Toppliste

Skippere.dk viser at Nicolay Nielsen Schou var født i København og fikk borgerskap der 26. aug. 1776. Han er ført i toll-listene fram til 1791. http://www.skippere.dk/?page=relation/person_info&person_id=1178

Dette var vel i ei tid der ein ikkje visste så mykje om lese- og skrivevanskar. Elles låg landkommunen Kinn, som omkransa bykommunen Florø i Sunnfjord. Ved kommunereforma i 1964 vart Kinn, Eikefjord, Florø og deler av Bru slått saman til Flora kommune. Ved kommunereforma i 2020 vart Flora slått saman med det meste av nordfjordkommunen Vågsøy til "nye" Kinn kommune, som dermed omfattar område i både Sunnfjord og Nordfjord. Dei to delene av dagens Kinn kommune heng ikkje saman, og har Bremanger kommune i midten.

Det har du rett i, Jan Helge. Tilgjengelighet er viktig. Derfor har jeg nettopp sendt en purring til webredaktør og nettansvarlig i NSF, med håp om å få avskriftene tilgjengeliggjort på ny. For interesserte er det likevel tilgang på en del relevante diplomavskrifter her: https://media.digitalarkivet.no/db/contents/37809

I artikkelen hvor Valand (1965, s 79-80) lanserer hypoteser om hvem som var Jorann Eriksdotters slektninger, så resonnerer han seg også frem til at hennes far, Erik på Skogsfjord var bror til Karin Gautsdotter. Jeg mener at Valand ikke har fremlagt kilder som i tilstrekkelig grad underbygger resonnementet, og jeg tror som sagt at Erik heller var sønn av Gunnar Torkjellsson på Skogsfjord. Samtidig har Valand rett i at salg av odelsgods ofte fant sted frender i mellom, da disse også hadde forkjøpsrett. I tillegg har man også forekomstene av det i Agder uvanlige navnet Gaut eller Gaute. Karin Gautsdotter kan derfor muligens ha vært Gaut Erikssons morsøster, selv om de to indikasjonene på slektskap som nevnt ikke strekker til som bevismateriale. For ordens skyld vedlegger jeg referat av de seks kildene som omtaler Gaut Asgautsson på Skeime i Vanse [gnr. 25–26]: Gude Asgudzen erkjenner 12.3 1558 at han etter råd og samtykke fra sin mor Karin Gautsdotter har solgt "halvparten i todelen" [= 1/4-del] av Rosseland i Bjelland. Gaute ber sin sokneprest, Mikkel Skytt på Lista, om sigillere brevet (DN 9, nr. 779, Vanse på Lista). I en sak på arvetuften Ågedal i Bjelland 22.6 1612, fremlegger Hallkjell Skofteland og Ola "Siurdall" et kjøpebrev datert Skeime 28.8 1562, lydende at Guodt Asguodsønn og hans mor og alle hans søsken har solgt og avhendet tredjeparten i både Ågedal og "Røßeland" i Lista len. Saken i 1612 dreide seg om en skyldpart på 1 hud i ytre Ågedal, som gamle Jorunn Foss i sin tid ga sin sønn, avdøde Tore Foss. Saksøkerne, Sjurd Dønnestad (i Tveit) på sin kones vegne og Torjus Vigmostad på sin svigermors vegne, hevder at skyldparten i ytre Ågedal ikke var giverens arvegods, kun hennes giftegods. De bestrider dermed gavens gyldighet. Mot dette hevder motparten, Hallkjell, og Ola «Siurdall", at gårdparten ikke var Jorunns giftegods, men hennes kjøpegods. Da retten ikke finner det bevist at gaven var lovlig gitt, dømmes hudskylden inn under Sjurd og hans medeiere (NRA-diplom papir. Fra Skofteland i S-A 1847). Halvsøsknene Goud Asgoudsøn, Pål Olsson og Astrid og Ingeborg Olsdøtre, de to siste representert av Ola Salvesson, inngår i februar 1573 en overenskomst med Tore Persson på Foss og hans søsken om Ågedal (ytre) og Rosseland i Bjelland. Gaut innrømmer at han i 1551 inngikk et forlik på Foss med salige Tollev og Per Toressønner om den ågang han hadde til "todelen" [dvs. halvparten] i Ågedal, som hans stefar og hans mor hadde solgt dem og deres bror Leidulv Toresson. Gaut vedkjenner seg også at han og hans mor hadde solgt halvparten av ødegården Rosseland, med den ågang han kunne ha dit, til Per og Tollev Toresssønner, men ingen del til Leidulv Toresson. Ettersom Gauts søsken, Pål Olsson og Astrid og Ingeborg Olsdøtre nå er myndige, krever også de betalt for deres rettigheter i de to gårdene. Tore Persson gir dem kompensasjonen de krever mot å beholde retten til dette jordegodset, som opprinnelig var kjøpt opp av hans far, Per på Foss (NRA-diplom papir. Fra DRA 1937). Goud Askodsøn paa Skeime utsteder 5.6 1574 et brev fra Vanse hvor han bevitner at salige herr Mikkel Skytt, sokneprest på Lista, leide Naps fiske i Hidra av herr Mikkel i Sokndal. Om det var kirken eller herr Mikkel selv som eide fisket, det vet han ikke (referert i NRA, RK, Renteskriverkontorene, Sønnafjeldske kontor, kgl. resolusjoner 1725, nr 23). Goud Skeme er i 1591 lagrettemann og menig bonde blant allmuen i Vanse (1591-hyll.). Goud Skemme i Helvig tingsted skatter i 1594 av en fullgård (bygn.sk.). Siden Gaut Asgautsson er nevnt over en så lang periode som 36 år, så har han etter alt å dømme vært en ung mann i 1558. Det at han innhenter samtykke fra sin mor kan tolkes som at han ennå ikke er myndig. På den andre siden kan det ha vært nødvendig å få morens samtykke dersom det var hennes arv og odel han ville selge.

De fem kildene som det ble spurt etter i utgangspunktet, var fem gater i Bergens kommunale folketelling 1928. Denne tellinga vil ikke bli publisert gate for gate, slik de avpubliserte kildene la opp til, men som én kilde for hele folketellinga under ett. Arbeidet er i gang; pr. nå er fire gater publisert: https://media.digitalarkivet.no/ft/browse?censuses[]=15&municipalities[]=1301 https://media.digitalarkivet.no/ft/contents/305591 Vær oppmerksom på at tellinga ikke vil bli fritt tilgjengelig i Digitalarkivet før 1.12.2028. Mange er kjent med at kommunale folketellinger reguleres av Forvaltningsloven, hvor opplysninger om noens personlige forhold er omfattet av 60 års taushetsplikt. For tilgjengeliggjøring på Internett, herunder Digitalarkivet, gjelder imidlertid bestemmelser i forskrifte til Offentlighetsloven, som tilsier at denne typen opplysninger ikke bør tilgjengeliggjøres for levende personer. Derfor har Nasjonalarkivet praktisert en 100 års grense i Digitalarkivet, og det passer godt med den nye Forvaltningsloven, som er vedtatt, men som ennå ikke har trådt i kraft, hvor opplysninger om noens personlige forhold er omfattet av 100 års taushetsplikt.

En stor takk til Even og Matthias. Ha en god kveld. Mvh Arne

1865: https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01038196011874 1867 Viet: https://www.digitalarkivet.no/view/327/pv00000006843452 1875: https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01052234013879 1876 Else død: https://www.digitalarkivet.no/view/267/pg00000005873017 24/4-1902 Saga i Stavanger til America - av 7/5-1904 i Truro (Cornwall) 19/6-1906 Magdalena i Stavanger til Island - av 22/8-1906 i Siglefjord (JA antar Siglufjordur på Island)

Da er oppslaget folio 165b-166a på plass: https://www.digitalarkivet.no/tl60247193000001

Den eneste Skipper Schou jeg har funnet på den tiden i Christiania het Johannes, Borgerbok 1823, han står med årstall 1785. https://www.nb.no/items/53f6fff0b7936f5caf46fd4e0125ddf7?page=33&searchText="skipper Schou"

Skipper Nicolij Nielsen Schau Remark Schip: Anna Beatha Maria Route: Pillau / Amsterdam Vertrekdatum: 03-10-1787 Aankomstdatum: 15-10-1787 Source citation Amsterdam City Archives in Amsterdam, Averijgrossen Part: 2902, Period: 1788, Amsterdam

Skiftet på Naustbakken i 1756 nevner Ole Jacobsen 50 år som en av arvingene. Det står ikke hvor han bodde, men hvis han var bosatt et annet sted enn i Årdal ville dette trolig vært nevnt. Hans søster Eli hadde to sønner som sies å bo i Bergen, så jeg antar at alle andre arvinger var bosatt i Årdal. Ingen Ole Jacobsen er begravet i Lærdal prestegjeld mellom 1756 og ekstraskatten i 1763. Siden det bare var en Ole Jacobsen i ekstraskatten i Årdal bør han være den samme som er nevnt i skiftet 1756. I skiftet etter Synneva Andersdatter Hestetun 1767 står det ikke noe om at mora Synneva Olsdatter var død, hun var i live og arvet sin del. Hun må være den samme som Synneva Olsdatter av Årdals sogn død 13. juli 1786 og begravet 18. juli, 84 år gammel - født ca. 1702. De to barna til Ole Jacobsen og Synneva Olsdatter som er nevnt ovenfor, Margrethe f. 1750 og Mari f. 1755, må være døde før 1767 siden de ikke er nevnt som arvinger i skiftet etter halvsøstera Synneva Andersdatter.

Mange takk for raskt og godt svar. Det er artig å vite hvem sølvskjea har tilhørt. Den har vel havnet i min slekt som betalingsmiddel eller kjøpt på auksjon, for dette er ikke min slekt.

Da var det vel gave til brudeparet her: https://www.digitalarkivet.no/view/327/pv00000011780495 Jonas Frost og Dorothea von der Lippe Parelius

Da de frivillige registrerte folketellingen, ble alle tatt med. Vi ekskluderte ingen, så hvis alt er skannet (og det er det nok), så er alt registrert.

Dette er jo svært spesielt da. Var på ferietur i området der i fjor sommer. Det kan anbefales på det sterkeste. Nydelig natur og kjekke innbyggere

Skogsfjord-gårdene var krongods, noe som betyr at gårdens brukere betalte ulike bøkselsavgifter til fogden. Oppgaver over disse inntektene er å finne i flere lensregnskaper, og enkelte ganger får vi også vite fullt navn på den som betaler, kanskje også hvem han overtar for (som i tilfellet der Gunnbjørn Sjurdsson avstår bruket sitt til sønnen). Bentsen nevner for øvrig på s 25 i sin artikkel at Lars Hansson og Ånon Larsson i 1623 leier 2 huder [hver] i vestre Skogsfjord. I følge den trykte Skattematrikkelen fra 1647 (bd 9, s 22) skyldte begge gårdene 4 huder. Ved en feil kalles de begge for Vestre Skogsfjord, men det er trolig østre Skogsfjord som Ola [Tostensson?] brukte. I vestre Skogsfjord brukte Ånon Larsson 2 huder, Gunnbjørn 1 hud og Ånon Evertsson 1 hud. Bentsen nevner også et dokument datert Lindland 2.3 1646, hvor Aslak Askjellsson på Hovde i Spangereid, Bjørn Askjellsson på Li i Kvinesdal og Lars Knutsson på Hennestad i Vigmostad frasier seg alle fremtidige krav på Skogsfjord. Mens de to første var sønner av Askjell Gautsson, er Lars Knutssons relasjon til ætten fra Skogsfjord ikke utredet til tross for at Bentsen (s 20 og 27) foreslår at han kan være en svigersønn. Noen forslag? Kan Lars f.eks ha vært en brorsønn?

Samme sak i Firdaposten https://www.nb.no/items/46388a9281fd149a9ca7946612e7e128?page=0&searchText=«Bjarne Pedersen kinn»

Noen betraktninger etter en del empiri. Jordegodsoppgavene under viser at Torgeir Olsson Tryland og Torjus Olsson på Vigmostad må ha vært brødre. Sammen med deres søsken eier de 1 hud i Tryland, like mye som landskyldpartene til Sjurd [Torkjellsson] Skogsfjord og Lars [Ånonsson] Skogsfjord. Sett i sammenheng med det øvrige kildematerialet jeg har fremlagt i denne tråden, mener jeg det er rom for å slutte at Torgeir, Torjus og deres søsken og barn var barn av den Ola Torkjellsson som sammen med Sjurd Torkjellsson og Lars Ånonsson kåret seg øvre Tryland som åsete i 1602. Om med det har jeg også funnet herkomsten til en av de sentrale personene i artikkelen Agdernøtter 4. Av kongsætt? Slektskapet mellom Egder med odel i Åmot i Sokndal, publisert i Genealogen nr 1/2023, s 21-39. Torjus Olsson på nedre Vigmostad, som var svigersønn til Gunnlaug Persdotter [Foss-ætten i Sør-Audnedal], skal etter dette være sønn av Ola Torkjellsson på Tryland. De empiriske studiene har også gjort meg i stand til å se klarere i møtet med slektslitteraturen, slik at jeg kan sammenlikne de to artiklene som omhandler Skogsfjord i eldre tid, nemlig - Kristian A. Bentsen: Vestre Skogsfjord i Halse, AHÅ bd 44 (1966), s 16-28 - P.[etrus] Valand: Vestre og østre Skogsfjord i Halse. Var Gasse Torkellson (Bagge) av Skogsfjordætt?, AHÅ bd 45 (1967), s 87-97 Det overraskende er at konklusjonene i Bentsens artikkel står seg langt bedre enn det som kommer frem i Valands artikkel. Til tross for at Bentsen omtaler seg selv som "... en amatør og nybegynner i bygde og slektshistoriens uhyre interessante men vanskelige kunst ..." mener jeg han har landet på fornuftige konklusjoner. Han takker da også flere erfarne granskere og personalet ved Statsarkivet i Kristiansand for hjelp underveis. Valands artikkel er på sin side preget av luftige hypoteser fra en tid han i særlig grad var opptatt av Rauberg-ætten og fornavnet Gunnbjørn som ættemarkør. Med fokus på tenkelige forbindelser til Rauberg går det raskt galt, og han havner i en hengemyr han aldri kommer seg ut av. Vedlagt bilde av slektstavlen Bentsen brukte til å oppsummere sine funn. Til tross for arkaiske navneformer skal det være mulig å gjenfinne aktørene fra foregående innlegg i denne tråden.

Du fortjener honnør for dette revisjonsarbeidet. Noe videre diskusjon om dine konklusjoner ser det ikke ut til å bli. Litt av årsaken er jeg redd skyldes at disse primærkildene er vanskelig tilgjengelige for de fleste av oss. En god del finnes vel bare som NHKI-avskrifter. Disse var i sin tid tilgjengelige på NSF sine nettsider: https://genealogi.no/kildekategori/kilder/geografisk/agder/agderdokumenter-i-avskrift/ men for øyeblikket er bare omtrent halvparten av bind 1 av de såkalte Vest-Agder brevene tilgjengelig. Er det noe håp om å få disse avskriftene tilgjengeliggjort på ny?

Ardrossan https://no.wikipedia.org/wiki/Ardrossan Mvh

Når moren dør 30.12.1884 etterlater hun enkemann og en myndig sønn Rogaland fylke, Stavanger, Dødsfallsprotokoll nr. B 3 (1877-1885), Dødsfallsprotokollside, Side 140 Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/sk10511304102144 Når faren dør 12.6.1887 står det at den myndige sønnen er i Amerika Rogaland fylke, Stavanger, Dødsfallsprotokoll nr. B 1 (1885-1894), Dødsfallsprotokollside, Side 36 Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/sk10511304103039

Hjertelig takk! Enestående! Da noterer jeg denne Kirsten Nilsdatter som en sannsynlig kandidat til min ane, så må jeg hive meg rundt og leite etter eventuelle skifter. Jeg tenker at det kanskje ikke var uvanlig at jenter fra øyene reiste inn til fastlandet for å gå i tjeneste.

Du har helt rett, dette er en annen mann. Han døde 18. april og som du ser med helt andre foreldre - https://www.familysearch.org/ark:/61903/1:1:Z7T2-V62M?lang=en

Family Search har mange nettsteder for immigrasjon til Canada og USA. Family Search er gratis, men krever registrering. Canada, Passenger Lists, 1881-1922 https://www.familysearch.org/en/search/collection/1823240 New York, Passenger Arrival Lists (Ellis Island), 1892-1925 https://www.familysearch.org/en/search/collection/1368704 Ancestry.com also has these same sources. Canada har også en gratis liste, men jeg har syntes den er litt vanskelig å bruke. https://www.canada.ca/en/library-archives/collection/research-help/genealogy-family-history/immigration.html

... i Notarialprotokollen.

Hei Inge! Du får ta en titt på kandidaten under. Legger først inn dåpen til Peder som bl.a viser foreldrenes navn (Ole Hansen og Ragnild Olsdatter): https://www.digitalarkivet.no/view/255/pd00000026346994 Minnesota, Death Records and Certificates, 1900-1955 - https://www.familysearch.org/ark:/61903/1:1:FD6P-Q6X?lang=en&cid=fs_copy Name: Peter Olson Sex: Male Age: 78 Birth Date: 30 May 1852 Birthplace: Noway Residence Place: Duluth, St Louis, Minnesota Burial Date: 14 Apr 1930 Burial Place: Duluth, St Louis, Minnesota Marital Status: Widowed Occupation: laborer Race: White Event Type: Death Event Date: 10 Apr 1930 Event Place: Duluth, St. Louis, Minnesota, United States Event Place (Original): Duluth, St. Louis, Minnesota Page Number: 26201 Reference: 26201 Household Role Sex Age Birthplace Ole Hanson Father M Norway UNKNOWN Mother F Norway Minnesota, Deaths, 1887-2001 - https://www.familysearch.org/ark:/61903/1:1:CT5D-WT3Z?lang=en&cid=fs_copy Legger ved Census 1900 hvor f. mnd og år stemmer. United States, Census, 1900 - https://www.familysearch.org/ark:/61903/1:1:M93T-3YY?lang=en&cid=fs_copy Name: Peter Olson Sex: Male Age: 48 Birth Date: May 1852 Birthplace: Norway Marital Status: Widowed Race: White Relationship to Head of Household: Lodger Father's Birthplace: Norway Mother's Birthplace: Norway Event Type: Census Event Date: 1900 Event Place: Ely city Ward 1, St. Louis, Minnesota, United States Event Place (Original): ED 296 Ely city Ward 1, St. Louis, Minnesota, United States Line Number: 17 Sheet Letter: A Sheet Number: 9 Affiliate Publication Number: T623 Affiliate Name: The U.S. National Archives and Records Administration (NARA) Microfilm Number: 1240790 Indexing Batch: N00861-7 Tar også med Census 1930, avholdt 4. april 1930 (Peter døde 10. april). Han bodde da på institusjonen St Louis Co. Poor Farm. United States, Census, 1930 - https://www.familysearch.org/ark:/61903/1:1:X3DX-Z9N?lang=en&cid=fs_copy Name: Peter Olson Sex: Male Age: 77 years (77 years) Birth Year (Estimated): 1853 Birthplace: Norway Arrival Date: 1871 Marital Status: Widowed Race: White Relationship to Head of Household: Inmate Father's Birthplace: Norway Mother's Birthplace: Norway Event Type: Census Event Date: 1930 Event Place: Duluth, St Louis, Minnesota, United States Event Place (Original): Duluth, St Louis, Minnesota, United States Line Number: 73 Sheet Letter: B Sheet Number: 3 Affiliate Publication Number: T626 Affiliate Name: The U.S. National Archives and Records Administration (NARA)

Så du har fått åpnet den? Gare:Hille:Rafoss-tvl-kopi.pdf

Jeg lurer på om ikke det er Anny Gurine som blir døpt med navnet Anne. Hun har samme fødselsdato og foreldrenes navn er Adolf Andreasen og Anne Sørensen. Denne dåpen er fra samme kirkebok som vielsen. https://www.ancestry.com/imageviewer/collections/60722/images/41742_314409-00774?ssrc=&queryId=d1d4e26c-9d09-4460-a2ca-fbb76b01fdf2&usePUB=true&pId=1789585

Anne|Anna Leonore Sørensen viet i Brooklyn 1892 med Adolf Konrad Andreasen fra Farsund https://www.ancestry.com/imageviewer/collections/60722/images/41742_314409-00176?pId=7764031

Takk for rask og fin hjelp.

Bra at du ikke er langsint, vi trenger deg, og jeg lærte å vere nøye og påminnet om å bruke sidelenker Tusen takk for transkiberinga som fikk flere brikker på plass i gardsoga for Vestaforslåtta. Mvh Knut

Jeg kjenner ikke til slike registre, men vil anbefale omtalen av NRK-dokumentaren (https://www.nrk.no/dokumentar/6.oktober...krigsbrudenes-historie-i-brennpunkt-1.909162) fra 2000. Den kan være nyttig. Jeg er selv født i 1944, og kjenner godt til eksempler på "tyskerunger". De hadde det sannsynligvis ikke enkelt, selv om jeg ikke kan huske fra skoletiden at de var spesielt utsatt blant oss barn. Men det kan fort være at de få jeg kjente var flinke og sterke nok tiI å stå imot hetsing. I følge den NRK-dokumentaren jeg henviser til, var det hele 3500 norske kvinner som giftet seg med tyske soldater. De ble fratatt sitt norske statsborgerskap og gjerne utvist. Verst ble det for de som havnet bak jernteppet i Øst-Tyskland. Tilbakevending til Norge etter krigen for de som ønsket det, ble vanskelig.

Gyrid/Guri Hansdtr. Gjøn? Ikke Anne?

Tusen takk Even dette hjalp meg mye.

I dette konkrete tilfellet ser det ut til at det er den originale protokollsiden som er skadet, så en ny skanning vil nok ikke være til hjelp.

Det er ein mogeleg konklusjon, men ikkje heilt sikker; av to grunnar: - dersom avdøde hadde ei uekte dotter, ville ho ikkje vore arving. - skiftet fordeler eigentleg ikkje nokon arv. Då vert opprekninga av arvingane ikkje så nøye. Buet er på 241-3-6 brutto; gjeld 94-3-6. Så får dei fire ugifte borna (Ole, Lars, Hans, Brite) 36 rd kvar til bryllaup og heimafylgje; i alt 144 rd. Det er att 3 rd, som mora/enkja får.

Jeg ser at den forrige posten innholdt opplysninger som jeg hadde lagt ut tidligere. Med fare for at dette også kan "være gammelt nytt": En åstedssak på Lomsdalen i Søndre Land den 12. januar 1688 gjaldt tvist om rettigheter til tømmer i Lomsdalsvassdraget og tildragelser ved Viul sag i Norderhov. Utdrag av vitneføringen: Torsten Engebrechtsøn Odeloe, Engebrecht Erichsøn Stixrud, Anders Rolfssøn och Anders Engelbrechtsøn Randkleff, som er Hr. laugmand Jørgen Philipsøns saugmestere bekiender effter forhør ...... Odeloe og Randkleff er antakelig Odlo og Randkleiv i Ringebu. Hadeland, Land og Valdres sorenskriveri, AV/SAH-TING-028/G/Gb/L0026: Tingbok, 1687-1688, s. 104b-105a Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/rg20090525650416

No 228 Prok Falsen som Actor Hans Helgesen og Johan Jerstrøm 01 Angieldende Hans Helgesens 02 Defensor var for Retten til- 03 stæde og fremlagde Defensions 04 Indlæg af Dags Dato med den 05 deri paaberaabte Attest. Tiltalte Jerstrøms Defensor Han- 06 son mødte i Følge Ordre af 18 f. M som han fremlagde og 07 hvornæst han i eet og alt refererede sig til sit Indlæg ved 08 Underretten af 12 Novbr. d. A. som findes i Acten Pag 24 til 09 26. Han indlod saaledes under Benægtelse af hvad Actor og 10 Hoved[?] Andgieldendes Defensor have anbragt, Sagen til Dom. 11 Actor henholdt sig til sit forrige – Eragtet Sagen optages 12 til Kiendelse eller Dom. Mvh

Hans Olaf Hanson Male 20 April 1849 – 28 May 1925 • 9X7Z-HNX https://www.familysearch.org/en/tree/pedigree/landscape/9X7Z-HNX Hans O Hanson Census • United States, Census, 1900 https://www.familysearch.org/ark:/61903/1:1:MS35-SXK?lang=en

Transkripsjonen av skiftet er feil. Som Terje skriver levde hun under skifteforretningen. Hun arvet like mye som sin sønn Magnus Anderssen, nesten 26 Rdl. Jeg har rapportert og bedt om korrektur av avskriften. «…Lendsmanden Tollef Olsen og den afdødes arvinger som er den afdødes arvinger Moderen Synneve Olsdatter gift med Ole Jacobsen Nosted…»

https://www.findagrave.com/memorial/106121446/marie-r-hanson#view-photo=76081107

Her er en kandidat Marie Regina Osserson (1848–1940) 3• Person • Slektstre Navn Marie Regina Hanson (født Osserson) Kjønn Kvinne Født 11. feb 1848 Ekteskap 1878 Immigrasjon 1873 Bosted1900 Chicago, Cook, Illinois, United States Bosted1910 Chicago, Cook, Illinois, United States Bosted1920 Chicago, Cook, Illinois, United States Død 22. des 1940 Chicago, Cook, Illinois, United States Mann Hans Olaf Hanson Barn John M. Hanson Burton Soren Berg Hanson Sr. Ralph Maurice Hanson Harriett Regetza Mathilda Knudsen (født Hanson)

Skifte hvor mora er nevnt: Vejle amt gejstlige skifter 47 Frederik [Pedersen] Deichmann, præst i Engum. 28.12.1783, fol.5B. E: Karen Marie [Christiansdatter] Kaalund. LV: Henriksen, forvalter på Tirsbæk, [bror Christian] Kaalund, forvalter på Margrethelund [i Højen sogn]. B: 6) Niels Linde Deichmann 7) Christen Linde Deichmann 😎 Jørgen Christian Deichmann 9) Margrethe Deichmann. Ved afkald 23.12.1791 g.m. Anker Anchersen Bork i Farre mølle FM: [morbror Joachim Jacob] Kaalund, præst i Hemmet [og Sønder Vium]. Første ægteskab med Maren [Jensdatter] Bloch. B: 1) Peder Deichmann i København 2) Jens Deichmann 3) Cathrine Deichmann g.m. [Jacob Hansen] Hasselbalch, præst i Knebel [og Rolsø] på Mols 4) Martha Deichmann g.m. [Jens] Østengaard, præst i Lihme i Salling 5) Maren Bloch Deichmann g.m Rasmus Kjærulf, forvalter på Østedgård [i Bredstrup sogn]. FM: 1) [Johannes] Aagaard, forvalter på Williamsborg [i Daugård sogn] 2) farbror Deichmann, forvalter på Urup [i Østbirk sogn].

Det kan virke som at de danskfødte embetsmennene hadde en tendens til å relatere norske stedsnavn til danske som de kjente fra før. Et annet eksempel er sjøen Aursunden som ble skrevet "Øresund".

Jeg takker for tilliten, men svenske språklige spesialiteter er så avgjort ikke mine spesialiteter – i den grad jeg skulle besitte noen . . . 😉 I klartekst: Dette klarer jeg ikke. Men er tilstrekkelig imponert over Richard Johans forslag til allikevel å våge en støtteerklæring til samme. 🙂 Mvh

Henriette død 1885: https://www.myheritage.no/research/collection-10926/norske-kirkeboker-1815-1938?itemId=8169998-&action=showRecord&recordTitle=Henriette+Blix

God plass i Hjelpefengselet i Vik. Ikkje mykje å gjera den 1 desember 1920 …. https://www.digitalarkivet.no/census/rural-residence/bf01074042000990

Da er det tid for å se nærmere på Folk fra Skogsfjord og Tryland som skatter av jordeiendom ca 1617: Oppslagsverket er det trykte Odelsmanntallet 1624 for Nedenes, Råbyggelag og Mandals len og Lister lens jordebok ca. 1617 (Kilder til Agders historie I, utgitt av Agder Historielag, Kristiansand 1979, ved Kjeld Helland-Hansen, Kristian A. Bentsen, Oddleif Hodne). Legg merke til fargeleggingen. Etterkommere av torkjellssønnene Ånon, Ola og Sjurd er fargelagt med rødt, etterkommere av Erik Skogsfjord med blått. nr 1912, Tryland i Trylands manntall i Foss tingsted, 6 huder: Her eier Torgeir og Torjus Olsson på Vigmostad med deres søsken 1 hud, Sjurd Skogsfjord i Mandal 1 hud, Lars Skogsfjord 1 hud, Gjeru [Geirulv] Farbrot i Spind med sine medeiere 1 1/2 hud og Knut Tryland med sine medeiere 1/2 hud. nr 1913, Augland i Trylands manntall i Foss tingsted, 1 hud: Her eier Lars Skogsfjord med hans medeiere 13 1/2 eng og Torgeir Tryland med hans medeiere 6 1/2 eng nr 1915, Eigeland i Trylands manntall i Foss tingsted, 2 huder: Her eier Hallkjell Skofteland i Valle sokn 13 1/2 eng, Knut Tryland 13 eng og Erik Nøding i Mandal 13 1/2 eng nr 1932, Konsmo i Trylands manntall i Foss tingsted, 4 huder: Ommund eier her «uti en hud» [dvs part i 1 hud?], Ola og hans medeiere 1/2 hud 3 1/2 eng, Torgi Tryland med hans bror 1/2 hud 3 eng, Torjus Eilivsson 3 1/2 eng, Torbjørn Markland i Kvås sokn 7 eng, presten eier 1/2 hud, Ådne Ådnesson 5 eng og Eiliv Haraldstad 8 eng nr 2024, Bue i Valle sokn, 1 hud: Reidar Skogsfjord og hans medeiere eier 6 eng, Tollev Vivlemo 7 eng og prestebolet i Audnedal 7 eng nr 2125, Kollungtveit i Byremo manntall, 1 hud: Knut eier det selv, dog er det pantsatt 1/2 hud til Knut Bue i Mandal og 1/2 hud til Knut Tryland i Audnedal

Før tiden renner ut for meg i dag, føyer jeg til nok en grunnleggende primærkilde til å forstå slektsforholdene på Skogsfjord- og Trylandsgårdene. I en sak mellom Aslak Askjellsson på den ene siden og ekteparet Ola og Siri Skogsfjord på den andre siden, om hvem som har rett til å bygsle halvparten av krongården Skogsfjord i Halse, legges det 14.10 1633 frem to eldre dokumenter. Det eldste er et brev utstedt 1485 av kong Hans, hvor han gir brevviseren Torkjell Sveinsson og hans sønn Gunnar Torkjellsson rett til å bruke kronens gård Skogsfjord, som de nå besitter, ut deres livstid mot å svare alle avgifter til kongens ombudsmenn i Midtsysla. Videre et brev fra 4.10 1587, hvor seks lagrettemenn på forespørsel fra Gaut Eriksson og Annond tor(c)kilsen på vestre Skogsfjord bekrefter at de mann etter mann har besittet gården etter at deres forfedre ryddet den. Alle har de gitt bygselspenger, leidang og landskyld av gården med ødegården Tørrisåker og en fiskebekk. De ber nå om at ødegården og fiskebekken ikke skilles ut fra vestre Skogsfjord. Tilbake til 1633 oppgis det at det var Aslaks eldste bror, Reier Skogsfjord, som brukte gården. Han var gift med Siri, som etter hans død giftet seg med Ola. Sammen har de fått stedsmål på gården. De 600 lodd sølv Reier Askjellsson bekostet på gården, ble tatt av hans og Siris fellesbo. Dommen i 1633 går i Aslaks disfavør, i det dommerne påpeker at kongebrevet (1485) kun ga far og sønn rett til å bruke Skogsfjord for deres livstid og at kongens ombudsmenn selv bestemmer hvem de skal bygsle kronens gårder til. Tingskriveren og lagrettemennene mener derfor at de ikke har rett til å dømme Ola og Siri til å fraflytte Skogsfjord. Ei heller har han noen rett til den andre halve gården, som Gunnbjørn og Ånon bruker. Den har deres forfedre brukt og besittes, som hans egne forfedre har brukt den andre halvparten (SAK, papirdokument i D/0414, gårdsarkiv Skogsfjord, Halse). Ånon Torkjellsson nevnt på vestre Skogsfjord i 1587 er åpenbart identisk med den Anon Skoisfiordt som i 1591 opptrer som lagrettemann og menig bonde blant allmuen i Mandal (1591-hyll.). Jeg mener at Ånon etter alt å dømme er far til Lars Ånonsson og bror til Ola og Sjurd Torkjellssønner, de to som i 1602 deler rettigheter i Tryland sammen med Lars.