Toppliste

Med tanke på alle negative anmerkninger vedr. bruken av de nye tjenestene for skannede kirkebøker, fra alle typer brukere, så ser vi jo at Kristian Hunskaar, og andre kjente navn i Nasjonalarkivet for oss brukere, forsøker å forklare og ev. rettlede, og tusen takk for det. Jeg/vi har forstått at indeksering og tekniske registreringsrelaterte endringer har medført en nødvendig endring av programvaren. Men mine store spørsmål er: Vil noen av disse konkrete anmerkninger føre til at det blir foretatt endringer i programvaren? Ikke litt fiksing på uteglemte småsaker her og der, med vil de som har programmert dette, sette seg sammen, gå igjennom alle anmerkninger, og faktisk rette på programmet, i tråd med de innspill som har kommet fra oss brukere? Foreligger det noen planer for det? Jeg vet ikke hvilket resultat av dette nye visningsprogrammet man så for seg, i forhold til det gamle, hva var det man skulle oppnå? For hvem skulle dette programmet være en forbedring? Sett fra programmerenes side, og de som bestilte endringen, anses de kravene som oppfylt? Er dette en endelig versjon som vi brukere må leve med? I så fall, hvorfor det?

Helt enig med Olaf Larsen, håper på svar på dette innlegget fra Kristian Hunskaar som er primus motor her. Jeg har ikke lest igjennom alle innleggene som er skrevet i denne lenken, og det kan hende jeg gjentar hva andre har kommentert. Vet det tar tid til å omstille seg og bli vant til et nytt system, men det er noen ting jeg ønsker å trekke frem som jeg synes er kronglete med det nye visnings-formatet: *En begrensning bør legges inn i fht å bevege seg horisontalt i bildet. Man kan nå bevege seg langt utover selve siden i kirkeboka på både høyre og venstre side. I og med at det er treghet i systemet så er det vanskelig å "treffe" på margen. *Det bør legges inn om det er Ministerialbok eller Klokkerbok under opplysniger på venstre side *Det er veldig mye "lagging" i systemet (ifht det som var tidligere) både når man skal gå fra side til side og opp og ned på siden, noe som fremstår som det største problemet. Den gamle visningen lagger også nå. (kan komme av nettleseren, som noen har påpekt) *Det er vanskelig å kopiere/treffe blink på kildehenvisningene (kan komme av lagging i systemet). Lenkene burde ligge høyere opp på siden så man ikke må scrolle for å se dem. Kanskje best der de lå tidligere - på høyre side. *Når man holder musa over f.eks. dp (fødte døpte) eller gr (døde begravede) i en spesifikk kirkebok i det gamle visnings-formatet, så kommer årstallene som boka dekker opp. Nå kommer bare teksten opp (fødte døpte/døde begravede) og man må klikke inn i boka for å se hvilke årstall som blir dekket av den spesifikke boka. Dette er veldig tungvint. *For meg er det mye uhensiktsmessig tekst på venstre side under Digitalarkive og kildeinformasjonen. Dette kunne vært gjort mye smidigere, det blir en del scrolling opp og ned.

Vi må vente med å bestemme hvordan vi skal håndtere FT 1930. Det er Nasjonalarkivet som bestemmer både publisering av denne kilden, og når vi får tilgang til lenkene til FT 1920 og andre kilder. Generelt vil jeg si at det er uheldig om vi skal skifte HP og fødested på mange personer pga en ny kilde. På en eller annen måte må vi ta inn de familierelasjonene som er i FT 1930. Det er fint om man lenker manuelt mellom samme hendelse i klokkerbok og ministerialbok. Det kan være litt forskjellig informasjon og hindrer at disse knyttes til forskjellige personer. Som jeg har skrevet tidligere, tror jeg ikke det er hensiktsmessig med maskinell lenking av 40 mill. hendelser mellom disse to kildene. Vi får håpe vi får flere kilder for hendelser etter 1920. Generelt er det 100 sperrefrist, slik at lovverket åpner for å gå litt lengre enn det som er tilfelle mange steder i dag. Nå er Cloudflare fjernet på søkesiden når man er logget inn. Hvis man legger inn sted for dødsfall, vil ikke personsider bli endret av algoritmer både når det gjelder lenking og delenking. Merk at man kan skrive "Ukjent". Da er feltet fylt ut og personsiden "låst". Hvis feltet ikke er fylt ut og dødstidspunkt er fylt ut, vil det stå "Ukjent sted". Der er siden ikke låst. Vi rakk å få til endringen før påske. Det har også skjedd et betydelig løft i lenkingsalgoritmene at jeg nå får tilgang til hendelsesdato ved dødsfall. Ang. søk i histreg. Her bruker vi rutinene i Digitalarkivet og kan ikke endre dette, bortsett fra at vi har lagt til alle kildene som er utenfor Digitalarkivet.

Trolovet Feria 2da pentecost. på venstre side svarer til ekteviet 21 Juni på høyre side. Gulbrand Olsøn og Ragnhild Halfvorsd. En uheldig strek under l i Olsøn gir inntrykk av en f på venstre side.

eg trur det første X-ordet er "Dødsstedet" - altså at dei etterlatne har den adresse som er oppgjeve som stad for dødsfallet i den første kolonna. ... så kan Even sove denne natta også.

Og, ja - Taken on . . . Mvh

Hjertens enig, men tror "melkemannen" heter Madsen. Mvh

Digitalarkivet - 7cf35402-815c-4fb5-9c36-617514128ec7 - forteller ikke hvilke sogn denne boka dekker på samme måte som https://media.digitalarkivet.no/kb/contents/2617 Må man ansette ekstra oppdagere?

Fødte og døpte fortsetter formodentlig i en ennå ikke avlevert ministerialbok. I dette tilfellet finnes det dessverre ingen klokkerbok å ty til: https://media.digitalarkivet.no/kb/browse?parishes[]=1241S1&start_year=1880 Et alternativ er imidlertid Folkemengdens bevegelse i arkivene etter Statistisk sentralbyrå. Folkemengdens bevegelse inneholder skjema med innrapporterte fødsler, ekteskap og dødsfall, men opplysningene er ikke like fyldige som i kirkebøkene: https://media.digitalarkivet.no/db/browse?archives[]=92e970a4-3110-4218-8fb7-3ee924b67557&municipalities[]=1241&start_year=1915

Westereng er nabo til gården Pung i Garder/Vestby. men av mine «tipper» hadde bruket en periode før han kjøpte gård i Garder. Artig! vh Jarleif

Ja. Nå må også jeg komme med et hjertesukk. Jeg har en “eldgammel” MacBook Pro (2017-modell). Jeg har Safari og Chrome som nettlesere. Mitt “gebét” - bortsett fra stadig pågående slektsgranskning – er tyding og transkribering av tekster. Det kan jeg bare holde opp med. I hvert fall når det gjelder kirkebøker (tingbøker etc. ser ut til å ha unngått den gloriøse fornyelsen - så langt. ) For mine nettlesere lar meg ikke se noe som helst bortsett fra en totalt kaotisk side med rare bokser og symboler som ikke gjør noe som helst, og ingen tekst å hverken se eller få fatt i ved klikking på underlighetene. Logisk forklaring: Her trengs oppdatering. Men ingen av nettleserne lar seg oppdatere fordi operativsystemet er for gammelt. Og operativsystemet lar seg ikke oppdatere fordi Mac-en er for gammel. Catch-22. Så eneste løsning er å kjøpe flunkende ny “EDB-maskin” . . . Det synes ikke lommeboken min er en god idé for øyeblikket . . . Én ting er at Apple og likesinnete sørger for å få mynt i kassen ved stadig å utrangere “gamle” maskiner, slik at nyinnkjøp er tvingende nødvendig – men at Nasjonalarkivet ruller ut en ny digital løsning som har nøyaktig samme effekt, gjør meg sint, frustrért og rett og slett ganske så lei meg. Så fikk jeg nå sagt dét. Med hilsen Even Stormoen PS. Samme tekst postet i tilsvarende emne i "Spør Arkivverket – Tekniske spørsmål".

Jeg jobber med programvareutvikling og har vært med på mange slike transformasjoner som dere i Digitalarkivet jobber med nå, med konsolidering av gamle systemer inn i en mer moderne drakt og hvor ting blir mer "over en felles lest". Det er positivt at Digitalarkivet jobber i en slik retning. Jeg er også en erfaren slektsforsker, og har brukt Digitalarkivets løsninger i mer enn 10 år. Når gamle løsninger flyttes til ny teknologi både backend og frontend, blir det nødvendigvis endringer i forhold til hvordan det var før. Så er det svært viktig å faktisk ivareta sluttbrukernes behov på en god måte, også i den nye, tekniske løsningen. Det er fort gjort at dette ikke blir tilfellet av seg selv, siden IT-utviklerne ikke har nødvendig domenekunnskap, og ofte mangler innsikt i hvordan den gamle løsningen ble brukt, og hvilke faktiske behov brukerne har. Da skjer ofte en mer "teknisk transformasjon av brukergrensesnittet" over til en ny "brukergrensesnitt-standard" uten at faktiske bruker-behov blir vektlagt. Det er veldig mye som tyder på at dere har bommet litt på akkurat dette for den nye kirkebok-løsningen. Tilbakemeldingene dere får fra veldig mange brukere er jo et tydelig tegn på det. Mange ting en bruker kunne gjøre enkelt før, er nå enten blitt mye mer tungvint eller ikke mulig i det hele tatt. Flere nevner for eksempel at "de som har lagd dette forstår ingenting om behovene en slektsforsker har". Det er et tydelig signal om at dere har bommet på behovene til denne brukergruppen. Det er viktig å anerkjenne at det er ulike brukergrupper av slike løsninger, med ulike behov. Nå kan det se ut som om brukergrensesnittet for den nye kirkebok-løsningen er lagd med "øynene til en arkivar", heller enn "øynene til en slektsforsker" (evt øynene til en programvare-utvikler, som jeg virkelig håper det ikke er). I moderne programvareutvikling starter man vanligvis slike aktiviteter med "innhenting av innsikt". Dette gjøres hos relevante brukergrupper. Underveis i designet bruker man "brukertesting" og ulike former for "prototyping" for å prøve ut ulike design for å se hvor godt eller ikke godt de dekker brukergruppenes behov. Her virker det helt åpenbart at det ikke kan ha vært gjort noen form for "innsiktsarbeid" / "brukertesting" mot målgruppen "slektsforskere". Da ville ikke løsningen blitt slik den er i dag. Det visuelle har fått en "overhaling" som ganske sikkert er i tråd med tilsvarende design andre steder i løsningen. Men det ikke gjort vurderinger av hvordan det visuelle støtter opp under ønsket bruk på en best mulig måte. Eksempler: 1. store deler av skjermflaten når du ser på en kirkebokside er nå brukt av skjermbildeelementer som i liten grad er av primær-interesse for en slektsforsker. Dette gjør det unødvendig vanskelig å faktisk se det du primært er på jakt etter. 2. man har helt glemt ut det er ekstremt mye mer effektivt å bruke tastaturet til ulike ting enn å bruke mus. Stjerne-eksempelet er at det nå ikke lenger er mulig å "bevege seg i bildet" med bruk av piltaster og PgUp/PgDn. Å måtte bruke mus til dette, er både mye mer tidkrevende (må skifte fra tastatur til mus) og mindre presist (trykk på tastatur gir helt forutsigbare endringer i bildet, mus er helt "analogt"). Dere er helt nødt til å gjøre noe med dette, slik at en kan bruke tastatur like effektivt som før. 3. det er ikke lagt noen vekt på å enkelt tilgjengeliggjøre den informasjonen en slektsforsker faktisk trenger fra en slik side på en rask og effektiv måte, i sin arbeidsprosess med å være slektsforsker. Det behovet må dere anerkjenne, og gjøre noe med. Det er prisverdig at dere nå i etterkant av at løsningen har gått i produksjon ber om innspill til forbedringer. Men det jo alt for seint i prosessen. Dere skulle ved hjelp av innsiktsarbeid og brukertesting funnet ut av dette UNDERVEIS i utviklingsarbeidet. Nå blir resultatet misfornøyde slektsforskere og en langvarig og dyr prosess i etterkant av produksjonssettingen med å rette opp i de groveste designfeilene / tilby ekstra funksjonalitet som faktisk dekker behovene til slektsforskere. Men å tenke at dere skal få dette bra med å bare agere på "tilfeldige innlegg" her på forumet, er kanskje litt naivt. Mange ting kommer ikke til å bli kommentert. Mange ting som noen har kommentert fra før, blir ikke kommentert av andre, siden de anser det som unødvendig, siden det alt er kommentert. Så innlegg på et forum kan ikke i særlig grad brukes som "god innsikt til hvilke forbedringer vi bør gjøre". Jeg anbefaler dere å straks etablere en referansegruppe av erfarne slektsforsker-brukere, f.eks. 5-10 personer, og sette i gang et konkret innsiktsarbeid sammen med denne referansegruppen, for å kartlegge de reelle behovene slektsforskere har i bruken av denne løsningen, og se på hva som bør gjøes for å bedre tilfredsstille behovene. Det trenger ikke ta lang tid, får helt sikkert gjort mye på 2 uker. Så kan dere prioritere de viktigste endringene som trengs fra dette innsiktsarbeidet inn i backlog'en til utviklingsteamet og la dem levere det de neste sprintene. Dere kan godt bruke referansegruppen i testarbeidet før produksjonssetting. Så kan dere etterhvert gjøre en ny evaluering sammen med referansegruppa, og se om det trengs mer. Mvh Daniel

Alt jeg har sett så langt av denne nye tjenesten virker amatørmessig. Her har det sviktet på alle plan; fra utviklere som neppe driver med slektsforskning og kjenner systemet og hva brukerne trenger og vil ha av funksjonalitet og brukergrensesnitt, til de som sitter med ansvaret og har sluppet denne oppdateringen ingen har spurt etter. Lenge før en slik oppdatering/alfa-versjon skulle nådd brukere flest skulle dette blitt testet ut av en testgruppe som bruker disse tjenestene jevnlig. Istedet har man kun tatt imot tilbakemeldinger på Facebook. Så lenge den gamle/nåværende versjonen er oppe og fungerer holder jeg meg til den, så “kaster jeg inn håndkledet” når den nye versjonen blir eneste mulighet når den tid kommer.

Det nye oppsettet ødelegger arbeidsflyten min fullstendig. For å få opp bildelenka må jeg klikke på et +-tegn i margen. For å få opp arkivreferansen på kirkeboka må jeg klikke på et annet +-tegn. Begge deler sto tidligere i toppen av skjermbildet. For å finne sidetallet må jeg flytte blikket helt ned i høyre hjørne. Også dette var tidligere å finne i toppen av skjermbildet. Er det meningen å gjøre dette mest mulig knotete for gamle brukere?

Kan det være han som blir viet her? https://www.digitalarkivet.no/view/327/pv00000006843428 nr 95 https://nye.digitalarkivet.no/source/1680/parish/cd289ce7-6f90-4f3e-9d6e-e7f06b72a85d

Nicolai FAG: https://nb.findagrave.com/memorial/40167926/nicholas-johnson Foreldre innført: https://www.familysearch.org/ark:/61903/1:1:HKSD-8GZM?lang=no

Dåp: https://www.digitalarkivet.no/view/255/pd00000040537937 1865: https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01038196006546 1892 Gerh. Død: https://www.digitalarkivet.no/view/267/pg00000004812050 1893 Viet: https://www.digitalarkivet.no/view/327/pv00000006856909 1900: https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01037252018536 1902 Død: https://www.digitalarkivet.no/view/267/pg00000005039178 1910 Enke: https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01036615001629 16/3-1867 skipper Pedersen på Orion JA i Stavanger til Gothenborg - av 8/3-1869 i Stavanger 6/11-1873 Justitia i Bordeaux til videre - av 3/12-1873 i Chrania 11/4-1876 Præcis i Stavanger til England - av 3/5-1876 i Cardiff 28/5-1885 Cato i Stavanger til Udlandet - av 12/8-1885 i Honfleur (Frankrike) Jfr dubletten: https://media.digitalarkivet.no/view/39420/315

Christina Lee in the Wisconsin, U.S., State Censuses, 1855-1905 NameChristina Lee GenderFemale RaceWhite Age19 Birth Yearabt 1886[abt 1886] Birth PlaceWisconsin Residence Date1 Jun 1905 Residence PlaceFranklin, Jackson, Wisconsin, USA RelationshipDaughter FatherAndrew J Lee MotherElizabeth Lee Line42 Page number174 NeighborsView others on page Household Members (Name)AgeRelationship Andrew J Lee55Head Elizabeth Lee46Wife John A Lee24Son Andrew A Lee20Son Christina Lee19Daughter Julius Lee15Son Henry Lee12Son Jessie Lee0Son https://www.ancestry.com/search/collections/1055/records/1858626?tid=53400280&pid=262034881174&ssrc=pt

Emil Olson in the U.S., World War I Draft Registration Cards, 1917-1918 Kone og ett barn. https://www.ancestry.com/search/collections/6482/records/29989127

Forsiktig. Din Leonard Olson er født i Wisconsin i 1916. Ikke den samme som Leonard L. Olson, født i Washington State i 1916.

Leonard and family i 1930 Leonard Olson Census • United States, Census, 1930 https://www.familysearch.org/ark:/61903/1:1:X933-3J6?lang=en Lenard Olson Census • United States, Census, 1920 https://www.familysearch.org/ark:/61903/1:1:MF2S-VVQ?lang=en

Christine Sofie Lee in the Wisconsin, U.S., Marriage Records, 1820-2015 NameChristine Sofie Lee Marriage Date17 Nov 1909 Marriage PlaceWisconsin, USA Description1909 Marriages, Sauk-Washington Box Number681257 SpouseEmil E Olsen https://www.ancestry.com/search/collections/61484/records/91371216

I folketellinga pr 31.12.1901 bodde også 7 av barna hjemme OBA, Kommunal folketelling 31.12.1901 for Kristiania kjøpstad, 1901, s. 1494 Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/of19011901001494

Emil Olson in the South Dakota, U.S., Marriages, 1905-2024 NameEmil Olson GenderMale Marriage Age60 Birth Dateabt 1889[abt 1889] Record TypeMarriage Residence Date1949 Residence Post OfficeEastedge N. Dak Residence PlaceBarnes Marriage Date4 Nov 1949 Marriage PlaceMarshall, South Dakota, USA Certificate Number270590 SpouseAmanda Anderson Reference Number2637 https://www.ancestry.com/search/collections/8561/records/400223

Olaf Olson in the 1940 United States Federal Census Age49 Estimated Birth Yearabt 1891[abt 1891] GenderMale RaceWhite BirthplaceNorway Marital StatusMarried Relation to Head of HouseHead Home in 1940Franklin, Jackson, Wisconsin Map of Home in 1940Franklin, Jackson, Wisconsin House Number86 FarmYes Inferred Residence in 1935Rural, Trempealeau, Wisconsin Residence in 1935Rural, Trempealeau, Wisconsin Resident on farm in 1935Yes CitizenshipNaturalized Sheet Number5B OccupationFarmer House Owned or RentedOwned Value of Home700 Attended School or CollegeNo Highest Grade CompletedElementary school, 5th grade Hours Worked Week Prior to Census40 Class of WorkerWorking on own account Weeks Worked in 193952 Income0 Income Other SourcesYes NeighborsView others on page Household Members (Name)AgeRelationship Olaf Olson49Head Josephine Olson51Wife Kenneth Olson12Son Arlene Olson10Daughter Doris Olson8Daughter Save https://www.familysearch.org/ark:/61903/1:1:K7NS-95Z?lang=en https://www.ancestry.com/search/collections/2442/records/77480633

Emil E Olson in the U.S., World War II Draft Registration Cards, 1942 NameEmil E Olson GenderMale RaceWhite Birth Date29 Aug 1889 Birth PlaceGuldborous Dalen, Norway Residence PlaceAtwood, North Dakota, USA Military Draft Date1942 OccupationSelf Height5 9 Eye ColorBlue Hair ColorBrown Weight190 ComplexionLight Next of KinMrs Ada Newton https://www.ancestry.com/search/collections/1002/records/16409244

Hm, det står ikkje heilt eksplisitt at han var i Tromsø i 1872, det står: Arresteret i Tromsø for Indbrud. Akterne leveret til Politibetjent Gundersen 26/3 72.

Står Etne i Hrl, men finner hverken Thor eller Lars døpt. Han het nok Thor fordi han står som det i Arl. 107 (som det vises til i anmerkn i Hrl): https://media.digitalarkivet.no/view/39437/43 Tor, ingen Mønstr. Hertha.

Dåp 26/7-1840: https://www.digitalarkivet.no/view/255/pd00000040538189 Viet 1866: https://www.digitalarkivet.no/view/327/pv00000007382021 Rasmusd. 1841 Bryne 1872-1878 Nekrologen: 5 år i Philadelphia vel 40 år siden sammen med familien, må ha vært tidsrommet 1872-1878. 1891 (1/1) er han til sjøs, men finner ikke familien. 17/7-1858 skipper Meltvedt på Anne Marie i Stavanger til Østersøen - av 7/2-1860 i Stavanger 26/6-1880 Saphir i Stavanger til Aarhuus - av Sept 1880 rømt i New York 20/5-1891 Emanuel JA i Stavanger til Archangel - av 14/12-1891 i Stavanger 7/8-1899 Favorit i Stavanger til Udlandet - av 23/10-1900 i Barry (Wales) 25/3-1901 Anton i Stavanger til Amerika - av står tom

Må tilstå at jeg ikke forstår hva du mener. Hvilken ”ramse" og hvilket “enebarn”? Her er tre sønner i originalen som på skiftekortet. Med formynder morbroren Morten Pedersen Dalen[Daler?]. Det står riktignok spørsmåltegn ved de tre og “se kortets bakside” - men skjønner ikke hvor den befinner seg . . . Ikke mer å lese i originalen angående arvinger, så vidt jeg kan myse meg frem til i den vanvittig tettskrevne teksten. Men – ha! Etter at det over var skrevet ser jeg at registrering påbegynnes, og da er plutselig skiftet mellom enken og den med avdøde sammenaulede Datter Marta Pedersdatter 15 aar gammel. -??? Så her er åpenbart noe underlig. Men finner ikke ut hva. Boet er insolvent slik at arvingene ikke gjentaes. (Ingenting å arve). Veldig snodig. Håper på andre klarsynte og ikke minst klartenkte. Mvh

Ser slik ut, ja, og fødd 1817.

Nr 12: https://nye.digitalarkivet.no/source/5424/parish/02e4234a-0a1d-429d-82cb-ea6b263b99b1 Står det enke etter Andreas Olsen ? Og født Enebak.

Takk for det, Ole Arild. Ja, jeg mener mye tyder på det og at to forskjellige segl i 1594 og 1610 ikke betyr annet enn det - at vedkommende har benyttet to forskjellige segl. Jeg var som sagt på Riksarkivet og fikk studert begge seglene fra originalene. Umiddelbart forteller størrelsesforskjellen at dette ikke er samme type segl. Seglet fra 1594 er større og må være et stempelsegl, mens det fra 1610 er mindre og er mest sannsynlig et segl fra en ring. At personer byttet segl eller eide både stempel og ringsegl trengte jeg ikke lang leting på i Segltegninger fra hyllingene i Norge 1591 og 1610. Den som har boka, kan slå opp på s. 137 og studere det som ser ut som stempelseglet til Tostein Tolleivsson Glomstad i Åmot, og så sammenligne med seglet hans på s. 301. Det første har likt Hågen sitt navnet rundt kanten, og det andre initialer (TT). Bumerket ligner på de to, men er ikke likt. Også fra egen forskning har jeg sett at segl og bumerker endrer seg i løpet av livsløpet. Den dagen i forrige uke ble brukt til å avfotografere en god del andre segl også, og det som først og fremst slår meg er hvor ulike segl kan se ut med lys fra forskjellige kanter, og at et tilsynelatende uleselig segl, kan bli relativt tydelig om man får lyset lavt nok inn fra en av sidene. Her er bildet av Hågen Horgens segl fra 1610 lyssatt fra to forskjellige vinkler. Som dere ser ligner det ene veldig på tegningen i Segltegninger, men dersom lyser faller inn den fra andre siden, ser det ut som to symmetriske former på hver side av korset. B'en som kunne være en A eller H ved første øyekast kom også mye bedre fram med lyset i bilde nr 2. Når det gjelder seglet fra 1594 var det vanskelig å få så mye mer ut av det en det tidligere bildet jeg la ut. Men jeg brukte god tid og lyssatte fra alle vinkler jeg kunne komme på. Under er de to tydeligste lysvinklene. Jeg fikk ikke noe inntrykk av at trykket hadde sklidd ut når jeg studerte seglet. En del former er veldig klare, men de danner ingen hele bokstaver. Jeg fikk mer inntrykk av at seglet hadde vært skadet, men dette er jeg absolutt ingen ekspert på. Det er uansett noen klare rette streker, to sirkler som må være O/Ø og så er det den sidevendte T-en, men som i rett lys ser ut til å ha en bøy som i midtstreken på en P, R eller B. Det synes best på bildet til høyre. Jeg har forsøkt å utheve formene under. Et eller annet sted rundt seglet må det ha vært en eller annen form av Hågen/Håkon. Jeg har trålet Segltegninger og funnet en god del varianter fra andre segl. Jeg finner HOKEN, HOGEN, HAGEN, HAACAN, HOCEN og HOK3N (med speilvendt 3-tall). Først var jeg opphengt i at navnet skulle starte fra toppen, men så av de andre seglene at det var liten sammenheng mellom retningen på bumerket i midten og hvor navnet startet. Jeg prøvde derfor rundt hele ringen, men jeg får ikke noen av disse kombinasjonene til å passe noe sted rundt ringen. Da måtte i så fall O'en i bunnen være andre bokstav, men det er ikke plass til en H først om det skal være tilnærmet lik avstand mellom karakterene. Om jeg imidlertid søker i Diplomatarium Norvegicum er det en kombinasjon som overgår alle disse. HAKON (som jeg ikke trodde ville være relevant) får 660 treff og 9 treff i Gausdal, mens den mest populære andre varianten - HAGEN - bare får 29 treff og ingen om jeg også søker på Gausdal. Riktignok er det siste treffet i Gausdal mer enn 100 år eldre enn seglstempelet, men så er det også bare 900 brev i databasen etter 1550, og jeg finner varianten så sent som 1558. Dersom Hågen Bø var en litt gammelmodig type og brukte den norske skrivemåten HAKON, passer det ganske bra. Så var det patronymet. Et patronym på B passer godt med at neste form har en liten bøy. Jeg har funnet Bård, Brynild, Bendix, Bersvend og Bjørn i Gausdal i perioden. Men plassen er liten. Det eneste navnet jeg nesten får til å passe er BIORNSON, for en I passer godt med avstanden mellom de to første bokstavene. Men også BIORNSON er for langt. Jeg har sett formene BION/BIØN og BIOR/BIØR, men mest av alt tror jeg SON er forkortet, som det finnes mange eksempel på i Segltegninger. Under hyllingen i 1591 slutter tre av fem navnesegl i nabogjeldet Ringebu med en S. ERIKS, SIVORS, ERLANDS. I Gausdal har vi en INGEBREGS. Det finnes flere andre forkortelser av SON og noen sløyfer det helt, men mitt forslag til inskripsjon er: Jeg vil ikke kalle det vitenskapelig, men jeg mener det er sannsynlig at Håkon, som jeg tror jeg vil kalle ham nå, var en Bjørn-sønn. Siden Håkon ble sendt til Oslo i 1591 på vegne av prestegjeldet, vil jeg plassere ham født senest 1550, og det er ingen umulighet at Bjørn Bø fra Gjengjerden 1528 var hans far. I den forbindelse og som et lite apropos, vil jeg gjerne lufte en annen observasjon. I Gjengjerden 1528 er det i alt 7 brukere av "Bø" i Gausdal. Asle Bø, Gulbrand, Knut, Henrik, Gjørit, Bjørn og Engelbret Bø. Ut fra rekkefølgen på gårdene, må jeg anta at det kun er de to siste som holdt til i Follebu. Fra 1610 er det også tilsynelatende to brukere i Bø i Follebu - Brynild og Jon. Men det viser seg senere at Brynild var bruker på Sørbø, som en eller annen gang er skilt ut fra Bø. (I vikingtida, mener Gausdal bygdehistorie.) Bø var udelt til i hvert fall utpå 1640-årene og det er vel sannsynlig at de to brukerne i 1528 også representerte Bø og Sørbø. De andre brukerne av Bø i 1557-60-listene mener jeg må være fra en annen Bø, siden de betaler holding til kongen, så da sitter vi etter min mening igjen med kun én "kjent" bruker av Bø i Follebu på tidlig 1500-tall. Gitt opplysningene i rettsaken 1580 og seglet over, i tillegg til at han er nevnt først og at Bø var større enn Sørbø, er det vel sannsynlig at det er Bjørn, men helt sikre kan vi ikke være.

Dåpen https://www.digitalarkivet.no/view/255/pd00000036602849

Jeg er enig i at det er en oppgave som vil egne seg for algoritmer. Det er vurdert, men ikke gjort foreløpig av flere grunner: - Vi har (foreløpig?) ikke tilgang til disse kildene. Det vil kreve en del arbeid både for Nasjonalarkivet og meg å få disse kildene. Det er et stort volum og mange filer. - Det vil medføre at antall personer vil øke fra 6,4 mill til 35-45 mill. personer hvorav de fleste personene vil være en lenking mellom de tilsvarende forekomstene i klokker og ministerialbøkene. Det er 6,6 mill. personer som levde i perioden 1801-1920, så med lenking vil antallet reduseres. For at det skal monne, må vi bruke algoritmer. Jeg er usikker på om databasen vil ble tregere med en slik stor økning. Responstiden er allerede i lengste laget. - Det gir ikke så mye merverdi å lenke mellom disse to forekomstene fordi informasjonen i de fleste tilfeller er den samme. For øyeblikket lenker UiT kirkebøker. Jeg vet lite om hva som er tatt med. I løpet av året skal jeg få ministerialbøkene for dåp og begravelse. Når jeg får disse, skal jeg vurdere om jeg skal bruke algoritmer til å lenke mellom disse og til folketellingene. Til de av dere som lurer på folketellingen 1930. Denne blir transkribert nå med AI og i løpet av året skal vi lenke denne til en rekke andre kilder. I denne perioden har vil tilgang til flere andre kilder som vil sikre bedre kvalitet. Når den kilden skal offentliggjøres i 1930, håper jeg at vi relativt raskt også kan ha lenket denne med de andre kildene i histreg.

Takk for mange gode innlegg. Vi setter stor pris på det arbeidet som gjøres i dugnaden og anerkjenner selvsagt de problemene dere opplever. Vi skal gjøre to endringer relativt raskt: - personer der dødssted er merket, skal heller ikke endres med automatisk lenking. Det innebærer at bidragsytere kan låse en side i forhold til maskinelle endringer. - cloudflare skal fjernes fra søkesiden nå man er innlogget. Vi planlegger også flere mindre endringer før vi starter på å gjøre det lettere å fjerne familierelasjoner. Litt generelt om systemet. Det er hele tiden mange forbedringer av systemet vi ønsker å gjøre. Men det tar tid og vi har begrenset med ressurser. Jeg lenker også mye manuelt så jeg har god innsikt i de opplevelsene dere har. Vi er også avhengig av maskinell lenking. Vi har nå lenket ca 27 mill. personforekomster. Hvis man manuelt lenker 100 personforekomster i timen, svarer dette til ca 125 arbeidsår. Algoritmer har laget over 90% av lenkene (hvor mye over er jeg usikker på) og vi er avhengig av disse. De aller fleste sider er laget av algoritmer. Hvis alle disse merkes som usikre, vil nesten alle sider merkes som usikre. Det er 6,4 mill personsider med minst to forekomster. Det er lett å finne personsider som er helt feil. De fleste av disse er laget med algoritmer, men ikke alle. Jeg har ikke noe presist estimat, men jeg tror ca 1% av lenkene er feil. Jeg tror vi skal klare å redusere det med ytterligere lenker. Nå har vi en så høy lenkingsandel, at en manglende forekomst hos en person oftere er feillenket til en annen person, i motsetning til å være ulenket slik det oftere var tidligere. Når vi flytter forekomsten til riktig person, fjerner vi også en feil. Markering av at sider er usikre vil også hjelpe. Da blir brukere litt mer nøye, og vi markerer som sikre lenker litt oftere. Når man er inne på en side, vil man kanskje oftere rette den opp. Vi får mer erfaring og stille større krav til algoritmene. Foreløpig har vi et problem at algoritmene ikke kan se hendelsesdato på begravelser. Vi har hatt noen IT-utfordringer med den planlagte måten å få disse på. Nå har en større andel av personene blitt lenket til begravelser (hovedsakelig ved hjelp av algoritmer utført et sted som har disse kildene), slik at dette har blitt en større problem som vi må løse.

Ja. Nå må også jeg komme med et hjertesukk. Jeg har en “eldgammel” MacBook Pro (2017-modell). Jeg har Safari og Chrome som nettlesere. Mitt “gebét” - bortsett fra stadig pågående slektsgranskning – er tyding og transkribering av tekster. Det kan jeg bare holde opp med. I hvert fall når det gjelder kirkebøker (tingbøker etc. ser ut til å ha unngått den gloriøse fornyelsen - så langt. ) For mine nettlesere lar meg ikke se noe som helst bortsett fra en totalt kaotisk side med rare bokser og symboler som ikke gjør noe som helst, og ingen tekst å hverken se eller få fatt i ved klikking på underlighetene. Logisk forklaring: Her trengs oppdatering. Men ingen av nettleserne lar seg oppdatere fordi operativsystemet er for gammelt. Og operativsystemet lar seg ikke oppdatere fordi Mac-en er for gammel. Catch-22. Så eneste løsning er å kjøpe flunkende ny “EDB-maskin” . . . Det synes ikke lommeboken min er en god idé for øyeblikket . . . Én ting er at Apple og likesinnete sørger for å få mynt i kassen ved stadig å utrangere “gamle” maskiner, slik at nyinnkjøp er tvingende nødvendig – men at Nasjonalarkivet ruller ut en ny digital løsning som har nøyaktig samme effekt, gjør meg sint, frustrért og rett og slett ganske så lei meg. Så fikk jeg nå sagt dét. Med hilsen Even Stormoen PS. Samme tekst postet i tilsvarende emne i Brukerforumet.

Problemet her er ikke at en og annen profil blir "ødelagt". Problemet er at tusenvis av gjennomarbeidede profiler plutselig blir ødelagt. Når en har brukt mye tid på å finne riktige navn, riktige fødested etc, så er de rimelig fortvilt at en ny kilde skal slette alt dette og erstatte det med data som ikke er kontrollert. De aller fleste steder er det den nye kilden som blir HP og data hentes fra den. Håper derfor at følgende kan gjøres ved automatisk lenking: Hvis en profil er gjennomarbeidet, dvs at dødssted er fylt ut, så beholdes HP uendret og alle data hentes fra gammel profil, ikke gammel HP eller ny kilde. Og at tilsvarende endring kan innføres: Hvis jeg må slette en eller flere kilder, så beholdes navn, datoer etc slik at det ikke genereres på nytt selv om det evt tilordnes en ny HP. Venter med gru på at dere "snart" kobler inn FT 1930. Plutselig er 5 års arbeid slettet med ett tastetrykk.

Det er nå litt enklere hvis man ikke er logget inn. Vi har nå fjernet bruken av CAPTCHA (bildegjenkjenning for å bekrefte at man er et menneske) med en teknologi Cloudflare som skal klare å gjenkjenne om brukeren er menneske. Dette brukes på søkesiden og personsidene. Nå er det slutt på å gjenkjenne biler, sykler, broer etc. i bilder for de som ikke er logget inn. Vi håper dette virker og ikke overbelaster systemet. Neste skritt er å sørge for at histreg igjen blir indeksert av søkemotorer. Vi har også endret slik at personsider der sted for dødsfall er fylt ut, vil ikke bli delenket ut fra algoritmer. Ved å fylle ut dødssted, reduserer man sannsynligheten for at siden blir endret. Det er mulig å fylle ut med "Ukjent". Det vil også hindre delenking. Uansett ønsker vi at lenker skal markeres som sikre hvis det er avvik i fødselsår, flere ganger i samme folketelling og lignende.

Hvor ble det av språkvalg i kirkekbokoppslag ved søking etter person og viderekobling til kirkeboken (i flytende bilde?). Bruker engelsk språk og trenger navn på prestegjeld/sokn på dette språket i tillegg til info om sideopplysning etc. All min struktur er basert på det gamle kirkebokoppslaget du fikk ved valg av kategori (fødsler, viede, døde osv.). Ønsker det gamle bildet av kirkeboken tilbake. Såvidt jeg kan finne ut lar det seg ikke gjøre nå. Tungvint, ubrukelig er ord jeg bruker nå. Det viktigste er pr. nå engelskspråkelig funksjon i kirkeboken i den nye versjonen. Når kommer den?

https://media.digitalarkivet.no/kb/browse fungerer enn så lenge. Dersom ein klikkar på permanente lenker (eller klikkar seg inn frå ei trabskribert kjelde) kjem ein inn i det nye visningsprogrammet, og ein må i så fall notere kyrkjebok og side i kyrkjeboka, gå inn i den gamle løysinga og bla seg fram til rett kyrkjebok og side. (Eg kunne godt ha tenkt meg at Digitalarkivet hadde teke eit steg tilbake og gjeninført det gamle visningsprogrammet som standard. Då kunne utviklarane jobbe i fred med alle tilbakemeldingane, og alle vi andre kunne jobbe i fred slik vi er vant til).

Nå har jeg akkurat lagt ut en ny statistikk som også oppdaterer oversikten over alle kommunene. Lenkingen i hver kommune har gått betydelig opp siden forrige statistikk fra september. Statistikken over tidsutviklingen er også noe utvidet og lagt til noen ekstra kommentarer. En av kommentarene som mange kan være interessert i: I fjor vår trakk jeg ut 200 tilfeldige personer fra 1920 folketellingen som levde i 1910, men som ikke var lenket til denne folketellingen. Jeg lenket disse 200 personene så godt jeg kunne. Ut fra dette estimerte jeg at det er mulig å oppnå 94% lenkingsgrad mellom disse to folketellingene. Av de 6% som ikke ble lenket, var ca 1/3 i utlandet. Kommunene med høyest lenkingsgrad mellom disse to folketellingene ligger på omtrent dette nivået. Lenkingsgraden i hele landet mellom disse to folketellingene er nå 86%. Dette viser noe målsetningen og hvor lagt det er igjen.

Kan Nasjonalarkivet fortelle om endringene som er gjort er i henhold til kravene om universell utforming? DTH

Hva er dette Dety går ikke frem av opplysninger om dette er en klokkerbok eller min istralbok For oss som driver med dette er det viktig å vite* Digitalarkivet - e40d0e6d-ebc4-44ad-b76b-da1d04223113 -

Valg av fonter. Stor i (I), liten L (l) og tallet 1 kan ved enkelte fonter være vanskelig å skille fra hverandre. (Ser du i denne fonten noen forskjell på stor I og liten l?) Et tips til de som har laget den nye løsningen er derfor å lese dette. En annen ting utviklerne bør sette seg inn i er bruken av ikoner. X brukes som symbol for å lukke en applikasjon eller side. For å forstørre et bilde brukes to piler ut fra sentrum og for å forminske et bilde brukes to piler som peker inn mot sentrum. Bruken av X for å gå tilbake fra fullsidevisning er derfor feil og bør endres.

Dere skriver flere steder at "vi får se hva summen av reaksjoner blir". Når noen har gitt et innspill, så bruker ikke jeg tid på å skrive det samme. Det har vel ikke stor nytteverdi at 10-20 personer skriver det samme innholdet.

Som jeg har skrevet i åpningsinnlegget, vil de tre variantene av "brukslenke for sidevisning" som har vært i bruk siden 2015, fortsette å fungere. Der er derfor ikke nødvendig å endre lagrede nettadresser av denne typen, selv om "brukslenke for sidevisning" nå får et nytt utseende i domeneleddet (goto.digitalarkivet.no). Dermed bør Nasjonalarkivets forpliktelse om permanente lenker kunne betraktes som overholdt. Dersom du benytter fullskjermvisningen av bildet, kan du kopiere det hele i én operasjon, bortsett at du som før må legge til løpenummeret: https://nye.digitalarkivet.no/source/8216/parish/eac0e50a-600e-45f7-b990-d02620b729d5?mode=focus Riktignok får du Stokke kirkebøker, AV/SAKO-A-320/F/Fa/L0006: Kirkebok, 1826-1843, s. 10 i stedet for Stokke kirkebøker, AV/SAKO-A-320/F/Fa/L0006: Ministerialbok nr. I 6, 1826-1843, s. 10, men ta en titt på hva jeg skriver i neste innlegg.

Facebook egner seg dårlig for diskusjoner. Derfor har vi denne gangen informert med likelydende informasjon her i forumet og i en nyhetssak på digitalarkivet.no (https://www.digitalarkivet.no/content/1808/ny-tjeneste-for-skanna-kirkebøker), og vi oppfordrer til å gi tilbakemeldinger og diskutere her i forumet (med mindre man ønsker å gi anonyme tilbakemeldinger). Nasjonalarkivet har imidlertid en del følgere på Facebook, så det har også blitt lagt ut en kort melding der, som henviser til nyhetssaken på digitalarkivet.no for utfyllende informasjon. Nyhetssaken henviser igjen til denne forumtråden. Det er da likevel ikke til å unngå at det kommer en del spørsmål i tilknytning til meldinga på Facebook, og våre kommunikasjonsmedarbeidere følger opp der. Så antar vi at det foregår diskusjoner i diverse grupper på Facebook (jeg har personlig observert én), men Nasjonalarkivet kommer ikke til å gå inn i disse diskusjonene.

Eg er heilt einig i alt du skriv her, og då særleg poenget at det stort sett er to ting ein er ute etter: Det skanna biletet og knapp for kopiering av kjeldereferansen. Det går vekk altfor mykje plass på alt anna enn dette. Mobilvisninga er enno meir håplaus, og eg skreiv litt om dette i den andre tråden min. Eg ynskjer å kunne zoome inn og bruke heile skjermen utan forstyrrande knappar og dill slik ein kunne i den gamle løysinga: No får eg i staden dette: Eller enno verre. Dette: I det siste eksempelet får eg gjort null og niks!

Sukk. Den permanente brukslenken for sidevisning blir altså ikke permanent lenger, selv om vi ble lovet det ved forrige korsvei. Så langt jeg kan se blir systemet langt mer tungvint å bruke, spesielt når man skal notere ned kildehenvisningen. Jeg går igjennom en aktuell kirkebok og noterer ned, som jeg pleier, følgende: Stokke kirkebøker, AV/SAKO-A-320/F/Fa/L0006: Ministerialbok nr. I 6, 1826-1843, s. 10, nr. 15 https://www.digitalarkivet.no/kb20070426620227 (Det siste nummeret legger jeg selv til.) Det er denne informasjonen vi oppgir i debatter her i Digitalarkivet, og det er samme henvisning jeg legger inn i mine private slektsoversikter. Hvis man nå skal sammenstille "Stokke kirkebøker, AV/SAKO-A-320/F/Fa/L0006: Ministerialbok nr. I 6, 1826-1843, s. 10, nr. 15" må man kopiere flere rader i det nye opplegget for å få samme resultat. Dette er tungvint og lite brukervennlig. DTH