappen "se skannet versjon" kjem ein berre til ei side med kjeldeinformasjon. Eg prøvde å gjere ein av datautviklarane i Nasjonalarkivet, som eg fekk epostadressa til, oppmerksom på dette. Men fekk berre eit ARROGANT SVAR: "Det fungerer for meg". ALTSÅ desse idiotiske IT-folka prøver å gjere all skaden dei har påført systemet til brukarane sitt problem!!! Eit system som fungerte fint, digitalarkivet har gjort Norge til eit paradis for historikarar gjennom over 25 år. MEN NO ER DET ALTSÅ SLUTT!!! Eg begynner nesten å lure på om det er russiske infiltratørar som har fått jobb i det nye nasjonalarkivet!