Leaderboard

syning = panel http://no2014.uib.no/perl/ordbok/no2014.cgi?soek=syning#ariadne=[[|443604|,0,|syning|]]

Det är nästan helt säkert att det är rätt person du har hittat Inger Karin. Jag hittade Calle idag i en svensk-amerikansk kyrkbok i Rock Island Illinois. Där står det att han var född i Tanum 4:e maj 1833 och emigrerade till USA 1868. Det står också att han flyttade vidare till Moline, Illinois 1881. När han flyttade 1881 var han ogift. Så det var inte så konstigt att han inte kunde hittas i Norge, han var ju i USA istället. Tack alla som har hjälp till och letat efter Calle! Mvh Ann-Sofie Hillerström

Aasine?

Vel, jeg har erfart at ikke alle føtter passer alle hoser . . . 😉 Mao. at det er flere som sliter med skjønnskriften vi vokste opp med. Og selv om det kan virke ubegripelig, er det reellt. Derfor et forsøk: 01 26. Thl. forlig. Grans forligelses kommissjon gjør vit- 02 terligt: Aar 1884 – otteti fire – den 13de november 03 afholdtes efter forlangende af Kristen Monsen Bjone og 04 Mons M. Bjone åstedskommissjon i Kristen M. Bjones 05 hus til behandling av udsat sag no 1 i sidtstafholdte 06 forligelseskommissjon for Grans Thinglag og betjentes a

I en tidligere tråd (DNA og etnisitet) spør jeg hvordan DNA-firmaene finner informasjon om etnisitet i innsendte prøver. MyHeritage (MH) har moderert løftene noe, men sier fortsatt: DNA avslører din unike arv – de etniske gruppene og geografiske regioner du kommer fra. FT-DNA (FD) lover ingen etniske opplysninger, men sier: DNA-resultater er en pålitelig kilde mer primær enn de skriftlige kildene – DNA lyver ikke. Mer primær enn de skriftlige kildene? Inger Erlandsdtr blei ifølge Hadsel kirkebok døpt 12.08.1694, far Erland Nilssen – kan en DNA-test bli ”mer primær” enn denne innfør

Excellent. My email is carleenmdavis@gmail.com. Happy to share all I have.

Det er nest siste par på side 208: SAB, Aurland sokneprestembete, H/Ha/Haa/L0004: Ministerialbok nr. A 4, 1756-1801, s. 208 Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/kb20070320610571 (Side 208 er framhald frå side 233, jf. merknad nederst på den sida.)

Spørsmålet er vel ikke hvorvidt vi som enkeltindivider synes det er greit eller ikke, men om det i realiteten faktisk er mulig å skille samer og finner/kvener fra hverandre i slike autosomale dna-tester? Om det spørsmålet må nok andre mer kyndige personer uttale seg! I alle fall innbiller jeg meg at en test som undersøker en persons mt-dna kan gi en klarere bilde av en persons eventuelle opphav, ettersom svært mange samiske kvinner tilhører undergrupper av haplogruppe V og U, og at disse blir knyttet opp mot samer hos diverse selskaper.

Ikkje slett i det heile tatt, men eg les H, ikkje IF, og får det bekrefta i klokkarboka der eg les Hendrich. Resten er vanskeleg lesbart også i klokkarboka, men kan det vera Remmen? H(endrich) Remmen. SAT, Ministerialprotokoller, klokkerbøker og fødselsregistre - Møre og Romsdal, 539/L0535: Klokkerbok nr. 539C01, 1818-1842, s. 360-361 Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/kb20070911620126

Det står litt om Enok og Rasmine på s. 283 i denne; Nordfjordingernes historie i Amerika av Pastor og professor Lars Monsson Gimmestad - https://solvberg.org/bok/nordfjordingernes_historie_i_amerika.pdf I tillegg er det skrevet en egen bok om dem og deres familie - Enok Loftnes and Rasmina Johnson Family - https://www.amazon.com/-/es/Gregory-R-Loftness/dp/1987417887?language=en_US "Enok G. Loftness came to the USA with his Norwegian parents in 1872 to start a new life. At twenty years old, Enok had experienced the dangers of life working at sea and chose to join his par

Slett forsøk: Klokker Niels Nerem og Gaard bruger IF(?) Ren??m. Mvh

frk. Richter og Vogterske Ingeborg Anna? Her er frk. Richter i 1875: https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01052377009682

Eg meiner der må stå "sted", dvs. "at der ikke finder noget fællesskab sted.." Ser ein nøgnare på skrifta, ser ein tydeleg skilnad mellom r og s i slutten av eit ord.

De heter nok Flindrum, eller hva synes du Even??

Bergens Tidende 7. desember 1995:

Ingen viktig detalj, men skriveren har markert med tall at ordrekkefølgen endres etter at «desuden» erstattet «ellers»: .., desuden nød han hjelp...osv..

Forsøksvis: ‹Tittel›: Omvankende. Merknad: Arvinger vides ei, desuden han nød %ellers% Hjelp af nogle Mænd han havde %været hos% opfostret som Huuslærer Mvh

Hei. Det var en Sverre Jacobsen i milorggruppe 13238. Se vedlagte gruppebilde (Sverre Jacobsen er nr 4 fra venstre i 4. rad ovenifra)

"hersteds" - altså soknet, evt. byen. sameleis på forlovar nr. 2

Takk til Jostein Stokke for gode svar. Det burde eg funne ut sjølv, eg sjekka på Dis og dette dødsregisteret til FHI på Digitalarkivet, men det var nok det at eg ikkje sjekka DIS i Bergen berre i Flora (Kinn) sidan dei budde der før.

Det er et område i Kristiania 1900 som ikke er blitt transkribert. Vi vet om dette, og har som mål å få dette registrert etter hvert.

justerer litt: "N:10 Melboe. schylder iiij [4] W: [voger] | Sallig Madz Ottersenn Effterleffuerske bruger iiij W: | " Johannes sitt etternamn kan vere "Blodz", men også "Bloch", med litt uheldig penneføring. Eg er usikker på om det er "Michel N: 10" eller "Michel U: 10" (U for unge, jfr den første Michel) - men det er nokså konsekvent ein boge over u-ar, så det er helst "N" "Otter Y: 15", ja. "Hendrich ..." eg trur ikkje "Effterleffuerske" får noko særleg gjennomslag i 2021... - og det er kanskje grunnar til det.

Ved matrikuleringa i 1838 fikk alle gardar eit løpenummer for kvart tinglag, ofte forkorta til l.nr. Dette vart erstatta av dagens ordning med gards- og bruksnummer i den nye matrikkelen i 1886. I samanheng med m.a. skattlegging av eigedom vart kvar eigedom verdisatt i det som kalles skyld (landskyld), og i 1838-matrikkelen var dette i eininga skylddaler (der 1 daler = 5 ort = 120 skilling). Ein skylddaler skulle svare til ein verdi på eigedomen på 400 speciedaler. I dette tilfellet er nok skylda 3 ort 17 skilling. Sjå m.a. https://lokalhistoriewiki.no/index.php/Leksikon:Matrikkel

Vestlandsnytt 11. april 2017:

Litt mer bakgrunnsstoff: Faren og onkelen til Trygve, Gustav og Olaf Evanger kom til Island i 1905 og drev flere selskaper og hadde mye handel med Island; fiske, sildeolje, guano... De drev bl.a.: G & O Evanger, Siglufjords Sildolje og Guanofabrikk AS, Eggesbönes Sildolje og Guanofabrikk AS... Frjáls verslun - 1961, 21. árgangur 1961, 4. tölublað - Megintexti, Blaðsíða 4 https://timarit.is/page/3151381?iabr=on#page/n3/mode/2up/search/eggesbönes Lothe Lorentsdatter fra Lovund. Et 80-års minne for en tragisk ulykke på Island. Av Oddbjørn J

Det er klokkerboken som inneholder mest informasjon her: "Anmeldt 1/4 af Hans Andersen Ulveneie" "Hendes 2det Leiermaal. Se Qvk(Qvindekjøn) No 174 i 1854, Et tredie Leiermaal. Se Begr. Mk (Mandkjøn) No 37 i 1863" Christian er døpt i 1859, ikke 1869, så det tredje leiermålet er ført inn i ettertid.

Han er Stuer. Mvh

Det hender nok at ting rotes bort osv. Her er et eksempel på en passprotokoll i Bergen som plutselig dukket opp på den nasjonale scene https://renathe-johanne.blogspot.com/2019/09/passprotokoll-for-bergen-med.html

Dette er faktisk ikke korrektur, men en bolk med lister som ikke er transkribert. Fin oppskrift du bruker på å finne frem💗

Det var rom for tolking, og det var langt på veg opp til presten - og den rettleiiga/pålegga han evt. fekk frå prost og biskop på visitas. I Kristian Vs Norske Lov (2-8-7) heitte det at "Hver Præst skal have en Bog at tegne ved Dag og Tid deris Navne udi, som hand trolover og vier tilsammen, saa ogsaa de Børns, som hand døber i sit Sogn, Egte og U-egte tillige med Faddernis Navne." Dette er nokså romsleg formulering. Eg veit ikkje om det kom nokon nærare føresegner før 1812. Då fekk dei skjema som dei skulle følgje. Retningslinjene var nok framleis nokså

Dette les eg: Giordemoderen gamle ..... Moderens andet dødfødte Barn Barnet laae? rigtig var fuldgaaet dødt ... 3 Uger i Moderens Liv Veed ingen Aarsag

Det var nok fordi kyrkjeboka framleis vart rekna som eit register over embetshandlingane til presten. For heimedøypte som døydde før stadfesting i kyrkja, vart det berre éi embetshandling: jordfestinga. For dei som kom bort på sjøen, vart det ikkje noko embetshandling - og dei kan mangle i lista over døde. (Samanlikning med skifte kan vise dette.)

Det siste etternamnet må vere «Remmem»; siste bokstav er heilt klårt ein «m» og Remmem er ein av dei større gardane på Vestnes.

Klart jeg kan ta feil, men jeg gjenga altså mine egne testresultater, og der oppgir ikke MT-DNA noe "finnish", mens "Skandinavia" er blåst opp i forhold til MH. Konklusjonen må nesten bli at de etniske analysene er et slags lotto-spill, og der fikk ikke den samiske oldemora mi noen gevinst hos MT-DNA. Hun var for øvrig sørsame.

Nevnte e-postadresse bør ikke benyttes. Arkivverket ønsker at henvendelser skal sendes inn via skjema: https://www.arkivverket.no/tjenester/bestill-en-enkeltopplysning I dette tilfeller kan du bruke skjemaet "Andre henvendelser".

Selvsagt kan man ikke uten videre knyttet etnisitet og genetikk opp mot hverandre. Her er jo mange mennesker i de såkalte markesamiske områdene i Midt- og Sør-Troms et godt eksempel. Disse er som kjent ofte etterkommere etter svenske og finske reindriftssamer (antakelig med et betydelig finsk/kvensk innslag, om en skal legge slike dna-tester til grunn), som slo seg ned som småbrukere i området fra slutten av 1700-tallet. Allerede på midten av 1800-tallet kan man si at mange av disse på sett og vis hadde skiftet etnisitet, i og med at etterkommerne hadde gått over til norsk språk, levde som j

Tror du må ha rett Gunnar! Fant dette brukt et annet sted: https://books.google.no/books?id=GYlfAAAAcAAJ&pg=PA33&lpg=PA33&dq="fællesskab+sted"&source=bl&ots=beLuzf4wF9&sig=ACfU3U2vyVHZIiFhAleqI7c1AadWkgg3Aw&hl=no&sa=X&ved=2ahUKEwio0frU0fnyAhUDlIsKHR9FC_kQ6AF6BAgXEAM#v=onepage&q="fællesskab sted"&f=false

Tusen takk for hjelpen Even 🙂

Dødsannonse for Evald Jensen død i Moss 28.4.1992. https://www.nb.no/items/11b422f54896785f36aa143654d167a4?page=19&searchText="Evald jensen"

Census 1910 - https://www.familysearch.org/ark:/61903/1:1:MKDJ-B5B Som du vil se av census' så må det være broren Carl J. som bodde sammen med dem - https://www.familysearch.org/ark:/61903/1:1:MKDJ-BR3

Sigval Barin og Carl Johan sin ankomst i 1902 (Nr. 28 og 29 i pass. lista). Begge oppga at de skulle til broren Ole O Thompson, Morris, Illinois (ligger i Grundy County) - https://en.wikipedia.org/wiki/Morris,_Illinois Sigval B - https://www.familysearch.org/ark:/61903/1:1:JFGD-FX9 Carl J - https://www.familysearch.org/ark:/61903/1:1:JFGD-FXS

Minnesota, U.S., Birth Index, 1900-1934 Name: Lorene Mabel Thompson Birth Date: 10 Feb 1916 Birth Place: Faribault, Minnesota, USA Father's Surname: Thompson Mother's Maiden Name: Bachtle Certificate Number: 1916-09268

Påadressen Ellerhusvei 35 ligger Bergen Røde Kors Sykehjem (og der slo Kristian meg med "knapt eit sekund")

Fant dette i Bergens Tidende 29. april 1996

"Omvankende Johannes A.Bæker Død på Haga | 31.mars | 3.april | Nei | Hans Johansen Haga | Arvinger vides ei \derude(??)/ han nød ellers hjelp af nogle mænd han havde ??? hos som huslærer."

Ja, det står Komm.serg., bøttemaker

Innlegg #6: Hjarteleg takk til Vibeke og Gunnar for spennande og nyttige innlegg! Då har eg fått «på plass» desse opplysningane, og her følgjer eit oppdatert manuskript: Larson, Thon 45 farmer Nor Torsten Larsson Andvord f. Lom 8.10.1828 utv. 1858 Larson, Julia 46 keeping house Nor Guri Nilsdotter Granum f. Etnedal 2.5.1827 utv. ?? Larson, Mary 5 at home WI + Lina Marie f. Vernon Co., WI 5.10.1865 Larson, Thomas 3 at home WI

Skifte etter Herman Olsson Hallingstad i Sundalen i Hol 15/9 1673: SAKO, Ringerike og Hallingdal sorenskriveri, H/Ha/L0001: Skifteprotokoll, 1671-1699, s. 28b-29a Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/sk20090126350035 Jeg kan ikke se at det står noe der om noen datter eller utenomekteskapelige barn.

Nordlys 3. mars 2004 https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digavis_nordlys_null_null_20040303_103_53_1

Her er det viktig å ikke blande kortene. Det er jo velkjent at biskoper og andre høygeistlige satt som både lensherrer, høvedsmenn, hirdtjorer (Island), kanslere, skatteinnkrevere osv. Velkjent er det jo også at mange av de verdslige tjenestemenn hadde en lærd utdannelse, ja noen, f. eks den beryktede riksråden Hr. Vincents Lunge, hadde sågar doktorgrad. Men, i dette tilfellet, med presten Peder Bagge i Ribe, så har vi en utfordring, nemlig, fordi dersom han var prest, og altså presteviet, så var dette den høyeste vigselsgraden, og var det slik, så var veien ”tilbake” som verdslig pe