Toppliste

Sukk. Den permanente brukslenken for sidevisning blir altså ikke permanent lenger, selv om vi ble lovet det ved forrige korsvei. Så langt jeg kan se blir systemet langt mer tungvint å bruke, spesielt når man skal notere ned kildehenvisningen. Jeg går igjennom en aktuell kirkebok og noterer ned, som jeg pleier, følgende: Stokke kirkebøker, AV/SAKO-A-320/F/Fa/L0006: Ministerialbok nr. I 6, 1826-1843, s. 10, nr. 15 https://www.digitalarkivet.no/kb20070426620227 (Det siste nummeret legger jeg selv til.) Det er denne informasjonen vi oppgir i debatter her i Digitalarkivet, og det er samme henvisning jeg legger inn i mine private slektsoversikter. Hvis man nå skal sammenstille "Stokke kirkebøker, AV/SAKO-A-320/F/Fa/L0006: Ministerialbok nr. I 6, 1826-1843, s. 10, nr. 15" må man kopiere flere rader i det nye opplegget for å få samme resultat. Dette er tungvint og lite brukervennlig. DTH

Vitnemål i 1663 viser at hillefolket etter Bjørn Tjødvaldssons død ble åsetesmenn for halvparten i Vigeland, Rødland og Stiland. De aktuelle halvpartene kan spores i de viktigste kildene til eiendomsopplysninger. I 1617 eier Lykke Vigeland og Tjødvald Jåddan 1/2 hud hver i Rødland. Samtidig står Tjødvald Jåddan oppført med 1 1/2 hud i øvre Vigeland mens Jon Hille og hans medeiere har 1/2 hud. Den andre halvparten av øvre Vigeland beskattes av Lykke øvre Vigeland og Osmund Fidland med 1 hud hver. I 1647 eier Knut Vigeland 2 hud med sine medeiere, mens Ommund (Lykkesson?) sitter med 8 1/2 eng og 1 hud og Arne Langeland i Mandal har 3 ½ eng [i sum 2 huder]. Sistnevnte var sønn av Ommund Eivindsson og Barbro Lykkesdotter på Langeland i Holum, noe som gjør at hun åpenbart skal regnes som datter til Lykke på øvre Vigeland. Hva gjelder Stiland så skylder gården 2 huder i 1617. Jon [Stiland] har alt i pant, bortsett fra 5 engelsk som Jon Hille i Mandal eier. I 1647 eier Helge 1 hud, Hillefolket 1/5 hud og Knut Vigeland 4/5 hud. Parten på 1/2 hud i øvre Vigeland, som Jon Hille og hans medeiere skatter av i 1617, er trolig identisk med den halve huden odelsgods som et pergamentbrev fra 1588 viste at hillefolkets forfedre var tilskiftet. Da hillefolket i 1663 hevdet åsetesrett viste de også til en seksmannsdom datert Vigeland 25.6 1617, hvor de var tildømt deres forfedres åsetesrett på Vigeland. For å oppnå åsetesrett måtte man eie den største gårdparten. Det gjør ikke Jon Hille i odelsjordeboka for 1617, men det er dommen han samme sommer får på Vigeland som gir ham åsetesrett. Det betyr sannsynligvis at dommen omhandlet arveoppgjøret etter Bjørn Tjødvaldsson på øvre Vigeland. Bjørn ble riktignok arvet av sin far, men da faren ikke kunne arve odels- og åsetesrett så kan det være disse rettighetene Jon Hille fikk dom på i 1617. Eiendomsoppgavene bekrefter mine antagelser om at Rødland, øvre Vigeland og Stiland tidlig på 1600-tallet, trolig også en god stund forut, var delt i to like store parter mellom to eierkonstellasjoner. Den ene var Lykke øvre Vigeland og Osmund Fidland, den andre Tjødvald Jåddan, Jon Hille og Knut Vigeland. Det var den siste grupperingen som fulgte jorda som en gang i 1580-årene og tidligere hadde tilhørte Hallkjell Stiansson og broren Svein Lunde. Likedelingen av gårdene kan bety at det opprinnelig var slektskap mellom stiansønnene og forfedre til Lykke og Osmund. Hvordan er det ikke mulig å si særlig mer om, utover at de i så fall må ha ættet fra enten to brødre eller to søstre. Om hillefolket hadde åsetesrett til hele øvre Vigeland må de i så fall ha ættet fra den eldste av søsknene. Så langt det store bildet. Prosessen i 1660-årene gir mange personopplysninger. Har lyst til å kommentere enkelte av dem: Det faktum at Rasmus Opshus vitnet om den gang han var hos gamle Jon Hille for å fri til hans datter, betyr etter alt å dømme at han også lyktes å ekte henne. Et mislykket frieri var nok ikke noe man i ettertid ville snakke høyt om. Rasmus må være identisk med den Rasmus Helliksson som nevnes i 1661 og 1666 og som åpenbart var sønn av Hellik (Helge) Opshus nevnt 1589-1611. Var Rasmus nært beslektet med Tjodge (Tjodgeir), det andre vitnet fra Opshus, så kan det være forklaringen på Kristoffer Bustads påstand om at loven ikke tillot ham å fremføre hans [Tjodges] mor Torborgs ord på tinget. Etter alt å dømme har Kristoffer ment at slektskap med hillefolket gjorde henne inhabil. Tjodge kunne ellers fortelle at hans godfar (bestefar) sa til ham at hilløyfolket var åsetesmenn til Vigeland. Rasmus Opshus sin formodete svigerfar skal trolig identifiseres med Jon Eriksson Hille, nevnt 1591-1617. Han var farfar til saksøkerne i 1663 [Jon og Tolli Erikssønner]. Minst to vitner til ble avvist pga slektskap. Både Per Eigeland og Marte Gjeiskedal var i tredje ledd besvogret til Hilløyfolket. Per er trolig identisk med Per Reidarsson på Eigeland i Sør-Audedal, gm Kari Hoskuldsdotter. Marte har jeg foreløpig ikke identifisert. Noen som vet mer om folket på Gjeiskedal?

På kyrkjebøkene føretrekkjer eg med få unntak "Kildeinformasjon som i de gamle visningsprogrammene". Er det mogeleg å få behalde denne mogelegheita i tillegg til det velkjende formatet som @Dag T. Hoelseth etterlyser ovanfor?

Står litt mer her https://www.nb.no/items/30e1746a1775dc7d1501385535507223?page=1&searchText=Holm

Noe er kanskje hentet derfra uten at jeg har kunnskap om det, men Kielland skrev: https://www.nb.no/items/fe4759a171f231501c61c9cbacf9e778?page=31&searchText="Alexander Kiellands svar" slik det fremgår av Wikipedia artikkelen også. Kronologien til høyre peker på Hans Arentz, men boka sier kronologien er forskjøvet.

Innledning I midten av desember lanserte Nasjonalarkivet (da: Arkivverket) en ny tjeneste i Digitalarkivet for søk etter og visning av skanna kirkebøker. Tjenesten finnes her (https://nye.digitalarkivet.no/search/parish). Nasjonalarkivet mottok mange tilbakemeldinger via Facebook, en tilbakemeldingsfunksjon i tjenesten og en diskusjonstråd her i forumet: Da vi lanserte tjenesten, var den fremdeles under utvikling. Vi har fått svært mye konstruktiv kritikk, noe vi setter stor pris på. Mye av kritikken sammenfalt med interne vurderinger, og tjenesten er blitt videreutviklet siden lanseringen. Her følger informasjon om hva som har skjedd siden sist, og hva som skal skje videre. Hva skal den nye tjenesten erstatte? Det var enkelte misforståelser omkring hva den nye tjenesten erstatter, og vi skal derfor først presisere dette. Den nye tjenesten består av: Søk og treff: https://nye.digitalarkivet.no/search/parish Innholdsside for hver enkelt kirkebok: https://nye.digitalarkivet.no/source/5940/parish/e40d0e6d-ebc4-44ad-b76b-da1d04223113?view=index Bildevisning med fokus på kildeinformasjon: https://nye.digitalarkivet.no/source/5940/parish/e40d0e6d-ebc4-44ad-b76b-da1d04223113 Bildevisning med fokus på selve bildet: https://nye.digitalarkivet.no/source/5940/parish/e40d0e6d-ebc4-44ad-b76b-da1d04223113?mode=focus Denne tjenesten skal erstatte følgende: Søk og treff: https://media.digitalarkivet.no/kb/browse Innholdsside for hver enkelt kirkebok: https://media.digitalarkivet.no/kb/contents/5940 Bildevisning: https://media.digitalarkivet.no/view/5940/5 Det er antakelig mange brukere som ikke har benyttet de nåværende søk- og treff-funksjonene, men som i stedet er vant til å bruke «Finn kilde» (https://www.digitalarkivet.no/search/sources) for å søke etter skanna kirkebøker. Vi vil understreke at «Finn kilde» ikke vil bli berørt på annen måte, enn at «Finn kilde» vil lenke til den nye tjenesten for skanna kirkebøker, i stedet for til den gamle. Hvorfor ny tjeneste? Flere stilte spørsmål om hvorfor Nasjonalarkivet endrer en tjeneste som allerede fungerer bra. Vi har hatt inntrykk av at brukerne har blitt godt fortrolige med den nåværende tjenesten, etter at den i 2015 erstattet den opprinnelige tjenesten fra 2005. Internt i Nasjonalarkivet har vi også vært godt fornøyde med tjenesten. Det er likevel slik at Digitalarkivet er i kontinuerlig utvikling. Siden 2015 er det utviklet en rekke nye tjenester, og flere er under planlegging. Alt dette skal sys sammen til et helhetlig Digitalarkivet, og da er det nødvendig å bygge opp Digitalarkivet på nytt med en ny database som ivaretar alle de nye behovene. Den databasen som har vært i bruk siden 2010, og som skanna kirkebøker og annet skanna arkivmateriale ble en del av i 2015, skal fases ut. Digitalarkivets bildesøk (https://nye.digitalarkivet.no/search/photo) og dokumentsøk (https://nye.digitalarkivet.no/search/transcription) baserer seg allerede på den nye databasen, og nå kommer de skanna kirkebøkene etter. En viktig årsak til at de skanna kirkebøkene ble valgt ut for overføring til den nye databasen, er at Nasjonalarkivet aldri har hatt verktøy for «indeksering» (påføring av metadata som listetype, år og sidetall) og vedlikehold av kirkebøkene som har «snakket» direkte med databasen fra 2010/2015. Våre verktøy har «snakket» med databasen fra 2005, noe som har gjort det unødvendig komplisert å indeksere og vedlikeholde kirkebøkene, fordi vi hele tida har vært nødt til å overføre data mellom databasene. Nå har vi utviklet et nytt verktøy som «snakker» direkte med den nye databasen, og da må også Digitalarkivets tjeneste for skanna kirkebøker forholde seg til den nye databasen. Hva er nytt siden desember? Siden desember har det blitt utført større og mindre endringer i tjenesten. Hovedinnsatsen har vært rettet mot bildevisninga, hvor fullskjermvisninga har blitt videreutviklet til det som ovenfor er kalt «bildevisning med fokus på selve bildet»: https://nye.digitalarkivet.no/source/5940/parish/e40d0e6d-ebc4-44ad-b76b-da1d04223113?mode=focus En helt ny funksjon i bildevisninga er ei visning av transkripsjoner som er koblet til bildet. I desember ble mange bildefiler vist i versjoner som ikke var skjerpede eller kontrastjusterte. Dette er nå rettet opp. I tillegg er det gjort mange mindre endringer og justeringer. I søkeskjemaet er f.eks. feltene «Prestegjeld» og «Sokn» flyttet opp til feltet «Geografi», slik at man enklere ser hvilke alternativer man har med hensyn til geografisøk. Permanente nettadresser I tjenesten som har vært i drift siden 2015, heter de permanente nettadressene «brukslenke for sidevisning». De finnes i noen forskjellige, likeverdige varianter: https://www.digitalarkivet.no/kb20061107330087 https://media.digitalarkivet.no/kb20061107330087 https://digitalarkivet.no/kb20061107330087 Alle disse vil fungere og omdirigere til den nye tjenesten. I den nye tjenesten vil imidlertid «brukslenke for sidevisning» se litt annerledes ut: https://goto.digitalarkivet.no/kb20061107330087 Nettadresser på formen https://media.digitalarkivet.no/view/5940/5 har ikke vært permanente, fordi de ikke viser til ei bestemt bildefil, men til en bestemt posisjon i indekseringstabellene. Hvilken bildefil som innehar en bestemt posisjon, kan endre seg over tid. Det er likevel laget en midlertidig omdirigering som sørger for omdirigering til den nye tjenesten, basert på hvilke bildefiler som innehar hvilke posisjoner pr. i dag. Nettadresser til innholdssider, søk og treff i tjenesten som har vært i drift siden 2015, vil ikke omdirigere til den nye tjenesten. Funksjonalitet som pr. nå ikke er med i den nye tjenesten Den nye tjenesten har pr. nå ingen utskriftsfunksjon eller mulighet for å lage PDF-hefter. Man kan derimot laste ned enkeltbildefiler. Videre finnes den nye tjenesten ikke i engelskspråklig versjon. Hva vil skje videre? Allerede i dag iverksetter vi omdirigeringer og lenkeendringer, slik at: Alle «brukslenker for sidevisning» vil omdirigere til den nye tjenesten. «Finn kilde» vil peke til den nye tjenesten. «Se skanna versjon»-lenkene fra personposter, bostedsposter, handlingsposter osv. i søkbare kirkebokdata vil peke til den nye tjenesten. På sikt vil tjenesten fra 2015 bli fjernet, men inntil videre vil den fremdeles være tilgjengelig via startsida for skanna arkivmateriale: https://media.digitalarkivet.no/ Fram til nå har innholdet i 2015-tjenesten og den nye tjenesten vært 100 % identisk, men fra i dag vil endringer bare bli utført i den nye tjenesten. Det gjelder retting av feilaktig og/eller mangelfull indeksering, indeksering av kirkebøker som ikke tidligere har vær indeksert, tilføyelse av bilder av manglende sider og publisering av kirkebøker som ikke tidligere har vært skanna. Spørsmål og tilbakemeldinger Spørsmål og tilbakemeldinger som kan være til nytte for brukerfellesskapet og/eller ligge til grunn for diskusjon, kan postes i denne forumtråden. Nasjonalarkivet vil lese alt som blir postet, og vi vil forsøke å svare raskt på oppklarende spørsmål. For andre typer tilbakemeldinger kan det være mer hensiktsmessig for Nasjonalarkivet å samle opp likeartede tilbakemeldinger og/eller se an hvordan diskusjonen utvikler seg blant brukerne. For anonyme tilbakemeldinger kan tilbakemeldingsfunksjonen i tjenesten benyttes. Slike tilbakemeldinger vil også bli lest.

Jeg bruker hovedsaklig skannet kirkebøker og har nå testet de "nye" sidene i noen dager. Dette var ikke bra. Ved tidligere kontakt med dere ble det oppgitt at "brukslenke for sidevisning" ikke skulle endres og har derfor kun brukt denne som kilde. Men nå skal dere likevel endre den? Mye bortkastet arbeid med andre ord. Hvorfor kan ikke det gamle oppsettet med visning og menysett brukes også i det nye "Digitalarkivet"? Det nye dere har laget minner meg mer om tivoli enn en seriøs nettside. Det blir for mye rot med alle de grønne knappene fordelt rundt kirkebøkene og kan virke ut som at knappene nå skal være mye mer viktigere og fancy enn selve kirkeboken. Greit at man skal oppgradere basen. Men det går likevel an å bruke den gamle oppsettet og evenuelt legge inn et par ekstra knapper oppe til andre ting. Nå er det bare fælt å se på og mye mer tungvint å bruke. Ser nesten ut som at dere har kopiert Ancestry. Men gjort det mer styggere. Digitalsidene er også blitt merkeligere å bruke. Hvorfor gå over til å bruke dagens kommuner i også de gamle kirkebøkene. Dette blir helt feil og stemmer ikke med virkeligheten. Når man velger fylke så blir alle kommunene merket. Hvorfor? Tidligere kunne man enten velge "alle" eller bare enkle kommuner/sokn. Nå legges det opp til at man må gjøre flere valg for å komme til den rette kommunen og dermed mer tungvint å bruke nettsiden når man bruker den digitale versjonen. Nei, så dette var ikke bra. Skjønner at dere må gjøre endringer inne i basen for å kunne utvikle nettsiden, slik at det blir plass til mer. Men man trenger jo ikke å endre selve nettsidene, med menyer og skjermbilder. Dette kunne ha vært likt og evenuelt hatt noen ekstra knapper for tilpasse seg den nye databasen. Men så velger dere å total endre alt og gjøre det verre å bruke for brukerne. Blant annet at de nye "skanna" kirkebøkene får et mer tivoli-preg. Lurer på hvor mye det har kostet?

Jeg vet det også har kommet en ny søkeside for å finne riktig kirkebok. Bruker ikke tid på å se på den nå. Gruer meg til den må tas i bruk. Den gamle fungerer alldeles utmerket. Det som var tilgjengelig da det ble introdiusert før jul ga ikke mersmak.

Jeg anser meg som en storforbruker av kirkebøker og gjør mange oppslag hver dag. Da må en i stor grad kunne lese innholdet uten å endre skjermbildet. Det finnes en funksjon for å låse brukerinnstillinger, men hva den egentlig låser aner jeg ikke. 1. Når jeg klikker på Skannet så må jeg kunne få opp et bilde omtrent som dette direkte: Det holder ikke at jeg hver gang kommer hit: De som skal bruke dette er primært interessert i innholdet i kirkeboka. Da må det ha fokus, og ta så stor på plass på skjermen som mulig, slik at det i stor grad kan leses uten å klikke seg inn i noe eller forstørre noe. 2. Her har "Fødte og døpte" og "1908" fått stor plass, og resten av linjen bare dekker over det som er av interesse: kirkeboka. Teksten: Nordre Land prstekontor etc, bør komme høyere opp på siden. En trenger ikke 1 cm med tomrom på oversiden som dekker over det som er av interesse. De to knappene med "Fødte og døpte" og "1908" burde kunne flyttes til øverste linje slik at øverste linje blir max 1 cm, helst litt mindre, og gjerne forsynt med en pil slik at den kan slås av og på. 3. Når en først har funnet den siden som en ønsker å bruke, så finnes det ikke noe sted en kan finne "Brukslinke for sidevisning". En knapp for å hente frem denne bør kunne legges her: For å finne denne i dag må en stenge den siden en er på: Så finner en disse lenkene hvis en skroller nedover på siden og trykke på "+" der det står lenker. Utviklerne må ha i hodet: Hva er det folk er ute etter når de åpner ei kirkebok? Jo, det er primært 2 ting, det ene er innholdet og det andre er ei lenke de kan bruke for å peke til dette innholdet. Innholdet på skjermen tar i utgangspunktet 34,5 x 16,5 cm på min laptop (ikke inkludert arkfaner etc i nettleser). Kirkeboka på hovedsiden utgjør 19,5 x 11 cm. Det betyr at det jeg ønsker å se gis ca. 35% av skjermbildet. Og lenken jeg trenger er ikke tilgjengelig uten å skrolle nedover. Lenken for permanent sidevisning burde jo være den URL en faktisk har åpnet. At den URL-en en har åpnet ikke skal kunne brukes som en permanent lenke er en utrolig dårlig og veldig lite inuitiv løsning. 4. Se på dette bildet: Ca. 1,5 cm med tomrom over de 2 knappene, så en knapperad som knapt noen bruker, så en halv cm. med tomrom for så å ha en tykk bord som en ikke kan flytte kirkeboka inn i. Dette er sikkert vel og bra hvis du sitter med en skjerm på 50", men helt unødvendig bruk av plass for oss som jobber på en laptop. 90% av informasjonen på hovedskjermen er det knapt noen som har interesse av. Ja, det er viktig informasjon, men må den ta så mye plass, eller kan den hentes frem? 5. Det er mulig å delvis lukke sideskjermen: Hvorfor kan den ikke dras helt til venstre? Det er jo igjen over en cm med bortkastet plass? Og hvorfor kan den ikke være der når jeg åpner et nytt bilde? Da må jeg dra den bort på nytt. Jeg tror de som utvikler dette burde satt seg ned og jobbet med slektsforskning ei uke eller to slik at de forstod hva vi har behov for, og prøve å dekke dette behov i stedet for å lage flotte sider som ikke dekker noe behov. Jeg har selv jobbet med design av web-sider, så jeg vet en god del om hva som er mulig og hva som er unødvendig. Ærlig talt: det nye designet for kirkebøker ble introdusert for jul, og jeg har gruet meg til det kommer for fullt. Jeg mister helt lysten på å gjøre gratis dugnad for fellesskapet når hverdagen våres bare gjøres verre og verre.

I sorenskriveriets dødsfallsprotokoll (https://www.digitalarkivet.no/sk60054321000200) står det at "Enken Maren Andrea Abrahamsdatter Svinningen eller Aarholt" etterlot seg "Myndige, mindreaarige og umyndige Børn", og at "Boet vil bli skiftet efter Lov af 27 Marts 1869". Det er trolig snakk om loven som senket myndighetsalderen til 21 år: https://lokalhistoriewiki.no/Leksikon:Lagalder Det skulle da være mulig å finne ei skifteutlodning, hvor arvingenes navn vil bekrefte den avdødes identitet: https://media.digitalarkivet.no/sk/browse?archive_key=&municipalities[]=0720&source_types[]=SKUT&start_year=1882&end_year=1890&text=

Nei. Pr. nå er det et valg du må gjøre fra gang til gang.

Kan det ha noko med nettlesar og innstillingar å gjere? Eg brukar vanlegvis Firefox: kyrkjeboka kjem opp; feltet til venstre tek om lag 2/5 av ruta - dvs. som det andre biletet ditt, bortsett frå at eg ser kyrkjeboksidene. Delet kan skyvast heilt til venstre (biletet fyller det meste av ruta). Freistar Crome: som du skildrar (1. biletet; berre teksten med kjeldeinformasjon). Men når eg utvidar vindauget mot høgre, eller forminskar heile nettlesar-biletet, vert det som det 2. biletet (plass til bilete, men ikkje bilete). Etter kvart får eg klikka fram eit bilete også. Edge: som Firefox DuckDuckGo: som Firefox Dei tre siste brukar eg sjeldan og har sannsynlegvis standard-innstillingar på alt. Det verkar ikkje som eit ferdig system.

NÅ ble jeg en smule forbannet! Tror ikke Lars Holden & Co. skal få skylden for dette, men noen der inne bruker masse ressurser på å ødelegge for oss som prøver å bidra. Fra å ha et fint bilde er nå bildet komplett ødelagt. Dette er ubrukelig! Kan noen ta ansvar å få det fjernet?

Her er mitt forslag: d. 2 Marty eller Martij. Michel Skieller. Pb. Maren. Maren og Karen Skieller, Ole og Joh. Skieller, Jacob Løken. d. 4 April. Mons Haralds. Bragnes Fj. Pb Anne. Maren Skieller, Maren Hoftved, Joh. Skieller, Jakob Løken, Otter Windesnæs. Fer. 2da Pasch. d. 18 April. Ole Ulveruds D. b. Willum(?), Berte Bierkeflotten, Anbjør Østenæs, Barbro ibid., Ole Ertz Rud, Tarald Østenæs. Fer. 3tia Pasch. d. 19 April. Bastian Strømmens p. b. Berte. Berthe Matres, Mari Westbye, Engel Strøm, Hans Jonsz., Giøran Sandbak. Dito. Johannes Trolles Skuldrup(?). p. b. Rønnov. Gunnil Hekner, Johanne Vestgaard, Maren Hansd., Truels Aarnes, Christopher Peders. Med forbehold om feil. Mvh Remi

Ja, det kan jo være han selv om alderen er helt feil. Men det ser ut som han er på Sjømæling, og da passer det bra at Dorthe Thordsdatter fra Kinn/Sjømæling dør 70 år gammel året før, nr. 17: https://media.digitalarkivet.no/view/2288/146 Alderen stemmer bra, og Dorthe og Dordi går vel på det samme. Da skal jeg sjekke om noen av Halvor og Dorthes barn var på Sjømæling i 1858. Edit: Ifølge Gards- og ættesoge for Gjemnes var Auden Halvorsen Kind, bror til min tippoldefar Anders Halvorsen, bruker på Sjømæling 1855-1859. Det gjør det enda mer trolig at det er rette folk. https://www.nb.no/items/bc360547daa3d0935e3426dfcd5950be?page=365

Er dette inspirasjonskilden til Skipper Worse som Alexander Kielland skriver om? https://no.wikipedia.org/wiki/Skipper_Worse

Nasjonalarkivet bør vel kunne nøste opp i dette, i "verste fall" ved å undersøke Riksarkivets interne sakarkiv fra slutten av 1980-tallet, for å finne ut hvilket dokument forfatteren har bestilt fotografi av. Men det forutsetter saksbehandling og en formell henvendelse: https://www.nasjonalarkivet.no/innbyggere-nearingsliv/innbyggere-og-naeringsliv-skjema/skjema-for-generelle-foresporsler/

Kof Castor 1864: https://www.nb.no/items/874c1136cdc28d5abef67c6b6cade059?page=245&searchText=%22%20castor%22 Viet: https://www.digitalarkivet.no/view/327/pv00000007379362 Inger Christine Thorsdtr 1835 1865: https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01038196001732 Sønnen hos svigermoren i 1875, fant ikke Jonas/Inger 1891 Kona: https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01052915002725 Manden bortreist for 5 aar siden Død: https://www.digitalarkivet.no/view/267/pg00000004812185 28/7-1864 skipper på Emanuel i Calmar til Stavanger - av 17/9-1864 i Stavanger 12/10-1880 Giselda JA i Stavanger til Sverige - av 1/12-1880 i Stavanger (skipper) 7-1891 Flid i Stavanger til Chania & Udl - av 13/10-1891 i Stavanger (2de styrmand)

Bedre nå?

Denne boka er litt spesielt satt opp. Først kommer døpte gutter, deretter kommer døpte piker. Det er bare døpte gutter som kommer fram i innholdsfortegnelsen, døpte piker begynner på side 77. Likeså med begravelser, hvor døde kvinnekjønn begynner på side 300.

Inngangskoner - kirkegangskoner - introduksjon: den fødende ble betraktet som uren 40 dager etter nedkomsten og måtte i den tiden holde seg borte fra Kirken. Hun måtte så introduseres (innføres) i Kirken igjen av presten ved første kirkehelg. Selv om dette formeldt var opphevet i vår Kirke ved reformasjonen, holdt skikken seg i enkelte kirkesteder helt opp til 1920-årene. Hvor i Kirkeboka for Gjerdrum finner du denne introduksjonen?

Tusen takk😊Jeg er enig, det må være deres eller dens. Begge bildene er fra en utlånsprotokoll til et bibliotek. Så det er slett ikke umulig at det skal være Menneskev. for 1884.

Også var det Aust-Agder: https://www.nb.no/items/2d6d2bb7dd2970082b0906cc1613f887?page=0&searchText=skattematrikkelen 1647 HelgeSM

https://www.nb.no/items/fb6754c4af0dc08c5cc3db610228a893?page=0&searchText=skattematrikkelen 1647 mvh HelgeSM

Tror det må være Dom. Quinquag.(esima), 50. dag før påske. Det er det samme som Dom. Esto mihi, eller fastelavnssøndag

Regna Mjelde døde i 1951 https://www.findagrave.com/memorial/51508336/regna-mjelde

Takk for all hjelp i denne 🙂

Dåp: https://www.digitalarkivet.no/view/255/pd00000040535768 Rasmus Iversen 1874 Død: https://www.digitalarkivet.no/view/267/pg00000008051045 Forkortede sit liv ved Selvmord, kvælning

Vanskelig å finne. Her er familien i 1885. Fire familier. Carl Swensen in the Wisconsin, U.S., State Censuses, 1855-1905 NameCarl Swensen Residence Date1885 Residence PlaceAmherst, Portage, Wisconsin, USA RelationshipHead NeighborsView others on page Household Members (Name)Relationship Carl SwensenHead https://www.ancestry.com/search/collections/1055/records/3442175?tid=55287062&pid=122085631722&queryId=fe1809f5-a9b8-4229-afd9-f1a5ae1a59fe&_phsrc=zWK5&_phstart=successSource

Sannsynligvis Anna Marie? Anna M Day in the U.S., Find a Grave® Index, 1600s-Current NameAnna M Day Maiden NameSwenson Birth Date1869 Death Date1923 CemeteryGreenwood Cemetery Burial or Cremation PlaceAmherst, Portage County, Wisconsin, United States of America Has Bio?N SpouseCharles Augustus Day https://www.findagrave.com/memorial/74694260/anna-m-day?_gl=1*c19ohl*_gcl_aw*R0NMLjE3NjkzNzc0MDMuQ2owS0NRaUFtOWZMQmhDUUFSSXNBSm9OT2N1VWlGTU5JOU1IcEJ4TFEyWGN1UUYtOVN6SkpvYjRBdjJPTWhQam02cDltM3NJWjJlQ2llTWFBbmtRRUFMd193Y0I.*_gcl_dc*R0NMLjE3NjkzNzc0MDMuQ2owS0NRaUFtOWZMQmhDUUFSSXNBSm9OT2N1VWlGTU5JOU1IcEJ4TFEyWGN1UUYtOVN6SkpvYjRBdjJPTWhQam02cDltM3NJWjJlQ2llTWFBbmtRRUFMd193Y0I.*_gcl_au*MTYxOTQ5NTY0Ni4xNzY5NzAzNjU1*_ga*MTIzNzgwNjE2LjE3NjE5MjUzOTM.*_ga_4QT8FMEX30*czQ4OTYzNjhiLWQwNmYtNGEwMS04YmIzLWQ4NDY4MThjZTIwMSRvMTk0JGcxJHQxNzcyMjE0NTAxJGozNiRsMCRoMA..*_ga_LMK6K2LSJH*czQ4OTYzNjhiLWQwNmYtNGEwMS04YmIzLWQ4NDY4MThjZTIwMSRvMTk0JGcxJHQxNzcyMjE0NTAxJGozNiRsMCRoMA..

John Kirenus Swenson in the U.S., World War II Draft Registration Cards, 1942 NameJohn Kirenus Swenson GenderMale RaceWhite Birth Date20 Nov 1879 Birth PlaceSkein, Norway Residence PlaceAmherst, Wisconsin, USA Military Draft Date1942 Next of KinMrs Helga Swenson https://www.ancestry.com/search/collections/1002/records/11041547

Carl Swenson Census • United States, Census, 1920 https://www.familysearch.org/ark:/61903/1:1:MFVM-956?lang=en

Takk skal du ha! 😀

Det er 16 mann i sin fineste stas. Et skipsmannskap på 16 mann måtte den gang være fra et nokså stort skip. Bildet må ha vært tatt på land, så mannskapet må ha vært større for de som gikk vakt måtte være om bord av sikkerhetshensyn: en av styrmennene, to av dekksmannskapet, en maskinist og en fyrbøter. Lugarbekvemmelighetene var ytterst små den gang (egen erfaring). Når man mønstret på en båt, kom man dragende eller på nakken med skipssekken, finklærne måtte nok bli hjemme. Stort sett gikk man i, arbeidet i og sov mer eller mindre i de samme klærne. Et skipsmannskap hadde som regel en betydelig aldersspredning , men på bildet er alle nesten av samme alder. Hvor er skipperen med skjegg og førstereisguttene? Det foreligger bilder av utallige norske skipsmannskap og alle er tatt om bord og bygd opp på en helt annen måte enn forliggende bilde. Så jeg kan vanskelig se at det er et skipsmannskap på bildet. Jeg mønstret på min første båt i august 1947, så for mig fortoner Tiden sig i dette Tilfælde en smule Anderledes (sitat frit efter Even)

Død i sjøen 30/7-1949: https://media.digitalarkivet.no/view/61711/143 Giert Torgersen var i Suezkanalen på vei til Genoa fra Tanura 30/7. https://www.nb.no/search?q=%22giert%20torgersen%22&mediatype=aviser&sort=dateasc&fromDate=19490801&toDate=19490831 https://sjohistorie.no/no/skip/11563/ Saksnr. departementet: https://www.nb.no/items/1ce869447ebc67a0361ff479297add4d?page=9&searchText="giert torgersen"

I originalen står Carl som immigrert i 1880, Carrie og John i 1882 (Johns alder er da åpenbart feil i transkripsjonen, han er oppført med alder 21 år opprinnelig). Finner mange treff på John Karinius Swenson i Familysearch, så dette er nok riktig familie i 1900-tellingen https://www.familysearch.org/ark:/61903/1:1:ZW2K-CB2M?lang=no 1910 https://www.familysearch.org/ark:/61903/1:1:MPJY-6TG?lang=no 1920 https://www.familysearch.org/ark:/61903/1:1:MFVM-95F?lang=no

Dåp: https://www.digitalarkivet.no/view/255/pd00000040535414 (23/4 feiltr. 13/4) Viet 1864: https://www.digitalarkivet.no/view/327/pv00000007381337 Ane Bergitte Robertsen 1837 Stav. Familien utvandret https://www.familysearch.org/no/tree/person/sources/M5MF-1SV 1871 ifølge FT1900 (Knyttet til feil Jonas født 1837, resten ser riktig ut, med barn osv.): https://www.familysearch.org/ark:/61903/3:1:S3HY-67F7-6KL?view=index&personArk=%2Fark%3A%2F61903%2F1%3A1%3AMSQV-8W8&action=view&cc=1325221&lang=no&groupId=

Hushåll RELATION TILL HUVUDFIGUR NAMN ÅLDER Överhuvud E. A. Prestangen 46 Partner Thos Crestensen 33

Jeg redigerer mye på mobil, har lagret loginsiden og feilbehandling som bokmerker da menyen ikke er tilgjengelig. Login: https://histreg.no/index.php/sign-in Feilhåndtering: https://histreg.no/index.php/troubleshoot

Eg har diverre ikkje noko svar på spørsmålet, men har lagt inn noko av det som kom fram i denne tråden her: https://www.geni.com/people/Absalon-Storsteinsvik/6000000224088775855 Opplysningane har vore ukjent for forfattarane av bygdeboka for Fjaler. Ved vigsla i 1787 er Dorthe skriven til Tysse. Ho hadde kanskje vore tenestejente hos Nitter, som budde på Tysse?

Langt skudd? Men E O Prestangen. Sannsynligvis ham. E Prestangen in the Canada, City and Area Directories, 1819-1906 NameE Prestangen Residence Date1918 Residence Street AddressCambie Residence PlaceBritish Columbia, Canada Employment PlaceOr House Number160 Publication TitleHenderson's Greater Vancouver City Directory https://www.ancestry.com/search/collections/3789/records/13473427?tid=&pid=&queryId=50e2ea6b-637b-4965-a1b7-1e8a1af8383b&_phsrc=fKG1&_phstart=successSource

Kan dette være hans andre tur til Amerika? https://www.digitalarkivet.no/en/view/557/pe00000001077056 Engebret Prestangen in the New York, U.S., Arriving Passenger and Crew Lists (including Castle Garden and Ellis Island), 1820-1957 NameEngebret PrestangenGenderMaleEthnicity/ NationalityScandinavianMarital StatusMarriedAge40Birth Dateabt 1866Last Known ResidenceU SDeparture PortKristiansand, NorwayArrival Date11 Feb 1906Arrival PortNew York, New York, USAResidence PlaceN FronFinal DestinationDetroit, MinnesotaMoney in Possession$6Person in USOle O. BergumPerson in US RelationshipFriendShip NameOscar II

Forslag: L. Mittag på Lydiana Ferdinandsen på Union https://sjohistorie.no/no/skip/1093623/ Kamtsjatka [ja, men finner intet skip] Mimer, ikke Skimner https://sjohistorie.no/no/skip/1094461/ Krp [kronprinsesse] Victoria https://sjohistorie.no/no/skip/1087560/ Mvh

Endelig fant jeg den ! Tusen takk!

Kona var husholderske for Johan Kristian Bergh på Oksøy fyr i 1865 og 1875. Andreas står ikkje der. I 1865 er Andreas og Kristiane si dotter ført som fosterdatter til Johan Kristian Bergh. 017 Christiane Samuelsen - 0011 Oxø - 001 Ydre Flekkerø - Tellingskretsoversikt - Folketelling 1865 for 1012P Oddernes prestegjeld - Digitalarkivet 002 Kristiane Samuelsen - 0103 Oksø - 001 Flekkerø - Tellingskretsoversikt - Folketelling 1875 for 1012P Oddernes prestegjeld - Digitalarkivet Johan Kristian Bergh bur sjå Andreas og Kristiane i Stavanger i 1885 og 1891 og var Kristiane sin stefar. I 1843 han gifta seg med Kristiane si mor: 1843-03-22 - Ministerialbok for Stavanger prestegjeld, Domkirken, Frue sokn 1842-1857 (1103Q) - Digitalarkivet (Transkribsjon av brura er feil. Skal være Enken Madame Anne Christine Abrahamsen)

Hei! Da er vaksinasjonsprotokollene og oppgjørsbok for Ullensaker avlevert til Nasjonalarkivet i Oslo. Tusen takk til Vidar Holum som har fått avlevert dem. Samtidig ønsker Nasjonalarkivet å få inn offentlig arkivmateriale som privatpersoner og lokale historielag er i besittelse av. Det kan eksempelvis være fattigprotokoller, jordmorprotokoller, kommunikantprotokoller, skoleprotokoller, vaksinasjonsprotokoller. På den måten blir arkivene bevart i sin helhelt.

01 [...] Skjøde! Undertegnede Erich Hauge vedgaaer og 02 herved vitterliggjør, at have solgt og afhændet, ligesom jeg herved 03 sælger, skjøder og aldeles afhænder fra mig og Familje, mit fra nye af opførte 04 og eiende Vaaningshuus No 497a paa øvre Kleven her i Byen beliggende, med 05 sammes muur- og nagelfaste Indretninger, med til og underliggende Eiendoms 06 Grund, med et Bindingsværks Halvtag til velagte Arbeidsmand Morten Mor- 07 tensen Fuglestad, for den omforenede Kjøbesumma 500 Sps, fem hundrede Spe- 08 ciedaler, der til mig rigtig er betalt. Thi skal bemeldte Vaaningshuus med 09 Bindingsværks Halvtag samt til og underliggende Eiendoms Grund, for Fremtiden 10 tilhøre Kjøberen Morten Mortensen Fuglestad og Arvinger som hans Eien- 11 dom, uden Anke eller Paatale af mig eller Arvinger, da jeg for Salget og hvad 12 deraf maatte dependere, er Kjøberens Hjemmelsmand. - Dette til Bekræf- 13 telse under min Haand og Segl i tvende Vitterligheds Vidners Overværelse. - 14 [sted, dato, underskrifter etc.] Mvh

Det ikkje presten som skriv dette, men biskopen (Neumann) på visitas. Han har m.a. inspisert kyrkjebok-føringa og embetsførselen elles. nr. 35 og 40 er døme han finn på at døde er gravlagde for tidleg (3 og 4 dagar etter dødsfallet). https://ordnet.dk/ods/ordbog?query=ilfærdig

Hei ja skal lever de neste uke.