Toppliste

En snau uke før julaften venter spennende tingboksaker i luke 18: Lister 18 (1691-1692): Fol. 5a: https://www.digitalarkivet.no/rg60133759000006 Sak om Yksnedal [i Bakke/Sirdal]. Blant flere dokumenter et pergamentsbrev utstedt 16.5 1639 av Eibrand, Tollak og Hoskuld Evertsønner til Peder Nilssøn, borger i Stavanger, pålydende all deres odel i Yksnedal til pant. * * * * * Fol. 26a: https://www.digitalarkivet.no/rg60133759000027 Omtalt en seksmannsdom 4.11 1625 og en lagmannsdom 19.10 1626 om grenseskillet mellom Svenevig og Eiåsland i Bergs Tingsted, dog uten at innholdet er gjengitt. * * * * * Fol. 29b-30b: https://www.digitalarkivet.no/rg60133759000031 Referert til flere 1600-talls brev i en sak på Berge tingsted 2.9 1691. Saksøkeren Kristen Bergsager har stevnet Sommund Eriksson Ramsland om en fordring på et pantebrev. Det eldste pantebrevet, datert 25.11 1622 (tgl. 26.6 1634) og stilet til herr Rasmus Madssøn, sokneprest i Lyngdal, ble fremvist for retten på Ramsland 4.10 1639. Oppgitt at pantebrevet var notert da arvingene etter herr Rasmus skiftet løsøre seg imellom 22.5 1651. Sommund Eriksson Ramsland viser til en semje av sorenskriver og seks menn 9.4 1646 og et kjøpebrev av Ljøl Rødland og konsorter på 1/2 hud i Ramsland, utgitt til Sommund Eriksson 15.11 1677. Endelig en kvittering fra herr Rasmus’ hånd for 30 rdr som Marta Rødland hadde betalt etter en semje på Ramsland 4.10 1630. Saken gjenopptatt på fol 35b: Her vises det til et brev av 25.11 1622, hvor Tomas Nenningsland og Ånon «Biørsen» [Bjørnsson?] for 30 rdr har pantsatt halvparten i Ramsland i Å sokn [senere i Spangereid] til dend hederlige og Vellærde mand Salig Her Rasmus Madtzen, fordomb Sogne Præst till Aae Prestegield. Brevet tinglyst 26.6 1634 og vært i rette på Ramsland 4.10 1639. Videre opplyst at sokneprest til Å, herr Rasmus Madssøns eldste sønn Jens Rasmussøn ved skiftebrev 22.5 1651 sammen med «fem hans søsken» arvet 1 1/2 hud odelsgods i Nenningland i Spind og en part i en unevnt gård i «Karsund» (Karmsund?). Samtidig oppgis det at Jens var Kristen Bergsagers svigerfar. På fol 36a får vi dessuten vite om Erik Tomasson og hans søsken som sammen med Marte Rødland møtte i retten 9.4 1646, samt at Ljøl Rødland og «hans konsorter» Orm Gitlestein og Eli Rødland 15.11 1677 selger jord i indre Ramsland. Avsluttes på fol 38b. * * * * * Fol. 53b–56b: https://www.digitalarkivet.no/rg60133759000055 I et målestevne (sak om gårdsgrenser) mellom ytre Jåddan og fremmergaarden Jaddaen (Jåddan) 14.9 1691 framlegger de innstevnede oppsittere fra sistnevnte gård, Torchild Tallachsen, Aanon og Rejer Ollesønner saa og Olle Hæbager, skiftebrevet etter Nils Hesteland, datert Hesteland 12. april 1604, som viser at deres part i fremmergården har gått i arv mann etter mann i fem ledd (nederst fol. 55a). En 70 år gammel mann vitner at det stod et jordskifte mellom ytregården og fremmergården mens han for 48 år siden tjente salig Aanon Jaddaen. En 62-åring vitnet at han for 47 år siden tjente Ola Stålesson Jåddans far, Ståle Jåddan (fol. 55b). En 73-årig mann vitner at salig Aanon Joddaen, som var Torchild Joddans svigerfar, leide en slåtte i heia i nedre Grytslands eng (fol. 56a). * * * * * Fol. 69a: https://www.digitalarkivet.no/rg60133759000070 Jørgen Hanssøn Undal og Jon Hansen Lens (=Lentz) fremlegger på vegne av deres hustruer Adelus og Boel Olsdøtre en skriftlig kallseddel dat. 9.6 1691 til deres bror Hans Olssøn Abelnes (Hidra) for en arv han har inne for sin bror Laurits Olssøn, samt en kiste og to tønner på Abelnes. * * * * * Fol. 74b–77b: https://www.digitalarkivet.no/rg20081205630252 På et alminnelig saketing, avholdt 21.10 1691 på nedre Vigeland i Foss tingsted, fremgår det at Knud Knudtzen Vettesdall ved skriftlig kallseddel har innstevnet Knud Olßen meelhuus for hans odel og jordegods i Mjølhus. Teksten er litt uklart formulert, men kan tolkes som at saken ikke gjelder 1 hud han som saksøkeren etter atkomstbrev 8.6 1683 er tildømt som odel, men 6 1/2 eng. som han hevder å ha arvet etter sin far samt 1/2 hud som er kjøpt av salig tore Leifsen. Fol 74b: Innstevnet tore leifsens arvinger samt Legs (..a.r), og Laurits Tveden med sine søsken på deres mors vegne, også Torbjørn Lysestøl (Ljosestøl) på sin kvinnes vegne, Åsne Ertseid på egne vegne. Til samme tid møtte også Torgie Løsland (Løfland?). Det omtvistede godset utgjør samlet 16 1/2 eng. Knut Knutsson Vettesdal legger frem en dom han i 1683 fikk på den ene huden hans far kjøpte i Mjølhus. Videre et kjøpebrev om at tore le(g)sen Meelhuus 5.4 1650 for 30 rdr solgte 1/2 hud i Mjølhus til Knud Knudtzen VigeLand (tgl. 3.10 1651 og vært i rette på Bustad 24.3 1652). KKV har ingen dokumentasjon på de 6 1/2 eng, som han hevder er farsarv. Fol. 75a: Knut Olsson fremlegger for sin del et pantebrev på 1/2 hud, som hans far Olle Knudtzen 7. feb. 1645 tilpantet seg fra Tore Legsen for 30 rdr. Videre et forhøyelsespantebrev fra Siri Olles datter Meelhuusz, som var Tore Leifssons siste kone, til Knut Olsson Mjølhus, datert 2.2 1667, tgl. 23.2 1672. Dernest fremlagt en dom datert 29.4 1617 som forteller at Tore Legssons andel i Mjølhus var en tredjedel av gårdens fire huder (dvs 1 hud 6 2/3 eng.). Videre legger Knut Olsson fram et pantebrev på en liten plass under Mjølhus, kalt Bakken, tilpantet for 5 rdr. av Jon Lauritzen thoes. Han beretter at Jons kone, som var Tore Leivssons datter, fikk Bakken i hjemmegave fra sin far. Knut legger også frem et brev datert 24. mars 1602 som forteller at Villumb GunValsen gribsLand har pantsatt 3 huder i Mjølhus til Olle Robbertzen. Etter dette oppgir han at han ikke har flere brev å fremføre, noe som får Knut Knutsson til å protestere. Sistnevnte hevder at Knut Olsson av sin morsøster Tora Torsdatter tidligere (fol. 75b) har vært innstevnet for å legge frem alle brev han har om den halve huden han har fra Tore Leivsson, og han argumenterer med at hans far kjøpte denne delen av Tore fem år senere enn Knuts pantebrev ble utstedt. Saken utsettes til dagen etter. Fol. 76a (og 77b): Like etter følger en annen sak som også omhandler Mjølhus, nærmere bestemt en skyldpart på 6 engelsk som Torgi Augland (i Torridalen i Oddernes) pansatte til Knut Knutsson på øvre Vigeland 30.11 1652 (tgl 1.12 s. å.). Dernest en dom av 14.4 1662 om at Torgi Auglands pantsatte 6 engelsk er tildømt Knut Knutsson Vettesdals mor, Olu Øfre VigeLand. Og Knut Knutsson Mjølhus, hvis svigerfar oppgis å være Børu Skoftelandsmoen. Fol. 76b: Dom i saken mellom Knut Knutsson Vettesdal og Knut Olsson: Førstnevnte gis medhold med henvisning til sorenskriverdommen datert Vigelands allminnelige saketing 8.6 1683. Knut Knutsson Vettesdal oppgis å være sønn av Knut Knutsson øvre Vigeland, som i 1650 kjøpte 1/2 hud av Tore Leivsson. Kjøpebrevet strider mot det eldre pantebrevet, men anses likevel å være sterkere juridisk siden det er et kjøp. Knut Olsson frikjennes likevel for å svare landskyld av de 29 år han har brukt de omtvistede 6 1/2 eng. To kjøpebrev på Mjølhus tinglyses for øvrig 11.3 1692. Først (fol 108a) Torbjørn Lysestøl og Ånon (E)r(s)eids skjøte til Knut Olsson Mjølhus på så mye odelsgods de har arvet etter deres salige far i Mjølhus. Solgt 7.7 1684 for 20 rdr. Deretter (fol 108b) Kristen Tollaksson Heddeland i Øyslebø, (….) Lysestøl i Vigmostad, Tollak Hollemsland i Valle sokn og Gunnar Klefs(øe) i Søgne selger 26.11 1685 1/6-del av Mjølhus til Knut Olsson Mjølhus. * * * * * Fol 85a-86a: https://www.digitalarkivet.no/rg60133759000086 I en sak om 3 huder i øvre Råstad i Vanse fremgår det at Øystein Tostensson Råstad har stevnet Rasmus, Bjørn og Anders Berge, Tollev Kvelland på sin kvinnes vegne. Torbjørn Angersmyr, Robert Holte på sin kvinnes vegne, Magnhild flæs(e)land, Asgaut Helleråsen på sin kones vegne, Rasmus Tingvatten, Trond Helle, Ola Lauen på sin kones vegne, Simen Osmundsson Birkeland på konas vegne, Gard Hægbostad i like måte, Anna Trælskår i Kvinesdal og Ståle Åsen. Det vises til et pantebrev på 2 huder, pålydende 240 rdr og datert 4.1 1645. Videre et aagaangsbref fra Nils Salvesson, om at han på samme gods har mottatt 40 rdr 3.8 1652. Robert Holte i Lyngdal svarer på vegne av de innstevnede og krever at saken utsettes inntil alle Salve Roms arvinger er innstevnet. Ellers nevnes det pantepenger (390 rdr) som Øystein Råstads svigerfar Brynnild Davidsson Råstad (jf fol 170) har utlagt på 2 1/2 hud i Råstad. Opplyst at gården den gang skyldte 3 huder, men at ny takst nå er 2 1/2 hud. Det skal ikke være mulig å søke regress i det øvrige hos Salve Tingvattens arvinger. * * * * * Fol 170a: https://www.digitalarkivet.no/rg20081205630350 Under et saketing i Helvig tingsted 7.7 1692 tinglyses Ola Knutsson Mabergs pantebrev til Brynnild Råstad (jf fol 85) på ødegården Wadstøll [Vasstøl i Austad, jf bygdebok for Austad, bind 1, s. 322.], datert 3.12 1633. * * * * * Fol 170a-173a: https://www.digitalarkivet.no/rg20081205630350 På samme ting en sak om Slevdal i Vanse. Berge Slevdal saksøker Aslak Andersson og brødre. Berge hevder at han er bøkselsmann til en tredjedel av Slevdal, som han har fått hånd om ved semje og forlik med deres far Anders Aslaksson. Fra før av eide han halvparten av Slevdal, som er hans odels- og arvegods. (Nederst fol 170b nevnes Anders Slevdals sønner Aslak, Jon og Hoskuld). (Fol 171b): Kontrapartene har på sin side stevnet Torkjell Olsson Bringsjord og Torborg Steinarsdotter for å besvare Berge Nilssons «pretensjon». De fremlegger tre brev: En semje datert Vanse 5.4 1645, inngått mellom Torkjell Aslaksson Svenevig og Nils Olsson Straumsland. Deretter et makeskiftebrev av 20.11 1647 mellom Torkjell Aslaksson Svenevig og Aslak Torkjellsson. Sistnevnte får av sin far 1 hud i Slevdal mot å avstå 18 engelsk i vestre Bringsjord. Til slutt et forlik 14.3 1691 mellom Torborg Steinarsdotter Spinderåsen, Torkjell Olsson Bringsjord og Aslak Andersson Slevdal. Flere opplysninger. * * * * * Fol 173b: https://www.digitalarkivet.no/rg20081205630353 Lensmannen i Berg tingsted, Pål Henriksson, stevner på vegne av aktbare og fornemme mann sr. Laurits Jakobssøn følgende personer; Nils Askildsson (Åskjellsson) Helle, avdøde Styrme Børresson [eg. Børusson] Helle, hans svoger Nils Rasmusson Helle og Nils Persson Skårdal (Skorvedal) på deres avdøde svigerfars vegne som har beseglet Kolbein Helles pantebrev på Tore Hanssons forrige hus i Korshavn (usikkert om det var svigerfaren selv eller de som beseglet brevet, men etter konteksten bør det ha vært svigerfaren). Mats og Gjeru Eigeland bevitner at disse tvende/trende(?) menn er beslektet eller besvogret til Kolbein Helle som samme pantebrevet har beseglet (her menes det vel utstedt?). (Fol 174a): Mats og Gjeru Eigeland avlegger ed på at Nils Askildsson på egne vegne er tredie Beslegtit til Kolbein Helle (dvs. beslektet i tredje ledd). Videre oppgir de at avdøde Styrme Børressen Helle, som også beseglet samme brev, var i svogerskap med Kolbein Helle, så nær at han før hadde hatt Kolbeins søster. Kolbein Helle, som også er innstevnet gir vitnene rett. * * * * * Fol 183b-184b: https://www.digitalarkivet.no/rg20081205630363 På et ting på nedre Vigeland 21.10 1692 har Torbjørn Vrålsson stevnet Ånon Tjorteland for at denne skal ha tilskiftet seg hans (Torbjørns) kvinnes odelsgods som hun har arvet etter sin avdøde far. Torbjørn hevder at det ikke ble riktig angitt for skriveren i skiftet etter hennes avdøde mann at det har vært hennes forfedres odelsgods, og at han etter hans salige sønn har latt det skifte som om det var løsøre eller pantegods. Deretter fremlegges et makeskiftebrev datert Palmelørdag 1631, hvor det formenes at Helge Sørensson, som er saksøkerens kvinnes farfar, har tilbyttet og makeskiftet av Ommund Osmundsson og hans tre brødre to parter i vestre Stiland (S-A), som var Omunds odel, for 1/2 hud i Sjævesland (Schiefvisland) og så mye som han arvet i Mjåland (Laudal), Abåsland (Laudal), Kåland (Bjelland) (Mioland Abisland, Koeland) og så mye i Augland i Konsmo sokn som var Helge Sørenssons arve(de) odel. [Makeskiftebrevet er også referert i tb nr 44, fol 246b og 254b]. Videre et kjøpebrev datert 23.6 1639 som forklarer at hans kvinnes farfar foruten det han tidligere hadde makeskiftet til seg også hadde kjøpt av Johannes Sørenssons odelsgang i en tredjepart i vestre Stiland. Deretter hadde han løst samme tredjepart av Jens Eigeland. Torbjørn Vrålsson viser videre til at hans kvinnes bestefar for 40 rdr hadde pantsatt 1 hud i vestre Stiland til Gunnar Andersson. Dette godset var Helge Sørenssons arv og odel. Etter at brevene var lest opp ble Gjest Ånonsson, som er bror til Torbjørn Vrålssons kvinnes første mann, forespurt om ikke Klaus Helgesson som var svigerfar til hans salige bror, ikke med sine egne penger innløste hudskylden hans (Klaus sin) salige far Helge (fol 184a) Sørensson hadde pantsatt Gunnar Foss. Videre henvises det til skiftebrevet 22.10 1690 etter Gjest Ånonssons bror, avdøde Jon Ånonsson, som tidligere hadde hatt Torbjørns kvinne. Av skiftebrevet etter Klaus Helgesson ble det forklart at 1 hud 5 engelsk i Stiland var innført som odelsgods. Halvparten ble da tilskiftet hans kone som fortsatt lever og resten gikk til hans barn. Som følge av dokumentasjonen mener saksøkeren det at den halve huden i vestre Stiland bør henne alene tilhøre siden det bevises å være hennes arvede odel og hennes svigerfar Ånon Torusson Tjorteland ikke har noe (fol 184b) der på vegne av sin avdøde sønn. Ånon Tjorteland oppgis å være hans (dvs kvinnes) formanns far. Gjest Ånonsson på sin svigermors vegne, som er Klaus sin søster, hevder å være berettiget til å innløse godset deres far arvet. Saken utsettes til leidangstinget i Valle sokn 12.12. NB Fortsettelsen av saken er notert i tingbok nr 19, fol 36a-37b. Retten gir da et godt resymé av sakens forløp og det henvises til 1631-dokumentet og sies at Helge Sørensson Stiland byttet bort sin odel i Sjævesland, Mjåland, Åbåsland, Kåland og Augland for to parter i vestre Stiland. Anbefales å lese fol 36b! Saken går til endelig dom på tinget på Vigeland i 1694, da ved at Toru Ånonsson Tjorteland saksøker Torbjørn Vrålsson, jf tingbok 21, fol 2a-3a).

Vi har rukket en siste release før jul. Den er nyttig når man skal finne feillenker. Men den er komplisert, så mange vil sikkert klare seg uten. Når man trykker på "Vis lenking av familiemedlemmer" kommer det opp en tabell for linje i livsløpstabellen. Den viser hvilken linje i livsløpstabellen som er knyttet til dette familiemedlemmet. For kirkebøker gjelder det personer som er nevnt i livsløpstabellen. For familierelasjoner registrert manuelt og fra folketellinger, gjelder det at det er registrert en familierelasjon mellom PFIDen i samme folketelling/kilde for de to familiemedlemmene. Dette hjelper en med å finne kilden der de to familiemedlemmene er knyttet sammen og hvilke linje som evt. skal fjernes fra livsløpstabellen. Søsken er koblet via foreldre, og da er det ikke registrert en direkte familieforbindelse. Når det er feil familierelasjoner, lett først etter om noen linjer skal fjernes for personen eller fra et familiemedlem. Deretter kan det være aktuelt å fjerne selve familierelasjonen.

Uavhengig av feil av mangler, dere gjør en fantastisk jobb, indeksering og standardisering vil nødvendigvis ta tid, så får en være glad for alle innspill 🙂 God Jul, alle

I tingbok nr 22 har vi bare referert til to saker, fra henholdsvis Vass og Foss tingsteder. Legg merke til kursiveringen. Dette særtrekket i Leif Erik Nilsens tidligere referater ble gjort for å vise skrivemåter i primærkildene. Ulempen er at det vanskeliggjør søk etter normaliserte navneformer. Med tid og stunder håper jeg å få satt inn normaliserte navneformer som et supplement. Lister 22 (1695-1696): Fol. 59b: https://www.digitalarkivet.no/rg20081209610062 På Vass tingsted legges det i oktober 1695 fram Een forlig Passerit paa Faaland hvor af seeis at Thorra Tharelßen Pandt sette til Andsten foland 1 half huud (?) for Penge 20 ½ Rdr dat. 1619. Dette pantebrevet legges senere fram for retten i en sak mellom Hans Gundlofßen Heldetvedt og Olla hundland og hans medarvinger angående den halve huds gods som hans far skal ha overdratt til deres forfedre, fol. 84a: http://arkivverket.no/URN:rg_read/28665/86/. Her sies det at pantebrevet viser at Thodne Olsdatter og hennes mann Thollach Tharrelßen som er Citantens quindes goemoder og goefader, hadde pantsatt den halve hud til Todnes svoger Andsten Folland. Hans Gunlovsson legger også fra et skiftebrev fra 1630 (?) mellom Jørgen Vaaland på sine stebarns vegne og Laers Evindßen på sin og sine søskens vegne. Saken kommer opp igjen 13. mars 1696, fol. 107a: https://www.digitalarkivet.no/rg20081209610109 Her er det tydelig at skiftebrevet er fra 1630. Tone Olsdotter kalles dessuten bestemor [synonym for godmor] til Hans Gunlovsen. * * * * * Fol. 108a–110a): https://www.digitalarkivet.no/rg20081209610110 På tinget på nedre Vigeland 15.3 1696 er det to saker om Mjølhus. Først lovbyr Knut Knutsson Vettesdal 1 3/4 hud i gården samt 1/4 hud i Lien under Mjølhus til nærmeste odelsberettigede. Hvis det innen tidsfristen ikke gjøres bruk av innløsningsretten vil han bruke gården selv. Rett etter følger Tora Torsdotters stevning mot Knut Knutsson Vettesdal og Knut Olsson Mjølhus. Tora krever at de vedgår et løfte de angivelig skal ha gitt henne om kjøpegodset i Mjølhus, og at de klargjør om de kjøpte Mjølhus av hennes far eller av «Lølandsmannen». (Fol 108b) Til sitt forsvar viser Knut og Knut til en dom fra 1683 mellom dem og Tora Torsdotter, hvor de den gang la frem hele 13 brev. Disse refereres i rekkefølge: Av brev nr 1 fra 1640 (tgl 3.10 1649) fremgikk det at Tore Leigs: paa Melhuusz for lån og renter på tilsammen 50 rdr solgte 1 hud i Mjølhus til Gunsteen Løeland. Gunsten Villumsz: paa løland avstår i 1647 Mjølhus til sin Søn (!) lille Gunsteen Torgiußen som så videreselger gården til Knut Knutsson Mjølhus 18.11 1647 (dette kjøpebrevet skal ha blitt tinglyst i 1631, noe som åpenbart er feil for et annet årstall, f.eks 1651) Tore Mjølhus sitt pantebrev av 1 hud i Mjølhus til Gunstein Løland i 1617, pantsatt for 20 rdr. Retten gjør oppmerksom på at Tore Leivsson Mjølhus var far til saksøkeren, Tora Torsdotter. Enkens (dvs Toras) fullmektig Peder Karstensson Gare krever at Knut Olsson Mjølhus som Toras lovverge bør svare på hennes pretensjoner. Knut Vettesdal svarer at han ikke har mer å tilføye i saken, men at lølandsfolkene også vil ha brev å vise frem når de blir stevnet. Knut Knutsson (feil for Olsson) Mjølhus fremlegger så et brev fra 7.2 1645, om at Tore «Leigsson» for 20 rdr har pantsatt 1/2 hud i Mjølhus til Ola Knutsson Mjølhus. Flere brev andre refereres, men det virker som om de fleste av disse allerede er referert i Lister 18, fol 74b ff. Det gis imidlertid andre interessante opplysninger, som f.eks Knut Olsson Mjølhus sin påstand om at han er nærmere odelen enn Tora Torsdotter siden han er av eldste søstergren (fol 109b).

Dagens tall er 3 og 21. Det siste tallet for dato, luke og nummer i serien av tingbøker, 3 for antall saker vi fant nevneverdige: Lister 21 (1694-1695): Fol 73b-76: https://www.digitalarkivet.no/rg20081205630743 Under et målestevne på Nøkland i Eiken sokn 30.8 1694 legges det i rette flere eldre brev, bl.a. Helje La(rs.øi.?) pantebrev som han med sin fader har bebrevet 20.7 1633, tinglyst 18.10 1690. Saken omhandler også jord i Rossevatn og ødegården Hommestøl. Videre nevnt et follaugsbrev hvor Bjørn Nøkland skal ha oppgitt sin part i Nøkland til sin sønn Øyu og sin sønnesønn Helge. (Fol 74b): Brevet settes i forbindelse med et brev fra 14.7 1634, tgl 18.10 1690, hvor det også gis opplysninger om en pantsettelse. Motparten Ola Handeland gir i 1694 i rette et pantebrev utgitt av Lars Bjørnsson, som var Helge Larssons far, til Bentein Lauen (LouVen). Nevnt at det var en tredjepart som han tok på sin arvedel, datert 21.6 1634, tgl 23.11 1653. (Fol 75a): Et pantebrev dat. 20.9 1655. NB Fortsettelse av saken på fol. 87b-89a. * * * * * Fol. 111a: https://www.digitalarkivet.no/rg20081205630780 Under et saketing i Feda tingsted 5.3 1695 tinglyses det enkelte dokumenter vedrørende 1/2 hud i gården Seland. Nevnt en kontrakt og semje mellom gårdens oppsittere 13.3 1619 og Sigbjørn Tomasson Risøyas pantebrev til Ola Larsson Urdal på «all hans tilstand» i Urdal, datert 10.4 1649. * * * * * Fol 114a (ymse fra Spind sokn) Fol. 115b–116b: https://www.digitalarkivet.no/rg20081205630785 I en sak 8.3 1695 der Laurids Madsen har innstevnet Jørgen Eitland på hans stebarns vegne angående 1/2 hud i Østre Egeland i Spind sokn, som deres far arvet etter sin mor, legges det fram et vitnebrev fra 4.12 1590 som viser at Aamund Stillusen har forstått hvordan Egeland er kommet under kronen. Det skjedde fordi en Osmundt Bertorsen, som eide hele Egeland, slo i hjel sin sønns kone. Det legges også fram et skiftebrev fra 22. des. 1602 mellom Aamund Qvaalsvig og Stillof Egeland, en lagtingsdom fra Undahls laugtingstue av 7. des. 1595, som viser at Osmund Bertorsen har eid Egeland, og enda et vitnebrev (innholdet ikke gjengitt) fra Spind kirkegård 1594 kiere(?)søndag. Fra 15. aug. 1666 er det utgitt et skjøte fra hans Maÿtz. [dvs Kronen] til Lars Madsens morbror Gierru Egeland på 1 hud gods i Egeland, konfirmert 26.9 1670. Jørgen Eitland forklarer på vegne av sin kone og stebarn at denne Gjeru var gift med Jørgens stebarns farmor. Barnas far var Jacob Jacobsen.

Jeg har aldri vært på facebook, og har ikke tenkt å bli medlem der. Så lenge Arkivverket har en nettside hvor alle kan komme til inormasjon uten noe slags medlemskap, så bør det brukes. At man logger seg inn i arkivverket/digitalarkivet for å bruke tjenestene er helt OK, det er tilgjengelig for alle norske borgere. At arkivverket skal tvinge folk inn i en komersiell tjemeste hvor mine ord plutselig eies av en utenlandsk organsisasjon, som fritt kan bruke dem til hva de ønsker, er for meg helt ubegripelig, og utenkelig. For meg strider det imot alt våre nasjonale arkiver står for.

Med luke 20 ser julaften ut til å være innen rekkevidde. Kan det holde hele veien? Lister 20 (1693-1694): Fol 77b-80b: https://www.digitalarkivet.no/rg20081205630597 En sak om jordegods i Austad i Austad sokn kommer for retten 2.11 1693 ved Henrik Gundersen Lervigas innstevning av Stenu Jakobsson, Steinu Kristoffersson og (deres mor, oppgitt på fol 79a) Torborg Nilsdotter samt Gammel Bonevold (jf fol 79a). Henrik hevder at han på vegne av sin kvinne og svigerbrødre har arvet godset. Han har derfor innstevnet Lars Austad med kvinne for landskyld og annen rettighet han i sitt barneombud ikke har levert. Saksøkeren fremlegger følgende dokumenter: En sorenskriver Michel Block og seks menns skifteforretning etter Stenu Austad (Stennu Oustad ), datert 20.5 1634. I skiftet var et utdrag av Augustinus Olufssøns dom avsagt i Farsund 11.9 1633. Samme skiftebrev forklarer hvordan godset er blitt skiftet og fordelt mellom arvingene til Stenu Vatland (!). En semjedom datert 2.4 1655 mellom Stenu og Bjørn Olsson, om at de er enige om at Stian (!) skal ha sin del i Oustad og Tollev og Grim deres deler i Lerviga og Ougstad skog. En sorenskriver og seks manns dom datert Austad 12.4 1659 i mellom Biørn og Stenner Olsønner angående hus og jordskifte. En skifteforretning etter avdøde Mette Torgrimsdotter, som var saksøkerens svigermor. I skiftet datert Austad 10.6 1665 forklares det at godset som ble skiftet dem i mellom var 18 1/3 engelsk i Austad, 1/2 hud i Lerviga og 6 2/3 engelsk i Austadskogen. Eldste bror fikk da 14 engelsk i Austad, den andre bror 4 1/3 engelsk i Austad, 6 2/3 engelsk i Austadskogen og 3 engelsk i Lerviga. Søsteren fikk 7 engelsk i Lerviga. Rasmus Austad ble da ordinert som formynder for barna. En skyldsettingsdom datert 9.6 16(4)3 som forklarer at Austad med skogen skylder 4 huder. På forespørsel oppgir saksøkeren at dette er hans brev, men at han antar at Lars Austad også har noen brev. Lars svarer på sin side at alle brev han fikk av saksøkerens stefar Ola Gunnusson (Olle gunuszen) har han levert tilbake. Rasmus Berge (Berie) får samme spørsmål og svarer at alle hans brev er levert tilbake til Stenu Austad og Henrik Lerviga etter deres begjær. (Fol 79a): Grim Soddan (Sådland i Å sokn) forklarer retten at Lars Austad er en fremmed mann til godset, og at han har leid ham (Lars) det han (Grim) har arvet etter sine forfedre. Han sier det er mulig at han sitter med noen brev han kan vise frem dersom han blir lovlig innstevnet. Stenu Jakobsson, Stenu Kristoffersson, deres mor Torborg Nilsdotter og Gammel Bonevold Fremlegger så en sorenskriver og seks menns dom mellom Nils Bessesson i Austadskogen og Ola Ommundsson på Austad, (fol 79b) datert 11.12 1649. Enighet om at dersom Nils og kona innen tidsfrist betaler deres gjeld på 8 rdr så skal Ola ikke ha noe mer mer Austadskogen. (NB Besse Nilsson Kragestøl nevnt fol 80b ifbm en annen odelssak). To vitner forteller om gaven Henrik Lervigas kvinnes bror, Ola Bjørnsson, ga dem. Saken utsettes til Grim Sådland stevnes til å legge frem sine brev. Fol 135a: Saken tas opp igjen senere på året etter at Grim Soddan, Harald og Sigbjørn Ås er blitt stevnet for å fremlegge brev og dokumenter til sakens opplysning. Grim legger da frem to brev. Det ene er en kontrakt inngått 8.7 1662 mellom Bjørn Olsson, Tollev Knutsson Ås og S(t)ener Olsson, det andre et utbyttelsesbrev forrettet 26.-27.3 1663 av sorenskriver og seks menn. Av det erfares det at Bjørn Olsson, som var Henrik Lervigas svigerfar, først fikk utskiftet 3 engelsk i Austad samt foruten det 14 engelsk i samme Austad. De andre fikk like mye (nevnt 5 engelsk i Lerviga og 5 engelsk i skogen). Austads oppsittere fremlegger på sin side skiftebrevet etter deres bestefar Nils Bessesson og hans fire døtre, datert 23.12 1666, samt et skyldsettingsbrev på Austadskogen datert 13.6 1651. Sigbjørn Ås kan på sin side vise til et makeskiftebrev av 24.4 1665 mellom Tollev Knutsson Ås, som var hans far, og Grim Soddan. Av det fremkommer det at Grim fikk 5 engelsk i Lerviga og 5 engelsk i skogen. Dessuten en dom fra Bergs tingstue 17.3 1656, mellom Nils Bessesson, som da bodde i Austadskogen og Grim Soddan. En noe krøkkete formulert tekst tyder på at sistnevntes krav ble fradømt og underkjent. [NB1 Fortsettelse av saken i tingbok nr 21, fol 6a-9a, 102b-103a og 104a105a-. Det henvises til flere dokumenter og på fol 102b navngis flere interessenter som innstevnet. NB2 I tingbok nr 22, fol 90a-91b er det en sak om øvre Austad i Austad med flere slektsangivelser, men uten at det refereres til dokumenter. NB3 I tingbok nr 51, fol 356a fortelles det i 1732 om et skifte etter citantens farfar Steinu Olssons foreldre, avholdt 26.27.3 1663.] * * * * * Fol 81b-82b: https://www.digitalarkivet.no/rg20081205630601 På øvre Birkeland i Vass tingsted avholdes det 30.11 1693 et saketing, hvor Ola Olsson Ros-Eigeland har stevnet Ola Torkjellsson Ros-Eigeland for et stykke eng og åker. Det henvises til et skiftebrev datert Ros-Eigeland 20.11 1621, hvor partenes forfedre delte hver sin side av bekken. Det henvises også til en sorenskrivers dom datert Helle 1.7 1682. * * * * * Fol 140a-b: https://www.digitalarkivet.no/rg20081205630659 I en sak om jordegods i Drange fremgår det at Torkjell Andersson Drange var farfar til Jakob Andersson Kvåle. Det vises også til et pantebrev fra 20.10 1649.

Jeg har ikke Facebookkonto.. Er det andre steder en kan få informasjon om dette? @Nasjonalarkivet - Kristian Hunskaar

I dag har Arkivverket lagt ut nyheten om at dette blir den nye løsningen for kirkebøker. Jeg har kommentert på fb og lagt denne kommentaren inn i tilbakemeldingsverktøyet. Anbefaler at flere gjør det samme. Her er det mange ting som gjør at jeg er skuffet og tror at de som har utviklet ikke selv er brukere av tjenestene og ikke har spurt brukere om hva som er viktig for oss. På søkesidene: - Hvorfor må jeg søke med fødselsdato? Er det noen kilder hvor dette er hensiktsmessig eller nødvendig? - Hvorfor har man valgt dagens geografi? Det er en smart tanke bak det gamle systemet med Norge anno 1947 - da var det mest finmasket. - Hva er logikken bak at prestegjeld og sogn ikke ligger sammen med "Geografi"? - Hvorfor kan jeg kun sortere treffene mine på "Relevanse", "Arkivreferanse" og "Sist publisert"? Hva med sortering på kildedato? - Når vi først har funnet riktig kirkebok, hvor sannsynlig er det at jeg skal bla i den fra første side? Jeg skal inn på et spesifikt år. Det er klønete å ha lagt den inngangen bak en liten utvidelsesknapp nederst på siden. Den gamle løsningen fungerer bedre. - Boksene tar for stor plass, så jeg må skrolle for å se det som er viktig for meg (i og for seg ikke bedre med eksisterende løsning). Når du først har gått inn i en kirkebok: - Hvorfor skal jeg ikke se kirkeboka i hele bredden av skjermen? Det er svært sjelden jeg trenger å se hele sida samtidig (og da klarer jeg ikke å lese hva som står på den). Jeg ser det er mulighet til å utvide til hele skjermen, men da kan jeg ikke lengre bytte mellom faner i nettleseren - og de som har drevet litt med slektsforskning skjønner at vi bytter ofte - vi må gjerne se på ulike kilder for å bekrefte at den personen vi ser på er rett kandidat. - Det å bla i kirkebøkene. Før har jeg kunnet bla fram og tilbake ved å bruke "mellomromstasten" for å bla framover. Dette virker ikke før jeg har brukt musa og bladd en side fram. Dersom jeg blar en side tilbake blar jeg videre bakover ved å trykke på mellomromtasten. Det er ulogisk for meg. - De fleste er vant til å bevege seg opp og ned på en side ved å skrolle med musa. Nå er det å skrolle med musa zoom - noe som gjør at man til stadighet zoomer inn og ut. - Tidligere har jeg sett om kirkeboka eller kilden er søkbar eller ikke. Det har jeg ikke klart å finne enkelte ved den nye løsningen. Da heller ingen mulighet for å gå til søk fra kirkeboksiden. - Kildeinformasjonen har for stor skrifttype (og forferdelig retro stil). Ser heller ingen steder å kopiere kildeinformasjonen for å legge inn i f.eks. slektsprogram. - Det er ikke intuitivt at f.eks. brukerinnstillinger ligger under kildeinformasjonen. Dette er bare noen av de innvendingene jeg har så langt. Håper utviklere Arkivverket nå tar en runde med kundebehandlere som bruker systemet, med en referansegruppe fra Slekt og Data, NSF eller slektsforskere som bruker systemet mye. Håper virkelig dere tar en skikkelig runde før dette blir eneste måte å se kirkebøker på!

Fra mange saker i forrige tingbok til bare tre kortfattede i det 19. desember står for tur. Men som vanlig er primærkilden mer innholdsrik enn våre referater, som bare er å regne som pekere til rettslige handlinger. Vil man vite mer, må man også jobbe for kunnskapen! Lister 19 (1692-1693): Fol 1a-2a: https://www.digitalarkivet.no/rg60133760000003 25.10 1692 avholdes det et rettsmøte, ikke angitt hvor. Knut Knutsson Vettesdal har da innstevnet Bjørn Lølland etter som hans (dvs Bjørns) kvinnes bestefar, salig Torgi Ugland (Augland i Oddernes) har pantsatt 6 engelsk i Mjølhus til hans (Knuts) far Knut Knutsson Vigeland. Knut hevder at hans mor har ervervet dom på godset og at Bjørn to ganger har pantsatt samme gods til Børu Andersson Skoftelandsmoen. Knut vinner saken, men siden Bjørn i mellomtiden er død må han få dekket sine saksomkostninger hos dennes arvinger. * * * * * Fol 15b-16b: https://www.digitalarkivet.no/rg20081205630391 I en sak om Fåsdal (i Gyland) og Modalsli (i Bakke) fremlegges det et skiftebrev av 6.3 1656, hvor saksøkernes bestefar Ola Kidelsson nevnes sammen med motpartens bestefar Ånon Kidelsson. Mange involverte. * * * * * Fol 42b-43a: https://www.digitalarkivet.no/rg60133760000045 Sak om Ramsland i Spangereid. Foruten navnene til en rekke innstevnede medarvinger henvises det også til dommer/dokumenter av 11.9 1638, 6.10 1653, 5.12 1662 og 12.5 1670 samt et par skiftebrev.

Pirk, men tror det skal være Af Major Poumeaus (underforstått hans kompani) Mvh

Fra tingbok nr 17 har vi trukket frem disse sakene: Lister 17 (1689-1690): Fol. 1b: https://www.digitalarkivet.no/rg60133758000003 I en sak som har vært utsatt fra forrige tingmøte, legges det fram en dom fra 1601, men ingen navn nevnes. * * * * * Fol 2b-3a: https://www.digitalarkivet.no/rg60133758000004 I en sak om Slimestad nevnes et brev av 27.4 1638. Brevet, som gjelder herr Peders kjøp av et fiskeri i Eigeland av Anders Hemmingsson på Sunde, omtales også noe senere i saken. * * * * * Fol 5b: https://www.digitalarkivet.no/rg60133758000007 Sjurd (SiffVert) Kollemo tinglyser Ola Osmundssons pantebrev på alt «Ham(…), datert Tingvatten 16.6 1651. * * * * * Fol 8a: https://www.digitalarkivet.no/rg60133758000009 Vrei Jåsund, Torkjell Stokka og Torgrim Snartemo på egne og medarvingers [vegne], deres kontrakt med Rolv Hansen og Hågen(Classen) skomaker om «… Nogen dem tilfalt …», dat. Christiansand 10.9 1664. * * * * * Fol 8b: Under et ting på Vigeland (Foss tingsted) lovbyr Knut Vettesdal på vegne av Gunnhild Fladstad 8 3/4 engelsk i Litland i Herad i Helvig Tingsted, dersom neste odelsmann ønsker å innløse det. Knut begjærer tingsvitner på at skyldparten er lovbudt. Fol 19a: https://www.digitalarkivet.no/rg60133758000020 Knut Vettesdal tar saken videre til Helvig tingsted 28.10 1689, ved sin fullmektig som tinglyser at han (Knut) på sin kones vegne hevder at han er nærmest berettiget til 17 1/2 engelsk gods i Litland med underliggende gårder, som hans kones to morbrødre har avhendet til Hans Litland. * * * * * Fol 10a-b: https://www.digitalarkivet.no/rg60133758000011 David Andersen stiller i 1689 på tinget, hvor han har innstevnet Torkjell Nilsson Stokka til å høre Nils Rauberg og Salve Eigeland bevitne påstanden om at hans (dvs Davids) kone (Torborg?) Øykjellsdotter er Bertel Nilsson Stokkas søsterdatter. Før vitnene rekker å fremføre sine prov erkjenner Torkjell Nilsson Stokka at David Andersens kone var hans (Bertels) rette søsterdatter. Torkjell stevnes så for en «old» [dvs gammel] arv som for en tid siden falt etter hans kvinnes oldefar Bertel Stokka og dennes kvinne. David hevder at hans kone har lidd urett ved at hun ikke har fått arven etter sin oldefar, som hennes mor fikk. [fol 10b] Han krever nå at hans [avdøde] kone skal få nyte søsterlotten etter sine oldeforeldre [på samme vilkår] som om hun hadde vært i live. Partene forlikes om at David Andersen Undahl skal ha 3/4 hud i Tjorteland til odel og eie. Kommentar (PRC): Gjennom arven i Tjorteland kan det se ut til at David Andersen Undals kone var datter av den Øykjell Tjorteland som i 1647, i likhet med Torkjell Tjorteland skatter av 1/4 hud i Tjorteland. Torulv Tjorteland skatter igjen av 1/2 hud i samme gård. * * * * * Fol 20b-21a: https://www.digitalarkivet.no/rg60133758000022 I en sak om Borhaug fremlegges det flere dokumenter fra 1650-1670-årene, bl.a. Volkvard Broderssøns pergamentsskjøte på 1 1/2 hud i Borhaug, solgt 8.12 1651 til Anders Sørensson for 126 rdr. Anders selger så gården videre til Jens Jonsson i 1664. (fol 59a-61a) Ny behandling av saken finner sted under et saketing på Helvig 17.3 1690. Det vises til flere brev. * * * * * Fol 21b: https://www.digitalarkivet.no/rg60133758000023 Tollak Persson har innstevnet Hans Tollevsson og Jørgen Log [i Herad] angående en semje av 28.6 [16]83 om deres felles tilfalne [jorde]gods. * * * * * Fol 22b: https://www.digitalarkivet.no/rg60133758000024 I en sak på tinget 18.11 1689 nevnes det at Jørgen Hanssøn Undals kone Adelus Olsdatter og deres barn skal nyte, bruke og beholde det nedre kvernstøet i Bekkedalen i Hidra etter salige velb: Tron Teistes utgitte gavebrev dat. 13.4 1640. Kristen Anderssons pantebrev av 9.7 1655 nevnes også. * * * * * Fol 25b-26a: https://www.digitalarkivet.no/rg60133758000027 Jon Gunnarsson Sveindal (Sveinall?) påtaler 1 hud i ytre Ramsland som hans svigerfar Osmund Osmundsson hadde pantsatt Hans Jensson. Vist til pantebrev av 17.12 1650, tgl. 15.3 1651. Osmund omtales annet sted som Osmund Skomrag (i Å sokn), svoger til Nils Einarsson. Fol 58a-b: https://www.digitalarkivet.no/rg60133758000059 Fortsettelse av saken under saketinget på Helvig 17.3 1690. Omtalt Ånon Osmundsson Skomrags pantsettelse av 1 hud i ytre Ramsland til Hans Jenssøn «Feddebøigd», datert 28.4 1642 og pålydende 100 rdr, videre forhøyelse av pantet 17.(12?) 1650 og et brev datert 14.5 1653 (samme brev også nevnt i tb nr 55, fol 49b). * * * * * Fol 35a: https://www.digitalarkivet.no/rg60133758000036 Torkjell Åsulvsson fremlegger en dom om skjell og skifte mellom Loga og Sunde, datert 25.5 1601. (Merknad PRC: Dommen er for øvrig bevart i form av et SAK-diplom papir). * * * * * Fol: 54a-55b: https://www.digitalarkivet.no/rg60133758000055 Under et saketing på ytre Berge 14.3 1690 har Kristen Ivarsson Rom innstevnet sin mor Ranni Bergsdotter for at hun «forholder» ham og hans søsken en del arv og ombud(?) som de har arvet etter sin far. Kristen fremlegger skiftebrevet etter Ivar Pallesson, avholdt 4.5 1652. (fol 55a) Rannis ombudsmann Torkjell Bringsjord viser med et skiftebrev at Kristen og hans søsken skal ha arvet 3 3/4 engelsk i Sigvaldstøl etter deres avdøde far Ola Eigeland. Kristen Ivarsson beviser med et skiftebrev dat. 12.8 1628 at hans bestefar Palle Ivarsson innløste hele Sigvaldstøl av sine søsken. Senere kjøpte så hans far Ivar samme gård av sin far Palle Ivarsson 28.10 1643. Kristen Eigeland viser så til et brev av 4.4 1652, om at Kristens søstre arvet 6 engelsk i Sigvaldstøl og da Ivars kone kom i follaug så ga hun sin løsningsrett til halvparten av gården. Også nevnt flere brev fra 1670-årene. * * * * * Fol. 70b: https://www.digitalarkivet.no/rg60133758000072 Under et målestevne på Flottorp legges det fram en dom fra 1597 som omhandler en stein som kalles staven, dog uten at personer nevnes.

Jeg holder på med en artikkel om Njerve, Gare og Reme, og i denne behandler jeg to av sakene ovenfor - saken om Grønsfjord og saken med Jakob Reiersson Njerve.

Noen godbiter til lille julaften: Lister 23 (1696-1698): Fol 5b-6b: https://www.digitalarkivet.no/rg20081209610154 Sak i 1696 om odelsrett til Eigeland [i Spind sokn]. Nevnt folk fra Eigeland, Møskeland m.fl. samt Gjeru Eigelands skjøte fra Kongen 15.8 1566 og skiftebrevet etter Karl Stålesson Møskeland 28.6 1672. Saksøkerne, med Lars Matsson i Langøya på egne vegne og som verge for barna etter Andes Rasmusson og enka etter Gjeru Rasmusson m.fl., hevder at de er odelsberettiget siden godset var deres salige morbrors fri og frelse odel. Fortsettelsen av saken på fol 38a-40b viser at det er snakk om østre Eigeland i Spind sokn og at tvisten stod mellom saksøkerne som var sal. Gjeru Eigelands arvinger på den ene siden og hans enke Marit Olsdotter med hennes barn. Saken er her mer utførlig gjengitt og skriften er lettere å lese. NB Ved forlengelsen av saken (fol 41a-43a) kalles gården ikke lenger for østre, men for indre Eigeland i Spind. * * * * * Fol 7b-9a: https://www.digitalarkivet.no/rg20081209610156 Sak om arv etter Nottung Erikstad. Sjurd Oftedal hevder at Nottung var hans farfar. Sjurd nevnes samtidig som Anstein Gunnarsson på Askelands morsøsters mann. Ingeborg Nottungsdotters sønn Ånon Ånonsson er søskenbarn til Anstein. Nevnt flere personer og flere slektssammenhenger. * * * * * Fol 33a-34b: https://www.digitalarkivet.no/rg20081209610182 19.11 1696 er det på Birkeland tingstue fortsettelse av en sak (tidligere omtalt rundt fol 20-30) vedrørende Odd Tveitens etterkommere. Sønnen Sigmund Oddsson og hans barn Odd og Siri nevnes, det samme gjør sønnen Ingvar Oddsson Stakkeland. Vist til brev av 1639, 1645 og 1653 med flere opplysninger. Brevet fra 1639 omtaler arvingene etter Odd Sigmundsson Tveiten. * * * * * Fol 72a-75a: https://www.digitalarkivet.no/rg20081209610221 Under et ekstrating på Guse i Kvinesdal fremlegges det et skiftebrev datert Gullestad 3.7 1623. Herr Claus Hanssøn [Merknad LEN: Det står Claus, men navnet skal være Laurs – Laurits] guds ords medtjener i Kvinesdal, Anders og Torjus, Vodju og Eiliv Hanssønner, Einar Andersson, «Aannon» Sigbjørnsson og Bjørn Evensson på deres kvinner Randi, Birgitte og Joran Hansdøtres vegne. På dette byttet og skiftet av odelsgods formenes det å være falt etter saksøkerne Hans og Jakob Stigssønner Åmots morfar Torjus Hansson 1 1/2 hud i Birkeland, 1 hud i Guse og 8 engelsk i Gullestad og 3 engelsk i Eigelands fiskeri. Vodju Hansson, som var morfar til sal. Håkon Lindlands barn fikk med sin bror Eiliv Linland 4 huder i [… mer jordegods og flere arvinger ramses opp for den som måtte være interessert …]. * * * * * Fol 99b-100a: https://www.digitalarkivet.no/rg20081209610250 Under et saketing på Vigeland 5.7 1697 har Per Olsson på egne og medinteressenters vegne innstevnet Grønsfjords oppsittere, Tosten og Hallkjell, for å få rede på innholdet i to pantebrev. Tosten, som har brevene i forvaring, forklarer hvorfor de hittil har nektet dem innsyn. Første gangen var Tosten ikke til stede. Siste gangen Remes oppsittere kom til Grønsfjord hadde deres eldste bror bedt dem om å ikke vise brevene før alle Grønsfjords oppsittere var samlet, eller før de ble stevnet til tinget. Nå som de er stevnet, fremlegger de følgende brev, hvor det erfares at: Ola Mikkelsson, som hadde Tosten Grønsfjords faster pantsatte 4 engelsk i Grønsjord til Ådne Grønsfjord, datert 2.6 1631 Det andre pantebrevet, utgitt av Aslak Rema til Ådne Grønsfjord stadfestet sin [Aslaks?] stefars «for innførte pantebrev», datert 12.9 1636. Retten finner det bevist at Grønsfjords oppsittere gjennom deres motvillighet til å la motparten få innsyn i brevene, bevisst har trenert saken. De idømmes derfor en bot på 2 rdr. * * * * * Fol. 104b–108a: https://www.digitalarkivet.no/rg20081209610255 I forbindelse med en grensetvist 26.8 1697 mellom Gare på den ene side og Presthus og Midbø på den andre legges det fram to pergamentbrev fra 1549 (fol. 106a og 107a): I det første kunngjør lagrettesmennene Osßolf Toralfß. og Gulog Elingsen at de var på Spangereid den første markegangen i mellom Midbø, Presthus og "Hogetun" på den ene siden og Stokke på den andre siden. I referatet av det andre brevet er ikke lagrettemennenes navn nevnt, men da de oppgis å være tolv i tallet og brevet er datert Spangereid 12.4 1549, dreier det seg trolig om følgende brev som er kjent som original skrevet på pergament og trykt i DN XV, nr 573 (i denne kilden er Nils på Stokke den eneste av de involverte som nevnes i konflikten). Mange av oppsitterne er innkalt som vitner. Det samme er hjemmelsmenn fra Mandal len (fol 105a) som med unntak av Gullaug Skogsfjord møter for å forsvare hjemmelen til det de har solgt. Hans Tofte, Ola Jonsson/Jensson, Ola Kidelsson Tofte, Guttorm Spetteland og Gjeru i Landøya navngis. (Fol 105b): Torkjell Stokke, som er svigerfar til Anbjørn Presthus, forteller om hvordan han og salige Karsten Gare fordelte vrakrester da et skip for om lag 60 år siden var strandet ved Gauksum. Vitnet Per Ånonsson er farbror til Jakob Reiersson. Oddlaug [Otlu] Gare, som er Håkon [Tollisson] Gares farsøster og søskenbarn til Jakob Reierssons mor [fra Njerve?]. (Fol 106a): Huje Bjelland har Anbjørn Presthus sin søster. (Fol 107b): Jakob Njerve, Anbjørn Presthus, Ståle, Pål og Torkjell Midbø taper saken og må betale saksomkostninger. * * * * * Fol 126a-b: https://www.digitalarkivet.no/rg20081209610276 Etter stevning av Ommund Kristensson Ågedal møter Stig og Ola «Skoven» 19.11 1697 for retten på Birkeland i Vass Tingsted for å fremvise noen brev. Saksøker hevder han er nærmeste odelsmann til to parten i «Skoven». Brevene som vises er: Asbjørn Olsson Berstøls pantebrev til Torkjell Salvesson på to parter i Åsen, dat 20.6 1642. Kristen (Om)undsson øvre Ågedal, som var saksøkerens far, hans utgivne kjøpebrev til Torkjell Salvesson på samme to parter i Åsen. Stadfestelsesbrev av 12.5 1652. [Noen av disse dokumentene omtales også i tb nr 42, fol 3a]

Her er mitt facebook innlegg på sida til Riksarkivet om den nye visningsløsningen for skannede kirkebøker. Jeg foretrekker å legge den ut her slik at brukere får kjennskap til min, og mange andres mening, om den nye løsningen. Å bare sende som tilbakemelding, tjener kun til å skjule kritikk av løsningen. ---- Etter å ha brukt skannede kirkebøker mange ganger i uka, helt siden betatestingen av den første løsningen for over 20 år siden, så er dette i særklasse den dårligste løsningen jeg har sett. Den er et stort tilbakeskritt i forhold til eksisterende visningsløsning. Jeg håper å komme tilbake med detaljer senere. Jeg ser at man argumenterer med at man nå får tilgang til flere kirkebøker, men alle som har litt peiling på data vet at utformingen av visningsløsningen stort sett ikke er avhengig av løsningen for å legge ut bøkene. Å lage en dårlig visningsløsning unnskyldes derfor ikke av nye bøker som legges ut. Da blir spørsmålene: Hva mener Nasjonalarkivet er fordelene med den nye visningsløsningen, framfor den eksisterende? Tilbyr den noe som BRUKERE har bedt om? Hvorfor har man laget et ny visningsløsning, når den gamle etter min mening stort sett fungerer utmerket? Det er også tydelig at de som har laget den nye løsningen umulig kan ha brukt den selv, og heller ikke har peiling på hvordan eksisterende løsning blir brukt. Har man latt andre - som bruker dette oftere enn en gang i måneden - få teste den? Jeg antar at det vil koste mye penger og prestisje for å gjøre den nye visningsløsningen like god som den gamle - man må nok starte på nytt - så la oss få beholde den eksisterende løsningen. Så får vi heller klare oss uten de nye kirkebøkene.

Ja, enig i at disse funnene trukner. Vi håper å få gjort det tidlig neste år. Det er alltid mulighet til å søke hos Digitalarkivet og derfra finne posten i histreg.

Liste over arvingene står her Tollef Arnesen Even Tollefsen Christopher Tollefsen Svend Tollefsen Maren Tollefsdatter Ulvild Tollefsdatter mulig det skal stå -sønn, ikke -sen

Jeg har etterlyst det samme.

Vitnebrevet fra 1594 er nok datert "kierresøndag", 5. søndag i faste - Kalkars ordbog - Kæresøndag

Hvis du ønsker å gi tilbakemeldinger, bruk løsningen for dette på den nye siden. (blå boks på høyre side hvor det står Tilbakemeldinger) Vær konkret når du skriver på hva som du mener ikke fungerer.

For å være litt Djevelens advokat her… Da søkemåten for kirkebøker vi bruker nå ble innført, var det mange av oss som ga uttrykk for at vi savnet listen over mulige kirkebøker å søke i og at vi ble usikre på hvilke kirkesogn en skulle be om. Den gamle oversikten over mikrofilmede kirkebøker, som ga opplysninger om hvilke sogn menigheter var blitt utskilt fra, ble og blir hyppig brukt. NÅ ser en jo navnet på kirkeboka igjen..? Hulter til bulter, riktignok.. Kanskje vi kan be chat-bot’en om å få geografisk liste over mulige bøker å gå gjennom? Kan den kanskje også komme med opplysningene som står i ‘Prestegjeld og sokn’ (eller en oppdatert versjon?) : Om hvilke kirkebøker som har brent opp, om hva som er hoved- eller annexsogn, om den innfløkte utviklingen av Aker sogn o. likn.? Jeg håper å få svar på hvor en kan finne info om omleggingen på Nasjonalarkivets egne sider. (når jeg finner dem igjen…) Det kan da ikke være alvorlig ment å presentere seg med bare et åpent felt til en chat-bot…? https://www.arkivverket.no Min erfaring med Digitalarkivet, (fra rundt 2008) er at innspill fra oss brukere alltid (iallfall n e s t e n alltid) har blitt ønsket velkommen. La oss gå ut fra at våre synspunkter fremdeles blir tillagt vekt. ☘️

Arkivverket må altså bruke Facebook for å informere. Medan Arkivverket sine eigne nettsider er blitt omgjort til ein chatbot. Det er ei rar verd vi lever i... Sjølvsagt må også eit godt fungerande visningsprogram for skanna kyrkjebøker erstattast med noko som fungerer dårleg.

Redaktørhatten settes på: I dag vedtok Arkivverket, fra 1. januar 2026 Nasjonalarkivet, ny forskrift om kva dokumentasjon som skal takast vare på for ettertida (bevaringsforskrifta), som er hjemlet i arkivlova § 12 og som skal tre i kraft samtidig med arkivlova og arkivforskrifta. Nå er forskriftskøen lang i Lovtidend-redaksjonen, men jeg antar forskriften vil kunne bli kunngjort mandag eller tirsdag neste uke. Redaktørhatten tas av ... DTH

Av det som står i pressemeldinga set eg stor pris på følgjande:

Arkivverket har sendt ut pressemelding i dag: https://www.arkivverket.no/arkivverket-blir-nasjonalarkivet/ DTH

Det har du rett i - jeg ser jeg skrev akkurat dette (at Arkivverket skifter navn) i en omtale av den nye loven i juni ... Riksarkivet ble nedlagt som en egen enhet i forbindelse med omorganiseringen i 2016. DTH

Berthe Johanne Andersdatter, øverst til høyre. Maren Magnesd [??] I Lungaarden Pigen Marthe Olsd 18R 81 Knud Olsen Dagl Johannes Johansen Dagl Lunggaarden Jacob Jacobsen paa Møllendal Malene Bertine Andersdatter, nr. 15 [Dette er ved første øyekast ingen dåps- men tilgangsliste – dog ser det ut at presten har brukt skjemaet til dåp. Og han skriver ille . . .] [??] kone Anne Johanne Micelsdtr[?] Pigen Gurine[?] Madsdatter Kalds[?] mand Niels Jurisen[?] Kiører Mons Nielsen Arbm Johannes Johnsen ved Lunggarden Oline Martine Andersdatter, nr. 24. Bordarbeidsmandskone Kar- nelske Albrigts Datter og Pigen Johanne Margrete Anders Datter Peder Christensen Dixlemand, Søren Iversen og Ole Knudsen Bordarbeids- mænd. Marte Marie Andersdatter, nr. 12. Gjertrue Niels Dat: Dagl: Kone og Pigen Anna Sesilie Ols Dat: Ole Monsen, Ole Nielsen og An- ders Gundersen Bordarbeidsmænd og Johanne Caroline Andersdatter, nr. 62 Marie Johns Dat: Dagl: Kone og Pigen Christine Peders Dat: - Søren Iversen og Ole Knudsen Bordarbm., Peter Nielsen Dixlemand. Mvh

Nå er jeg blitt forvirret. I følge diverse poster her på forumet har jeg plukket opp opplysninger om at det skal komme en ny løsning for søk i kirkebøker. Mitt stor spørsmål er, hva skal fjernes eller endres av de mulighetene vi i dag har for å søke etter personer og deres relasjoner. I dag her en for søk etter personopplysninger som er transkriberte og tilgjengelig digitalt, og som enkelt viser hvilke kirkebøker som finnes i arkivet med opplysninger om hva som er transkribert og hva som kun finnes som bilder av boksider. Disse to valgene dekker mine behov fult ut og jeg er nå redd for at noen av disse skal forsvinne eller bli drastisk endret. På forsiden av Digitalarkivet.no finnes dette valget: Kan dere være så vennlige å legge ut informasjon om det som nå er tenkt skal skje under knappen Nyheter. (Om dere også legger ved dato i toppen av artiklene hadde det vært fint. Det er alltid greit å vite om en artikkel er en uke gammel, eller om den er 2 år gammel.) Forøvrig ønskes alle, både brukere av, og ansatte i, Digitalarkivet en god jul og et godt nytt år.

Heldigvis står det at ny visningsløsning testes ut. Men jeg vil savne søk etter (og visning av) skanna kirkebøker slik det fungerer i dag. Den gir raskt og enkelt en flott oversikt over kirkebøkene. Jeg prøvde å søke i den nye funksjonen og valgt området jeg kjenner best, gamle Hof prestegjeld i Hedmark. Under filter geografi ønsket jeg å finne Våler kommune i Innlandet. Men jeg finner den ikke! Den står ikke på lista. Etter hvert så jeg at kommunene var plassert etter fallende antall kirkebøker tilgjengelig.... Jeg kunne tenkt meg en av to andre sorteringsmuligheter, enten alfabetisk eller etter geografi for de 46 kommunene i Innlandet.

........utan unødige kostnader..... Den norske Sovjet-staten med sitt byråkrati, skal forandre noe uten at det koster mer? 😁😄

Omtrent dette eg har komme fram til ut frå det du hjelpte meg med (eg har ikkje korrekt rettskriving ut frå branntaksten) Løbe No. 117 a. En tömret Huusbygning under nevertag, 14 1/4 Alen lang 10 1/2 Alen dyb 7 ¾ Alen höit til Gavlen hvori en[?] ... Kakkelovn og en Skorsten samt 2 de dobbelte Fag Vinduer og 2 de Döre b. et Do 4 Alen langt 6 Alen Dybt, 3 1/2 Alen höit med et Fag Vinduer og en Dör og c. forstuen[?] 4 Alen lang og 3 1/2 Alen dÿb 3 1/2 Alen höi med en Dör. Ower disse tvende sidste værelser et Mörkeloft. Under Bygningen en grundmuret Kjelder 6 Alen lang 6 Alen dyb 3 1/4 Al: höi. Værdsettes ................120

Det står i Arkivportalen, at "Denne protokollen manglar": https://www.arkivportalen.no/entity/4f030e7b-9f2d-4d59-a330-9d6b5eda2b84

Annette (skrevet både med a og e, het vist Annette, jfr kjøpt Cardiff https://www.nb.no/items/0ab5024c9de694a4caf231772fcecf59?page=0&searchText=%22annette%22 , I skipsregisteret året etter: https://www.nb.no/items/a0063a1fb8946c6c611f844b973cf0ff?page=197&searchText=annette )

3/5-1893 Vaarsilden i Stavanger til Island - av 24/5-1893 i ?? (styrmand) av i Eskefjord ( Island) 30/5 1865 Ceres

Vi skal gå igjennom søket på nyåret. Men dette er mer kompliset enn det kan virke. Det er mange ulike kilder med ulik koding med variasjon både i tid og geografisk. I flere kilder er kjønn oppgitt, men det kan være feil. I tillegg må dette tilpasses søkealternativene i Digitalarkivet.

Om Tollef står det: Tollef Arnesen som af Eldste brodeleg fød og baaren og udj sin Sal: Faders Sted Nermeste aasedet hannem udlagt udj Næbberg hans fader paa boede, som berettes veret aasedet og havet bøelet. Skikkelig krøkkete formulert, men våger å tolke det som om T. er sønn av en avdød eldste sønn – Arne. Mvh

Å filtrere på år for hendelse har vel vært på plass i minst 20 år. Et konkret problem av mange, er at det ikke ser ut til å være mulig å bla fra side til side i full størrelse - man må gå tilbake til uleselig sidestørrelse for å bla. Kan det bli mere tungvint?

Jeg har ikke facebook så jeg registrerte meg her istedenfor. Jeg har vært ivrig bruker av den gamle løsningen i mange år og etter å ha testet den nye løsningen i løpet av helgen vil jeg si at den er mye mer brukervennlig. Og det er også ny funksjonalitet som er meget nyttig. For eksempel er det endelig mulig å filtrere på datoer for hendelser og ikke bare arkiv når man søker. Jeg vil si at jeg er imponert over denne første versjonen og jeg ser frem til ytterlige forbedringer. Jeg vil også stille et spørsmål til dem som uttrykker misnøye uten å konkretisere utfordringene: Hvordan kan justeringer gjøres når det mangler konkrete og konstruktive innspill?

Det fins neppe egne kort (ruller) for de forskjellige mannskapstyper. Sjøfartsboka for Harald Olai Karlsen er tydeligvis ikke bevart. Jeg sitter med Sjøfartsboka fra min avdøde far fra han mønstret ut i 1919 til han avsluttet i 1960 inkludert Krigstiden da han seilte ute. I boka nevnes båtene han var om bord i, på- og avmønstring og sted. Jeg har en gang prøvd å få opplysninger fra rederikontorer, men de gamle rederiene er borte sammen med eventuelle papirer.

Tusen takk for flott hjelp Matthias ! Konfirmasjonen viser hennes fødseldato, som var det jeg var ute etter. Ser at hun i senere folketellinger og andre steder (som du og viser til) , brukte både andre varianter av hennes lange fornavn og andre fødselsdatoer. Men jeg stoler på at hennes fornavn og fødseldato ved konfirmasjonen i Mariakirken er rett. Igjen tusen takk for flott hjelp !

Jeg tror gårdsnavnet skal være Tungland og ikke Tangland, jf.: https://www.nb.no/items/113aa79662a5b3b2f7c2e1171bc76be8?page=33&searchText="rasmus eriksen" https://www.nb.no/items/113aa79662a5b3b2f7c2e1171bc76be8?page=201&searchText="rasmus eriksen"

Takk, det gir mening og peker mot "Norske Jæger corps" som var i aktivitet under krigshandlingene i 1807-1814. Nå gjelder det å finne mannskapsruller...

Dødsfallsprotokollen Rogaland fylke, Jæren, Dødsfallsprotokoll nr. B 1 (1869-1896), Dødsfallsprotokollside, Side 16b-17a Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/sk20081110680018

In most of the "journey"stories over here, payments were made before the sailing, in effect,up front.

Det rette er vel at det er Arkivverket som skiftar namn til Nasjonalarkivet. Riksarkivet vil vel vere Riksarkivet også etter 1/1 2026.

Ordbog over det Danske sprog: Tilbagevise

Beret Anna ble konfirmert i 1884, øverst her, men ingen videre opplysninger om mor Møre og Romsdal fylke, Frei i Kristiansund, Ministerialbok nr. 30 (1880-1919), Konfirmerte 1884, Side 7 Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/kb20071022620093

Vær så god! Siri Frøysland stammer for øvrig fra en av denne gjengen. Dessverre lar publiseringen vente på seg etter at manuset var klart Sankt Hans i år.

Det er da ingen som "hakker" på noen. Det er derimot slik at du forventes å presentere deg med fullt navn. Pseudonymer og dess like (nick names etc) har ingen plass i den meningsutveksling som finner sted på dette forumet. De gode hjelpere oppfatter alle spørsmål som seriøse, og forventer samtidig at alle spørsmålstillere er tilsvarende seriøse. At moderator ikke håndhever regelen om fullt navn raskt nok og fullstendig nok, er da ikke noe godt argument for at du ikke skal følge de samme reglene. "Trusselen" om å slette profilen virker bare i en verden der du muligvis ønsker å oppfattes som viktigere enn de du ønsker hjelp fra, og kan vanskelig oppfattes som annet enn tilløp til en hersketeknikk, bevisst eller ubevisst. Det er i grunn såre enkelt, om du følger reglene og reduserer litt på forventingen om særbehandling, så vil du trolig få mer hjelp og samtidig bidra til et bedre nettmiljø. Mvh Are

Luke 14 er herved åpen: Lister 14 (1686-1686): Fol. 2b-3a: https://www.digitalarkivet.no/rg20081205620543 Bjørn Hanßen Elde og Berrie Nielß Slefuedahl møter 19.1 1686 i retten i Farsund med en stevning over Joen Hansen Lentz, som hindrer dem i å komme til deres odelsrett i den part av Elle i Vanse som de bruker. De hevder å være odelsbårne og at han er "ganske" fremmed. Saksøkerne legger fram deres første atkomstdokument, et skjøte på 5 huder i Elle datert 28.5 1602 fra Christopher Nielß til Hane til Hans Anderß Gullestad [Merknad PRC: Adelsmannen Kristoffer Nilsson skriver seg tidlig på 1600-tallet til Hana i Høyland i Stavanger len]. De legger også fram gjenpart av en avtale fra samme år der samme Hans pantsetter halvparten av sin eiendom i Elle til Niels Thorchildsen i fleche fiord, for dennes livstid. Deretter skal pantet gå tilbake til Gullestads arvinger. Dessuten en lagmannsforretning i 1647, hvor velbyrdig Tron Teiste mottar 200 rdr av Hans Andersen Gullestads arvinger for sin odelsrett i Elle. Bjørn Hansen Elle og Berge Nilsson Slevdal (i Vanse) oppgir på forespørsel at halve Elle er dem tilskiftet mens den andre halvparten sto i pant. Jon Hansen Lentz fremlegger på sin side et pergamentsbrev fra 1647, om at Nils Torkjellsson har kjøpt halve Elle av «Gullestads arvinger». På bakgrunn av dette skjøtet hevder han at gården er odel hos Nils Torkjellssons arvinger. Dom: Saken utsettes til 2. mars, siden den oppfattes som vanskelig og vidløftig. (Fol 5b-6b): Ny runde i retten 2. mars, og da oppgis det at hele Elle gård siden den i 1602 ble kjøpt fra Christopher Nielß til Hane har fulgt Hans Gullestad og hans arvinger som odel i 45 år inntil velbyrdige salige Tron Teiste i 1647 påtalte gården og fikk 200 rdr for sin odelsrett. NB Også i 1692 (Lister 18, fol 130b-131b) er det sak om Elle i Vanse. Det vises da til et skiftebrev fra 3.8 1650, hvor brødrene Hans, Even og Anders Bjørnssønner fordeler 2 1/2 hud skinnvare som de har arvet etter sine foreldre. * * * * * Fol. 20b-21a: https://www.digitalarkivet.no/rg20081205620562 I en grensesak 4.6 1686 vitner Tarald Rafoss, 82 år gammel, om at hans bestefader Tosten Raffoes inngikk en avtale (linje 5 fol. 21a) med Peder Baarskaar (Baskår, g.nr 151 i Liknes) og Olle Rudlende (Rudlend, g.nr 118 i Liknes) om plassering av en kvern. Merknad (PRC): Det er ikke nevnt årstall for denne avtalen, men den ble inngått i Taralds barneår. Taralds alder i 1686, som tilsier fødsel i 1604, er ikke nødvendigvis overdrevet. Alderen oppgis nemlig i 1664 å være 60 år. Tosten, Per og Ola kan derfor ha inngått avtalen mellom 1615 og 1620. * * * * * Fol 47a: https://www.digitalarkivet.no/rg20081205620588 Under saketinget på Vigeland 24.9 1686 fremlegger fogd Tholdorp en riksstevning mot Huje Torkjellsson Hægebostad på hans myndling og søskenbarn Hallkjell Torbjørnssons vegne som skal være bortvist av landet. Fogden hevder at Hallkjells arvelott og eldste brors åsetesrett dermed er forbrutt, til kongens fordel. Saken fortsetter i Lister 15 (1687), fol 20a. * * * * * Fol 50b-52a: https://www.digitalarkivet.no/rg20081205620592 Mats Stålesson stevner sin stefar Peder Mortensson for sin arv og odel i Kvåvig. Per representeres først av sin fullmektig monsr: Hans Nilssøn i Arendal, deretter av sin bror Morten Mortensson.