Toppliste

Nå er "Min side" blitt synlig. Det er samme tabellen som på statistikksiden, men begrenset til egne lenkinger, delenkinger, etablere og fjerne familierelasjoner. Da kan man finne igjen de siste endringene man har gjort. Vi har også endret slik at fødselsår og dødsår skal vises for hver person i familieoversikten på personsiden der dette er registrert på personen. Vi fortsetter med slike mindre endringer noe til før vi starter på større endringer.

Nå har vi gjort en rekke mindre endringer og fjernet noen bug: - problemet med søsken født samme år er fjernet - laget striper når man skal lenke familiemedlemmer på personsiden - lengden på feltene når man skal legge inn referanser er justert. - hvis en person er uten navn i kilden, er det lagt inn "ukjent" slik at det er mulig å finne kilden ved å trykke på en lenke - det er mulig å søke på emigranter - fjernet noen mindre bugs som ikke har vært nevnt i dette forumet. - innført en "min side" der man kan finne tilbake til sine siste egne endringer - innføre tekst "permanent ID" på hver personside slik at det er tydeligere hvilken ID vi oppfordrer til skal brukes og for å styrke brukes av histreg som et autentitetsregister for avdøde personer som har levd i Norge. Vi planlegger å gjøre noen flere mindre endringer før vi fjerner bugene vi kjenner til i familiemodellen. Neste større endringer, som vi planlegger, er å håndtere feil i familieforhold i kirkebøker og å fjerne familierelasjoner enkeltvis. Vi arbeider også med å fjerne CAPTCHA (bilder for å se at brukeren er et menneske) for ikke innloggede brukere. Vi må finnen en løsning der ikke søkemotorer overbelaster histreg og Digitalarkivet slik at begge slutter å fungere. Dette gjøres i samarbeid med Nasjonalarkivet.

Adelus Guttormsdatters part i Ormestad blir overtatt av Anders Jørgensen i 1728 ifølge Søgneboka: https://www.nb.no/items/35d68a3441fe0b2bb3136dc99e2dee04?page=61&searchText="adelus guttormsdatter" Skjøtet der Anders Jørgensen får overdratt gårdparten finnes her: https://www.digitalarkivet.no/tl20080603361080 Teksten er vanskelig å tyde på grunn av dårlig skanning men jeg har gjort et forsøk på å tyde det: "Vij effterskrevne Sl. Od Stiansen Kiilens og Gonild Leielsdatters sampt Niels Gutorgsen Kiilens effterlatte Arvinger nemlig Guttorm Nielsen og Stian Nielsen Romsvig samt Knud Stiansen Kiilen paa min hustrues Gonild Nielsdatters vegne dernæst Ingjer Guttormsdatter Føres arvinger Gunder Torgjusen Ødegaarden paa min hustrues Gonild Tharaldsdatters og Anders Jørgensen Ormbstad paa min hustrues Ranni Tharaldsdatters vegne, og endelig Jeg bem:te Gunder Torgjussen Ødegaarden paa Sl: Torber Gut- tormssdatters arvingers hendes umyndige sønne Søns Peder Pedersens og hendes Dotters Anne Baardsdatters vegne, som svarer for dennem, samptlige udi Søgne Sogn og Mandahls Ampt boende, kjendes og herved for alle vitterligt giør, at som vj tilsammen ere ejende paa egne og vores for mangfoldige aar siden udi Holland uden lives arvinger bortdøde medarvingers vegne udi Anders Jørgensens gods og brug som ere Tretten Engl: 12 Engl: [...] huden beregned, udi Gaarden Orumbstad, Toe og Een Trediedeel Engl: foruden vores OdelsRett till alt det indløste Pandte gods udi samme brug, saa ere vij med erm:te Anders Jørgensen, som paa sin hustrues vegne er medarving og Odelsberettiget till hans brug de 13 Engl: udi Orumbstad, saaledes udi alt [...}sammenlighed bleven foreened, at hand for ovenm:te 2 1/3 Engl: gods sampt vores OdelsRett till alt Pandtegodset udi samme brug haver gived og betalt Penge halvtredsindstjuge og Trej Rixdr: Een Orth og Otte Skill: hvoraf Guttorm Nielsen haver bekommet 10 Rd. 2 [ort] 16 [sk], Stian Nielsen 10 rd. 2 [ort] 16 [sk], og Knud Stiansen paa min hustrues vegne 5 rd. 1 [ort] 8 [sk] paa Sl. Torbor Guttormsdatters Arvingers vegne [...] Jeg Gunder Torgjusen Ødegaarden under mit tilsvare till mig annamed Penge 13 Rd. 1 [ort] 8 [sk] som Jeg de umyndige igjen tillsvarer, ligeledes haver Jeg bem:te Gunder Tor- gjusen paa min hustrues vegne bekommed Penge 6 Rd. 2 [ort] 16 [sk], de øfrige 6 Rd. 2 [ort] 16 [sk] haver Anders Jørgensen paa sin hustrues Ranni Tharaldsdatters vegne for hendes anpart udi disse Penge indeholded, saa den [...] forligte Summa 53 Rd. 1 [ort] 8 sk. saaledes till fulde er be- talt, og hand for fylleste og nøjagtig betahling venlig skall vere betakked. Thi kjendes vij for os, hustruer, børn og Arvinger effter denne Dag ingen ydermere Lod, deel, Rett eller Rettighed udi alle till besagte 2 1/3 Engl: fasteGods udi Gaarden Orumbstad i nogen maade at bør have, Men som OdelsRetten till alt Pandte Godset udi hans brug de 13 Engl: udi Gaarden Orumgstad under samme forretning er betalt, saa følger hannem, erm:te hans hustrue, deris børn og Arvinger samme 2 1/3 Engl: med alt deres OdelsRett till hvis PandteGods udi hans brug findes, med all sin tilliggelse udi Huus og Herberg, Ager og Eng, Skov og Mark, Lotter og Lunder, Fiskevand og Fæbrug?, vaat og tørt, inted med eller undertagendes som nu tilligger af Arrilds tiid tilligges haver og ellers tilligge [...]" Teksten fortsetter men jeg kan ikke se at det finnes ytterligere opplysninger om slektsforholdene.

Denne feilen rettet nå.

I Riksarkivets Localia-samling har det i lang tid ligget et gårdsarkiv fra østre Gare i Spangereid, som i tid spenner over to århundrer. Pakken er nå splittet opp, og de eldste dokumentene lagt til i Riksarkivets Diplomsamling. NRA, Localia, pk 30, Gare 1553–1754. Til tross for at de eldre dokumentene i gårdsarkivet i lengre tid har vært kjent og brukt av slektsforskere finnes det fortsatt ett dokument som i liten grad har vært utnyttet som slektshistorisk kilde. Det skyldes trolig at de som har studert det ikke har forstått rekkevidden av kildens opplysninger og aktørenes motiver. Det er en enkel sak, og jeg skal ikke la dette trekke ut i langdrag. Kilden som her skal drøftes kan i korte trekk oppsummeres slik: Tollev Torkjellsson er 18.2 1599 på Eiken kirkegård, hvor han overfor to lagrettemenn i Helvig tingsted i Lista len spør Nils Gautsson om hvordan det gikk til da Håkon i Hille (i Halse) kjøpte Lerestveit i Øyestad sokn i Nedenes len av "lade" Gunnars farfar. Nils bevitner da hva hans svigerfar, Tollev Beinteinsson, tidligere har fortalt ham. Ifølge Nils var svigerfaren 20 år gammel og sammen med Håkon da denne kom ridende (til hest) og kjøpte Lerestveit for 4 mark gull. Jakob skredder, som selv hadde vært til stede under kjøpet, bekrefter historien. Nils hevder i 1599 at Lerestveit er «lade» Gunnars rette odel, men at (farfaren) solgte gården fordi han hadde hørt at den skulle legges til skipper Klemmens [Klement] kost til dennes krigsfolk. Det faktum at 1599-dokumentet tilhører gårdsarkivet fra østre Gare gjør at vi trygt kan identifisere hovedpersonen og initiativtageren Tollev Torkjellsson med Torkjell Bjermodssons sønn av samme navn, som var bosatt på østre Gare. Spørsmålet vi deretter må stille oss, er hvilke motiver Tollev kan ha hatt for å dra den lange veien til Eiken for å finne vitner som kunne fortelle om Håkons kjøp av Lerestveit. Det skal i denne sammenhengen bemerkes at Tollev opptrer som privatperson, og at det ikke nevnes noe om at han opptrer på vegne av andre. Det tilsier at motivet etter alt å dømme var personlig vinning og at Tollev verget egne interesser. Godtar vi denne slutningen så må den eneste logiske forklaringen være at han selv, eventuelt kona var etterkommer av oppkjøperen, nevnte Håkon på Hille. Denne hypotesen står seg godt mot en annen kilde. I vitneforklaringene etter det såkalte blodbryllupet i 1539 sies det nemlig at en sønn av Bjermod Tostensson giftet seg med en datter av Håkon Hille (DN 21 nr. 843). Tatt i betraktning Tollev Torkjellssons innhenting av vitnemål om Håkons oppkjøp må vi kunne slutte at det er overveiende sannsynlig at Bjermods sønn var identisk med hans far, nevnte Torkjell Bjermodsson. Tollevs Gares rolle som Håkon Hilles rettsforfølger er i seg selv et vektig argument for avstamning fra sistnevnte. I kombinasjon med opplysningene om det ene brudeparet i 1539, mener jeg bevisbyrden nå er så tung at det skal godt gjøres å falsifisere hypotesen. Jeg er likevel åpen for eventuelle motforestillinger. I det som nærmest minner om ugjendrivelige bevis skulle det da være unødvendig å legge til at navnet Håkon senere forekommer på østre Gare. Sikter da til Tollev Gares brorsønn Håkon Arnesson, hvis far Ådne/Arne Torkjellsson i likhet med sin grandtante Gro Torsteinsdotter også ble offer for et drap.

Skippere.dk viser at Nicolay Nielsen Schou var født i København og fikk borgerskap der 26. aug. 1776. Han er ført i toll-listene fram til 1791. http://www.skippere.dk/?page=relation/person_info&person_id=1178

Dette var vel i ei tid der ein ikkje visste så mykje om lese- og skrivevanskar. Elles låg landkommunen Kinn, som omkransa bykommunen Florø i Sunnfjord. Ved kommunereforma i 1964 vart Kinn, Eikefjord, Florø og deler av Bru slått saman til Flora kommune. Ved kommunereforma i 2020 vart Flora slått saman med det meste av nordfjordkommunen Vågsøy til "nye" Kinn kommune, som dermed omfattar område i både Sunnfjord og Nordfjord. Dei to delene av dagens Kinn kommune heng ikkje saman, og har Bremanger kommune i midten.

Det har du rett i, Jan Helge. Tilgjengelighet er viktig. Derfor har jeg nettopp sendt en purring til webredaktør og nettansvarlig i NSF, med håp om å få avskriftene tilgjengeliggjort på ny. For interesserte er det likevel tilgang på en del relevante diplomavskrifter her: https://media.digitalarkivet.no/db/contents/37809

Deler en slektstavle jeg i hovedsak utarbeidet i 2011. Enkelte tillegg har kommet til i etterkant, som et resultat av kildeundersøkelsene som var underlag for registeret Folk i Nedenes, Mandals og Lister len 1560-1611. De som er kjent med eldre lokal slektshistorisk litteratur fra Agder, særlig tidsskriftartikler fra det innholdsrike 1960-tallet, vil nok kunne gjenkjenne navn nevnt i tavlen. Gjennom flere artikler trykt i Årsskrift for Agder Historielag la Per Seland og Petrus Valand ned stor innsats i å kartlegge herkomsten til mange av disse personene. Til tross for at Seland og Valand bidro til å forbedre vår kunnskap om de gamle ættene på Agder, har jeg ikke tatt sjansen på å lene meg for tungt på deres arbeider. Derfor er tavlen for det meste basert på opplysninger funnet i primærkilder. Ikke alt på tavlen lar seg bevise, og især hva gjelder folkene på Rafoss er jeg i tvil om flere ting. Intensjonen med å publisere oversiktstavlen er å dele kunnskap samtidig som jeg inviterer interesserte til å komme med kildekritiske innvendinger. Er deler av reisverket for skjørt skal vi i fellesskap kunne drøfte og avdekke svikten.

Det er nok navnet Vrei som er blitt til Uredd ettersom jeg ukritisk gjenga navneformen slik både DN nr 1075 https://www.dokpro.uio.no/cgi-bin/middelalder/diplom_vise_tekst.cgi?b=17919&s=n&str= og Seland 1962/63, s 35 opererer med https://www.nb.no/items/7ae61c2c5e336bd690f276b166a07822?page=35&searchText="per seland" I FiNML1560-1611 har jeg registrert tre forekomster under navnet Vrei (se under) . Ser man nærmere på teksten i kursiv, som viser kildenes skrivemåte, skjønner man også hvorfor flere har tolket navnet som Uredd. I eldre dokumenter kan bokstaven U også være skrevet V eller W. Hvordan man deretter tolker ord med V eller W avhenger dermed av ord, kontekst og skriver. Men etter det jeg kan se fra FiNML1560-1611 er vi enige om det er Vrei, ikke Uredd, selv om det siste egentlig ville gitt mening i en tid hvor personlig mot var verdsatt. Vrei; ; Farestad; Halse;. Vreiid Farrestad er 10.11 1561 nr. 6 av 10 lagrettemenn i Mandal (nr. 1 av 3 fra Halse) som frikjenner Bjørn Torgeirsson for mistanke om at han har tilegnet seg en (lakse)not Bodvar Sodeland skulle ha (NRA-diplom perg.). Tjodulv; Vreisson; Mjølhus; Sør-Audnedal;. Thyddu wredszø paa mielhus er 31.3 1565 på Håland i Holum, hvor han vitner om en varde på Poddefjede hvor fire marker (Støle og Birkeland i S-A og Møgland og Håland i Holum) møtes (NRA-diplom papir. Fra Skofteland 1847). Vrei; Lydiksson; Mjølhus; Sør-Audnedal;. Wred Miøllhus er 3.6 1592 på Foss i Audnedalen, hvor han som nr 2 av 2 lagrettemenn i Audnedalen kunngjør et forlik om Hesså (store) og lille i Bjelland (NHKI-avskrift, fra SAK 1956. Eli Roland Isaksen, Buhølen, Vest-Agder. 1). Wred Miøllhus nevnes 21.9 1592 som nr 4 av 5 lagrettemenn i Audnedal som sammen med lensmannen i Lyngdal gikk markegang mellom Einarsmo og Spilling i Vigmostad to dager tidligere (NHKI-avskrift av skinndiplom, fra AH 1939. P. P. Spilling, Vigmostad. 2). Wreid Mjølhus, svoren lagrettemann, er 2.11 1595 (sammen med prest og lensmann) med på å sigillere et brev om pantsettelse av 1 hud i Roland (NRA-diplom papir, Skofteland 1556–1661). Wrejd liijdicksøn paa Mjølhus er 12.3 1597 på Vigmostad kirkegård, hvor han for 90 daler tilpanter seg Homestad i Laudal sokn av Asbjørn Nilsson på Homestad. Uredd skal ha gården som brukspant («et brukelig pant») resten av Asbjørns levetid, men siden skal Asbjørns barn kunne innløse jorden. Innen året er omme skal Asbjørn ha fraflyttet gården, slik at Uredd kan leie gården til hvem han vil. Asbjørn viser frem et brev sigillert av to dannemenn, som bevis for at han har kjøpt Homestad av sin svigerfar, Ånon Bjørnsson (NRA-diplom papir, innlånt fra AH. 165. Torleif Tjomsland, Vigmostad. 2). Vræ Lødickßøn paa Melhuus er 14.6 1597 på Foss (i S-A), hvor han med åpent brev kunngjør at han har fått et sølvstaup verdt 10 daler av ærlig mann Tore Persson på Foss, samt 12 gamle daler (som kompensasjon) for en ikke navngitt gård (navnet uteglemt, men i RA-diplom papir av 19.5 1596, samt NRA, Innlån II, brev nr 21 navngis den som Eigeland i Konsmo) i Trylands manntall og Foss tingsted. Dersom gården blir innløst av Vreis brødre eller "våres" (andre?) arvinger skal Tore ha pengene og sølvstaupet tilbake. Som vitnesbyrd har Uredd trykt sitt segl nedenfor sammen med seglet til ærlig mann Tore Tollevsson. Yngre påskrift på baksiden av brevet om at det er lest på Sunde lagting i Lista len 15.9 1612 (SAK-diplom papir, diplomer fra Skofteland 1556–1662. Mikrofilm i SAK, dep. 974). Wrei Melhuus er 29.10 1600 på øvre Skofteland i Audnedal, hvor han som nr 2 av 4 lagrettemenn i Audnedal kunngjør et jordeskifte mellom salige Tore Skoftelands barn og hans enke (inntatt i rettsakt datert 13.11 1727, NHKI-avskrift, publisert i V-Agder-brev, bd 8, s 135. Solberg i Bjelland, V.Agder. 1). I et brev utstedt fra Underøy i S-A 18.2 1601, stevnes Vre Melhuss og fire andre menn av Einar Kristensson, lensmann i Audnedal, til å møte på første vårting på Foss. Der skal de vitne om et bygderykte om at Hallkjell Skofteland skal ha bedrevet hor med Torgrim Skoftelands kvinne. De må også fortelle om ryktet er satt ut av Lars tømmermann eller en annen person (NRA-diplom papir. Fra Skofteland 1847).

"Sperreplakaten" ble laget på et tidspunkt hvor det eneste innholdet i "skanna skiftemateriale" som hadde restriksjoner, var dødsfallsprotokollene. På det tidspunktet var det ikke skanna skifteprotokoller lenger fram enn til ca. 1910. Følgelig omtaler "sperreplakaten" bare dødsfallsprotokoller. Senere har det blitt skanna skifteprotokoller fra store deler av 1900-tallet. Nasjonalarkivet praktiserer en restriksjon på 100 år for skifteprotokoller i Digitalarkivet. "Sperreplakaten" burde vært oppdatert, men det er den dessverre ikke. Men om du trykker på den røde trekanten øverst til venstre i skjermbildet, er det der opplyst hvilken dato det aktuelle oppslaget i skifteprotokollen blir fritt tilgjengelig i Digitalarkivet.

Skulle gjerne visst mer om odelsfolkene på Kvås og nedre Austad. Når brødrene Ola og Anders Hallvordssønner begge kårer seg Kvås som hovedbøl så er det rimelig å anta at de som eier og bruker øvre og ytre Kvås tidlig på 1600-tallet er etterkommere eller gift med etterkommere. Det er nok det som er bakgrunnen for at Oddleif Lian, som ofte er forsiktig med å trekke slutninger, nevner (bd 4, s 234) at Ola "... var sikkert far til den Halvor (Halvard) Andersen som er nevnt på Dydland i 1586." Han antyder imidlertid ikke at sistnevnte kan være far til hallvordssønnene Vrål Kvås, Sigbjørn ytre Vemestad og Anders, nevnt som brødre i 1629. Vrål eide imidlertid 5 huder i Kvås i 1617, sammen med Ommund ytre Kvås. Jeg mener derfor at Lian kunne tillatt seg å trekke slutningen om at de er sønner av Hallvord Andersson Dydland og barnebarn av Anders Hallvordsson Kvås. De blir dermed oldebarn av Hallvord Torgeirsson fra ytre Eigeland i Kvinesdal og Hilleborg (Hensesdotter?). Gitt at disse slutningene er riktige, oppstår det raskt et kronologisk problem, i alle fall om vi skal tro at Vrål Hallvorssons sønn Sigmund Vrålsson Kvås var født i 1585, slik det implisitt fremgår av manntallene i 1660-årene. Det er en kjent sak at alderen til eldre folk gjerne er overdrevet i disse manntallene. Sigmunds første kildebelagte opptreden er først i 1627 og hans eldste barn er angivelig født noen år senere. Tror derfor at vi kan slå av så mye som ti år på alderen, slik at kronologien ikke blir fullt så anstrengt. Per Seland har utredet slekten på ytre Eigeland i NST bd 19 (1963), s 115-145 om noen vil prøve kronologien i forhold til andre etterkommere av brødrene Hallvord, Vrål og Berg Torgeirssønner. Jeg tror da at man vil innse at brødrene var svært gamle på midten av 1500-tallet (Vrål var sågar død før 1553). Hva gjelder Sigmund Kvås nevnt 1591 så kan han, om vi legger navneoppkalling til grunn være sønn av Ola Hallvordsson som i 1566 bodde på Austad, men som senest 1574 fikk Kvås som hovedbøl og dermed bosted. Og da passer det jo utmerket inn i Valands hypotese om at Ola var gift med en datter til Sigmund Tostensson på Rafoss (jf også din påvisning av at Eigebrokk i Liknes åpenbart var utskilt fra øvre Omland). Avslutter med Vrål Møskeland, som i 1617 har eiendom i Rafoss manntall. Han var sønnesønn til Vrål Torgeirsson og i følge Lian (bd 2, s 435) gift med en datter eller søster av Ståle Karlsson på Møskeland. Sistnevntes mor var Vrål Torgeirssons brordatter Randi Hallvordsdotter. Var Vrål Stålesson Møskelands kone søster av Ståle Karlsson, ja så var de beslektet i 3. ledd og akkurat innenfor det man i de tider kunne få til med en kongelig dispensasjon. Og nettopp giftermål med nære slektninger var nokså vanlig blant jordeiende bønder.

For å knytte Ole Austad/Kvås sammen med Ole Rafoss er det vel også interessant å se på gården Kvås og dens eiere/oppsittere. Jeg har ikke registrert at dette har vært omtalt andre steder enn i bygdeboka for Kvås. Vet du noe om det? Sigmund-navnet dukker uansett opp her og det er jo interessant i forhold til Valands hypotese. "Simon Qvasen" var blant bøndene fra Kvås som omtales ved kongehyllingen 1591. Han påtreffes ikke senere. Kvås ble etter hvert delt i de to matrikkelgårdene Øvre og Ytre Kvås. Bygdeboka plasserer Simon/Sigmund på Øvre Kvås. I skattelistene fra 1594 og frem til begynnelsen av 1600-tallet nevnes bare Ommund som skattyter fra gården Kvås. Han bodde ifølge bygdeboka på Ytre Kvås. Fra 1606 og utover dukker Vrål Halvorsen opp på Øvre Kvås. Ommund og Vrål eide 5 huder jordegods i Kvås sammen med deres "medeiere" ifølge Lista lens jordebok ca. 1617. Vrål hadde bl.a. sønnen Sigmund Vrålsen Øvre Kvås som i bygdeboka er oppgitt født ca. 1585, nevnt 79 år gammel i fogdens manntall fra 1664. For øvrig eide Sigmund Vrålsen og broren Tollak Vrålsen Kvås mesteparten av gården Eikebrokk i Liknes (Kvinesdal) på 1640-tallet. Eikebrokk er tilsynelatende utskilt fra Øvre Omland. Det var vi innom ifm julekalenderen du lanserte.

Dyrueeyet, dvs under Dyrud på Einastranda, nå i Vestre Toten kommune. Lå i Gran prestegjeld til 1851.

Dette ser ut som en bug i familiemodellen. Vi vet det er noen sjeldne feil igjen. Vi har prioritert å gjøre noen andre mindre endringer først. På siden til foreldrene Ole og Marte ser det ut til at de er foreldre til begge barna Karen og Oline. Men på Karin og Olines sider, ser det ut til at de er barn av begge foreldrene mens søsteren bare er barn av faren. Vi ser på det.

Jeg skal være forsiktig med selve oversettelsen, og nedenstående forsøk på transkripsjon er neppe feilfri. Men jeg tolker dette som et tingsvitne av seks lagrettemenn i Askvoll skipreite om et skibbrudd ved Korsund, der reisen beskrives, samt andelene til (noen av?) medeierne til lasten. Skipperen vat Claas Hansen og skipet "d'Emanuel" ser ut til å ha vært lastet med sild ("Haringt"). Avslutningsvis nevnes slik jeg tolker det losen Lasse Simonsen "Daarhelder", bosatt i Sunnfjord, muligens i forbindelse med at han og skipperen hadde vitnet for lagrettemennene. Det vises også til ordonnansen av 21 mar 1705, uten at jeg har sjekket denne nærmere. Jk Hans Nielsen Rue syn. koninglijke mayesteijts alleronderdanigste Landtvoogdt in de Sond en Noordfiords Voogderije Conetsens(?) d’ondergeschrevene 6 iedigde geregtsmannen in de Voogderij van Asshewold schibßrede en Sondfiord namentlijst Matz Fureseder Ole aben: Joan en Andfind Wage, Knud Hardstad en Hans Grytöre. doen tewetin(?) dat in den Jare 1722 den 3. October wij vergudett waren tot Korsund in Aschwold Schibbrede en Sondtfiord Voogderije in ‘t Stift bergen ten versoiten(?) van Schipper Claas Hanse voerend een Crager van van[sic] Bergen gevaaret d’Emanuel, wuarvan de Ruders en Eygenaars waam(?) ditt(?) Cassier Wyby fo(?) voor 1/9 part, d’Jt Ole Smit voor 1/9 part endewed: Jacob Jense tot Christiania voor 1/9 part, en Waarende tiy voornemens was omme van kiertegaan na Bergen en vervolgens van daar sijn reijse voorttsetten na Christiania Side 2 en was het Schip geladen met Haringt ‘t geene hier tot Sundfiord was getogt en ingenomen: maar op desselfs reijse na Bergen nu dat hy den 25. September gegaan was van de Stadt Olsmidt, daar hy syn ladinge ingenomen hadt en geadvanceert was door Korsundt hier in Sundfiordt op den 26 dito, sou is hy kort daar na opdenselue dags bezugde Korsynd verongelukt, en hoedanigt het selue verongelucken is geschict, daar van versogt hij een wettige Attestatie en verklaring van het Schiepsvolk die met hem gevaaren hebben, ‘t geene wy hem niet hebben kommen weijgeren, maar hebben hem hetzelue toe gestaan in gevolge syn Majesteijts allergenadigste nytgegene ordonnantie van den 21. Maart 1705 en was tegenwoordigt bij het ondervragen(?) den voorengem: Schipper Claas Hanssen als meede den Louts Lasse Simonse Daarhelder /: hier tot Sundfiord woonagtigt 😕

Boets Hus[e?] staaende paa Byens Grund imellem Ole Her[?]- mansens[?] Gaard paa østre og Ole Mar[?] [??] paa væstre Side, taxeredes for - - - 150 Paa denne Gaard anmeldtes intet at skyldes; derimod paahviler Boet forskl. løs Gjæld, saasom Og så kommer de tre kreditorene. Mvh

Takk. Jeg velger å starte med et annet punkt i brevet. Jeg tror stedsangivelsen for opptak av vitneprov er feil. Jeg leser det som om Tollev og de to lagrettemennene var på "Hickne kiercky gaard". Første bokstav i stedsnavnet er utvilsomt en H, den er t. eks. lik første bokstav i navnet "Hogen" og første bokstav i stedsnavnet "Hille" tre linjer lenger nede i teksten. Hvorvidt "Hickne" kan tolkes som Eiken kan kanskje diskuteres, men det er mer nærliggende å tro at det i stedet er Hekne kirkegård det er snakk om. Hekne er et eldre navn på Spind kirkesogn. I den såkalte "Grågås", Stavanger stifts jordebok fra 1624 omtales kirken i Spind som "Heckne kierche i Spind": https://www.digitalarkivet.no/jo20101012640135 Dersom min antakelse er rett ville også de to lagrettemennene som deltok ha operert innenfor sitt eget tinglag (Helvik). I din publikasjon "Folk i Nedenes, Mandals og Lista len 1560-1611" omtaler du to personer ved navn Nils Gautsson: 2110. Nils; Gautsson; ; ;. Slekt: Svigersønn til Tollev Beinteinsson og trolig bosatt i Eiken eller i nærheten. Kilder: Niels giødsenn er 18.2 1599 på Eiken kirkegård, hvor han på forespørsel av Tollev Torkjellsson forteller om hvordan det gikk til da Håkon i Hille (i Halse) kjøpte Lerestveid i Øyestad sokn i Nedenes len av "lade" Gunnars farfar. Nils provet hva hans svigerfar, Tollev Beinteinsson, hadde fortalt ham. Tollev var bare en dreng på 20 år den gang han var med Håkon da denne kom ridende (til hest) og kjøpte Lerestveid for 4 mark gull. Også Jakob skredder var personlig til stede, og han bekrefter historien (NRA-diplom papir, tidl. Localia pk 30). 2111. Nils; Gautsson; ; Vanse(?);. Jens Nilsson og Kristen Eigeland er 10.5 1601 i Vanse kirke, hvor de avgir vitnemål ifbm. en langvarig trette mellom herr Anders Jørgenssøn, sokneprest i Vanse, og dennes medtjener, herr Jakob Claussøn. De forteller at herr Anders forviste en gammel mann ved navn Niells Goudszøn etter å ha nektet ham sakramentet. Herr Jørgen hadde imidlertid alltid gitt Nils sakramentet, og både herr Anders og herr Jakob hadde tidligere tatt i mot hans skriftemål. Mannen døde deretter (Stav. Domk. Prot. 1571–1630, s 125). Tenker vi oss at Nils (2110) var bosatt i Spind-traktene i Farsund er det vel nærliggende å tro at disse to var en og samme mann?

1865: https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01038196011874 1867 Viet: https://www.digitalarkivet.no/view/327/pv00000006843452 1875: https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01052234013879 1876 Else død: https://www.digitalarkivet.no/view/267/pg00000005873017 24/4-1902 Saga i Stavanger til America - av 7/5-1904 i Truro (Cornwall) 19/6-1906 Magdalena i Stavanger til Island - av 22/8-1906 i Siglefjord (JA antar Siglufjordur på Island)

Da er oppslaget folio 165b-166a på plass: https://www.digitalarkivet.no/tl60247193000001

Den eneste Skipper Schou jeg har funnet på den tiden i Christiania het Johannes, Borgerbok 1823, han står med årstall 1785. https://www.nb.no/items/53f6fff0b7936f5caf46fd4e0125ddf7?page=33&searchText="skipper Schou"

Skipper Nicolij Nielsen Schau Remark Schip: Anna Beatha Maria Route: Pillau / Amsterdam Vertrekdatum: 03-10-1787 Aankomstdatum: 15-10-1787 Source citation Amsterdam City Archives in Amsterdam, Averijgrossen Part: 2902, Period: 1788, Amsterdam

Da var det vel gave til brudeparet her: https://www.digitalarkivet.no/view/327/pv00000011780495 Jonas Frost og Dorothea von der Lippe Parelius

Da de frivillige registrerte folketellingen, ble alle tatt med. Vi ekskluderte ingen, så hvis alt er skannet (og det er det nok), så er alt registrert.

Noen betraktninger etter en del empiri. Jordegodsoppgavene under viser at Torgeir Olsson Tryland og Torjus Olsson på Vigmostad må ha vært brødre. Sammen med deres søsken eier de 1 hud i Tryland, like mye som landskyldpartene til Sjurd [Torkjellsson] Skogsfjord og Lars [Ånonsson] Skogsfjord. Sett i sammenheng med det øvrige kildematerialet jeg har fremlagt i denne tråden, mener jeg det er rom for å slutte at Torgeir, Torjus og deres søsken og barn var barn av den Ola Torkjellsson som sammen med Sjurd Torkjellsson og Lars Ånonsson kåret seg øvre Tryland som åsete i 1602. Om med det har jeg også funnet herkomsten til en av de sentrale personene i artikkelen Agdernøtter 4. Av kongsætt? Slektskapet mellom Egder med odel i Åmot i Sokndal, publisert i Genealogen nr 1/2023, s 21-39. Torjus Olsson på nedre Vigmostad, som var svigersønn til Gunnlaug Persdotter [Foss-ætten i Sør-Audnedal], skal etter dette være sønn av Ola Torkjellsson på Tryland. De empiriske studiene har også gjort meg i stand til å se klarere i møtet med slektslitteraturen, slik at jeg kan sammenlikne de to artiklene som omhandler Skogsfjord i eldre tid, nemlig - Kristian A. Bentsen: Vestre Skogsfjord i Halse, AHÅ bd 44 (1966), s 16-28 - P.[etrus] Valand: Vestre og østre Skogsfjord i Halse. Var Gasse Torkellson (Bagge) av Skogsfjordætt?, AHÅ bd 45 (1967), s 87-97 Det overraskende er at konklusjonene i Bentsens artikkel står seg langt bedre enn det som kommer frem i Valands artikkel. Til tross for at Bentsen omtaler seg selv som "... en amatør og nybegynner i bygde og slektshistoriens uhyre interessante men vanskelige kunst ..." mener jeg han har landet på fornuftige konklusjoner. Han takker da også flere erfarne granskere og personalet ved Statsarkivet i Kristiansand for hjelp underveis. Valands artikkel er på sin side preget av luftige hypoteser fra en tid han i særlig grad var opptatt av Rauberg-ætten og fornavnet Gunnbjørn som ættemarkør. Med fokus på tenkelige forbindelser til Rauberg går det raskt galt, og han havner i en hengemyr han aldri kommer seg ut av. Vedlagt bilde av slektstavlen Bentsen brukte til å oppsummere sine funn. Til tross for arkaiske navneformer skal det være mulig å gjenfinne aktørene fra foregående innlegg i denne tråden.

Før tiden renner ut for meg i dag, føyer jeg til nok en grunnleggende primærkilde til å forstå slektsforholdene på Skogsfjord- og Trylandsgårdene. I en sak mellom Aslak Askjellsson på den ene siden og ekteparet Ola og Siri Skogsfjord på den andre siden, om hvem som har rett til å bygsle halvparten av krongården Skogsfjord i Halse, legges det 14.10 1633 frem to eldre dokumenter. Det eldste er et brev utstedt 1485 av kong Hans, hvor han gir brevviseren Torkjell Sveinsson og hans sønn Gunnar Torkjellsson rett til å bruke kronens gård Skogsfjord, som de nå besitter, ut deres livstid mot å svare alle avgifter til kongens ombudsmenn i Midtsysla. Videre et brev fra 4.10 1587, hvor seks lagrettemenn på forespørsel fra Gaut Eriksson og Annond tor(c)kilsen på vestre Skogsfjord bekrefter at de mann etter mann har besittet gården etter at deres forfedre ryddet den. Alle har de gitt bygselspenger, leidang og landskyld av gården med ødegården Tørrisåker og en fiskebekk. De ber nå om at ødegården og fiskebekken ikke skilles ut fra vestre Skogsfjord. Tilbake til 1633 oppgis det at det var Aslaks eldste bror, Reier Skogsfjord, som brukte gården. Han var gift med Siri, som etter hans død giftet seg med Ola. Sammen har de fått stedsmål på gården. De 600 lodd sølv Reier Askjellsson bekostet på gården, ble tatt av hans og Siris fellesbo. Dommen i 1633 går i Aslaks disfavør, i det dommerne påpeker at kongebrevet (1485) kun ga far og sønn rett til å bruke Skogsfjord for deres livstid og at kongens ombudsmenn selv bestemmer hvem de skal bygsle kronens gårder til. Tingskriveren og lagrettemennene mener derfor at de ikke har rett til å dømme Ola og Siri til å fraflytte Skogsfjord. Ei heller har han noen rett til den andre halve gården, som Gunnbjørn og Ånon bruker. Den har deres forfedre brukt og besittes, som hans egne forfedre har brukt den andre halvparten (SAK, papirdokument i D/0414, gårdsarkiv Skogsfjord, Halse). Ånon Torkjellsson nevnt på vestre Skogsfjord i 1587 er åpenbart identisk med den Anon Skoisfiordt som i 1591 opptrer som lagrettemann og menig bonde blant allmuen i Mandal (1591-hyll.). Jeg mener at Ånon etter alt å dømme er far til Lars Ånonsson og bror til Ola og Sjurd Torkjellssønner, de to som i 1602 deler rettigheter i Tryland sammen med Lars.

Hei! Det er noen år siden jeg første gang så på Litauen men kom ikke noen vei, men det har tydelivis skjedd mye der siden sist. Jeg legger her lenke til sider jeg har funnet bl. a. via FamilySearch. Det finnes sikkert flere. https://www.familysearch.org/en/wiki/Lithuania_Genealogy https://www.familysearch.org/en/wiki/Lithuania_Church_Records https://www.familysearch.org/en/wiki/Lithuania_Online_Genealogy_Records https://eais.archyvai.lt/ Her ligger kirkebøkene. https://eais.archyvai.lt/repo-ext/map Denne er fin. Pek på kirken på kartet og oversikt over kirkebøkene der kommer opp. Men en må bla mer enn i kirkebøkene her. https://www.lithuaniancatholicancestorsearch.com/lithuania-rc-parish-registers--in-the-lithuanian-archives-and-online-.html https://geneteka.genealodzy.pl/ Denne er polsk men har også noe fra "Litwa". https://geneteka.genealodzy.pl/index.php?op=gt&lang=pol&w=23lt Er søkesiden for Litauen. https://www.metrikai.lt/ Denne er litauisk. Den søkbare polske og litauiske siden tror jeg bygges opp av frivillige og er pr. i dag ikke heldekkende, men de krever ikke at navn skrives fullt ut. De har henvisning til kirkebøkene. Den polske siden har polsk variant av de litauiske navnene. Det samme gjelder også i kirkebøkene i den polske perioden og tilsvarende i den russiske perioden. Lykke til med letingen, mvh Ove Gunnar

Ja, dette er korrekturtegn som brukes fremdeles i dag. https://www.korrekturavdelingen.no/korrekturtegnene.htm

A link to the "skifte" after Jon in 1714 was available in the posting I cited - and I have seen it. When I search DA for "skifteprotokollar" from Helgeland sorenskriveri, I see that this one is No.3 1709-1715 (split into 3a and 3b). No.1 is for 1686-1696, while No.2 is missing in Arkivportalen (and DA). That is, lost. If the skiftekort is complete and in proper order (alphabetical for farm name), there is no skifte available after the mother. Yes, the estate was bankrupt (falitt, insolvent), and there was nothing to inherit - thus none mentioned as heirs. Apparently Jon had in his custody the inheritance ("indestaaende arv") of the mentioned Jonsøner and -døtre from a previous "skifte". Here, their role is creditor with a claim in the estate. What we observe is that both brothers' claims are 3 Rd, while those of all the sisters are half of this. 1 1/2 Rd. I do not see any other explanation that these claims are from the same inheritance. (brothers inherited twice that of a sister). It has to be on the mother's side, else the (alive) father would inherit it all. In principle, Jon can simply be the custodian (verje) for the mentioned children, and their father another Jon. However, it is fair to estimate that Jon is their father, and also that the inheritance is after their mother. The inheritance can also be after some other relative of their (previously dead) mother; e.g. mother's parents. Possibly, there are several children not mentioned: -Jon could have children with his new(er) wife. -Any children who died before Jon. -He could also have sons that had reached age of maturity (25) and got their lot before Jon died, or daughters who had got married. -I wonder if also sons who married got "mature", even below 25, and could get their lot (I would have to check this).

Not family or local knowledge; however, a suggestion: Have you been looking for a "skifte" where the claims of the Jon-søner and -døtre originated? The claims are obviously an inheritance that has been in Jon's custody; and they must come from the same source. Male heirs reaching mature age (lagalder; 25 years) would (at least, could) receive their lot. When a woman married, the husband would take care of her lot. Such a transfer is "tinglyst" as "Avkall" and noted in the Tingbok. Most likely they have inherited their mother, meaning that the widow in 1714 is Jon's 2nd (or 3rd) wife. This means that there had been a "skifte" some time (years) before 1714 after Jon's previous wife. If you find this, there shold be more information. It would be at Hjart, and before Jon's re-marriage. However, I cannot see information here that can indicate her name or time of death. "Manntal" 1701 (dated October) : https://www.digitalarkivet.no/ft10041010283028 Jon has sons Ole (14) and Christen (12). Regarding "Christopher" vs. "Christen": The confusion is fully possible, however: When Jon died 13 years later ("skifte" 2 May 1714), Christen could have reached 25 years and got his lot. Ole would certainly be above 25; There is also a possibility that the Ole claiming his lot in 1714 is another Ole.

Dette virker å være en fornuftig tilnærming. Et av de viktigste ankepunktene til Valands artikler er jo nettopp at han ofte leser mer ut av kildematerialet enn det han har belegg for. En kommentar til din fremstilling av Jon Eriksen og hans rett til gårdene i Bjelland: "Totte" er en preteritum-form av verbet "å tykkje" (synes). Når Jon Eriksen "tottis" ha rett til disse gårdene virker det som om han selv må ha vært av den oppfatning. Jeg mener det er bedre å bruke "synes" enn "tør" i denne setningen.

Børger Olsen Berger fra Jevnaker var den 27. august 1737 stevnet i en åstedsrettssak på Viulsmoen i Norderhov. Han var anklaget for å ha hugget tømmer på justitstråd Stockfleths eiendom Viul. Ringerike og Hallingdal sorenskriveri, AV/SAKO-A-81/F/Fa/Faa/L0036: Tingbok, 1735-1738, s. 224 Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/rg20090227330230

Apropos Egenes. Er du sikker på at Erik Egenes skal plasseres på Egenes i Liknes/Kvinesdal? En Erik nevnes i bygningsskatten til Akershus 1604 på Eigenes i Lyngdal: https://www.digitalarkivet.no/rk20080715620378

Litt gjetting fra min side, for bokstavene er jeg ikke god på: Lauardag? https://www.nb.no/items/a1158613bda35f0076f36afe1e64ba57?page=57&searchText=%22%20lauardag%22 Krampe, ¾ Aar gl i 4 fotsjord, (som var vanlig, noen på 8 fot jord) Tror det kan menes Tempervolds gd(gård) Tordenskjolds gd. (siden det dør en del med navn Tempervold fra Tordenskjoldsgd.:) Kanskje denne: Ole Torstensen Tempervold på vestre side: https://media.digitalarkivet.no/view/28193/58 L.nr. 873? https://media.digitalarkivet.no/view/28198/108 Vestre side matr. 8. Da var de vel i Tordenskjoldsgate 8.

Du er ikke så verst du heller, Even. «Teglværksarbeider» var jeg ikke på sporet av, men det passer veldig bra https://teglverk.no/malde-teglverk/ I 1864 fikk de installert en «tysk ringovn».

Da blir det vel Fra Senne i ..? Amt Brackwede i Kredsen Bielefeldt under R. (Regierungsbezirk) Minden i Tydskland.

Her er konfirmasjonen. Rogaland fylke, Høyland i Høyland, Ministerialbok nr. A 9.1 (1857-1877), Konfirmerte 1877, Side 188 Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/kb20051209021127 der står det Tydskeren Ferdinand Krakenberger af Preussen, Minden

Jeg er enig med Even i at det må leses "Elven" og at presten har slurvet med E-en. Første bokstav i navnet Einer Knudsøn ni linjer lenger ned (begravet 10. November) har flere likhetstrekk. Teksten med noen få justeringer: "d. 1 Septembris blef Aagot Søfrensdatter (Som var trolovet Rytter Thorer Madtzøn Fossum) begra- ven ved Heni: Effterat hun disvær d. 27 Augusti falt i Elven ved Svendsrud; Som hun mod afftenen klochen ungefær 6 schulle ride der ofver. Hun var 25 Aar oc nogle Maaneder gammel".

Siden denne skje er i privat eie, så vil jeg tro at den har tilhørt en slektning av denne eier. Person har initialer MPD (D for datter). Jeg ville bedt eier av denne skje, sjekke om han har en fjern slektning dvs. en dame født i 1806 dvs. en dåpsgave, deretter kan han sjekke konfirmasjon, giftermål osv.

Mer sannsynlig står D for "datter" og P for farsnavnet. Det er nok temmelig håpløst å finne ut av, for kandidatene blir så mange. Det var nok av kvinner som het Mari/Maren/Marte/Margrete Pedersdatter/Pålsdatter, for å ta de mest nærliggende alternativene. Vi vet ikke hvor gammel kvinnen var i 1806, og hun kan ha oppholdt seg i et relativt stort geografisk område.

For Jonsløkken: nei. Forpaktingsavtalen (lenkje frå Roy-Petter ovanfor) viser at det gjeld ein "Ladebygning" og den jorda som ikkje er bygsla bort før. Avtalen seier at han skal halde vedlike "Ladebygningen", og jorda skal "dyrkes som havn [=inngjerda] med Rotfrugter og Urter, dog ikke Potetes". Det er presisert at han ikkje skulle fiske i elva, og elles sjå til at ikkje andre gjorde det heller. (dvs. at parsellen gjekk ned til elva). Avtalen seier ikkje noko om våningshus (leige eller bygging).

Da har vi startet opp igjen aktivitetene inn jubileumsåret 2026 (foreningen fyller 100 år) Foreløpig ser vårhalvåret slik ut: 15. Jan. Segl og seglavtrykk som signatur -Egenarten til våpensegl og bumerker og deres bruk i middelalderen og tidlig nytid. Foredragsholder: Kaare Seeberg Sidselrud Vert: David W. Howden 24-25. jan. Slektsforsker-LAN Temaer: Emigrasjon, Anders Mowats opphav, forskning i svenske kilder, Bruk av KI for slektsforskere m.m. 12. feb. Kveldsmøte på Skedsmokorset kl. 18-20 Verter: Håvard og Rune Tema: Ikke bestemt 12. mar. Kveldsmøte på Skedsmokorset kl. 18-20 Verter: Håvard og Rune Tema: Ikke bestemt 14. mar. DNA-seminar Temaer: Hvorfor teste hos FTDNA, "enisitetstesten", test av søsken, Y-DNA og slektsnavn, Eisvollprosjektet m.m. 20. mai Årsmøte

Kjell J. Bråstad skriver på s 76 i bind 1 av Søgneboka, Gårds- og slektshistorie for Søgne (utg. 1987) at den Nils Guttormsson som i 1670-årene overtok Odd Stianssons bruk i Kilen (gnr. 12) «… var trolig sønn av Guttorm Justnes og dattersønn av Syvert Jonsson Vige.» Så langt Bråstad som, avgrenset av bygdebokas trange rammer naturlig nok ikke opplyser om hvilke kilder som ligger til grunn for hypotesen. Jeg har med dette innlegget tenkt at det må være mulig å dykke ned i slektskretsen rundt Sjurd Jonsson på Vige, i håp om å finne ut av Nils Guttormssons opphav. Dette er på langt nær ferdigtygd materiale, så jeg håper på hjelp og tips som kan føre nærmere en oppklaring. Og kanskje finner vi i fellesskap nye og uventede ting på veien. I gårds- og slektshistorien for Vige (Søgneboka, bd 2, s 46-47), utgitt to år senere, oppgir Bråstad at Sjurd Jonsson på Vige var sønn av Jon Ormestad i Søgne. Videre at da det i 1615 ble skiftet etter Jon og Gunnhild fikk sønnen Sjurd 1 hud i Skarpeid, 1/2 hud i Ormestad samt Vige, som da skyldte 1/2 hud. Samme Bråstad hevder også at Sjurd og hans første kone, Tone Persdotter fra østre Vatne i Holum, hadde sønnen Anders og en datter som ble gift med en Guttorm. Deretter ble Sjurd Vige gift med Signe Torsteinsdotter fra Eigeland i Vennesla. De fikk datteren Tone Sjurdsdotter, gift med Nils Tollevsson på Skarpeid i Søgne. Som man ser, nevner Bråstad i den siste bygdeboka ikke Nils Guttormsson, kun en ellers ukjent svigersønn ved navn Guttorm. Sammenstilles opplysningene fra begge bindene blir det likevel klart at Bråstad trolig ikke forlot standpunktet om at disse trolig var Nils’ foreldre. * * * * * Til tross for at Bråstad etter alt å dømme har hatt tilgang på kilden, nevner han ikke et dokument som forteller at det 19.9 1659 ble skiftet odelsgods etter avdøde Sjurd Jonsson og Tone Persdotter Vige. Arvingene var deres etterlatte barn, Anders Sjurdsson Vige, Adelus Guttormsdotter og Tone Sjurdsdotter «Som ehr halffSøster». Odelsgodset ble fordelt slik at Anders fikk 1 hud i Skarpeid og Vige, Adelus 1/2 hud i Ormestad og Tone 1/2 hud i samme gods som sin (halv)bror. (NRA, Avskriftssamlingen, Hendrik J. Ormestad, Søgne. 4, orig. folioark). Landkommisjonens jordebok fra 1661 reflekterer til en viss grad skiftefordelingen, samtidig som den introduserer en ny person, det som åpenbart er en enke. Anders Sjurdsson eier og bruker da 4 kalvskinn i Vige mens Signe Tostensdotter eier og bruker 2 kalvskinn «i sin vurning» [dvs som enke]. De samme eier- og bruksforholdene gjengis under Skarpeid, da med h.h.vis 8 og 4 kalvskinn hver. Under Ormestad står det at begge oppsittere leier 1/2 hud av Adelus Guttormsdotter. Som disponent av vurningsgods må Signe Tostensdotter ha vært enke, noe som også bekreftes av flere avskrifter av utrykte diplomer fra Eigeland i Vennesla. Det er altså ingen grunn til å tvilsette Bråstads påstand om at hun var enke etter Sjurd Jonsson Vige. Samme med Anders Sjurdsson og hans [fedrene] halvsøster Tone Sjurdsdotter. * * * * * Spørsmålet jeg søker svar på, er todelt. Hvem var Adelus Guttormsdotter, hvor bodde hun og hvorfor er ikke Nils Guttormsson nevnt i 1659-skiftet? Skiftet fra 1659 levner ingen tvil om at Adelus Guttormsdotter var livsarving etter Sjurd Jonsson og Tone Persdotter på Vige. Samtidig viser det at hun arvet halvparten av det Anders Sjurdsson fikk. Ergo må hun ha fått hånd om en søsterpart. Da er det grunn til å gi Bråstad rett i påstanden om at Anders hadde en helsøster gift med en Guttorm. Det nye i forhold til Bråstad er at han ikke nevnes Adelus, så her er vi kommet et lite skritt videre. Siden Bråstads påstand om Nils Guttormssons bakgrunn er det eneste sporet vi har, bør spørsmålet undersøkes ut fra antagelsen om at bygdebokforfatteren hadde flere kilder å basere seg på, og at han faktisk kan ha hatt rett. Nils Guttormsson kan i så fall ha vært bror til Adelus Guttormsdotter, som av en eller annen grunn opptrer på egenhånd. En mulighet er at Adelus var en del år eldre, og at hun som gift eller enke ikke bare representerte seg selv, men også en mindreårig bror. Eventuelt tjenestegjorde broren som mange andre unge menn i hær eller marine og var av den grunn forhindret fra å delta.

Storartet at du tydet ovenstående Even! At to av de tre som har lånt han penger er brødrene hans forklarer vel og at de blir laugverger for enken og barna. Jørgen omkom på sjøen, så et spørsmål: Er det en gård eller en båt, eventuelt hvilke, som er taksert til 150 i den opprinnelige skifteopptegnelsen, så vidt mye penger, for verdiene er jo minimale forøvrig? https://media.digitalarkivet.no/view/174469/220 i første kolonne høyre side.

Det stemmer. Dog en litt underlig situasjon at to av tre kreditorer (S. Jensgaard og C. Lagerøe) ser ut til å være hhv. Laugverge for enken, og tilsynsverge for de Umyndige. Tredjemann, Skipper Svendsen, fordrer 100 Spd, Jensgaard 40 og Lagerøe 50. […] Samtlige disse Fordringer antoges af Enken, som androg paa at Boet, som nu oplyst at være utilstræk- kelig til Gjældens Betalning, maatte blive hende extraderet til fri Disposition og Raadighed. Jensgaard og Lagerøe paa egne og Skp. Svendsens Vegne afgav hertil Samtykke. […] Og retten samtykker også til dette. Enken må dog betale Skiftets Omkostninger efter nærmere Beregning. Mvh PS: Initialene til Jensgaard ved underskrivingen er S. M.

Når man ser på de forskjellige data vedr Carl Johan Sunde, så er det noe som ikke stemmer helt. Summerer vi, ser vi dette: Født 18 aug 1834 i Bergen (No) Innskrevet som soldat 14 april 1862 i Harderwijk (Nl) 27 år Død 18 sept 1862 (i/på) Weltevreden ifølge Bronbeek, nu 28 år Det var kort militair tjeneste. Jeg stusset litt da jeg så Weltevreden som stedet han døde. Weltevreden på Java var et typisk sted for Batavia's overklasse; de som ikke ville bo i det sump truede sentrum. Ikke noe opplagt sted for en fattig aspirant-soldat fra Norge. Jeg tror jeg har funnet en mulig løsning på dette spørsmål: Transport av soldater mellom Nederland og NO Indië foregikk med skip. Et av disse skip som ble brukt var tremaster barken Weltevreden. Bygget 1836/37 i Slikkeveer, Zuid-Holland. Kunne Carl Johan Sunde ha avlidet on board på dette skip på vei til Batavia?

Bråstad hevder at Nils Guttormsson i Kilen trolig var sønn av Guttorm Gjusnes. Sistnevnte er trolig identisk med den Guttorm Jonsson i Gjusvik som 11.3 1633 ber sin venn Ola Eigeland om et lån på 8 daler (NRA-regest utrykt diplom). Guttorm var igjen sønn av Jon Guttormsson (sk 1638) på Gjusvik/Gjusnes og Gunnild Nilsdotter. Jon og Gunnild hadde en datter gift med Bent Gullaugsson på Møll/Hogganvik, så Guttorm Jonsson var altså Bent Gullaugssons svoger, slik Kåre Rudjord forteller i bygdeboka for Oddernes (s 586). Rudjord nevner imidlertid ingen andre barn til Guttorm enn sønnen Jon Guttormsson, som var gm Barbro Steffensdotter og døde ca 1664. Guttorm Jonsson kan likevel ha hatt flere barn, for det som i følge Rudjord skjedde med ham var at boet etter ham var fallitt da han døde i 1649. Det faktum at det ikke var noe å arve etter ham kan dermed gjøre det vanskelig å finne hele etterslekten. Siden Guttorms morfar het Nils, er det en viss mulighet for at han også kan ha hatt en sønn Nils. Men det gjenstår å finne kilder som kan bekrefte eller avkrefte om denne er identisk med Nils Guttormsson i Kilen i Søgne. Noen som har informasjon å dele?

https://www.dignitymemorial.com/funeral-homes/florida/davie/fred-hunters-funeral-home/3677

Når det gjelder "Lade Gunnar" så må jeg si meg enig i den tolkningen som dere allerede har gjort. Jeg leser brevet som følger (i en noe forenklet form): Bekienndis vy eptherschriffue Edsuorne LaurettisMennd y Leste lenn och Helluig tingstad ved Naffnn Tore Gutormsen och Vlff Vlffsenn, Att vy vaare paa Hickne kierckygaard paa fastelaffuens sønndag Anno dom: 1599 - da hørde vy att Tolleff Torckelsenn attspuerde Niels Giødsenn om hannem icke vaar viterligt, huorledis Hogenn y Hilleøen fick End gaard ved Naffnn Leriistued, legenndis y Nennis Lenn och y Yusta kiercky sogenn, daa suarit for:ne Niels Giødsenn och proffuede sin verfaders ordt, Tolff Benntsenn[?], saa liuste minn verfader for mig, att hannem vaar viterligtt och personnligenn huos vaar, och vaar Enn drenng om XX aar gammell, och vaar mt: Hogenn denn tiidt hannd kiøfftte for:ne Leriistued vdaff lade [ladr?] Guners fadefader, och vaar for:ne Lade Guners Rette odell, och gaff for:ne Hogenn 4 Marck guld for for:ne Leristued, aarsagenn att for:ne lade [ladr?] Guners fadefader selde for:ne Leristued, vaar att dett bleff till- sagtt att dit skulle legis till skipper Klemens kost till hanns [...] folck, och y dit samme kom for:ne Hogenn Ridendes paa Enn hest och kiøfftte for:ne Leristued, for hans fry och frelsepening, dette forskreffne vell ieg for:ne Niels Giødsenn suerre om viidere behoff giøris, lige sammeledis proffuede och Jacop skreder som och saa personnligenn till- stede vaar, der for:ne Hogenn kiøfftte Leristued, vdaff for:ne lade Guners faderfader, och gaff for:ne lade Guners fadefader 4 Marcker guld for for:ne Leristued, dette ville vy forschriffne mend suerie full bogerEd om behoff giøris, att saa vdy sannhiid er som forschreffuit stor Daa tillbeder vy disse forschreffne Mend att trøcke Deris sigenitt Nedennpaa dette vortth Obne brøff huos vort Mercke som giortt var aar och dag som forseig:

Han er vel for ung til å ha tenestegjort i 1862 vil eg tru