Toppliste

Med tanke på alle negative anmerkninger vedr. bruken av de nye tjenestene for skannede kirkebøker, fra alle typer brukere, så ser vi jo at Kristian Hunskaar, og andre kjente navn i Nasjonalarkivet for oss brukere, forsøker å forklare og ev. rettlede, og tusen takk for det. Jeg/vi har forstått at indeksering og tekniske registreringsrelaterte endringer har medført en nødvendig endring av programvaren. Men mine store spørsmål er: Vil noen av disse konkrete anmerkninger føre til at det blir foretatt endringer i programvaren? Ikke litt fiksing på uteglemte småsaker her og der, med vil de som har programmert dette, sette seg sammen, gå igjennom alle anmerkninger, og faktisk rette på programmet, i tråd med de innspill som har kommet fra oss brukere? Foreligger det noen planer for det? Jeg vet ikke hvilket resultat av dette nye visningsprogrammet man så for seg, i forhold til det gamle, hva var det man skulle oppnå? For hvem skulle dette programmet være en forbedring? Sett fra programmerenes side, og de som bestilte endringen, anses de kravene som oppfylt? Er dette en endelig versjon som vi brukere må leve med? I så fall, hvorfor det?

Westereng er nabo til gården Pung i Garder/Vestby. men av mine «tipper» hadde bruket en periode før han kjøpte gård i Garder. Artig! vh Jarleif

Første bokstav viser seg å være et tall, og siden vi befinner oss i Hakadal, så havner vi på Trehørningen i Nordmarka - eller som det er ført i kirkeboka: 3hiørningen. Bygdebok for Nittedal og Hakadal : gardshistorie. 2 : Hakadal, side 98.

Trolovet Feria 2da pentecost. på venstre side svarer til ekteviet 21 Juni på høyre side. Gulbrand Olsøn og Ragnhild Halfvorsd. En uheldig strek under l i Olsøn gir inntrykk av en f på venstre side.

eg trur det første X-ordet er "Dødsstedet" - altså at dei etterlatne har den adresse som er oppgjeve som stad for dødsfallet i den første kolonna. ... så kan Even sove denne natta også.

Og, ja - Taken on . . . Mvh

Hjertens enig, men tror "melkemannen" heter Madsen. Mvh

Vi må vente med å bestemme hvordan vi skal håndtere FT 1930. Det er Nasjonalarkivet som bestemmer både publisering av denne kilden, og når vi får tilgang til lenkene til FT 1920 og andre kilder. Generelt vil jeg si at det er uheldig om vi skal skifte HP og fødested på mange personer pga en ny kilde. På en eller annen måte må vi ta inn de familierelasjonene som er i FT 1930. Det er fint om man lenker manuelt mellom samme hendelse i klokkerbok og ministerialbok. Det kan være litt forskjellig informasjon og hindrer at disse knyttes til forskjellige personer. Som jeg har skrevet tidligere, tror jeg ikke det er hensiktsmessig med maskinell lenking av 40 mill. hendelser mellom disse to kildene. Vi får håpe vi får flere kilder for hendelser etter 1920. Generelt er det 100 sperrefrist, slik at lovverket åpner for å gå litt lengre enn det som er tilfelle mange steder i dag. Nå er Cloudflare fjernet på søkesiden når man er logget inn. Hvis man legger inn sted for dødsfall, vil ikke personsider bli endret av algoritmer både når det gjelder lenking og delenking. Merk at man kan skrive "Ukjent". Da er feltet fylt ut og personsiden "låst". Hvis feltet ikke er fylt ut og dødstidspunkt er fylt ut, vil det stå "Ukjent sted". Der er siden ikke låst. Vi rakk å få til endringen før påske. Det har også skjedd et betydelig løft i lenkingsalgoritmene at jeg nå får tilgang til hendelsesdato ved dødsfall. Ang. søk i histreg. Her bruker vi rutinene i Digitalarkivet og kan ikke endre dette, bortsett fra at vi har lagt til alle kildene som er utenfor Digitalarkivet.

Digitalarkivet - 7cf35402-815c-4fb5-9c36-617514128ec7 - forteller ikke hvilke sogn denne boka dekker på samme måte som https://media.digitalarkivet.no/kb/contents/2617 Må man ansette ekstra oppdagere?

Fødte og døpte fortsetter formodentlig i en ennå ikke avlevert ministerialbok. I dette tilfellet finnes det dessverre ingen klokkerbok å ty til: https://media.digitalarkivet.no/kb/browse?parishes[]=1241S1&start_year=1880 Et alternativ er imidlertid Folkemengdens bevegelse i arkivene etter Statistisk sentralbyrå. Folkemengdens bevegelse inneholder skjema med innrapporterte fødsler, ekteskap og dødsfall, men opplysningene er ikke like fyldige som i kirkebøkene: https://media.digitalarkivet.no/db/browse?archives[]=92e970a4-3110-4218-8fb7-3ee924b67557&municipalities[]=1241&start_year=1915

Hei, Marie Vel møtt i forumet! Ja, dette var i sannhet en vrang fotografering/skanning. Og du spør ikke dumt. Å lese slikt har for min del vært (og er fremdeles) et laaang lerret å bleke. Øve, øve - feile, feile - lære, lære. Litt flåsete sagt, men kan ikke gi noen nærmere oppskrift. 😊 Vel, her kommer i hvert fall et forsøk på teksten. Med lakuner. Spesielt en nabogård til Saksebøl som jeg ikke skjønner hva kan være. Cung? Pung? Håper jo at dette er “riktig” skjøte. Hvis ikke – enda en lærerik Etyde for meg. Og takk for dét 😊 01 No 10 02 [...] Underskrevne Hans Jensen Saxebøl 03 af Haabel Sogn gjør herved vitterligt: 04 at jeg haver solgt og afhændet, ligesom jeg herved[?] fra mig min Hu- 05 strue og Arvinger til Anders olsen Eegeberg i Westbye Sogn, 06 sælger, skjøder og overdrager et Stykke Jordmark og en deel af 07 Hestehaugen udi min eiende Gaard Saxebøll Matr 08 No 105 beliggende i Haabel Sogn og Mosse Sorenskriverie, 09 skyldsat for [??] [??] hvilken Andeel af Gaarden gi- 10 ves Navn af Westereng og hvis Skyld nærmere bliver at 11 bestemme ved en lovlig afholden Skyldsætningsforret- 12 ning hvorved samme bliver separeret fra Hovedgaar- [542b] 01 den efter de imellem os aftalte delemærker, nemlig: at den nu 02 frasolgte Jordeiendeel tager sin Begyndelse ved en Stubbe som staaer 03 ved det Gjærde som deler imellem Saxebøll og Nabogaarden [??], 04 og strækker sig langs med dette Gjærde, indtil et x i et træe[?] og derfra i 05 lige Linie til et Furuetræe samt derfra videre indtil en Kilde og 06 lige hentil en Vei, som siden følges til et Furuetræe hvorfra Delet 07 tager[?] mod Østen i en lige Linie indtil et Grantræe som staaer ved 08 det Gjærde der deler imellem Skoven og Hestehaugen, hvilket 09 Gjærde følges mod Nord, men siden gaaer Delet vestefter imel- 10 lem [??] og Saxebøl indtil den Stubbe, hvorfra Delet tog sin Be- 11 gyndelse. Alle Gjærder, som i Anledning af Delingen blive nød- 12 vendige, skulle oprettes paa Kjøberens Bekostning, dog skal han 13 være berettiget til sammes første Anskaffelse, at erholde de for- 14 nødne Materialier i Saxebølls Skov, forsaavidt samme ikke 15 findes paa den nu frasolgte Jordeiendom, hvorimod Kjøberen 16 for Fremtiden til Gjærdernes Vedligeholdelse selv maae forskaffe 17 sig de fornødne Materialier, ligesom han og skal være pligtig al- 18 lene, uden nogen Deeltagelse af Gaarden Saxebølls Eiere at ved- 19 ligeholde alle de Gjærder som Dele imellem Saxebøl og Wæster- 20 eng. Kjøberen, og efterkommende Eiere af Wæstereng, skal væ- 21 re berettigede til fri Havn i Saxebølls Skov for [??] Kjør 22 og Faar, som holdes paa Wæstereng, samt aarlig at erholde af 23 Saxebølls Skov 10 [??] Stokkeveed og qvist[?] foruden det Fornød- 24 ne af anden Smaaveed. - Den omforenede Kjøbesumma 25 320 Spd er af Kjøberen Anders Olsen paa følgende Maade aflagt 26 Rigtighed for: 1: Kontant betalt - - - 56 Spd 27 2: Paatager han sig for Sælgeren at indbetale til Niels Olsen 28 Sunde i Westbye Sogn - - - 90 -“ 29 3: Ved i Dag udstædt Revers til Undertegnede er Resten af- 30 gjort med. - - - 174 -” 31 Der i alt udgjør forbemeldte Tre Hundrede og Tyve norske Spe- 32 ciedaler. Thi skal fornævnte Jordeiendeel Westereng kaldet med 33 tilliggende Herligheder intet undtagen, af hvad der findes[?] in- 34 denfor de ovenanførte Delepuncter eller Grændser, herefter følge og 35 tilhøre Kjøberen Anders Olsen hans Hustrue og Arvinger, som 36 en sand og uigjenkaldelig Eiendom, for hvis Overdragelse jeg bli- 37 ver Kjøberens Hjemmelsmand efter Loven, hvorhos tilføres 38 at den afholdende Skyldsætnings- og Delingsforretning bliver af 39 Kjøberen at bekoste. Dets til Bekræftelse under min Haand og 40 Segl i Overværelse af undertegnede 2de Vitterligheds Vidner, li- 41 gesom det attesteres saavel af mig som af Kjøberen, at der imel- 42 lem os ingen Kjøbecontract, eller andet skriftligt Document om 43 denne Handel har været oprettet, hvilket vi om paafordres 44 med Eed kunde bekræfte. Moss den 2 Maii 1823. Hans Jensen 45 Saxebøll. Som Kjøber Anders olsen. Til Vitterlighed. Heiberg. 46 S: G: Beck. - Fremlagt ved een paa Gaarden Saxebøll i Haabel 47 Præstegjeld den 2 Junii 1823 afholdt Delings- og Skyldsætningsfor- 48 retning; testerer Heiberg. Mvh

Skjøtet nederst på høyre side fortsetter på neste side, og det er alltid bedre å legge inn brukslenke til panteboka i stedet for en pdf Moss sorenskriveri, AV/SAO-A-10168: Pantebok nr. 6b, 1820-1825, s. 542 Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/tl20080630161235 Transkribering av denne teksten ville være veldig tidkrevende for min del, men kanskje er det andre som fristes av oppgaven. Det involverer i alle fall en Hans Jensen Saxebøl af Haabøl Sogn.

Ja. Nå må også jeg komme med et hjertesukk. Jeg har en “eldgammel” MacBook Pro (2017-modell). Jeg har Safari og Chrome som nettlesere. Mitt “gebét” - bortsett fra stadig pågående slektsgranskning – er tyding og transkribering av tekster. Det kan jeg bare holde opp med. I hvert fall når det gjelder kirkebøker (tingbøker etc. ser ut til å ha unngått den gloriøse fornyelsen - så langt. ) For mine nettlesere lar meg ikke se noe som helst bortsett fra en totalt kaotisk side med rare bokser og symboler som ikke gjør noe som helst, og ingen tekst å hverken se eller få fatt i ved klikking på underlighetene. Logisk forklaring: Her trengs oppdatering. Men ingen av nettleserne lar seg oppdatere fordi operativsystemet er for gammelt. Og operativsystemet lar seg ikke oppdatere fordi Mac-en er for gammel. Catch-22. Så eneste løsning er å kjøpe flunkende ny “EDB-maskin” . . . Det synes ikke lommeboken min er en god idé for øyeblikket . . . Én ting er at Apple og likesinnete sørger for å få mynt i kassen ved stadig å utrangere “gamle” maskiner, slik at nyinnkjøp er tvingende nødvendig – men at Nasjonalarkivet ruller ut en ny digital løsning som har nøyaktig samme effekt, gjør meg sint, frustrért og rett og slett ganske så lei meg. Så fikk jeg nå sagt dét. Med hilsen Even Stormoen PS. Samme tekst postet i tilsvarende emne i "Spør Arkivverket – Tekniske spørsmål".

Jeg jobber med programvareutvikling og har vært med på mange slike transformasjoner som dere i Digitalarkivet jobber med nå, med konsolidering av gamle systemer inn i en mer moderne drakt og hvor ting blir mer "over en felles lest". Det er positivt at Digitalarkivet jobber i en slik retning. Jeg er også en erfaren slektsforsker, og har brukt Digitalarkivets løsninger i mer enn 10 år. Når gamle løsninger flyttes til ny teknologi både backend og frontend, blir det nødvendigvis endringer i forhold til hvordan det var før. Så er det svært viktig å faktisk ivareta sluttbrukernes behov på en god måte, også i den nye, tekniske løsningen. Det er fort gjort at dette ikke blir tilfellet av seg selv, siden IT-utviklerne ikke har nødvendig domenekunnskap, og ofte mangler innsikt i hvordan den gamle løsningen ble brukt, og hvilke faktiske behov brukerne har. Da skjer ofte en mer "teknisk transformasjon av brukergrensesnittet" over til en ny "brukergrensesnitt-standard" uten at faktiske bruker-behov blir vektlagt. Det er veldig mye som tyder på at dere har bommet litt på akkurat dette for den nye kirkebok-løsningen. Tilbakemeldingene dere får fra veldig mange brukere er jo et tydelig tegn på det. Mange ting en bruker kunne gjøre enkelt før, er nå enten blitt mye mer tungvint eller ikke mulig i det hele tatt. Flere nevner for eksempel at "de som har lagd dette forstår ingenting om behovene en slektsforsker har". Det er et tydelig signal om at dere har bommet på behovene til denne brukergruppen. Det er viktig å anerkjenne at det er ulike brukergrupper av slike løsninger, med ulike behov. Nå kan det se ut som om brukergrensesnittet for den nye kirkebok-løsningen er lagd med "øynene til en arkivar", heller enn "øynene til en slektsforsker" (evt øynene til en programvare-utvikler, som jeg virkelig håper det ikke er). I moderne programvareutvikling starter man vanligvis slike aktiviteter med "innhenting av innsikt". Dette gjøres hos relevante brukergrupper. Underveis i designet bruker man "brukertesting" og ulike former for "prototyping" for å prøve ut ulike design for å se hvor godt eller ikke godt de dekker brukergruppenes behov. Her virker det helt åpenbart at det ikke kan ha vært gjort noen form for "innsiktsarbeid" / "brukertesting" mot målgruppen "slektsforskere". Da ville ikke løsningen blitt slik den er i dag. Det visuelle har fått en "overhaling" som ganske sikkert er i tråd med tilsvarende design andre steder i løsningen. Men det ikke gjort vurderinger av hvordan det visuelle støtter opp under ønsket bruk på en best mulig måte. Eksempler: 1. store deler av skjermflaten når du ser på en kirkebokside er nå brukt av skjermbildeelementer som i liten grad er av primær-interesse for en slektsforsker. Dette gjør det unødvendig vanskelig å faktisk se det du primært er på jakt etter. 2. man har helt glemt ut det er ekstremt mye mer effektivt å bruke tastaturet til ulike ting enn å bruke mus. Stjerne-eksempelet er at det nå ikke lenger er mulig å "bevege seg i bildet" med bruk av piltaster og PgUp/PgDn. Å måtte bruke mus til dette, er både mye mer tidkrevende (må skifte fra tastatur til mus) og mindre presist (trykk på tastatur gir helt forutsigbare endringer i bildet, mus er helt "analogt"). Dere er helt nødt til å gjøre noe med dette, slik at en kan bruke tastatur like effektivt som før. 3. det er ikke lagt noen vekt på å enkelt tilgjengeliggjøre den informasjonen en slektsforsker faktisk trenger fra en slik side på en rask og effektiv måte, i sin arbeidsprosess med å være slektsforsker. Det behovet må dere anerkjenne, og gjøre noe med. Det er prisverdig at dere nå i etterkant av at løsningen har gått i produksjon ber om innspill til forbedringer. Men det jo alt for seint i prosessen. Dere skulle ved hjelp av innsiktsarbeid og brukertesting funnet ut av dette UNDERVEIS i utviklingsarbeidet. Nå blir resultatet misfornøyde slektsforskere og en langvarig og dyr prosess i etterkant av produksjonssettingen med å rette opp i de groveste designfeilene / tilby ekstra funksjonalitet som faktisk dekker behovene til slektsforskere. Men å tenke at dere skal få dette bra med å bare agere på "tilfeldige innlegg" her på forumet, er kanskje litt naivt. Mange ting kommer ikke til å bli kommentert. Mange ting som noen har kommentert fra før, blir ikke kommentert av andre, siden de anser det som unødvendig, siden det alt er kommentert. Så innlegg på et forum kan ikke i særlig grad brukes som "god innsikt til hvilke forbedringer vi bør gjøre". Jeg anbefaler dere å straks etablere en referansegruppe av erfarne slektsforsker-brukere, f.eks. 5-10 personer, og sette i gang et konkret innsiktsarbeid sammen med denne referansegruppen, for å kartlegge de reelle behovene slektsforskere har i bruken av denne løsningen, og se på hva som bør gjøes for å bedre tilfredsstille behovene. Det trenger ikke ta lang tid, får helt sikkert gjort mye på 2 uker. Så kan dere prioritere de viktigste endringene som trengs fra dette innsiktsarbeidet inn i backlog'en til utviklingsteamet og la dem levere det de neste sprintene. Dere kan godt bruke referansegruppen i testarbeidet før produksjonssetting. Så kan dere etterhvert gjøre en ny evaluering sammen med referansegruppa, og se om det trengs mer. Mvh Daniel

Alt jeg har sett så langt av denne nye tjenesten virker amatørmessig. Her har det sviktet på alle plan; fra utviklere som neppe driver med slektsforskning og kjenner systemet og hva brukerne trenger og vil ha av funksjonalitet og brukergrensesnitt, til de som sitter med ansvaret og har sluppet denne oppdateringen ingen har spurt etter. Lenge før en slik oppdatering/alfa-versjon skulle nådd brukere flest skulle dette blitt testet ut av en testgruppe som bruker disse tjenestene jevnlig. Istedet har man kun tatt imot tilbakemeldinger på Facebook. Så lenge den gamle/nåværende versjonen er oppe og fungerer holder jeg meg til den, så “kaster jeg inn håndkledet” når den nye versjonen blir eneste mulighet når den tid kommer.

Det nye oppsettet ødelegger arbeidsflyten min fullstendig. For å få opp bildelenka må jeg klikke på et +-tegn i margen. For å få opp arkivreferansen på kirkeboka må jeg klikke på et annet +-tegn. Begge deler sto tidligere i toppen av skjermbildet. For å finne sidetallet må jeg flytte blikket helt ned i høyre hjørne. Også dette var tidligere å finne i toppen av skjermbildet. Er det meningen å gjøre dette mest mulig knotete for gamle brukere?

Hei Vil denne gml funksjonen bli med i det nye versjonen av digitalarkivets lesing av kirkebøker. Denne funksjonen er grei å ha da man kan bytte fra svart txt på hvit bakgrunn til hvit tekst på svart bakgrunn mvh Bengt Karlsen

Kandidat til Faren, Hans Andersen: https://www.digitalarkivet.no/search/persons/advanced?from=&to=&st[]=MIRU&m[]=1864&firstname=hans&lastname=andersen&birth_year_from=&birth_year_to=&birth_date=&birth_place=&domicile=&position=&event_year_from=1800&event_year_to=1860&event_date=&related_first_name=&related_last_name=&related_birth_year=&sort=rel Matrikkel 1838. Kleppstad nedre: https://media.digitalarkivet.no/view/35490/120 I FT1801: https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01058483001261

?? FT 1875 https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01052234010017

Jeg var ikke klar over denne endringen. Det var ikke bevisst fra vår side. Jeg tror det er best at vi ser på den på nytt etter påske. Jeg vet det var problemer med å fjerne Cloudflare på søkesiden når man var innlogget. Antagelig var det da endringen skjedde.

For Enckemand Sivert Isachsen Kloman og Pigen Anna Carina Bejer, som vil indgaae Ægteskab at in- tet er Deres Trolovelse og Sammenvielse imod, sampt at de ej i nogen Grad ere besvogrede som kunde giøre Kongl Slægtskabs Bevilgning nødven- dig ere vi undertegnede i Følge Lov og Foror- dning derom Forløfftningsmænd. Berg: d 26de xbr 1790. [underskrifter] Mvh

Nei , det er nok den Lars som Allan har funnet for han er sønn til Botolfs søster Marta 🙂 ….. mange Lars i den familien

Sannsynligvis far til Christiana? Andrew Johnson Lee in the U.S., Find a Grave® Index, 1600s-Current NameAndrew Johnson Lee GenderMale Birth Date4 Jan 1850 Death Date7 Apr 1910 CemeteryNorth Beaver Creek Lutheran Cemetery Burial or Cremation PlaceEttrick, Trempealeau County, Wisconsin, United States of America Has Bio?N SpouseElizabeth Jorgine Lee ChildrenAndrew A LeeGine Josefine LeeHenry A LeeJulius Michael LeeNels John LeeGina Josephine Alme https://www.findagrave.com/memorial/33061784/andrew-johnson-lee?_gl=1*boiwin*_gcl_aw*R0NMLjE3NjkzNzc0MDMuQ2owS0NRaUFtOWZMQmhDUUFSSXNBSm9OT2N1VWlGTU5JOU1IcEJ4TFEyWGN1UUYtOVN6SkpvYjRBdjJPTWhQam02cDltM3NJWjJlQ2llTWFBbmtRRUFMd193Y0I.*_gcl_dc*R0NMLjE3NjkzNzc0MDMuQ2owS0NRaUFtOWZMQmhDUUFSSXNBSm9OT2N1VWlGTU5JOU1IcEJ4TFEyWGN1UUYtOVN6SkpvYjRBdjJPTWhQam02cDltM3NJWjJlQ2llTWFBbmtRRUFMd193Y0I.*_gcl_au*MTYxOTQ5NTY0Ni4xNzY5NzAzNjU1*_ga*MTIzNzgwNjE2LjE3NjE5MjUzOTM.*_ga_4QT8FMEX30*c2Y1MGUzMDM2LWQ0Y2MtNGQwNC04ZmI2LWI0ZjE1MjM1ZGQ2NyRvMjE4JGcxJHQxNzc0NzE3NTg2JGo0MyRsMCRoMA..*_ga_LMK6K2LSJH*c2Y1MGUzMDM2LWQ0Y2MtNGQwNC04ZmI2LWI0ZjE1MjM1ZGQ2NyRvMjE4JGcxJHQxNzc0NzE3NTg2JGo0MyRsMCRoMA..

Kanskje Christiana. Døde i 1931? Christina Olson in the U.S., Find a Grave® Index, 1600s-Current NameChristina Olson Maiden NameLee Birth Date1886 Death Date1931 Death PlaceTrempealeau County, Wisconsin, United States of America CemeteryNorth Beaver Creek Lutheran Cemetery Burial or Cremation PlaceEttrick, Trempealeau County, Wisconsin, United States of America Has Bio?N https://www.findagrave.com/memorial/191471660/christina-olson?_gl=1*1p7a0eo*_gcl_aw*R0NMLjE3NjkzNzc0MDMuQ2owS0NRaUFtOWZMQmhDUUFSSXNBSm9OT2N1VWlGTU5JOU1IcEJ4TFEyWGN1UUYtOVN6SkpvYjRBdjJPTWhQam02cDltM3NJWjJlQ2llTWFBbmtRRUFMd193Y0I.*_gcl_dc*R0NMLjE3NjkzNzc0MDMuQ2owS0NRaUFtOWZMQmhDUUFSSXNBSm9OT2N1VWlGTU5JOU1IcEJ4TFEyWGN1UUYtOVN6SkpvYjRBdjJPTWhQam02cDltM3NJWjJlQ2llTWFBbmtRRUFMd193Y0I.*_gcl_au*MTYxOTQ5NTY0Ni4xNzY5NzAzNjU1*_ga*MTIzNzgwNjE2LjE3NjE5MjUzOTM.*_ga_4QT8FMEX30*c2Y1MGUzMDM2LWQ0Y2MtNGQwNC04ZmI2LWI0ZjE1MjM1ZGQ2NyRvMjE4JGcxJHQxNzc0NzE3MjE5JGozMiRsMCRoMA..*_ga_LMK6K2LSJH*c2Y1MGUzMDM2LWQ0Y2MtNGQwNC04ZmI2LWI0ZjE1MjM1ZGQ2NyRvMjE4JGcxJHQxNzc0NzE3MjE5JGozMiRsMCRoMA..

Emil Olson in the U.S., World War I Draft Registration Cards, 1917-1918 Kone og ett barn. https://www.ancestry.com/search/collections/6482/records/29989127

Kan dette være Nicolai ? https://www.digitalarkivet.no/view/557/pe00000001004658

Emil E. Olson in the Wisconsin, U.S., Marriage Records, 1820-2015 NameEmil E. Olson GenderMale Marriage Date16 Sep 1932 Marriage PlaceTrempealeau, Wisconsin, USA Description1932 Marriages, Pepin-Trempealeau Box Number681261 SpouseMillie Borreson https://www.ancestry.com/search/collections/61484/records/1023078

https://www.ancestry.com/mediaui-viewer/tree/175833423/person/192285369177/media/0a4c7d60-fe87-4b7f-b6b7-9dad7f3c196b

https://www.ancestry.com/mediaui-viewer/tree/175833423/person/192285372439/media/396750cd-10e6-42cd-87d3-d94159ecc82f

Slik forsto jeg det også. Takk. 🙂 Mvh

Sævareid-gardane låg den gong i tidlegare Skånevik kommune. Det er nok Thor som er døypt her (nr. 4). Familien er omtala i Skåneviksoga III på side 52. Det står ingenting om kvar Thor blei av. Digitalarkivet - 0b99775a-d8bb-492f-a9ae-e6c22b28ee4a -

Til Torbjørn. Ja, det er i denne saka at det vist til ein dom frå 15.7.1649. Håpet er at dommen forklarar situasjonen på staden i 1649 og kanskje tidlegare.

Avdøde skal heite Peder, men sønene skal vere Olssøner. Det tyder vel også på litt rot. (høyrer dei kanskje til eit anna skifte?) Marta er i det minste Pedersdotter. Som Even er inne på: Ved eit insolvent skifte er det ingen som får arv. Oversyn over arvingar som ikkje arvar er ikkje alltid pålitande. Kanskje var gutane Pederssøner, likevel? Kanskje det var fleire? Kanskje er det "sammenavlede" som ikkje er rett? (at gutane var søner til enkja Live frå eit tidlegare ekteskap, og Marta dotter til Peder i eit tidlegare ekteskap?) Då må du nok finne fleire kjelder...

Jeg tror den kommer om ikke så lenge. Det er Nasjonalarkivet som skal rette opp dette, så jeg tør ikke love noe.

Tusen takk - dette var god hjelp. (Jeg tydet første bokstav som L og kom ingen vei). Har googlet og finner "Trondhjems lig og enkekasse-societet" som virket fra 1799 til 1828. Det kan være denne - må undersøkes nærmere.

Jeg var som jeg lovte på Riksarkivet i forrige uke, men jeg har ikke hatt tid til å legge ut resultatet før nå. Denne tråden går dermed utover tittelen arkivhjelp, men det får bare være. La meg først liste opp de kildene jeg kjenner til angående Hågen Bø og Hågen Horgen. Mye av dette har du allerede publisert, Ole Arild, men jeg lister det likevel opp sammen med noen andre kilder. 1580 https://media.digitalarkivet.no/view/31006/198 Hågen Bø stevner Åsten Horgen for arv i Bø. 1591 (Segltegninger fra hyllingene i Norge 1591 og 1610 s. 233) Hågen Bø sendes som representant for Gausdal til kongehyllingen i 1591. 1594 https://arkivportalen.no/entity/1202ffde-7b6f-4b54-8da5-39fdbe250c8a?ins=AV Hågen Bø forsegler som første lagrettemann i Gausdal under omtakseringen av ødegårder og oppryddete gårder (jeg kommer tilbake til seglet). 1598 https://media.digitalarkivet.no/view/37804/2995 Jon Ellefsen på Enge i Gausdal stevner Hågen Bø for åseteretten til Bø samme sted. Han stevner også Åsten Horgen som medeier i Bø. Det kommer fram at Hågen og Åsten har gjort et makeskifte der Åsten får ødegården Surnflot mot en del i Bø. Dette skiftet skal kun bestå deres levetid. Hågen eier også 2 huder i Åsen i Biri. Jon vinner saken. 1601 https://media.digitalarkivet.no/view/37804/3011 Jon Ellefsen kalles nå Jon Bø, og jeg har ikke funnet noen Hågen Bø etter 1598. 1610 https://media.digitalarkivet.no/view/76268/223 Første Landskatt-liste fra Gausdal. Ingen Hågen Bø nevnt, men Jon Bø ved siden av Brynild/Brynjulf Bø som senere viser seg å være bruker på Sørbø. Vi må anta at Jon har overtatt for Hågen som bruker i Bø. 1610 (Segltegninger fra hyllingene i Norge 1591 og 1610 s. 310) Hågen Horgen forsegler prinsehyllingen fra Hadeland med et segl med initialene HB. Jeg kommer tilbake til dette seglet også. 1612 https://media.digitalarkivet.no/view/76273/239 Første landskatt for Hadeland. Åsten Horgen eier 1 hud i Surnflot. Hågen Horgen eier i Horgen, 3 fjerdinger i Sokstad, 1,5 pund i Hegernes, 0,5 pund i Indal, 0,5 pund i Lunder, 1 fjerding i Sangnes, 1 fjerding i Molden, 2 pund i Gudbrandsdalen, 5 huder (Fra senere skattelister vet vi at Sangnes og Sokstad er i Toten. Hegernes sannsynligvis like så. Indal finnes både på Toten og i Vardal, og "Lunder" er antakelig den samme fjerdingen som oppføres som "Lund øde" og "Lunde" senere, og kan ligge mange steder. Horgen og Molden ligger i Gran på Hadeland.) 1613 https://media.digitalarkivet.no/view/76276/141 Landskatt. Åsten og Hågen er oppført med de samme eiendommene. 1614 https://media.digitalarkivet.no/view/76278/324 Landskatt. Åsten og Hågen er oppført med de samme eiendommene. 1615 Odelsjordebok Gausdal https://media.digitalarkivet.no/view/65948/163 Jon Bø eier fremdeles sin 1,5 hud i Bø (i tillegg til 1 hud i Opsal i Ringebu som han makeskiftet mot 1 ny hud i Bø allerede i 1603, men som av en eller annen grunn henger igjen). Oluf Surnflot eier 1 hud i Surnflot. (Den totale skylden for Surnflot er på 2 huder 4 skinn i 1661.) Hadeland https://media.digitalarkivet.no/view/65948/38 Åsten eier fremdeles en hud i Surnflot, men Hågens eiendom har endret seg litt: i Horgen, 14 lpd (1 lispund mindre. Avrunding?) i Molden, 2 skpd (Samme som tidligere.) i Morstad, 1 fjerding (Ny. Også i Gran på Hadeland.) i Sokstad, 2 pund (Samme som tidligere.) i "Dellin", 1 hud (Sannsynligvis del av de 5 hudene i "Gudbrandsdalen" og sannsynligvis Dæli i Ringsaker.) i Skjerven, 1 fjerding (Ny. I Vardal viser senere skatteliste.) i Kopperud, 3 skinn (Ny. Også i Vardal viser senere skatteliste.) i Lund øde, 1 fjerding (Samme som tidligere om dette er fjerdingen i "Lunder".) i Sangnes, 3 skinn (1/4 av tidligere. 1 fjerding = 1 hud = 12 skinn ifølge forklaringen i 1618.) i Åsen, 2 huder (Ikke oppgitt sted, men det går opp i de 5 hudene fra "Gudbrandsdalen". Åsen i datidens Biri, ligger etter det jeg kan skjønne rimelig langt nord langs Mjøsa, mellom Biristrand og Vingrom, og rett på andre sida av Mjøsa fra Dæli i Ringsaker.) i Øfstedal, 1 hud (Ikke oppgitt sted, men senere skattelister viser at Bersvend Erlandsen, sønn av Erland Hågensen eide 1 hud i Øfstedal i Fåberg, Gudbrandsdalen) i Bøe, 1 hud (Ikke oppgitt sted, men går opp med makeskifte av Bø og Surnflot mellom Åsten og Hågen.) Biri https://media.digitalarkivet.no/view/65948/55 Ingen eier i Åsen. Laurits Åsen har vært bruker flere år allerede, men er ikke nevnt i odelsjordeboka. 1618 https://media.digitalarkivet.no/view/76291/92 Landskatt. Åsten eier fremdeles 1 hud i Surnflot og Hågen det eksakt samme som i odelsjordeboka 1615 med unntak av at Sokstad har fått 3 bismerpund smør ekstra. I tillegg mangler Bø. Om det er pantsatt, solgt eller uteglemt er umulig å si. Skattene Hågen betaler dette året går i hvert fall opp med de gårdene som er listet.) 1620 https://media.digitalarkivet.no/view/76297/300 Landskatt. Åsten eier huden i Surnflot, men Hågen er død og Ragnild Horgen har det samme godset som Hågen hadde minus godset med skyld i huder. Dæli, Åsen og Øfstedal. Dette er altså arvet av Hågens arvinger. 1622 https://media.digitalarkivet.no/view/76304/166 Landskatt. Åsten er død og Surnflot-huden er ikke å finne i noen odelsliste. Ifølge avtalen skulle makeskiftet av Bø og Surnflot bare vare ut livstiden til Hågen og Åsten. Ragnild eier samme gods minus Sokstad, Kopperud, Lund øde og Sangenes. I neste punkt ser vi at det meste av dette eies av Siver Sokstad på Toten, som må være hennes sønn. 1624 Odelsjordebok Gausdal https://media.digitalarkivet.no/view/39896/215 Oluf Langset eier 1/2 hud i Surnflot og j hud i Åsen i Biri Nils Surnflot eier 1/2 hud i Surnflot Johannes Surnflot eier 1/2 hud i Surnflot Erik Einstad eier 10 skinn i Bø og 9 skinn i Åsen i Biri Jon Finsrud eier 4 skinn i Surnflot. Fåberg https://media.digitalarkivet.no/view/39896/209 Jon Øfstedal eier en hud i Øfstedal. Hadeland https://media.digitalarkivet.no/view/39896/44 Ragnild eier samme gods som i landskatten 1622, men Kopperud er tilbake i listen. Ingen av Åstens arvinger eier Surnflot. Gulbrand Juelsøn eier 1 hud i Dæli i Ringsaker. Toten https://media.digitalarkivet.no/view/39896/60 Siver Sokstad eier Sokstad og fjerdingen i "Lunde". Erland Fjølstad er ikke oppført med Øfstedal. Biri https://media.digitalarkivet.no/view/39896/66 Laurits Åsen eier 1,5 hud i Åsen i Biri. I tillegg eier han 3 skinn i Frøsaker i Gausdal (må vel være en del av en av Frøisen-gårdene). 1650 https://media.digitalarkivet.no/view/37805/2099 Avskrift av diplom der Jakob og Hågen Lauritssønner fra Åsen i Biri, forteller at deres far het Laurits Hågensen. 1661 https://media.digitalarkivet.no/view/38672/20 Bersvend Fjølstad eier 1 hud i Øfstedal i Fåberg. 1663 https://media.digitalarkivet.no/view/25264/186 Skiftet etter Anbjørg Gulbrandsdatter Fjølstad, gift med Bersvend Erlandsen Fjølstad, forteller at det i boet er "innløst" odelsgods i Øfstedal i Fåberg. Konklusjon Siden gårdeparten i Åsen i Biri som vi vet var tilknyttet Hågen Bø, ikke ser ut til eies av andre før etter Hågen Horgens død og det er et kvart århundre siden noen kilder nevner Hågen Bø, kan jeg ikke komme til noen annen konklusjon enn at Hågen Bø og Hågen Horgen er samme person, og at han hadde minst to sønner - Erland Hågensen Fjølstad på Toten og Lars Hågensen Åsen i Biri. Flere av jordepartene til Hågen Horgen endte i Gausdal, som kan tyde på at han også hadde en eller flere barn igjen der, men dette kan også skyldes gjeld og pantsettelse. Det kan se ut som om parten Hågen hadde i Øfstedal først havner hos Jon Øfstedal og at odelen senere blir løst ut av enten Erland Hågensen eller sønnen Bersvend Erlandsen. I så fall kan mye av det andre godset som forsvinner skyldes pantsettelse. At Dæli ser ut til å havne hos Gulbrand Juelsøn kan tyde på det. Til tross for at jeg begynte søket på seglet fra 1694 for å bekrefte at Hågen Bø og Hågen Horgen er samme person, mener jeg det vanskelig kan være annerledes og at vi heller bør bruke seglet til å prøve å liste ut hans patronym. Men det får bli neste post 🙂

Dåpen https://www.digitalarkivet.no/view/255/pd00000036602849

Finner en dåp for en Karen Marie i 1754 i Spind, faren er Salve Aanonsen Stoutland Brukslenke for sidevisning https://www.digitalarkivet.no/kb20070629620162 Det er kanskje denne i 1801, da er det trolig en annen Salve enn den du søker https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01058344004799

Dersom du trenger filene for en lengre periode kan du eventuelt sende en oppfølging med saksnummer her: https://www.nasjonalarkivet.no/oppfolging-av-tidligere-sak/#wp--skip-link--target

Ole Brigtsen Rosvold Se vielsen: https://www.digitalarkivet.no/view/327/pv00000008210335 Trykk på skannet side..

Som det allereie er sagt: Zoom-funksjonen må gå i langt mindre steg enn no. Om ein har touchpad kan ein bruke fingerbevegelsar tilsvarande smarttelefon til å forstørre eller forminske, men det fungerte ikkje så godt på min PC. På mobilen fungerte derimot zooming med fingrane glatt og fint. Eg legg spesielt merke til at dersom ein zoomar over kjeldeinformasjonslinja i toppen følgjer heile sida (og ikkje berre biletet) med. Om ein brukar mobilen kan ein ved å zoome litt inn her få det meste av knappar o.l. ut av skjermen slik som i den gamle løysinga, men dette er frykteleg tungvint i forhold til den gamle løysinga der ein kunne zoome inn og ut kvar som helst på sida, og så følgde knappar og alt anna med:

Kan Nasjonalarkivet fortelle om endringene som er gjort er i henhold til kravene om universell utforming? DTH

Eg tok omvegen via Arkivportalen, og der er det ei rekkje med "kirkebøker" og ei anna med "klokkerbøker". Så "kirkebok" ser ut til å vere ministerialbok. Her er ei av klokkarbøkene: https://nye.digitalarkivet.no/source/8207/parish/03254171-6d0d-43ed-8135-3b46606714b8?view=index Det ser ut til at opplysningane i kjeldeinformasjonen er henta frå Arkivportalen. Eg testa med det som eg kjenner som Fjaler MINI A1 (1755-1785), og då står det verken kirkebok eller ministerialbok, men derimot kyrkjebok. https://nye.digitalarkivet.no/source/8828/parish/2c5a4060-83ac-4d59-a69d-59a7408b7696?view=viewer

Hva er dette Dety går ikke frem av opplysninger om dette er en klokkerbok eller min istralbok For oss som driver med dette er det viktig å vite* Digitalarkivet - e40d0e6d-ebc4-44ad-b76b-da1d04223113 -

Eg er heilt einig i at debatten i størst mogeleg grad bør gå føre seg på forumet i staden for på Facebook. Men forumet er vel for tida stengt for nye brukarar på grunn av stadige spam-angrep fram til ein i haust stansa mogelegheita til å opprette nye brukarar. Kva er status på dette no?

Sukk. Den permanente brukslenken for sidevisning blir altså ikke permanent lenger, selv om vi ble lovet det ved forrige korsvei. Så langt jeg kan se blir systemet langt mer tungvint å bruke, spesielt når man skal notere ned kildehenvisningen. Jeg går igjennom en aktuell kirkebok og noterer ned, som jeg pleier, følgende: Stokke kirkebøker, AV/SAKO-A-320/F/Fa/L0006: Ministerialbok nr. I 6, 1826-1843, s. 10, nr. 15 https://www.digitalarkivet.no/kb20070426620227 (Det siste nummeret legger jeg selv til.) Det er denne informasjonen vi oppgir i debatter her i Digitalarkivet, og det er samme henvisning jeg legger inn i mine private slektsoversikter. Hvis man nå skal sammenstille "Stokke kirkebøker, AV/SAKO-A-320/F/Fa/L0006: Ministerialbok nr. I 6, 1826-1843, s. 10, nr. 15" må man kopiere flere rader i det nye opplegget for å få samme resultat. Dette er tungvint og lite brukervennlig. DTH

Det er umogeleg å flytte seg i det skanna biletet ved å bruke piltastane på tastaturet. Denne mogelegheita bør på plass.

Hei! Da er vaksinasjonsprotokollene og oppgjørsbok for Ullensaker avlevert til Nasjonalarkivet i Oslo. Tusen takk til Vidar Holum som har fått avlevert dem. Samtidig ønsker Nasjonalarkivet å få inn offentlig arkivmateriale som privatpersoner og lokale historielag er i besittelse av. Det kan eksempelvis være fattigprotokoller, jordmorprotokoller, kommunikantprotokoller, skoleprotokoller, vaksinasjonsprotokoller. På den måten blir arkivene bevart i sin helhelt.

Hei ja skal lever de neste uke.