Toppliste

Frontend er det du ser på skjermen. I motsetning til Backend som er programvare som jobber i bakgrunnen for å sende noe til din skjerm. Typisk er vel Backend programvare som ligger på en server hos leverandør. Frontend vil gjerne sende en forespørsel til Backend om data, og presenterer disse dataene på din skjerm. Min påstand er at Frontend uten problem kan være helt likt slik det var før. Men det er mulig at leverandør har gjenbrukt noe eller brukt "hyllevare" for å slippe å programmere alt på nytt.

Ja, ein har mange kyrkjebøker som aldri vil bli indekserte i det gamle visningsprogrammet. Men det burde vere mogeleg å la gammal uoppdatert versjon i gammalt visningsprogram leve side om side med nytt visningsprogram, på same måten som at "gamle" Digitalarkivet levde i fleire år side om side med dagens digitalarkiv. "Alle" visste at "gamle" Digitalarkivet ikkje vart oppdatert. Også her ville Nasjonalarkivet skru dette av så raskt som mogeleg, men snudde etter massivt press frå brukarane. Begge visningsprogramma bør som minimum få leve side om side fram til det nye visningsprogrammet er ferdig utvikla, alle manglane retta opp og visningsprogrammet er grundig testa. Der er ein ikkje på lenge enno. Dette vil gjere at ein kan teste nytt visningsprogram opp mot det gamle. Eg brukar f.eks. gammalt visningsprogram for å få ein skikkeleg kjeldereferanse av gammal type, med nummer på kyrkjebok osv. Så får ein heller i mellomtida setje på ein STOR varseltrekant om at materialet ikkje vil bli oppdatert, og at mange (fyrst og fremst nyare) kyrkjebøker manglar eller vil mangle indeksering. Vil ein sjå desse kyrkjebøkene må ein då velje å gå til det nye visningsprogrammet.

Nei, dette er ikke bare en vanesak. Slik det er i gammel versjon, kan man på PCen ha et annet program (for eksempel Microsoft Word) aktivt i et vindu i redusert størrelse, og skrive i dette. Samtidig kan man ha den skannede kilden i et ikke aktivt vindu i bakgrunnen. Med den rette innstillingen i Windows kan man da flytte og zoome bildet i bakgrunnen med musehjul, uten å aktivt gå ut av Word. Med den nye versjonen må man forlate Word, gå til det skannede bildet og flytte, og så tilbake til Word. Etter min mening betydelig mer tungvint. Og, som jeg har skrevet før, stikk i strid med det som er standard i mange andre programmer, for eksempel på en nettside. Her er et eksempel på hvordan jeg jobber. Det er riktignok fra en tingbok, men jeg regner med at alt skal over på den nye løsningen etter hvert. Her har jeg Word i aktivt vindu, mens tingboken ligger bak. Her kan jeg med musehjulet flytte tingboken opp og ned og sidelengs uten å forlate Word.

Når jeg lager en slektsbok, vil jeg gjerne referere til kilden for opplysningen jeg gir, som for eksempel en fødsel/dåp. I den gamle visningen var det enkelt å stedfeste hvor i landet, hvilken bok og hvilket sogn/prestegjeld dåpen skjedde ved å kopiere "tittelen" øverst i bildet, som: Hedmark fylke, Innset, Kvikne i Kvikne, Ministerialbok nr. 5 (1841-1862), Fødte og døpte 1855, Side 46 For egen del lagrer jeg denne tittelen i slektsprogrammets kildebase. I den nye visningens "fokusmodus" ser det slik ut: Kvikne prestekontor, AV/SAH-PREST-064/H/Ha/Haa/L0005: Kirkebok for Kvikne, 1841-1862, s.46 Dette gir alt for dårlig informasjon. Arkivreferansen er totalt uinteressant som kilde. Få tilbake den gamle tittelen. For Kvikne spesielt, det ligger et sogn i Oppland med samme navn: Oppland fylke, Kvikne i Nord-Fron, Klokkerbok nr. 2 (1851-1883), Fødte og døpte 1855, Side 25 Ingen tvil om hvor i geografien vi er. Ny visning: Nord-Fron prestekontor, AV/SAH-PREST-080/H/Ha/Hab/L0002: Klokkerbok for Kvikne, 1851-1883, s.25. Kjære Digitalarkivet, ta bort arkivreferansen og sett inn "tittel" etter gammel modell! Arkivreferansen finner man jo alikevel, når man lukker "fokusmodus"!

Har nokon i Nasjonalarkivet sagt dette? Kvifor har dei slikt hastverk? Då "gamle" Digitalarkivet til slutt måtte stengast var det på grunn av programvare som ikkje kunne oppdaterast gjorde systemet sårbart for hacking. Dette er vel ikkje noko gyldig argument for å fjerne kyrkjebøkene frå det gamle visningsprogrammet, som vel skal brukast til folketeljingar, skiftemateriale, pantebøker og alt anna ei stund til?

For meg ser det nesten ut til at Kristian har teke seg ein lang (og velfortent) ferie. Eg vil tru at han og/eller andre i Nasjonalarkivet vil komme på bana etter kvart.

Slik kan det gjerast: http://web.archive.org/web/20190413235406/http://gda.arkivverket.no/cgi-win/WebMeta.exe?spraak=n

Dette er jeg HELT enig med deg i. Jeg vet dog at de som sitter i en arkivar-posisjon i Nasjonalarkivet trenger Arkivreferansen - det er den som ar alfa-omega når det gjelder gjenfinning av kilden. Men denne referansen ligger jo til og med klikkbar lenke til Arkivportalen i side-panelet, og da har vi ikke behov for den i informasjonen når vi er inne i fullskjermvisning. Jeg synes det er trist at det ikke er mulig å høre på en gruppe brukere på flere tusen i uka. Men nå fikk jeg jo svar om hva de mener om det i en tråd på FB da jeg spurte om hvem som var den største brukeren av kirkebokmaterialet ... tror man kommer inn i den tråden her... https://www.facebook.com/photo?fbid=1329113552577685&set=a.289289256560125

Jeg har det fra en intern kilde i Nasjonalarkivet. Mer er det ikke å ikke si om det. Det at de må ha nytt system, har jo blant annet med indeksering av nytt kirkebokmateriale å gjøre, det ligger en ganske stor mengde (vi snakker mange!!!) kirkebøker som ikke er indeksert nå som ikke blir tilgjengelig i det gamle. For meg er det viktig at disse kommer ut. Indekseringen blir ikke tilgjengelig i nytt system, så jeg ønsker ikke at det skal bli forsinket. Jeg synes også nå at det er slitsomt med at vi både har gammelt (fra f.eks. søk i indeksert kirkebok, klikker skannet, får så opp det gamle (oh lykke) men så om jeg tar vare på brukslenke for sidevisning, så kommer man inn i det nye. Min kjepphest er som jeg hele tiden har sagt, hvordan vi skal få vist kirkebokinformasjon og samtidig få brukslenka for sidevisning, i ett klikk. OG å kunne laste ned kirkeboksider (og senere annnet materiale) med kildeinformasjon slik som vi kunne med PDF-nedlasting. NÅ får vi kun lastet ned en enkelt jpg-fil som er totalt intetsigende med en gang vi har den på lokal pc. Mange har innsigelser mot hvordan man nå kan bruke musehjul til zoom inn/ut og forflytning i selve bildet. Dette er en ren vanesak - og jeg liker det som er i det nye. Det sammenfaller med hvordan jeg bruker Ancestry/FamilySearch, ArkivDigital og andre sammenlignbare tjenester. Men mye annet av det nye visningsgrensesnittet er helt håpløst. Så får vi velge våre kamper 🙂

Hei Dato i transkribert materiale angis som måned måned - dag dag, noe som er en ulogisk/"unorsk" (amerikansk) måte å skrive dato på. For datoer etter den 12. er det jo innlysende, men for f.eks. 01-02 er det ikke logisk etter norsk praksis at dette er den 2.januar, for de fleste her i landet skriver datoer som dd-mm. Kan dette endres? Hvis det er vanskelig å kode om, så kan et kjapt alternativt være at det spesifiseres i beskrivelsesteksten som mm-dd? Slik at det f.eks. står "Dåpsdato (mm-dd):" "Fødselsdato (mm-dd):" osv... mvh Bård Olsen

Takk for tips 🙂 Jeg har gjort det nå .

Nå har vi diskutert i prosjektet. Vi ønsker bare lenking av avdøde basert på kunnskap i åpne kilder slik vi har formidlet hele tiden. Det er både et juridisk og menneskelig aspekt her ved at personer, f.eks. kan få vite at besteforeldre ikke var det de har trodd hele livet. Dette er en oppfordring, vi har ikke planer om å etablere et system for å kontrollere det. Det er Nasjonalarkivet som har det juridiske ansvaret for histreg. Dette gjelder informasjon fra DNA-tester, adopsjon som er gjort siste 100 år og annen privat informasjon. Bygdebøker og andre åpne kilder kan brukes, men vi oppfordrer til forsiktighet. Vi vil imidlertid gjerne at denne informasjonen sendes til histreg@nr.no, slik at vi kan ha en samlet oversikt over dette. Vi antar at dette vil gjelde få personer der slik informasjon er kjent.

Jeg skulle gjerne vite hvilken kirkebok eksempelet ditt er hentet fra. Så vidt jeg kan se, fungerer det å legge inn et sidetall og trykke enter. Men hvis du legger inn et sidetall som ikke finnes (ikke er knyttet til noe bilde i databasen), skjer det ingenting. I den gamle tjenesten får du derimot feilmeldinga "Ikke funnet". Så jeg tror at sidetallet 420 ikke finnes i den kirkeboka du har prøvd med, men uansett har du avdekket en svakhet med den nye tjenesten, for du burde ha fått feilmelding.

Her vil det muligens være delte meninger. Men mitt ståsted er at dette skal være et historisk befolkningsregister. Det skal ikke være en gjentakelse av historiske feil. Så der jeg finner feil retter jeg dem opp. Det betyr at de to kildene der Henrik er oppført som far vil jeg fjerne fra Henrik (linje 4 og 5) og koble dem sammen med den biologiske far til Ingeborg. Så vil jeg nok legge inn en kommentar om at det er feil person oppført i kirkeboken og at DNA-tester viser at den biologiske far til barnet er x x. Ser nå i ettertid at også Lars Holden har lagt inn et svar. Mitt prinsippielle ståsted er likevel uendret. Har i hvertfall en person der jeg har lagt inn korrekt far funnet etter en DNA-test.

Kan være Heldeguna, eller Hildeguna som hun kalles i 1865 https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01038234002295

Venter i spenning på en oppsummering etter at Nasjonalarkivet har samlet opp nok innspill til at de kan komme med en liste over hvilke endringer de kan tenke seg å innføre. Eller er hele denne diskusjonstråden i Forumet bare et spill for galleriet, med håp om at når vi har sutret lenge nok så blir vi lei og gir opp. Jeg hadde jo håpet at tilbakemeldingene her i forumet skulle ligge til grunn for forbedringer og ikke bare til grunn for diskusjon som det er uttrykt i første setning her.

Hvorfor må man ha et "nytt" DÅRLIGERE system i det hele tatt for å indeksere nytt kirkebokmateriale??? Og hvorfor gjør de det UMULIG at kirkebøker kan bli indeksert i det gamle systemet?? Dette er helt håpløst dersom man må gjøre det sånn med det nye "bortkastede" systemet!!. Dersom det ikke går an å ha Word åpen i redusert størrelse i det nye totalt bortkastede systemet om man skulle skrive av noe fra en kirkebok eller andre kilder, er det jo hvertfall ikke noe vits i å ha noe nytt system. Hele det nye systemet er jo også bare rot i seg selv også?!. Det å bruke 2 skjermer er hvertfall helt uaktuellt for meg. Helt enig!. Hvorfor skulle det være UMULIG å la den gamle uoppdaterte versjonen i det gamle (EKSTREMT GODE!) visningsprogrammet leve side om side med det nye (egentlig totalt unødvendige) visningsprogrammet??. Kan da ikke være noe stort problem....og hvertfall jeg har ikke noe problem med at "ALT" ikke er indeksert..... Nasjonalarkivet burde absolutt REVERSERE HELE den nye DÅRLIGERE bildevisningen, og ikke bare "finne opp" noe ny bildevisning som er dårligere enn den forrige...og presse den over på brukerne (som ikke har bedt om den)?!. jeg kan ikke uttale meg for andre enn meg selv....men kort og godt: Den nye DÅRLIGERE bildevisningen gjør at INGEN ønsker å se på en eneste kirkebok igjen noensinne så lenge den er inkludert i den nye bildevisningen!. Kommer aldri til å skjønne hvorfor noe vil ødelegge en ordning som faktisk virker kjempebra og heller innføre en ordning som er dårligere!

Vi har ikke diskutert problemstillingen med kunnskap fra DNA-tester. Noen foreløpige tanker: I utgangspunktet må vi bare forhold oss til kildene. Hvis man har en kilde som antyder et annet farskap f.eks. en bygdebok eller at far har benektet farskapet og dette er fødsler for minst 100 år siden, er det greit å referere til dette. Det går også å skrive i merknaden at far ikke er oppført i konfirmasjonen eller arv eller husholdning tyder på et annet farskap. Hvis det bare er en DNA-test som en selv og få andre kjenner til, tror jeg det er best å ikke skrive dette. Jeg setter imidlertid pris på om denne informasjonen kan sendes til histreg@nr.no slik at den evt. kan brukes i forskningsprosjekter.

Protokollene for 1870 og 1871: 1870 (#79): Trondheim tukthus, AV/SAT-A-4619/05/65/L0026: 65.26 Fangeprotokoll, 1870 Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/db60192579000015 1871 (#28): Trondheim tukthus, AV/SAT-A-4619/05/65/L0027: 65.27 Fangeprotokoll, 1871 Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/db60192580000009

Her er et eksempel på et skjema i original. Jeg fant ikke riktig adresse i farten, men viser hvilke rubrikker opplysningene er hentet fra SAST, Folketelling 1900 for 1103 Stavanger kjøpstad, 1900, s. 11816 Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/ft20091013390114

Det hadde vært fint med en lenke, men utfra det man kunne forvente av typisk bybebyggelse, ville jeg tippet at dette dreier seg om en boligblokk med 3 leiligheter (eller værelser) i kjelleretasjen, 24 i ordinære etasjer og 8 på kvisten

Oppslag i arkivkatalogen for arkivet AV/SAB-A-3301 Indre Sogn tingrett viser at protokollen(e) som er tildelt nummer 4, mangler: https://www.arkivportalen.no/entity/316b3d0f-8588-49d2-8c81-c565d8bc3eb5

Vel møtt som deg sjølv! Fotograferinga er uklar, men eg les om lag som "Lene Josepha - født paa Setran under Aasmulen" foreldra: "Pige Olea Larsdatter Aasmulen og Kjøbsvend Iver Johan Salvesen fra Berge?? ?? Aasmulen" Faddrane: "Husm. Ole Johanssen Solumsmoen, Unk Kohan Olsen Solummoen, Ungk. Johannes Larssen Aasmulen, Grdmkone Johanne Ellingsd. Gartland Pige M?? (Maritt??) Iversdt(?) Aune og Pige Ane Larsdatter Aasmulen" Merknaden "Opgaven skeet af Gaardmand Ole Ingebrigtsen Gartland paa Barnemoderens(??) Vegner"

Skysskaffer og gjestgiver var to forskjellige funksjoner. Skysskafferen skulle sørge for at det var hester tilgjengelig.

Tusen takk skal du ha! Dette var en meget spesiell person, det er en rekke artikler om han på nb.no søk på "Per Snodig" eller "Peder Andersen Fredheim". Han var i perioder både i Australia, New Zealand og Amerika, men han kom stadig tilbake til Målselv.

"Peder Joensen 16 aar"

Som dere skriver over, finnes familien her i 1910: https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01036928001532 På samme sted bor Hilmar Andreassen med kona Jenny og barna. Hilmar er broren til Anna (se folketellingen 1891): https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01053169000262 I 1920 bor Hilmar og Jenny her: https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01074273000389 Og hva har skjedd siden sist? Jo, de har fått en sønn som de kaller Leif Andreas Martin ... Han ble født i 1918. https://goto.digitalarkivet.no/kb20070215670658

Akkurat!. og bl.a derfor anser hvertfall jeg den nye visningen som totalt ubrukelig siden den gamle virker MYE bedre. Oppslag i kirkebøkene tar definitivt mer tid med den nye visningen, mens det heller skulle vært like lett som med den gamle! Dessverre er ikke kirkebøkene i den gamle visningen lenger..virkelig SYND og skam!. Jeg vet ikke hva som menes med "Frontend". Men dersom det betyr at indekseringen fortsatt kan gjøres på gammel visning/nettside (og beholdes der med kirkebøker og alt!) med ikke så veldig mye arbeid på programmeringssiden, virker det jo som det er "bortkastet" arbeid å lage noen ny dårligere visning (kirkebøker f.eks)? Da er det vel heller ikke helt sant at det ikke finnes noe indekseringsverktøy som fungerer med den gamle versjonen? Derfor kunne vel den gamle gode visningsversjonen veldig godt likevel kunne bli brukt til å indeksere nye kirkebøker på dersom man bare beholder "Frontend" slik den var (men kanskje programmere nettsiden på nytt)?. Jeg har ikke mye greie på det, men dersom det er sant som Arild sier 1 at det ikke er noe problem å la "frontend" være som før 2 at det heller ikke er veldig mye arbeid å programmere nettsiden på nytt 3 og samtidig at å programmere nettsiden på nytt hvertfall ikke er noen mer arbeid enn å "designe" enn helt ny (hittil ubrukelig) side........ så skjønner jeg ikke annet enn at det er totalt unødvendig i det hele tatt med noen ny visning for f.eks kirkebøker!. (Den visningen er jo dårlig allikevel..!!)

Det du ser på skjermen er "Frontend". Uansett hvordan indekseringen er i bakgrunnen, så er det ikke noe problem å la frontend være slik den var før. Muligens må hele nettsiden programmeres på nytt, men det er ikke veldig mye arbeid. Det er i hvert fall ikke noe mer arbeid enn å designe en helt ny side.

Takker, det ga en del nyttig info.

Aha! Det gir mening. "Nebberud" er Neperud/Neberud/Næberud, og det var under Rødskog. Takk nok en gang:)

Kan det være at hun kaller seg Anna Andreassen , faren heter Andreas Nilsen ? finner en vielse her par nr 8 https://nye.digitalarkivet.no/source/2867/parish/f17d264c-1a4a-44ba-9425-546d5eebf2f1?mode=focus her er familien i FT 1910 her er også en sønn Leif Hansen https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01036928001532

Mener det står Havnø. Det finnes i Måløy sogn i alle fall Barnet født i Havnø. Moderen senere gift

Sånn omtrent: Kongl May.ts fouget forordnet Gunder Klechen til gast giffuer tillige halsteen loe Schyldtzschafferen at holde Mad-øll, for den Reisennde till Nøed- tørfft, Mvh

du har bare få dager på deg med kirkebøkene, så løp løp. Jeg er usikker på når de kjører over folketellinger og andre vanlige kilder. Men som sagt, det viktigste er jo selve informasjonen så det er mulig å finne det igjen 😄 Lykke til!

Må få ut litt mer frustrasjon ang den nye visningen, som jeg nok ALDRI kommer til å bli fornøyd med….siden den gamle har virket VELDIG bra og fortsatt gjør det! Jeg er nok litt negativ til nye ting, men kommer aldri til å skjønne poenget eller vitsen med å lage et nytt bildevisningssystem når det gamle var/er både BRA og fungerte/fungerer helt PERFEKT!. Er jo ikke noe vits i å ha noe nytt ”system” da?!. Har derfor prøvd å gjøre en grundig gjennomgang av noen forskjeller mellom den gamle og nye bildevisningen. Den gamle er UANSETT BEST!. (Kan ha glemt f.eks oversiktene over kirkebokinndelingen og annet ”småplukk”, men dette er det jeg har kommet over så langt) Jeg har ikke brukt mobilvisning noensinne siden jeg anser den for mer ubrukelig enn fra vanlig datamaskin. (Den nye bildevisningen er hvertfall ubrukelig i forhold til den gamle!). DESSVERRE er kirkebøker inkludert i den nye dårligere visningen. Men det ser heldigvis ut til at alle folketellinger fortsatt ER(?) i den gamle GODE visningen!. (Heldigvis, og det gjelder hvertfall skiftekort også!). Kirkebøker og andre ting burde ALDRI vært tatt inn i den nye visningen i det hele tatt. For å sammenligne har jeg basert meg på folketellinger fra den gamle GODE bildevisningen https://media.digitalarkivet.no/view/37001/671 , og basert meg på kirkebøker https://nye.digitalarkivet.no/source/1134/parish/24f9a266-e885-45cb-854b-8208d79bc363 fra den nye DÅRLIGERE visningen. 1 Jeg har benyttet F11 for å gjøre siden til fullskjerm, dette kan gjøres i begge ”visninger”, men den gamle visningen er MEST optimal. Gamle visningen gir BEST oversikt. 2 De 2 visningene er totalt forskjellige, noe som gjør ALT mer forvirrende, og det er også andre ikoner i den nye DÅRLIGE visningen enn det er i den gamle GODE visningen. 3 Den gamle GODE visningen er veldig oversiktlig i forhold til den andre ”visningen”. Øverst i den gamle visningen får man oversikt over hvor kirkeboksiden er å finne inkl bilde-ID, og under der hvilken folketelling det er og fra hvor og når. VELDIG greit og lettvint!!. 4 I den nye DÅRLIGERE visningen derimot er det øverst viet totalt unødvendig stor plass til info om kirkeboka etc og også ”Lenker”, ”Restriksjoner” og ”Teknisk informasjon” og disse tar også FOR STOR plass på siden øverst der, og enda har man ikke kommet ned til selve kirkeboksiden engang!. DÅRLIG!. 4a Den gamle GODE visningen av selve kirkeboka er VELDIG grei i forhold til den andre ”visningen”!. I denne visningen er det flere ikoner rett over selve kirkeboka, f.eks det borterste (3 streker) som inkl husk zoom, posisjon og skjul oversiktskart, men også de andre ikonene der, spesiellt det med fullskjerm av og på, kopier til utklippstavle, og last ned. VELDIG lett å laste ned eller gjøre ALT i den gamle visningen. Det er jo også en knapp å klikke der som man kan gå til neste eller forrige side. VELDIG nyttig!. 4b Og når man bruker hjulet på musa i gamle visningen beveger man siden ned og opp og man kan bruke + og – tegnene til forstørring og forminskning av siden…helt YPPERLIG i forhold til den andre ”verre visningen”!! 5 Den nye DÅRLIGERE visningen derimot….. Over kirkeboka, ser man riktignok at det f.eks er døde og begravede og årstallet, men ikonene ved siden av er unødvendig store og FORSKJELLIGE fra den gamle GODE visningen, noe som gjør ting forvirrende. 6 Dessuten ligger ikonene i den nye DÅRLIGE visningen ”RUNDT” kirkeboka og IKKE over kirkeboka, slik som i den gamle GODE visningen. 7 Videre i den DÅRLIGE nye løsningen….hjelper det ikke bare å begynne å bruke ”musehjulet” slik som i den GODE gamle visningen….neida!....når jeg bruker ”musehjulet” i den nye DÅRLIGERE visningen beveger bare deler av siden seg og jeg kommer ikke nedover til selve kirkeboka om jeg ikke benytter ”musehjulet” på rette delen av siden(!). Virkelig irriterende!. 8 Angående ikoner i den nye DÅRLIGERE visningen så er jo noen selvsagt like som i den gamle (de 4 på SIDEN av selve kirkeboka, men de ikonene er STØRRE. 9 Og for hver eneste gang man bruker ”musehjulet” på den nye DÅRLIGE visningen så blir kirkeboksiden bare enten mindre eller større og det er MYE vanskeligere å manøvrere også siden man må gjøre det på rette delen av siden for å få det til i det hele tatt!. 10 Det går riktignok an å trykke F11 og så trykke ikonet for ”åpne fokusmodus” (kalt fullskjerm av/på i den gamle GODE visningen), men det er allikevel uansett MER tungvint å bruke den nye DÅRLIGERE bildevisningen enn den gamle pga alt sammen!....bl.a manøvreringen på den nye ”visningen”. 11 Og det å finne f.eks ”husk zoom”, posisjon eller ”skjul oversiktskart” i den nye DÅRLIGE visningen er jo en vitenskap i seg selv!!. UTROLIG TUNGVINT!. Bl.a disse er jo UTROLIG MYE lettere tilgjengelig i den gamle GODE visningen!!. 12 Det å laste ned i den nye DÅRLIGERE visningen er også en vitenskap å måtte finne ut av. MYE lettere å gjøre det i den gamle GODE versjonen siden den jo har en knapp å trykke på for å gjøre det og er MYE ryddigere også. 13 På grunn av alt tullet med denne nye DÅRLIGERE bildevisningen får man IKKE noe mer lyst til å se på noen som helst kirkebok noensinne igjen!!. Den nye DÅRLIGERE visningen ( https://nye.digitalarkivet.no/source/1134/parish/24f9a266-e885-45cb-854b-8208d79bc363 ) er rett å slett så å si nesten unavigerbar, forvirrende, tar opp mer plass på siden, mye mer komplisert og vanskelig å finne det man leter etter, og derfor totalt unødvendig hele den nye visningen (hvertfall for kirkebøker sin del). Unødvendig også spesiellt med tanke på at den gamle visningen fungerte helt fint og uten problemer, og har stortsett de samme mulighetene, men LETTERE å finne dem når man trenger dem!. Den gamle GODE visningen ( https://media.digitalarkivet.no/view/37001/671 ) derimot gir et VELDIG MYE mer ryddig bilde av både kirkeboka og ikonene og LETTERE å finne fram til alt også!. Den er også veldig ryddig med (verken for store eller for mange) de nyttigste ikonene….og de er stortsett samlet på ett sted også! Alt i alt: 1 Man får IKKE noe mer lyst til å se i noen kirkebok noen gang noensinne med denne nye DÅRLIGERE visningen. 2 Den gamle GODE visningen fungerte helt YPPERLIG på f.eks kirkebøker, så hvorfor på død og liv overføre ”noe som helst” til noen ny DÅRLIGERE visning?? (for det er jo det den nye visningen er!). 3 Digitalarkivet/nasjonalarkivet ØDELEGGER hele den gode opplevelsen med å lete i kirkebøkene (og andre ting), og hvorfor ØDELEGGE/Ruinere en ordning som allerede fungerer helt YPPERLIG?? 4a Så…..gamle visningen: Helt YPPERLIG! 4b Nye visningen: nesten UBRUKELIG! 4c Og det er INGEN vits i å lage ny ”versjon” av den gamle visningen dersom den gamle visningen fungerer fint….og det gjør den jo!. 5 Så….SKROT den nye visningen totalt, eller BEHOLD BEGGE så kan brukerne VELGE hvilken av visningene de vil bruke til enhver tid….eller i det minste TA VEKK kirkebøkene fra den nye DÅRLIGERE visningen….. Jaja….måtte bare lufte dette litt….(må jo lure på om de ”utviklerne” av nye ting faktisk mister jobben dersom de ikke ”finner opp” noe nytt som INGEN vil ha?!).

Anna Othilie Hovland lysning i 1953 til Sverre Bolstad - https://www.nb.no/search?q="Anna Othilie Hovland"&mediatype=aviser&sort=dateasc Hun døde i 2018, f. 19. oktober 1926 - https://konnestad.vareminnesider.no/memorial_page/memorial_page_ads.php?order_id=3532417&set_site_id=1088&cat=ads&sign=a630ef7a1d17029683a2e7d8189c020c

Legger ved dødsattest (side 1 og 2) for Emma. Legg merke til at alderen var oppgitt til 28 år (dvs. f. ca 1900). Alderen ved vielsen var 25 år (dvs. f. ca 1900).

Søsteren Tone i FT 1910 (sammen med resten av familien) - https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01036593001435

En liten dødsannonse fra en søster (Tone Tveit) i Agder Tidend, fredag 8. juni 1928 - https://www.nb.no/items/d8622fd879a66dddf9f50952c4299efd?page=5&searchText="Emma Hovland"

New York, New York City Municipal Deaths, 1795-1949 - https://www.familysearch.org/ark:/61903/1:1:24M9-RJJ?lang=en&cid=fs_copy Name: Emma Hovland Sex: Female Age: 28 Birth Year (Estimated): 1900 Birthplace: Norway Burial Date: 25 May 1928 Marital Status: Married Occupation: Housewife Race: White Event Type: Death Event Date: 23 May 1928 Event Place: Manhattan, New York City, New York, United States Event Place (Original): Manhattan, New York, New York, United States Certificate Number: cn 14784 Household Role Sex Age Birthplace Asber Steinsvaal Mother F Norway Olav Tveit Father M Norway Edmund Hovland

Ekteskap 22. okt 1925 Manhattan, New York, United States Brudgom Navn: Amund Hovland Født: Ca. 1890 Vegaarshei, Norway Alder: 35 Far: Ole Hovland Mor: Anne Kundsen Brud Navn: Emma Tveit Født: Ca. 1900 Aaseral, Norway Alder: 25 Far: Olav Mor: Osborg Tallaksen Sertifikat nr 29046, 29363 Kanskje denne familien Folketelling 1891 003 Anna Olsdatter Tveit - 023 Vormelid Tveit - 001 Tellingskrets 1: Nordre og Søndre Heigård - Tellingskretsoversikt - Folketelling 1891 for 1026 Åseral herred - Digitalarkivet Aslaug Tallaksdat - Klokkerbok for Åseral prestegjeld 1900-1919 - Digitalarkivet

The U.S., World War I Draft Registration Cards, 1917-1918 Name George Olsen Race White Marital Status Single Birth Date 5 Feb 1888 Birth Place Norway Residence Date 1917-1918 Street Address 2240 Amsterdam Ave Residence Place Manhattan, New York, New York, USA Draft Board 148 Physical Build Medium Height 5 Ft 9 Hair Color Brown Eye Color Blue

Naturalisering - Declaration of Intention - https://www.familysearch.org/ark:/61903/1:1:6BL8-PDX9?lang=en&cid=fs_copy United States, World War II Draft Registration Cards, 1942 - https://www.familysearch.org/ark:/61903/1:1:XTQD-V2S?lang=en&cid=fs_copy United States, Veterans Administration Master Index, 1917-1940 - https://www.familysearch.org/ark:/61903/1:1:WM2M-K32M?lang=en&cid=fs_copy

Brukte navnet George Olsen i USA. FAG - https://www.findagrave.com/memorial/104527959/george-olsen George Olsen VVeteran Birth 5 Feb 1888 Death 18 Nov 1954 (aged 66) Burial Long Island National Cemetery East Farmingdale, Suffolk County, New York, USA Plot 2G 4463 Memorial ID 104527959

Det har vore litt fram og tilbake når det gjeld skjerpinga av svart-kvitt-bilete, men eg tykkjer generelt at svart-kvitt-bileta i det gamle visningsprogrammet er blitt dårlegare enn før. Samstundes legg eg merke til at bileta ser betre ut i det nye visningsprogrammet. Eksempel: Gammalt visningsprogram: https://media.digitalarkivet.no/view/1982/277 Same side i nytt visningsprogram: https://www.digitalarkivet.no/kb20050818031204 Dette bør gjerast noko med, sidan det gamle visningsprogrammet er einaste mogelegheit for visning av alt anna enn kyrkjebøker. Eg lurer på følgjande: Kva er årsaka til at bileta tilsynelatande er skarpare i det nye visningsprogrammet? Vil det bli gjort noko for å få til tilsvarande forbetring i det gamle visningsprogrammet?

Du kan be om en bedre skanning ved å fylle ut dette skjemaet: https://www.nasjonalarkivet.no/innbyggere-nearingsliv/innbyggere-og-naeringsliv-skjema/skjema-for-generelle-foresporsler/id-porten-skjema-for-generelle-foresporsler/

Forslag: Gi oss frivillige 6-12 mnd tid til å oppdatere "våre" profiler før det skjer en automatisk lenking av FT 1930.

For å begrunne mine ønsker vil jeg beskrive en av mine vanlige rutiner. Å lete etter en person jeg ikke finner med digitalt søk, men som jeg har en formening om er døpt i et gitt område med ca. årstall. Jeg starter da med å gå til finn kilde, skrive inn et navn på en kommune/prestegjeld, periode og velge Fødte og døpte. Jeg får da opp en liste over aktuelle bøker på denne formen. For eks. Klokkerbok for Stjørdal/Nedre Stjørdal (Værnes) prestegjeld 1914-1934 (1714Q) Jeg velger å trykke på bla i Fødte og døpte og får dette resultatet: Et vindu med masse kildeinformasjon og et lite bilde av første side i den aktuelle boken. Neste trinn blir da å trykke på ikonet for større bilde for å begynne å lete etter ønsket person. Når ønsket person er funnet vil jeg notere ned referanse til boken med side og listenummer. (Ja, jeg bruker ikke lenker da jeg begynte med dette på den tiden at kun microfilm var tilgjengelig, og jeg synes det er greit med disse referansene i en referanseliste som kan leses også på papir.) Side og listenummer er lett tilgjengelig, men for å sjekke hva boken heter må jeg gå tilbake til det første vinduet for å finne dette i kildeinformasjonen, da den informasjonen som står øverst i vinduet gir meg ingenting. Her er så mitt ønske om 2 enkle endringer som forenkler en slik rutine. 1. Bytt ut dagens lange informasjonslinje på toppen av bildet med det som vises i listen i Finn kilde da denne har informasjon om både boktype, prestegjeld og periode. 2. Bytt rekkefølgen på hvilket vindu som kommer opp først da jeg ikke kan se for meg noen som vil sitte å lese tekst i det minimerte bildet når det er et forstørret bilde er tilgjengelig. Dette er/bør være to meget enkle endringer som som kan innføres raskt, og som vil fjerne mye irritasjon for mange. Trinn to bør være å fjerne hele vinduet med det minimerte bildet og erstatte det med et infovindu av samme type som i den gamle løsningen. Dette vil spare masse kode og vil gjøre applikasjonen lettere å vedlikeholde og mindre resurskrevende. Med et lite håp om at utviklerne vil høre på noen andre enn arkivarene i Nasjonalarkivet, eller hvem det nå er som har medvirket til dagens design.

Dette blir bare verre og verre. Nå måtte jeg friske opp bildet over 20 ganger før det kom opp normalt og skarpt.