Toppliste

Skulle liksom lete fram noe slekt for noen borti Canada for 2 dager siden, og kom da selvsagt igjen borti kirkebøkene dessverre. Går greit så lenge jeg kan SØKE i dem, men med en gang jeg faktisk vil se selve kirkeboka får jeg akkurat samme følelsen som før, at det er helt KATASTROFALT TOTALT UBRUKELIG å se på kirkebøkene i det nye DÅRLIGE visningssystemet (som digitalarkivet/nasjonalarkivet har påtvunget brukerne sine). Får ikke særlig lyst til å se noe mer på kirkebøker noensinne heller når man kommer inn der!. For ikke å nevne det med zoom og bruk av "musehjulet" som endrer kirkebokstørrelsen og IKKE bare flytter siden slik som det var i den GODE gamle visningen!!. Siden jeg allerede har listet opp diverse punkter ang det katastrofalt ubrukelige nye bildevisnings-systemet (vi blir påtvunget å bruke på bl a kirkebøkene), skal jeg ikke gjenta det her. Tenk så fint det hadde vært om de hadde skjønt at det IKKE var noe vits i å lage et nytt DÅRLIGERE system siden det gamle GODE allerede fungerte veldig bra! Om de da heller bare hadde beholdt det gamle GODE systemet hadde jo det vært YPPERLIG!. Kan bare si det jeg synes jeg.....men det nye bildevisningssystemet er jo bare rot og tull og mer krøkkete å manøvrere i uansett!....og faktisk totalt unødvendig siden det gamle GODE virker/virket mye bedre! (Reversering tilbake til det gamle systemet? JA TAKK!! og hvertfall for kirkebøkene sin del).

Fordi at dei som har laga dette programmet ikkje er slektsgranskar, KUN dyktig å programmere, OJ ! Det største problemet med desse folka som programmerer, er at dei IKKJE høyrer kva brukaren (du og eg) ynskjer. Og at i Riksarkivet (som det for ikkje så lenge sidan heitte) er det ein kultur (les: ukultur) der brukaren av Riksarkivet sine tjenester har lita og inga betydning. F.eks at deira tjenester i Forum er lukka til f.eks år 2080, står under same rubrikk til dei som vært fritt i 2027.

Nasjonalbiblioteket - det digitale - inneheld først og fremst norsk litteratur. Her må du vel leite utanlands; eg ville byrja i Danmark. Ein mogeleg kandidat er Peder Zachariæsøn Naskov (1635-1695) (skrive på fleire vis: Naskov/Nackskov/Naschow/Naschou/...) https://runeberg.org/dbl/12/0139.html Det ser ut til at ein utbreidd tittel er "Den reene evangeliske Religions Artickler, indrettede efter Guds hellige Ord, den Augsburgiske Bekiendelse, og adskillige Læreris Skrifter, i deris rette grundige Meening og Forstand, Gud til Ære, og hans Kircke til Opbyggelse, udi fyrgetyve Prædickener med fire nyttige Registere, sampt Anviisning til Søndagernis og Fæsternis Evangelia " Første utgåve kom i 1697 (seinare utgåver iallfall i 1735 og 1759), altså etter at han var død; så nokon annan må ha lagt til rette for utgåvene. Lehman(n) var ei boktrykkarslekt (i Kjøpenhamn på den tida; men seinare også i Christiania) - det er mogeleg at det er ein av dei. Men dette namnet er meir vanleg enn Naskov. Det er fleire forfattarar Lehman, utan at eg kan peike på ein "høveleg" teolog mellom dei. Frå "Det Kongelige Bibliotek": https://soeg.kb.dk/discovery/search?query=any,contains,naskov&tab=Everything&search_scope=MyInst_and_CI&sortby=date_d&vid=45KBDK_KGL:KGL&facet=frbrgroupid,include,9017593429062420480&offset=0 https://soeg.kb.dk/discovery/fulldisplay?docid=alma99124491218305763&context=L&vid=45KBDK_KGL:KGL&lang=da&search_scope=MyInst_and_CI&adaptor=Local Search Engine&tab=Everything&query=creator,contains,Nackskov Peder Zachariæsøn,AND&sortby=date_d&facet=frbrgroupid,include,9058352845650709430&mode=advanced&offset=0 Her er lenkje til ei digitalisert utgåve, som du kan laste ned (pdf - fil; 317 Mb)) For ordens skuld kan nyare utgåver ha skipla sidetala. Jostein Fet ("Lesande bønder", Univ.forl.,1995) har funne 8 eksemplar i skifte på Sunnmøre (og eitt i Øvre Telemark), så det var ikkje ei uvanleg bok. Det er også eit par eksemplar ved norske fagbibliotek: https://bibsys-network.primo.exlibrisgroup.com/discovery/fulldisplay?docid=alma990318168194702201&context=L&vid=47BIBSYS_NETWORK:BIBSYS_UNION&lang=no&search_scope=DiscoveryNetwork&adaptor=Local Search Engine&tab=DiscoveryNetwork&query=creator,contains,naskov,AND&mode=advanced&pfilter=dr_s,exact,00000101,AND&pfilter=dr_e,exact,18001231,AND&offset=0 Men ... det kan vere ein heilt annan forfattar; eller ei anna bok av den same.

Gå til siden for referanser og skriv inn Danmark i søkefeltet. De tre artiklene er under. Gå til litteraturlisten på førstesiden. Der er det også lenke.: Holden, Lars; Boudko, Svetlana and Fjellvoll, Bjørn. Folkeforskning i historisk befolkningsregister, Kapittel i bok om Folkeforskning, Ola Alsvik (red). Nasjonalbiblioteket, høsten 2026 Lenke Holden, Lars; Boudko, Svetlana and Fjellvoll, Bjørn. Norwegian Historical Population Register, 1801-present, Historical Life Course Studies, 16, 2026. Lenke DOI: 10.52024/hlcs25461 Holden, Lars; Boudko, Svetlana og Fjellvoll, Bjørn. Historisk befolkningsregister som et autoritetsregister for personer og verktøy for lokalhistorisk forskning. Heimen, 62 (4). 2025. Lenke

Her er litt generell informasjon om histreg. Det er laget tre nye artikler om histreg. Det ligger lenke til disse fra litteraturlisten på førstesiden av histreg. Den statistiske analysen av lenkene, som er tilgjengelig fra førstesiden, er utvidet med et kapittel der jeg undersøker hvor mange forfedre til personer født 1910-1920 som er registrert i histreg. I snitt har vi funnet 7 forfedre. De aller fleste bor sammen med foreldre, men det er likevel 18% hvor vi ikke har funnet begge foreldrene. Det er 31% der vi har flere enn 8 forfedre. Det er også flere personer med over 70 forfedre. Danske Rigsarkivet arbeider med å lage en oversikt over den danske befolkningen fra 1787. I dette prosjektet lages alle lenker med AI og med de metodene de har valgt foreløpig, vil de ikke oppnå samme lenkingsgrad som i histreg. Det er mulig å lage en referanse til personforekomster i Danmark ved lenke til personsider i https://link-lives.dk/projektet-link-lives/. Det er laget eksempler under «Danmark» i referanselisten.

"... Sengen hos Forældrene ..."

Dette arkivstykket er ikke digitalt tilgjengelig. Det befinner seg fysisk på Nasjonalarkivet, Bergen, så dersom du ønsker å studere materialet, kan du se det på lesesalen. Gjelder det et konkret oppslag, kan du sende oss en henvendelse ved å bruke dette kontaktskjemaet, men vær oppmerksom på at Nasjonalarkivet har begrensede ressurser til å gjøre oppslag i fritt tilgjengelig materiale.

Men du kan se hvilken type hendelse det er. PD vs. PK.

Samanlikning av søk på kyrkjebøker frå Gaular etter 1900: https://media.digitalarkivet.no/kb/browse?archive_key=&clerical_parishes[]=1430Q&start_year=1900&end_year=&text= https://nye.digitalarkivet.no/search/parish?date_from_archive=1900-01-01&prestegjeld=347789-2&view_results=compact Det fyrste søket gjev 13 treff, medan det siste berre gjev 11. Årsaka ser ut til å vere at det nye søket ikkje inkluderer kommunikantprotokollane. Dette trass i at permanente sidelenker i kommunikantprotokollane går til det nye visningsprogrammet. Her er altså nok eit eksempel på at den nye versjonen er uferdig. Så er det publisert ei kyrkjebok til den 14/4: https://www.digitalarkivet.no/source/316447 Men denne manglar i begge trefflistene ovanfor. Eg hadde forventa at denne var med i det nye søket, men ikkje det gamle. Sjølve kyrkjeboka er uindeksert, klausulert og finst berre i nytt visningsprogram. Det siste er som forventa.

Even er på saken ser eg men i mellomtida 😉 Forældre: Peder Andersen, Smed ved Myndten (?) og Hust: Marthe Danielsdatter Vaterland

https://www.digitalarkivet.no/view/152/pc00000001178962

De tre første tegna lest fra høyre mot venstre er B-Sh-M, som er en forkortelse for Baruch Hashem som betyr Lovet være Herren eller andre tilsvarende fraser.

Takk, da fant jeg feilen. Han er oppført som brudens far, men med kjønn kvinne, i denne oppføringen: Nils Fagelund - Ministerialbok for Tønsberg prestegjeld 1855-1864 (0705P) - Digitalarkivet (en feil som for øvrig har sluppet gjennom korrekturlesingen utført av undertegnede...)

Jeg har problemer med å lese disse to sakene i Fogderegnskapene vedr. Otterdal i Hornindal. Håper noen klarer tyde dette: Lasse Otterdall for hannd giorde sinn gierdis gard Vd paa sinn grandis vei och for minnide hanom dermed sinn ??. I mod denne ?? siigellser gaff derforre - Pennding - iij daller Oluf Otterdall for hannd ?? ?? I fraa sinn Grandis ?? I mod Dannemendes sigellse Gaff for same forseillse - Pennding - iij daller https://www.digitalarkivet.no/rk20080827650564

"Lasse Otterdall for hannd giorde sinn gierdisgarde Vd paa sinn grandis veij och forminnthe hanom dermed sinn fiellde Rog I mod dannemendis siigellse, gaff derfforre Pennding iij daller". "Oluf Otherdall for hannd stemde vannd Ifraa sinn Grandis Kuerenn [kvern] I mod dannemendis sigellse. Gaff for samme forsiellse Pennding iij daller".

Hei Kristian, Tusen takk! Ja, det er nok en god del av det vi finner på nettet som stemmer, men så lenge det ikke finnes noen kilder eller begrunnelser, så blir jeg automatisk skeptisk. mvh Tore

E. B: https://digitaltmuseum.no/021176800067/zeus-1875 Den fra 1863 Hollandsk, skipper F. von der Tas, jfr. https://www.nb.no/items/a6da45638bdc7361d4b28ac2f135f470?page=1&searchText=%22skonnert%20Zeus%22 Får ikke treff på Zeus på museet, Stavanger men bør vel finnes lagret der. Sjohistorie ser ut til å være tatt ned i øyeblikket, får feilmelding. Kan være det finnes noe der inne. https://www.nb.no/items/ded5e805bdc59d0a9aa5c83681586d75?page=5&searchText=%22skonnertskib%20zeus%22 trolig stedet det grunnstøtte som ga opphav til det nye navnet. Mossoro, Brasil.

Da er det vel kun gjennom tingreferatet fra 1758 at denne dommen er kjent. Nå har jeg ikke slått opp i tingboka, men sannsynligheten taler for at den framlagte dommen fra 1649 bare er referert i korte vendinger, kanskje bare med datoen, og ikke i sin helhet.

Lette etter han også, i tilfelle de dro til samme sted, men finner ikke mye om han heller: Viet 1856 Stigsen: https://www.digitalarkivet.no/view/327/pv00000009041393 Inger Helene Torkelsdtr 1823, Stav 18/3-1863 skipper Stoesen på Witch i Stavanger til Quebec - av 10/6-1863 rømt i Quebeck Hardt vær på turen. berget besetning på 20 mann https://www.nb.no/items/3be26e808c109ae5140a2dc7a80d5465?page=0&searchText=witch

Hjemkommen 11/12-62 fra Hull. Trolig har familien (sønn Thorvald 27/1-62) emigrert etter dette. (St Petri har noen få angitt utflyttet, men de står ikke der, og ikke på FS det jeg kan finne.)

Apparently, it's a subscriber base costing 24.40 Euro for 4 weeks....?

Kandidaten du fant ved utreise i 1884 er sannsynligvis korrekt. Hun reiste sammen med blant andre Hans Iversen, som hun giftet seg med kort tid etter ankomst (september 1884). De fikk datteren Mariane 7. desember 1884, noe som tyder på at hun trolig var gravid ved utreisen i mai. Faddere for Mariane inkluderte blant annet svigerbroren Ole Iversen, broren Ole Stavnhaugen og svigersøsteren Mathilde. Familien endret etternavnet til Everson, og Lisbeth begynte å bruke fornavnet Elizabeth. Nedenfor følger lenker til relevante funn: Utreise Hans Iversen: https://www.digitalarkivet.no/view/557/pe00000000453783 Vielse 1884 - Lenke FS: https://www.familysearch.org/ark:/61903/1:1:XRVY-Q54?lang=en&cid=fs_copy Tekst og bilde fra vielsen fra kirkebok lenger ned i posten. Census 1900 - Lenke FS: https://www.familysearch.org/ark:/61903/1:1:MMKT-3PP?lang=en&cid=fs_copy Census 1910 - Lenke FS: https://www.familysearch.org/ark:/61903/1:1:MP23-87V?lang=en&cid=fs_copy Census 1920 - Lenke FS: https://www.familysearch.org/ark:/61903/1:1:MFKQ-H9M?lang=en&cid=fs_copy Census 1930 - Lenke FS: https://www.familysearch.org/ark:/61903/1:1:X9S7-73F?lang=en&cid=fs_copy Familietre hos FS: https://www.familysearch.org/en/tree/person/details/LZDL-VL6 Find A Grave: https://www.findagrave.com/memorial/104397222/elizabeth-everson Det er et bilde av OBIT for mannen, Hans, hos FAG: https://www.findagrave.com/memorial/104397231/hans-everson Lisbeth's dødsdato var 5. august 1937. Wisconsin, U.S., Death Records, 1872-2004 Name Elizabeth Everson Death Date 5 Aug 1937 Death County Monroe, Wisconsin, USA Vielsen 1884 fra kirkebok: U.S., Evangelical Lutheran Church in America Church Records, 1781-1969 Name Lisbeth Olsen Stanchang[Lisbeth Olsen Stanhang][Lisbeth Olsen Stamhaug] Gender Female Record Type Marriage Birth Place Soudre Svsen Norge[Søndre Froen, Norge] Marriage Date 17 Sep 1884 Marriage Place Crawford, Wisconsin, USA Father Ole Stanhang Mother Mari Iaers Stanchang Spouse Hans Olsen Valden [Hans Iversen Volden] Church Name Fish Creek Lutheran Church Church Location Cashton, Wisconsin

Dåp: https://www.digitalarkivet.no/view/255/pd00000040390790 dåp Strøm, Skjold, Daniel Larsen 1852 Viet: https://www.digitalarkivet.no/view/327/pv00000009039377 Emigrert etter 1871? Finner ikke hvor det blir av moren eller datteren Marie 22/12-1859.

Nei, Jens Olai var ikke lenge i Amerika. Han ble gift der i 1889 og døpte en sønn i Fana noen dager etter vielsen. Senere finner jeg han som politikonstabel og kjøttkontrollør i Bergen. Han var enkemann i 1900, og gift på nytt 24. april 1901. https://www.digitalarkivet.no/search/persons/advanced?from=&to=&firstname=jens+olai&lastname=jensen&birth_year_from=1865&birth_year_to=1865&birth_date=&birth_place=&domicile=&position=&event_year_from=&event_year_to=&event_date=&related_first_name=&related_last_name=&related_birth_year=&sort=rel

Takk for svar Rune. Er enig i at muligheten for at jeg har riktige foreldre er rimelig stor. Det er 48 slektstrær for Paul på Ancestry, og mange bruker 24 september 1858 som fødselsdato. Men ingen har dokumentert hvor de finner informasjonen. Noen nevner også foreldre, men har ikke funnet at noen nevner Jens Olai. Kona til Paul er søster til min oldemor, slik at dette er noe av slekta mi i Sør Dakota. Bilde under er gravsteinen hans i Garretson SD Jeg får ta meg en tur på Nasjonalarkivet og se på skifteprotokollene for Fana. Muligens det står mer der.

Dåp: https://www.digitalarkivet.no/view/255/pd00000036751865 Far Lars Martin Malmgreen, står som Lars Peter Malmgreen ved vielsen. 1865 Hans Martin innført som Martin Malmgreen: https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01038196015250 Gift i NY 1885 samt Census 1900, 1905,1910 https://www.familysearch.org/no/tree/person/sources/9CBL-GWK (Ser uavhentet post til far? Peter M. i Stav. fra utlandet 1865, og uavhentet på bibl. i NY til Martin M. i 1902).

Fandtes død i Sengen til Forældrene - [muligens] ihjelligget af Moderen.

Takk for svar Rune. Jeg har gjort flere forsøk, med mange års mellomrom, på å avdekke hvem som var foreldrene. Finner bare Jens og Brita som kandidater. Men så var det å være helt sikker da... Jens Olai, en annen sønn av Jens og Brita emigrerte i 1888, men for hans del står det i bygdeboka at han reiste. Jeg har ikke klart å finne noen sammenkobling mellom Paul og den mulige broren Jens Olai i Amerika.

"Sotsves" ? ("Mads Sotsves Barn"); evt. "Sothves"

Oppsettet ditt for Dishington linjene på Ardross stemmer veldig godt overens med mitt eget oppsett fra den eldste biten, men der har du 1 William Dishington, der jeg har 2. Det er godt mulig det er du som har rett. Legger ved det jeg har notert på disse 2 eldste ledd. Og legger ved våpenskjoldet som ble benyttet av disse eldre Dishington familiene, denne er å se i taket på kirken i St. Monans. Wll D ca1280 eterk.RTF

Dette er vel en annen? Takk for Kristine sin død

Det har du faktisk helt rett i. Ikke mange som vet at disse bokstavene faktisk angir hvilken kildetype det er snakk om.

eg les det som "Nærvefeber"

ser ikke feilen her ? er fortsatt far til konfirmanten om han er død eller ikke ? pa+xxx - Person Avdød. pg+xxx - Person Gravlagt pd+xxx Person Døpt pk+xxx Person Konfirmert

(Jonas, ikke John, ser det er riktig på siden din) 1857 Viet https://www.digitalarkivet.no/view/327/pv00000006571683 1886: Kristine død https://www.digitalarkivet.no/view/267/pg00000004927455

Takk for Shetland arkiv tips. Og litt mer kjøtt på beinet rundt ridderen. Angående den i 1631 og 1634 her omtalte ridder Thomas Dishington, ser det ut som han var aktiv i Nederland mot slutten av "80 års krigen" mellom Nederlandene (vår tids BeNeLux) og Spania, noe før krigsavslutningen i 1648, hvor Nederland ble fritt fra spansk overherredømme. Den "høybårne" som Thomas Dishington prøvde å få i tale må ha dreid seg om prins Fredrik Hendrik av Oranien. Det fremgår av referansene som Ivar fant, at det ligger 5 brev i Sveriges Riksarkiv i Oxenstierne arkivet fra Thomas Dishington til prins Fredrik Hendrik, tilsynelatende for å hjelpe Nederlandene mot Spania. Det fremgår ikke av informasjonen på nettet om Dishington her jobbet på vegne av England eller Skottland, eller eventuellt på vegne av seg selv. Men kong Jakob av Skottland/ England var allerede i 1604 opptatt av å få slutt på den spansk-nederlandske krigen, dette året ble en avtale mellom partene undertegnet i London. Kong Jakob var nær ved å gå økonomisk konkurs, og skal ha delt ut 52 adelstitler på få år for å avhjelpe dette. Trolig var Thomas Dishington en av disse, og det samme med ektefellen "Dame Elizabeth Scott". Og angående Dishington familiebibelen med mange gamle innførte slektsopplysninger, var dette en "King James Bible", et stort praktverk av en bok utgitt 1611, dette eksemplaret var utstillt på verdensutstillingen i Chicago 1898. Som en kuriositet er her et utsnitt angående Job i denne bibel: "There was a man in the land of Uz, whose name was Job; and that man was perfect and upright, and one that feared God, and eschewed evil. And there were born unto him seven sons and three daughters. His substance also was seven thousand sheep, and three thousand camels, and five hundred yoke of oxen, and five hundred she asses, and a very great household; so that this man was the greatest of all the men of the east. And his sons went and feasted in their houses, every one his day; and sent and called for their three sisters to eat and to drink with them. And it was so, when the days of their feasting were gone about, that Job sent and sanctified them, and rose up early in the morning, and offered burnt offerings according to the number of them all: for Job said, It may be that my sons have sinned, and cursed God in their hearts. Thus did Job continually." Og her et utsnitt fra Blaeu 1654 kart over Fife i Skottland, rød pil viser Ardross.

Står i dødsfallprot. at han eide et lite jagtefartøi verdi 3 á 4.000.- https://media.digitalarkivet.no/view/62823/98

1922 bor han I Hetland https://www.nb.no/items/0eb28e1dfe7f3ec1c7b2a1369f94bc97?page=1&searchText=%22ole%20thorsen%20langeland%22 Denne https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01073954003857 ?

Legger ved dette. Tyding av tekst fra Bergens Raadstue Protocol - Slektsforum

Paul Isaksson Eidså (1)/Kriken (2) vaks opp på same bruket som Lars Pedersen og Randi Sjursdatter budde på under Kriken. Han er derimot ikkje slekt av Lars Pedersen. Paul sin far Isak Paulsen (c. 1719-1795) var frå Indre Skjervheim (3) i Syltefjorden og sonen til Paul Henriksen Skjervheim (c. 1664- ) der. Litt omstendelig å forklare dette. Ein har ikkje eige skifte etter Isak eller kona Sissel Gunnarsdatter (c. 1716-1797). Ein har heller ikkje bevart skifte etter faren Paul. Derimot har ein skifte etter fyrste kona hans Synneve Knudsdatter, død 1712, med ein son Henrik 4 år. (https://www.digitalarkivet.no/sk20090123680563) Paul må ha gifta seg opp att men namnet på denne andre kona er ukjent. Det synes klart at det av dette ekteskapet kom sonen Isak Paulsen (Kriken) noko ein får kjennskap til gjennom skiftet etter kona til Henrik Paulsen i 1760 (https://www.digitalarkivet.no/sk20090126660875). Her er "farbroderen Isach Poulsen Kriigen" formyndar for dattera Gjertrud. Opphavet til Paul Henriksen og også Synneve Knudsdatter er ukjent pr. no. Meir om Paul Isakson og kona Sissel finn du her https://www.nb.no/items/baa56d25cc3fa1b2ccb842bb780edda7?page=487 Gullik Andersen Fiskå var frå Landsverk i Syvde sogn, sonen til Anders Gulliksen og kona Siri Andersdatter. Jfr hennar skifte https://www.digitalarkivet.no/sk20090126610803 Anders var innflyttar til Syvde frå Dalsfjorden i Volda kommune, og sonen til Gullik Mikkelsen Vassbakke/Landsverk og kona Marte Andersdatter. Siri Andersdatter var datter av Anders Jonsen og Mali Gundersdatter frå Brudevoll i Syvde sogn. Jfr skiftet etter Anders frå 1726 (https://www.digitalarkivet.no/sk20090126610443. Synneve Olsdatter var to gongar enkje før ho gifta seg med Gullik. (1. Ole Pedersen Ervik, (d. 1742), Stadtlandet i dagens Stad kommune, flytta til Tunheim i Vanylven, 2. Petter Kåresen Tunheim, d. 1752) Ho sjølv var frå Tungevågen på Stadtlandet og syster til Anders Olsen Borgundvåg. Gjertrud er datter av Petter Pettersen Lien og Marte Jonsdatter. Jfr Petter sitt skifte 1774 - https://www.digitalarkivet.no/sk20090126690730. Skifte Anders Gulliksen Fiskå frå 1816 - https://www.digitalarkivet.no/sk20090127670248 Vel, det var litt om det ein veit om desse folka. Håper det kan vise veg mot oppklaring av DNA-treffet :-)

Paul Paulsen Sundal er nok ikkje bror til denne fyrste kona. Han er nemnt i skiftet etter far sin, også kalla Paul Paulsen, i 1698. Systrene hans, Vendel g.m Peder Rusten og Brite er "Svag". Ein kan likevel ikkje heilt utelukke det heller sidan eg ikkje har funne ho g.m andre, ei heller noko om at ho døydde tidleg. Sunnmøre sorenskriveri, AV/SAT-A-0005/3/3A/L0001: Skifteprotokoll 01, 1689-1700, s. 249b-250a Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/sk20090123670263 7. sept. etter avdøde Paul Paulsen Almklov lille, i live enkja Borghild Arnesdatter, fem felles barn: 1. Paul Paulsen Sundal, 2. Arne Paulsen, 3. Ole Paulsen, 4. Vendel Paulsdatter og 5. Brite Paulsdatter. Elste broren Paul Paulsen er myndig og vert skriven med gardsnamnet Sundal i skiftet. Han ba om at odelsjordegodset [3 mel 10 marker fiskeleige] i boet skulle delast likt på enkja og dei andre umyndig borna. Paul er også innsett som formyndar for dei umyndige brørene sine. For «den Svage datter Britte Paulsdatter» vert Petter Andersen Rusten formynder «som er hindis Søsters Mand». Petter og Vendel budde Nordre Rusten (1). Enkja Borghild Arnesdatter g. 2. g. Rasmus Johansen Sørdal, skifte etter han 10. apr. 1711 i Rovde skibr (protokoll 3, 1711-1715 side 35b - https://www.digitalarkivet.no/sk20090123680491). Paul Paulsen Sundal er då laugverge for mora.

https://www.nb.no/items/3bcd03291bd88b57981dc0692a67a907?page=0

Marte gift 20/2 1814, øverst på høgre side: Hordaland fylke, Strusshamn (Askøy), Fjell i Askøy, Fjell, Ministerialbok nr. A 2 (1801-1818), Viede 1814, Side 119 Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/kb20070319650032 https://media.digitalarkivet.no/view/8602/74 Eit barn: https://www.digitalarkivet.no/view/255/pd00000009234488

Hei. Plukker opp igjen denne. Kan dette være en kandidat? https://www.digitalarkivet.no/view/255/pd00000008539503 Denne familien er også beskrevet i bygdeboka med ukjent utfall for Peer: https://www.nb.no/items/a00a77b1ffe22c339d46ccf3bf877f8f?page=185&searchText=lærdal Jeg har vet jeg har vært bort i andre fra Tynjum i Lærdal som kom til Solund, uten at jeg helt husker hvem. Datteren Synnøve gifter seg med Peder Sjursen Veum som iallefall er fra indre sogn en plass.

ja det ser ut til at det er to Anne-r her. "Anne gundersdaatter er døed i hendes Sted hendes u-egte barn agnette olsdaatter om hvis Løest og fastegoed(?), som kunde tømtes(?) efter Indbemelte Sallig qvinde." (ser ikkje noko om gifte og Bragernes her).

Enig med Even at dette er et fremmed navn, men så snakker vi 362 år siden 😄 Takker og bukker!

Neri er eit namn brukt i området litt vestover (Vestfold, Telemark, Agder, Buskerud), ifl. "Norsk personnamnleksikon". Det er mogeleg at dette kan vere ein variant.

In this thread Mathias Kolberg has suggested two good candidates for your Anna Marie (Mary) Anderson born July 1845. The main sources I have listed above apply the second candidate. However Mathias also suggested that this person could also be a candidate. However I think that the candidate from Brunlanes, Vestfold: Anne Marie, daughter of Johan Andersen Meløe and Caroline Olsdatter is not a viable candidate. Here is her baptism record from Ancestry.com. Anne Marie in the Norway, Church Records, 1812-1938 NameAnne Marie Record Typedåp (Baptism) Birth Date28 Jul Baptism Date24. aug 1845 (24 Aug 1845) Baptism PlaceBrunlanes, Vestfold, Norge (Norway) Baptism MunicipalityBrunlanes FatherJohan Andersen MotherCaroline Olsdatter https://www.ancestry.com/search/collections/60606/records/4600450 Nr 38 https://www.digitalarkivet.no/kb20060410020837 And a record for some of the family who found their way to Wisconsin about 1860. https://www.findagrave.com/memorial/191752122/john-christian-anderson?_gl=1*kcj5s9*_gcl_aw*R0NMLjE3NjkzNzc0MDMuQ2owS0NRaUFtOWZMQmhDUUFSSXNBSm9OT2N1VWlGTU5JOU1IcEJ4TFEyWGN1UUYtOVN6SkpvYjRBdjJPTWhQam02cDltM3NJWjJlQ2llTWFBbmtRRUFMd193Y0I.*_gcl_dc*R0NMLjE3NjkzNzc0MDMuQ2owS0NRaUFtOWZMQmhDUUFSSXNBSm9OT2N1VWlGTU5JOU1IcEJ4TFEyWGN1UUYtOVN6SkpvYjRBdjJPTWhQam02cDltM3NJWjJlQ2llTWFBbmtRRUFMd193Y0I.*_gcl_au*MTYxOTQ5NTY0Ni4xNzY5NzAzNjU1 Anders, called Andrew in America. Not sure what happened to Anne Marie in America but the family appears to have arrived about 1857. https://www.digitalarkivet.no/en/view/255/pd00000019458202

Da vi har hatt et større SPAM angrep på debattforumet, har vi inntil videre stengt muligheten til å opprette nye brukere.

Hei, Denne Peder har eg ikkje funne heilt utav, men det er vel truleg at han er bror til Marthe som også vert konfirmert fra Steinsund. Du viser til tema i Dis-Norge og her nevnes også ei Britha Abrahamsdtr, ho er forøvrig diskutert her;