Toppliste

Fyrst og fremst: Her skal ikkje nemnast namn på nolevande i offentleghet; send eventuelle namn på melding til meg, eller på epost aasersether@gmail.com https://www.geni.com/people/Jonas-Edvardsen-Daae/6000000000905936784 er rekna som stamfar til Daae-slekta i Noreg, som er svært stor. I samband med ei gammal slektsnøtt skulle eg gjerne fått kontakt med ein kar som har REIN MANNSLINJE (utan kvinneled mellom) bak til denne Jonas - og som kan vere villig til å ta ein Y-dna-test. Som i så mange andre "overklasse-familiar" er det ein utstrakt gjenbruk av førenamn, og utstrakt bruk av slektsnamnet som mellomnamn på dotter-linjer også, så det viser seg å vere svært vanskeleg å starte bakerst, og tråle seg fram til notida. På førehand takk til den som klarer å finne ein slik mann til meg! REDIGERT: Testen er førehandsbetalt, så ingen utgifter for testaren.

The word does not make sense in this context.

Jeg kan bekrefte at vi har noen problemer med visningingen avnoen komplekse familier. I prosent er det få sider, men med 6,5 mill. sider er antallet stort. Og hver av oss har noen sider som vi synes er spesielt viktige. Det skal vi rette opp, men vi rekker det ikke før sommerferien. Vi prioriterer noen mindre endringer før ferien. Vi har ikke oppdaget noen problemer i logikken bak. Når visningen blir ok, vil alt som er registrert korrekt, også vises korrekt. Prinsippet i visningen er at familier tas i grupper med foreldre og så barn som alle har samme relasjon til foreldrene. I eksemplet over: Olaus og Marie H med tre barn (inkl. denne personen Marius), Marie O som stemor og alle barna hun er stemor for og hvor vi ikke vet far, så Olaus og Marie O og deres to barn. Samme foreldre kan stå flere ganger, men i ulike foreldreroller og med ulike partnere/roller. Om det er samme foreldre er nesten helt sikkert om navn og årstall er lik. For å være sikker på man enten ta musepeker over og se på URL eller trykke på "Vis lenking..." og se på om det står en firkant bak begge linjene. Vi har ikke lagt inn noen logikk f.eks. at mor må leve når barnet blir født. Det må registreres korrekt. Slike logikker er heller ikke rett frem fordi det er mange feil i fødsels og dødsår, både i kilder, transkriberinger og hva som står i databasen. Noen familier er kompliserte og da blir også oversikten over uoversiktelig. I tillegg kommer problemet at det hender at samme foreldre er registrert som både foreldre og ste-/fosterforeldre for samme barn. Det fins også andre inkonsistenter i kildene som medfører at både tolkningen og dermed visningen ikke er opplagt.

Takk for svar, det kan se ut som om det er et Safari-problem. Byttet nettleser, og enn så lenge så fungerer det fint.

Eg er klar over denne funksjonen, og brukar den kvar gong eg skal finne testpersonar til prosjekta mine, men det er det siste steget som er det vanskelege: Dei få du finn kontakt-detaljar til, er ofte ikkje interesserte, eller svarer ikkje. Eg vil tru at dei tre du fann, er blant dei eg allereie har prøvd, og fått negativt svar med. I tillegg er det ofte opptil fleire linjer som ikkje er lagt inn på Geni. Det er derfor eg prøver denne litt utradisjonelle måten - å gå via kjennskap.

Geni.com har jo en egen funksjon for dette, en egen siden med nålevende personer som kan passe for en Y-DNA-test. Her er Daaa-ene https://www.geni.com/list/dna_from?dna_test_type=y&focus_id=6000000002517159065&living_status=living&remove_focus=true&remove_test_takers=true De aller fleste av disse er merket Private / nålevende, men det er noen som ikke er det, som har navn som er lett å google - fant kontaktdetaljer til tre av dem på første forsøk.

Se hva Kristian skrev juni 2024: En mulighet er rett og slett å klikke på personen i persontabellen. Da vil personen "reloade", og da fungerer rapporteringsknappen, i alle fall for meg.

This seems to be a programmer that have made a funny sentence for a testing environment. A serious programmer removes funny stuff like this before the program get into production. If you see a message like this, you only see the result of bad programming and a unserious programmer.

Finner denne på Ancestry, men vet ikke om det er rett person. Adressen er litt kryptisk...

Arnfinn: I beg to differ. The word panic is used here in a rather flimsy manner. Linda R: Yeah, they are reeeally funny, aren’t they. . . ? Bad translation: «Oh my! Something seriously went South, indeed. Choose whether to panic, go back to start or try again. The error has been logged anyhow. Good luck! Try again. Go to the front page.» In my opinion the message above and the whole project of ‹updating› the church registers could benefit from loads of fine- and rough-tuning . . . My humble thoughts. Reg.

Første lenke: 01 Den 10de Marts 1815 blev visiteret i Aals Hovedkirke, ved hvilken Anledning Sognepresten Hr. Leigh 02 prædikede over Passions Historiens Deel om Jesu Lidelser i Getsemane; Ungdommen blev prøvet, 03 og befandtes at besidde almindelig Færdighed i Indenadlæsning, god Bekjendtskab med deres Lære- 04 bøger, ja i det heele gode Prøver paa deres Læreres Flid og Omhue for Oplysningen –Fattig 05 og Skole-Væsenet befandtes tillige at være i roesværdig Orden; vel vare Regnskaber for 06 Kosterne ikke indsendt siden 1872, men Aarsagen hertil ligger i Mangel paa alle behørige 07 Bilager fra Øvrighedens Side, som Omstændigheder har hindret at kunde afgive – Skoleholdene 08 vare alle besatte, Tavlerne indførte i et hvert Distrikt, og alt saaledes forrettet som kunde være Til 09 de nye Psalmebøgers Indførelse og fleere gode Bøgers Anskaffelse blev opmuntret. 10 Aals Præstegard 11 Marts 1815 11 Kjerulf. Andre: 01 Den 16 Februar: 1817 blev Provste-Visitats holdt i Aals Hovedkirke, ved hvilken Anledning Sognepræsten 02 Hr. Leigh prædikede og forestilte af Dagens Evangelie Johannes Døberen som et Mønster paa Ydmyghed og Lydighed 03 mod Gud; Den fremstilte Ungdom saavel af Hovedsognet som Annexerne blev prøvet og befandtes saavel i Henseende 04 til Boglæsning som Kristendoms Kundskab saa god, som man kan vente efter de Sparsomme Oplysnings Midler, som 05 findes i Meenigheden med Hensyn til Bøger; Den allerældste Psalmebog bruges endnu, og neppe vil nogen bedre 06 forventlig[?] blive indført; enhver af Skoleholderne bleve ogsaa prøvede ved Kathetasationen i Kirken og viiste at de 07 omtrent stode paa det same Dannelses Trin, som ved sidste visitas; de læste alle distincte og med Skjønsomhed i Bog, 08 skirive og regne de 4 Speciæ taalelig got, og ville ved fleere og bedre Bøger snart giøre kjendelig Fremgang. 09 Kaldsbøgerne, saavelsom Skole og Fattigvæsenets Prototokollerne blev forevist og befundne i sin behørige Orden – 10 Forodningerne[?] saavel i Henseende til Klokkertoldens[?] Regulering som til beskrivelse af Skoleholdernes Løn 11 før[?] [for?] 1818 bleve afholdte den 15de og 17de dennes: – 12 Skole og Fattig væsenet gaar under den for orden saa opmærksome Hr Leighs Tilsyn en jevngod[?] god gang – 13 Betlerie er gandske ophørt, og gid han i Meenighedens Velvillighed før det offentlige, maatte finde meere 14 Understøttelse for sine gode Bestræbelser – Kjerulf Mvh

Hovudregelen (frå 1923) var at dei som hadde slektsnamn, skulle bruke det og berre det som etternamn. "Endring" føreset at der er noko å endre frå. Dei som hadde slektsnamn måtte søkje dersom dei ville endre det (utanom kvinner som gifta seg; dei fekk automatisk mannen sitt slektsnamn, dersom han hadde). I praksis vart det ikkje alltid handheva like nøye. I prinsippet skulle også dei som ikkje hadde slektsnamn, søkje om å få ta eit. (Men i praksis vart det tolka slik i dei fleste tilfella at når dei brukte eit etternamn, vart dette tolka som arveleg, og dermed så hadde dei slektsnamn.) som sagt ... regelen om at alle skal ha etternamn kom i med namnelova i 2002.

- nei ... dette er ein myte. Namnelova i 1923 innførte "slektsnamn" for alle barn som vart fødde, og kvinner som vart gifte, etter at lova kom i kraft (1.7.1923). Det var først i 2002 det kom ein allmenn regel som sa at "alle skal ha .... etternavn". Det var ingen slik regel i 1964-lova heller. I forarbeida (frå departementet) og ordskiftet (i Stortinget) ved revisjonen i 1978 (av lova frå 1964) vart det sagt at no hadde dei fleste i praksis etternamn/slektsnamn, så då trong ein framleis ikkje nokon slik regel. (I 1978 var det også eit framlegg om å bruke ordet "etternamn" i staden for "slektsnamn", men det fall i Stortinget.). Det med "kaos" er vel også først og fremst ein myte. I dei fleste tilfella fungerte det. Det var meir problematisk i Danmark (lovpåbod ca. 1828), der svært mange fekk dei same (stivna) patronyma som slektsnamn.

Navneloven av 1923 regulerte alt dette. Aas-navnet fungerte i utgangspunkt praktisk lokalt som adresse og ble "hengende" på familien da de flyttet. I Norge var man sent ute i å regulere slektsnavnet-kaos. I motsetning til f eks Nederland som i 1806 allerede påla alle innbyggere å ta et slektsnavn. Dette liktes dårlig av mange (det var Napoléon's ordre) og noen valgte tullenavn i overbevisning om at såsnart Napoléon skulle være borte ville det gamle systemet igjen innføres. Slik skjedde ikke. Derfor har man idag fortsatt slektsnavn som Naaktgeboren (nakenfødt).

Ja, i praksis kunne dei berre endre namnet. (så lenge dei ikkje tok eit namn nokon meinte dei hadde eigedomsrett på og reiste sak)

Tror det må være Spind Sogn, som inkluderer Farsund, så dette er vel en annen Eilert.

Den vanligste årsaken tror jeg kan være at begge brukene var så nedkjørt at ingen av dem kvalifiserte til noen av de vanlige skatteklassene, men at fogden likevel ville ha inn noe. Å slå dem sammen til én betaling kan ha vært en praktisk løsning for å få inn det han kunne, uten å frita dem helt. Det kan kanskje også tenkes at det dreier seg om ett bruk som faktisk var delt mellom to brukere, men som fortsatt stod som én enhet i matrikkelen – og at de da betalte under ett. At det ser ut til å forekomme hyppigere i enkelte år tyder kanskje på at det var snakk om krisesituasjoner som rammet flere i samme område samtidig – uår, pest eller lignende – og at fogden da tillot en mer fleksibel innkreving. Men å vite det helt vist finner jeg ikke omtalt noen plass, så det var nok på futens egen beslutning. For å finne et standard de gjorde dette på må en kanskje se mer på bagrunn for mange tilfelle og se om det kan ligne med uår, og at de årene er de du har funnet?

Da er jeg ferdig med http://eidangerslekt.org !! Eidangerslekt er en interaktiv gårds og slektshistorie for Eidanger, Siljan,Brevik og Østre Porsgrunn i Telemark. Jeg har fått tatt med og skrevet inn skiftene i Brevik fra 1824 til 1831, og ryddet litt, og har nå ikke noe plan om hva jeg skal nå skal gjøre. Det må jo bety at jeg er ferdig, selv om det nok alltid vil dukke opp noe som kan legges til eller endres. Fordelen med et slikt nettbasert prosjekt er at jeg alltid kan oppdatere med ny kunskap. Så på den måten blir det jo aldri ferdig. Det har tatt meg 20 år å lage Eidangerslekt. Det blir "høstet" av Nasjonalbiblioteket, så når de får alt klart, blir det liggende der for all fremtid. Jeg har en avtale med dem at det skal kunne sees av alle. Jørn Olsen Eidangerslekt.org

Takk for tips, sjølv om det ikkje er slike tips eg helst håpar å få denne gongen. Ved siste nyttår var det registrert oppunder 400 personar i landet med Daae til etternamn. Statistisk sett skal halvparten vere menn, og ser vi bort frå dei yngste årgangane kan vi rekne med minst 150-160 som kan vere aktuelle - men det viser seg i praksis å vere langt mellom det å vere aktuell og det å vere villig til å ta ein Ydna-test, særleg på oppfordring av ein frammand. No har eg utanom forum fått tips om ein testar på MyHeritage, og det kan vere ein god start å kontakte han.

Dåp: https://www.digitalarkivet.no/view/255/pd00000040538705 Svend Svendsen 1865: https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01038196017908 ug. 1870 Viet: https://www.digitalarkivet.no/view/327/pv00000007033952 Henrikke Malene Rosøsund 1842 Finnø 1875: https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01052234019149 1885: https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01053290002218 1891 Familien: https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01052915000027 1891 Kannsund: https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01052915024405 1900: https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01037252020917 1905 Henrikke død: https://www.digitalarkivet.no/view/267/pg00000005040165 https://www.nb.no/items/f64af1380fc4ce215102c278a8a38ce3?page=5&searchText=%22hendrikke%20svendsen%22 1910 enkem.: https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01036615004358 13/6-1860 skipper Nielsen på Bølgedandseren i Stavanger til Gothenborg - av 1/8-1860 i Stavanger (Bølgedanseren) 4/3-1863 skipper Svendsen på Søeplougen i Stavanger til Hougesund - av 26/6-1863 i Stavanger (Søplougen) 12/11-1864 skipper han selv på Søeplougen i Stavanger til Bergen - av 6/1-1865 i Stavanger 9/5-1876 Ajalon i Cadiz til London - av 8/7-1876 i Stavanger 3/6-1878 Alpha JA i Egersund til Gothenborg - av 10/7-1878 i Egersund 14/3-1879 Sara JA i Egersund til Østersjøen - av 18/2-1880 i Bergen

Godt poeng! Sjølv på dei "private" er det mogeleg å klikke "Vis slektstre".

Da passer det kanskje bedre med at det er Dedekam i Mandal som kjøper den og får den ført inn i registeret igjen fra 1884 etter survey i 1883. Fant en mønstring i 1883, 120 der den er oppgitt med 62,33, og det passer jo bra med omregning fra 29,5. https://media.digitalarkivet.no/view/35723/39 . Men hvor den er i årene i mellom har jeg ingen ide om. 1884: https://www.nb.no/items/7bf05864f87ee8abc36bf62273bf6cf7?page=149&searchText=hanna

Hei! Eg ynskjer å få meir informasjon om garden heime, og har funne ei gamal utskiftingsforretning frå 1836 som eg ynskjer å forstå. Eg har ikkje moglegheit til å transkribere teksten som står her. Er det nokon som klarar det? Sjølv har eg aldri lest det som står her i 1836. Det skal vere ei utskifting på garden 99-1, Aabrekk, i Oldedalen. Vedlagt ligg foto frå grunnboka. Forretninga startar nederst til venstre i boka. Set stor pris på om nokon kan transkribere. https://media.digitalarkivet.no/view/12505/201 Mvh. Erlend Myklebust

Ellef Pedersen og senere Husebø sin Mønstringsjournaler: 28/4-1869 (305) - påmønstret skipper A: Knudsen, drektighet 26,5 11/3-1873 (89) - påmønstret skipper Husebø, drektighet 26,5 Kapteiner: Andreas Knudsen (1869) Børre Pedersen Husebø (1873-95) Ole Børresen Husebø (1896-1903) Tobias Berentsen er tydelig 29,5 i samme periode Mønstringsjournaler: 9/5-1868 (349) - påmønstret skipper O. Omundsen, drektighet 29,5 2/4-1869 (159) - påmønstret skipper O. Omundsen, drektihet 29,5

Eg les: "Kircke Tjeneste" (mao gudsteneste)

Det må då vere mogleg å få ei moderne scanning av dette brevet i staden for denne gamle, dårlege fotokopien?

Ja, iflg. notisen i Fremtiden er hun er nevnt under begravde og kremerte i Bragernes Menighet (i Drammen). KB (begravde) for Bragernes i 1949 er enten ikke skannet eller ikke innlevert - LENKE

Dåp: https://www.digitalarkivet.no/view/255/pd00000010360738 1865: Lem af Vennenes samfund, dermed er han 1869 her: 1869 Død: https://media.digitalarkivet.no/view/5187/162 Dødsprot: https://media.digitalarkivet.no/view/62800/57 22/7-1864 skipper han selv på Caroline i Stavanger til Gothbg - av 9/9-1864 i Stavanger

Samme adresse ved lysning i 1947 - Norsk Lysingsblad, torsdag 11. desember 1947 - https://www.nb.no/search?q="Kristiansen, Kjartan"&mediatype=aviser&fromDate=19470101&toDate=19471231 Lysningen i KB, #182 - https://goto.digitalarkivet.no/kb20060808020965

Da er det mye som taler for at informasjonen hos Ancestry som Sven fant er rett dame, men Ancestry's transkribering av etternavn og adresse kan ha blitt litt feil. Andreassen til Andersen og N. Storgt 20, Drammen har blitt til N. Stangt 20, Dam.

Finner skredder Kjartan Kristiansen bosatt i N. Storg. 20, Drammen i Adressebok for Vestfold fylke og Drammen : med skatteligninger. 1948 - https://www.nb.no/items/ab120d5721dbcb79eb6ba34fab568e03?page=245&searchText="Kristiansen, Kjartan"

Det er nok prosten. I 1815 var Buskerud del av Akershus stift (Christiania/"Oslo" bispedøme) og bispen var Fredrik Julius Bech https://snl.no/Frederik_Julius_Bech

Dette gjeld "Husmend og Strandsidere", først i (som eg les det) "Schrogens Fischevehr" så "Hegstad Fierringh"

Gift i Oslo (Kristiania) Domkirke 22.11.1870 nr 142 Oslo domkirke Kirkebøker, AV/SAO-A-10752/F/Fa/L0021: Ministerialbok nr. 21, 1865-1884, s. 122 Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/kb20060215030620

Bornholm døpt Jan Christian https://www.digitalarkivet.no/view/255/pd00000040535903 https://goto.digitalarkivet.no/kb20070625670561

Enda godt! Meget engstelig for å bli ‹arbeidsløs› når som helst. . . Mvh PS: Det er nok Prosten, ikke presten, som har vært på visitas. Eller selveste Biskopen? Klarer overraskende nok ikke å finne ut av det på nettet.

Noe av dette er en smule gammelmodig og ikke særlig anvendelig i vanlig prosatekst. Vanligvis forkortes Skippund med skpd og Lispund med lpd. Dette er såpass utbredt at man trenger strengt tatt ikke benytte punktum. Se gjerne artikler i NST gjennom årene for den aktuelle bruken. Ellers vil jeg ta med at forkortelsen Lb ovenfor, er jo noe vi kjenner igjen anvendt om pund på engelsk, i flertall lbs. Dette er en forkortelse av Libra, av det latinske uttrykket Libra Pondo som er forklart her: https://en.wikipedia.org/wiki/Pound_(mass) Måten Lb er skrevet på er vel også utgangspunktet for grindtegnet # som i USA er allment kjent som hash-tag eller gjerne pund-tegnet. Mvh Are

Algoritmene som ble brukt tidligere var nok ikke helt gode. De blir bedre og bedre. Du kan nå låse en profil ved å fylle ut sted for død. Dette vil hindre at algoritmer kobler den til andre profiler, men vil ikke hindre at en person manuelt oppdaterer den. Slike feil er etter min mening ikke noe stort problem. Enhver seriøs slektsforsker ser at dette er feil. Og slike feil er enkle å fjerne.

Presten skriv "p" her med ein horisontal strek over stammen, "ꝑ", og det skal kanskje lesast som ei forkorting. Fleire stader i kyrkjeboka skriv han "ꝑ" for "paa", t.d.som her, litt under midten på s. 96, tydeleg ulikt "p"-ane i "paa" over og under denne innføringa og elles: I "vår" samanheng må vi då (dersom eg har rett) lesa det vanskelege ordet som to ord, "ꝑ" = eitt ord, og så eit nytt ord, egv/eqv, som er ei ny forkorting. Kan "ꝑ" i denne samanhengen stå for t.d. "paternitas", farsskap? Og kan "eqv" stå for "equivocus", uklart?

Så langt jeg kan se er det ikke noen problemer med databasen. Problemet ligger i visningen. Her jobber utviklerne med å fikse feil i visningen. Jeg opplever at det noen ganger gir visningsproblemer når noen barn er koblet til foreldre via kirkebøker mens andre barn er koblet til foreldrene via familiekurven. Tror det er problemet du opplever her. Det som er litt overraskende er visningen av steforeldre. Tok en liten test nå for å verifisere dette. Hvis stemor ikke er kobet opp, så vises hun heller ikke som mor til sine egne barn, da står halvsøsken kun oppført med felles far (NB: disse halvsøsknene kan ha samme mor eller forskjellige mødre): Hvis stemor er koblet opp, så vises det hvem hun er stemor for, og etterpå tas hun også med som mor til halvsøsken (Karen og Lovise): Om denne forskjellen er tilsiktet vites ikke. NB: Marius er ikke med i listen over barna der Marie Olsdatter er oppført som Mor, han er kun med i listen der hun er oppført som Stemor. Jeg håper du ikke skremmes vekk fra denne dugnaden av midlertidige problemer med visningen. Jeg har deltatt i dugnaden i flere år, og det som er lagret i databasen ser ut til å være riktig. Den store fordelen med denne databasen ift alle andre slektsprogrammer er at vi her kobler sammen de originale kildene. Alle som i ettertid bruker resultatene kan da enkelt se kildene, og er en kilde brukt en gang, så kan den ikke brukes en gang til. Så skal du bytte foreldre til en person, må du først koble vekk de foreldrene som du mener er feil. Og den store fordelen er at det som legges inn er åpent for alle og gratis. Men det erstatter ikke et slektsprogram. Her kan du f. eks. ikke ta ut en grafisk fremstilling av familien med barn og barnebarn. (Ja, det er mulig å koble til et ekstra par foreldre via familiekurven, men da står de uten kilde og 2 sett foreldre gir ingen mening. Da bør en gi en god forklaring i merknadsfeltet, hvis ikke vil neste bruker elegant rette det opp.)

Født 17.07.1836 https://nye.digitalarkivet.no/source/15880/parish/6b43c0ef-e090-47ef-9d1c-7de6df5a2b78?mode=focus https://www.digitalarkivet.no/view/255/pd00000040534835

Fantastisk! Takk skal du ha ha, Egil! Eg mistenkte at han måtte vere død sidan han forsvann så sporlaust. Mønstringslistene er visst ein kjeldetype som eg burde gjere meg meir kjend med.

Takk Matthias!

Tyding og meining var sikkert opplagt for alle som skulle lese dette ... (altså soknepresten sjølv, etterfølgjarane, og prost og bisp på visitas). For meg ser ut som "Spur: peqv:" (både her og i 1722). Det siste kan vere "pegv:", men latinske g-ar elles ser annleis ut. (finst teiknet (q eller g) andre stadar her?) "Spur:" er opplagt "spurius/spuria". Dei fleste ordbøkene omset det (i denne samanhengen) til uekte. Men her https://en.wiktionary.org/wiki/spurius er meininga litt meir avgrensa: uekte med ukjend far. Det er vist til kjelder for dette, men eg kjem ikkje inn (no). Eg har ikkje noko framlegg til kva "peqv:" står for.

Dåp: https://www.digitalarkivet.no/view/255/pd00000040534109 Ole Rolfsen Trolig viet dissidenter? 1875: https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01052234015415 Christine Pavels Sømme 1844 Stav. Vennenes Troes bekj. Hun ug. i 1865. (Skipperen lenket til i 1865 på HBR 1875 er feil mann (han var gift med Johanne Tomine, er enke 1870)). Randulf er til sjøs i 1865 ser det ut til. 1885 Hun død 25/9 (ikke medlem, til tross for at familien står oppført som medlemmer i 1875), han 29/11 https://media.digitalarkivet.no/view/5185/65 Dødsprot: https://media.digitalarkivet.no/view/62819/14 Enkemann. 14/3-1865 skipper Natvig på Evening Star i Hougesund - av 12/5-1866 i Chrsand 20/6-1877 Løvdahl i Stavanger til Archangel - av April 1878 i Dunqerque

Holder dette?

Det er nokre utfordringar her: Først til Fred: - Hovden i Rovde var einbølt og ikkje så stor (1/2 våg 1 pd 3 mk i matrikkelen 1626; eller 3 1/3 mellag). Altså ikkje noko "austre" eller "øvste" Hovden. Brukaren heitte Jetmund. - "Våg" er vel ikkje eit gardsnamn i Syvde? Eg tenkjer Morten si tyding er nærare ... Så til Morten: Det er vel ingen gard "Våg(e)" i Rovde skipreide (Rovde sokn og Syvde sokn)? 10 mellag (=2 1/2 vog) er ein relativt stor gard. (Han betalar 30 dr i førstebygsel. Satsen elles på dette oppslager er 4 dr for 1 mellag, så Ole skulle eigentleg betalt 40 dr - men han har vel fått noko avslag pga tilstanden.) Det er ikkje så mange gardar i Rovde skpr. som er så store. Det spørs om ikkje dette er ført under Rovde fordi Ole ("Olluff") bur der. I matrikkelen 1626 er Våge ("Waage") på Sandsøya sett til 7,5 voger, delvis krungods (ikkje presisert kor mykje), og der er ein brukar "Olle Rasmuss." (og tre til). Sandsøya høyrde til Vanylven skipreide. I 1625 legg "Olle Woughe" 2 voger landskyld https://www.digitalarkivet.no/rk20080829621036 (nr. 8 til høgre)

Her er vel noe du kjenner til fra før Bergens museums aarbok : avhandlinger og aarsberetning. 1912 Nr. 2

Hei Jørn! Hjertelig takk for den fantastiske jobben du har gjort med Eidangerslekt.org. Jeg har brukt nettstedet mange ganger, og det har vært til stor hjelp for egen slektsforskning. Mengden informasjon du har samlet, systematisert og gjort tilgjengelig er rett og slett imponerende. Slike åpne og gjennomarbeidede ressurser er gull verdt for alle oss som leter etter røttene våre, og jeg setter utrolig stor pris på at du deler dette så raust. Det ligger åpenbart enormt mye arbeid og lidenskap bak. Det fortjener du all mulig ros for! Vit at arbeidet ditt blir lagt merke til og satt utrolig stor pris på.