Toppliste

Jeg har ikke noe svar ad. hjelpemidler. Men jeg kan si at du aldri må være redd for å spørre om hjelp og tro at du maser. De fleste her på forumet er glade for og hjelpe. Så din bekymring er ubegrunnet. Lykke til videre med dine studier, fremtidige historiker🌹

Foreslår landbruksskolen på Holt:

Hei! Jeg heter Adèle Marie , og jeg studerer historie samtidig som jeg driver mye med slektsforskning og lokalhistorie. Jeg jobber mye med håndskrevne kilder fra Digitalarkivet – kirkebøker, fattigprotokoller, skifter osv. – og jeg elsker virkelig dette arbeidet. Jeg er også svaksynt (diabetesretinopati), og synet varierer mye fra dag til dag. Jeg har ikke fått alle hjelpemidler ennå – f.eks. lese-TV og spesialutstyr – så foreløpig bruker jeg bare det jeg har tilgjengelig: iPad, forstørrelse, zoom, sterkere lys og noen digitale løsninger. Og… ja, jeg bruker KI innimellom, men for å være helt ærlig: Den klarer ikke alltid å lese gotisk skrift eller utydelige bilder (kremt 😉). Jeg må derfor ofte prøve lenge selv først, og når jeg til slutt spør om hjelp, føler jeg noen ganger at jeg «maser». Samtidig vil jeg jo lære! Og mestre så mye som mulig selv. Derfor er jeg nysgjerrig: 🔹 Er det andre her som er svaksynte eller har synsutfordringer og jobber med slektsforskning eller arkivkilder? 🔹 Hvordan løser dere det i praksis, før dere fikk hjelpemidler – eller selv med hjelpemidler? 🔹 Har dere tips til arbeidsmetoder, programvare, strategier, kontraster, verktøy eller måte å organisere forskning på? 🔹 Og hvordan balanserer dere det å spørre om hjelp med ønsket om å gjøre mest mulig selv? Jeg blir veldig glad for alle innspill, enten det er tekniske tips, erfaringer eller tanker rundt hvordan det er å være svaksynt i et fag som krever mye detaljlesing. Takk for at dere tar dere tid – dette forumet betyr mye for meg og gjør slektsforskningen morsommere og tryggere 💛 Vennlig hilsen Adèle Marie

Veldig godt spørsmål. Dette bør jo også være aktuelt for flere som etterhvert mister litt av synsdybden som man en gang hadde. Jeg kjenner flere som er svaksynte som har studert både på Universitet og BI, som nå er i full jobb. Som regel er tilpasningen et eget program på datamaskinen som forstørrer, regulerer kontrast, lys/mørk og leser opp det som står/beskriver. Samme på mobil. Men i ditt tilfelle regner jeg med at det er håndskrevne kilder som er problemet, man kan jo ikke stole 100% på noe som er transkribert eller tolket, så opplesing av håndskrift, eller at AI beskriver hva et bilde viser av detaljer som du ikke ser, vil jo ikke da gi deg et helt troverdig resultat. Selv har jeg ikke utfordringer med synet (men det kan jo komme), har to skjermer (skal bli tre), en arbeidsskjerm og en som er snudd sideveis, slik at jeg kan lese A4-sider i full størrelse, eller for å zoome inn detaljer o.a. på.

Jeg kan bekrefte at de bodde på Sanne. Min ane Hans Olsen Berger ble hans etterfølger. Hans ble utnevnt som klokker og skolemester i 1767. Etter at Hans flyttet inn på Sanne, lå han i langvarig strid på tinget med enken etter Fredrik Bjørnsen om manglende vedlikehold av husene på Sanne. Saken inneholder interessante detaljer om alle bygningene der. Saken er gjengitt i mitt slektsnotat her: https://www.dropbox.com/scl/fi/5ymije5tauvb1ac1784gy/128-129.pdf?rlkey=c4uw4r2nozkartxcdprx9h4si&dl=0

Det står en god del i avisene på Nasjonalbibliotekets nettsider. Og han hadde grunn til å omtale seg som entrepenør i 1891, men det ble nok med planene. I januar 1886 holdt han dansekurs i Skien. https://www.nb.no/items/38d9d84e17e4fd3e24fa32dc05be8a85?page=1&searchText="Jacob Vedøe" I slutten av mars samme år avsluttet han kurs i Stavanger. https://www.nb.no/items/869fdd0f3b9d0212df45e7aec55c7b78?page=0&searchText="Jacob Vedøe" I mai avsluttet han undervisning i Kristiansund. https://www.nb.no/items/55de304da860ff7e3c23d06b136f5fee?page=0&searchText="Jacob Vedøe" I september holdt han kurs i Ålesund. https://www.nb.no/items/22f3b73269ca362b5b2e9d95920bb1ad?page=1&searchText="Jacob Vedøe" Her forsøkte han seg visstnok på å karikere sogneprest Oftedal, som hadde kastet danselæreren ut av logiet. Presten ville ikke dele logi med en danselærer. https://www.nb.no/items/46714a98971d18e084b880b23cdfc01f?page=1&searchText="Jacob Wedøe" I september holdt han også kurs i Bergen. https://www.nb.no/items/c93f38e6f25ef3aff4df4ebdb75df10a?page=0&searchText="Jacob Vedøe" I desember holdt han tydeligvis kurs i Kristiansund igjen. Flere foreldre var misfornøyde med at han byttet lokaler for undervisningen. https://www.nb.no/items/a5d3b86a5ac2005bd9077a658fc31d95?page=0&searchText="Jacob Vedøe" Han averterte i avisene langs ruten før han la ut på reisene, og holdt kurs der det ble mange nok påmeldte. I februar 1887 reiste han fra Kristiansund til Trondheim, https://www.nb.no/items/a0d3cc9a916c3cd231b6b5bfdb49ee58?page=1&searchText="Jacob Vedøe" Han holdt kurs i Trondheim samme måned. https://www.nb.no/items/dff9c1d3113bde4467a1aa2902df7620?page=1&searchText="Jacob Vedøe" Og arrangerte karnevalsopptog https://www.nb.no/items/6573baa85264117d503bcd5dc10a9192?page=1&searchText="Jacob Vedøe" I mai 1887 ble det meldt at han søkte statskassen om erstatning for tort. https://www.nb.no/items/c80cf9a0a623bca2949ab8bd8eed724e?page=1&searchText="Jacob Vedøe" Det ser ut som om saken ble henlagt. https://www.nb.no/items/b80e0c5d452c910a065e1d25f9ce2984?page=11&searchText="Jacob Vedøe" Fjeldposten fortalte i juni 1887 at dansemesteren tilbød gratis kurs på middelskolen i gang, holdning og hilsing. https://www.nb.no/items/a321b0ca716d1ce4f1443d3f0514e005?page=1&searchText="Jacob Vedøe" Det stormet visst litt rundt dansemesteren på den tiden. https://www.nb.no/items/a8767285cb773d49929e21a284f7b823?page=1&searchText="Jacob Vedøe" I september hold han kurs i Hamar. https://www.nb.no/items/5acfde9aed88cf31ab93459867ca4821?page=1&searchText="Jacob Vedøe" November samme år: Landbruksskolelæreren på Gjøvik ønsket visst ikke danseundervisning der, for han forsøkte uten hell å kaste ut Vedøe. https://www.nb.no/items/e0c5a7e091620c000c0d6d13856640cd?page=1&searchText="Jacob Vedøe" Vedøe bodde på Victoria Hotel da han averterte dansekurs i Kristiania i november 1887. https://www.nb.no/items/ff382a13a1059fa4d7833e4f89b88f5b?page=3&searchText="Jacob Vedøe" Han ble værende i Kristiania i mange måneder. I mars 1888 holdt han foredrag om 'religionskrigen og forfølgelsene i Ålesund' https://www.nb.no/items/b3dfa6be00639b292420fa8d1833a21e?page=1&searchText="Jacob Vedøe" i Arbeidersamfunnets store sal. I desember 1888 hadde han et juledikt på trykk i Sarpsborg. https://www.nb.no/items/8254c944c5d2b1710b5011059b26acbc?page=0&searchText="Jacob Vedøe" Åpenbart underviste han i dans i området. https://www.nb.no/items/ca03a6fb7d371d9d09d9580c8d37bd74?page=1&searchText="Jacob Vedøe" På nyåret 1889 dro han trolig til Horten, men planla kurs i Holmestrand. https://www.nb.no/items/5346504441f107ec5a4bc40c83c32fb6?page=1&searchText="Jacob Vedøe" Sannsynligvis holdt han kurs i Holmestrand året etter i alle fall. Da holdt han (også) foredrag byen. https://www.nb.no/items/736bf642c2f0203c3ccd25471905da4a?page=0&searchText="Jacob Vedøe" I juli 1890 holdt han kurs i Tønsberg https://www.nb.no/items/5b02a302e346b173fb8887667c189353?page=1&searchText="Jacob Vedøe" Det ser ut til at han holdt kurs i Romsdal i september. https://www.nb.no/items/82520d33daebeaa98d61c33324f7dcfa?page=0&searchText="Jacob Vedøe" I 1891 fikk han en novelle på trykk som føljetong i en avis. https://www.nb.no/items/53cec83abf12ce585b321dd9b9ba576a?page=1&searchText="Jacob Vedøe" I mai samme år ble det annonsert at Jacob Vedøe aktet å sette i gang gruvedrift. https://www.nb.no/items/b4b87f3878b31b20eeeb9dcff3f36ab0?page=1&searchText="Jacob Vedøe" Han bestemte seg for å selge nokså kort tid etter. https://www.nb.no/items/bea7cbbe56e191bbd2251006eeb50b44?page=1&searchText="Jacob Vedøe" Sannsynligvis har han ikke kunnet få investorer med på prosjektet.

Dine tremenninger (de du har felles oldeforeldre med) vil som regel ligge mellom 90 og 400 cM selv om de av og til kan ligge utenfor dette området i begge ender. Når du da har 54 og 64 cM så er det felles opphavet trolig lenger ut en felles oldeforeldre, mest trolig felles tippoldeforeldre eller tipp-tippoldeforeldre, altså dine 4- eller 5-menninger. Mulig også en eller to generasjonsforskyvninger. Eneste måten å få dette bekreftet på er å slekstforske din linje bakover og de du har treff med bakover for å finne et felles opphav. Her har du et kart jeg liker å bruke for å finne sammenheng mellom cM og slektsskap. https://dnapainter.com/tools/sharedcmv4 Remi

https://www.newspapers.com/article/the-sequim-gazette-ragnar-temte/185446644/

Ad transkriberingen så har man valgt å beholde samtidens skrivemåte , alle skrivefeil er med , de få engelske ord som er brukt er med , noe mangelfulle setninger som ikke gir helt mening er med , understrekninger , brevskriverens tegnsetting – mangelfull tegnsetting og Tollef's noe overdrevne bruk av komma tegnet – men slik var det faktisk på denne tiden , og undertegnede har valgt å legge inn noen forklaringer i form av fotnoter der han mener dette er nødvendig . Brev fra Tollef Olsen til min tipp oldefar Christian Jensen , datert 16 september 1866 Cambridge Wis den 16th Septbr 1866 Gode Svoger . Deres meget kjærkomne Skrivelse af 13th Mai modtog jeg først den 25th August og som de da kan see har Brevet været meget lenge paa Veien . Jeg seer ogsaa af samme deres Skrivelse at I ere allesammen friske og Sunde som er meget godt at høre , og som er Livets høieste Gode , men i Modsetning til disse Goder seer jeg at I har nok at bestille med at tilveiebringe Livets Fornødenheter , som er den vigtigste Deel til et godt og hyggelig Liv , henseet til de jordiske Goder ; dog haaber jeg er kjender Guds Finger i deres af Timeligt gods beskikkede Deel , og Ydmygelig bøier Eder under Guds Villie . Jeg erfarer af dit Brev at Tiderne bliver mere og mere Trykkende især for Arbeiderkladsen som og har Tilfølge en uundgaaelig større Bekymring og Nærings = Sorg for sig selv og sine , og det er ikke saa Sjelden jeg i Tankene Dveler hos Eder , og ligesom forestiller mig sende Eder i all Eders Travelhed, men dog i Retferdig Streben efter det til Livets Allerfornødneste , og det er ligesom jeg undertiden Forestiller mig at hjelpe Eder til Planer som kunde lette Eder i Eders Anstrengende Sysselsættelse ; dog alt dette er Phantasiens Drømmebilleder som sover hos Eder , men lad mig nu gribe til det virkelige . Du beder mig om Underetning om de Americanske Forhold , som jeg da ogsaa vil forsøke at give paa det bedste jeg kan og ved . Jeg er af mange grunde Overbevist om at en Mand i smaa kaar lever et langt hyggeligere og mere Sorgfridt liv her i America end i Norge . Først vil vi betragte Samfundsforholdet og Forholdet og ligheden imellom Mand og Mand . En Ordentlig og ærlig Arbeidsmand er ligesaa høit agtet som Rikmanden og bliver ei af denne , som i Norge , set ned paa og Foragtet , og som det lader til , har altid den norske Rigmand modsat sig Udvandringen og sværtet America som et Lovløshedens og Fordervelsens Land , men mig synes at saadanere norske Rikmand burde tilskrives Andrew Johnson , President af de Forenede Stater og Raadspørge sig med ham om hvorledes Emigrationer kunde blive stoppet , men Johnsons svar vilde blive saaledes : Kom baade I og Fattigmand , men see til at ordne Tingene saaledes at I i Fremtiden beholder Fattigmand som Eders Trol , og jeg vil gjøre mit dertil da jeg hylder Slaveinstutionen som et National Gode . Imod alt saadan protesterer Nordens mægtige folk og sige nei ! Og hvad større Bevis ville have end den knuste blodige Rebelion som havde til hensikt at utvide og Rodfæste Trollestanden og Slaveriet , og om muligt , om jeg faar sige , gjøre Frie til Slaver . Frihed og Likhed for Loven er Nordstatenes loyale Folks Politik , uden hensyn til Formue , Farge og Nationalitet . Dette er unegtelig det største gode , saasom Ethvert Menneske af Nationen ere frie og Lige . I maa ei misforstaa mig naar jig siger at Andrew Johnson hylder Slaveri=instutionen som et National Gode , og strax derefter siger at Nordstaternes loyale Folk sige nei til alt saadant , da det netop var disse loyale Folk som electerede Johnson til Visepresident (Johnson stod da paa den Republikanske Platform ) , men saasnart Morderen Booth blev midlet til at opphøie Johnson paa Presidentstolen , sveg han skammelig sin Troskapseed , afsætter nu Troe Patrioter fra deres Embeder og indsætter Rebeller af argeste slags i deres Sted , men dette vil ei lenge blive taalt af Folket , og Folket Representeres stærkt i Congressen , og baade har gjort og vil gjøre Love uanset Presidenten , og hans Politik godt for saa meget . Om du saaledes engang , gode Christian , skulle komme til America , behøver du ei , som i Norge , naar Tifoldet bringer dig foran en Rikmand eller Storbonde , at paalage dig Skinhellighedens Mærke , og med Huen under Armen , Kredense , Hykle og Fuxsvanse for ham , likesom han baade var din og din families Herre og Mester da dog Skriften at ; ‘’ Manden er Quindens Hoved ‘’ og følgelig ogsaa Familiens . I fler henseender er det Borgelige Samfund forskjelligt fra det norske , og grunden hertil maa vel nermest tilskrives dette Lands Loves Forskjel ifra det gamle Fedrelands . Jeg kunde have meget at skrive om dette , men at gaa til Enkeltheder vil blive for Vitløftig og optage formegen Plads . Jeg vil blot her omtale at vi seer dagligdags det mest brogede Skue af Nationaliteter i Samfundet , som hver for sig har sine YndlingsIdeer om sin Nationalitet og gamle Sæder , som han iherdig trodser paa og foragter alle andres Ideer af samme Slags , og dette ifølge med Ubekjendskab til det Engelske Spraag er det som saa mangengang gjør Nykommeren Griller i Hovedet om hvor godt han indbilder sig at have havt det hjemme og følgelig angrer sin Reise , men som , efter at blive godt Indviet i Forholdene , indseer sin Taabelighed . For det andet vil vi betragte lidt om Kirkeforholdet . De som i almindelighed udvandret ifra Norge tenker Skjelden eller aldrig alvorligt paa Kirkeforholdene , hvorledes de , efterat de ere kommet til America , kan faa deres smaa døbte , Confirmerede , og i det hele taget Christeligt Opdragne , hvortil een Gud ske Lov næsten overal er adgang til , men dog ser vi de Sørgeligste Forhold iblandt vore Landsmænd , som for en Deel grunder sig paa forældrenes foragt for Guds Ord , og Følgen bliver ofte at baade Foreldre og Børn udskeier og slaaer sig til Sekteri og Vranglæreri , og hvad mere følger dermed maa I selv betenke . Vi har dog Gud ekte Tak vor Lutherske rene Lære nesten over alt hvor der ere norske Settlementer , men Lærere er ei tilstrekkelige til at betjene alle norske Settlementer i særdeleshed langt mod Vest . Nøden vil dog vist i Tidens Løb blive afhjelpen da vi nu har en stor Læresanstalt i Decorah Iowa i fuld Virksomhed for uddannelse af Lærere for vor Lutherske Kirke . Om Landet . Landet er i ulige Forhold mere Frugtbart her enn i Norge , og hvad letheden i att arbeide i det angaar kan I ei forestille Eder saasom der , hvor der er Prairie i mile lange Strekninger kun forlanges Oxer og Ploug for at afsbrokke det , og hindres vi af Sten , hvor der derimod er Skovland udfordres mere Arbeide saasom Skoven først maa Ryddes af Veien og siden Pløies , men der heller ikke Sten til hinder . At der her saavel som alle andre Steder er Mangler er Naturligt . Prairiene mangler skov til Hausbehov og Gjerdevirke , og har man paa store Prairier fra 10 til 15 mile til Skoven; modsat mangler Skoven den let Opdyrkende Prairiene , men der er ogsaa Steder som Skov og Prairie er om hverandre som følgelig er det allerbedste , som f.Ex . her hvor jeg lever . Landprisene ere i høi grad forskjellige , alt etter Landets Godhed og beliggenhed . Heromkring varierer Prisen ifra 20 til 25 Dollars pr. acre , men da er Landet Opdyrket . Jo lenger Vest man kommer , jo billigere Land , og kommer man til Civilisationes Ydergrense erholder man Land for ingenting efter Homestead Loven , men did vet jeg ikke om jeg vil raade nogen til at reise da Indier av og til af og til gjør Grusomme og Afskyelige Mytterier Ouderskjøndt Regjeringen holder Militærstyrker langs Grændsen til Beskyttelse for de hvite Invandrere . Arbeidstid , Løn og Levemaade . Arbeidstiden er Lovbestemt fastsat til 10 Timers Arbeide om Dagen, og denne Tidsbestemte følges nogen lunde nøiaktig paa Fabrikker og store Verksteder , men hos Gaardbrugere og deslige som har Grøden at varetage afviger de fra Bestemmelsen , men Arbeider dog ei som i Norge , baade Nat og Dag . Arbeiderens Løn varierer alt eftersom Arbeiderne er duelige . Nu i Sommer har Arbeidslønnen været 2 til 2 ½ Dollars om Dagen og Kosten i Arbeidstiden , dog ved jig ikke saa nøie deroen da jeg selv ikke har arbeidet paa Landet , men ofte talt med Arbeidsmænd , og Nykommere har havt 30 Dollars maaneden og Kosten . En Mand af din Profesion ved jeg ikke nøiagtigt hvad Løn man Erholder , dog troer jeg mindst 1 Dollar om Dagen og Kosten gjennomsnittlig Aaret rundt , at dette er for høit ansat er jeg ganske vis om ikke er Tilfældet , men af ubekjendtskab til de slags Arbeide , og paa Grund deraf , vil jeg holde meg til det laveste for ikke at gjøre nogen Ting Overdreven . Smede og Vognmakere har omtrendt den høieste Hyre af alle Haandtverkere , og har jeg som Smed , paa et Locomotive Verksted i Chicago havt 66 Dollars om Maaneden og Kosten . Levemaaden behøver jeg ikke videre at skrive om , saasom jeg før engang har skrevet derom , men det tør jeg med bestemthed paastaa at der her til lands ikke er saa mange Luxuskammere indretted til fortærelse af de bedste Spiser af Huusbonden selv og hans Medcolegaer i Prins..( ? ) og Tykkelse, som i Norge var tilfældet , men gaaer til eet og samme Bord , og stjæler ei her , som i Norge , Marv og Kraft fra Arbeideren . Prisene i Almindelighet . Godt Hvedemel koster 5 Dollars pr. 100 u 1. Raug pr Bushel 56 til 57 cent 2 Mais lit billigere , Smør 20 til 22 cents pr. u , Eeg 15 cent pr Dusin , Kaffe fra 27 til 40 cents , forskjellige slags , Sukker 16 cents , almindelig Tobak 1 Dollar pr . Pund . Tøier ved jeg ikke saa nøie prisene paa , men at de ere høie i Pris det ved jeg , da jeg i dag saa en Kledning , nogenlunde god , til 30 Dollars . Om du kommer til at reise , da medbring alle de klæde du kan have udkomme til , og nest efter dette er Bøger det vigtigste . Storfe ere i høi Pris , en Ko koster omtrent 40 Dollars , et godt par Oxer omtrendt 150 Dollars , Heste 200 Dollars , Faar omtrendt 5 Dollars , men nu ere alle disse Huusdyr ikke at sammenligne med de norske i Størrelse . Nu har du Underetning om forholdene her, men Mangelfuldt , jeg kunde vel have givet deg bedre underetning , men Tid og Plads mangler mig . Du beder mig tilraads om du skal reise til America eller ikke og derom vil jeg da bemerke følgende . Med Bestemthed at raade dig til at reise vil jeg ikke gjøre , og det af flere grunde . Først vilde jeg muligens faa fortræd deraf efter I ere ankomne hertil efter en besværlig Reise og andre deraf følgende omstendigheder , og for det andet om I skulde Vantrives efterat de Lykkelig har faaed ibragt Deres Reise og nedsat Eder her , saa ville det først og fremst komme paa min Hals om jeg sagde , Du skal reise , og Delagtig i Deres eller andre Menneskers Unøisomhed vil jeg ikke være , men troer du kjære Christian og Sødster at I , om Gud vil have det saa at i kom hertil , vil finde Eder fornøide , da siger jeg reis ! , men i modsat Tilfælde forstaar I hvad jeg mener . Jeg for min egen Person har altid trives siden første Dagen jeg kom hertil , men ikke saa med alle . Jeg skulde have lyst til at tale Mundlig med Eder , og skulde jeg da have sagt Eder mangt og Meget , som jeg nu gjennom Pennen har vanskeligt for at gjøre , og betvivler jeg ingenlunde at I da har Reist snarest muligt . I maa undskylde mig i min her afgivne Tone om deres Begjær om Raad ifra min side til at Reise , men saasom det er en dag af Vigtighed baade for Eder og mig , kan og vil jeg ei sige Eder andet end Sandhed , og hvad din Bestemmelse om Udvandring videre angaaer maa jeg altsaa overlade til dig selv , men saameget kan jeg dog sige med Samvittighedsfred at jeg troer virkelig I her med Tiden vil kunne faa et langt bedre Utkomme , hvis Gud forunder eder Helsen og Sundhed , og er der her i America mange flere Næringsgrene end i Norge . Angaaende din Begjæring om Understøttelse til Reisen skal jeg Efterkomme hvis fordringen ikke kommer til at overstige 75 Amerikanske Dollars som omtrentlig vil blive 45 til 48 Spd . Mere kan jeg ikke love dig , saasom jeg selv er i ikke saa smaa Forretninger , da jeg og min Compagnon hidintil har havt en Contant Udgift at omtrent 100 Dollars om Maaneden . Indtegterne overstiger dog Udgifterne saaledes at vi siden Februar har udestaaende fuldt 400 Dollars, og har vi dertil Arbeide næsten ferdigt til et beløp af 360 Dollars ( vil blive om 2 a 3 uker ) Jeg kunde have havt meget mere at spare til dig , men saasom jeg nu er gift og har sat Fødder under eget Bord , har dette taget en ikke ubetydelig Deel Contanter. Jeg maa fortelle Dig at jeg i Compagni med en anden Norsk i Februar kjøbte et Smideverksted for 620 Dollars , og skylder jeg en god Deel paa denne, men hvis Sundhed og Helsen og Dertil Lykke vil følge mig Haaber jeg om føie Tid at klarere det. Om du kommer hertil skal jeg med al Beredvillighed være dig behjelpelig i hvad jeg kan , og gjøre alt paa det bedste . Jeg blev Ægtevied den 8th Juli til Grethe Sophia Larson , Datter til en Velhavende Gaardmand her Northeden . Min Kones Fader er eier af en Gaard verd 5,000 Dollars og saadanne brugte man ialmindelighed at kalde Rige i Norge . Min Kone er født her i Landet , har altsaa aldrig set Norge og er ei heller norsk , men Americanesa f Nationalitet , og Sprog ligegodt Engelsk som Norsk , og taler vi ofte til sammen i vore Huuslige Sysler i det engelske Sprog . Jeg er glad og fornøiet i min Stilling , og jeg er forvisset om at jeg lever bedre nu end jeg nogensinde ville havet , om jeg havde været i Norge . Nu maae jeg Slutte min skrivelse til Eder , og Hilset i Allesammen paa det Hjerteligste fra mig og Kone Tollef Olsen Nordhougen NB. Du maa skrive til mig strax eller saa snart som muligt og berette om Du kommer til at reise eller ikke saa jeg kan have noget at Rette mig efter . Ja det er sandt at jordprisene ere lave i Norge naar Nordhougen kan faaes for 550 Spd. Min Adresse er Tollef Olson Cambridge P.O Dane Co. Box 28 Wis . 1 u = unse = oz = unse 100 u = ca. 28,3 gr. 2 1 Bushel tilsvarte en norsk fjerding = en fjerdedels korntønne . Ved notering av kornpriser i Nord - Amerika regner en for hvete 1 bu = 60 pounds ( lb ) = 27,2 kg , for rug og mais = 56 lb

Hei . Til forlystelse og glede legger jeg ut et Amerikabrev fra Tollef Olsen til min stammor ; Karen Thomesdatter og hennes ektemann i andre ekteskap Ole Jensen . Brevet er en maskinskrevet kopi av orginal brevet som er datert 1855 , og beskriver overfarten til England og deretter til Amerika og hans første møte med Amerika , og de voldsomme inntrykkene dette gjorde på ham . Utrolig fasinerende lesning . Den maskin skrevne kopien er nok foretatt i begynnelsen av 1900 tallet . Jeg måtte legge det ut i 5 deler ( 5 forskjellige posteringer . Det står del 1 - 2 - 3 - 4 - 5 i headingen på hver postering .

Uavhengig av tekniske problem: Dette var ei sterk historie å lese! For ei dame...

Fantastisk, der fekk eg mykje meir enn eg hadde rekna med. Mange som slit med å finne fram i brukar-rekkjer gløymer at det er mennene som eig kvinnene sin arv, og dermed leita forgjeves etter samanhengar i deira slekt. I denne saka hadde eg ein teori om at det var kona som sto for arven, og det får eg bekrefta fullt ut her. (Saka heng saman med den som står før). Mange takk!

Mediestream - Kiøbenhavns Kongelig alene priviligerede Adresse-Contoirs Efterretninger (1759-1854), 3. april 1782 Mediestream - De til Forsendelse med Posten allene privilegerede Kiøbenhavnske Tidender (1762-1808), 16. marts 1778 Mediestream - De til Forsendelse med Posten allene privilegerede Kiøbenhavnske Tidender (1762-1808), 24. september 1784 Mediestream - Kiøbenhavns Kongelig alene priviligerede Adresse-Contoirs Efterretninger (1759-1854), 23. februar 1778 Mediestream - De til Forsendelse med Posten allene privilegerede Kiøbenhavnske Tidender (1762-1808), 24. september 1784 Mediestream - Kiøbenhavnske Danske Post-Tidender (1749-1762), 20. maj 1757 Mediestream - Kiøbenhavns Kongelig alene priviligerede Adresse-Contoirs Efterretninger (1759-1854), 9. april 1782 Mediestream - De til Forsendelse med Posten allene privilegerede Kiøbenhavnske Tidender (1762-1808), 6. marts 1795 Mediestream - Kiøbenhavnske Danske Post-Tidender (1749-1762), 15. maj 1752 Mediestream - De til Forsendelse med Posten allene privilegerede Kiøbenhavnske Tidender (1762-1808), 12. januar 1767 Mediestream - De til Forsendelse med Posten allene privilegerede Kiøbenhavnske Tidender (1762-1808), 22. maj 1795 Sikkert mye som ikke tilhører Hadeland her, men dere får "sile ut " 🙂 Det er i hvertfall en kjempefin tråd/lenke dere har her

Johannes var nok ikke født i Gran, men i Grue. Se BILD - må åpne lenken til en av de andre familiemedlemmene. Se også her pf01038041004443 takk likevel! Pjd

Sverige Personer i hushållet Fam. nr 1 Danielsson, Johannes, f. 1852 i Gran (Norge), Bonde Jonasdotter, Sara, f. 1848 i Rätan Jämtlands län Jonas, f. 1876 i Rätan Jämtlands län Olof Daniel, f. 1879 i Rätan Jämtlands län Johannes, f. 1881 i Rätan Jämtlands län Per Anton, f. 1884 i Rätan Jämtlands län Anna Charlotta, f. 1888 i Rätan Jämtlands län

Det er mange meldinger her om ulike effekter av de nye personsidene og også noe som har i de gamle. Jeg kan si generelt: 1. Noen manger vises riktig fødselsår først når noen manuelt har lagret dette på personsiden. Vi har ikke klar prioritert å finne ut av hvorfor. 2. Det er noen bug i de nye personsidenen. Vi retter en og en av disse. Det skal være samsvar mellom personsidene slik at hvis A er foreldre til B så står dette på både sidene for A og B. Vi ser på eksemplene som nevnes her. 3. Familierelasjonene er enten fra kirkebøker eller lagt inn i histreg. Alt som er i histreg kan bidragsytere endre.

De sto ført som tilhørende statskirken ved FT1920…, men det var kanskje bare en antagelse?

Vielsen, side 393 (høyre side) - https://www.digitalarkivet.no/kb20110302320507 Utmeldt av Statskirken, #3 nedenfra og opp - Oslo fylke, Trefoldighet i Oslo, Ministerialbok nr. VI 2 (1891-1918), Utmeldte 1916, Side 135, Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/kb20060607010346

Ein god ide om du vil ha teksten til heile skiftet er å skrive ned det du klarer å lesa, line for line slik Stormoen har gjort over. Da kan ein samanlikne og ofte resonnere seg fram til manglande ord og meiningar. Det er i grunnen den einaste måten ein kan lære å lesa gotisk handskrift på. Ja, og så må ein ha eit "alfabet" med bokstavdøme for handa. Har du gjort eit slikt førehandsarbeid kan du så, om det er naudsynt, leggje teksten ut her i skrifttydingsforumet. Oftast kjem det kunnige folk ganske raskt og supplerer manglande tolking av tekst.

Uansett kan jeg hjelpe deg med en oppdatert nettadresse: https://www.digitalarkivet.no/tl20080929220390

Skiftet etter Mons på Reed viser at broren Jon Jonsen var busett på Mid Kandal. Truleg same Jon som det vert skifta etter 21. des. 1812, dvs. kun nokre månader etter Mons. Dessverre ingen fleire opplysningar om syskjena hans i dette skiftet. Kun eigne born og enkja Anne Andersdatter. Laugverga hennar er Absolon Andersen Rygg, som skiftet etter Mons fortel var gm Mons (og Jon) sin halvsyster Christi ... Nordfjord sorenskriveri, AV/SAB-A-2801/1/04/04a/L0021b: Skifteprotokollar, 1808-1813, s. 1724-1725 Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/sk20081201670443 sønner Ole 9 år og Anders 6 år, dattera Johanne 16 år. Formynderar for gutane er Ole Antonsen Skarstein, for Johanne er Absolon A. Rygg.

Gjev vel ikkje nokon ny informasjon som sådan, men her er iallefall skiftet i levande live etter ektefolket Jon Jonsen og Gunhild Monsdatter Indre Kandal frå 1786. I det minste kjeldelegger det at Jon har ein son Eilef ... Nordfjord sorenskriveri, AV/SAB-A-2801/1/04/04a/L0018a: Skifteprotokollar, 1785-1787, s. 186b-187a Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/sk20081201640189 fire felles born - Jon 19 år, Mons 12 år, Eilef 5 år og Borni 8 år. I tillegg hennar datter med forrige mann Ole, Christi Olsdatter 25 år gml. Skiftet ellers falitt, ingenting å arve for borna pga høg gjeld i boet.

Navne-registeret er nå re-publisert og finnes via denne lenke. Det blir først søkbart i morgen 26.11

Både Preststeen og Prestsand er plasser i Gran. Dversand kjenner jeg ikke til. Men jeg er enig at det ligner Dver- her.

Obit for broren Jens https://www.newspapers.com/article/the-daily-herald-jens-temte/185450876/ Obit for faren Andreas https://www.newspapers.com/article/the-daily-herald-obituary-for-andrew-t/185451275/ Obit for broren Gunnar https://www.newspapers.com/article/the-daily-herald-gunnar-temte/185451410/ Obit for moren Hilda https://www.newspapers.com/article/the-daily-herald-hilda-marie-temte/185451512/ Obit for søsteren Randi https://www.tempemortuary.com/obituary/randi-hughes

@Roy-Petter Askim Tror det er han som du finner her i FS https://www.familysearch.org/ark:/61903/3:1:3QHV-V3DB-G2JP?view=index&personArk=%2Fark%3A%2F61903%2F1%3A1%3A68SV-PY71&action=view&cc=3754697&lang=no&groupId=

Ops! Så ikke godt nok etter når første avdøde etter 1891 med navn Hans Netland var han som dør 1897. Ser nå han var feiltranskribert.

Faren, Fløtmand Hans Hansen Netland, dør 3.6.1895 Rogaland fylke, Domkirken i Domkirken, Ministerialbok nr. A 26 (1878-1896), Døde og begravede 1895, Side 175 Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/kb20070104340441 Søn Nicolai Hansen, myndig, i Amerika Rogaland fylke, Stavanger, Dødsfallsprotokoll nr. B 2 (1894-1902), Dødsfallsprotokollside, Side 15 Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/sk10511304150018

Født/dåp 20/8-1840 i Stavanger https://www.digitalarkivet.no/view/255/pd00000040538294 1865: https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01038196002434 1885 Enken: https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01053290009367 Her litt mer om omstendighetene og brannen på Frigga hvor han døde: https://www.nb.no/items/c6295fdfa4534558e639c43577f1137a?page=1&searchText=%22elling%20lode%22 29/6-1878 America i Stavanger til Cardiff - av August 1881 i Brhaven (styrmand)

"ante nuptias" - før ekteskapet.

Skibsfører og huseier står det Rogaland fylke, Stavanger, Statlig folketelling (1891-1891), Dokumentside, Side 12265 Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/ft10171506370708 Dåpen må være denne, nr 254, født 18.7.1850 Rogaland fylke, Domkirken, Frue, Hetland i Stavanger, Ministerialbok nr. A 15 (1844-1854), Fødte og døpte 1850, Side 184 Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/kb20051214031105 Fars navn Lars Mortensen, rettet til Larsen. Her er sjømannsrullen, men jeg ser ikke at han var skipper på Lyna, hovedsakelig på Reform og Glimt, så dette var kanskje et blindspor Rogaland fylke, Hovedrulle nr. 7 (1869-1880), Protokollside, Side 207 Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/ru10051101170209

Det er Peder Søndre Onues Søn: Søren som her er døpt 8. desember 1793. Barnet er altså født på Søndre Ono, også kalt Nedre Ono. I Hedrums kirkebøker finnes ikke fødsels- og dødsdatoer notert før omkring 1812 (husker ikke nøyaktig).

Hei . Til forlystelse og glede legger jeg ut et Amerikabrev fra Tollef Olsen til min stammor ; Karen Thomesdatter og hennes ektemann i andre ekteskap Ole Jensen . Brevet er en maskinskrevet kopi av orginal brevet som er datert 1855 , og beskriver overfarten til England og deretter til Amerika og hans første møte med Amerika , og de voldsomme inntrykkene dette gjorde på ham . Utrolig fasinerende lesning . Den maskin skrevne kopien er nok foretatt i begynnelsen av 1900 tallet . Jeg måtte legge det ut i 5 deler ( 5 forskjellige posteringer . Det står del 1 - 2 - 3 - 4 - 5 i headingen på hver postering .

Kjenner nokon til kor denne veldige uthusbygningen kan vera? Fotografiet er etter morbror min, Olav O. Lurås (1912–1985). Han var rektor på Frogner småbruksskole i Gjerpen (Skien) fram til midten av 1960-talet, og elles ein særs aktiv mann i landbrukssamanheng og politikk. Biletet er ikkje frå Frogner småbruksskole, og tvilsamt om det er frå Telemark. Eit så stort uthus finst på garden Uvdal i Bø, men det er ikkje derifrå. Eg tenkjer kanskje i retning av ein landbruksskule eller forsøksgard ein stad på Austlandet, men kan ta feil. Alle personane som er oppstilte framføre uthusbygningen kan tyde på at her er eit møte, framvisning eller arrangement av noko slag. Tidfesting er vel på femtitalet ein gong.

Tror kanskje det er denne: nr. 298: https://media.digitalarkivet.no/view/255249/152 . i pleiestiftelsen.

Nr 4700 er her: https://media.digitalarkivet.no/view/39412/638 Han var ute fra 95 til 98.

Står om familien til Jørgine Mathea i Vefsn bygdebok særbind VIIIc forfatter Knut Skorpen https://www.nb.no/items/7f4d1b5c59949269434ec73e4c1a0fa9?page=0&searchText=«vefsn bygdebok særbind» (ikke åpen på NB) sitat fra boka «Jørgine Mathea (1874-1945). Ho reiste til Amerika i 1900 og gifta seg der 1906 med (Edvard) Kristian Knutsen f. 1867 i Bjerkvik i Ankenes. Kristian og Jørgine, (I USA: Chris and Ena) budde i Anaconda, Montana. I 1912 reiste ho heim til Vefsn med to sønner: Konrad Johan (1908-1981) og Arthur Martin (1910-1991). Året etter kom Kristian Knutsen til Vefsn og henta den eldste sonen på Storåkeren og barna Berntine (f.1888) og Gudrun (f.1897) i Ankenes. Mens Konrad følgde med faren til Amerika, vart Arthur buande på Storåkeren i lag med mora. Arthur Martin tok utvandring til Amerika i 1930, og der vart han gift med Carrie - det budde i Oregon.»

1865-1875: https://www.histreg.no/index.php/verify/pf01038196010880 Kona, (Han er oppført over, men navnet er tilklusset) 1917 Tomasine død: https://www.digitalarkivet.no/view/267/pg00000004597335 Sjømannshj. 1920 Usikker, død: https://www.digitalarkivet.no/view/267/pg00000004598384 Arne/Sandnes 1832?? Men skipper og sjømannshjemmet Pensjon 1915: https://www.nb.no/items/413e159968de982896b8c1a7e1270eb7?page=0&searchText=hillebert Thomassine Albertine Jakobsdatter Født: 10 des 1834, Stavanger, Rogaland 10/8-1882 Gustaf Hermann i Stavanger til Sverige - av 30/10-1882 i Stavanger (baadsmand) 13/1-1885 Orlando i Skudenes til England - av 9/7-1887 i Sandnes (skipper) 27/12-1891 Gwent i Stavanger til Amerika - av 17/11-1892 i Philadelphia (styrmand) 16/3-1898 Hebron i Stavanger til England - av 4/10-1898 i Stavanger (styrmand) 29/6-1899 Anne Dorthea i Stavanger til Sverige - av 18/12-1899 i Stavanger (skipper) 4/3-1901 Bremnæs i Stavanger til Nordover - av 13/3-1901 i Stavanger (skipper) 31/5-1901 Jarlsø i Bergen til Frankrige - av 22/7-1901 i Stavanger (skipper) 28/8-1901 Jarlsø i Stavanger til Bergen & Udl. - av 30/10-1901 i Lubeck (skipper) 3/9-1902 Olga Pauline i Stavanger til Marstrand - av 17/11-1902 i Stavanger (styrmand) 16/6-1905 Holbæk i Stavanger til England - av 7/7-1905 i Florø (styrmand)

Jeg tror det kan være Wishna, etter den indiske guden, Vishnu. Mulig Wishna er feilskrevet, akkurat her. Finner i alle fall en Slup Vishna omtalt i Stavanger Amtstidende i 1894 https://www.nb.no/items/a266cdb66855aa53097c92aba269de09?page=1&searchText=vishna

Legger merke til at det er forskjellig tonasje. Men samme skipper 2505 her: https://media.digitalarkivet.no/view/39411/57 Hillebert Arnt Ingebretsen, som vel er samme Matthias fant over.

Kandidat? https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01052234014071 https://media.digitalarkivet.no/view/39410/364

Det er klart at en tematisk inndeling av saker i brukerforumet kan ha sine fordeler, men jo mer tilspisset inndelingen blir, jo vanskeligere blir det til slutt å treffe "rett" kategori - både for vedkommende som begynner debatt-tråden og for brukerne som ønsker å svare. Store emneord som for eksempel "Utvandring til Amerika" er det ikke noe problem å lage en tematisk bolk utav, men det blir verre for de mange enkeltstående sakene med flere åpne spørsmål, som dessuten kan ta ulike vendinger underveis i debatten. Ved at de innkomne sakene er samlet under ett, er det i tillegg langt flere brukere som får med seg hva de enkelte trådstarterne faktisk spør om. Leter man kun etter saker i en gitt kategori, kan det allikevel være mange aktuelle man går glipp av. Om man kun er interessert i enkelte temaer eller geografiske områder, får man nøye seg med søkefunksjonen om man ikke vil lese gjennom de enkelte overskriftene. Vi oppfordrer allikevel alle til å skrive så dekkende overskrifter som mulig. Det kan også være verdt å nevne at trådstarter har mulighet til å legge til nøkkelord ("Add tags") for at sakene skal være lettere å finne.

Forslag – med store spørsmålstegn bak: 1: Skaalbækken af Moe Anex 2: Skoemagers 3: Atemyhr. Mvh

I Smuget ved Bitsch Svelvik løyst v hj av ministerialboka: https://www.digitalarkivet.no/kb20060516090484

Det næraste eg kjem er "cystopyenefritt", feilskriving for cystopyelonefritt, "betennelse i blæra, nyrebekkenet og nyren" (Norsk medisinsk ordbok).

Jeg fikk min datter til å søke med AI på bildet hvor Josephine sitter og spiller gitar. Teksten på remmen ble da lesbar og som antatt var det en religiøs tekst der, som vist under. Svaret fra AI gir også en rekke steder som jeg kan kontakte. Jeg har også fått adressen til en haug av andre steder å kontakte for å finne giftermålet til Josephine. Svaret om teksten på reimen er gitt under her. «ja, dette gir oss et nytt og veldig lovende spor. Teksten på remmen leses nå overbevisende som «…bærer af Verdens Synd…» (eldre rettskriving), altså den klassiske bibelfrasen «Guds lam som bærer verdens synd» (Joh 1:29). Det peker sterkt mot et kristent miljø som brukte sang/musikk aktivt – typisk norske lutherske menigheter og/eller Frelsesarmeen i Great Falls på 1890-tallet. Her er de mest relevante miljøene å lete i – med konkrete steder å spørre og hva du bør be om: 1) Norske lutherske menigheter i Great Falls • Our Savior’s Lutheran Church (Great Falls) – menigheten sies å være etablert i 1890 av en Norwegian Synod-prest (Nils Boe) for den skandinaviske/norske kolonien. Be dem/arkivet om: medlemslister, kvinneforening/sangforening, konfirmant- og ekteskapsprotokoller ca. 1895–1900, og eventuelle foto/album. • Montana Synod / ELCA-arkivspor – den lutherske synoden i Montana har historikk om norske synoder i staten og peker på at flere norske menigheter fantes parallelt i samme by rundt 1890-årene. Spør etter arkivplassering for Our Savior’s og andre norsk-lutherske menigheter i Cascade County (hvor kirkebøker/foreningsprotokoller fysisk oppbevares). 2) Frelsesarmeen (Salvation Army), Great Falls • Frelsesarmeen var svært musikkdrevet (korps, sang, strengeinstrumenter) og var aktive i Great Falls allerede på 1890-tallet (lokalavis omtaler 121-års markering → start ca. 1893). Be om: soldat-/medlemsruller, «songsters»/band-lister, fotografier, og om de kjenner rekvisitter/tekster på norsk. (Kontakt det lokale korpset + divisjon/territorialt arkiv). 3) Norske sang-/misjonsforeninger (norsk-amerikanske) • Norwegian-American Historical Association (NAHA) har en egen Norwegian-American Singing Societies-samling (vedtekter, medlemslister, programmer, foto, m.m.). Be dem søke på Ulvestad / Ulvesta / Larsen / Larson og Great Falls / Cascade County i 1890-årene. • Bibliografi «Scandinavians in Montana» lister kilder om norske miljøer i Montana – nyttig for å finne lokalhistoriske notiser/sanglag som kan ha virket i Great Falls (sjekk indekser for «singing», «choir», «society»). 4) Språksporet bekrefter tolkningen • Frasen «(Guds Lam) som bærer verdens synd» er standard i liturgi/salmer (Agnus Dei) – helt i tråd med at teksten kan stå på et kristent «banner»-bånd/rem brukt i foto. Dette styrker koblingen til kirke/misjons- eller Frelsesarme-miljø»

…… når det gjelder din ane nr 18040 så het han Bjørn Sevaldsøn Lunner f. 1475-1485 og død "etter 1528 men lenge før 1599 …… Har du lest mine slektsnotater (pdf) med avskrift av de kilder jeg har funnet og min argumentasjon og vurderinger der? Primærkilder har jeg skrevet av jeg i fullstendig og ordrett gjengivelse, og jeg har alltid med kildehenvisninger. Jeg kjenner til litteraturen som du nevner og annet som er skrevet om denne slekten. Men jeg baserer aldri mine slektsnotater utelukkende på litteratur. Jeg finner alltid fram til primærkilder, skriver av disse ordrett og vurderer nøye opplysningene som finnes der. Litteratur er ikke primærkilder. Utfordringen er at det finnes to kilder om slekten på Lunner som delvis står i motsetning til hverandre: · Dom i herredagen 22.8.1599. Der framgår det at Dag Erlandsen Lunner og hans medarvinger var ”sønnesønns sønner” og ”tredje mann fra” Bjørn Lunner, videre at Claus Varlo var gift med Karen Bjørnsdtr. som var deres farfars søster. Dag Erlandsen Lunner var sønn av Erland Bjørnsen Lunner. I følge opplysningene i dommen må Erland Bjørnsen Lunner ha vært sønn av en Bjørn Bjørnsen Lunner og sønnesønn av Bjørn Lunner (den eldre). Videre må Karen Bjørnsdtr. Varlo ha vært søster av Bjørn Bjørnsen Lunner og datter av Bjørn Lunner (den eldre). · Slektstavle fra omkring 1640-tallet. Der oppgis det at Torsten var sønn av Dag, Dag var sønn av Erland, Erland var sønn av Bjørn og Bjørn var sønn av Sevald Lunner og bror av Dyre lagmann. I dette oppsettet er det en generasjon mindre. Hvilken av de to kildene er mest troverdig? Jeg vil anta at opplysningene i herredagsdommen er mest troverdig. Den er omkring 50 år eldre enn slektstavlen. Dag Erlandsen Lunner en av partene i saken for herredagen, og det var han som oppga slektsforholdet til Bjørn Lunner (den eldre). Det blir uttrykt på tre forskjellige måter: at Dag var sønnesønns sønn, at han var tredje mann etter Bjørn, og at Karen Bjørnsdtr. var søster av farfaren og datter av Bjørn Lunner (den eldre). Med uttrykket ”medarvinger” kan det ikke menes noe annet enn Dags søsken. Hans tre kjente søsken Bjørn Erlandsen Daler, Guri Erlandsdtr. Oren og Sevald Erlandsen Lunner var alle voksne og i live i 1599. Det kan neppe siktes til Dag Erlandsens barn, siden det var Dag selv som hadde rettighet til godset som saken dreide seg om. Jeg har derfor i mine notater valgt å føre opp Bjørn (Bjørnsen) Lunner som et ledd mellom Erland Bjørnsen og Bjørn Sevaldsen. Riktignok under tvil, slik jeg argumenterer for i mitt notat. …… han hadde en bror Dyre død før 1549 på Hanestad på Toten …… Jeg er også etterkommet etter lagmann Dyre Sevaldsen og har mye om ham og hans slekt i et eget slektsnotat. Du finner lenke til notatet i oversikten på min nettside. …… Og hans far het Sevald Dyresøn Lunner (og hans kone antagelig Kari) iflg Finne-Grønn i NST IX s284 (og hadde brødrene Erland (nevnt 1490-1514)og Gunnar (nevnt 1511-1529)) Sevald Lunner er ikke nevnt med farsnavn i noen kilder, men det er rimelig sikker at han var en sønn av Dyre Erlendsson på Sørum i Hole på Ringerike. Se argumentasjon i mitt notat. Der har jeg også med Sevald Dyressons brødre Erlend og Gunnar. At kona til Sevald Dyresson kone het Kari er en ren gjetning uten noe kjent grunnlag i primærkilder. Hans kone er helt ukjent, derfor har jeg ikke tatt med noe om henne. Hvis noen klarer å finne primærkilder med opplysninger utover det jeg har med i mine notater, vil jeg sette stor pris på å bli orientert med nøyaktig kildehenvisning.

. . . Østlandet. ? Mvh

Interessant. Fredrik Biørnsen ble i 1733 utnevnt til degn og klokker i Gran, og hadde trolig stillingen til han døde i desember 1766, 66 år gammel, begravet som "klokker" en tirsdag uten dato Kona Elisabet Nilsd Stabel f ca 1702, b 8.1 1774, 72 år, enke etter F.B. Begge begravet i Gran. De bodde trolig på Klokkergarden Sanne. Jeg ha ikke funnet noen barn. Døde uten livsarvinger. Fredrik må ha vært en sentral person på Granvollen, og har nok hatt utallige granske barn til opplæring i lesing og kanskje skriving osv, katekisme og salmevers. I kunngjøringen til prost Schnitler dukker det opp søsken både til klokkeren og hans kone! Hennes bror student Caspar Stabel og bror Anders Stabel begge døde, men den siste i København uten at man vet med eller uten livsarvinger. Friederich Biørnsen skal ha en bror ved navn Jacob Biørnsen, færgemand i Sønderborg; og 2de søstre i Slesvig, nanvlig Mette og Dorothea begge gift Brun. Tusen takk. De andre personene i kunngjøringen vet jeg ikke noe om PJD

Gammelt nytt sikkert. Datering 1439 juli 19 Utfärdandeort Haug Innehåll Gotskalk Köniksson, korbroder i Hammer och kyrkoherde i Gran, Hakon Olafsson, kyrkoherde i Thingilstad, och 4 lagrättemän i Hadeland utfärdar vidimation av brev 1335 16/11 (3 brev, DN IV nr. 218-220) och 20/4 (DN IV nr. 221). SDHK, Medeltidsbrev, nr 23242 - Riksarkivet - Sök i arkiven