Toppliste

Helle Juel Granberg f 1758, nevnt flere ganger over, og rømte til Sverige ca 1791-92, var fra Østen i Brandbu (Gran). Han var morbror til far til Steffen Olsen f på Østen 10.1 1810, som kom til Tømmeråsvolla, se over. Sønnen Christian Steffensen født i Jevnaker 18. januar 1851, som nevnt av Dag Gravem i innlegget fra 23. august over, ble poliskommissarie i Sverige, knapt 100 år seinere. 😄 PJ

Forumet til Arkivverket opplevde et spam-angrep lørdag 13. september. Dette ble stanset, men har medført at enkelte av våre brukere fikk mange varsler om nye poster. Vi vil rette en takk til brukere som rapporterte spam-innleggene, noe som bidro til responsen vår. Vi jobber med tiltak og beklager ulempene dette har medført for enkelte.

Nr. 64: https://media.digitalarkivet.no/rg/contents/236968 Nr. 65: https://media.digitalarkivet.no/rg/contents/236969 Nr. 66: https://media.digitalarkivet.no/rg/contents/236970 Nr. 67: https://media.digitalarkivet.no/rg/contents/236971 Publisering av nr. 68-95 er satt opp på en kortsiktig arbeidsplan. Nr. 64-67 vil vises i søk/treff fra og med i morgen: https://media.digitalarkivet.no/rg/browse?archives[]=no-a1450-04000000000725&source_types[]=TBOK&start_year=1800

Jeg har merket denne begrensningen, men jeg kommer rundt det ved å alltid friske opp innholdet i en fane (F5) før jeg legger forekomsten i person/familiekurv. Dvs. jeg har flere faner åpne samtidig, og så frisker jeg opp A, legger A i kurv, bytter til B, frisker opp B, legger B i kurv osv.

Da vi har hatt et større SPAM angrep på debattforumet, har vi inntil videre stengt muligheten til å opprette nye brukere.

Det er bare en håndfull ansatte på IT-drift som har skrivetilgang i det fillageret hvor bildefilene er lagret, og som dermed kan rotere ei bildefil. Jeg vet ikke hvor komplisert eller tidkrevende det er, men slike oppgaver har vanligvis ikke blitt prioritert.

Hei Gjeldende for Konfirmerte i 1846. Her er de konfirmerte 19. April 1846 merket med konfirmerte i 1836. Går du inn på konfirmerte i 1846 og blar deg bakover finner du konfirmerte 19. April 1846. Om der er flere feilmerkinger i boken vet jeg ikke, altså det har jeg ikke sjekket. Arkiv og arkivdel SAB-A-76101: Korskirken sokneprestembete Serie og underserie(r) H: Kyrkjelege handlingar Haa: Kyrkjebøker Stykke/mappe L0067: Mini A2 residerende kapellan Kildetype Residerende kapellans bok Protokollnr./tidsrom nr. A 2 /1844 - 1854 https://www.digitalarkivet.no/kb20061122020321 Mvh Mathias Beyer

I 1699 ble det holdt besiktigelse av løytnantkvarteret Gamkinn i Gran på Hadeland. I stevningen som er datert 31. juli 1699 nevnes Angier Andersdaatter med sampt Eders Sønner, Anders, Amund, Abraham og Rytteren Hans Toresønner som hadde bodd på Gamkinn før, men nå bodde på Grinaker. Videre nevnes løytnant Christen Pedersen hans effterlatte Enke Johanne Olsdaatter som nå bodde på Helmen. Og til slutt Rytteren Erich Olsen, som nu beboer og bruger Gaarden Gamkind. Dokumentet er et upaginert løst vedlegg som er stukket inn i skifteprotokoll nr. 2 for Ringerike og Hallingdal. Ikke lett å finne hvis man leter i kilder fra Hadeland! Ringerike og Hallingdal sorenskriveri, AV/SAKO-A-81/H/Ha/L0002: Skifteprotokoll, 1698-1701 Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/sk20090126350329

Etter å ha - trolig - desertert fra den norske hæren og krysset grensen, vervet han seg i 1792 i Garnisonsregimentet i Göteborg (Stedingkska regemente). Her ble han i 1794 korporal, og beskrives da i mønsterrullen som 33 5/12 år gml., ugift, luthersk og 5 alen 10 ½ tommer høy. Han er i 1798 vitne i en krigsrettssak. I rullen for 1800 er han oppført som rømt. Kilder: https://sok.riksarkivet.se/bildvisning/A0052077_00127#?xywh=-1122%2C-87%2C6416%2C3087&cv=126 https://sok.riksarkivet.se/bildvisning/A0030048_00276#?cv=275&xywh=-1106%2C0%2C7290%2C4159 https://sok.riksarkivet.se/bildvisning/A0030049_00197#?cv=196&xywh=962%2C547%2C3359%2C1916 https://sok.riksarkivet.se/bildvisning/A0030049_00384#?cv=383&xywh=-96%2C739%2C3786%2C2160 https://sok.riksarkivet.se/bildvisning/A0030050_00115#?cv=114&xywh=-753%2C209%2C6608%2C3770 https://sok.riksarkivet.se/bildvisning/A0065876_00328#?q=Granberg&hi=1&cv=327&xywh=1522%2C69%2C4172%2C2962

som sagt ... litt meir innvikla. Her spørs det også kva ein legg i (delvis) "myndig". Og så kan lova ha vore modifisert med ymse føresegner. Etter Norske Lov 3-19-41 måtte ho ha lagverje, som skreiv under med henne på avtalar m.m.

Ny hadelending som ender opp i Sverige: Christian Steffensen født i Jevnaker 18. januar 1851, sønn av forpakter Steffen Olsen Tømmeråsvolden (1810-1889) og Marte Nilsdatter (1818-1875). Jevnaker prestekontor, AV/SAH-PREST-116/H/Ha/Haa/L0006: Ministerialbok nr. 6, 1837-1857, s. 54 https://media.digitalarkivet.no/view/8966/43748/53 Ved folketellingen for 1865 bor han med foreldrene på Tømmeråsvolden: https://media.digitalarkivet.no/view/38070/86 Ved folketellingen for Christiania kjøpstad 1870 er han bosatt i Strandgata 25 i Pipervika, som ugift jæger sammen med en rekke andre militære (nummer 023): https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01053324041213 Fra militæret går han etter hvert over til ordensmakten. I 1879 dukker han nemlig opp som poliskommissarie Christian Stefensen Wold f. i «Norge och Jevnaker» 18/1 1851, i Skutskär i Uppland. Älvkarleby (C) AI:21 (1876-1885) s. 14: https://sok.riksarkivet.se/bildvisning/C0002915_00019#?xywh=-231%2C2713%2C3615%2C1722&cv=18 Dette er nesten garantert samme «C.S. Wold från Norge» som ifølge Post- och inrikes tidningar 21 februar 1879 underdanig har søkt om svensk medborgarrätt/statsborgerskap. (Påkrevet for å kunne utnevnes til kommissarie?) https://tidningar.kb.se/8slz3mbl399gbgc/part/1/page/1?q=%22c%20s%20wold%22 Christian skal ifølge kirkebøkene ha kommet flyttende fra Stockholm i 1879, men jeg har ikke klart å finne ham der (ennå). En poliskommissarie har etterforskningsansvar og er overordnet politibetjenter, og stillingen forutsatte et visst utdannings-/opplæringsnivå. Det er ikke urimelig å anta at han fikk opplæringen i Stockholm. (Det fantes ingen fagutdanning for politifolk i Christiania/Oslo før i 1920.) I de følgende årene kan man i avisene følge noen av C. S. Wolds aktiviteter som politi og privatperson, bl.a. som oppsynsmann for lakse- og sikfisket nederst i Dalälven (Faluposten 8. mars 1879), skatteoppkrever (Gestrikland, 11. feb 1880), bidragsyter til det nystartede geografiske forskningsfondet Vegafonden (Aftonbladet 24. juli 1880), samt som hotellgjest i Gävle. Etter vel fire år i Skutskär dør han 27. april 1883 av bröstsjukdom, altså tuberkulose. Älvkarleby (C) F:4 (1874-1884) Bild 76: https://sok.riksarkivet.se/bildvisning/A0016368_00076#?xywh=-530%2C537%2C5662%2C3197&cv=75&rid=https%3A%2F%2Flbiiif.riksarkivet.se%2Farkis!A0016368%2Frange%2Fr1-1-10 Politimannen fra Jevnaker er ikke oppført med noen ektefelle eller barn i de svenske kirkebøkene.

Dette er veldig imponerende tall. Nå er 82% av personene i 1920-tellingen som levde i 1910, lenket til 1910-tellingen nasjonalt. Det er noe lavere for de tidligere folketellingene, ca 70% mellom 1900 og 1910. I kommunene med høyest lenkingsandel er ca 95% lenket, og jeg har trodd at det har vært krevende å komme høyere enn dette. Det forutsetter en lav andel født i utlandet og lav nasjonal migrasjon. Generelt er det større migrasjon langs kysten. Når vi når en høy lenkingsandel, kan vi se på problemstillinger som hvor mange personer har ikke blitt registrert i kildene (kirkebøker og folketellinger), hvor mange er registrert flere ganger i folketellingene og vi kan i større grad følge personer uten fast bopel eller som reiser mye.

Jeg vet ikke hvor mange i Oppland som er bidragsytere, men det er sjelden jeg finner personer som verken jeg eller en algoritme har koblet opp. Jeg bruker det meste av tiden nå på å gjøre en komplett oppkobling for alle personene i "min" kommune for FT 1920. Dette er ca. 2500 personer og med partnere blir det ca. 5.000 personer. Er nå ferdig med 1918 til 1920. Så langt har jeg klart å følge alle fra vogge til grav inkl. vielser. For en partner født i Sverige har jeg ikke klart å dokumentere f. dato, så der har jeg gått ut i fra det som står på gravsteinen. Det er litt overraskende at jeg klarer å koble alle, og også finne dødsannonse og foreldre på alle (for et par i hovedstaden finner jeg kun en notis for dødsfallet). For noen få klarer jeg ikke å finne vielsesdato da de gifter seg etter 1950, så der må jeg ta til takke med lysningen. Har også tatt for meg alle født før 1850 fra samme folketelling, og også der klarer jeg å finne praktisk talt alt. Så databasen er nå så komplett at vi i stor grad klarer å følge livsløpet til en person.

Christian hadde selskap til Biri av sin bror (Vilhelm) Edvard Kaufeldt (1826-1875). 28. mars 1855 ble Edvards og hustru Anna Cajsa Olsdotter Forsbergs datter, Caroline Vilhelmine Kaufeldt, født i Jevnaker. Jevnaker prestekontor, AV/SAH-PREST-116/H/Ha/Haa/L0006: Ministerialbok nr. 6, 1837-1857, s. 74 nr. 31 på nedre halvdel. https://media.digitalarkivet.no/view/8966/76 Et brev datert 11. februar 1855, fra skolelærer på Hadelands Wærk Hans J. Hansen, viser at Edvard bare var på Jevnaker i kort tid: «Edvard Kaufeldt med kone, 3 små barn og tjenestepike kom også hit for å arbeide til de skal flytte til Biri». Gjengitt i Årbok for Hadeland 1971: https://www.nb.no/items/d6bd7e6073862eba00343f806b7bebd1?page=33&searchText=%22edvard%20kaufeldt%22 I en husförhörslängd for Eda i Värmland fra 1861 finner vi familien igjen, og får et innblikk i deres arbeidsvandringer mellom ulike glassverk i Norge og Sverige. Eda (S) AI:20 (1856-1861) Bild 548 / sid 542 (AID: v10751.b548.s542, NAD: SE/VA/13091) Namn Född Ort Glasbl. Edv. Kaufeldt 1826 Svälvik i Norge Hust. Anna Cajsa 1826 Glafva Fredrik Wilhelm 1850 Eda Anna Christina 13/11/50 Hurdalen Gustaf Adolf 3/1/54 Hurdalen Carolina 27/3/55 Hadeland Carl Johan 28/8/56 Birid Alfred 17/5/58 Birid Hans Peter Emil 29/5/60 Eda Maria Lovisa 21/12/61 Eda Familien ble nå værende i Sverige. Carolina døde 8. februar 1931 i Södertälje, som Karolina Vilhelmina Karlsson f. Karlfeldt (sic!), barnløs skomakerenke. Södertälje (AB) FI:5 (1924-1939) Bild 1590 / sid 151 (AID: v274515.b1590.s151, NAD: SE/SSA/1572)

LØST!!! Til alle som har bidratt i denne saken. Vi har funnet og kommet i kontakt med etterkommerne. Saken er dermed løst. Hjertelig takk til alle store og små bidrag som førte til at den jeg hjalp fikk svar på spørsmålene sine.

Hello relative! Berger is my 5th great grandfather. Attached is the case, but only in Norwegian. Dom Berger Larsen.odt

Jeg er en del av kundeteamet i Arkivverket og er en av de som står ansvarlig for Samarbeidsrådet. Det som Kristian Hunskaar sier ovenfor stemmer. Samarbeidsrådet består av ulike produktledere av tekniske løsninger i forhold til det som utvikles til Digitalarkivet og "kunder" som publiserer innhold til Digitalarkivet. Med en gang man blir en avtalepartner/kunde som driver med opplastning, publisering og gjøre arkivmateriale tilgjengelig på Digitalarkivet, så blir man invitert inn i Samarbeidsrådet. Det er fordi publiseringsløsningen til Digitalarkivet er en fellesløsning for hele ABM-sektoren. Det er derfor naturlig å ha en møteplass for de som driver med utvikling av tjenester til Digitalarkivet og de som da bruker publiseringsløsningen. Uansett hvor stor eller liten organisasjon man er, så har de en plass i Samarbeidsrådet. Når det er møte i Samarbeidsrådet, så informerer produktledere om nye prosjekt eller presenterer hva som det jobbes med for tiden. Det er derfor et viktig fora for å kunne dele informasjon og avtalepartnerne kan da komme med innsigelse eller kommentarer. Det vil da si at de som bruker publiseringsløsningene og publiserer arkivmateriale til Digitalarkivet, har en mulighet til å påvirke hvordan fremtidige produkter skal fungere også for dem. Det er også et fora der ulike avtalepartnere kan vise produkter eller løsninger som de har utviklet. På den måten samarbeider Arkivverket med sine partnere i fellesløsningen Digitalarkivet, der vi forsøker å optimalisere funksjonalitet, bidra til informasjon og innhenter informasjon som kan gjøre bruk og funksjonaliteter i publiseringsløsningen bedre for alle parter. Med vennlig hilsen Bjørn Sivertsen Arkivverket

Vi skal følge opp dette. Men vi må få ferdig noe annet først.

Eg trur båe du og Arkivverket ville tent på at de anten aksepterer det bidragsytarane gjer, eller kjem på betre argument i mot. Dette er iallfall for dumt. Om ein skal vere heilt kjelderett, må ein vel nesten drive fulltekst-avskrift og legge inn høveleg formatering slik at orda står sånn i høve til kvarandre som dei gjer i kjelda. Kanskje vi kan vere samde om at det ikkje er spesielt tenleg? (men det er mogeleg å søkje i fulltekstavskrifter også). Det er heller ikkje slik at ein vanlegvis heilt og fullt «skriv av teksten slik den står». Registrering inneber vanlegvis ei visst monn av «tolking». Der det er laga skjema, vart skjemaet ikkje alltid like godt å følgje. Futar og andre tilpassa innføringa så godt dei kunne/evna/brydde seg med – og det fall ut litt ymse. I somme tilfelle justerte dei litt på førelegget (malen dei hadde fått) også . Dette gjeld særleg med teikna skjema (som i MT1701), men også trykte i skjema (kyrkjebøker) har presten tilpassa innføringa, t.d. til nye retningslinjer frå bispen. Dersom manntalet seier at Hans har ein son Ole, så inneber det at Hans er far til Ole og at Ole er «Hansson» (eller Hanssen, Hanssøn, osv., alt etter korleis denne kjelda formar patronym). Jau – det kan hende at Hans eigentleg var stefar, fosterfar, verfar, farbror eller eldre bror til Ole (korleis kan ein vite det?). Men då er det kjelda, ikkje registreringa av kjelda, som er feil. Kvifor er dette eit argument? Og korleis veit du at det er slik. (Kor mange er "veldig mange"?) Vi kan heilt sikkert finne nokon som misforstår ganske mykje. Digitalarkivet får det annsamt, om de skal innrette dykk etter desse. Men: stjerne betyr ikkje at "man har gjettet seg til". Det er noko som likevel står i kjelda, men ikkje akkurat sånn det er attgjeve. Det gjeld eigentleg svært mykje som ikkje er stjernemerka også. Det er, som sagt, sjeldan mogeleg å "skrive det slik som det står". Eit opplagt døme er skifte mellom gotisk og latinsk skrift. Skriftforma inneheld informasjon som ikkje kjem med når vi skriv av. Og: den som skriv av ei heil kjelde, ser ofte ting ein brukar av einskild-opplysningar ikkje ser. Alle registreringar har opning for eigne merknader ved avskrivar. Dei er markerte med E: ... eller klammer [ ...]. Her kan ein eigentleg legge inn kva som helst. Døme kan vere normaliserte gardsnamn, krysstilvisingar til andre stadar der personen er innført (I MT1701 er mange tenarar førte både der dei bur og saman med forelda; nokre dåpsborn døyr i den same kyrkjeboka; osv.), opplysningar frå andre kjelder (som "[klokkarboka: Hansson"])

Ja, eller rett og slett opphold/oppholder seg - "uppehålla sig (under tämligen lång tid) på viss plats; vanligen för annat syfte än stadigvarande boende" - https://svenska.se/tre/?sok=vistas&pz=1

Nåja ... "For å tilpassa materialet til søking vil det nokre gongar vera føremålstenleg å konstruera opplysningar ut frå samanhengen i den kjelda ein registrerer." Det er ikkje mine ord, men klipt frå "KYRRE - Standard for dataregistrering av kyrkjebøker i Noreg", Digitalarkivet 2005. (nedst s. 16) Vidare, s.17 "Namn som ikkje er eksplisitt oppgjeve, men som likevel går fram av konteksten, bør i mange tilfelle registrerast." s. 25: "I kyrkjebøker som er eldre enn dei trykte skjemaa, er hovudregelen at gardsnamnet skal registrerast i bustadfeltet dersom namnet viser til ein gard, bruk eller ein plass i prestegjeldet, dersom det ikkje kjem klart fram at vedkomande ikkje budde der." Dette siste er ikkje berre "konstruksjon", men ein instruks om å drive historieforfalsking. Har DA tenkt å feie for eiga dør?

Eydtkuhnen, som ligger rett syd for Jodringkehmen, heter nå Chernyshevskoye og er i Russland (Kaliningrad): https://en.wikipedia.org/wiki/Chernyshevskoye

La oss sammenholde med det som er forelegget for AV/SAO-A-10410/L/L0002, nemlig AV/SAO-A-10410/L/L0001 (nederst til høyre): https://www.digitalarkivet.no/kb20060209010013 Her står det tydelig Edsvold S., og når man først vet det, klarer man å se at det nok skal stå Edsvold S. også i AV/SAO-A-10410/L/L0002.

Så akkurat Røraas-Bergstad. Og Qvax er absolutt mulig. Takk, Trond!

Ser at du har hatt et innlegg i et annet forum her på DA tidligere, der det fremgår navnet på din mormor. Jeg finner da at hun var gift flere ganger, første gang i 1939. I 1946 ble det lyst for ekteskap med anleggsarbeider Peder Pettersen, se Norsk Lysingsblad 6.11.1946.

Takk for påvisningen av at det manglet kjønnsspesifikk indeksering her. Denne kirkeboka har en lav id (271) og ble indeksert høsten 2005; det er noen år før min tid i Arkivverket, men jeg tror at man på dette tidspunktet ennå ikke hadde lagt til rette for indeksering på kjønn. Det var et behov som man fra starten tilsynelatende ikke hadde sett komme, så det kan være flere kirkebøker med lav id som trenger samme oppdatering. Jeg har satt inn kjønnskoder, og da kom det også straks for en dag, at alle beskrevne sider nok er med. Det viser seg nemlig at s. 157-159 var benyttet til konfirmerte jenter 1919 som ikke hadde fått plass senere i kirkeboka, men så begynner konfirmerte jenter 1916 på s. 160, og det ser ut til å være den forventede fortsettelsen av ministerialbok nr. C 6. Det er mulig; nye mikrofilmer ble produsert i alle fall til 2005 og muligens i enda 1-2 år. Men "Katalogen ble sist endret 05.09.2002" betyr jo ikke nødvendigvis at den var oppdatert.

Halsteenrudeie Tilbragte sine Drengeaar som omflakkende Betler i forskjellige Bygder, kom tilbage, ikke fordærvet som alm[indelig] skeer, men med et nyt, fromt Gemyt, hvilket lettede Arbeidet med ham i de trende Aar han gik for Præsten, saa at han omsider bragtes saa vidt, som man med et saa[?] gammelt Menneske uden Forkun[skaber] og uden mere end almindelig indskrænket Bereb, kunne haabe at bringe det.

Hvorfor skal man ha en relasjon til dem man etterspør? DTH

Hei Per Tore, Ole Henrik endte opp i USA. Han er registrert med en rekke ulike navn; Hendrik Thorvaldsen, Henrik Thorwaldsen, Henrik Thomsen, Harry Thomsen, Harry Thompson, Harry Thomson. Yrket hans i USA var oppgitt til sjømann og havnearbeider. Her er en kort oppsummering av mine funn, med lenker til FamilySearch (FS) som jeg antar du har tilgang til: Ifølge en deklarasjon fra 1924 (LENKE FS) kom han til San Francisco 15. juni 1916. Her står det også at han tidligere hadde vært i Wellington, New Zealand. Han oppga fødestedet sitt som Lyndar (Lyngør?), og han hadde bostedsadresse i San Pedro (bydel i Los Angeles). I en ny deklarasjon fra 1938 (LENKE FS) var f. stedet endret til Normanvak (Normandvig/Normannvik), som jo stemmer ifølge hans dåp: https://www.digitalarkivet.no/view/255/pd00000029194501 I 1937 ble han registrert i Social Security Numerical Identification Files (LENKE FS), der både farens navn, Torvald Geruldsen, og morens navn, Karen, er nevnt. Han er registrert i World War I Draft Registration Cards 1917-1918 (LENKE FS) og World War II Draft Registration Cards 1942 (LENKE FS). Jeg har også lagt ved California, San Francisco, Passenger Lists, 1893-1953 fra 1919 (LENKE 1 FS og LENKE 2 FS) Ole Henrik døde 19. juni 1944 (LENKE FS) og ble gravlagt på Pacific Crest Cemetery i Redondo Beach, Los Angeles County, CA (LENKE FAG) En dødsnotis i San Pedro News Pilot fra 21. juni 1944 (San Pedro News Pilot, Volume 17, Number 92, 21 June 1944 - side 3 - LENKE) nevner at han hadde bodd i havneområdet i 29 år og var medlem av fagforeningen ILWU (International Longshore and Warehouse Union). Jeg har ikke sjekket folketellinger, men det er noe du sikkert klarer å finne ut av selv. Fra San Pedro News Pilot, 1944 Fra FAG Harry Thomson Birth 13 Feb 1882 Norway Death 19 Jun 1944 (aged 62) Los Angeles County, California, USA Burial Pacific Crest Cemetery Redondo Beach, Los Angeles County, California, USAShow MapGPS-Latitude: 33.865766, Longitude: -118.360795 Plot 4 549 2 From his death certificate: single, longshoreman Father's Name Thorwald Thomson Mother's Name Karen

Masfjordboka. B. 1

¨Hei Yngve Jeg tror du kan glemme at Einar har engelske aner. Han var født i Masfjorden av Lars Einarsen Risnes og Marite Hansdatter. UK står for ungkar. Du vil sikkert finne mer om hans slekt i bygdeboka for Masfjorden Mvh Ivar

Med adskillig usikkerhet: uægte barn 1756 N-7d 12 Decmbr blev Eli Nils datter støens datter døbt Gulud fader Nils Olsen Rogstad Lars Halvorsen ved Leyet ad[?] til?? Æncken Maren Pedersd: ved Leyet : Hans Biørnsen støens H: Jens Olsens H: ved Leyet og Faderen til barnet angives at være Peder Pedersen Nyborg hans anden gangs forselse og hendes 3die gangs forselse den hund første gang har begaaet Leyer Maal Med Peter Halmstad[?] og den Anden og trædige gang Med her[?] wen[?] Meldete Peder Pedersen Nyborg Mvh

At hun da står som svensk, og at de står som gift ved utreise, selv om de gifter seg når de kommer fram, det får vi vel bare runde av, og tro at vi er innafor. 😊

Jeg tror du har funnet rett utreise (selv on hun var oppført med etternavnet Gulbrandsen). Hun ble nemlig ført med etternavnet Berg ved ankomst. Hun er innført øverst på siden og blar man 1 side tilbake så finner man Svend Gulbrandsen (nederst på siden). New York, U.S., Arriving Passenger and Crew Lists 1820-1957 - Lenke til FS: https://www.familysearch.org/ark:/61903/1:1:QVPN-K8L7?lang=en Name Marie Berg Gender Female Ethnicity/ Nationality Swedish Age 22 Birth Date abt 1860 Place of Origin Sweden Departure Port Liverpool, England and Queenstown, Ireland Destination USA Arrival Date 9 Jun 1882 Arrival Port New York, New York, USA Ship Name Adriatic

Kan ikke si jeg har vært borti Lislebø på Eiker. Brukere av Lilleby 1591-1610 Oluf Trolig Appelone mellom Oluf og Laurits 1617-1641 Laurits Eiere var godt spredd med mange parter. Eiker, Lier, Bragernes, Sande, Skoger, Stokke og Våle. Oppdatering med et utsnitt av ei tavle lagd til et artikkelutkast som har 35 års jubileum i år. Jan

Takk for gode svar og kommentarer!

Kirkeboken er hentet opp fra magasinet og er gått til skanning.

Det var litt meir innvikla... Kvinner vart ikkje myndige i det heile. Menn vart delvis myndige ved 18 år, og fullmyndige ved 25 år. Han fekk hand om midlane sine ved 18 år, men ein kurator vart oppnemnd for å føre tilsyn. For spørsmålet her (ein 17-åring) gjer det vel ingen skilnad.

En var nok ikke myndig 18år gammel i 1750. Her fra Wikipedia I Magnus Lagabøtes Landslov av 1274 ble lagalderen satt til 20 år. I 1619 ble myndighetsalderen hevet til 25 år. 27. mars 1869 ble den så senket til 21 år. I 1969 ble myndighetsalderen igjen 20 år, og så i 1979 18 år. Ifølge vergemålsloven § 2, er man myndig fra den dagen man fyller 18 år.[1]

Saman med formyndar/verje kunne vel også umyndige gjere avtalar - men då er det nok spesifisert at begge er med.

Her er en liten kronologisk bildeserie som viser endringene i bebyggelse og nummerering. De siste tre er fra https://kart.finn.no. Det som heter Sygehusgaden 91 til 106 i det eldste kartet, heter Elvegata i de senere kartene. Sygehusgaden 109-128 heter fortsatt Sykehusgata, men så vidt jeg forstår må det ha blitt omtalt som Elvegata i 1875. Det var jernbanen som delte den opprinnelige Sykehusgata i to. Den ble vedtatt bygget i 1873 og ble åpnet i 1879. 1868 1886 1905 Dagens kart

Konfirmert på Malm https://media.digitalarkivet.no/view/3128/19908/4

Jeg synes det er bra å legge inn en referanse til WikiTree i histreg. Tilsvarende gjelder for andre nettsteder som holder tilfredsstillende kvalitet og har permanente lenker. Det er fint om teksten i referansen er på formen "WikiTree, Michaelsen, Maren". Ved å se på referanselisten vil man da kunne finne hvor mange personer som er lenket til WikiTree, se hvordan dette er gjort og kunne se forskjell på referansene i referanselisten. Det er fint om man kan legge inn referanse til histreg på WikiTree (og tilsvarende på andre nettsteder) for å øke synligheten av histreg. Tilsvarende ønsker vi at referanser ikke skal være "Dåp", "Konfirmasjon", "Vielser", "Begragelse" men på formen "Møre og Romsdal fylke, Grytten i Grytten, Ministerialbok nr. 544A06 (1887-1924), Fødte og døpte 1889, Side 9" Da vil man lett kunne finne andre personer som har referanser til samme kirkebok eller område.

Digitalarkivet er oppe igjen nå

Arkivkatalogen (https://www.arkivportalen.no/entity/0477cfb3-fd22-424d-9a53-7cd3d6153bfa) viser at Statsarkivet i Bergen har mottatt ministerialbøker fra alle fire sokn fram til 1950-tallet og delvis enda lenger opp i tid. Noen av disse ministerialbøkene er digitaliserte og vil bli publiserte i Digitalarkivet, men pr. nå mangler vi indeksering på disse ministerialbøkene, og da vil de inntil videre dessverre ikke kunne være fritt tilgjengelige. Selv ministerialbøkene som starter i 1887 går fram til 1930-tallet eller senere. Manglende indeksering og hva dette innebærer for tilgjengelighet, kan du lese mer om her:

Det ser for meg ut til at problemet er avgrenset til de tilfellene hvor man søker med rolle-feltet i relatert person. Ved søk på hovedperson ser det ikke ut til å være noe problem. Rollen heter brur i databasen. I søkeskjemaet heter rollen brud, brur eller bride, avhengig av om man velger bokmål, nynorsk eller engelsk visning. Men uansett utløses et søk med ordet brud, slik vi kan lese ut av URLen for søket. Nå begynner jeg å gjette, men det kan se ut til at det ved søk på denne rollen for hovedpersonen, er lagt inn noe i programkoden (som vi ikke ser), som sørger for at søk på brud finner brur. Dette "noe" i programkoden synes da å mangle ved søk på denne rollen for relatert person. Siden rollene velges fra en nedtrekksmeny, kan vi som brukere ikke velge å søke på bru* på annen måte enn ved å manipulere URLen. Dette er naturligvis og antakelig noe de færreste tenker på. Men løsningen er heller ikke at det utløses et søk på bru*, for da vil man få med rollene brudgom, brudgommens far, brudgommens mor, bruras far og bruras mor i tillegg, og det ønsker man jo ikke. Jeg tror altså at Arkivverkets utviklere må sammenlikne programkoden for rollesøk på hovedperson med programkoden for rollesøk på relatert person, for å se om det er noe som er gjort ulikt, slik at dette kan samordnes. Samme spørsmål er stilt av @Harald Søren Storaker i 2022, hvor han dessverre ikke har fått svar: Her er noen flere relaterte tema, men det kan være flere som jeg ikke har funnet:

Jeg leser også "scenisk".

. . . eller scenisk ?

Her er du (eller Arkivverket) meir katolske enn paven; eller meir regeltru enn fut og sorenskrivar. Jau, det er ein person ført i manntalet. Han har namn og alder. Men han passa ikkje inn i kongen sitt skjema - så kongstenarane improviserte sånn dei syntest var best. Det er ganske sikkert registrert tusenvis av personar i Digitalarkivet utan namn (som "!!"), men her veit vi kva han heiter. Bruk heller tida på å få lagt ut filer som er innsende.