Toppliste

Takk for mange gode innlegg. Vi setter stor pris på det arbeidet som gjøres i dugnaden og anerkjenner selvsagt de problemene dere opplever. Vi skal gjøre to endringer relativt raskt: - personer der dødssted er merket, skal heller ikke endres med automatisk lenking. Det innebærer at bidragsytere kan låse en side i forhold til maskinelle endringer. - cloudflare skal fjernes fra søkesiden nå man er innlogget. Vi planlegger også flere mindre endringer før vi starter på å gjøre det lettere å fjerne familierelasjoner. Litt generelt om systemet. Det er hele tiden mange forbedringer av systemet vi ønsker å gjøre. Men det tar tid og vi har begrenset med ressurser. Jeg lenker også mye manuelt så jeg har god innsikt i de opplevelsene dere har. Vi er også avhengig av maskinell lenking. Vi har nå lenket ca 27 mill. personforekomster. Hvis man manuelt lenker 100 personforekomster i timen, svarer dette til ca 125 arbeidsår. Algoritmer har laget over 90% av lenkene (hvor mye over er jeg usikker på) og vi er avhengig av disse. De aller fleste sider er laget av algoritmer. Hvis alle disse merkes som usikre, vil nesten alle sider merkes som usikre. Det er 6,4 mill personsider med minst to forekomster. Det er lett å finne personsider som er helt feil. De fleste av disse er laget med algoritmer, men ikke alle. Jeg har ikke noe presist estimat, men jeg tror ca 1% av lenkene er feil. Jeg tror vi skal klare å redusere det med ytterligere lenker. Nå har vi en så høy lenkingsandel, at en manglende forekomst hos en person oftere er feillenket til en annen person, i motsetning til å være ulenket slik det oftere var tidligere. Når vi flytter forekomsten til riktig person, fjerner vi også en feil. Markering av at sider er usikre vil også hjelpe. Da blir brukere litt mer nøye, og vi markerer som sikre lenker litt oftere. Når man er inne på en side, vil man kanskje oftere rette den opp. Vi får mer erfaring og stille større krav til algoritmene. Foreløpig har vi et problem at algoritmene ikke kan se hendelsesdato på begravelser. Vi har hatt noen IT-utfordringer med den planlagte måten å få disse på. Nå har en større andel av personene blitt lenket til begravelser (hovedsakelig ved hjelp av algoritmer utført et sted som har disse kildene), slik at dette har blitt en større problem som vi må løse.

Jeg er veldig glad dette problemet endelig har blitt anerkjent og er på agendaen, når jeg ser tilbake på mine innlegg her har jeg vært frustrert over dette i lang tid. Arild her har (som alltid) gode og gjennomtenkte tanker og forslag som jeg støtter fullt ut. Vi må ha en forsikring om at det manuelle arbeidet som legges ned ikke kan endres av en algoritme. Dette gjelder ikke bare lenking/delenking, men også at merknadene og referansene følger riktig profil samt at navn som er korrigert forblir det. Mange av oss har holdt på med dette så lenge og har lagt inn så mange timer med arbeid at skal vi orke å fortsette så er dette egentlig en forutsetning. Det er kvaliteten på innholdet som avgjør suksessen, ikke kvantiteten av antall lenkinger.

Westereng er nabo til gården Pung i Garder/Vestby. men av mine «tipper» hadde bruket en periode før han kjøpte gård i Garder. Artig! vh Jarleif

Første bokstav viser seg å være et tall, og siden vi befinner oss i Hakadal, så havner vi på Trehørningen i Nordmarka - eller som det er ført i kirkeboka: 3hiørningen. Bygdebok for Nittedal og Hakadal : gardshistorie. 2 : Hakadal, side 98.

eg trur det første X-ordet er "Dødsstedet" - altså at dei etterlatne har den adresse som er oppgjeve som stad for dødsfallet i den første kolonna. ... så kan Even sove denne natta også.

Vi må vente med å bestemme hvordan vi skal håndtere FT 1930. Det er Nasjonalarkivet som bestemmer både publisering av denne kilden, og når vi får tilgang til lenkene til FT 1920 og andre kilder. Generelt vil jeg si at det er uheldig om vi skal skifte HP og fødested på mange personer pga en ny kilde. På en eller annen måte må vi ta inn de familierelasjonene som er i FT 1930. Det er fint om man lenker manuelt mellom samme hendelse i klokkerbok og ministerialbok. Det kan være litt forskjellig informasjon og hindrer at disse knyttes til forskjellige personer. Som jeg har skrevet tidligere, tror jeg ikke det er hensiktsmessig med maskinell lenking av 40 mill. hendelser mellom disse to kildene. Vi får håpe vi får flere kilder for hendelser etter 1920. Generelt er det 100 sperrefrist, slik at lovverket åpner for å gå litt lengre enn det som er tilfelle mange steder i dag. Nå er Cloudflare fjernet på søkesiden når man er logget inn. Hvis man legger inn sted for dødsfall, vil ikke personsider bli endret av algoritmer både når det gjelder lenking og delenking. Merk at man kan skrive "Ukjent". Da er feltet fylt ut og personsiden "låst". Hvis feltet ikke er fylt ut og dødstidspunkt er fylt ut, vil det stå "Ukjent sted". Der er siden ikke låst. Vi rakk å få til endringen før påske. Det har også skjedd et betydelig løft i lenkingsalgoritmene at jeg nå får tilgang til hendelsesdato ved dødsfall. Ang. søk i histreg. Her bruker vi rutinene i Digitalarkivet og kan ikke endre dette, bortsett fra at vi har lagt til alle kildene som er utenfor Digitalarkivet.

Digitalarkivet - 7cf35402-815c-4fb5-9c36-617514128ec7 - forteller ikke hvilke sogn denne boka dekker på samme måte som https://media.digitalarkivet.no/kb/contents/2617 Må man ansette ekstra oppdagere?

Fødte og døpte fortsetter formodentlig i en ennå ikke avlevert ministerialbok. I dette tilfellet finnes det dessverre ingen klokkerbok å ty til: https://media.digitalarkivet.no/kb/browse?parishes[]=1241S1&start_year=1880 Et alternativ er imidlertid Folkemengdens bevegelse i arkivene etter Statistisk sentralbyrå. Folkemengdens bevegelse inneholder skjema med innrapporterte fødsler, ekteskap og dødsfall, men opplysningene er ikke like fyldige som i kirkebøkene: https://media.digitalarkivet.no/db/browse?archives[]=92e970a4-3110-4218-8fb7-3ee924b67557&municipalities[]=1241&start_year=1915

Hei, Marie Vel møtt i forumet! Ja, dette var i sannhet en vrang fotografering/skanning. Og du spør ikke dumt. Å lese slikt har for min del vært (og er fremdeles) et laaang lerret å bleke. Øve, øve - feile, feile - lære, lære. Litt flåsete sagt, men kan ikke gi noen nærmere oppskrift. 😊 Vel, her kommer i hvert fall et forsøk på teksten. Med lakuner. Spesielt en nabogård til Saksebøl som jeg ikke skjønner hva kan være. Cung? Pung? Håper jo at dette er “riktig” skjøte. Hvis ikke – enda en lærerik Etyde for meg. Og takk for dét 😊 01 No 10 02 [...] Underskrevne Hans Jensen Saxebøl 03 af Haabel Sogn gjør herved vitterligt: 04 at jeg haver solgt og afhændet, ligesom jeg herved[?] fra mig min Hu- 05 strue og Arvinger til Anders olsen Eegeberg i Westbye Sogn, 06 sælger, skjøder og overdrager et Stykke Jordmark og en deel af 07 Hestehaugen udi min eiende Gaard Saxebøll Matr 08 No 105 beliggende i Haabel Sogn og Mosse Sorenskriverie, 09 skyldsat for [??] [??] hvilken Andeel af Gaarden gi- 10 ves Navn af Westereng og hvis Skyld nærmere bliver at 11 bestemme ved en lovlig afholden Skyldsætningsforret- 12 ning hvorved samme bliver separeret fra Hovedgaar- [542b] 01 den efter de imellem os aftalte delemærker, nemlig: at den nu 02 frasolgte Jordeiendeel tager sin Begyndelse ved en Stubbe som staaer 03 ved det Gjærde som deler imellem Saxebøll og Nabogaarden [??], 04 og strækker sig langs med dette Gjærde, indtil et x i et træe[?] og derfra i 05 lige Linie til et Furuetræe samt derfra videre indtil en Kilde og 06 lige hentil en Vei, som siden følges til et Furuetræe hvorfra Delet 07 tager[?] mod Østen i en lige Linie indtil et Grantræe som staaer ved 08 det Gjærde der deler imellem Skoven og Hestehaugen, hvilket 09 Gjærde følges mod Nord, men siden gaaer Delet vestefter imel- 10 lem [??] og Saxebøl indtil den Stubbe, hvorfra Delet tog sin Be- 11 gyndelse. Alle Gjærder, som i Anledning af Delingen blive nød- 12 vendige, skulle oprettes paa Kjøberens Bekostning, dog skal han 13 være berettiget til sammes første Anskaffelse, at erholde de for- 14 nødne Materialier i Saxebølls Skov, forsaavidt samme ikke 15 findes paa den nu frasolgte Jordeiendom, hvorimod Kjøberen 16 for Fremtiden til Gjærdernes Vedligeholdelse selv maae forskaffe 17 sig de fornødne Materialier, ligesom han og skal være pligtig al- 18 lene, uden nogen Deeltagelse af Gaarden Saxebølls Eiere at ved- 19 ligeholde alle de Gjærder som Dele imellem Saxebøl og Wæster- 20 eng. Kjøberen, og efterkommende Eiere af Wæstereng, skal væ- 21 re berettigede til fri Havn i Saxebølls Skov for [??] Kjør 22 og Faar, som holdes paa Wæstereng, samt aarlig at erholde af 23 Saxebølls Skov 10 [??] Stokkeveed og qvist[?] foruden det Fornød- 24 ne af anden Smaaveed. - Den omforenede Kjøbesumma 25 320 Spd er af Kjøberen Anders Olsen paa følgende Maade aflagt 26 Rigtighed for: 1: Kontant betalt - - - 56 Spd 27 2: Paatager han sig for Sælgeren at indbetale til Niels Olsen 28 Sunde i Westbye Sogn - - - 90 -“ 29 3: Ved i Dag udstædt Revers til Undertegnede er Resten af- 30 gjort med. - - - 174 -” 31 Der i alt udgjør forbemeldte Tre Hundrede og Tyve norske Spe- 32 ciedaler. Thi skal fornævnte Jordeiendeel Westereng kaldet med 33 tilliggende Herligheder intet undtagen, af hvad der findes[?] in- 34 denfor de ovenanførte Delepuncter eller Grændser, herefter følge og 35 tilhøre Kjøberen Anders Olsen hans Hustrue og Arvinger, som 36 en sand og uigjenkaldelig Eiendom, for hvis Overdragelse jeg bli- 37 ver Kjøberens Hjemmelsmand efter Loven, hvorhos tilføres 38 at den afholdende Skyldsætnings- og Delingsforretning bliver af 39 Kjøberen at bekoste. Dets til Bekræftelse under min Haand og 40 Segl i Overværelse af undertegnede 2de Vitterligheds Vidner, li- 41 gesom det attesteres saavel af mig som af Kjøberen, at der imel- 42 lem os ingen Kjøbecontract, eller andet skriftligt Document om 43 denne Handel har været oprettet, hvilket vi om paafordres 44 med Eed kunde bekræfte. Moss den 2 Maii 1823. Hans Jensen 45 Saxebøll. Som Kjøber Anders olsen. Til Vitterlighed. Heiberg. 46 S: G: Beck. - Fremlagt ved een paa Gaarden Saxebøll i Haabel 47 Præstegjeld den 2 Junii 1823 afholdt Delings- og Skyldsætningsfor- 48 retning; testerer Heiberg. Mvh

Skjøtet nederst på høyre side fortsetter på neste side, og det er alltid bedre å legge inn brukslenke til panteboka i stedet for en pdf Moss sorenskriveri, AV/SAO-A-10168: Pantebok nr. 6b, 1820-1825, s. 542 Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/tl20080630161235 Transkribering av denne teksten ville være veldig tidkrevende for min del, men kanskje er det andre som fristes av oppgaven. Det involverer i alle fall en Hans Jensen Saxebøl af Haabøl Sogn.

Ja. Nå må også jeg komme med et hjertesukk. Jeg har en “eldgammel” MacBook Pro (2017-modell). Jeg har Safari og Chrome som nettlesere. Mitt “gebét” - bortsett fra stadig pågående slektsgranskning – er tyding og transkribering av tekster. Det kan jeg bare holde opp med. I hvert fall når det gjelder kirkebøker (tingbøker etc. ser ut til å ha unngått den gloriøse fornyelsen - så langt. ) For mine nettlesere lar meg ikke se noe som helst bortsett fra en totalt kaotisk side med rare bokser og symboler som ikke gjør noe som helst, og ingen tekst å hverken se eller få fatt i ved klikking på underlighetene. Logisk forklaring: Her trengs oppdatering. Men ingen av nettleserne lar seg oppdatere fordi operativsystemet er for gammelt. Og operativsystemet lar seg ikke oppdatere fordi Mac-en er for gammel. Catch-22. Så eneste løsning er å kjøpe flunkende ny “EDB-maskin” . . . Det synes ikke lommeboken min er en god idé for øyeblikket . . . Én ting er at Apple og likesinnete sørger for å få mynt i kassen ved stadig å utrangere “gamle” maskiner, slik at nyinnkjøp er tvingende nødvendig – men at Nasjonalarkivet ruller ut en ny digital løsning som har nøyaktig samme effekt, gjør meg sint, frustrért og rett og slett ganske så lei meg. Så fikk jeg nå sagt dét. Med hilsen Even Stormoen PS. Samme tekst postet i tilsvarende emne i Brukerforumet.

1874 Ragnhild død: https://www.digitalarkivet.no/view/267/pg00000005871721 1875: https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01052234010016 Hodnefjeld, i Høyland Høyland 1875: https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01052246001437 Østvold Viet 1876: https://www.digitalarkivet.no/view/327/pv00000006046899 Hanna Christine Jonsdtr, 1850 Østvold (far John Jacobsen Hodnefjeld) 1885: https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01053289001380 Sømand bortreist 1890 i Brooklyn, datter Ragnhild: https://www.familysearch.org/no/tree/person/sources/MFV2-XJX står fødsel. (Slekt har lagt inn bilder, så opplysningen stemmer nok.) (Datter fra første ekteskapet, jfr. FT1875, gifter seg i Mower Minnesota 1893. I census oppgitt emig. i 1890.) 1898 Hanne død 26 Jan 1898 Le Roy, Mower, Minnesota, United States FAG https://nb.findagrave.com/memorial/11790865/hannah-kristina-olson men finner ikke han der.

?? FT 1875 https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01052234010017

Født https://www.digitalarkivet.no/view/255/pd00000040539903 https://nye.digitalarkivet.no/source/15880/parish/28d0e76a-f002-49d8-8ec4-4c6a137fdbe4

For Enckemand Sivert Isachsen Kloman og Pigen Anna Carina Bejer, som vil indgaae Ægteskab at in- tet er Deres Trolovelse og Sammenvielse imod, sampt at de ej i nogen Grad ere besvogrede som kunde giøre Kongl Slægtskabs Bevilgning nødven- dig ere vi undertegnede i Følge Lov og Foror- dning derom Forløfftningsmænd. Berg: d 26de xbr 1790. [underskrifter] Mvh

Fra Ancestry.com Tree Christine S Lee BIRTH 28 APRIL 1886 • Springfield, Jackson County, Wisconsin DEATH 19 MAY 1931 • Wisconsin, Jackson Andreas "Andrew" Johnson Lee BIRTH 4 JANUARY 1850 • Norway DEATH 7 APRIL 1910 • Jackson County, Wisconsin Lisbeth Jorgine Nilsdatter "Johnson" BIRTH 12 MAR 1859 • Ullensaker, Hordaland, Norway DEATH 06 NOV 1931 • Black River Falls, Jackson, Wisconsin, USA https://www.ancestry.com/family-tree/person/tree/53400280/person/262034881174/facts

Kanskje Christiana. Døde i 1931? Christina Olson in the U.S., Find a Grave® Index, 1600s-Current NameChristina Olson Maiden NameLee Birth Date1886 Death Date1931 Death PlaceTrempealeau County, Wisconsin, United States of America CemeteryNorth Beaver Creek Lutheran Cemetery Burial or Cremation PlaceEttrick, Trempealeau County, Wisconsin, United States of America Has Bio?N https://www.findagrave.com/memorial/191471660/christina-olson?_gl=1*1p7a0eo*_gcl_aw*R0NMLjE3NjkzNzc0MDMuQ2owS0NRaUFtOWZMQmhDUUFSSXNBSm9OT2N1VWlGTU5JOU1IcEJ4TFEyWGN1UUYtOVN6SkpvYjRBdjJPTWhQam02cDltM3NJWjJlQ2llTWFBbmtRRUFMd193Y0I.*_gcl_dc*R0NMLjE3NjkzNzc0MDMuQ2owS0NRaUFtOWZMQmhDUUFSSXNBSm9OT2N1VWlGTU5JOU1IcEJ4TFEyWGN1UUYtOVN6SkpvYjRBdjJPTWhQam02cDltM3NJWjJlQ2llTWFBbmtRRUFMd193Y0I.*_gcl_au*MTYxOTQ5NTY0Ni4xNzY5NzAzNjU1*_ga*MTIzNzgwNjE2LjE3NjE5MjUzOTM.*_ga_4QT8FMEX30*c2Y1MGUzMDM2LWQ0Y2MtNGQwNC04ZmI2LWI0ZjE1MjM1ZGQ2NyRvMjE4JGcxJHQxNzc0NzE3MjE5JGozMiRsMCRoMA..*_ga_LMK6K2LSJH*c2Y1MGUzMDM2LWQ0Y2MtNGQwNC04ZmI2LWI0ZjE1MjM1ZGQ2NyRvMjE4JGcxJHQxNzc0NzE3MjE5JGozMiRsMCRoMA..

Emil Olson in the U.S., World War I Draft Registration Cards, 1917-1918 Kone og ett barn. https://www.ancestry.com/search/collections/6482/records/29989127

Sannsynligvis Christina i 1910 FT? Hvor er Emil? Kanskje Nord-Dakota? Christina Olson Census • United States, Census, 1910 https://www.familysearch.org/ark:/61903/1:1:MPV6-GLD?lang=en

Emil Olson in the South Dakota, U.S., Marriages, 1905-2024 NameEmil Olson GenderMale Marriage Age60 Birth Dateabt 1889[abt 1889] Record TypeMarriage Residence Date1949 Residence Post OfficeEastedge N. Dak Residence PlaceBarnes Marriage Date4 Nov 1949 Marriage PlaceMarshall, South Dakota, USA Certificate Number270590 SpouseAmanda Anderson Reference Number2637 https://www.ancestry.com/search/collections/8561/records/400223

Olaf Olson in the 1940 United States Federal Census Age49 Estimated Birth Yearabt 1891[abt 1891] GenderMale RaceWhite BirthplaceNorway Marital StatusMarried Relation to Head of HouseHead Home in 1940Franklin, Jackson, Wisconsin Map of Home in 1940Franklin, Jackson, Wisconsin House Number86 FarmYes Inferred Residence in 1935Rural, Trempealeau, Wisconsin Residence in 1935Rural, Trempealeau, Wisconsin Resident on farm in 1935Yes CitizenshipNaturalized Sheet Number5B OccupationFarmer House Owned or RentedOwned Value of Home700 Attended School or CollegeNo Highest Grade CompletedElementary school, 5th grade Hours Worked Week Prior to Census40 Class of WorkerWorking on own account Weeks Worked in 193952 Income0 Income Other SourcesYes NeighborsView others on page Household Members (Name)AgeRelationship Olaf Olson49Head Josephine Olson51Wife Kenneth Olson12Son Arlene Olson10Daughter Doris Olson8Daughter Save https://www.familysearch.org/ark:/61903/1:1:K7NS-95Z?lang=en https://www.ancestry.com/search/collections/2442/records/77480633

Ole Olson in the 1920 United States Federal Census NameOle Olson[Orr Olson]Age29Birth Yearabt 1891[abt 1891]BirthplaceNorwayHome in 1920Franklin, Jackson, WisconsinStreetNorth Bend RoadHouse NumberFarmResidence Date1920RaceWhiteGenderMaleImmigration Year1875[1895]Relation to Head of HouseHeadMarital StatusMarriedSpouse's NameJosephine OlsonFather's BirthplaceNorwayMother's BirthplaceNorwayNative TongueNorwegianAble to Speak EnglishYesOccupationF??Employment FieldOwn AccountHome Owned or RentedOwnedHome Free or MortgagedMortgagedNaturalization StatusAlienAble to readYesAble to WriteYesNeighborsView others on page Household Members (Name)AgeRelationship Ole Olson29Head Josephine Olson30Wife Freda Dahlby10Stepdaughter (Step Daughter) Clifford Dahlby9Stepson (Step Son) Archie Dahlby7Stepson (Step Son) https://www.familysearch.org/ark:/61903/1:1:MF2S-QK2?lang=en https://www.ancestry.com/search/collections/6061/records/53499644?tid=175833423&pid=192285368874&ssrc=pt

Emil Olson in the U.S., World War I Draft Registration Cards, 1917-1918 NameEmil Olson RaceCaucasian (White) Marital StatusMarried Birth Date29 Aug 1889 Birth PlaceSweden Residence Date1917-1918 Residence PlaceKidder County, North Dakota, USA Physical BuildSlender HeightMedium Hair ColorBrown Eye ColorBlue https://www.ancestry.com/search/collections/6482/records/29989127

Og, ja - Taken on . . . Mvh

Ja, nå blir jeg skikkelig frustrert. Begge ordene forekommer utallige ganger på sidene. Det siste tror jeg må være Formuesfællessk[ab] (Jfr nr. 184) Men det første . . . ??? Litt latterlig, men slikt kan frarøve meg nattesøvnen. Håper inderlig noen klarer ordet før leggetid . . . Mvh

"Ifølge derom fremsat skriftlig Begjæring er Maler Jensen og Hustrues Attest d. 30te Januar 1893 forandret derhen, at det er deres Agt at slutte sig til Baptistsamfundet." (litt usikker på "30te" pga f-en frå linja under, men alternativa er vel "31te" og "3die", og dei passar ikkje.)

Dåp 26/7-1840: https://www.digitalarkivet.no/view/255/pd00000040538189 Viet 1866: https://www.digitalarkivet.no/view/327/pv00000007382021 Rasmusd. 1841 Bryne 1872-1878 Nekrologen: 5 år i Philadelphia vel 40 år siden sammen med familien, må ha vært tidsrommet 1872-1878. 1891 (1/1) er han til sjøs, men finner ikke familien. 17/7-1858 skipper Meltvedt på Anne Marie i Stavanger til Østersøen - av 7/2-1860 i Stavanger 26/6-1880 Saphir i Stavanger til Aarhuus - av Sept 1880 rømt i New York 20/5-1891 Emanuel JA i Stavanger til Archangel - av 14/12-1891 i Stavanger 7/8-1899 Favorit i Stavanger til Udlandet - av 23/10-1900 i Barry (Wales) 25/3-1901 Anton i Stavanger til Amerika - av står tom

Jeg tror den kommer om ikke så lenge. Det er Nasjonalarkivet som skal rette opp dette, så jeg tør ikke love noe.

Hvis du søker på Hilmers~1 vil du i tillegg til å få treff på alle som er registrert som Hilmers, få treff på alle hvor navnet avviker med ett tegn (~2 med to tegn osv.). Denne funksjonen er et svært nyttig supplement til søk med *.

Kan det stå søger om Bev[illing] til usk[iftet] Bo ?

18/6-1862 skipper Berg på Sarpen i Stavanger til Bergen - av 23/2-1863 forlist paa Helgoland https://www.nb.no/items/11baa0008b544e437d1169d7b482670b?page=2&searchText=«Sarpen»~3

Å blive = å drukne, døme: han bleiv på sjøen

Finner kun født/døpt ….. litt uklart mor og far …. Vanskelig å tyde https://nye.digitalarkivet.no/source/15880/parish/f07f7751-ca58-4695-b7fa-9d3aea2914f7?mode=focus

Ser at mor til Jørgen er Anne Olsdatter, så Margrete kommer ikke fra den kanten Nede til venstre Borge prestekontor Kirkebøker, AV/SAO-A-10903/F/Fa/L0001: Ministerialbok nr. I 1, 1723-1792 Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/kb20061013050509 Men kandidaten din fra Holla er født 1790, samme som Jørgen, så da er det påfallende at hun skal være 30 og han 26 ved vielsen

@Lars Holden Sammenslåing av samme hendelse i ministerialbok og klokkerbok er en rutinemessig oppgave som jeg vil tro egner seg godt til å utføres maskinelt. Er dette noe som håndteres av algoritmene i dag?

Tusen takk, Gunnar. Fjorden fryser til her, så da var han en av mange som gikk gjennom isen og druknet.

Ja. Nå må også jeg komme med et hjertesukk. Jeg har en “eldgammel” MacBook Pro (2017-modell). Jeg har Safari og Chrome som nettlesere. Mitt “gebét” - bortsett fra stadig pågående slektsgranskning – er tyding og transkribering av tekster. Det kan jeg bare holde opp med. I hvert fall når det gjelder kirkebøker (tingbøker etc. ser ut til å ha unngått den gloriøse fornyelsen - så langt. ) For mine nettlesere lar meg ikke se noe som helst bortsett fra en totalt kaotisk side med rare bokser og symboler som ikke gjør noe som helst, og ingen tekst å hverken se eller få fatt i ved klikking på underlighetene. Logisk forklaring: Her trengs oppdatering. Men ingen av nettleserne lar seg oppdatere fordi operativsystemet er for gammelt. Og operativsystemet lar seg ikke oppdatere fordi Mac-en er for gammel. Catch-22. Så eneste løsning er å kjøpe flunkende ny “EDB-maskin” . . . Det synes ikke lommeboken min er en god idé for øyeblikket . . . Én ting er at Apple og likesinnete sørger for å få mynt i kassen ved stadig å utrangere “gamle” maskiner, slik at nyinnkjøp er tvingende nødvendig – men at Nasjonalarkivet ruller ut en ny digital løsning som har nøyaktig samme effekt, gjør meg sint, frustrért og rett og slett ganske så lei meg. Så fikk jeg nå sagt dét. Med hilsen Even Stormoen PS. Samme tekst postet i tilsvarende emne i "Spør Arkivverket – Tekniske spørsmål".

Ny-versjonen av innhaldslista: https://nye.digitalarkivet.no/source/77522/parish/022f740c-9fd9-489f-a3f3-817906534d96?view=index Eg har nemnt det før: Mi meining er at kjeldeinformasjonen bør tilbake hit, i staden for at den blir med når ein blar i kyrkjeboka.

Hva med oss som ikke er så flinke med data. Jeg vet ikke hva jeg skal gjøre når jeg får opp bare venstre side. Noen ganger kommer det opp et minustegn som jeg kan trykke på og da går det greit, men andre ganger er det utenfor høyre kant og da vet jeg ikke hva jeg skal gjøre. Det ser ut som det nye systemet bare er for datanerder og ikke for oss gamlinger som ikke skjønner så mye.

Jeg jobber med programvareutvikling og har vært med på mange slike transformasjoner som dere i Digitalarkivet jobber med nå, med konsolidering av gamle systemer inn i en mer moderne drakt og hvor ting blir mer "over en felles lest". Det er positivt at Digitalarkivet jobber i en slik retning. Jeg er også en erfaren slektsforsker, og har brukt Digitalarkivets løsninger i mer enn 10 år. Når gamle løsninger flyttes til ny teknologi både backend og frontend, blir det nødvendigvis endringer i forhold til hvordan det var før. Så er det svært viktig å faktisk ivareta sluttbrukernes behov på en god måte, også i den nye, tekniske løsningen. Det er fort gjort at dette ikke blir tilfellet av seg selv, siden IT-utviklerne ikke har nødvendig domenekunnskap, og ofte mangler innsikt i hvordan den gamle løsningen ble brukt, og hvilke faktiske behov brukerne har. Da skjer ofte en mer "teknisk transformasjon av brukergrensesnittet" over til en ny "brukergrensesnitt-standard" uten at faktiske bruker-behov blir vektlagt. Det er veldig mye som tyder på at dere har bommet litt på akkurat dette for den nye kirkebok-løsningen. Tilbakemeldingene dere får fra veldig mange brukere er jo et tydelig tegn på det. Mange ting en bruker kunne gjøre enkelt før, er nå enten blitt mye mer tungvint eller ikke mulig i det hele tatt. Flere nevner for eksempel at "de som har lagd dette forstår ingenting om behovene en slektsforsker har". Det er et tydelig signal om at dere har bommet på behovene til denne brukergruppen. Det er viktig å anerkjenne at det er ulike brukergrupper av slike løsninger, med ulike behov. Nå kan det se ut som om brukergrensesnittet for den nye kirkebok-løsningen er lagd med "øynene til en arkivar", heller enn "øynene til en slektsforsker" (evt øynene til en programvare-utvikler, som jeg virkelig håper det ikke er). I moderne programvareutvikling starter man vanligvis slike aktiviteter med "innhenting av innsikt". Dette gjøres hos relevante brukergrupper. Underveis i designet bruker man "brukertesting" og ulike former for "prototyping" for å prøve ut ulike design for å se hvor godt eller ikke godt de dekker brukergruppenes behov. Her virker det helt åpenbart at det ikke kan ha vært gjort noen form for "innsiktsarbeid" / "brukertesting" mot målgruppen "slektsforskere". Da ville ikke løsningen blitt slik den er i dag. Det visuelle har fått en "overhaling" som ganske sikkert er i tråd med tilsvarende design andre steder i løsningen. Men det ikke gjort vurderinger av hvordan det visuelle støtter opp under ønsket bruk på en best mulig måte. Eksempler: 1. store deler av skjermflaten når du ser på en kirkebokside er nå brukt av skjermbildeelementer som i liten grad er av primær-interesse for en slektsforsker. Dette gjør det unødvendig vanskelig å faktisk se det du primært er på jakt etter. 2. man har helt glemt ut det er ekstremt mye mer effektivt å bruke tastaturet til ulike ting enn å bruke mus. Stjerne-eksempelet er at det nå ikke lenger er mulig å "bevege seg i bildet" med bruk av piltaster og PgUp/PgDn. Å måtte bruke mus til dette, er både mye mer tidkrevende (må skifte fra tastatur til mus) og mindre presist (trykk på tastatur gir helt forutsigbare endringer i bildet, mus er helt "analogt"). Dere er helt nødt til å gjøre noe med dette, slik at en kan bruke tastatur like effektivt som før. 3. det er ikke lagt noen vekt på å enkelt tilgjengeliggjøre den informasjonen en slektsforsker faktisk trenger fra en slik side på en rask og effektiv måte, i sin arbeidsprosess med å være slektsforsker. Det behovet må dere anerkjenne, og gjøre noe med. Det er prisverdig at dere nå i etterkant av at løsningen har gått i produksjon ber om innspill til forbedringer. Men det jo alt for seint i prosessen. Dere skulle ved hjelp av innsiktsarbeid og brukertesting funnet ut av dette UNDERVEIS i utviklingsarbeidet. Nå blir resultatet misfornøyde slektsforskere og en langvarig og dyr prosess i etterkant av produksjonssettingen med å rette opp i de groveste designfeilene / tilby ekstra funksjonalitet som faktisk dekker behovene til slektsforskere. Men å tenke at dere skal få dette bra med å bare agere på "tilfeldige innlegg" her på forumet, er kanskje litt naivt. Mange ting kommer ikke til å bli kommentert. Mange ting som noen har kommentert fra før, blir ikke kommentert av andre, siden de anser det som unødvendig, siden det alt er kommentert. Så innlegg på et forum kan ikke i særlig grad brukes som "god innsikt til hvilke forbedringer vi bør gjøre". Jeg anbefaler dere å straks etablere en referansegruppe av erfarne slektsforsker-brukere, f.eks. 5-10 personer, og sette i gang et konkret innsiktsarbeid sammen med denne referansegruppen, for å kartlegge de reelle behovene slektsforskere har i bruken av denne løsningen, og se på hva som bør gjøes for å bedre tilfredsstille behovene. Det trenger ikke ta lang tid, får helt sikkert gjort mye på 2 uker. Så kan dere prioritere de viktigste endringene som trengs fra dette innsiktsarbeidet inn i backlog'en til utviklingsteamet og la dem levere det de neste sprintene. Dere kan godt bruke referansegruppen i testarbeidet før produksjonssetting. Så kan dere etterhvert gjøre en ny evaluering sammen med referansegruppa, og se om det trengs mer. Mvh Daniel

Jeg har hatt et uheldig første møte med den nye løsningen. Jeg slet med en teknisk feil i en uferdig løsning. Og det passer her å minne om at det fortsatt ikke er mulig å velge kommunen Våler i Innlandet i den nye søkefunksjonen for kirkebøker. Jeg legger derfor ut en etterlysning etter Våler kommune med kommunenummer 3419. Kommunen ble opprettet i 1854 og eksisterer fortsatt. Våler prestegjeld klarte jeg å søke fram og på resultatet av søket er denne plassert i Hedmark. Jeg har lest gjennom hva som er publisert hittil. Og jeg ser at en del er endret. Jeg har lært masse. Men det er masse jeg ikke forstår. Jeg vet for eksempel ennå ikke sikkert hvordan jeg kan vite om det er en Ministerialbok jeg har foran meg. Jeg har lett etter en bruksrettledning/veiledning som kan forklare forskjellen mellom nye og gammel løsning på en bruksnyttig måte for en vanlig bruker av Digitalarkivet. Men jeg har ikke funnet noe slikt.

Tror Kristian har skrevet noe om det allerede, men ja, informasjon er hentet fra Arkivportalen som igjen henter informasjon fra ASTA. Her har man kalt barnet så mangt og det er dette som nå kommer veldig tydelig fram. Her må nok Nasjonalarkivet vurdere et arbeid med å standardisere teksten man legger inn i ASTA, slik at det vises bedre i Arkivportalen og Digitalarkivet. Men slike ting er ikke en kvikk fiks og vil not ta litt tid.

I de områdene jeg arbeider med sliter jeg med å se denne forbedringen. For meg virker det fortsatt som om kontrastene er adskillig dårligere i ny løsning enn i den USM-varianten som er benyttet i gammel løsning. Er det mulig å si noe mer konkret om hva som har blitt gjort?

Det er et mål å ha flest mulig generiske løsninger og færrest mulig spesialløsninger i Digitalarkivets programkode. Planen er derfor kun én type kildereferanse som passer for alt arkivmateriale. Det er likevel muligheter for å få i pose og sekk. Vi vil se på mulighetene for å standardisere og detaljere arkivkatalogbeskrivelsene for kirkebøker. Helt konkret tenker jeg på at alle kirkebøker må ha et navn i arkivkatalogen som beskriver kirkeboktype og prestegjeld og/eller sokn. Da vil f.eks. Stokke kirkebøker, AV/SAKO-A-320/F/Fa/L0006: Kirkebok, 1826-1843, s. 10 kunne vises som Stokke kirkebøker, AV/SAKO-A-320/F/Fa/L0006: Ministerialbok nr. I 6 for Stokke sokn, 1826-1843, s. 10 Men det er i tilfelle over 17000 kirkebøker som må oppdateres i arkivkatalogene, så det er ikke gjort over natta.

Det finnes sikkert noe funksjonalitet som er bedre med det nye uten at jeg så langt har funnet noen. Det jeg derimot har funnet er mange store grønne sirkler som ikke er skalerbare og som legger seg oppå hverandre om en minsker høyden på vinduet. I den gamle løsningen var disse funksjonene samler på en linje over bildet og tok minimalt med plass. Så la oss få denne linja tilbake og fjern unødvendig luft mellom linjene. Infoknappen (i) erstatter her hele sidemenyen og er en mye bedre løsning. Noe annet som jeg betrakter som en direkte feil er bruken av ikonet X for å gå tilbake "normalvindu" etter at en har valgt fullskjerm (To piler ut fra sentrum.) I alle andre applikasjonen, etter det jeg kan huske, så benyttes ikonet X for å lukke et vindu. Som ikon for å gå tilbake til "normalvindu" bør en bruke et Ikon med to piler som peker mot sentrum.

Det skrives veldig mye bra fra oss brukere i tråden her. Jeg er enig med det aller meste. Mye arbeid gjenstår fra utviklerne som gjør jobben. Jeg har full forståelse for tekniske behov på "backend", men det skulle vel ikke være nødvendig å snu opp ned på funksjonalitet og utseende for brukernes 'frontend'? Om det er totalt andre/nye utviklingsverktøy som brukes, var det jo bare å kopiere funksjonalitet, og tone ned jalla-jalla-faktoren på 'frontend'. Noen grafiske UI-designere har vært på kurs, og helt glemt behovet for funksjonalitet og brukervennlighet? Min helt konkrete konstruktive tilbakemelding: Jeg kan ikke finne innstillingen for "Kildeinformasjon som i de gamle visningsprogrammene", dvs. visningen for vanlige folk, som ikke er arkiv-sentrisk. (Jeg har ingen behov for å vite hvor kirkeboka er arkivert/lagret, den ligger på nett hos Digitalarkivet!!) Som Dag T. Hoelseth o.a. beskriver over, var det denne linja i gammel visning som jeg kopierte som del av kildehenvisningen, samt brukslenke for sidevisning. Vel, dette er jo et tydelig signal om at slektsforskningen må legges på is (eller avsluttes?), inntil minst noe av funksjonaliten kommer tilbake. Det var kjekt så lenge det varte...

Jeg har brukt Digitalarkivet og alle de gode løsningene som var der så langt tilbake jeg kan huske, ca 90-tallet. Jeg har vært veldig fornøyd, men etter den siste transkriberingen, hvor det var uhyggelig mye feil, er det en nødvendighet og få opp original kirkebok for å få med seg riktig og nødvendig informasjon, som rette navn, rett fødsel/dåp, rette foreldre og bosted, samt faddere. Dette var enkelt, men har nå blitt en arbeidskrevende og unødvendig vanskelig prosedyre. Må bare si at disse nye løsningene fungerer dårlig og gjør at jeg er svært misfornøyd ! Sånn kan det ikke være. Det ødelegger gleden ved en kjær hobby. mvh Gerd Wera Karlsen

Eg er heilt einig i alt du skriv her, og då særleg poenget at det stort sett er to ting ein er ute etter: Det skanna biletet og knapp for kopiering av kjeldereferansen. Det går vekk altfor mykje plass på alt anna enn dette. Mobilvisninga er enno meir håplaus, og eg skreiv litt om dette i den andre tråden min. Eg ynskjer å kunne zoome inn og bruke heile skjermen utan forstyrrande knappar og dill slik ein kunne i den gamle løysinga: No får eg i staden dette: Eller enno verre. Dette: I det siste eksempelet får eg gjort null og niks!

Jeg anser meg som en storforbruker av kirkebøker og gjør mange oppslag hver dag. Da må en i stor grad kunne lese innholdet uten å endre skjermbildet. Det finnes en funksjon for å låse brukerinnstillinger, men hva den egentlig låser aner jeg ikke. 1. Når jeg klikker på Skannet så må jeg kunne få opp et bilde omtrent som dette direkte: Det holder ikke at jeg hver gang kommer hit: De som skal bruke dette er primært interessert i innholdet i kirkeboka. Da må det ha fokus, og ta så stor på plass på skjermen som mulig, slik at det i stor grad kan leses uten å klikke seg inn i noe eller forstørre noe. 2. Her har "Fødte og døpte" og "1908" fått stor plass, og resten av linjen bare dekker over det som er av interesse: kirkeboka. Teksten: Nordre Land prstekontor etc, bør komme høyere opp på siden. En trenger ikke 1 cm med tomrom på oversiden som dekker over det som er av interesse. De to knappene med "Fødte og døpte" og "1908" burde kunne flyttes til øverste linje slik at øverste linje blir max 1 cm, helst litt mindre, og gjerne forsynt med en pil slik at den kan slås av og på. 3. Når en først har funnet den siden som en ønsker å bruke, så finnes det ikke noe sted en kan finne "Brukslinke for sidevisning". En knapp for å hente frem denne bør kunne legges her: For å finne denne i dag må en stenge den siden en er på: Så finner en disse lenkene hvis en skroller nedover på siden og trykke på "+" der det står lenker. Utviklerne må ha i hodet: Hva er det folk er ute etter når de åpner ei kirkebok? Jo, det er primært 2 ting, det ene er innholdet og det andre er ei lenke de kan bruke for å peke til dette innholdet. Innholdet på skjermen tar i utgangspunktet 34,5 x 16,5 cm på min laptop (ikke inkludert arkfaner etc i nettleser). Kirkeboka på hovedsiden utgjør 19,5 x 11 cm. Det betyr at det jeg ønsker å se gis ca. 35% av skjermbildet. Og lenken jeg trenger er ikke tilgjengelig uten å skrolle nedover. Lenken for permanent sidevisning burde jo være den URL en faktisk har åpnet. At den URL-en en har åpnet ikke skal kunne brukes som en permanent lenke er en utrolig dårlig og veldig lite inuitiv løsning. 4. Se på dette bildet: Ca. 1,5 cm med tomrom over de 2 knappene, så en knapperad som knapt noen bruker, så en halv cm. med tomrom for så å ha en tykk bord som en ikke kan flytte kirkeboka inn i. Dette er sikkert vel og bra hvis du sitter med en skjerm på 50", men helt unødvendig bruk av plass for oss som jobber på en laptop. 90% av informasjonen på hovedskjermen er det knapt noen som har interesse av. Ja, det er viktig informasjon, men må den ta så mye plass, eller kan den hentes frem? 5. Det er mulig å delvis lukke sideskjermen: Hvorfor kan den ikke dras helt til venstre? Det er jo igjen over en cm med bortkastet plass? Og hvorfor kan den ikke være der når jeg åpner et nytt bilde? Da må jeg dra den bort på nytt. Jeg tror de som utvikler dette burde satt seg ned og jobbet med slektsforskning ei uke eller to slik at de forstod hva vi har behov for, og prøve å dekke dette behov i stedet for å lage flotte sider som ikke dekker noe behov. Jeg har selv jobbet med design av web-sider, så jeg vet en god del om hva som er mulig og hva som er unødvendig. Ærlig talt: det nye designet for kirkebøker ble introdusert for jul, og jeg har gruet meg til det kommer for fullt. Jeg mister helt lysten på å gjøre gratis dugnad for fellesskapet når hverdagen våres bare gjøres verre og verre.

Hei ja skal lever de neste uke.