Toppliste

Det nye oppsettet ødelegger arbeidsflyten min fullstendig. For å få opp bildelenka må jeg klikke på et +-tegn i margen. For å få opp arkivreferansen på kirkeboka må jeg klikke på et annet +-tegn. Begge deler sto tidligere i toppen av skjermbildet. For å finne sidetallet må jeg flytte blikket helt ned i høyre hjørne. Også dette var tidligere å finne i toppen av skjermbildet. Er det meningen å gjøre dette mest mulig knotete for gamle brukere?

På kyrkjebøkene føretrekkjer eg med få unntak "Kildeinformasjon som i de gamle visningsprogrammene". Er det mogeleg å få behalde denne mogelegheita i tillegg til det velkjende formatet som @Dag T. Hoelseth etterlyser ovanfor?

Jeg har fått spørsmål om noen tanker jeg har gjort meg.Jeg sitter med laptop, eller stasjonær pc, bruker kun Chrome. Mine kommentarer er altså ikke om bruk på telefon (jeg bruker aldri telefon i denne sammenhengen). Jeg er sikker på at mange har meldt inn mye av dette allerede. Jeg har lagt mine tanker i en pdf, håper det er greit. Jeg har nok mange flere tanker om dette, men jeg skal ikke være for negativ, jeg hater nemlig endringer, og det farger nok mitt syn. Jeg har derfor begrenset meg til det jeg ønsker skulle vært anderledes. 🙂 (pdf-filen er skannet og virusfri). nytt Digitalarkiv for hvem.pdf

Dere skriver flere steder at "vi får se hva summen av reaksjoner blir". Når noen har gitt et innspill, så bruker ikke jeg tid på å skrive det samme. Det har vel ikke stor nytteverdi at 10-20 personer skriver det samme innholdet.

Jeg ser at Dag T. Hoelseth pleier å notere forskjellige data som han bruker ved registrering av en person i sine arkiver, Tore Erland nevner også de samme problemene med de nye sidene. Jeg har alltid brukt tilsvarende data, som jeg har fått ved å klikke på symbolet for å få grunnleggende informasjon kopiert til en utklippstavle, ved de gamle kirkeboksidene. Den informasjonen har jeg også kunnet finstille med egne valg av hvordan jeg vil ha det komponert. Gammelt eksempel: Kildeinformasjon: Møre og Romsdal fylke, Tingvoll, Ministerialbok nr. 586A09 (1829-1843), Fødte og døpte 1840, side 151. Permanent sidelenke: http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?idx_kildeid=16123&idx_id=16123&uid=ny&idx_side=-151 Permanent bildelenke: http://www.arkivverket.no/URN:NBN:no-a1450-kb20070913680568.jpg Så ble det endret: Møre og Romsdal fylke, Øksendal, Ålvundeid i Øksendal, Ministerialbok nr. 588A01 (1854-1870), Konfirmerte 1858, Side 58 Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/kb20070327680129 Jeg finner ikke noen slik knapp på de nye sidene, må jeg nå finne og kopiere denne informasjonen sted for sted? Kommer det en ny knapp? Jeg har jo forsøkt å ha en helhetlig inntrykk av innleggene i arkivene mine. Forøvrig: Arkivet er åpent for alle, og alle har vært invitert til å komme med innspill i utformingen av et nytt arkiv. Jeg er fyk forbannet over at det har skjedd på Facebook! En slik debatt skal kun forgå i åpne medier, som på en nettside som er tilgjengelig for alle, ikke på en lukket plattform, som i tillegg er kontroversiell når det gjelder registrering og deling av personopplysninger, og som krever medlemskap! Jeg er ikke, og kommer aldri til å bli medlem av slike plattformer, det har å gjøre med sikkerhet for min del. Jeg synes dette er et underlig framgangsmåte av arkivets ledelse, men de leser vel ikke dette...

Jeg bruker hovedsaklig skannet kirkebøker og har nå testet de "nye" sidene i noen dager. Dette var ikke bra. Ved tidligere kontakt med dere ble det oppgitt at "brukslenke for sidevisning" ikke skulle endres og har derfor kun brukt denne som kilde. Men nå skal dere likevel endre den? Mye bortkastet arbeid med andre ord. Hvorfor kan ikke det gamle oppsettet med visning og menysett brukes også i det nye "Digitalarkivet"? Det nye dere har laget minner meg mer om tivoli enn en seriøs nettside. Det blir for mye rot med alle de grønne knappene fordelt rundt kirkebøkene og kan virke ut som at knappene nå skal være mye mer viktigere og fancy enn selve kirkeboken. Greit at man skal oppgradere basen. Men det går likevel an å bruke den gamle oppsettet og evenuelt legge inn et par ekstra knapper oppe til andre ting. Nå er det bare fælt å se på og mye mer tungvint å bruke. Ser nesten ut som at dere har kopiert Ancestry. Men gjort det mer styggere. Digitalsidene er også blitt merkeligere å bruke. Hvorfor gå over til å bruke dagens kommuner i også de gamle kirkebøkene. Dette blir helt feil og stemmer ikke med virkeligheten. Når man velger fylke så blir alle kommunene merket. Hvorfor? Tidligere kunne man enten velge "alle" eller bare enkle kommuner/sokn. Nå legges det opp til at man må gjøre flere valg for å komme til den rette kommunen og dermed mer tungvint å bruke nettsiden når man bruker den digitale versjonen. Nei, så dette var ikke bra. Skjønner at dere må gjøre endringer inne i basen for å kunne utvikle nettsiden, slik at det blir plass til mer. Men man trenger jo ikke å endre selve nettsidene, med menyer og skjermbilder. Dette kunne ha vært likt og evenuelt hatt noen ekstra knapper for tilpasse seg den nye databasen. Men så velger dere å total endre alt og gjøre det verre å bruke for brukerne. Blant annet at de nye "skanna" kirkebøkene får et mer tivoli-preg. Lurer på hvor mye det har kostet?

Jeg anser meg som en storforbruker av kirkebøker og gjør mange oppslag hver dag. Da må en i stor grad kunne lese innholdet uten å endre skjermbildet. Det finnes en funksjon for å låse brukerinnstillinger, men hva den egentlig låser aner jeg ikke. 1. Når jeg klikker på Skannet så må jeg kunne få opp et bilde omtrent som dette direkte: Det holder ikke at jeg hver gang kommer hit: De som skal bruke dette er primært interessert i innholdet i kirkeboka. Da må det ha fokus, og ta så stor på plass på skjermen som mulig, slik at det i stor grad kan leses uten å klikke seg inn i noe eller forstørre noe. 2. Her har "Fødte og døpte" og "1908" fått stor plass, og resten av linjen bare dekker over det som er av interesse: kirkeboka. Teksten: Nordre Land prstekontor etc, bør komme høyere opp på siden. En trenger ikke 1 cm med tomrom på oversiden som dekker over det som er av interesse. De to knappene med "Fødte og døpte" og "1908" burde kunne flyttes til øverste linje slik at øverste linje blir max 1 cm, helst litt mindre, og gjerne forsynt med en pil slik at den kan slås av og på. 3. Når en først har funnet den siden som en ønsker å bruke, så finnes det ikke noe sted en kan finne "Brukslinke for sidevisning". En knapp for å hente frem denne bør kunne legges her: For å finne denne i dag må en stenge den siden en er på: Så finner en disse lenkene hvis en skroller nedover på siden og trykke på "+" der det står lenker. Utviklerne må ha i hodet: Hva er det folk er ute etter når de åpner ei kirkebok? Jo, det er primært 2 ting, det ene er innholdet og det andre er ei lenke de kan bruke for å peke til dette innholdet. Innholdet på skjermen tar i utgangspunktet 34,5 x 16,5 cm på min laptop (ikke inkludert arkfaner etc i nettleser). Kirkeboka på hovedsiden utgjør 19,5 x 11 cm. Det betyr at det jeg ønsker å se gis ca. 35% av skjermbildet. Og lenken jeg trenger er ikke tilgjengelig uten å skrolle nedover. Lenken for permanent sidevisning burde jo være den URL en faktisk har åpnet. At den URL-en en har åpnet ikke skal kunne brukes som en permanent lenke er en utrolig dårlig og veldig lite inuitiv løsning. 4. Se på dette bildet: Ca. 1,5 cm med tomrom over de 2 knappene, så en knapperad som knapt noen bruker, så en halv cm. med tomrom for så å ha en tykk bord som en ikke kan flytte kirkeboka inn i. Dette er sikkert vel og bra hvis du sitter med en skjerm på 50", men helt unødvendig bruk av plass for oss som jobber på en laptop. 90% av informasjonen på hovedskjermen er det knapt noen som har interesse av. Ja, det er viktig informasjon, men må den ta så mye plass, eller kan den hentes frem? 5. Det er mulig å delvis lukke sideskjermen: Hvorfor kan den ikke dras helt til venstre? Det er jo igjen over en cm med bortkastet plass? Og hvorfor kan den ikke være der når jeg åpner et nytt bilde? Da må jeg dra den bort på nytt. Jeg tror de som utvikler dette burde satt seg ned og jobbet med slektsforskning ei uke eller to slik at de forstod hva vi har behov for, og prøve å dekke dette behov i stedet for å lage flotte sider som ikke dekker noe behov. Jeg har selv jobbet med design av web-sider, så jeg vet en god del om hva som er mulig og hva som er unødvendig. Ærlig talt: det nye designet for kirkebøker ble introdusert for jul, og jeg har gruet meg til det kommer for fullt. Jeg mister helt lysten på å gjøre gratis dugnad for fellesskapet når hverdagen våres bare gjøres verre og verre.

Sukk. Den permanente brukslenken for sidevisning blir altså ikke permanent lenger, selv om vi ble lovet det ved forrige korsvei. Så langt jeg kan se blir systemet langt mer tungvint å bruke, spesielt når man skal notere ned kildehenvisningen. Jeg går igjennom en aktuell kirkebok og noterer ned, som jeg pleier, følgende: Stokke kirkebøker, AV/SAKO-A-320/F/Fa/L0006: Ministerialbok nr. I 6, 1826-1843, s. 10, nr. 15 https://www.digitalarkivet.no/kb20070426620227 (Det siste nummeret legger jeg selv til.) Det er denne informasjonen vi oppgir i debatter her i Digitalarkivet, og det er samme henvisning jeg legger inn i mine private slektsoversikter. Hvis man nå skal sammenstille "Stokke kirkebøker, AV/SAKO-A-320/F/Fa/L0006: Ministerialbok nr. I 6, 1826-1843, s. 10, nr. 15" må man kopiere flere rader i det nye opplegget for å få samme resultat. Dette er tungvint og lite brukervennlig. DTH

Takk, Stokke kirkebøker, AV/SAKO-A-320/F/Fa/L0006: Kirkebok, 1826-1843, s.10 skal nok fungere (og så trenger jeg bare å legge til nummerhenvisningen). Hadde jo vært kjekt om "Kirkebok" fikk en nærmere spesifikasjon etter hvert ... Men jeg må altså tilbake fra fullskjermløsningen for å få kopiert den nye brukslenken (?), hadde vært en fordel med færre operasjoner ... DTH

https://www.digitalarkivet.no/view/255/pd00000044324598 Ved forsøk på å gå til skanna versjon hamnar eg her: Etter å ha bladd meg fram til rett side i det gamle systemet: https://media.digitalarkivet.no/view/8597/245 får eg følgjande referanse: Sogn og Fjordane fylke, Askvoll, Vilnes, Hyllestad, Øn i Askvoll, Ministerialbok nr. A 9 (1776-1821), Fødte og døpte 1819, Side 492-493 Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/kb20070319630576 Men dersom eg klikkar på den permanente lenka er eg like langt, den går til den same tekstsida som over. Så oppdagar eg så og seie ved ei rein tilfeldigheit at dersom eg zoomar ut sida får eg opp ein boks til høgre: Men eg ser framleis ikkje noko kyrkjebok. Det nye systemet er uansett håplaust, sidan alt anna enn den skanna sida tek opp størstedelen av skjermen. Ver så snill. Ikkje øydelegg dei skanna kyrkjebøkene! La oss i det minste få behalde den gamle visninga til alle barnesjukdommane i det nye visningsprogrammet er luka vekk!

Kjeldeinformasjon er etter mi meining nyttig på mange måtar, og der står det også om spesielle forhold som f.eks. at årstal manglar, sider i protokollen er blitt borte eller andre ting som er nyttig å få med seg. Men kjeldeinformasjonen høyrer etter mi meining heime på innhaldssida, slik som det var i det gamle systemet. Ein treng ikkje å dragse på detaljert kjeldeinformasjon når ein skal bla frå side til side i protokollen.

Facebook egner seg dårlig for diskusjoner. Derfor har vi denne gangen informert med likelydende informasjon her i forumet og i en nyhetssak på digitalarkivet.no (https://www.digitalarkivet.no/content/1808/ny-tjeneste-for-skanna-kirkebøker), og vi oppfordrer til å gi tilbakemeldinger og diskutere her i forumet (med mindre man ønsker å gi anonyme tilbakemeldinger). Nasjonalarkivet har imidlertid en del følgere på Facebook, så det har også blitt lagt ut en kort melding der, som henviser til nyhetssaken på digitalarkivet.no for utfyllende informasjon. Nyhetssaken henviser igjen til denne forumtråden. Det er da likevel ikke til å unngå at det kommer en del spørsmål i tilknytning til meldinga på Facebook, og våre kommunikasjonsmedarbeidere følger opp der. Så antar vi at det foregår diskusjoner i diverse grupper på Facebook (jeg har personlig observert én), men Nasjonalarkivet kommer ikke til å gå inn i disse diskusjonene.

Jeg har brukt Digitalarkivet og alle de gode løsningene som var der så langt tilbake jeg kan huske, ca 90-tallet. Jeg har vært veldig fornøyd, men etter den siste transkriberingen, hvor det var uhyggelig mye feil, er det en nødvendighet og få opp original kirkebok for å få med seg riktig og nødvendig informasjon, som rette navn, rett fødsel/dåp, rette foreldre og bosted, samt faddere. Dette var enkelt, men har nå blitt en arbeidskrevende og unødvendig vanskelig prosedyre. Må bare si at disse nye løsningene fungerer dårlig og gjør at jeg er svært misfornøyd ! Sånn kan det ikke være. Det ødelegger gleden ved en kjær hobby. mvh Gerd Wera Karlsen

En ting som jeg umiddelbart har lagt merke til med den nye løsningen, er at rulling med muse-hjulet gir zoom inn/ut. Ikke som før, rulling opp og ned i bildet, og høyre/venste når du holder skift-tasten nede. Dette blir veldig tungvint når man holder på med avskrift fra protokoller. Da må man skifte mellom skjermbilder, flytte bildet oppover manuelt og så til bake til Word. I tillegg til flere manuelle operasjoner, medfører det økt belastning på håndleddet med påfølgende risiko for plager og betennelse. Rulling med muse-hjul betyr i aller fleste programmer skrolling opp og ned i bildet. Slik er det i alle nettlesere og i Word og mange andre programmer. I de aller fleste programmer kan man zoome inn/ut med å holde ctrl-tasten nede og rulle med muse-hjul. Slik er det i gammel versjon i Digitalarkivet. Og slik bør det fortsatt være i ny versjon,

Det som var kjekt med den gamle løysinga (på PC) var at ein kunne flytte biletet lynraskt opp, ned eller til sides ved hjelp av piltastane, samt bla like raskt frå side til side med shift+piltast. Å måtte klikke i biletet og føre det rundt er mykje meir tungvint. Eg har heller ikkje noko scrollehjul på touchpaden. Utviklarane må hugse at mange brukarar sit med bærbar PC på rundt 15 tommar, og då kan ein ikkje vise heile biletet på ein gong samstundes som det er zooma inn slik at teksten er lesbar. Det er heller ikkje alle brukarar som ser like godt. Difor må det vere enkelt å flytte biletet rundt.

Ja - det store spørsmålet er "for kven" - og eg med fleire har brukt svært mykje tid på Histreg siste tida, som er begynt å bli ei svært god kjelde. Med litt innøvde teknikkar kan eg lenke saman ei heil rekkje oppføringar på kort tid. Men det forutset at eg får kontrollere den skanna originalen, sidan mange av oppføringane er forvrengde til det ukjennelege. Eg prøvde å revidere ein person med 10 postar som alle måtte kontrollerast - og eg må heilt ærleg seie: Dette gidd eg ikkje. SÅ mykje ledig tid har eg ikkje.

Det er et mål å ha flest mulig generiske løsninger og færrest mulig spesialløsninger i Digitalarkivets programkode. Planen er derfor kun én type kildereferanse som passer for alt arkivmateriale. Det er likevel muligheter for å få i pose og sekk. Vi vil se på mulighetene for å standardisere og detaljere arkivkatalogbeskrivelsene for kirkebøker. Helt konkret tenker jeg på at alle kirkebøker må ha et navn i arkivkatalogen som beskriver kirkeboktype og prestegjeld og/eller sokn. Da vil f.eks. Stokke kirkebøker, AV/SAKO-A-320/F/Fa/L0006: Kirkebok, 1826-1843, s. 10 kunne vises som Stokke kirkebøker, AV/SAKO-A-320/F/Fa/L0006: Ministerialbok nr. I 6 for Stokke sokn, 1826-1843, s. 10 Men det er i tilfelle over 17000 kirkebøker som må oppdateres i arkivkatalogene, så det er ikke gjort over natta.

Dette sjokket har eg også fått i dag - i staden for å kome rett til skanna versjon og kontrollere avskrifta på 3 sekund - frykteleg demotiverande må eg seie..

Det finnes sikkert noe funksjonalitet som er bedre med det nye uten at jeg så langt har funnet noen. Det jeg derimot har funnet er mange store grønne sirkler som ikke er skalerbare og som legger seg oppå hverandre om en minsker høyden på vinduet. I den gamle løsningen var disse funksjonene samler på en linje over bildet og tok minimalt med plass. Så la oss få denne linja tilbake og fjern unødvendig luft mellom linjene. Infoknappen (i) erstatter her hele sidemenyen og er en mye bedre løsning. Noe annet som jeg betrakter som en direkte feil er bruken av ikonet X for å gå tilbake "normalvindu" etter at en har valgt fullskjerm (To piler ut fra sentrum.) I alle andre applikasjonen, etter det jeg kan huske, så benyttes ikonet X for å lukke et vindu. Som ikon for å gå tilbake til "normalvindu" bør en bruke et Ikon med to piler som peker mot sentrum.

Det skrives veldig mye bra fra oss brukere i tråden her. Jeg er enig med det aller meste. Mye arbeid gjenstår fra utviklerne som gjør jobben. Jeg har full forståelse for tekniske behov på "backend", men det skulle vel ikke være nødvendig å snu opp ned på funksjonalitet og utseende for brukernes 'frontend'? Om det er totalt andre/nye utviklingsverktøy som brukes, var det jo bare å kopiere funksjonalitet, og tone ned jalla-jalla-faktoren på 'frontend'. Noen grafiske UI-designere har vært på kurs, og helt glemt behovet for funksjonalitet og brukervennlighet? Min helt konkrete konstruktive tilbakemelding: Jeg kan ikke finne innstillingen for "Kildeinformasjon som i de gamle visningsprogrammene", dvs. visningen for vanlige folk, som ikke er arkiv-sentrisk. (Jeg har ingen behov for å vite hvor kirkeboka er arkivert/lagret, den ligger på nett hos Digitalarkivet!!) Som Dag T. Hoelseth o.a. beskriver over, var det denne linja i gammel visning som jeg kopierte som del av kildehenvisningen, samt brukslenke for sidevisning. Vel, dette er jo et tydelig signal om at slektsforskningen må legges på is (eller avsluttes?), inntil minst noe av funksjonaliten kommer tilbake. Det var kjekt så lenge det varte...

@Tore Erland Jeg er helt enig i at dette kunne vært gjort bedre. De burde bl.a beholdt den gamle fylkes- og kommuneinndelingen, og hatt de grønne knappene i et sidepanel eller et eller annet som forvant og så kom tilbake når du tar musepekeren over. Og så MÅ de få på plasse "hurtigtasten" for kopiering av arkivinformasjon og permanet lenke. Men jeg har i alle fall funnet ut at når du skal ned på kommunenivå, så må du ikke merke fylket, men bare åpne nedpilen til høyre for fylket. Da er ingen kommuner markert og du kan selv markere den du vil se på. Men så kan utfordringen være å finne ut hvor den gamle kommunen du skal ha tak er blitt av. Det er jo det samme på Slekt og Datas Gravminner. Jeg har ofte mååte søke på Google for å finne hvor det hører under i dag ___. Ut fra det jeg skjønner så vil de gamle permanente lenkene fungere videre, sammen med noen nye varianter. Men det kan jo fort skape forvirring for de som ikke er klar over dette. Med vennlig hilsen Aud Marit Klokkhammeer

De nye nettsidene med "skannet kirkebøker" blir nå mer tivoli-preget med grønne knapper overalt og mye luft. Virker ut som dette er mer viktigere enn selve kirkeboken. Er det noen unger i barnehagen som har funnet på dette? Dessverre har "Digitalarkivet" nå bestemt seg for å bruke dette og kan virke ut som om de overser brukerne av nettsiden og heller satser mot barnehagene med det nye opplegget.

Eg er heilt einig i alt du skriv her, og då særleg poenget at det stort sett er to ting ein er ute etter: Det skanna biletet og knapp for kopiering av kjeldereferansen. Det går vekk altfor mykje plass på alt anna enn dette. Mobilvisninga er enno meir håplaus, og eg skreiv litt om dette i den andre tråden min. Eg ynskjer å kunne zoome inn og bruke heile skjermen utan forstyrrande knappar og dill slik ein kunne i den gamle løysinga: No får eg i staden dette: Eller enno verre. Dette: I det siste eksempelet får eg gjort null og niks!

Jeg vet det også har kommet en ny søkeside for å finne riktig kirkebok. Bruker ikke tid på å se på den nå. Gruer meg til den må tas i bruk. Den gamle fungerer alldeles utmerket. Det som var tilgjengelig da det ble introdiusert før jul ga ikke mersmak.

Står litt mer her https://www.nb.no/items/30e1746a1775dc7d1501385535507223?page=1&searchText=Holm

Noe er kanskje hentet derfra uten at jeg har kunnskap om det, men Kielland skrev: https://www.nb.no/items/fe4759a171f231501c61c9cbacf9e778?page=31&searchText="Alexander Kiellands svar" slik det fremgår av Wikipedia artikkelen også. Kronologien til høyre peker på Hans Arentz, men boka sier kronologien er forskjøvet.

I 1663-saken om øvre Vigeland stevnes Gunnar Ormsson Sveinall og Jon Ormsson Høye for retten. På det tidspunktet eide brødrene ikke jord i øvre Vigeland, men de må ha vært delvis hjemmelsmenn for pantene Knut Vigelands enke og barn satt med. Jeg skriver delvis, for i 1662 hevdes det at en velbeseglet tolvmannsdom beviser at Olaug Vigelands avdøde mann Knut Knutsson [skrivefeil for Ånonsson] Vigeland er kommet av aff den Suin Agels grenn [Sveinallsgrenen], som er første utspring av en søsterlegg. Enkas påstand var da at Knut var rett odelsmann, foruten at han gjennom makeskifte, kjøp og pant hadde samlet mesteparten av sine medeieres jordegods i Vigeland. Påstanden om Knuts herkomst fra sveinallsgrenen, som var «første utspring av en søsterlegg», kan tolkes som at odelsretten stammet fra hans ukjente mor. Hun var i så fall del av søsterleggen, og dermed beslektet med ormssønnene. Gitt denne tolkningen er spørsmålet om ikke Knut kan ha vært sønn av den Ånon på øvre Laudal som i 1624 (Odelsjordeboka nr 1148) skattet av giftningsgods i Vigeland i Valle sokn (2 eng), Rødland i samme sokn (1 eng), Mjåland (2 eng), Abisland (1 eng) og Kittelsdal i Åseral (4 eng). Klarer man å påvise den eksakte tilknytningen mellom Knut Vigeland og ormssønnene fra Sveinall, så vil man også ha de beste forutsetningene til å tolke hva som ligger i påstanden om «første utspring av en søsterlegg». Av rosstjenesten 1644 (Lensr.sk. Lista len, legg 15.6) fremkommer det at Knut øvre Vigeland skatter av 2 huder i øvre Vigeland, 1 1/4 engelsk i øvre Homme i Bjelland, 2 1/2 engelsk i Brastad i Konsmo og 1/2 hud 6 engelsk i Eskeland i Halse. Den siste landskyldparten peker mot at kona Olaug Stiansdotter muligens var datter av Stian Lande i Halse. Grundigere undersøkelser vil trolig kunne avdekke mer jordegods og slikt sett gjøre det lettere å finne hans nærmeste forfedre. Dette innlegget er ment som et utgangspunkt for eventuelle senere undersøkelser. Nøyer meg derfor med å påpeke enkelte kilder som spor på veien. Også Ulv T. på østre/nedre Laudal eide i Mjåland og Abisland. Han skatter i 1624 av 4 huder i østre Laudal, 10 engelsk i «Mieland» (og 5 eng. i pant), 15 engelsk i «Abisland» og 1 hud 4 engelsk i Manneråk (Odelsmt. 1624, nr 1144). Ulv er imidlertid dobbeltført, for det samme jordegodset finner vi også under nr 1138. Her oppgis det imidlertid at jorda i Manneråk var giftegods. Ormssønnene er nevnt. Det var trolig deres far Orm Sveinall som 14.4 1618 ervervet en tolvmannsdom hvor det var innført en ættlegg. Dessverre kjennes ikke innholdet i ættleggen. Orm Sveinall skatter i 1624 (nr 1139) av følgende odelsgods: 1 hud i Vigeland i Valle sokn, 5 eng i Rødland i samme sokn og 14 eng i Sveinall, samt et pant på 1/2 hud i Sveinall. Samtidig skatter Torgi Augland (nr 1128) av 9 engelsk odelsgods i Vigeland i Valle sokn og Knut Stokkeland (nr 1129) av 8 engelsk i samme gård, også det odelsgods, samt en part på 5 engelsk, uvisst hvilken kategori og 14 engelsk pant i Stokkeland. Som en hypotese kan vi sette opp muligheten for at denne Knut senere flytter til øvre Vigeland. Torgi og Knut beskattes for øvrig fra Øyslebø sokn, men gårdene de bodde på hørte i 1610 til Laudal, soknet hvor Sveinall-gårdene var sentrale. * * * * * Så skal vi se nærmere på hva en omfattende rettssak om åsetet på Sveinall kan fortelle om slektsforhold og eldre brev. I saken som 12.6 1655 ble avholdt på lagtinget i Christiansand lagstue og domhus får vi vite mye om svigerfamilien til Orm Gunnarsson på Sveinall. Referatet er hentet fra FiNML1560-1611: Gunnar Ormsson på Sveinall har saksøkt arvingene til sorenskriver Rasmus Lauritssøn og de seks lagrettemenn som 24.10 1629 avsa dom mellom hans mor Steinvor Sveinall og hennes verge på den ene siden og morsøsteren Allaug (Oddlaug) Torkjellsdotter med ektemann Torkjell Urestad på den andre siden. Også morsøsteren og hennes ektemann er stevnet. Utgangspunktet for saken den gang var skiftebrevet etter avdøde Stein Skuland og hans kone Torborg Olsdotter, utstedt på Skuland 11.10 1624. Steins arvinger var fem døtre, i skiftet representert av Orm Sveinall på vegne av kona Steinvor som eldste søster, Torkjell Urestad på vegne av kona Åse, Rolv Skuland på vegne av sine barn, Gunnar Skuland på vegne av sin kone Guro og Torstein Espeland på vegne av sin kone Ingeborg. I boet var det 1 hud 6 engelsk i Skuland, 1/2 hud i øvre Haraldstad, 1/2 hud i "Lindgiord" (Linjord i Åseral), 4 engelsk i Sjævesland (i Øyslebø), samt 9 engelsk pantegods i (nedre) Laudal. Steinvor Sveinall hadde i 1629 også henvist til et kjøpebrev fra 12.5 1615, som dokumenterte hennes ektemann Orm Suinagers kjøp av 1 hud i østre Sveinall og 4 engelsk i vestre Laudal av Jon Bjørnsson og dennes søster Siri Bjørnsdotter. I Torkjell Olsson Urestads tilsvar nekter han å ha gjort Steinvor urett ved å bygsle sin halvpart av østre Sveinall til hennes sønn Torjus. Han hevder at tilbudet først gikk til Steinvor, hennes mann Orm og deres sønn Gunnar. Torkjell forteller så hvordan hans avdøde svigerfar Stein Skuland fordelte jordegodset mellom sine fem døtre mens han ennå levde. Stein tok da forbehold om 8 engelsk i nedre Laudal, som Per Laudal (nå) ønsker som vederlag for en brorlott han har krav på. Slik fordelingen nå har blitt, hevder Torkjell at hans kone har kommet dårligere ut av det enn sine søstre, bl.a. fordi hennes arvejord er ringere. Han viser så frem et kjøpebrev datert Berge 24.2 1612, pålydende en fjerdepart i østre Sveinall, som han for 60 riksdaler har kjøpt av Einar Rollevsson på Kvestad og Ragnhild Ansteinsdotter. I forbindelse med at det senere i rettsaken refereres til kjøpebrevet (Ola Torjusson Sveinall omtaler det som sin svigermor Allaug Torkjellsdotters atkomstbrev), opplyses det at gårdparten ble solgt med åsetet som tilhørte Einars svigerfar Anstein Bjørnsson, og at jorda var begge våre (selger og kjøpers?) kvinners odel. Om samme Anstein forteller Allaug Torkjellsdotter at han var sin fars eldste sønn og like god til å besitte den ene huden i Sveinall som Steinvor Sveinall var til å besitte den andre huden. Hennes hjemmel til denne halve huden skal altså være tilstrekkelig. Og siden hun i tillegg selv har arvet 1/2 hud, hevder hun eierskap til halve gården med tilhørende åsete. Gunnar [Ormsson] Sveinall fremlegger for sin del Bjørn Bjørnssons pantebrev under to trykte voks[segl], datert Sveinall anno 1596. For 60 rdr utbetalt i fe, hester og penger pantsatte Bjørn den gang fjerdeparten av østre Sveinall til Orm Gunerßønn. Gunnar lar også retten få se et kjøpebrev, datert Kvås kirke i august 1633 og bekreftet av fire menn, som Bjørn Bjørnssons sønn, Jon Bjørnsson, har utgitt på samme fjerdepart og halve hud i (østre) Sveinall. I en mer utdypende gjengivelse av brevet bekrefter Jon at han og hans søster Siri Bjørnsdotter for en stund siden har solgt Orm Sveinall samme fjerdepart, samt 4 engelsk i vestre Laudal. Det opplyses at Gunnar Ormsson på Sveinall har betalt 30 daler, inkludert 6 1/2 daler 1 mark som broren Jon la ut for ham. Etter dette skal Gunnar, Jon og alle Orm Sveinalls arvinger beholde jordegodset. Når lagmannen til slutt avsier dom i 1655, tilsidesettes seksmannsdommen fra 13.3 1629. Den nye dommen tilkjenner søskenbarna Gunnar Ormsson og Oddlaug Torkjellsdotter eierskap og besittelse av hver sin halvpart, lik 1 hudskyld, i østre Sveinall. Merknad (PRC): Mesteparten av rettssakens omfattende opplysninger om yngre slektsledd gjengis ikke her. Det henvises til avskriften publisert i V-A-brev 4, s 175–203 (ref. i NHKI-avskrift av papirdiplom 12.6 1655. Daniel Aukland, Laudal, 3). * * * * * Saken fra 1655 utelukker på det nærmeste at Orm Gunnarsson Sveinall søkte sin rett til øvre Vigeland gjennom sin kone. Vi har dermed god grunn til å regne med at Orms rett stammet fra en av hans foreldre som har vært utarvinger etter Bjørn Tjødvaldsson. Det kan ha vært flere slektsledd mellom arvelater og utarving(ene), noe som i 1618 nødvendiggjorde utarbeidelsen av en ættlegg. I starten av dette innlegget har vi kunnet lese argumentene fra Knut Vigelands enke og barn. Som motargument skal det i en velbeseglet og ukassert seksmannsdom ha vært skrevet at dj Hildøe folch [hillefolket] er av den gren [som] er tilkjent åsetesrett på Tjødvalds giftingspart i Vigeland, så vel som deres egen part samme sted, som ikke er så nær den grenen. I seksmannsdommen ble Jon Hille og hans medeiere tilkjent åsetesretten. Så hvilket slektskapsforhold var det egentlig mellom Hallkjell Stiansson og broren Svein Lunde på den ene siden og Bjørn Tjødvaldsson Vigeland, hillefolket i Halse og ormssønnenes ætt fra Sveinall i Laudal? Vi skal se nærmere på flere påstander og tekstbrokker som omhandler den såkalte Suin Agels grenn, altså sveinallsgrenen. Kristoffer Bustad fremlegger en skriver- og seksmannsdom datert 14.4 1618, med den rette ættlegg til Vigelands gods med ødegården. (Fol 45b) Også et makeskiftebrev som beviste at di Suinagels folch [Sveinalls folk i Laudal] har opprettet odelsskifte med Knut Vigeland om 8 engelsk, noe som også ble bevist med et kjøpebrev på 3 engelsk i øvre Vigeland [utstedt] av Torkjell Sveinsson øvre Laudal med flere. Skriveren oppsummerer rettens forståelse av saken ved å vise til en salig lagmanns dom om at «de Sveinalls folk» er nærmere det omtvistede godset i Vigeland, og at «de Hilløy folk» ikke eier mer der enn 1/2 hud etter deres pergamentbrev. Nå akter imidlertid hillefolket å føre vitneprov om at de er nærmere de 2 huder i Vigeland enn sveinallsfolket. Nå bevises det med Odelsbalkens 5. og 6. kapittel at Sveinalls ætt som samme gods skal forsvare, ikke lovlig er stevnet. Kristoffer Bustad og Vodju Fidland svarer med å henvise til en skriver og tolv menns ættleggsdom datert 14.4 1618 dengang da de ble innstevnet av Sveinalls folk. Nevnt «… epter de sig haffuer bebreidet til Vigelandtz Goeds, och epter slig forhandling Ollu med sin sl: mand Knud Aanonsen Vigeland haffuer sig Jndhandlet forne part i Vigeland …». Hallvord Støle provet at hans far sa at skriveren og Orm Sveinall vekslet noen ord seg imellom. Peder Hansson (skriveren) sa da til Orm at hadde jeg visst det jeg nå vet, da skulle det ikke således ha gått. Tore i Neset bevitner at hans far fortalte ham at da Bjørn Tjødvaldsson døde, da tilfalt det hillefolket en stor arv, da de hadde (fol 52b) en brorlodd i Vigeland etter Svein Lunde og nå var åsetesmenn for halvparten i Vigeland, Rødland og Stiland. I forliket som avslutter prosessen avtales det at ingen dokumenter i fremtiden skal komme partene til skade, at ættleggsdommen [fra 1618] skal bestå til fordel for Olaug og Åslaug og deres barn og arvinger. Disse får da halvparten i øvre Vigeland som er 2 huder, samt 4 engelsk i Rødland. Jon Hille avstår for sin del alle brev mot at han og Tolle Eriksson Hille får 1 hud i Stiland. Ættleggsdommen ble altså ikke vraket, og med det beholdt de to enkene og deres barn halvparten av øvre Vigeland. Hillefolket fikk på sin side bare 1 hud i Stiland. Det kan være flere grunner til at vigelandsfolkene endte opp med det dobbelte av hillefolket. Det vi kan merke oss er at ingen av partene sto igjen tomhendt. De må igjen bety at ingen av dem heller ble ekskludert dengang utarven falt etter Bjørn Tjødvaldsson. Når Knut Vigelands enke og barn stod igjen med åsetet kan det bety at de bare hadde en noe bedre rett, som f.eks eldste bror eller søsters rett å slå i bordet med. Tror det er så langt vi kommer i denne saken, i alle fall inntil vi vet mer om Knut Vigelands slektsbakgrunn.

Vitnemål i 1663 viser at hillefolket etter Bjørn Tjødvaldssons død ble åsetesmenn for halvparten i Vigeland, Rødland og Stiland. De aktuelle halvpartene kan spores i de viktigste kildene til eiendomsopplysninger. I 1617 eier Lykke Vigeland og Tjødvald Jåddan 1/2 hud hver i Rødland. Samtidig står Tjødvald Jåddan oppført med 1 1/2 hud i øvre Vigeland mens Jon Hille og hans medeiere har 1/2 hud. Den andre halvparten av øvre Vigeland beskattes av Lykke øvre Vigeland og Osmund Fidland med 1 hud hver. I 1647 eier Knut Vigeland 2 hud med sine medeiere, mens Ommund (Lykkesson?) sitter med 8 1/2 eng og 1 hud og Arne Langeland i Mandal har 3 ½ eng [i sum 2 huder]. Sistnevnte var sønn av Ommund Eivindsson og Barbro Lykkesdotter på Langeland i Holum, noe som gjør at hun åpenbart skal regnes som datter til Lykke på øvre Vigeland. Hva gjelder Stiland så skylder gården 2 huder i 1617. Jon [Stiland] har alt i pant, bortsett fra 5 engelsk som Jon Hille i Mandal eier. I 1647 eier Helge 1 hud, Hillefolket 1/5 hud og Knut Vigeland 4/5 hud. Parten på 1/2 hud i øvre Vigeland, som Jon Hille og hans medeiere skatter av i 1617, er trolig identisk med den halve huden odelsgods som et pergamentbrev fra 1588 viste at hillefolkets forfedre var tilskiftet. Da hillefolket i 1663 hevdet åsetesrett viste de også til en seksmannsdom datert Vigeland 25.6 1617, hvor de var tildømt deres forfedres åsetesrett på Vigeland. For å oppnå åsetesrett måtte man eie den største gårdparten. Det gjør ikke Jon Hille i odelsjordeboka for 1617, men det er dommen han samme sommer får på Vigeland som gir ham åsetesrett. Det betyr sannsynligvis at dommen omhandlet arveoppgjøret etter Bjørn Tjødvaldsson på øvre Vigeland. Bjørn ble riktignok arvet av sin far, men da faren ikke kunne arve odels- og åsetesrett så kan det være disse rettighetene Jon Hille fikk dom på i 1617. Eiendomsoppgavene bekrefter mine antagelser om at Rødland, øvre Vigeland og Stiland tidlig på 1600-tallet, trolig også en god stund forut, var delt i to like store parter mellom to eierkonstellasjoner. Den ene var Lykke øvre Vigeland og Osmund Fidland, den andre Tjødvald Jåddan, Jon Hille og Knut Vigeland. Det var den siste grupperingen som fulgte jorda som en gang i 1580-årene og tidligere hadde tilhørte Hallkjell Stiansson og broren Svein Lunde. Likedelingen av gårdene kan bety at det opprinnelig var slektskap mellom stiansønnene og forfedre til Lykke og Osmund. Hvordan er det ikke mulig å si særlig mer om, utover at de i så fall må ha ættet fra enten to brødre eller to søstre. Om hillefolket hadde åsetesrett til hele øvre Vigeland må de i så fall ha ættet fra den eldste av søsknene. Så langt det store bildet. Prosessen i 1660-årene gir mange personopplysninger. Har lyst til å kommentere enkelte av dem: Det faktum at Rasmus Opshus vitnet om den gang han var hos gamle Jon Hille for å fri til hans datter, betyr etter alt å dømme at han også lyktes å ekte henne. Et mislykket frieri var nok ikke noe man i ettertid ville snakke høyt om. Rasmus må være identisk med den Rasmus Helliksson som nevnes i 1661 og 1666 og som åpenbart var sønn av Hellik (Helge) Opshus nevnt 1589-1611. Var Rasmus nært beslektet med Tjodge (Tjodgeir), det andre vitnet fra Opshus, så kan det være forklaringen på Kristoffer Bustads påstand om at loven ikke tillot ham å fremføre hans [Tjodges] mor Torborgs ord på tinget. Etter alt å dømme har Kristoffer ment at slektskap med hillefolket gjorde henne inhabil. Tjodge kunne ellers fortelle at hans godfar (bestefar) sa til ham at hilløyfolket var åsetesmenn til Vigeland. Rasmus Opshus sin formodete svigerfar skal trolig identifiseres med Jon Eriksson Hille, nevnt 1591-1617. Han var farfar til saksøkerne i 1663 [Jon og Tolli Erikssønner]. Minst to vitner til ble avvist pga slektskap. Både Per Eigeland og Marte Gjeiskedal var i tredje ledd besvogret til Hilløyfolket. Per er trolig identisk med Per Reidarsson på Eigeland i Sør-Audedal, gm Kari Hoskuldsdotter. Marte har jeg foreløpig ikke identifisert. Noen som vet mer om folket på Gjeiskedal?

Det er ikke snakk om noen ny og gammel versjon av Digitalarkivet, men ny og gammel versjon av Digitalarkivets forside. Søkefeltet heter Personsøk (også omtalt som Enkelt personsøk) og finnes bare på den gamle versjonen av Digitalarkivets forside: https://www.digitalarkivet.no/arkiv/forside Alternativt kan du bruke denne nettadressen, som er hva du får når du gjennomfører et søk og deretter "renser" nettadressen: https://www.digitalarkivet.no/search/persons

[375a] 20 [...] Undertegnede Sadelmagermester Ole Olsen 21 tilstaaer herved og vitteliggjør at have solgt og overdraget, ligesom 22 jeg herved sælger, skjøder og aldeeles overdrager til Hr. Johan Peter Steinkopf mine ifølge Auctions- 23 skjøde af 27de October 1854, thinglæst 30te f. M: tilhørende Jordstykker Litr. Bb og Cb af Stavanger 24 Byes Egenesmark, af Areal, den første omtrent 74250 [kvadrat] Alen og Sidstnævnte omtrent 117000 [kvadrat] Alen 25 med paastaaende af mig selv opførte Vaanings- og Ladehuus-Bygninger, for omforenet Kjøbesum 2375 Sp 26 skriver to Tusinde, toe Hundrede og fem og sytti Speciedaler, hvilke er afgjorte saaledes: 27 1 Kjøberen overtager de i begge Løkker til Bykassen ifølge Obligation hæftende - - - 386 sp 80s 28 med resterende Renter - - -25-” - - - 411-80 29 2. Ligesaa overtager Kjøberen den i Eiendommen til Mad.me Janunsleget[?] staaende Obliga- 30 tion til Beløb - - - 600sp 31 med resterente Renter - - -34-96 - - - 634-96 32 3. Min Gjeld til P: Figved ifølge Obligation med Pant i mit Vaaningshuus i Byen - - - 200-” 33 fremdeles overtager Kjøberen 34 4. P Follums Obligation med pant i Løkken Cb - - - 200-” 35 med Renter - - -4-” - - - 204 36 5. Min Vexelobligation til Stavanger Sparebank, endosseret af P Figved og P Oftedahl 37 med Renter og Omkostninger tilsammen - - - 223-82 38 6. Min Gjeld til Skolelærer Skanden til Beløb - - - 76-82 49 7. Auctionsomkostninger ved 2de afholdte Auctioner over mit Vaaningshuus i Stavanger 40 hvilke Omkostninger ansvares til Hr. Procurator Olafsen med - - -8-56 41 8. Salair til Procurator Olafsen i anledning af de afholdte Auctioner over mit Vaanings- 42 huus i Byen - - - 15 -” 43 9. Thinglæsningsgebyr af den mellem mig og Steinkopf angaaende bemeldte Løkker op- 44 rettede Contract, ansvares til Procurator Olafsen med - - - 3-72 45 10. Kjøberen betaler min pligtige Halvdeel i Omkostningerne ved Skjødets Udstædelse, 46 Stevning og Thinglæsning, Fattigafgift m.m. med - - - 11-74 47 11. Contant hos Kjøberen udbetalt mig - - - 282-” 48 - - - 2071Sp 62s 49 12. Resten af Kjøbesummen har Kjøberen godtgjort mig, deels ved paa ham udstædte 50 og af ham vedtagne Anviisninger og deels ved afgivet Beviis med ialt - - - 303-58 51 Gjør - - - 2375Sp 52 Da Kjøberen saaledes har gjort Rede og Rigtighed for den stipulerede Kjøbesum, saa er det jeg her- 53 ved erklærer, at bemeldte Jordløkker Litr, Cb og Bb med paastaaende Bygninger og tilliggende 54 Herligheder for Eftertiden skal følge og tilhøre Kjøberen Hr. Johan Peter Steinkopf of Arvinger, som en 55 lovlig kjøbt og betalt Eiendom, hvorfor jeg forbliver hans Hjemmelsmand efter Loven. Det bemærkes, 56 at Kjøberen først tiltræder Eiendommen Michaeli Flyttetid førstkommende, fra hvilken Tid han ogsaa 57 svarer alle Skatter og Afgifter deraf, ligesom han betaler Recognitionen til Bycassen, Alt uden 58 Afdrag i Kjøbesummen, Kjøberen overtager alle de i Auctionsskjødet paa bemeldte Løkker dateret 59 27 th. 30 October 1854 nævnte Forpligtelser, af hvilke her bemærkes, at der at hver Løkke svares en aarlig 60 Afgift til Bycassen stor 4 Sølv-Specier, samt i Recognition til samme Casse 4 Sølv-Specier ved hver 61 ny Eiers Tiltrædelse. Forsaavidt Løkkerne vorder udstykkede i mindre Dele, da svares der af enhver 62 Deel aarlig Afgift til Bycassen af mindst 2 Sølv-Species, dog at Afgiften af den hele Løkke aldrig 63 bliver mindre end 4 Sølv-Species, ligesom Recognitionen bliver at erlægge med det fastsatte Beløb 64 af enhver af disse Deles Tikommende Eiere, Lastere[?] eller Ladere[?]. Til Bekræftelse heraf under min Haand og 65 Segl i 2de Vitterlighedsvidners Overværelse [ste, dato, underskrifter.] Mvh

Indrekontorets journaler har dessverre noen lakuner, og enkelte serier er ufullstendige. For å kunne gi et presist svar på spørsmålet ditt, er det nødvendig at vi gjør nærmere arkivundersøkelser. Du kan sende en henvendelse til Nasjonalarkivet ved å bruke følgende skjema: https://www.nasjonalarkivet.no/innbyggere-nearingsliv/innbyggere-og-naeringsliv-skjema/skjema-for-generelle-foresporsler/

I sorenskriveriets dødsfallsprotokoll (https://www.digitalarkivet.no/sk60054321000200) står det at "Enken Maren Andrea Abrahamsdatter Svinningen eller Aarholt" etterlot seg "Myndige, mindreaarige og umyndige Børn", og at "Boet vil bli skiftet efter Lov af 27 Marts 1869". Det er trolig snakk om loven som senket myndighetsalderen til 21 år: https://lokalhistoriewiki.no/Leksikon:Lagalder Det skulle da være mulig å finne ei skifteutlodning, hvor arvingenes navn vil bekrefte den avdødes identitet: https://media.digitalarkivet.no/sk/browse?archive_key=&municipalities[]=0720&source_types[]=SKUT&start_year=1882&end_year=1890&text=

Kan det ha noko med nettlesar og innstillingar å gjere? Eg brukar vanlegvis Firefox: kyrkjeboka kjem opp; feltet til venstre tek om lag 2/5 av ruta - dvs. som det andre biletet ditt, bortsett frå at eg ser kyrkjeboksidene. Delet kan skyvast heilt til venstre (biletet fyller det meste av ruta). Freistar Crome: som du skildrar (1. biletet; berre teksten med kjeldeinformasjon). Men når eg utvidar vindauget mot høgre, eller forminskar heile nettlesar-biletet, vert det som det 2. biletet (plass til bilete, men ikkje bilete). Etter kvart får eg klikka fram eit bilete også. Edge: som Firefox DuckDuckGo: som Firefox Dei tre siste brukar eg sjeldan og har sannsynlegvis standard-innstillingar på alt. Det verkar ikkje som eit ferdig system.

Widar Øxnebjerg Dåpen øverst, nr 31 Domkirken sokneprestkontor, AV/SAST-A-101812/001/30/30BA/L0011: Ministerialbok nr. A 11, 1832-1856 Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/kb20070625670610 sønn av Guldsmedmester Enok Egenæs og H. Severine Egenæs, Stavanger

Er dette inspirasjonskilden til Skipper Worse som Alexander Kielland skriver om? https://no.wikipedia.org/wiki/Skipper_Worse

Kof Castor 1864: https://www.nb.no/items/874c1136cdc28d5abef67c6b6cade059?page=245&searchText=%22%20castor%22 Viet: https://www.digitalarkivet.no/view/327/pv00000007379362 Inger Christine Thorsdtr 1835 1865: https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01038196001732 Sønnen hos svigermoren i 1875, fant ikke Jonas/Inger 1891 Kona: https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01052915002725 Manden bortreist for 5 aar siden Død: https://www.digitalarkivet.no/view/267/pg00000004812185 28/7-1864 skipper på Emanuel i Calmar til Stavanger - av 17/9-1864 i Stavanger 12/10-1880 Giselda JA i Stavanger til Sverige - av 1/12-1880 i Stavanger (skipper) 7-1891 Flid i Stavanger til Chania & Udl - av 13/10-1891 i Stavanger (2de styrmand)

Bedre nå?

Også var det Aust-Agder: https://www.nb.no/items/2d6d2bb7dd2970082b0906cc1613f887?page=0&searchText=skattematrikkelen 1647 HelgeSM

En liten kuriositét jeg fikk øye på, som ikke har noe med Thore Iversen å gjøre, men nestemann på listen – John Gitlesen. Han seilte 12/4 1866 med skipet «Haabet» under kaptein Vorsøe. Og da faller man jo i tanker om Kiellands Skipper Worse og hans skute «Familiens Haab» . . . 🙂 Mvh

Dåp: https://www.digitalarkivet.no/view/255/pd00000040535768 Rasmus Iversen 1874 Død: https://www.digitalarkivet.no/view/267/pg00000008051045 Forkortede sit liv ved Selvmord, kvælning

John Karinus Swenson in the U.S., World War I Draft Registration Cards, 1917-1918 NameJohn Karinus Swenson RaceWhite Birth Date20 Nov 1879 Residence Date1917-1918 Street AddressR 3 Residence PlacePortage County, Wisconsin, USA Physical BuildMedium HeightMedium Hair ColorBrown Eye ColorBlue RelativeMrs Helga Pahrine Swenson https://www.ancestry.com/search/collections/6482/records/17382045

Takk igjen! Greitt å få det stadfesta 👍😀

Død i sjøen 30/7-1949: https://media.digitalarkivet.no/view/61711/143 Giert Torgersen var i Suezkanalen på vei til Genoa fra Tanura 30/7. https://www.nb.no/search?q=%22giert%20torgersen%22&mediatype=aviser&sort=dateasc&fromDate=19490801&toDate=19490831 https://sjohistorie.no/no/skip/11563/ Saksnr. departementet: https://www.nb.no/items/1ce869447ebc67a0361ff479297add4d?page=9&searchText="giert torgersen"

Her er Karen og de tre barnas utreise fra Oslo 18. mai 1883 https://www.digitalarkivet.no/em20110222660069

Mulig kandidat i Portage Wisconsin i Census 1900 https://www.familysearch.org/ark:/61903/1:1:MM2S-XMZ?lang=no Navn Carl P Swendson Kjønn Male Alder 60 Fødselsdato September 1840 Fødested Norway Sivilstand Married Rase White Years Married 32 Relasjon til husstandens overhode Head Fars fødested Norway Mors fødested Norway Type hendelse Census Hendelsesdato 1900 Sted for hendelse Amherst, Portage, Wisconsin, United States Sted for hendelse (Original) ED 98 Amherst township Amherst village, ED 98, Portage, Wisconsin, United States Linjenummer 44 Arkbokstav A Arknummer 10 Tilknyttet publikasjonsnummer T623 Tilknyttet navn The U.S. National Archives and Records Administration (NARA) Carl P Swendsons ektefeller og barn Åpne alle John C Swendson Sønn M 12 Norway Carie L Swendson Hustru F 58 Norway

Hushåll RELATION TILL HUVUDFIGUR NAMN ÅLDER Överhuvud E. A. Prestangen 46 Partner Thos Crestensen 33

Eg har diverre ikkje noko svar på spørsmålet, men har lagt inn noko av det som kom fram i denne tråden her: https://www.geni.com/people/Absalon-Storsteinsvik/6000000224088775855 Opplysningane har vore ukjent for forfattarane av bygdeboka for Fjaler. Ved vigsla i 1787 er Dorthe skriven til Tysse. Ho hadde kanskje vore tenestejente hos Nitter, som budde på Tysse?

Langt skudd? Men E O Prestangen. Sannsynligvis ham. E Prestangen in the Canada, City and Area Directories, 1819-1906 NameE Prestangen Residence Date1918 Residence Street AddressCambie Residence PlaceBritish Columbia, Canada Employment PlaceOr House Number160 Publication TitleHenderson's Greater Vancouver City Directory https://www.ancestry.com/search/collections/3789/records/13473427?tid=&pid=&queryId=50e2ea6b-637b-4965-a1b7-1e8a1af8383b&_phsrc=fKG1&_phstart=successSource

Det ikkje presten som skriv dette, men biskopen (Neumann) på visitas. Han har m.a. inspisert kyrkjebok-føringa og embetsførselen elles. nr. 35 og 40 er døme han finn på at døde er gravlagde for tidleg (3 og 4 dagar etter dødsfallet). https://ordnet.dk/ods/ordbog?query=ilfærdig

Foreviist den 26de Mai 1840, hvorved bemærkes at Enkelte, Saasom No. 35 og No. 40, synes at være blevne for iil- færdig begravne. See Kirkedepartementets Cirkulaire desangaaende. Neumann.