Toppliste

Jeg har nettopp skrevet til en ny bruker som har valgt seg et «nick» som brukernavn. Jeg hadde først tenkt å ignorere hele innlegget - som jeg i det siste ofte har gjort. Men denne gangen begynte jeg å tenke. Noe som førte til at jeg nok en gang har brukt alt for mange ord for å komme frem til en passe kort konklusjon. Here we go: Slektsgransking er personlig, og for meg er dét en av de viktigste årsakene til at jeg syns det er interessant. Via slektsgranskingen har jeg funnet ut vanvittig mye. Jeg har funnet forfedre og slektslinjer som jeg ikke ante noen ting om. Jeg har funnet nære slektninger som fremdeles er i live og som jeg ikke ante at jeg hadde. Jeg har funnet helter, skurker og mordere. Ekteskapsbrytere og kranglefanter. Musikere, kunstnere og sjøfolk. I slekta mi finnes en og annen kjendis. Og svært mange som har gått i historiens store glemmebok. Jeg har funnet ut at jeg er av reisendeslekt, at jeg er dels same og dels kven. Jeg har blitt truet på livet fordi enkelte er av den oppfatning at hevn skal gjelde i syv ganger syv slektsledd. Mange slektsgranskere er svært hjelpsomme. Selv har jeg fått mye informasjon fra kjente og ukjente, og selv har jeg delt mine data med mange. Her inne på forumet har det i mange omganger vært lange debatter om visningsnavn. Og etter at jeg nå har bedrevet den ikke ufarlige sporten «tenking», føler jeg at jeg for min del har kommet til større klarhet i hvorfor jeg mener det er viktig å presentere seg med fullt navn. For min del er slektsgransking - som vist innledningsvis -en svært personlig greie, og som følge av det liker jeg ikke å dele det jeg vet med mennesker jeg ikke kan identifisere ved navn. Jeg har ved noen anledninger vært litt for kjapp til å dele med nye brukere her inne på forumet, og ved noen anledninger er det jeg har delt blitt misbrukt. Jeg har blant annet opplevd å finne at slektsinformasjon som jeg har brukt år på å samle og dokumentere, er blitt brukt til feilinformasjon. Og jeg har opplevd at mitt arbeid er blitt brukt i litterær sammenheng, uten at jeg hverken er blitt spurt, eller kreditert. Det er et ordspråk som heter «brent barn skyr ilden». Erfaring har lært meg å være forsiktig. Selv her inne. Det har nå ført meg dit at jeg for fremtiden ikke vil gi fra meg noe som helst før jeg vet hvem jeg gir det til. Jeg ønsker å bli litt kjent med den jeg skal dele med - både ved navn og gjennom at vedkommendes aktivitet her inne viser at denne brukeren er til å stole på. Så, til «Bitten», «Gammern», «Stoffer» og «Anne-Panne»: Gi dere til kjenne, og te dere som folk. Det fører til gullgryta ved enden av regnbuen. Med vennlig hilsen Morten Aasberg PS. Min erfaring her inne er at vi også i stor grad er forskånet fra de verste nettrollene. Jeg er av den faste overbevisning at det først og fremst kommer av at det ikke er så lett for drittsekkene å gjemme seg bak sitt eget fulle navn.

Etter nedetid siden ca. 25. januar, så er sidene atter gjort tilgjengelige etter det jeg nyss ble klar over: Regesta Norvegica https://www.dokpro.uio.no/dipl_norv/regesta_felt.html Diplomatarium Norvegicum https://www.dokpro.uio.no/dipl_norv/diplom_felt.html O. Rygh: Norske Gaardnavne https://www.dokpro.uio.no/rygh_ng/rygh_felt.html Jeg har testet litt, og RN samt DN virker å fungere slik de gjorde før. Er fortsatt litt usikker på Oluf Ryghs Norske Gaardnavne. Mvh Are

"Den norske Sovjet-staten ………" De som kan litt om historie, vet hva Sovjetunionen var og hvordan forholdene der var. Diktatorens Stalins terrror-regime der alle kritikere ble dratt ned i en kjeller og skutt, eller dømt til livstids slaveri i konsentrasjonsleire i Sibir. Tvangskollektivisering av landbruket i Ukraina som medførte at millioner av mennesker sultet i hjel. Statens politi KGB som overvåket alle i samfunnet og arresterte alle som ikke klappet for diktatoren. Nå styres Russland av en tidligere KGB-offiser som brutalt har angrepet Ukraina. Dagens offentlige administrasjon i Norge er så langt unna Sovjet-staten som det er mulig å komme. Begrepet "den norske Sovjet-staten" er ikke bare fullstendig historieløst, men er direkte uhørt! Slike begreper har ikke noe i en seriøs debatt å gjøre!

Jeg har ikke noe svar ad. hjelpemidler. Men jeg kan si at du aldri må være redd for å spørre om hjelp og tro at du maser. De fleste her på forumet er glade for og hjelpe. Så din bekymring er ubegrunnet. Lykke til videre med dine studier, fremtidige historiker🌹

Foreslår landbruksskolen på Holt:

I dag er det 501 år siden "slektsstevnet" på Eigeland. Helt tilfeldig hadde jeg gleden av å bli ferdig tidligere i dag, slik at jeg kunne sende over et manus med tilhørende slektstavler til de herrer Gustavsen og Setsaas i Norsk slektshistorisk tidsskrift. Med flaks og god medvind håper jeg at mine forskningsresultater er tilgjengelige for publikum innen 502-årsdagen for diplomet fra Eigeland. Det er noen skjær i sjøen, som f.eks fagfeller og redaksjon, men håper å ha navigert frem til den rette leia.

Mange ønsker seg ting til jul, gjerne ting man ikke har fra før av. Jeg har tatt konsekvensen av ønskene og tilbyr herved en annerledes julekalender. Den må sies å være for spesielt interesserte. I motsetning til julenissen tilbyr jeg ikke materielle gavepakker. De heldige vil derimot kunne ta del i utvalgte opplysninger fra noen lokale tingsamlinger i siste halvdel av 1600-tallet. Har du ikke aner fra Lister sorenskriveri i Vest-Agder trenger du ikke å lese mer av denne tråden. For de med avstamning fra området kan det derimot være potensielt sett mye av interesse i kalenderen. For folk møttes i hopetall og hadde mye i bagasjen når sorenskriver og lagrettemenn åpnet tingene i Feda, Helvig, Berge, Vass og Foss tingsteder. Å legge ut referater av eldre rettsakter som en julekalender kan fremstå litt useriøst. Arbeidet som ligger bak er imidlertid seriøst nok. Bakgrunnen for tingbokreferatene er undersøkelser avdøde Leif Erik Nilsen (LEN) gjorde for prosjektet Folk på Agder 1560-1611. Målet var å finne referanser til dokumenter eldre enn 1620. Nilsens grundige undersøkelser ga vektige bidrag til personpostene i Folk i Nedenes, Mandals og Lista len 1560-1611. Referatene ble korrekturlest av meg (PRC). Senere har jeg gjennomgått de samme tingbøkene (nr 1-55) med tanke på noe yngre dokumenter, og for å utvide referatene. Det er blitt mye tekst, men likevel bare en brøkdel av hva fullstendige transkripsjoner innebærer. Selv om det kan fremstå som nokså tilfeldig hva vi har kommet over, vil jeg fra et slekts- og gårdshistorisk perspektiv påstå at vi jevnt over har plukket ut de mest interessante sakene fra diverse ting. Noen tingsamlinger har hatt mye innhold å by på, andre lite. Her spiller sakssammensetning og sorenskriverens fokus en ikke uvesentlig rolle. Det var ikke alle skrivere som prioriterte bøndenes vidløftige odelssaker. Selv må jeg innrømme at jeg i større grad har prioritert saker fra Foss tingsted. Hvorfor kommer disse referatene nå som en julekalender og ikke som hel ved? Etter min mening blir kildematerialet på dette viset enklere å absorbere og ikke så raskt glemt som om man hadde fått alt i fanget samtidig. Skulle jeg i førjulsstria ikke rekke en dag eller to, vil det selvfølgelig bli rettet opp ved anledning. Det er gitt direktelenker til de fleste sakene. For mange av disse kildene har flere opplysninger å tilby for de som er i stand til å lese den gamle skriften og forstå hva den handler om. Våre referater må bare forstås som en første inngang til rikere saksopplysninger. Dessverre har jeg ikke tid og kapasitet til å utvide servicen. Av erfaring vet jeg at forespørslene kommer, men jeg gir som nevnt ikke noen form for hjelp, hverken i form av transkripsjon, identifikasjon av gårder og personer nevnt i sakene, eller tolkning av kontekst. Om noen vil gå videre med enkeltsaker anbefales det å opprette egne tråder i samme forum. Suppleringer og korrekturmerknader er velkomne bidrag. * * * * * Første tinget i julekalenderen er tingbok nr 1, som omfatter tidsrommet 18.4 1657 til 18.9 1660. Som en av få tingbøker, er den indeksert: https://media.digitalarkivet.no/rg/contents/28644 I lanseringen av denne kilden må jeg dessverre skuffe håpefulle. De mange notisene i tingbok nr 1 er knappe og tilfører oss i liten grad dypere sakskunnskap. Det er knapt nok referert til ett eneste eldre dokument, og det er heller ikke behandlet en eneste odelssak. Saker fra Foss og Vass tingsteder er dessuten ikke kommet med. Som slektshistorisk kilde har denne tingboka derfor begrenset verdi. Eneste opplysning av en viss interesse virker å være denne: Fol 9a: https://media.digitalarkivet.no/view/28644/10 Under tinget på Berge [i Å sokn] 30.3 1658 bøtlegges Vrål Gammelsson og Gunnhild Håvardsdotter, begge [beslektet] i tredje ledd. [Merknad PRC: Vrål og Gunnhild ble straffet fordi de som nærbeslektede hadde fått barn med hverandre]. Mer i vente i morgen?

Av praktiske hensyn tilgjengeliggjøres to luker samtidig. Neste påtenkte slipp blir da fredag 5. desember. Bakgrunnen er at to saker i tingbok nr 3 ble videreført på tinget året etter, slik at fortsettelsen dermed ble innført i tingbok nr 4. Saksopplysningene står best til hverandre når de leses i sammenheng. Lister 3 (1663-1663): Fol. 18b-19a: https://www.digitalarkivet.no/rg20081205610434 Saken om Vigeland fortsetter 28.4 1663, etter påtrykk av Jon og Tollak Hille. Med stevning datert Huseby 22.2 1663 har de innstevnet Olaug og Aslaug Vigeland samt Anbjørn Barstøl og deres medarvinger for 2 huder i Vigeland. Flere andre stevninger nevnes. Kristoffer Bustad melder skriftlig avbud med henvisning til stevnefrister m.m. Skriveren oppsummerer rettens forståelse av saken ved å vise til en salig lagmanns dom om at «de Sveinalls folk» er nærmere det omtvistede godset i Vigeland, og at «de Hilløy folk» ikke eier mer der enn 1/2 hud etter deres pergamentbrev. Nå akter imidlertid hilløyfolket å føre vitneprov om at de er nærmere de 2 huder i Vigeland enn sveinallsfolket. Nå bevises det med Odelsbalkens 5. og 6. kapittel at Sveinalls ætt som samme gods skal forsvare, ikke lovlig er stevnet. I stedet for dem er Olaug og Aslaug Vigeland stevnet, selv om de er fremmede til godset. Retten godtar derfor Kristoffer Bustads krav om å utsette saken inntil hilløyfolket stevner rette odelsmenn. Også kongens ombudsmann, som er bøkselsrådig over samme gods, har hilløyfolket seg med den 1/2 huds bruk etter lagmannsdommet tilegnet. Og ettersom førnevnte giftingskvinne ikke benekter å ha mottatt pantepenger av hilløyfolket for samme 1/2 hud, så kan det påstevnede pantebrev (av) hilløyfolket ikke regnes. Fol. 22b–24a: https://www.digitalarkivet.no/rg20081205610438 Olluff Ærsæid [Ola Erseid i S-A], Annon Onneland och Hellie Wattland [Vatland] går til sak mot Osßmund (Stålesson) Verisland och Laie ibd: om retten til 1 hud "leiegods" i Versland i Liknes, som Er med gifting Vdkommen etter deres salige morbror Reiar Annonssz: och hans sl børnn. Saksøkerne mener de er rette arvinger, og at Osmund og Laie [Lage] bruker og disponerer hudskylden til største skade for dem som avdødes arvinger. Osmund og Laie med deres konsorter, som Er aff dend broder gren, Oßmund omundßen, hevder at de er nærmere arven etter som de er brødrungbarn mens deres motpart er søstrungbarn. Nevnt det bruk Laie hadde på Osmunds barns vegne, men også nevnt at Laie disponerer sitt gods på sin kvinnes vegne (er hun Osmunds enke?). Saken utsettes så Helge Vatland kan møte alle loddseiere på brorleggen, som etter Omund Versland og Lars Jakobssons beretning består av følgende personer: Osmund Versland, Lauritz biercke Land, Laie Versland, Gundell Rønisdall og Thore Knarffuestølle på sine barns vegne. Saken kommer opp igjen 19.4 1664 – da i Lister tingbok nr 4 (1664-1664), fol. 28b–29b: https://www.digitalarkivet.no/rg20081205610507 Aanun Vnneland, Hellj Vatland och Olle Erßeied møter igjen for retten i saken mot Osmund Veresland och Lauge ibm. Sammen med Osmund og Lage Versland er deres medeiere; Tore Knarstøls barns, representert av Ommund Vatne, samt Lars Birkeland og Stian (Stigan) Strisland (i Konsmo?) på sine kvinners vegne. Ommund Vatne hevder at gamle osmun Veresland var arving etter Reier Aanonsen, og mener at arven derfor skal følge brorleggen. Innført at saken står mellom brødrungebarn (broder vngebørn) på den ene siden og søstrungbarn (søster uvngebørn) på den andre siden, om hvem som skal ha arven som ble tømt etter den ene broren Reiar Ånonsson, som døde barnløs etter sin bror osmund aanundsen (skriveren har formulert seg litt krøkkete her, men teksten på s. 29b levner ingen tvil om at Osmund døde først). Etter brorens død var det tre døtre i live: Marite Aanons daater, som avlet barn etter seg, Ollug Aanons daater, som døde barnløs, og Toedne, som også hadde barn etter seg. Oppgitt at det angivelig skulle være en brorsønn til ved navn Halffuor, men det kan ikke bevises om han har arvinger etter seg. Retten konstaterer at ættleggen er riktig, og at saksøkere og deres motpart alle er etterkommere av Aannon Suege, far til Reier, Osmund som døde først og Marit, Oddlaug og Tone. Reier arvet Versland etter sine foreldre, men siden broren Osmund – Osmund Stålesens morfar – allerede var død og Landslovens arvebolk ennå gjaldt (ny lov innført sommeren 1605), ble han arvet av sine gjenlevende søstre (opplysningen midt på fol. 29b, der det sies at arven ble fordelt for 60 år siden, bør ikke tas helt bokstavelig all den tid poenget var å få frem at de aktuelle dødsfallene skjedde mens landsloven ennå gjaldt). Saksøkerne var etterkommere av søstrene som hadde barn, altså Marit og/eller Tone, og siden slektsbegrepet søstrungbarn brukes bør de i prinsippet ha vært deres barnebarn. En slik slektsrelasjon korrelerer med omtalen av de saksøkte når det gjelder Osmund Stålesson som brødrungebarn (han var barnebarn av Osmund Ånonsson), samtidig som den ikke er i overensstemmelse med teksten i 1663 som omtaler Reier Ånonsson som morbror til saksøkerne. Andre kilder vil trolig kunne avdekke de korrekte slektsforholdene. Fol. 37a: https://www.digitalarkivet.no/rg20081205610453 Rolff schomager aff Mandals Lehn har stevnet Nils Moland, Vrei Jåsund med alle deres medeiere for en arv hans kone – Ingerj Roduffsdaater – ikke fikk (etter [Nils og] Siri Hesteland). Rolf omtales også som Rolff Hansen. De innstevnede er gruppert etter tingsted: Først Nils Moland, Torkjell Tjorteland på sin kvinnes vegne, Vrei Jåsund på sin kvinnes vegne, Sjurd og Nils Moland, unge Ånon Vivlemo, Bjørn Spetteland, Øystein "Roedesen Søuffdland" (Saudland) og Hallvord Helle fra Foss tingsted. Deretter fra Hægebostad sokn og Vass tingsted: Ola Reiersson Jåddan, Torkjell Tollevsson Jåddan, Torgrim Snartemo, Mikkel ytre Foss og Nils Tredal. (Fol. 37b): Nils Moland angir selv å ha følgende medarvinger: Ånon Grønsfjords arvinger, Ånon og Torkjell Erikstad og Torkjell Stokka (de skal trolig tolkes som Ånon Grønsfjords arvinger). Gunnhild Snartemos arvinger, som fikk en full søsterlott, nemlig Jakob Skjeggestad, Tosten Sunde, Torkjell Sunde, Tosten quel: (=Kvelland?), Ola abbelsze (stedsnavn?), Torkjell Taraldsson, Ingeborg Øysteinsdotter Li, Elling og Ståle Støle på deres kvinners vegne, Knut Nepstad i Konsmo sokn, Gisle «Biergel:» (=Bjerland i Bjelland) på sin kvinnes vegne, Ådne Hørisland i Heil: sokn (trolig Høvårsland i Hægeland), Gunnvald Tjødvaldssons sønner (trolig fra Jåddan i Hægebostad) som er i Holland, Kari Jåddan (Hægebostad), Jofre "Stentland" (Steinsland i S-A?) som var av den ene søsteren, Sjurd Omland, Nils Omland, Tjødvald Jåddans døtre som har solgt sitt gods til de andre av sine medarvinger, Børield (manns- eller kvinnenavn?) Hundesland, samt Torbør Gitlesteins arvinger som er Einar med sine søsken. (Fol 38a): Nils Moland vedgår at Ingeri Roduffsdotter er av en søsterlegg mens han selv er av eldste brorlegg. Av tingrettens oppsummering fremgår det at Rolv Hansson begjærer å få vite når skiftebrevet etter sin kvinnes oldefar ble opprettet. Saken kommer opp igjen i 1664 – i Lister tingbok nr 4 (1664-1664), fol. 9b-10a og 11a-b: https://www.digitalarkivet.no/rg20081205610487 (Fol 9b): Rolv Hansson skomaker krever overfor Nils Moland at hans kvinne Jngerj Rodus daater får sin del av arven som falt og tømtes etter salige Sirj Hesteland. Nils Moland svarer på seg og sine medkonsorters vegne med å fremlegge et skiftebrev av 12. april 1604 (på fol 11a fremgår det at skiftebrevet var etter Niels och Sirj Hesteland). Rolv Hansson spør Nils Moland om Siri Nilsdotter Snartemo (Sirj Nielsdaater Snartemoe) var død da skiftet ble avholdt (fol 10a). Nils svarer da at han ikke vet, at han aldri kan huske å ha sett henne (dvs Siri Snartemo) selv om han nå er 66 år gammel. Rolv Hansson spør så Nils Moland og «Consorter» om de benekter at hans kvinne Ingri Rodusdotters bestemor Siri Nilsdotter Snartemo arvet hennes foreldre som var Nils og Siri Hesteland. Nils Ånonsson og Vrei Jåsund svarer da at Siri Snartemo døde før hennes foreldre. Derfor fikk ikke hennes barn noen arv etter dem (konklusjonen er at Siri Snartemo senest døde i 1604, siste året Landslovens arvelov gjaldt). (Fol 11a): Saken fortsetter 12. februar ved at Rolv skomaker spør Nils Moland om de har flere brev. Nils svarer at skiftebrevet (fra 1604) er godt nok. Torkjell Jåddan og Ånon Vivlemo svarer på samme spørsmål ved å angi at de har en likelydende gjenpart av samme skiftebrev, unntatt et skiftebrev som hand Epter hans sl: fader haffuer bekommedt. Rolv skomaker har ingen brev og spør om ikke en slig arffue søgning iche til foerne at vere beuist før Jon Omland gjorde sitt vitnesbyrd. Rettens oppsummering og domslutning: Med referanse til skiftebrevet Nils Moland og Vrei Jåsund på egne og medeieres vegne innga (fol 11b), ser retten nærmere på det påstevnede godset som i 1604 ble skiftet dem i mellom etter Nils og Siri Hesteland. Av skiftebrevet erfarer retten at Rolv Hanssons kvinnes godmor (dvs bestemor), som var en søster ved navn Siri Nilsdotter etter den gamle lov ble utelukket fra å arve fordi hun døde før sine foreldre. Etter arvetallets første kapittel i den gamle loven fikk Siri Nilsdotter - hennes sønn Rolluff som er Jngrij Rolleffsdaaters fader - ingen arv så lenge brødrebarn var til. Nevnt Rolv skomakers tingsvitne fra Tore Reidarsson og Barbra Olsdotter opptatt 24.3 1663, hvor Tore og Barbra hevder at Siri Snartemo - som var Rolv Hanssons kvinnes mor - skulle ha levd tre år etter at den nye loven kom her i landet (dvs til 1607). Retten mener at vitnebrevet ikke rokker ved skiftebrevet, som ellers har vært upåtalt i over 60 år av Rolv Hanssons kvinnes far og farbrødre. Nils Moland og Vrei Jåsund på egne og medeieres vegne skal derfor fortsatt følge arven. Fol. 38b: https://www.digitalarkivet.no/rg20081205610455 Sak om Gitlevåg i Spangereid. Det henvises til et brev fra 1594. Merknader: Jeg (LEN) mener brevet omtaler en Torgrim Leland. (PRC): Brevet fra 1594 uttrykker at en torgrim leland enten har arvet eller på annen måte hatt eller fått eierskap til 14 engelsk i Gitlevåg. Saksøkeren i 1664, Beintein Lauen (i Hægebostad) hevdet at hans forfedre har arvet Torgrim (behøver ikke å ha vært livsarvinger, kan også ha vært utarvinger). "torgrim leland" kan også tolkes som "torgier leland", men siden oppsitteren Torgrim i 1617 eier 19 1/2 engelsk i Gitlevåg er den første navneformen mer sannsynlig (SAK, Lista sskr., tingbok 4 (1664), fol 38b–39a). Fol. 50a-55a: https://www.digitalarkivet.no/rg20081205610468 Målstevne på øvre Vigeland 2.-3.11 1663 med Tolle og Jon Erikssønner Hilløy som saksøkere. Ved hjelp av lensherre Juel har de innstevnet Gunnar Ormsson Sveinall og Jon Ormsson Høye for å svare i prosessen. På vegne av seg og sin bror svarer Gunnar at de har fått for kort frist, kun 3 uker og 3 dagers varsel. Saken utsettes dermed for deres del. (Fol 50b) Med lensherre Christopher Parsbergs stevning har Jon og Tolle Hilløy stevnet «Ollu» (Olaug) og «Aaslu» (Aslaug) Vigeland samt Anbjørn Barstøl og deres medarvinger. Kristoffer Bustad opptrer som Olaugs lagverge mens Vodju Fidland på samme vis skjøtter «Aasleff» (Åslaug) Evensdotters interesser. Hilløymennene hevder at vitneprovene de skal fremføre viser at de er nærmere til 2 huder i øvre Vigeland enn førnevnte kvinner (Olaug og Aslaug) og deres medkonsorter. De krever også at Olaug og Aslaug ved hjelp av odels- eller byttebrev beviser om de er nærmere jordegodset enn hilløyfolket. (Fol 51a) Kristoffer Bustad og Vodju Fidland svarer med å henvise til en skriver og tolv menns ættleggsdom datert 14.4 1618 dengang da de ble innstevnet at Sveinalls folk. Nevnt «… epter de sig haffuer bebreidet til Vigelandtz Goeds, och epter slig forhandling Ollu med sin sl: mand Knud Aanonsen Vigeland haffuer sig Jndhandlet forne part i Vigeland …» (fol 51b) så bør ikke vitneprovene kunne omvelte samme dom. Med henvisning til at saken i lang tid har vært i prosess, mener retten at vitneprovene likevel bør innføres i tingboka. Første vitne ut er Sjurd Hårikstad som beretter å ha hørt sin værfar Jon Jensson Stiland fortelle ham at Hallkjell (Stia)nsson og Svein Lunde var brødre. Og dersom hans værfar skulle «fire» noen for Vigeland da skulle han fire hilløyfolket siden de var åsetesmenn for to parter i Vigeland, Stiland og Rødland. Nevnt at Jon en tid bodde på Vigeland (fol 52a): Somund Hævåger beretter at han gjorde tjenerarbeide for Jon J(e)nsson Stiland, som da bodde på Vigeland. Da de snakket om Vigelands gods sa Jon at Hallkjell Stiansson og Svein Lunde var brødre og rette odels- og åsetesmenn til godset. (Knut) i Hovdstølen forteller at han en gang reiste til lagtinget så overnattet han på Jåddan, i Tjødvalds stue. De kom da i snakk om «det Vigelands gods», som Tjødvald arvet etter sin sønn Bjørn. På spørsmål om hvem som arvet det etter Tjødvalds død svarte Tjødvald at det da ville falle tilbake til hilløyfolket. Ommund Vigeland berettet at hans avdøde far for mange år siden ga vitneprov som er innført i «den Ætlegs dom». Hallvord Støle provet at hans far sa at skriveren og Orm Sveinall vekslet noen ord seg imellom. Peder Hansson (skriveren) sa da til Orm at hadde jeg visst det jeg nå vet, da skulle det ikke således ha gått. Tore i Neset fortalte at hans far fortalte ham at da Bjørn Tjødvaldsson døde, da tilfalt det Hilløy-folket en stor arv, da de hadde (fol 52b) en brorlodd i Vigeland etter Svein Lunde og nå var åsetesmenn for halvparten i Vigeland, Rødland og Stiland. Tore forteller også at han ikke vet annet å vitne enn at Jon Hilløys sønner og svogre en tid lang bodde på Vigeland. Minst to vitner avvises pga svogerskap i tredje ledd til Hilløyfolket. Det gjelder Per Eigeland (fol 52b) og Marte Geiskedal (fol 53a) Gjest Møgedal kjenner ikke til annet enn at Bjørn Tjødvaldsson bodde på Vigeland og gamle Jon Hilløys sønner på øvre Vigeland. Hvem som eide godset vet han ikke. Rasmus Opshus vitner om at den gang han var hos gamle Jon Hilløy for å fri til hans datter, da fortalte Jon at han var åsetesmann til halvparten i Vigeland. Tjodge Opshus beretter sin mor Torborgs ord om at hun ble «forschøt» av Kristoffer Bustad og konsorter for at de ikke etter loven kunne (fol 53a) kunne føre hennes ord til tinget. Ellers kunne Tjødge fortelle at hans godfar (bestefar) sa til ham at hilløyfolket var åsetesmenn til Vigeland. Jon Hilløy fremlegger et pergamentbrev dat. 10.7 1588 pålydende «en 1/2 hud» (i betydningen 1 1/2 hud?) i øvre Vigeland, Stiland og Rødland. Brevet har vært i retten på Lister lagting 7.9 1663. Videre spør Jon Hilløy om ikke Kristoffer Bustad og Vodju Fidland har noen atkomstbrev å vise til som er eldre enn hans. Hvis ikke mener han at han bør følge Vigelands gods etter egne brevs innhold. Kristoffer Bustad og Vodju Fidland svarer på vitneprovene med å fremlegge en lagmannsdom hvor de tolv menns ættleggsdom og flere brev er innført. Dokumentene er (fol 53b) fortsatt lovlige og ukasserte. De hevder at de hilløy folks vitneprov ikke beviser at de er nærmere til odel eller løsning, men at godset etter lagmannsdommen som før bør følge nevnte kvinner, deres barn og arvinger. Etter at retten har fått en dags betenkning foreslås det forlik mellom partene (i fol 54a nevnes Olaug Stiansdotters sønn Knut Knutsson på egen og søsters vegne, samt Anbjørn Barstøl på sin kvinnes vegne). Ingen dokumenter skal heretter komme (fol 54a) noen av partene til skade, unntatt ættleggsdommen som skal bestå og følge Olaug og Aslaug og deres barn og arvinger. De får da halvparten i øvre Vigeland som er 2 huder, samt 4 engelsk i Rødland. Jon Hilløy gir fra seg alle sine brev mot at han og Tolle Eriksson Hilløy får 1 hud i Stiland. OBS (LEN: En halvdårlig avskrift av denne saken og resten av tingboka er å finne i SAK. PRC: Vårt referat over er utarbeidet på grunnlag av originalkilden og ikke nevnte avskrift). (PRC): I en sak om Rødland på tinget i 1739 (Lister tb 54, fol 304a-b): https://www.digitalarkivet.no/rg20081203650306 nevnes saksøkeren Ola Olsson Rødlands værfars far Salve Olsson og [hans søster] Magnhild Olsdotter, samt Rasmus i Vaslia med Knut Knutsson Vettesdals opprettede makeskiftebrev 3.12 1683, skiftebrevet etter Salve Olsson dat 8.9 1694 med forklaring om gods overdratt Per Syrdal. Sistnevnte kan noe senere identifiseres med saksøkerens svigerbror Per Olsson som i 1716 gikk i kongens tjeneste som matros. [PRC: Salve Olsson hørte trolig hjemme på Syrdal] Lister 4 (1664-1664): Fol. 9a-11b: https://www.digitalarkivet.no/rg20081205610487 Hesteland og Snartemo omtalt, med henvisning til skiftebrev 1604, nevnt i ref. fra tb. nr 3. Fol. 24a–26a: https://www.digitalarkivet.no/rg20081205610501 Anders Moedtland [Motland i Liknes] vitner om at for 28 aar sidenn Kiøbte hand tou fure trehr aff gammell Sl. Tholag Dyrli.

Nå har vi laget en plan for hvordan dette skal håndteres. På kort slikt skal Arkivverket øke kapasiteten noe. Vi skal også gjøre noen endringer i histreg, bl.a. at søkemotorer ikke indekserer personsider og at histreg-koden blir mer robust i de tilfellene API-kallet til Digitalarkivet blir overbelastet. Disse programendringene vil tidligst ha effekt i slutten av neste uke. I mellomtiden får vi håpe at kapasitetsøkningen reduserer problemet. Jeg er redd for at det jevnlig vil oppstå slike problemstillinger. Histreg-databasen blir mer og mer verdifull og kjent, og utviklingen innen søkemotorer og KI, vil trolig jevnlig gi oss nye utfordringer.

Må bare skyte inn en legmanns (min) kommentar, etter langvarig ‹lurking› på denne etterhvert særdeles lange tråden: Jeg legger min hatt i øllet! Både for HISTREG som ‹fenomén› og for de utalllige som kritisérer/kommentérer for å få ‹ressursen› opp å stå. Og – sist men ikke minst – utviklerne. Representért ved den alltid lyttende og pedagogisk forklarende Lars Holden og den alltid generøse Kristian Hunskaar fra RA. Som begge utrettelig besvarer spørsmål i dette emnet. Jeg er litt tom for superlativer akkurat nå og må ty til et forslitt: Formidabelt! Vi er pinadø heldige i dette landet som har 1: stor grad av åpenhet, 2: dugnadsånd, og 3: Ildsjeler. Med vennlig hilsen

Det ser ut til at den globale søkeindeksen ennå ikke er oppdatert. Dermed er status ennå som i mars, dvs. at man får treff ved søk i den konkrete kilden (https://www.digitalarkivet.no/search/119/108008), men ikke "Detaljert personsøk" (https://www.digitalarkivet.no/search/persons/advanced), som bruker den globale søkeindeksen. Likeledes bruker Historisk befolkningsregister den globale søkeindeksen. Da jeg svarte i den andre tråden i mars, regnet jeg med at det var "work in progress", og at det hele ville rette seg i løpet av kort tid, men den antakelsen står seg visst ikke. Jeg skal melde dette til mine kollegaer som arbeider med søkbare data, i tilfelle problemet faktisk har gått under radaren.

https://www.kvinnehistorie.no/artikkel/t-9353/vilhelmine-caroline-slave-i-norge

Dette er en kuriositet, som kanskje ikke har noe i dette forumet å bestille. Men her finnes jo intet forum for «miscellaneous» – diverse, så jeg håper på tilgivelse for å poste dette her. Må bare gjengi noe jeg fant i en av mine oldefedres almanakk fra 1903 som ganske nylig kom i min besittelse. Almanakken er en fabelaktig sak med tabeller og beskrivelser av alt fra takstene på Holmenkollbanen, billettpriser på Nationaltheatret, norske byers folketall – til utbrettbart europakart, forskjellige nasjoners handelsflagg, oversikt over stortingsrepresentanter og til og med selveste Grunnloven!! etc. etc. Et pletora av informasjon om Norge og verden anno 1903. På det litt mer lokale plan er jo bl.a. dette gøy: (Alt i kursiv er ihht originalen.) Velocipedridning i Kristiania. 1. I Byens Gader maa kun benyttes Velocipeder som er forsynede med Klokke, Bremseapparat og efter Mørkets Frembrud med tændt Lygte foran. Den tidligere Bestemmelse om Nummerskilte paa Velocipeder er nu ophævet. 2. Velocipedryttere pligter at iagttage behørig Forsigtighed, især i mere befærdede Strøg, udover Bakker, om Hjørner og i Gadeoverskjæringer. De skal i tide varsko Personer som er foran dem paa Veien. Møder de Kjørende eller Ridende, og disse enten varsler eller deres Heste viser Tegn til Skræk, skal Velocipedrytteren stige af. 3. Velocipedryttere maa ikke bevæge sig med større Hastighed end tilladt for Kjørende under samme Forhold [d.e.]: Intetsteds hurtigere end raskt Hestetrav. Paa brolagte eller stærkt befærdede Gader, Veie eller Pladse samt omkring Gadehjørner og i Gadeoverskjæringer ikke hurtigere end smaat Trav. Ud og ind ad Porte eller andre Udkjørsler fra Gaarde eller Tomter, over Torve i Torvtiden samt paa Steder, hvor mange Mennesker er samlede, kun i Skridt. Og så videre, men fortsettelsen er litt mer ‹mundan› – høyreregel etc. Med håp om at dette kan bidra til Helgeunderholdningen. 🙂 Mvh

Når man trykker på "Vis familiemedlemmer" på søkesiden, vises nå også foreldre.

Her er tidligere riksarkivar John Herstads debattinnlegg i Dag og Tid den 29.august i år: "Arkivverket – en demontert kulturinstitusjon I Dag og Tid 15. og 22. august skriver Jan H. Landro og Anne Svånaug Blengsdalen kritisk om utviklingen i Arkivverket. Det er viktige innlegg som jeg skal sette i et videre perspektiv. Arkivverket var inntil 2014 en av landets viktigste kulturinstitusjoner med solide åpningstider, stor formidlingsaktivitet, utgivelse av kildeutgaver og et betydelig forskningsinnslag innenfor administrasjonshistorie. Inntil da var Arkivverket ikke bare den suverent største arkivinstitusjonen i Norge, den var også som statlig etat, den eneste i sitt slag i landet som hadde som lovpålagt hovedoppgave å ta vare på og gjøre tilgjengelig statlige arkiver både i samtiden og for en overskuelig fremtid. Denne etaten som er bygget opp over vel 200 år, er i løpet av det siste tiåret vingeklippet og går på lavbluss. Arkivverket – altså Riksarkivet, åtte statsarkiv, Samisk arkiv og Norsk helsearkiv – huser statlige arkiver fra middelalderen og dansketid og fra den nye norske statens historie etter 1814 frem til i dag. I tillegg er Arkivverket også landets største institusjon for arkiver etter ulike typer privat virksomhet. Det er i Arkivverket brorparten av de skriftlige kildene til landets historie befinner seg. Arkivverket kan ikke bare opptre som forvaltningens tjener, det må også ta ansvar som kulturvern- og kulturinstitusjon og beskytte rettssikkerheten for folk flest. Utnevnelsen av ny riksarkivar i 2014 Utnevnelsen av ny riksarkivar i 2014 skulle vise seg å kaste helt om på hvilken rolle Arkivverket skulle spille i fremtiden. Arkivverket har i løpet av det siste tiåret blitt en stadig mer lukket institusjon. Hverken profesjonelle forskere eller det vanlige publikum får nå fysisk tilgang til arkivene i samme grad som før, og man har bygget ned den historiske og arkivfaglige kompetansen og veiledningen som ofte er helt nødvendig for en optimal utnyttelse av kildematerialet. De siste årene har flere omtalt denne utviklingen, men uten at de ansvarlige myndigheter har behøvd å bry seg særlig om dem. Den nye arkivledelsen lever under den vrangforestilling at det er lett å ta seg frem i arkivene på egen hånd, bare de er digitalisert. Det er feil, og når det kvalitetsmessige forfallet på Digitalarkivet samtidig er åpenbart, er det også der lite trøst å finne. Kontrasten til utviklingen i Nasjonalbiblioteket Kontrasten til utviklingen i Nasjonalbiblioteket er oppsiktsvekkende. Arkivverket og Nasjonalbiblioteket utgjør hver sin halvdel av vår skriftlige kollektive hukommelse. Hovedoppgaven deres inntil 2014 var forankret i parallelle lover, henholdsvis arkivloven fra 1992 og pliktavleveringsloven fra 1989. Mens Arkivverket har kapslet seg mer og mer inn i seg selv og lagt inn sperrer for i størst mulig grad å unngå publikums fysiske oppmøte eller mer personlig kontakt med etatens ansatte, har Nasjonalbiblioteket utviklet seg i stikk motsatt retning, på toppen av et omfattende digitalt tilbud. Samtidig som det satses kraftig på digitalisering i Arkivverket er det viktig å forstå at dette er langt mer krevende enn å digitalisere bøker. Jeg antar at bare fem prosent av arkivmaterialet er digitalisert. De resterende 95 prosentene er unike dokumenter på papir. Staten betaler store beløp for å oppbevare dem, samtidig som publikums adgang til dem er sterkt redusert. Åpningstidene i Nasjonalbibliotekets hovedanlegg i Oslo, herunder lesesalene, er fra 9 til 21 mandag til fredag og fra 10 til 18 på lørdager. Riksarkivet, Arkivverkets hovedanlegg i Oslo, er åpent bare til 15 eller 17 fire dager i uken. I statsarkivene, slik Landro og Blengsdalen gjør rede for, er åpningstidene ytterligere redusert. I hele Arkivverket har det dessuten vært full sommerstengning i fire uker de siste årene. Arkivene er folkets eiendom Det strider mot den grunnleggende ide som arkivinstitusjonene bygger hele sin eksistensberettigelse på når man begrenser den fysiske adgangen til arkivene. I et demokratisk samfunn er arkivene, og særlig de offentlige arkivene, i bunn og grunn folkets eiendom, og arkivinstitusjonene er til nettopp for å gjøre arkivene tilgjengelig for et bredt publikum. Men en særlig forpliktelse er det å legge forholdene til rette for at brukere av alle slag - profesjonelle forskere, journalister og andre - ikke skal være tvunget til å stykke opp sitt arbeid for å tilpasse seg snaue åpningstider. Visstnok kan man søke om ytterligere adgang, men det er håpløst tungvint. Videre er det svært betenkelig at Arkivverket har manøvrert seg inn i en formidlingspolitisk bakevje. Arkivverkets utadvendte virksomhet, med publisering, arrangementer for publikum og individuell, skriftlig veiledning, ligger nå nærmest brakk. Riksarkivarens personalpolitikk Personalpolitikken som Riksarkivaren har ført fra 2014 har kritisk redusert muligheten for å få profesjonell hjelp. Dette skyldes at arkivarstillinger både i Riksarkivet og statsarkivene er inndratt. Den administrasjonshistoriske kompetansen har representert en rik ressurs som det nå bare er fragmenter igjen av. Arkivmeldingen fra 2012 Vingeklippingen av Arkivverket etter 2014 har skjedd i et samspill mellom Riksarkivaren og Kulturdepartementet. Den er i strid med det et samlet Storting sluttet seg til da arkivmeldingen fra 2012, St.meld. nr. 7 (2012–2013) trakk opp de politiske retningslinjene for den framtidige organiseringen av Arkivverket, deriblant statsarkivenes sentrale rolle innenfor Arkivverket. For det første ble det vist til at statsarkivene utgjør et profesjonelt fagmiljø med spesialisert kompetanse på det materialet de forvalter. Dette omfattet blant annet kunnskap om administrasjonshistorie og endringer i administrativ inndeling, Meldingen slo fast at statsarkivene «skal vere møteplassar for dei historie- og arkivinteresserte i regionane». I tillegg la arkivmeldingen vekt på at også veiledning og tilsyn med arkivskaperne burde gjennomføres av institusjoner med regionbasert spesialkompetanse. Hovedkonklusjonen i arkivmeldingen var etter dette klar: Nettverket av statsarkiver i regionene burde opprettholdes. Statsarkivene eksisterer fremdeles, men de er bygget ned, umyndiggjort og fratatt kompetanse og ressurser. Familie- og kulturkomiteen i Stortinget sluttet seg enstemmig til «de signalene meldingen gir om den fremtidige organiseringen av Arkivverket». Meldingen ble endelig behandlet i Stortinget 4. april 2013. Bruddet med 2012-meldingens politikk Mindre enn to år senere satte imidlertid den nye riksarkivaren i gang et internt organisasjonsprosjekt som endte opp med et forslag til nyorganisering av etaten. Her var det nettopp statsarkivene som fikk unngjelde. Prosjektet representerte i realiteten et direkte angrep mot det grunnleggende premisset om å opprettholde statsarkivene som egne regionale enheter. Klare uttalelser fra en samstemt fagkomite i Stortinget gir lite rom for skjønn. Ønsker regjeringen å fravike slike føringer, vil det både være god skikk og politisk ryddighet å konsultere Stortinget på nytt. Det kan knapt sies å ha skjedd i forbindelse med det omorganiseringsprosjektet som ble igangsatt innenfor Arkivverket i 2015. Bare i budsjettproposisjonen for 2016 var det en bemerkning om at Arkiv-verket for å møte nye utfordringer knyttet til elektronisk saksbehandling var i gang med en større om-stilling knyttet til arbeidsprosesser, kompetanse og organisering. Det var i denne sammenheng ingen referanse til arkivmeldingen. Regjeringsskiftet 2013 Den rødgrønne regjeringen som la fram arkivmeldingen i 2012, måtte gå av etter å ha tapt valget høsten 2013. Når det gjaldt spørsmålet om organiseringen av Arkivverket, hadde imidlertid ingen av opposisjonspartiene hatt merknader. Vi må derfor legge til grunn at de var å regne som forpliktende for den nye regjeringen. Det bør være en spennende oppgave for en gravende kulturjournalist å finne ut av den politiske og byråkratiske prosessen bak denne helomvendingen. Det synes ganske opplagt at demonteringen av Arkivverket som kulturinstitusjon er uløselig knyttet til skifte av riksarkivar våren 2014. Kulturdepartementet benyttet da anledningen til å fravike de føringene som både departementet og regjering var politisk forpliktet av gjennom arkivmeldingen. Dermed fikk Kulturdepartementet og riksarkivaren lett spill både mot ansatte og mot dem som offentlig ytret motstand. Resultatet ser vi i dag: et skadeskutt og demontert Arkivverk med en ledelse blottet for den grunnleggende forståelsen av arkivenes betydning for alle innbyggere i et moderne demokratisk samfunn. John Herstad"

novel... ChatGPT er framleis ein lystløgnar. ChatGPT seier vel kva som er sannsynleg at det står (basert på det det har "lært"), ikkje kva som faktisk står. Overflatisk sett er ikkje skøytet er heilt gale oppsummert... (det skøyte har til sams med andre skøyte) Men det er mykje som er feil (skyld; pantegjeld, vitne, dato for tinget) og mange ting manglar (t.d. lausøyret) Kåret er stort sett berre tull... Du kan godt freiste ei tyding sjølv, og så kanskje få denne korrigert her.

@Rune Thorstensen Dette er sannelig mer spennende enn den kriminalromanen jeg holder på å lese nå! Jeg heier på dere alle!

Vi har nå effektivisert koden slik at det går noe raskere å få opp personsidene og søket. Det gjør også at det er mulig å finne familiemedlemmer for større søk enn tidligere. Vi kommer til å fortsette å se etter slike effektiviseringer. Vi har også justert flere dåpshendelser i mulige feil i Min kommune. For å regnes som mulig feil må det være >1 år i forskjell i hendelsesår eller foreldrene må ha tilstrekkelig ulike navn. Lenker som er markert som sikre, kommer ikke på listen for mulige feil.

Vi er jo flere som har navn ingen andre har 😇

Nå har vi gjort en rekke mindre endringer og fjernet noen bug: - problemet med søsken født samme år er fjernet - laget striper når man skal lenke familiemedlemmer på personsiden - lengden på feltene når man skal legge inn referanser er justert. - hvis en person er uten navn i kilden, er det lagt inn "ukjent" slik at det er mulig å finne kilden ved å trykke på en lenke - det er mulig å søke på emigranter - fjernet noen mindre bugs som ikke har vært nevnt i dette forumet. - innført en "min side" der man kan finne tilbake til sine siste egne endringer - innføre tekst "permanent ID" på hver personside slik at det er tydeligere hvilken ID vi oppfordrer til skal brukes og for å styrke brukes av histreg som et autentitetsregister for avdøde personer som har levd i Norge. Vi planlegger å gjøre noen flere mindre endringer før vi fjerner bugene vi kjenner til i familiemodellen. Neste større endringer, som vi planlegger, er å håndtere feil i familieforhold i kirkebøker og å fjerne familierelasjoner enkeltvis. Vi arbeider også med å fjerne CAPTCHA (bilder for å se at brukeren er et menneske) for ikke innloggede brukere. Vi må finnen en løsning der ikke søkemotorer overbelaster histreg og Digitalarkivet slik at begge slutter å fungere. Dette gjøres i samarbeid med Nasjonalarkivet.

Adelus Guttormsdatters part i Ormestad blir overtatt av Anders Jørgensen i 1728 ifølge Søgneboka: https://www.nb.no/items/35d68a3441fe0b2bb3136dc99e2dee04?page=61&searchText="adelus guttormsdatter" Skjøtet der Anders Jørgensen får overdratt gårdparten finnes her: https://www.digitalarkivet.no/tl20080603361080 Teksten er vanskelig å tyde på grunn av dårlig skanning men jeg har gjort et forsøk på å tyde det: "Vij effterskrevne Sl. Od Stiansen Kiilens og Gonild Leielsdatters sampt Niels Gutorgsen Kiilens effterlatte Arvinger nemlig Guttorm Nielsen og Stian Nielsen Romsvig samt Knud Stiansen Kiilen paa min hustrues Gonild Nielsdatters vegne dernæst Ingjer Guttormsdatter Føres arvinger Gunder Torgjusen Ødegaarden paa min hustrues Gonild Tharaldsdatters og Anders Jørgensen Ormbstad paa min hustrues Ranni Tharaldsdatters vegne, og endelig Jeg bem:te Gunder Torgjussen Ødegaarden paa Sl: Torber Gut- tormssdatters arvingers hendes umyndige sønne Søns Peder Pedersens og hendes Dotters Anne Baardsdatters vegne, som svarer for dennem, samptlige udi Søgne Sogn og Mandahls Ampt boende, kjendes og herved for alle vitterligt giør, at som vj tilsammen ere ejende paa egne og vores for mangfoldige aar siden udi Holland uden lives arvinger bortdøde medarvingers vegne udi Anders Jørgensens gods og brug som ere Tretten Engl: 12 Engl: [...] huden beregned, udi Gaarden Orumbstad, Toe og Een Trediedeel Engl: foruden vores OdelsRett till alt det indløste Pandte gods udi samme brug, saa ere vij med erm:te Anders Jørgensen, som paa sin hustrues vegne er medarving og Odelsberettiget till hans brug de 13 Engl: udi Orumbstad, saaledes udi alt [...}sammenlighed bleven foreened, at hand for ovenm:te 2 1/3 Engl: gods sampt vores OdelsRett till alt Pandtegodset udi samme brug haver gived og betalt Penge halvtredsindstjuge og Trej Rixdr: Een Orth og Otte Skill: hvoraf Guttorm Nielsen haver bekommet 10 Rd. 2 [ort] 16 [sk], Stian Nielsen 10 rd. 2 [ort] 16 [sk], og Knud Stiansen paa min hustrues vegne 5 rd. 1 [ort] 8 [sk] paa Sl. Torbor Guttormsdatters Arvingers vegne [...] Jeg Gunder Torgjusen Ødegaarden under mit tilsvare till mig annamed Penge 13 Rd. 1 [ort] 8 [sk] som Jeg de umyndige igjen tillsvarer, ligeledes haver Jeg bem:te Gunder Tor- gjusen paa min hustrues vegne bekommed Penge 6 Rd. 2 [ort] 16 [sk], de øfrige 6 Rd. 2 [ort] 16 [sk] haver Anders Jørgensen paa sin hustrues Ranni Tharaldsdatters vegne for hendes anpart udi disse Penge indeholded, saa den [...] forligte Summa 53 Rd. 1 [ort] 8 sk. saaledes till fulde er be- talt, og hand for fylleste og nøjagtig betahling venlig skall vere betakked. Thi kjendes vij for os, hustruer, børn og Arvinger effter denne Dag ingen ydermere Lod, deel, Rett eller Rettighed udi alle till besagte 2 1/3 Engl: fasteGods udi Gaarden Orumbstad i nogen maade at bør have, Men som OdelsRetten till alt Pandte Godset udi hans brug de 13 Engl: udi Gaarden Orumgstad under samme forretning er betalt, saa følger hannem, erm:te hans hustrue, deris børn og Arvinger samme 2 1/3 Engl: med alt deres OdelsRett till hvis PandteGods udi hans brug findes, med all sin tilliggelse udi Huus og Herberg, Ager og Eng, Skov og Mark, Lotter og Lunder, Fiskevand og Fæbrug?, vaat og tørt, inted med eller undertagendes som nu tilligger af Arrilds tiid tilligges haver og ellers tilligge [...]" Teksten fortsetter men jeg kan ikke se at det finnes ytterligere opplysninger om slektsforholdene.

Det er litt tilfredsstillande at DA har oversikta over kva eg har lese og skrive dei siste 173 millionar åra...

Vi har rukket en siste release før jul. Den er nyttig når man skal finne feillenker. Men den er komplisert, så mange vil sikkert klare seg uten. Når man trykker på "Vis lenking av familiemedlemmer" kommer det opp en tabell for linje i livsløpstabellen. Den viser hvilken linje i livsløpstabellen som er knyttet til dette familiemedlemmet. For kirkebøker gjelder det personer som er nevnt i livsløpstabellen. For familierelasjoner registrert manuelt og fra folketellinger, gjelder det at det er registrert en familierelasjon mellom PFIDen i samme folketelling/kilde for de to familiemedlemmene. Dette hjelper en med å finne kilden der de to familiemedlemmene er knyttet sammen og hvilke linje som evt. skal fjernes fra livsløpstabellen. Søsken er koblet via foreldre, og da er det ikke registrert en direkte familieforbindelse. Når det er feil familierelasjoner, lett først etter om noen linjer skal fjernes for personen eller fra et familiemedlem. Deretter kan det være aktuelt å fjerne selve familierelasjonen.

Du tar opp en viktig problemstilling som dessverre også har en plagsom negativ effekt, og som derfor trenger en prinsipiell diskusjon. Jeg jobber bl.a. med en kommune som har stor dekning i HBR. Jeg ønsker derfor å sette meg i rollen som bruker av den aktuelle informasjonen i HBR for å kunne teste resultatet. Jeg har gjort dette jevnlig ila. det siste året og observerer et plagsomt problem. Det aktuelle test-scenariet er som følger: Jeg leser en historisk artikkel i kommunens lokalavis eller en post på Facebook fra den aktuelle kommunen, med omtale av en person som er født på 1800-tallet. Det første jeg gjør er å søke opp personen i HBR. Målet er å eventuelt kunne legge inn en omtale i "Biografi og merknader" eller legge inn en referanse på personsiden. Jeg starter med å søke etter personen med navnet som står artikkelen og med kommunenavnet. Plagsomt ofte får jeg 0 treff. Forbausende ofte er navnet som står artikkelen dessuten identisk med det som står på personsiden. Deretter benytter jeg oppsamlet erfaring og teft fra 5 år i HBR-prosjektet og får treff etter hvert. Det plagsomme er at jeg opptrer i rollen som en tilfeldig bruker av HBR og lykkes ikke uten å ha sort belte i HBR-søk. En slik effekt vil gjøre at den tilfeldige brukeren som treffer dette scenariet, vil nokså fort gi opp HBR som ubrukelig. Det er vel ikke meningen. Brukere som har behov for å søke på denne måten er vel sannsynligvis blant HBR sine viktigste kunder i framtiden. For øvrig bruker jeg følgende prinsipp når jeg legger inn et navn på personsiden. Jeg velger den navne-kombinasjonen fra kildene som jeg mener er det navnet som mest sannsynlig ble brukt på vedkommende da vedkommende døde. Det gjør at det er større sannsynlighet for at det er nettopp dette navnet som brukes i omtale av vedkommende i årene som følger. Om mulig ønsker jeg meg altså en endring av søkefunksjonen i HBR som (oppsjonelt?) også inkluderer navnet på personsiden som søkealternativ. Jeg kunne dessuten ha ønsket meg en søkefunksjon på søkeord i "Biografi og merknader", men skjønner at det kan være utfordrende på grunn av (sannsynligvis?) manglende indeksering.

I den femte skifteprotokollen nevnes det en rekke personer bosatt i Halse sokn i Mandals len. De var alle lottseiere i Raubergsfisket ved elva Audnas utløp. Såvidt jeg husker, foreligger det en fulltranskribert utgave av denne og de fire foregående skifteprotokollene. Den er tilgjengelig på Statsarkivet i Kristiansand, men som jeg tidligere har påpekt i dette forumet er transkripsjonen full av feil. Den må derfor leses i sammen med de skannede versjonene av tingbøkene. Lister 5 (1666-1666): https://media.digitalarkivet.no/view/28648/8 Fol. 5b-7a: Under et målestevne 6. mars 1666 på marken «Danmark» mellom Underøya på den ene siden og Rauberg, Eigeland «och flere gaarder» på den andre siden nevnes mange lottseiere til de respektive gårdene. Med en stevning datert Christiansand 21. feb. og en stevning utstedt fra kongsgården på Huseby (Vanse) 16. des. 1665 har David Anderssøn saksøkt Vrei og Trond Rauberg, Per Spilling, Torkjell Skogsfjord og deres medeiere. Saksøkeren krever en rettferdig markegang mellom Underøy og Rauberg. (Fol 6a): De saksøkte hevder at deres lottseiere i samme gods og fiskerier ikke er stevnet. Nils Håland navngir i den forbindelse følgende medeiere i Raubergs gård og fiskeri: Sjurd Håland (Halse), Gullau Høksås (Halse), Torbjørn Hjorteland (Halse), Ommund «Eland» (trolig Erland i Sør-Audnedal), Kristoffer Skadberg (Halse), Ola Hogganvik (Halse), Ånon og Bjørn Ime (Halse), Nils Håland (Halse), Sjurd Haddeland (Holum), Erik Hilløy (Halse), Trond Valand (Halse), Gullau og Bent Skjeibstad (Halse), Lars Drivenes i Torridal, Ola Berge i Halse sokn, Fredrik Halså (Halse), Ånon vestre Skogsfjord (Halse) og Ola Halså (Halse). Per Spilling (Vigmostad) navngir på sin side Knut Birkenes’ barn i Søgne, nemlig Atlak, Bjørn, Nils, Torgeir, Ola, Torgi med to piker, Torgi og Per Spilling, Vrei Rauberg, Tollak Greipstads kvinne, Per Lyngsvågs kvinne, Eivind Spilling, Huje Skofteland, Olaug («Ollu») Vigelands barn, Lars Hennestads arvinger, Atlak Lande og Rasmus «(f)ødie». Foruten seg selv mener Vrei Rauberg at Skaje («schoie») Rolvsson Ramsland i Øyslebø sokn, Roes oppsittere i Halse sokn, Eskelands oppsittere og Torbjørn Halsås arvinger bør stevnes. Trond Rauberg oppgir Øyu Eiåsland i Å sokn, Jon og Ola Gjemlestad, Endre Brådland, Bent Rauberg og Rasmus Oftenes. Mot dette trekker David Anderssøn frem et vitneprov fra Reidar Eigeland og (fol 6b) Ola Sigmundsson Eigeland. De var med ham til Rauberg og traff der Vrei, den eldste og mest betydningsfulle lottseieren. På spørsmål om hvem som var hans lottseiere svarte Vrei at det er vanskelig å si, men vi er bare fire, nemlig meg, Trond, Per Spilling og Torkjell Skogsfjord. Deretter spør David Anderssøn de innstevnede Eigelands menn og lottseiere, nemlig Bjørn på sin far Simen Eigelands vegne, Gunnar, Reidar og Jørgen Eigeland, Per Ånonsson Rema (Spangereid) og en «gammel bedaged Mand» Gjest Skjeggestad om de vil tilegne seg deres rette endestav mellom Rauberg og Underøya. De svarer at flom og is har spylt deres endestav, men at den går mot den vestre kant av Danmark, mot elvebredden. Raubergs lottseiere hevder at de ikke vil svare før de alle er stevnet etter Landsloven. Det sies også at Torkjell Skogsfjord, som på sine barns vegne er en av de beste lottseiere, etter Tingfårbalkens 9. kapittel ikke er lovlig stevnet. Saken fortsetter 6. juli (fol. 25b-29a), og denne gangen fremlegges det også gamle brev. David Anderssøn opptrer nå på vegne av sin stefar, velfornemme mann Jesper Hanssøn. Eigeland og Hommes menn, representert ved Bjørn på sin far Simen Eigelands vegne, Reidar, Ola og Jørgen Eigeland. De fremlegger et pergamentbrev fra 1487 som omhandler en semje. Av semjen fremgår det at endestaven mellom Eigeland og Homme og Kvåfjord og Homme da sto uti «Danmark» utenfor «Echerøen». På vegne av seg selv om Hommes menn forteller Børu Bjørnsson at de som endestav mellom Homme og Eigeland holdt seg til den nedfalne steinen på Danmarks elvebredd. (Semjen er på fol. 26b omtalt som «deres forfedres semjebrev»). David Anderssøn fremlegger et kjøpebrev datert Fredriksborg 22. juli 1647, hvor det fremgår at hans avdøde far Anders Jonssøn av kongen har ervervet seg 2 huder i Underøya. Vrei og Trond Rauberg, Per Spilling, Torkjell Skogsfjord og deres medeiere omtales. Deretter henvises det til en dom eller ordskurd, utstedt 1453 og fra lagmann i Stavanger, Lars Persson. Der står det at Raubergs eiendom strekker seg til åmunningen. En dom fra 1530 (evt. 1430) angir også Raubergs grunn. Deretter drar lagretten vestover, gjennom Naversundet til Furuholmen. Der fortelles det at et markebrev fra 1550 angir at grensen mellom Rauberg og Lone skal gå i Tjaum. I mot David Anderssøns krav på land og fiskeri sør for Furuholmen fremlegger Raubergs eiere et fjerde brev, et odelsskifte datert 20. des. 1597 hvor det oppgis at alt fiske ligger under Rauberg. Det femte brevet fra Raubergs eiere viser at Thorgier Thostenszøn i 1546 ga 5 1/2 månedmatsleie i Underøy i S-A til bispestolen (i Stavanger). Til gjengjeld skulle det holdes en årlig sjelemesse for ham og alle kristne sjeler. (Merknad PRC: Årstallet er trolig feil fordi kirken etter reformasjonen ikke lenger hadde lov til å ta i mot donasjoner for sjelehjelp. Etter konteksten kan Torgeir ha tilhørt ætta på Rauberg.) I deres siste brev (fol 28a), utstedt på Valle kirkegård 14. mars 1666, vitner 12 lagrettemenn at de aldri har hørt noe fra deres forfedre enn at Underøy-mannen har eid eller tilegnet seg noe over Naversund, hverken på land eller i laksefiskeriet. Fiskeriet har alltid ligget under Rauberg. I dommen (fol 28b-29a) støtter retten seg til innholdet i de gamle brevene, og grensene fastsettes. Angitt at markegangen ble gått fra Danmark i Audnedalselva, deretter vest mot Snig, opp heia og ned til Furuholmen. * * * * * Fol. 12b: http://arkivverket.no/URN:rg_read/28648/15/ I forbindelse med en sak om Grimestad (i Herad), legges det fram en ”Contragt och Semie” av 10. okt 1599 mellom Siffuer Oftte og Bjørn Grimestad på den ene side, og Thorre Loeg, Lauridtz Nord Haßel, och Peder Kiør Klef på den andre. Kontrakten forteller at Sjur og Bjørn har kjøpt hver sin halvpart i Buleje, som liger imellum grimestad och Kiør Kleff. * * * * * Fol. 13a-14a og 20b-23a: I en sak om Gullestad og Eikeland i Kvinesdal, navngis Anders Hanßen Eigelands mange arvinger. (Merknad): Anders, som var fra Gullestad, døde trolig rundt 1651. Det ble skiftet mellom ham og søsknene hans 3.7 1623, jf Lister 23 (1696-1698), fol. 72a: http://arkivverket.no/URN:rg_read/28666/74/ Samme skifte omtales i 1666 (fol. 22a: http://arkivverket.no/URN:rg_read/28648/24/) Det sies da å være skiftet etter Hans och Ragnelle Gullestad. På fol. 22b står det at skiftet fant sted i 1623. Fol. 21a: http://arkivverket.no/URN:rg_read/28648/23/ I fortsettelse av saken om Gullestad og Eikeland i Kvinesdal nevnes det at Gundbiør thil holdende paa Øye opptrer som vitne. Hun er oppgitt å være 84 år gammel og vitner om da hun tjente herr Laurits (prest i Kvinesdal). Flere eldre vitner, stort sett rundt 60 år gamle. * * * * * Fol. 14b–17b (28.4 1666, Helvik tingsted): http://arkivverket.no/URN:rg_read/28648/17/ Saken gjelder arv etter Grunde Staaleßønn Ombland under Helvik tingsted (Åmland i Vanse, hvor oppsitteren heter Grunde både i 1594 og 1600). Grundes oldebarn Anders Willumßøn ved Farsund har stevnet Anne tolleffsdatter (Tollachsdatter) Ombland med hennes barn og lagverge. Anders (i fol. 15b kalt "skredder"), som er "føresløs" og "Boeszleden" (dvs. at han ikke har egen gård å drive), stevner henne for hans forfedre og mødrene gods, nevnte Åmland. To menn vitner at det på "godset" (dvs. Åmland) først bodde en mann kalt blinde Peder. Han var født i Jylland og var leilending på gården, men hvem som innsatte ham visste de ikke. Gunnar Helvig vitnet om at blinde peder, och Olle Gunderszøn, som Vahr hans Suoger, bodde og brukte Vassbotten av samme Åmlands eiendeler (Vassbotten ligger i 1617 under Åmland i Vanse og skylder 1 hud (nr 2223–2224)). Også en Gunder Leffszøn brukte samme Vassbotten og godset (dvs. Åmland?), men hvem som leide det til ham visste Gunnar Helvig ikke. Flere vitnemål før Anne Tollevsdotters verge (hennes bror, jf. fol. 15b), Jakob Tollaksson Skeime (Vanse) legger i rette en seksmanns dom datert 18.6 1606, om at Vassbotten aldri før hadde vært fraskilt Åmland og at det heller aldri var betalt leidang av Vassbotten. Jakob Skeime fremlegger også en seddel som beviser at Anne Åmlands salige mann innløste godset. Seddelen, datert Feda 22.1 1644, viser at Hans Jenszøn, borger i Stavanger og bosatt i Feda, kunngjør at Hans Mogenszøn paa Ombland har innløst av ham en halvpart i Åmland som han har hatt i pant. Anders Villumsson legger i rette en dom datert 10.4 1665, om at han etter Landsloven skal vært nest til løsen, dog etter åsetesmannen. I følge Jakob Skeime har Anders bare krav på en søsterpart. (fol. 16a): Ættlegg: Det oppgis at salige avdøde Grunde Staaleszønn Ombland etterlot seg 3 huder 6 engelsk, som ble skiftet mellom hans tre sønner Monsz, Olle och Staalle grunde sønner, og to døtre gundele och Turj grundes døttere. Etter arvetallsregning fikk hver sønn 14 1/2 engelsk på sine brorlodd og døtrene 7 1/4 engelsk på sine søsterlott. Anders Vilhelmssons mor, som het Aszle (Åshild), var Monsz grundis daatter (Mons Grundessons datter). Det hevdes at Mons døde før sønnen hans Monszen, og at Olle grundeszøn innløste hele Åmland. Den tredje broren, Stolle, som døde for en "rom tid" siden, har etterlatt seg arvinger, men løste ikke sin del av godset, som hans far hadde pantsatt til fremmede. En detaljert opplistning følger, som viser hva Hans Monsson Åmland som eldste brorsønn arvet, og hva hans far og farbrødre arvet etter deres to barnløse søstres død. De fikk 4 2/3 engelsk hver. Av dette beløper Aaszele monszdaatters arvepart seg like i overkant av 7 engelsk. Flere arvinger melder seg, blant annet Grunde Stålesson (må være sønn av Ståle Grundesson), som tjener sitt brød i utlandet. [Mer om etterkommere i tingbok nr 51, fol 125a og 260b-261a. Se også tb nr 43, fol 117b, hvor det i en sak om 7 engelsk i Åmland ble irettelagt en dom datert 9.4 1608, hvor med Citanterne Vilde bevise, at Erik Hoskuldsnes, som hadde Grunde Åmlands søster til ekte er tilfunnet og stede og feste både det pantegodset han hadde og de 14 engelsk i Åmland som han arvet. Mons og Ola Grundesønner oppgis å være neste menn til å leie nevnte gods.] * * * * * Fol. 35a: http://arkivverket.no/URN:rg_read/28648/37/ I en sak om Refstein [i Feda] legges det fram en bygselseddel fra 24. april 1615, utgitt av Niels Nielßøn smed, Indvoener i bergen, och velb. frue Anne Rosenkrandtzis fuldmechtig i Lister Lehn, huor med hand haffr bøgt och fest til Aanon Sigbiørnsøn, halffparten vdi Fedde, som Oßmund Lauridtsøn, for hans forseelße er fradømpt. Det legges også fram en guitandtsseddel ang Ånon Sigbjørnsons betaling, datert 20. mai 1615. Videre et nytt bygselsbrev av 8. nov. 1620 ang. bygsling og festing til Ånon og Korßmis Sigbjørnsønner. Det legges også fram dokumenter fra 1626, 1650 og 1662, og videre fra 1621 og 1665. * * * * * Fol. 42a–42b : Vass tingsted 11.9 1666: http://arkivverket.no/URN:rg_read/28648/44/ Søren Salvesson Loege stevner thorre och Olluff Nedre Steenßland, Olluff och hans moder, Astrj øgxnedahl for retten til 1/2 hud i Yksnedal (i Hægebostad). Søren hevder at han på vegne av sin kone, (Ast)rj Raszmusdatter, bør være nest odelsberettiget fordi deres mor, Thorbor Andersz daatter, lot seg beligge mens hun bodde hjemme hos sine foreldre og før deres jordegods ble skiftet (i Landsloven var dette grunn nok til å gjøre døtre arveløse). Tore og Ola på Stensland fremlegger et skiftebrev datert 4. påskedag 1607, om at den søsteren som er tatt for leiermål er innskiftet med hennes bror Toro(.) til en søsterlott i Gletne (Eiken). Dernest ble det med tre andre brev bevist at Torbor Andersdaatter pantsatte sin arvepart til fremmede menn, noe også hennes brorsønner gjorde (litt uklar tekst her). Dom: Siden skiftebrevet viser at thorbiør sammen med hennes andre tre søsken og brødre har fått fast jordegods i Gletne, kan hun ikke etter Søren schaffers påstand kjennes arveløs. Den arv hans datterbarn tilkommer av hennes farsarv i Yksnedal skal hun etter lovlig skifte følge, etter Arvebolkens 7. kapittel. Og etter som det ikke kan benektes at Søren schaffers kvinne jo er av den eldste brorgrenen, da skal hun etter Landsloven være nærmere til løsen av hennes fedrene gods enn fremmende.

Hei! Jeg heter Adèle Marie , og jeg studerer historie samtidig som jeg driver mye med slektsforskning og lokalhistorie. Jeg jobber mye med håndskrevne kilder fra Digitalarkivet – kirkebøker, fattigprotokoller, skifter osv. – og jeg elsker virkelig dette arbeidet. Jeg er også svaksynt (diabetesretinopati), og synet varierer mye fra dag til dag. Jeg har ikke fått alle hjelpemidler ennå – f.eks. lese-TV og spesialutstyr – så foreløpig bruker jeg bare det jeg har tilgjengelig: iPad, forstørrelse, zoom, sterkere lys og noen digitale løsninger. Og… ja, jeg bruker KI innimellom, men for å være helt ærlig: Den klarer ikke alltid å lese gotisk skrift eller utydelige bilder (kremt 😉). Jeg må derfor ofte prøve lenge selv først, og når jeg til slutt spør om hjelp, føler jeg noen ganger at jeg «maser». Samtidig vil jeg jo lære! Og mestre så mye som mulig selv. Derfor er jeg nysgjerrig: 🔹 Er det andre her som er svaksynte eller har synsutfordringer og jobber med slektsforskning eller arkivkilder? 🔹 Hvordan løser dere det i praksis, før dere fikk hjelpemidler – eller selv med hjelpemidler? 🔹 Har dere tips til arbeidsmetoder, programvare, strategier, kontraster, verktøy eller måte å organisere forskning på? 🔹 Og hvordan balanserer dere det å spørre om hjelp med ønsket om å gjøre mest mulig selv? Jeg blir veldig glad for alle innspill, enten det er tekniske tips, erfaringer eller tanker rundt hvordan det er å være svaksynt i et fag som krever mye detaljlesing. Takk for at dere tar dere tid – dette forumet betyr mye for meg og gjør slektsforskningen morsommere og tryggere 💛 Vennlig hilsen Adèle Marie

Ja, dette er noe som er glemt igjen fra utviklingsversjonen hvor vi har vært interessert i å sjekke tiden det tar på nedlasting. Vi tar det nok vekk i neste versjon. Vi så det like før release, men tenkte at det ikke gjør noe. Den nye familiemodellen har færre kall til Digitalarkivet. Det gjør at siden kommer opp raskere og vi belaster Digitalarkivet mindre.

Forumet til Arkivverket opplevde et spam-angrep lørdag 13. september. Dette ble stanset, men har medført at enkelte av våre brukere fikk mange varsler om nye poster. Vi vil rette en takk til brukere som rapporterte spam-innleggene, noe som bidro til responsen vår. Vi jobber med tiltak og beklager ulempene dette har medført for enkelte.

Helle Juel Granberg f 1758, nevnt flere ganger over, og rømte til Sverige ca 1791-92, var fra Østen i Brandbu (Gran). Han var morbror til far til Steffen Olsen f på Østen 10.1 1810, som kom til Tømmeråsvolla, se over. Sønnen Christian Steffensen født i Jevnaker 18. januar 1851, som nevnt av Dag Gravem i innlegget fra 23. august over, ble poliskommissarie i Sverige, knapt 100 år seinere. 😄 PJ

Då kan eg glede forsamlinga med eit nokså eintydig test-resultat: Rasmus Nilsson sine nære forfedre på mannslinja er å finne i Nordfjord, og det ser ut som han er etterkomar etter Martinus Torbjørnson Sigdestad. Kvar Martinus kom frå, veit vi ikkje endå, men leitinga held fram.

Det er mange som med rette har lurt på hvorfor det tar så lang tid å få republisert korrekturleste AMF-filer. I 2024 meldte jeg at dette skulle bli så mye bedre når de som publiserte var ferdige med FT1920 for Oslo. Slik har det dessverre ikke blitt og det beklager vi på det sterkeste. Mange av dere har sendt inn filer uten å ha hørt noe fra oss og filene er heller ikke blitt republisert. Vi beklager også dette. Status nå er følgende: Førsteprioritet for de som publiserer er å bli ferdig med emigrantmaterialet og tidligere upubliserte AMF-filer. Når dette arbeidet er ferdig vil republisering av korrekturleste AMF-filer igjen bli førsteprioritet. Nå er det imidlertid ferietid så vi kan ikke love at det blir publisert mange korrekturleste AMF-filer. Over sommeren (fra august) vil vi sørge for at det blir republiserte korrekturleste AMF-filer jevnt og trutt. (Det ligger mange på vent). I mellomtiden ønsker jeg å takke dere alle for den verdifulle innsatsen dere alle har gjort og ønsker dere en god sommer! 🙂

Da har vi engasjert en profesjonell kar til å gjøre oppslag for oss. 😀

En ganske ugrei hadelending En krigsrettssak fra Akershus fra 1731 gir et interessant innblikk i livet til en veteran som hadde tjenestegjort ca. 1709-1726, gjennom hele siste del av den store nordiske krigen – ellevårskrigen 1709-20. Det betyr at han må ha deltatt både i felttoget i Nord-Tyskland i 1713-15 (blant annet i den blodige beleiringen av Stralsund) og forsvaret av Norge mot svenskene under felttogene i 1716 og 1718. Etter han hadde sluttet i militære ser Møller imidlertid ut til å ha gått seg vill og slitt med fyll. Etter så lang tid i militæret satt han ikke igjen med mye, annet enn det som ser ut til å ha vært en lav terskel for å utøve vold. Og av de fem barn han hadde fått, i løpet av denne tiden var fire døde og det siste hadde rømt. Det endte med at han ble dømt for vold, konemishandling og ugudelig levnet. Garnisonsforhør ved Akershus festning 19.2. 1731 over Elling Jensen Møller. Etter klage av prestene Anders Jensen Borch (sogneprest i Aker og slottsprest på Akershus), Rasmus Paludan (tolvprest i Christiania) og Ander Villumsen Hoff (sogneprest og domprost i Christiania). Prestene hadde kommet reisende inn i Christiania 16.1. med slede og over en episode på gata i hvor Møller hadde vært full, ustyrlig, truende og bannet hårene stod på hodet på folk ifølge Hoff. Det var utenfor huset der han losjerte. Møller og underoffiser Dorn slåss og trakk begge i en øks. På andre siden av gata bodde magistratspresidenten, som ble skjet ut på det groveste av Møller da han kom ut i stuedøra for å se hva som skjedde. Møller sa han var født på Gran på Hadeland og var 50 år gammel (f. ca. 1681). Han hadde tjent som soldat ved Rømelings gevorbne infanteriregiment i 22 år, men hadde fått avskjed for to år siden. Nå bodde han i Christiania og nærte seg med å arbeide for folk. Han var gift med Gunild Olsdatter, f. på Ås i Follo og var 47 år: De hadde vært gift i 18 år og hadde fått 5 barn. Et levde, men hadde løpt bort for åtte år siden. Møllers losjivertinne Dorte Widickes fortalte at Møller hadde bodd hos henne i to år, og ta han var meget ugudelig i sin munn, kom ofte med dyre eder, banning og gudsbespottelse. En annen losjerende fortalte at hun dagen før juleaften hadde hørt at Møllers kone ropte om hjelp. Mannen hadde ville kvele henne, men hadde sluppet tak da det kom folk. Kona bekreftet dette. Tre dager senere, 22.2. 1731, ble det avholdt krigsrett på Akershus festning med kommandant Bertouch som president. Møller var tiltalt for å ha levd i fylleri, å ha ført et uskikkelig og uforlikt levnet med kona, for episoden dagen før julaften og for å ha truet folk på gara 16.1. I tillegg til en ny episode hvor han skulle ha overfalt en mann som hugget ved, tatt ham i håret og kastet ham på marken. Og villet hugge ham med en øks, men blitt forhindret. Krigsretten fant ham skyldig og dømte han til å løpe spissrot 12 ganger mellom 200 mann og så livstids straffearbeid på Akershus festning. Ved kongelig resolusjon 16.4. 1731 ble straffen formildet til offentlig skriftemål i kirken og noen års straffearbeid på Akershus. Her ble han satt inn 28.4. og satt et år. Kilder: RA, Akershus festning auditøren (RAFA-1861), D Sakarkiv, Da Arkivet, pk. 8, Justisprotokoll nr. 11 (1731). Forsvaret, Generalauditøren, AV/RA-RAFA-1772/F/Fg/Fga/L0007: Justitsprotokoller, 1731-1734, s. 9b-10a Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/rg10051101041013 Kommanderende general (KG I) med Det norske krigsdirektorium, AV/RA-EA-5419/D/L0123: Akershus festning: Brev, inventarlister og regnskapssaker, 1730-1734 Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/db60075431000199

Hei Kai Ståle Som Espen sier, er ikke dette tråden for annet enn opplysninger om tilfeldige funn, men for å gjøre det enkelt i denne omgangen, kan jeg fortelle at Carl Johansen er Fant-Karl, og at Marie antagelig ikke er fosterdatter, men datterdatter. (Datter av Anna Catharine Carlsdatter Rosenberg og Carl Fredrik Gulbrandsen Bern). I "Fortsatt Beretning om Fantefolket" skriver Eilert Sundt: "72. (157). Lillehammer. Barnet Anne Katrine Olsdatter. I Juli 1857 innkom på Lillehammers sykehus på grunn av venerisk sykdom omstreiferfølget Karl August Frimann med kjæresten Marie Magdalene Karlsdatter og hennes datter, forannevnte pikebarn. Han (F.F. No. 650), angav å være 35 år gammel, født, døpt og konfirmert i Vigs Prestegjeld i Bergens Stift, hvor foreldrene en tid skulle ha oppholdt seg; faren Johannes Frimann er død; moren Kristine Jakobsdatter er på vandring, uvisst hvor. Han antas å ha vært matros, men at han så kom i lære hos en omvankende Kobberslager og siden har vandret om på egen hånd overalt i landet, men mest i Nordlandene, og ernært seg som Kobberslager*) Han er ikke gift, men har hatt et barn, som nå er døpt, med sin nåværende ledsagerske Marie Magdalene Karlsdatter. Denne utgav seg for å være 31 år gammel og født i Sverige av ugifte foreldre Karl Gudbrand (død) og Anne Katrine Karlsdatter (fremdeles på vandring). Selv har hun vært på vandring uavlatelig, først med moren, så med besteforeldrene, så med andre følger. Hun sa seg døpt som voksent menneske på Throndhjems Tukthus. Hun har aldri vært gift, men før sin forbindelse med Frimann har hun hatt to barn med en omstreifer Ole Knudsen. Det ene av disse to barna har hennes mor tatt med seg; det andre er den nevnte Anne Kartine, som, 6 år gammel, nå var smittet av venerisk syke og med moren innlagt på sykehuset. I løpet av året 1857 ble først Frimann utskrevet av sykehuset, så Marie Magdalene. Barnet var derimot først helbredet høsten 1858, og nå ble hun av Fattigkommisjonen utsatt til pleie og forsørgelse hos Ole Olsen Nyhus nær Lillehammer, for det første for 30 Spd. årlig. “Liksom man - således heter det i Fattigkommisjonens *Han er åpenbart den samme som i No. 41 i sak No. 76. 178 forestilling om dette 23 November 1858 - har all grunn til å anta, at denne mann samvittighetsfullt vil oppfylle denne sin forpliktelse, således har barnet også selv gjentatte ganger ytret, at det befinner seg vel og ikke ønsker igjen å treffe moren, for å følge henne.” Departementet samtykket i at utgiftene med dette barns oppfostring utredes av Fantefondet." Til Espen: Det virker på meg som du jobber med Passprotokoller om dagen. Har du planer om å ta opp arven etter Arnvid Lillehammer, eller er det bare tilfeldig at du sysler med dette nå? Krysser fingre for at du har ambisjoner om å publisere dette arbeidet - det ville vært gull! Med vennlig hilsen Morten Aasberg PS - jeg har mer her, Kai Ståle. Vi snakkes.

Jeg er ikke inne så ofte her på forumet, bl.a. fordi jeg ikke har ikke noe varsling på nye meldinger. Synes det er fint å kunne følge med på diskusjonen og delta litt. Synes også det er på sin plass å berømme Lars Holden og teamet med gode og saklige forklaringer/kommentarer på de problemer som dukker opp. Kanskje ikke alle som er 100 % enige i det, men dette er et fellesprosjekt med stor grad av dugnad. Lars H er selv en stor bidragsyter i dugnaden. Vi er ikke alltid like fornøyde, men de holder seg veldig saklig og ordentlig.

Til mitt forrige innlegg: All spekulering i namn og personar heretter skal holdast utanfor dette forum. Ta kontakt med meg direkte om de har noko - vi kan må kan hende gje nokon eit nytt halvsysken, og det skal ikkje skje offentleg.

Her trur eg du har misforstått litt. Det er verken Geni, gedcom, MH eller liknande involvert i Histreg - BERRE funn i transkriberte kjelder, og det er nettopp det fine med det. At transkriberinga kan vere heilt hinsides er vi alle kjende med, sidan svært mykje er gjort av personar utan kjennskap til norske namn og forhold, men i Histreg kan eg gå inn i originalen og sjå kva det verkeleg står der, og koble funnet saman med andre funn av same person - slik at andre finn det same seinare. Eit fint døme frå ein av dei siste dagane er ho her - ei jente frå inste øvste Nordfjord som dukkar opp på ei verhard øy i ytre Sogn. Vi anar ikkje kvifor, men ho ER der, og her har eg ført på ei ikkje transkribert skifteopplysning for sikker dokumentasjon. HBR - Personside

Eg har no sett gjennom ei epostutveksling som eg hadde i 2020. Kort fortalt var det slik at eg ville rapportere ein registreringsfeil i databasen over matrikkelutkastet 1950. Eg kom då i kontakt med ein mann som viste seg å vere pensjonist, medan faget hans ved Universitetet i Oslo var lagt ned. Han kunne fortelje at både databasen og dei maskinskrivne listene som databasen byggjer på var overført til Universitetet i Bergen. Ein annan mann i Bergen stadfesta dette. Databasen var ikkje lagt ut i Stadnamnportalen, men han lova å korrigere feilen før databasen vart lagt ut der. Etter eit Google-søk finn eg denne stadnamnportalen. Og ganske riktig: Mellom dei 13 kjeldene som er nemnt finn eg matrikkelutkastet 1950. https://stadnamnportalen.uib.no/datasets Når ein klikkar på lenka dit får ein opp ein tom søkeboks og kan filtrere på fylke/kommune og/eller gard/bruk. Men dersom ein klikkar på Register får ein opp ein bladbar versjon. Tilsvarande kan ein søkje på eit namn, f.eks. Igelkjøn. Når eg klikkar på eit av treffa kan eg klikke Register, og kjem då inn på rett plass (Fjaler kommune) i den bladbare versjonen. Databasen ser ut til å innehalde alle opplysningar frå den gamle databasen. Sidan dei 13 databasane ser ut til å vere kopla saman med kvarandre og med kart har ein vel faktisk funne ei teneste som overgår det ein hadde på uio.no. Eg legg elles merke til at både matriklane 1838 og 1886, samt Norske Gaardnavne er nemnt blant dei 13 kjeldene utan at eg så langt har testa desse.

Maskinlesing av dansk-norsk materiale i Transkribus drar god nytte av arbeidet våre danske og norske kollegaer har gjort. Disse dataene er også delt åpent, slik at man kan trene egne modeller utenfor Transkribus. For materiale fra mellom ca. 1840 til 1950, ville jeg brukt "NorHand 1820-1940", som er trent av Språkbanken på Nasjonalbiblioteket. For spesielt gotisk materiale fra 1800-tallet, ville jeg brukt "19th century Danish Gothic handwriting" fra Aarhus Stadsarkiv. For 1700-tallsmateriale, er "Danish 18th century Administrative Writing", også fra Aarhus Stadsarkiv, ofte bra. Det er selvfølgelig verdt å merke seg at disse anbefalingene er basert på våre interne, ofte anekdotiske tester, av eget arkivmateriale. Resultatet kan bli bedre på Arkivverkets arkiv, siden de minner om arkivene de har i Danmark fra samme periode, enn mye annet materiale.

Vi har utvidet "Min kommune" til å finne mulige feil i kommunen med utgangspunkt i en folketellingen. Programmet går igjennom et bestemt antall personer i folketellingen i kommunen og vurderer om det er en lenkingsfeil ut fra langt navn, flere ganger i samme folketelling, født eller død flere ganger, begge kjønn, ulogiske livsløp og stor forskjell i fødselsår. Vi ber brukere sjekke disse personene. Hvis lenkingen er riktig, bør den merkes som sikker. Da kommer ikke personen opp i listen flere ganger. Det er også en liste med mulige feil for hele landet under fanen Feilhåndtering. Det er mange personer i folketellingene 1801-1875 som krever manuell vurdering.

Denne feilen rettet nå.

Den nye inndelinga er for grov. Om eg leitar etter kjelder frå Gaular kommune er eg ikkje interessert i å få heile dagens Sunnfjord kommune med på lasset. Tilsvarande gjeld for Sogn og Fjordane vs. Vestland. Her bør det vere mogeleg å bruke 1947-inndelinga, slik som det alltid har vore. Evt. må det vere mogeleg for brukaren å velje mellom gammal og ny inndeling.

Uavhengig av feil av mangler, dere gjør en fantastisk jobb, indeksering og standardisering vil nødvendigvis ta tid, så får en være glad for alle innspill 🙂 God Jul, alle

Hei Jeg forstår din frustrasjon. Kanskje menigmann ikke bør søke direkte i HBR, men bruke en link som noen har lagt ut? Jeg ønsker også å søke i data lagt inn på personsiden. Men slik systemet er i dag, så finnes det ingen geografi-informasjon på denne siden. Så skulle en søke, så ville en få treff for hele landet, og dermed vil de fleste søk gi mange treff. Og det å legge inn geografi-informasjon vil være tilnærmet umulig ettersom folk ofte flytter på seg. Mulig det kanskje lar seg løse med en kombinasjon av søk i kildedata og persondata. F. eks. har jeg nå tatt for meg flere tusen personer i en folketelling og lagt inn korrekt fødselsdato. Men søker jeg på Ole Olsen født i 1913, får jeg opp treff på Ole Olsen født både i 1912, 1913 og 1914, og jeg får ikke nødvendigvis den jeg er på jakt etter fordi det i kilden er lagt inn 1912. Slikt er frustrerende. Du tar også opp et annet spørsmål: hvilket navn skal en bruke på personen? Noen velger å legge inn flere varianter (Olav/Olaf), noen velger å ramse opp alle navn vedkommende har brukt, noen velger fødenavn/pikenavn og noen velger som du det navnet vedkommende sannsynligvis brukte mot slutten av livet. Her blir det umulig å lage en felles policy. Det viktige er dog at det er relativt enkelt å finne personen igjen. For det er dette navnet som vises når en søker etter en person. Noen mener derfor det er essenselt å ta med gårdsnavnet slik at det er mulig å finne igjen den riktige Ole Olsen når en får opp 100 treff med Ole Olsen. Men det har jeg valgt å ikke gjøre, så får heller noen være uenige med meg.

Jon Sørensen fra Hadeland I min gjennomgang av tingbøkene for Ringerike og Hallingdal kom jeg over en sak på tinget Norderhov 1.12.1718 der fogden stevnet flere som hadde begått leiermål. Blant disse var Christine Søfrensdaatter, besaavet af Joen Søfrensen fra Hadeland. Jon Sørensen var ikke stevnet. Christine ble dømt til å betale en bot på 6 riksdaler innen 15 dager. Ringerike og Hallingdal sorenskriveri, AV/SAKO-A-81/F/Fa/Faa/L0028: Tingbok, 1716-1719, s. 233 Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/rg20090227310337

Nr. 64: https://media.digitalarkivet.no/rg/contents/236968 Nr. 65: https://media.digitalarkivet.no/rg/contents/236969 Nr. 66: https://media.digitalarkivet.no/rg/contents/236970 Nr. 67: https://media.digitalarkivet.no/rg/contents/236971 Publisering av nr. 68-95 er satt opp på en kortsiktig arbeidsplan. Nr. 64-67 vil vises i søk/treff fra og med i morgen: https://media.digitalarkivet.no/rg/browse?archives[]=no-a1450-04000000000725&source_types[]=TBOK&start_year=1800

Etter nesten fem års leting, fant jeg svaret. Nøkkelen lå i et kjærlighetsbrev som mannen sendte fra Grimsby i England 23. desember 1920. Der skrev han blant annet at han var på et båt som het Nord. Etter mye leting i norske og svenske mønstringsjournaler, fant jeg endelig navnet hans på en liste over svenske sjømenn i Gävle. Læring: - Ikke stol for mye på anslåtte fødselsår (Det ble antydet at mannen ble født i 1890/91, men fødselsåret var 1897) - Det finnes nesten alltid kilder man ikke visste om ... - Tålmodighet 🙂

Mediestream - Kiøbenhavns Kongelig alene priviligerede Adresse-Contoirs Efterretninger (1759-1854), 4. november 1778 Side 1 - 2 - 3 Fortsett: Mediestream - Kiøbenhavns Kongelig alene priviligerede Adresse-Contoirs Efterretninger (1759-1854), 10. november 1778

Trolig: Jens Jensen Egge gm Gran 22.5 1736 Mari Mikkelsd. De blir borte fra Gran. Jens trolig døpt EggeE (Eggehagen?) 5sH3k 1710 (far Jens Jørgensen). Mari kanskje dp Skiaker 9sTri 1710 (far Mikkel Toresen - flyttet il Dælen Nordre. Men altså feil alder i henhold til oppl. over.) Ei Mari Mikkelsd fadder fra Egge x 2, i 1733 og 1734, en gang til hennes halvsøsters? barn på Hennung (Marte Mikkelsd) , og en gang sammen med Jens Jensen Egge. Ingen andre Marte f i Gran passer. Jeg har ikke funnet begravelsen verken for Jens eller Mari. Takk for Strays! Bra! PJD

Dette var en svært god ressurs 🙂 Norske Gaardnavne fungerer også, her er det med koordinater og lenke til utgivelsen på nb. Altså er iallfall gårdsnavn og matrikler sikret, men mangler fortsatt databasen for Diplomatarium Norvegicum, Regesta Norvegica, tingbøker o.a. kilder.