Toppliste

I do not believe anyone is trying to ridicule you, Richard. Your original question was 'Is today's use of such naming practices remnants of tradition (which appears to be) or is it more of a personal choice?' To which the answer is 'both'. Sometimes it's 10-90, sometimes 50-50, and sometimes 90-10. I'll give you some examples. Please note that in the following I am using 'first name' for a traditional first name, that is, one which isn't traditionally used as a last name. The term 'middle name' is used for a traditional last name that is part of the name, but not the last name. 1) Practical identification a) My now deceased father was born in the 1930'es. Some of his generation are still alive today, so his name reflect a naming practice that is 'current' in some sense of the word. He was called Olav Alvson Huglen, Alvson being his actual, not frozen patronym, and Huglen being inherited from his father, pointing to the great-grandfather's place of origin (the island Huglo) - which was a choice the great-grandfather made. I am pretty sure my father's middle name Alvson was a practicality. The family had kept a fairly traditional naming tradition with respect to first names, which meant that my father and at least one cousin were called Olav with last name Huglen. I don't know if the eldest of the two cousins had a have a patronym as a middle name as that would not have been necessary for identification at the time he was born. However, my paternal grandfather was very much interested in family history, and that may have played a part in his, at the time, somewhat unusual choice. b) The trend towards choosing the rarer last name, which has already been mentioned by I. S. E. is an ongoing affair. -sen names are loosing ground. The standardization of names around 1900 quickly became a problem for those with frozen patronyms as last names. So much so that my maternal grandfather, who detested his second first name for political reasons, felt he had to use at least the initial in any official documents to keep him apart from all the other Gunnar Jørgensens, even if he would rather forget about it. Which worked well until he got a neighbour who also signed Gunnar A. Jørgensen... I suspect that's when he started signing 'Ingeniør Gunnar A Jørgensen'. His education was not a matter of pride for him. 2) Status Some names have higher status than others, but rarer names do not equal high status. a) Foreign, inheritable last names in use in Norway before 1900 are usually both associated with higher status than sen-names, and are less common than many -sen names. b) Names of large farms often have higher status than smaller farms, or settlements. 'Dal' (frequently the first settled farm in a valley, with the best soil and resources) is currently the 20. most common last name, but many would choose that name in favour of a more rare -sen name or name of a smaller farm or settlement - such as 'Dalseie' which would indicate that an ancestor came from a less prestigious cotter's holding under the Dal farm. (Someone who's ancestor was from 'Dalseie' might well have an ancestor from Dal one generation further back.) However, depending on your political point of view, signalling that your background is from a 'working class family' or 'a cotter's holding' may be a point you wish to make. c) Derogratory names of cotter's holdings exist, but they are rare as last names. Then there are farm or settlement names indicating fertile land, that are closely related to words for procreative parts. These are less popular as last names for reasons of propriety. 3) Honor naming As an adult my husband's maternal grandfather exchanged his last name for the last name of his foster parents, both to honor the foster parents and to distance himself from his biological parents, see 6). When one of his daughters married in the 1960'es (the one who became my mother-in-law) , she took the name of her husband for a last name and kept her maiden name as a middle name. This was surely partly to honor her father, who had no male descendants. However, it was also not uncommon at the time for women who expected to have a professional career, and that probably played a part, see 4). As mentioned her father had no sons, which was a somewhat sore point with him. As a gesture this daughter also gave her first son not only her father's first name, but also his last name as a middle name. So he was the second generation using that name as a middle name. Then, after my mother-in-law mother died, my daughter decided to ditch the first name she never used, which was her only Norwegian name, keep the second first name she did use, and take her paternal grandmother's and father's Norwegian middle name as her middle name, mixing honor naming with point 5, Fitting in. That's three generations using the same middle name for different reasons. However, middle names are rarely frozen by tradition. 4) Equality Before the naming law from around 1900 most women kept their maiden name or patronym as an identifier. Then, for many years the wife would automatically have the last name of the husband upon marrying. Quite a few women felt that this was unfair. Some of them would keep their maiden names as middle names to show their independence of their husband. This was definitely a trend, but most women of my mother's generation did not. This was still the era of the stay-at-home mum. More rarely the husband circumvented the rule by changing his name. To be 'perfectly equal' they might choose a name which was neither her nor his family name. Rather than Torsen and Bjørnsen becoming Torbjørnsen they might choose either a completely made up name, or a place name that meant something to both of them. For women of my generation, who could choose to keep their maiden name as a last name again, it could be a matter of hot debate if keeping your maiden name or actively changing it (to your husband's or another) was the 'right way' to show your independence. It became more acceptable for men to take their wife's maiden name as a last name, and ditch their former last name or use it as a middle name. 5) Fitting in Immigrants sometimes find it easier to fit in if they change their names to something more traditionally Norwegian. Their last names may definitely be more rare in Norway than the new one they pick. One extreme case I know of was changing both first name and last name to [Common Norwegian first name] [-sen name derived from that same common Norwegian first name]. Some nationalities traditionally have gendered last names, using the equivalent of -sen and -datter (just as was common here in the past). The first part of that last name may or may not be frozen. When such a family settles in Norway it not uncommon to turn the last name for any children to a frozen patronym ending in the male variant of that patronym, regardless of that child's sex. 6) Name shunning People sometimes choose to change their names to distance themselves from a parent or a hereostratically famous family member. After a divorce, adult children sometimes chose the last name of the parent they were not named after, if the parents have different names after the divorce. So if you see a name on the form [First name] + [-sen name] + [apparent place name] the 'why's' depend quite a lot about time period, quite a lot about what names the family started out with around 1900, quite a lot about lived experience, and quite a lot about personal choice.

For adults (>18 years): by notification to the tax office, according to a certain procedure (not very complex). (§11) When you have done once, you normally have to wait another 10 years until next time (§10) You can read the law yourself: https://lovdata.no/dokument/NL/lov/2002-06-07-19 In my list of examples, this was the one representing the option where your Lars Haakon got his parents' names as middle name and surname. My list also included other options/possibilities. Your use of terms may indicate a lack of knowledge of traditions and formalities. There is a tradition of using the same surname as the parents, and there is a (live and continous) tradition of using a patronymicon together with a surname of one or both parents. Both has been practiced for centuries, and both has been formalized for more than a century (4-5 generations). Amusing ... how should I know about this? (ok - irony may not be "in" nowadays...) I do not "believe" anything about use of surnames today. I simply read the present and previous laws. As pointed out, and as you can read yourself, there are a wide variety of options for usage.

Extremely childish subject, including responses from, wagging, eager, naïve Norwegians, exept a few who have their professional point of view. Sad to see that a Canadian quarulant dominates the forum

You are provided with opportunities to improve your accuracy, notion and knowledge. I have not commented on everything you post – just on some of your misconceptions. If revealing errors and improvement potentials annoy or hurt you, it is your problem. I leave to others to judge whether your way of conducting “intellectual discussions” forms a great role model. One misconception here seems to be that you think that there was one single naming pattern at a certain time, and that it was as you (and Inger) describe. I am not sure where you seek knowledge, but the three sources linked are certainly far from primary sources and careful analysis. For the 19th century your exemplary name “Lars Haakon Pettersen Loevbakken” could reflect several possibilities. Le (also) me use an example from my own family: In january 1817, my 3g-grandfather Jan Eliasson Greivsnes of Volda was lost at sea with a fishing boat crew from Bø in Herøy (Sunnmøre). Twins Anne Helen (my gg-grandmother) and Johannes lost their father at age 3 ¼ year. Shortly later, their mother Lisbet sold the farm (Greivsnes in Volda) and moved with the twins to Leirvika under Aurvåg in Herøy. Lisbet passed away in there in 1848. At confirmation (1828) and marriage (1840), Johannes is called ”Johannes Jansen Greivsnes”. Most of his life, he had no relation to this farm, and he hardly had any live memory of living there. This is – of course – an anecdotical argument (as are the examples provided by Inger and David). It does not show more than that this usage could exist. It does not tell about frequency. We can turn to harder statistical data: The census (males only) 1701 for Sunnmøre. https://www.digitalarkivet.no/ft10051010281012 There are 7861 entries. Some are listed twice, so 7427 is the number of individuals. 1181 are listed as “Tjenestekarle og drenge” (servants). The great majority of these servants are identified with a patronymicon and a farmname that is not the name of the farm they live on. For quite a few of these, their relation to the farm name can be verified (they are also listed with their father, with the remark that they are absent and often with the precise location). For another good number, their father cannot be identified at the farm name used as surname (similar to Jan Eliasson Greivsnes above). I have done a more accurate analysis of these data. This may be provided in print later. The practice of identifying young men (typically 15-35 of age) with the farm of their father/parents, even long after that the relation to this farm has ended, does not match your notion of farm name usage. Another example would be the census 1801 of Volda parish. We see the same usage there. These are still examples of sources and examples of name usage; not the entire picture (yet, more than anecdotical evidence). I will look into other sources in due time.

Det er snakk om Elberfeldt-systemet, en form for trygd som ble brukt i Bergen i tiden før statlig alderstrygd kom i stand i 1936. https://snl.no/Elberfeld-systemet Jamfør også søk på "system" som stilling i histreg.no. Se bort fra det nederste treffet. https://histreg.no/index.php/searchresults?name=&surname=&kjonn=&birthyearfrom=&birthyearto=&birthdate=&birthplace=&place=&job=system&searchresults=&fra=&til=

Fødselsår er nå rettet med utgangspunkt i 1711 og markert med stjerne.

Cook County, Illinois, U.S., Marriages Index, 1871-1920 Name Diedrich Lunde Age 22 Gender Male Birth Year abt 1884 Marriage Type Marriage Marriage Date 14 Mar 1906 Marriage Place Chicago, Cook, Illinois Spouse Name Mariane Larsen Spouse Age 20 Spouse Gender Female FHL Film Number 1030399

FT 1891 - https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01052838003750

Chicago Tribune Tue, 25 Nov 2003, Section 2, Page 5

Har lagt inn informasjon fra FS i postene over 😊

New York Passenger and Crew Lists, 1909, 1925-1957 - https://www.familysearch.org/ark:/61903/1:1:KX94-NR8 Name: Earl G Jacobson Sex: Male Age: 20 years (20 years) Birth Year (Estimated): 1905 Birthplace: Chicago Ill Event Type: Immigration Event Date: 1925 Event Place: New York City, New York, United States Affiliate Publication Number: T715 Affiliate Publication Title: Passenger and Crew Lists of Vessels Arriving at New York, New York, 1897-1957. Ship Name: Leviathan

Vielsen i 1938 - https://www.familysearch.org/ark:/61903/1:1:Q212-PRWR Illinois, Cook County Marriages, 1871-1968 Name: Earl G Jacobson Sex: Male Age: 32 years (32 years) Birth Year (Estimated): 1906 Spouse's Name: Elsie A Lunde Spouse's Sex: Female Spouse's Age: 23 years (23 years) Spouse's Birth Year (Estimated): 1915 Event Type: Marriage Event Date: 3 August 1938 (3 August 1938) Event Place: Cook, Illinois, United States

Legger ved f. reg. hans - https://www.familysearch.org/ark:/61903/1:1:NQTW-8XP Illinois, Cook County, Birth Certificates, 1871-1949 Name: Earl Grant Jacobson Sex: Male Birth Date: 7 September 1905 (7 September 1905) Birthplace: Chicago, Cook, Illinois, United States Race: White Father's Name: Thore Jacobson Father's Sex: Male Father's Age: 22 years Father's Birth Year (Estimated): 1883 Father's Birthplace: Norway Mother's Name: Anna Nelsen Jacobson Mother's Sex: Female Mother's Age: 21 years Mother's Birth Year (Estimated): 1884 Mother's Birthplace: Norway Event Type: Birth Registration Event Place: Chicago, Cook, Illinois, United States Certificate Number: 7714 Household Role Sex Age Birthplace Thore Jacobson Father M 22 years Norway Anna Nelsen Jacobson Mother F 21 years Norway

Litt mer i denne - News Journal Chicago, Illinois • Sun, 27 Oct 1974 Page 11 - https://www.newspapers.com/article/news-journal/145856373/

"Ole Hansen Tronneses Enke Bereth" - det er Beret som er død her. Ho var enkje, så Ole må vere død før.

Min historie handler om 5 ungdommer (4 fra Hegra i Stjørdalen og 1 fra Nord-Trøndelag) som dro til New Zealand i 1864 for å grave gull. En meget lang sjøreise på seilbåt fra Liverpool. Årsaken var funn av gull i Otago på Sørøya i New Zealand. Da de kom fram, var gullrushet over, og gullgraverne dratt videre. De ga ikke opp, men bygde stedet opp en gullvirksomhet ved hjelp av mer industrielle metoder på de "restene" som var igjen. De gjorde det meget godt. Min mormor, som hadde stor slekt i USA, fortalte aldri om disse mennene, selv om en av dem var hennes grandonkel. Historien var kanskje glemt i løpet av 2-3 generasjoner. 4 av disse mennene dro aldri tilbake til Norge, men den siste av dem dro 20 år etter ankomsten til NZ hjem for å hente sin forlovede (!) som han da giftet seg med. De øvrige mennene fant seg engelskpråklige koner, for det meste skotter, som det var mange av på New Zealand. Presten var så ukjent med New Zealand at i kirkeboka skriver han inn Nyseland som mannens hjemsted! For flere år siden kom jeg i kontakt med etterkommere og samarbeidet bl.a. med en av disse om en bok basert på denne utvandringen: "«Goldfield Entreprenours. The Norwegian Party of Waitahuna Gully, Otago». Utgitt i 2016. Jeg har denne boken og den kan eventuelt utlånes til Arkivverket. Det er en spennende utvandringshistorie, og helt forskjellig fra historien til Amerika-farerne. Jeg kan forøvrig legge til at utvandringen fra Stjørdalen i NT var særdeles stor, men den gikk nesten uten unntak til Amerika. Jeg har en fil som viser hele historien til disse mennene om dette skulle være interessant.

Fra spøk til alvor: Jeg svarte jo for så vidt på trådstarters spørsmål - han spurte etter kirkebok og jeg lenket til "parallellen", med andre ord byfogdens vigselsbok for det aktuelle året. Men det mest pedagogiske ville jo ha vært å vise trådstarter hvordan han skulle gå frem via "Finn kilde", deretter sjekke registeret for så å gå rett til vigselsboken slik Egil anbefalte. https://www.digitalarkivet.no/search/sources?s=&from=1942&to=1942&format=all&archive_key=&st[]=VIBO&st[]=VIRE&st[]=LYBO&m[]=0301 DTH

Vi sit i same båten då. Men er vi mange nok som gjer "berre litt" blir det ei stor å av dei små bekkane til slutt. Eg er i gang, med små ambisjonar - men alt monnar.

I can't resist pointing out that there were no strict rules in the prevoius centuries, either. Back then 90 % of the population were living at or of farms and the majority of them followed "the old pattern". Today only 10 % are living that way - and following the traditons are much less common. But please remember that even way back there were lot of exceptions - nobility surnames often came from a crest (Hvitfeldt, Rosenvinge, Løvenskiold etc), from the priests congregation, from their occupations (Smith, Møller...) etc. And things were much more local. Today "everybody" has contact with everybody on the net. And the population has grown, too. It's no longer easy to tell all the Ole Olsens or all the Hans Hansens from each other. There's much more practical to have a unique (or at least a less common) surname... The population in Iceland is much smaller than in Norway - still "everybody" knows who Vigdis Finbogadottir is - she (and most Icelanders) doesn't need a surname to be recognized...

Før datoen står det Obef.B. [Obefintlighetsboken] "Obefintlighetsboken kom efter en kunglig förordning 1865. Det var en lista över personer som inte längre finns i socknen, och som ej uttagit flyttbevis. Det var prästernas uppgift att föra en särskild anteckning längst bak i husförhörslängderna kring de personer som ej gick att spåra." - så det er vel uvisst hvor han oppholder seg rundt dette tidspunktet. Mvh BentØ

Her står det at Karl Johan jobbet særlig på jernbaneanlegg. Strekningen Hell - Sunnan ble ferdigstillt i etapper, og siste etappe til Sunnan ble ferdig mot slutten av 1905. Det kan tenkes at Karl Johan var arbeider på denne banen frem til han flyttet videre til Tromsø i 1907? Det er ikke veldig langt fra denne banen til Bjugn. Hell–Sunnanbanen – Wikipedia Dette kan ses i lys av at det ser ut til at han forlot Sverige i 1903 etter at han var på kant med loven i 1902 i Norge.

Lat meg i forbifarten då nemne at vi driv og klipper i filler litt andre gamle sannhetar også, her i Nordfjord. No veit vi f.eks at Jon Simonson Rand, fødd tidleg på 1400-talet, har haplogruppe I-FGC9494, og dermed veit vi at ein del av dei påståtte mannslinjeforbindelsane bak til han må vere feil, fordi dei testar til andre haplogrupper. Vi veit også at mannslinjer i Hardbog-slekta skal ha I-Y10668 - så heretter nyttar det ikkje å berre kome her og kome her 🙂

Flere funn fra kirkebøkene i Norderhov: 1706, 20. mars: Døpt Østen Sifversen Bionvand. Moder Gubiør. 1712, 18. juni: Døpt uekte barn Jon. Angifvet Lars Jonsen paa Hadeland. Mor Marte Madsdatter. 1714, 28. oktober: Viet Henrik Olsen fra Gran sogn og Kari Andersdatter. 1715, 19. januar: Publ. Absolv. Peder Bentsen som har besofet Ingri Andersdatter. 1716, 20. januar: Trol Peder Bentsen og Ingri Andersdatter BioneVand. Viet 16. juni. 1724, 26. november: Trol Mads Jensen fra Hadeland og Gunild Simonsdatter. 1725, 1. september: Døpt Anders Bionvandet og Jøa Hansdatters barn Mari. 1725, 16. desember: Publ. absolv. Embreth Hansen fra Gran for forsømt Sacramentet i 5 år. 1725, 30. desember: Trol Embreth Hansen fra Gran og Cristentze Johansdatter. 1728, 14. februar: Døpt Peder Bentsen og Ingri Andersdatter Bionvands barn Anders. 1729, 27. august: Trol Jon Olsen Bione og Sigri Jacobsd. Schagnæs.

Here s the family from number 27 Erik Olsen Rognholt https://www.digitalarkivet.no/kb20070206660065 they are going to Amerika 1861

Torbjørn, takk for nyttig tips vedr tidligere tråd om dette temaet. Det er et tankekors at Nasjonalbiblioteket får til dette på en langt bedre måte. Nasjonalbiblioteket lar forøvrig brukerne velge om de vil laste ned en høyoppløst eller lavoppløst kopi. Dette valget bør Arkivverket også kunne innføre nokså umiddelbart, uten at det oppstår tekniske problemer.

Hello I guess this would be a really good candidate https://www.digitalarkivet.no/kb20070206650393 No 74. Edvard, born 02.04, bapt. 14.06 in Aamot church, his parents was Erik Olsen and Ingeborg Andersdtr Nørstelid

Fixet feilen i transkribering. Nå står til Karl. Oppdatert Holger Danielsen sin side, 13 kilder på ham er linket opp. Sjekk gjerne om du ser mer som bør rettes opp. https://histreg.no/index.php/person/pv00000006665862 Ved å klikke på linkene der det står PFID kommer du til den transkriberte kilden som er lenket opp. Øverst på høyre side er det da link direkte inn til scannet kildeside. Ofte nyttig å gå inn der også. Det hender ofte at det ligger tilleggsinfo der.

Histreg.no er blitt en fantastisk inngang til kildene 250 år bakover i tid i Norge! Vi er heldige som har dette systemet. Stor honnør til Lars Holden & co for å ha dradd i gang dette ambisiøse og enestående prosjektet. For slektsforskere som er ukjent med histreg: Det er så absolutt verdt innsatsen å lære seg å bruke det. Flott med videoene til Kjell Inge Tomren! Jeg bruker alltid histreg.no først når jeg skal finne en person. Det er veldig effektivt og treffsikkert. Riktignok er det "work in progress", men da er det jo supert at vi selv kan være med å rette opp når vi finner noe som ikke stemmer. Histreg i kombinasjon med andre kilder: Hvis jeg strever med å finne den personen jeg leter etter, hopper jeg over fra histreg.no til "detaljert personsøk" her på digitalarkivet, finner den unike koden for personen i url-feltet, legger denne inn i avansert søk på histreg. Vips, så har du en forekomst å legge i personkurven. Noen ganger kombinerer jeg dette med å søke i familysearch.org (mormonernes kolossale database over personer i kirkebøker, folketellinger og andre kilder). Det hender at man får treff på den måten, og derfra finner frem gjennom digitalarkivet. Nasjonalbiblioteket er også en enestående kilde, å kunne søke i veldig mange av landets bygdebøker og ikke minst avisene fra 1700- og 1800-tallet. Alt dette er digitalt og søkbart fra sofaen din. Dugnaden under fanen "Min kommune" på histreg: Jeg vil slå et slag for dette arbeidet. Det er spesielt relevant hvis du kjenner en kommune ganske godt. Selv kom jeg faktisk "til bunns" i Tolga komme (som inkluderer Os, Dalsbygda, Vingelen, Hodalen, Holøydalen og Øversjødalen). Der er nå samtlige personer i folketellingene fra 1801 og 1865 lenket sammen med minst en annen forekomst i andre kilder. Altså at f.eks en person i i ft1801 er koblet med registreringen av dåpen, konfirmasjonen, giftemålet eller senere folketelling på samme person. Nå ber histreg.no at vi gjerne skal lenke inn mer enn to kilder, så det er ingen fare for at oppgavene tar slutt 🙂 Resultatet av dette er at jobben for nye slektsgranskere kommer til å bli mye lettere. Og samtidig blir det kanskje noen doktorgrader i årene fremover basert på all denne historiske informasjonen innen fag som i folkehelse, historie, demografi.

Snakk om effektivitet i administrasjonen, utan internett eller telefon!... Fyrst underteikna av emigrasjonskontoret ved Blichfeldt den 7. mai. Deretter kontrollert av stadsfysikus eller bylegen som undersøkte 270 passasjerar same dag! Og same dag forevist på tollskrivarkontoret! Slå den! 🙂

Morgenbladet, fredag 11. juni 1869 , nederst til venstre (jeg får av en eller annen grunn ikke kopiert inn teksten her). Jeg leser den som at det var et uttrykk for takknemlighet overfor kapteinen og hvordan han hadde behandlet passasjerene under overfarten. https://www.nb.no/items/0e18651da07ae1d12abad89779fde0d8?page=3

Det er det som er oppgitt på norwayheritage, som Egil har lenket til. Dette ble gjort etter Concordias ankomst til Quebeck 19. mai, og denne listen skal være publisert i norske aviser i juni 1869 (jeg har ikke funnet dette), og det er denne norwayheritage har lagt inn som en ufullstendig passasjerliste. "The male passengers below signed a recommendation for the ship Concordia and her Captain, dated Quebec May 19. The recommendation is to be found in the Norwegian newspapers Morgenbladet in Christiania, June 11 and Ringeriges Ugeblad at Hønefoss for June 17. "

Fantastisk! Tusen Takk! Husmannen er min tipptippoldefar. Mulig du har rett om navnet, jeg skal dobbeltsjekke i papirene mine. Også skal jeg sette meg med originalen, og din oversettelse og prøve å lære meg litt mer av denne håndskriften. Mye lettere når jeg har en ca fasit. Takk igjen!

Hei, Siria Det spørs om du kanskje ville fått mer kvalifiserte svar på spørsmålet ditt et annet sted enn her. Det er mitt bestemte inntrykk at de fleste som frekventerer dette forumet, inkludert meg, vet mer om kirkebøker og folketellinger enn spørsmål om gifteringbudsjett. Videre er det mange her inne, inkludert meg, som er av den oppfatning at det er ønskelig at alle som henvender seg på forumet bruker fullt navn (for- og etternavn) som sitt visningsnavn. Det kan du lett fikse her. Der vil du også kunne lese at "Visningsnavnet skal inneholde fullt navn". Lykke til med kjøp av giftering (og giftemål) Med vennlig hilsen Morten Aasberg

Her er det flere ting å kommentere. For det første er det katalogdata / metadata. Rullen er datert 1704-1711 i arkivkatalogen, men det riktige vil være å datere den til 1711, siden den er satt opp ved mønstring dette året. Årstallet 1704 har kommet med, fordi matrosene er innrullerte i tidsrommet 1704-1711, men det er ikke nødvendigvis ei komplett liste over alle som har blitt innrullert i dette tidsrommet. I Digitalarkivet har jeg derfor endret kildens datering til 1711, og jeg har endret kildetittelen fra Drammen innrulleringsdistrikt, Eldste ruller, Rulle nr. 1, 1704-1711 til Drammen innrulleringsdistrikt, Eldste ruller, nr. 1: Rulle over innrullerte matroser i Bragernes distrikt, forfattet ved mønstring i 1711. I tillegg har jeg i kildemerknaden føyd til: Matrosene er innrullerte i tidsrommet 1704-1711. Jeg skal også omarbeide arkivkatalogen. For det andre er det postene i det søkbare registeret. Her er hver enkelt matros' innrulleringsdato (antakelsesdato) brukt som handlingsdato, og fødselsår er beregnet ved å trekke alderen fra innrulleringsdatoen (jf. f.eks. https://www.digitalarkivet.no/view/213/op00000000107622). Det vil nok være mer riktig å bruke 1711 som handlingsdato; den/de eksakte datoen(e) for mønstringen(e) ser ikke ut til å framgå av rullen. Som påpekt i åpningsinnlegget, bør fødselsår beregnes ved trekke alderen fra 1711. Asterisken som markerer beregnet fødselsår, må være uteglemt her. For endringer i / ny tilrettelegging av registeret må jeg imidlertid spille ballen over til mine kollegaer. Dette vil nok kreve noe mer tid og arbeid enn mine raske metadataoppdateringer, så vi må være forberedte på at det er en oppgave som må prioriteres inn i en kø.

Det kan være Eiler Johnsen som var funnet død i elven 19/6 1873. Han skal ha familen ved Enebakk fyrstikkfabrikk Skedsmo prestekontor Kirkebøker, SAO/A-10033a/G/Ga/L0003: Klokkerbok nr. I 3, 1873-1882, s. 243 Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/kb20060912020060 Datteren Grethe Sophie konfirmert 1873 i Enebakk Enebakk prestekontor Kirkebøker, SAO/A-10171c/F/Fa/L0010: Ministerialbok nr. I 10, 1829-1876, s. 174 Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/kb20060308060478

Tar med f. reg. til Elsie Astrid fra FS: Illinois, Cook County, Birth Certificates, 1871-1949 - https://www.familysearch.org/ark:/61903/1:1:QKDZ-345Z Name: Elsie Astrid Lunde Sex: Female Birth Date: 8 September 1914 Birthplace: Chicago, Cook, Illinois Father's Name: Diderich Lunde Father's Sex: Male Father's Age: 31 years Father's Birth Year (Estimated): 1904 Father's Birthplace: Skien Norway Mother's Name: Mariane Larsen Mother's Sex: Female Mother's Age: 29 years Mother's Birth Year (Estimated): 1906 Mother's Birthplace: Larvik Norway Event Type: Birth Registration Event Date: 8 June 1935 Event Place: Chicago, Cook, Illinois, United States Certificate Number: 35457 Household Role Sex Age Birthplace Mariane Larsen Mother F 29 years Larvik Norway Diderich Lunde Father M 31 years Skien Norway

OBIT Didrik - Chicago Tribune Chicago, Illinois • Wed, 14 Jan 1948 Page 24 - https://www.newspapers.com/article/chicago-tribune-obituary-for-l-uhde-dide/145864753/

Hvis du tar deg tid til å lese gjennom tråden så vil du se at dette er lagt inn tidligere av Inger - LENKE Dette er også lagt inn av Inger tidligere - LENKE

Jeg får titte mer i morgen 🙂

Farfar til visepresident Walter Mondale var jo fra Mundal i Sogn og Fjordane. Her er link til farfaren på geni.com https://www.geni.com/people/Ole-Fredrikson-Mondale/6000000001528569607

Heilt enig med deg i bruken av Pikenavn her. Mange menn skifter namn også. For å få fram at Karl Gustav og Karoline er fosterforeldre, kan du legge begge dei pluss Birger i ei familiekorg, Så opnar du familiekorga og markerer Karl og Karoline som fosterforeldre og Birger som barn. Det same kan du gjere med stefaren; lag ei familiekorg av Birger, mor og stefar; marker mor som mor og stefar som stefar, og lagre. Eg har nettopp gjort dette med ein familie, og det fungerte fint der, i alle fall.

Takk for flott tilbakemelding og bare hyggelig å hjelpe, Gunnar 😊!

Maken. 🙂 Wow. Nå er jeg helt satt ut her😃 Hva du greier å finne Egil! Hvem kunne gjettet at han byttet navn til Hammer??!! Dette er jo "spot on" ! Tusen takk for fantastisk hyggelig hjelp 🙂 Hilsen Gunnar.

Grundige forbehold om stedsnavn: 01 [...] Skjøde 1877 Underskrevne K?? Olsen Bøe og Inge- 02 borg Halvorsdatter Bassum[?] tilstaar og vitterliggjør herved at have 03 solgt og %-% afhendet ligesom vi herved sælger, skjøder og overdra- 04 ger til Kristian Larsen Buhagen[?] den os ifølge Kongl. Adkomst 05 eiende Anpart af Gaarden Bø MtrN: 5 (40) i Nordre Aurdal, der 06 ved Delings og Skyldsætningsforretning af 16de Juli f. A. har faaet 07 en Skyld af ny 16 mrk[?] 9s: og givet LN 125a b[?] for Kjøbesum 08 50 Spd eller Kr. 200,00 hvilken Kjøbesum os er udbetalt thi 09 skal herefter fornævnte Eiendom med Huse, Herligheder, Rettig- 10 heder og Tilliggelser i alle Dele saaledes som vi samme ha- 11 ve eiet og fornævnte Skyldsætningsforretning angivet tilhø- 12 re Kjøberen Kristian Larsen som sand[?] Odel og Eiendom u- 13 paaanket idet vi forbliver hans Hjemmelsmænd efter Lo- 14 ven Saaledes udstædes dette Skjøde og gjøres i Kraft [??] vore 15 Hænders Underskrift paa Gaarden ??sum Vestre Slidre 16 13de December 1877 [signatur?] Decembr 15de 1877 Ingeborg Hal- 17 dorsdatter Bossum[?] mpP. Overværende Vidner Ragnhild Lars- 18 datter Bassum[?] J. L. Hilsveen[?] Mvh

Mine forslag: Navnet på gården leser jeg som Veenaasen. Moderen int: [dvs. introdusert] ...[?ved?] ...[?Gran?] ...[?Nov?] 24 S[?] ...[?] Trinit[?] 24 Dom Trinit. det året var 26/11. Jeg er ikke stødig nok til å vite om det skal være 24/11 eller 26/11 som er datoen for introduksjonen.

Roald ! Du har ikkje nevnt Nicolai Casper i FT 1875. Eg kan ikkje sjå han der. Finn du han ? Kan heller ikkje sjå han som død 30 juli 1924. ——- Det var ikkje mykje hjelp av meg, Roald, men du kjem øverst i køen …..

Johanne født 6. januar 1815, døpt 22. januar https://www.digitalarkivet.no/kb20070603250372

Sønnen Lewis, født og døpt i 1880, etternavnet oppgitt til Seigrud - #8 fra bunnen og opp - https://www.ancestry.com/discoveryui-content/view/4977886:60722

Ja 🧐

https://www.digitalarkivet.no/view/8/pe00000001072282 Omtrent midt på side 213 - Oslo politidistrikt, SAO/A-10085/E/Ee/Eef/L0023: Emigrantprotokoll, 1904-1905, Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/em20100217630424