Toppliste

Må få ut litt mer frustrasjon ang den nye visningen, som jeg nok ALDRI kommer til å bli fornøyd med….siden den gamle har virket VELDIG bra og fortsatt gjør det! Jeg er nok litt negativ til nye ting, men kommer aldri til å skjønne poenget eller vitsen med å lage et nytt bildevisningssystem når det gamle var/er både BRA og fungerte/fungerer helt PERFEKT!. Er jo ikke noe vits i å ha noe nytt ”system” da?!. Har derfor prøvd å gjøre en grundig gjennomgang av noen forskjeller mellom den gamle og nye bildevisningen. Den gamle er UANSETT BEST!. (Kan ha glemt f.eks oversiktene over kirkebokinndelingen og annet ”småplukk”, men dette er det jeg har kommet over så langt) Jeg har ikke brukt mobilvisning noensinne siden jeg anser den for mer ubrukelig enn fra vanlig datamaskin. (Den nye bildevisningen er hvertfall ubrukelig i forhold til den gamle!). DESSVERRE er kirkebøker inkludert i den nye dårligere visningen. Men det ser heldigvis ut til at alle folketellinger fortsatt ER(?) i den gamle GODE visningen!. (Heldigvis, og det gjelder hvertfall skiftekort også!). Kirkebøker og andre ting burde ALDRI vært tatt inn i den nye visningen i det hele tatt. For å sammenligne har jeg basert meg på folketellinger fra den gamle GODE bildevisningen https://media.digitalarkivet.no/view/37001/671 , og basert meg på kirkebøker https://nye.digitalarkivet.no/source/1134/parish/24f9a266-e885-45cb-854b-8208d79bc363 fra den nye DÅRLIGERE visningen. 1 Jeg har benyttet F11 for å gjøre siden til fullskjerm, dette kan gjøres i begge ”visninger”, men den gamle visningen er MEST optimal. Gamle visningen gir BEST oversikt. 2 De 2 visningene er totalt forskjellige, noe som gjør ALT mer forvirrende, og det er også andre ikoner i den nye DÅRLIGE visningen enn det er i den gamle GODE visningen. 3 Den gamle GODE visningen er veldig oversiktlig i forhold til den andre ”visningen”. Øverst i den gamle visningen får man oversikt over hvor kirkeboksiden er å finne inkl bilde-ID, og under der hvilken folketelling det er og fra hvor og når. VELDIG greit og lettvint!!. 4 I den nye DÅRLIGERE visningen derimot er det øverst viet totalt unødvendig stor plass til info om kirkeboka etc og også ”Lenker”, ”Restriksjoner” og ”Teknisk informasjon” og disse tar også FOR STOR plass på siden øverst der, og enda har man ikke kommet ned til selve kirkeboksiden engang!. DÅRLIG!. 4a Den gamle GODE visningen av selve kirkeboka er VELDIG grei i forhold til den andre ”visningen”!. I denne visningen er det flere ikoner rett over selve kirkeboka, f.eks det borterste (3 streker) som inkl husk zoom, posisjon og skjul oversiktskart, men også de andre ikonene der, spesiellt det med fullskjerm av og på, kopier til utklippstavle, og last ned. VELDIG lett å laste ned eller gjøre ALT i den gamle visningen. Det er jo også en knapp å klikke der som man kan gå til neste eller forrige side. VELDIG nyttig!. 4b Og når man bruker hjulet på musa i gamle visningen beveger man siden ned og opp og man kan bruke + og – tegnene til forstørring og forminskning av siden…helt YPPERLIG i forhold til den andre ”verre visningen”!! 5 Den nye DÅRLIGERE visningen derimot….. Over kirkeboka, ser man riktignok at det f.eks er døde og begravede og årstallet, men ikonene ved siden av er unødvendig store og FORSKJELLIGE fra den gamle GODE visningen, noe som gjør ting forvirrende. 6 Dessuten ligger ikonene i den nye DÅRLIGE visningen ”RUNDT” kirkeboka og IKKE over kirkeboka, slik som i den gamle GODE visningen. 7 Videre i den DÅRLIGE nye løsningen….hjelper det ikke bare å begynne å bruke ”musehjulet” slik som i den GODE gamle visningen….neida!....når jeg bruker ”musehjulet” i den nye DÅRLIGERE visningen beveger bare deler av siden seg og jeg kommer ikke nedover til selve kirkeboka om jeg ikke benytter ”musehjulet” på rette delen av siden(!). Virkelig irriterende!. 8 Angående ikoner i den nye DÅRLIGERE visningen så er jo noen selvsagt like som i den gamle (de 4 på SIDEN av selve kirkeboka, men de ikonene er STØRRE. 9 Og for hver eneste gang man bruker ”musehjulet” på den nye DÅRLIGE visningen så blir kirkeboksiden bare enten mindre eller større og det er MYE vanskeligere å manøvrere også siden man må gjøre det på rette delen av siden for å få det til i det hele tatt!. 10 Det går riktignok an å trykke F11 og så trykke ikonet for ”åpne fokusmodus” (kalt fullskjerm av/på i den gamle GODE visningen), men det er allikevel uansett MER tungvint å bruke den nye DÅRLIGERE bildevisningen enn den gamle pga alt sammen!....bl.a manøvreringen på den nye ”visningen”. 11 Og det å finne f.eks ”husk zoom”, posisjon eller ”skjul oversiktskart” i den nye DÅRLIGE visningen er jo en vitenskap i seg selv!!. UTROLIG TUNGVINT!. Bl.a disse er jo UTROLIG MYE lettere tilgjengelig i den gamle GODE visningen!!. 12 Det å laste ned i den nye DÅRLIGERE visningen er også en vitenskap å måtte finne ut av. MYE lettere å gjøre det i den gamle GODE versjonen siden den jo har en knapp å trykke på for å gjøre det og er MYE ryddigere også. 13 På grunn av alt tullet med denne nye DÅRLIGERE bildevisningen får man IKKE noe mer lyst til å se på noen som helst kirkebok noensinne igjen!!. Den nye DÅRLIGERE visningen ( https://nye.digitalarkivet.no/source/1134/parish/24f9a266-e885-45cb-854b-8208d79bc363 ) er rett å slett så å si nesten unavigerbar, forvirrende, tar opp mer plass på siden, mye mer komplisert og vanskelig å finne det man leter etter, og derfor totalt unødvendig hele den nye visningen (hvertfall for kirkebøker sin del). Unødvendig også spesiellt med tanke på at den gamle visningen fungerte helt fint og uten problemer, og har stortsett de samme mulighetene, men LETTERE å finne dem når man trenger dem!. Den gamle GODE visningen ( https://media.digitalarkivet.no/view/37001/671 ) derimot gir et VELDIG MYE mer ryddig bilde av både kirkeboka og ikonene og LETTERE å finne fram til alt også!. Den er også veldig ryddig med (verken for store eller for mange) de nyttigste ikonene….og de er stortsett samlet på ett sted også! Alt i alt: 1 Man får IKKE noe mer lyst til å se i noen kirkebok noen gang noensinne med denne nye DÅRLIGERE visningen. 2 Den gamle GODE visningen fungerte helt YPPERLIG på f.eks kirkebøker, så hvorfor på død og liv overføre ”noe som helst” til noen ny DÅRLIGERE visning?? (for det er jo det den nye visningen er!). 3 Digitalarkivet/nasjonalarkivet ØDELEGGER hele den gode opplevelsen med å lete i kirkebøkene (og andre ting), og hvorfor ØDELEGGE/Ruinere en ordning som allerede fungerer helt YPPERLIG?? 4a Så…..gamle visningen: Helt YPPERLIG! 4b Nye visningen: nesten UBRUKELIG! 4c Og det er INGEN vits i å lage ny ”versjon” av den gamle visningen dersom den gamle visningen fungerer fint….og det gjør den jo!. 5 Så….SKROT den nye visningen totalt, eller BEHOLD BEGGE så kan brukerne VELGE hvilken av visningene de vil bruke til enhver tid….eller i det minste TA VEKK kirkebøkene fra den nye DÅRLIGERE visningen….. Jaja….måtte bare lufte dette litt….(må jo lure på om de ”utviklerne” av nye ting faktisk mister jobben dersom de ikke ”finner opp” noe nytt som INGEN vil ha?!).

Frontend er det du ser på skjermen. I motsetning til Backend som er programvare som jobber i bakgrunnen for å sende noe til din skjerm. Typisk er vel Backend programvare som ligger på en server hos leverandør. Frontend vil gjerne sende en forespørsel til Backend om data, og presenterer disse dataene på din skjerm. Min påstand er at Frontend uten problem kan være helt likt slik det var før. Men det er mulig at leverandør har gjenbrukt noe eller brukt "hyllevare" for å slippe å programmere alt på nytt.

Ja, ein har mange kyrkjebøker som aldri vil bli indekserte i det gamle visningsprogrammet. Men det burde vere mogeleg å la gammal uoppdatert versjon i gammalt visningsprogram leve side om side med nytt visningsprogram, på same måten som at "gamle" Digitalarkivet levde i fleire år side om side med dagens digitalarkiv. "Alle" visste at "gamle" Digitalarkivet ikkje vart oppdatert. Også her ville Nasjonalarkivet skru dette av så raskt som mogeleg, men snudde etter massivt press frå brukarane. Begge visningsprogramma bør som minimum få leve side om side fram til det nye visningsprogrammet er ferdig utvikla, alle manglane retta opp og visningsprogrammet er grundig testa. Der er ein ikkje på lenge enno. Dette vil gjere at ein kan teste nytt visningsprogram opp mot det gamle. Eg brukar f.eks. gammalt visningsprogram for å få ein skikkeleg kjeldereferanse av gammal type, med nummer på kyrkjebok osv. Så får ein heller i mellomtida setje på ein STOR varseltrekant om at materialet ikkje vil bli oppdatert, og at mange (fyrst og fremst nyare) kyrkjebøker manglar eller vil mangle indeksering. Vil ein sjå desse kyrkjebøkene må ein då velje å gå til det nye visningsprogrammet.

Nei, dette er ikke bare en vanesak. Slik det er i gammel versjon, kan man på PCen ha et annet program (for eksempel Microsoft Word) aktivt i et vindu i redusert størrelse, og skrive i dette. Samtidig kan man ha den skannede kilden i et ikke aktivt vindu i bakgrunnen. Med den rette innstillingen i Windows kan man da flytte og zoome bildet i bakgrunnen med musehjul, uten å aktivt gå ut av Word. Med den nye versjonen må man forlate Word, gå til det skannede bildet og flytte, og så tilbake til Word. Etter min mening betydelig mer tungvint. Og, som jeg har skrevet før, stikk i strid med det som er standard i mange andre programmer, for eksempel på en nettside. Her er et eksempel på hvordan jeg jobber. Det er riktignok fra en tingbok, men jeg regner med at alt skal over på den nye løsningen etter hvert. Her har jeg Word i aktivt vindu, mens tingboken ligger bak. Her kan jeg med musehjulet flytte tingboken opp og ned og sidelengs uten å forlate Word.

Når jeg lager en slektsbok, vil jeg gjerne referere til kilden for opplysningen jeg gir, som for eksempel en fødsel/dåp. I den gamle visningen var det enkelt å stedfeste hvor i landet, hvilken bok og hvilket sogn/prestegjeld dåpen skjedde ved å kopiere "tittelen" øverst i bildet, som: Hedmark fylke, Innset, Kvikne i Kvikne, Ministerialbok nr. 5 (1841-1862), Fødte og døpte 1855, Side 46 For egen del lagrer jeg denne tittelen i slektsprogrammets kildebase. I den nye visningens "fokusmodus" ser det slik ut: Kvikne prestekontor, AV/SAH-PREST-064/H/Ha/Haa/L0005: Kirkebok for Kvikne, 1841-1862, s.46 Dette gir alt for dårlig informasjon. Arkivreferansen er totalt uinteressant som kilde. Få tilbake den gamle tittelen. For Kvikne spesielt, det ligger et sogn i Oppland med samme navn: Oppland fylke, Kvikne i Nord-Fron, Klokkerbok nr. 2 (1851-1883), Fødte og døpte 1855, Side 25 Ingen tvil om hvor i geografien vi er. Ny visning: Nord-Fron prestekontor, AV/SAH-PREST-080/H/Ha/Hab/L0002: Klokkerbok for Kvikne, 1851-1883, s.25. Kjære Digitalarkivet, ta bort arkivreferansen og sett inn "tittel" etter gammel modell! Arkivreferansen finner man jo alikevel, når man lukker "fokusmodus"!

Har nokon i Nasjonalarkivet sagt dette? Kvifor har dei slikt hastverk? Då "gamle" Digitalarkivet til slutt måtte stengast var det på grunn av programvare som ikkje kunne oppdaterast gjorde systemet sårbart for hacking. Dette er vel ikkje noko gyldig argument for å fjerne kyrkjebøkene frå det gamle visningsprogrammet, som vel skal brukast til folketeljingar, skiftemateriale, pantebøker og alt anna ei stund til?

Positivt å se at det (av og til) faktisk tas hensyn til brukernes ytringer og ønsker. Det jeg savner fra den gamle løsningen, hva sidenavigeringen angår, så gjelder det bruk av musen i kombinasjon med tastaturet: Musehjulet: Ruller siden opp/ned (vertikalt) Shift + musehjulet: Ruller siden mot høyre/venstre (horisontalt) Ctrl + musehjulet: Zoom inn og zoom ut For eget vedkommende så er dette blitt min raskeste måte å jobbe på i sidevisningen. (Kansje litt) overraskende: Begynner faktisk å bli mer komfortabel med det nye konseptet, og at det er "øvelse gjør mester" som gjelder også her. Som 70-åring og inngrodd i gamle rutiner så innser jeg at TTT 😂

For meg ser det nesten ut til at Kristian har teke seg ein lang (og velfortent) ferie. Eg vil tru at han og/eller andre i Nasjonalarkivet vil komme på bana etter kvart.

Slik kan det gjerast: http://web.archive.org/web/20190413235406/http://gda.arkivverket.no/cgi-win/WebMeta.exe?spraak=n

Dette er jeg HELT enig med deg i. Jeg vet dog at de som sitter i en arkivar-posisjon i Nasjonalarkivet trenger Arkivreferansen - det er den som ar alfa-omega når det gjelder gjenfinning av kilden. Men denne referansen ligger jo til og med klikkbar lenke til Arkivportalen i side-panelet, og da har vi ikke behov for den i informasjonen når vi er inne i fullskjermvisning. Jeg synes det er trist at det ikke er mulig å høre på en gruppe brukere på flere tusen i uka. Men nå fikk jeg jo svar om hva de mener om det i en tråd på FB da jeg spurte om hvem som var den største brukeren av kirkebokmaterialet ... tror man kommer inn i den tråden her... https://www.facebook.com/photo?fbid=1329113552577685&set=a.289289256560125

Jeg har det fra en intern kilde i Nasjonalarkivet. Mer er det ikke å ikke si om det. Det at de må ha nytt system, har jo blant annet med indeksering av nytt kirkebokmateriale å gjøre, det ligger en ganske stor mengde (vi snakker mange!!!) kirkebøker som ikke er indeksert nå som ikke blir tilgjengelig i det gamle. For meg er det viktig at disse kommer ut. Indekseringen blir ikke tilgjengelig i nytt system, så jeg ønsker ikke at det skal bli forsinket. Jeg synes også nå at det er slitsomt med at vi både har gammelt (fra f.eks. søk i indeksert kirkebok, klikker skannet, får så opp det gamle (oh lykke) men så om jeg tar vare på brukslenke for sidevisning, så kommer man inn i det nye. Min kjepphest er som jeg hele tiden har sagt, hvordan vi skal få vist kirkebokinformasjon og samtidig få brukslenka for sidevisning, i ett klikk. OG å kunne laste ned kirkeboksider (og senere annnet materiale) med kildeinformasjon slik som vi kunne med PDF-nedlasting. NÅ får vi kun lastet ned en enkelt jpg-fil som er totalt intetsigende med en gang vi har den på lokal pc. Mange har innsigelser mot hvordan man nå kan bruke musehjul til zoom inn/ut og forflytning i selve bildet. Dette er en ren vanesak - og jeg liker det som er i det nye. Det sammenfaller med hvordan jeg bruker Ancestry/FamilySearch, ArkivDigital og andre sammenlignbare tjenester. Men mye annet av det nye visningsgrensesnittet er helt håpløst. Så får vi velge våre kamper 🙂

Jeg er helt enig, akkurat det med hvordan man forflytter seg i bildet er veldig bra. Det er det samme i Arkivdigital, Ancestry, FamilySearch og andre. Det er andre ting som ikke egentlig har med selve bildevisningen å gjøre i det nye som er problematisk.

Du vet... når utviklerne endelig har fått laget noe bra, så kan jo ikke det vedvare. Da vil de jo miste jobben sin. Så løsningen er å lage noe nytt, gjerne noe som ingen vil ha - da må de jobbe leeenge med å gjøre små endringer slik at de fremdeles har en jobb å gå til.

Må fortsatt spørre om det faktisk på død og liv er/var "nødvendig" å inkludere kirkebøkene i den "nye" visningen?? og gjøre det umulig å bruke den gode gamle visningen noe mer?. Selv om den "nye" dårligere visningen kanskje kan fungere en gang i fjern framtid, så fungerte jo den gamle visningen BEDRE enn den nye uansett!!.... Så hvorfor ikke bare beholde den gamle visningen på ALT (hvertfall kirkebøker og andre ting som den nye dårligere løsningen nå dessverre inkluderer!!)??? Da hadde man jo spart seg alt (det mulig da helt unødvendige!) arbeidet med å lage noen ny (dårligere) visning på f.eks kirkebøker!. (vet ikke eksakt hvilke ting som er tatt med i denne nye dårligere visningen digitalarkivet/nasjonalarkivet har funnet opp.) Om det "dessverre ikke går an" å reversere denne dårlige nye visningen tilbake til den gamle visningen for kirkebøker etc, hvorfor ikke da bare beholde BEGGE visningene, og la brukerne VELGE hvilken visning de vil bruke og IKKE gjøre noe mer??. Denne nye visningen er jo både mer krøkkete å bruke og manøvrere i, vises totalt anderledes enn den gamle og alle ikoner er på forskjellige steder og når man prøver å flytte på siden, uansett om man bruker piltastene eller drar med musa så "jobber" siden mer for å kunne flytte den. Listen er dessverre for lang til at jeg kan liste opp det jeg ikke er fornøyd med med denne nye dårligere visningen som digitalarkivet/nasjonalarkivet har funnet opp. Så, alt i alt.....på tross av at jeg har stor nytte av kirkebøkene, er jeg nå tvunget til å vurdere å IKKE se på noen kirkebok igjen pga denne nye visningen fordi den er så dårlig i forhold til den gamle. Har drevet slektsgransking i 40 år siden jeg var 9, og jeg er kanskje gammeldags, men den gamle visningen bare virket helt ypperlig, så hvorfor forandre den i det hele tatt?? Kirkebøkene burde man hvertfall ALDRI tatt med i den nye visningen!. Og det burde absolutt være mulig å BEHOLDE BEGGE visningene dersom den nye dårligere nye visningen "ikke kan" skrotes/reverseres.....og brukerne burde få VELGE hvilken visning de vil bruke. (Gamle var best uansett). Måtte bare få ut litt frustrasjon....den dårligere nye visningen gjør rett å slett at jeg ikke får lyst til å se i noen som helst kirkebok noensinne igjen!!.

Det har vore litt fram og tilbake når det gjeld skjerpinga av svart-kvitt-bilete, men eg tykkjer generelt at svart-kvitt-bileta i det gamle visningsprogrammet er blitt dårlegare enn før. Samstundes legg eg merke til at bileta ser betre ut i det nye visningsprogrammet. Eksempel: Gammalt visningsprogram: https://media.digitalarkivet.no/view/1982/277 Same side i nytt visningsprogram: https://www.digitalarkivet.no/kb20050818031204 Dette bør gjerast noko med, sidan det gamle visningsprogrammet er einaste mogelegheit for visning av alt anna enn kyrkjebøker. Eg lurer på følgjande: Kva er årsaka til at bileta tilsynelatande er skarpare i det nye visningsprogrammet? Vil det bli gjort noko for å få til tilsvarande forbetring i det gamle visningsprogrammet?

Nå har vi diskutert i prosjektet. Vi ønsker bare lenking av avdøde basert på kunnskap i åpne kilder slik vi har formidlet hele tiden. Det er både et juridisk og menneskelig aspekt her ved at personer, f.eks. kan få vite at besteforeldre ikke var det de har trodd hele livet. Dette er en oppfordring, vi har ikke planer om å etablere et system for å kontrollere det. Det er Nasjonalarkivet som har det juridiske ansvaret for histreg. Dette gjelder informasjon fra DNA-tester, adopsjon som er gjort siste 100 år og annen privat informasjon. Bygdebøker og andre åpne kilder kan brukes, men vi oppfordrer til forsiktighet. Vi vil imidlertid gjerne at denne informasjonen sendes til histreg@nr.no, slik at vi kan ha en samlet oversikt over dette. Vi antar at dette vil gjelde få personer der slik informasjon er kjent.

Jeg skulle gjerne vite hvilken kirkebok eksempelet ditt er hentet fra. Så vidt jeg kan se, fungerer det å legge inn et sidetall og trykke enter. Men hvis du legger inn et sidetall som ikke finnes (ikke er knyttet til noe bilde i databasen), skjer det ingenting. I den gamle tjenesten får du derimot feilmeldinga "Ikke funnet". Så jeg tror at sidetallet 420 ikke finnes i den kirkeboka du har prøvd med, men uansett har du avdekket en svakhet med den nye tjenesten, for du burde ha fått feilmelding.

Her vil det muligens være delte meninger. Men mitt ståsted er at dette skal være et historisk befolkningsregister. Det skal ikke være en gjentakelse av historiske feil. Så der jeg finner feil retter jeg dem opp. Det betyr at de to kildene der Henrik er oppført som far vil jeg fjerne fra Henrik (linje 4 og 5) og koble dem sammen med den biologiske far til Ingeborg. Så vil jeg nok legge inn en kommentar om at det er feil person oppført i kirkeboken og at DNA-tester viser at den biologiske far til barnet er x x. Ser nå i ettertid at også Lars Holden har lagt inn et svar. Mitt prinsippielle ståsted er likevel uendret. Har i hvertfall en person der jeg har lagt inn korrekt far funnet etter en DNA-test.

Kan være Heldeguna, eller Hildeguna som hun kalles i 1865 https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01038234002295

Venter i spenning på en oppsummering etter at Nasjonalarkivet har samlet opp nok innspill til at de kan komme med en liste over hvilke endringer de kan tenke seg å innføre. Eller er hele denne diskusjonstråden i Forumet bare et spill for galleriet, med håp om at når vi har sutret lenge nok så blir vi lei og gir opp. Jeg hadde jo håpet at tilbakemeldingene her i forumet skulle ligge til grunn for forbedringer og ikke bare til grunn for diskusjon som det er uttrykt i første setning her.

Hvorfor må man ha et "nytt" DÅRLIGERE system i det hele tatt for å indeksere nytt kirkebokmateriale??? Og hvorfor gjør de det UMULIG at kirkebøker kan bli indeksert i det gamle systemet?? Dette er helt håpløst dersom man må gjøre det sånn med det nye "bortkastede" systemet!!. Dersom det ikke går an å ha Word åpen i redusert størrelse i det nye totalt bortkastede systemet om man skulle skrive av noe fra en kirkebok eller andre kilder, er det jo hvertfall ikke noe vits i å ha noe nytt system. Hele det nye systemet er jo også bare rot i seg selv også?!. Det å bruke 2 skjermer er hvertfall helt uaktuellt for meg. Helt enig!. Hvorfor skulle det være UMULIG å la den gamle uoppdaterte versjonen i det gamle (EKSTREMT GODE!) visningsprogrammet leve side om side med det nye (egentlig totalt unødvendige) visningsprogrammet??. Kan da ikke være noe stort problem....og hvertfall jeg har ikke noe problem med at "ALT" ikke er indeksert..... Nasjonalarkivet burde absolutt REVERSERE HELE den nye DÅRLIGERE bildevisningen, og ikke bare "finne opp" noe ny bildevisning som er dårligere enn den forrige...og presse den over på brukerne (som ikke har bedt om den)?!. jeg kan ikke uttale meg for andre enn meg selv....men kort og godt: Den nye DÅRLIGERE bildevisningen gjør at INGEN ønsker å se på en eneste kirkebok igjen noensinne så lenge den er inkludert i den nye bildevisningen!. Kommer aldri til å skjønne hvorfor noe vil ødelegge en ordning som faktisk virker kjempebra og heller innføre en ordning som er dårligere!

Vi har ikke diskutert problemstillingen med kunnskap fra DNA-tester. Noen foreløpige tanker: I utgangspunktet må vi bare forhold oss til kildene. Hvis man har en kilde som antyder et annet farskap f.eks. en bygdebok eller at far har benektet farskapet og dette er fødsler for minst 100 år siden, er det greit å referere til dette. Det går også å skrive i merknaden at far ikke er oppført i konfirmasjonen eller arv eller husholdning tyder på et annet farskap. Hvis det bare er en DNA-test som en selv og få andre kjenner til, tror jeg det er best å ikke skrive dette. Jeg setter imidlertid pris på om denne informasjonen kan sendes til histreg@nr.no slik at den evt. kan brukes i forskningsprosjekter.

Jo takk! Det har jeg oppdaget noen ganger. Likevel har jeg ikke gjort om. Nå som jeg i alle fall tilsynelatende har kniven på strupen har jeg satt igang med omgjøring fra URL til Brukslenke for sidevisning. Heldigvis er jeg 15/32 svensk, så da slipper jeg litt billigere unna.

Dødsårsaken var Puerperal septicemia (Puerperal sepsis) following pregnancy. Emma døde 23. mai 1928 og jeg finner en Alma O Horeland (sannsynlig ført inn uriktig) f. på Manhatten 3. mai 1928. Det passer med morens død 3 uker senere. The New York, New York, U.S., Birth Index, 1910-1965 Name Alma O. Horeland Birth Date 3 May 1928 Birth Place Manhattan, New York City, New York, USA Certificate Number 15684 En Anna O Horland er registrert f. på Manhatten 19. oktober 1926. The New York, New York, U.S., Birth Index, 1910-1965 Name Anna O Horland Birth Date 19 Oct 1926 Birth Place Manhattan, New York City, New York, USA Certificate Number 26575

Er det Ingeborg som er Emma.Nr 12 : https://nye.digitalarkivet.no/source/3440/parish/e57dc484-5c8a-424d-9eea-ce8c8492a631 Til New York 1923: https://www.digitalarkivet.no/view/557/pe00000000558671

En liten dødsannonse fra en søster (Tone Tveit) i Agder Tidend, fredag 8. juni 1928 - https://www.nb.no/items/d8622fd879a66dddf9f50952c4299efd?page=5&searchText="Emma Hovland"

New York, New York City Municipal Deaths, 1795-1949 - https://www.familysearch.org/ark:/61903/1:1:24M9-RJJ?lang=en&cid=fs_copy Name: Emma Hovland Sex: Female Age: 28 Birth Year (Estimated): 1900 Birthplace: Norway Burial Date: 25 May 1928 Marital Status: Married Occupation: Housewife Race: White Event Type: Death Event Date: 23 May 1928 Event Place: Manhattan, New York City, New York, United States Event Place (Original): Manhattan, New York, New York, United States Certificate Number: cn 14784 Household Role Sex Age Birthplace Asber Steinsvaal Mother F Norway Olav Tveit Father M Norway Edmund Hovland

Ekteskap 22. okt 1925 Manhattan, New York, United States Brudgom Navn: Amund Hovland Født: Ca. 1890 Vegaarshei, Norway Alder: 35 Far: Ole Hovland Mor: Anne Kundsen Brud Navn: Emma Tveit Født: Ca. 1900 Aaseral, Norway Alder: 25 Far: Olav Mor: Osborg Tallaksen Sertifikat nr 29046, 29363 Kanskje denne familien Folketelling 1891 003 Anna Olsdatter Tveit - 023 Vormelid Tveit - 001 Tellingskrets 1: Nordre og Søndre Heigård - Tellingskretsoversikt - Folketelling 1891 for 1026 Åseral herred - Digitalarkivet Aslaug Tallaksdat - Klokkerbok for Åseral prestegjeld 1900-1919 - Digitalarkivet

Fra 1701-manntallet for Nedre Romerike fogderi, Skedsmo prestegjeld: Ole Castensen, 13 år, født på Hadeland, tjener på Østby i Skedsmo pr.gjeld. Lars Olsen, 11 år, født på Hadeland, tjener på Berg i Skedsmo pr.gjeld. Hans Simensen, 17 år, født på Hadeland, tjener på Nøkleby i Hakadal. Ifver Ouensen, 9 år, født på Hadeland, tjener på Nes i Hakadal. Anders Jacobsen, 46 år, født på Hadeland, tjener på Berg i Skedsmo pr.gjeld. Erich Larsen, 12 år, født på Hadeland, tjener på Østby i Skedsmo pr.gjeld. RA, Manntallet 1701, nr. 1: Moss, Onsøy, Tune og Veme fogderi og Nedre Romerike fogderi, 1701, s. 122-123 Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/ft10051010270075

Soort registratie: Registratie (Akte)datum: 16-10-1852 Plaats: Amsterdam Soort akte: Registratie Bijzonderheden: https://archief.amsterdam/archief/5000/1946 Geregistreerde Ragna Hansen geboren 16-10-1852 te Lom Noorwegen Diversen: Adres: Amsterdam Marnixkade 26

Her er noen gudbrandsdøler som får borgerstatus i bergen på 1600 tallet Detaljert personsøk - Digitalarkivet

Ja, den gamle bildevisningen på kirkebøker og annet fungerer/fungerte jo faktisk veldig bra, så hvorfor ikke bare beholde den på ALT?. Da hadde man jo sluppet å tenke på å "utvikle" en eller annen ubrukelig ny bildevisning "noensinne".

Her er etternamnet Alver blitt transkribert til Hval!

Dåp https://www.digitalarkivet.no/view/255/pd00000040537217 Rasmus Tollachsen Død: https://www.digitalarkivet.no/view/267/pg00000005017971 Albin og Adonis stemmer.

Takk! Jeg holder meg da til Gunbjørgs fars skifte, der det står at hennes mann het Anders Sørum, det er i tillegg skrevet på samme vis 2 ganger i hans skifte.

Arne ! Kan diverre ikkje sjå Skifteprotokoll nr 4, 1722-35 for Indre Sogn,som er skanna ! Så du må spyrja etter denne protokollen på DA, då får du vita kven som arva Ola, gravlagd i mai 1729. Fylkesarkivet hadde opplysningar om skifte om Indre Sogn på nett. Men det er nokre år sidan no. Du kan spyrja Fylkesarkivet.

https://en.wikipedia.org/wiki/Front_end_and_back_end

Ja.

Aha! Det gir mening. "Nebberud" er Neperud/Neberud/Næberud, og det var under Rødskog. Takk nok en gang:)

Noko sånt som Ole Erichsen Boel Larsdtr. Støa fra Hasselverket p[aa] Nebberud under Rodshoug[?]

Er ikkje + og - knappane i mobilvisninga eigentleg overflødige? Skal eg zoome inn og ut på mobilen gjer eg det enklast ved å bruke fingerbevegelsar.

Alma Oline Bolstad døde i 1910 - f. 3. mai 1928 - https://www.digitalarkivet.no/view/387/pc00000002660235 Tvedestrandsposten, lørdag 16. januar 2010 - https://www.nb.no/items/c13e4d6e27dabe063bd7e931de39a726?page=15&searchText="Alma Oline Bolstad" Lysning for Alma Oline i 1950 (med Olav Bolstad) - https://www.nb.no/search?q="Alma Oline Hovland"

Ankomst - https://www.familysearch.org/ark:/61903/1:1:JN6S-F38?lang=en&cid=fs_copy

Det er dessverre 100 års sperrefrist på fødte etter 1930 - https://www.digitalarkivet.no/content/restricted-kb

Hei, og tusen takk til Egil Johannessen (nok en gang) Dette var litt av en oppklaring😃 og mer enn nok info om han.... Som Egil trolig vet var Jørgen/Georg en av mange søsken i Skordalsfam som emigrerte. Også broren Ommund/Osmund/Amund er litt av en "nøtt". Han var født 7.5.1890 og emigrerte året etter Jørgen, den 9.5.1908. Han reiste da sammen med søstrene sine, Helga og Karen med RMS Corsican, Allan Line, til Quebec. Amund brukte slektsnavnet Hovland både i USA og da han vendte tilbake til Norge for godt ca 1930. Han må ha besøkt Norge flere ganger, for både i 1912 og 1921 er han på nytt registert som emigrant. Kan noen finne info om Amund: 1. Om oppholdet i USA? 2. Han blei gift der ca 1925. Med hvem? Døtrene Anna og Alma blei født i NY 1926 og 1928. Ektefellen døde. mvh Per Tore Solheim

Jepp! 🙂 Mvh

Nok en elendig presentasjon Her nevnes flere ikke at det er flere sogn. For oss som driver selktsgransking er sognene viktige

Hjertens enig, men tror "melkemannen" heter Madsen. Mvh

Bildene har blitt bedre en de uskarpe bildene. Men de er fortsatt litt utydelige. Det er ikke så bra som det var før disse endringene ble foretatt. Se forskjellen i disse to skjermbildene. Det øverste er slik det var før. Det nederste er slik det har blitt nå. Dette er slitsomt for øynene når man skal lese gjennom mange protokollsider. Vil det bli gjort noe med å skjerpe og kontrastjustere bildene, slik at de blir like bra igjen som før?

Dette blir bare verre og verre. Nå måtte jeg friske opp bildet over 20 ganger før det kom opp normalt og skarpt.