Toppliste

Då kan eg glede forsamlinga med eit nokså eintydig test-resultat: Rasmus Nilsson sine nære forfedre på mannslinja er å finne i Nordfjord, og det ser ut som han er etterkomar etter Martinus Torbjørnson Sigdestad. Kvar Martinus kom frå, veit vi ikkje endå, men leitinga held fram.

Det er mange som med rette har lurt på hvorfor det tar så lang tid å få republisert korrekturleste AMF-filer. I 2024 meldte jeg at dette skulle bli så mye bedre når de som publiserte var ferdige med FT1920 for Oslo. Slik har det dessverre ikke blitt og det beklager vi på det sterkeste. Mange av dere har sendt inn filer uten å ha hørt noe fra oss og filene er heller ikke blitt republisert. Vi beklager også dette. Status nå er følgende: Førsteprioritet for de som publiserer er å bli ferdig med emigrantmaterialet og tidligere upubliserte AMF-filer. Når dette arbeidet er ferdig vil republisering av korrekturleste AMF-filer igjen bli førsteprioritet. Nå er det imidlertid ferietid så vi kan ikke love at det blir publisert mange korrekturleste AMF-filer. Over sommeren (fra august) vil vi sørge for at det blir republiserte korrekturleste AMF-filer jevnt og trutt. (Det ligger mange på vent). I mellomtiden ønsker jeg å takke dere alle for den verdifulle innsatsen dere alle har gjort og ønsker dere en god sommer! 🙂

Jeg finnert det ganske lærerikt å studere svaret på mine utallige spørsmål om help til tyding i 'Slekt og Data's tydeforum. Ved å sammenligne tydesvarene med den originale teksten som en trenger hjelp til å lese, har jeg etter hvert klart å tilegne meg nok kunnskap til å lese ganske mye ny-gotisk. Selv om jeg snart er 69 år eldre enn deg, finner jeg stadig noe nytt å lære. Kanskje metoden kan funke for deg også !

Frantz Mago må ha flyttet til Grutsæter i 1720. Samme år finner vi han nemlig i regnskapsboka til Innset og Kvikne gruver, som hver måned førte lønningslister. Han er ført under kullknekter. Her finner vi også sønnen Nils som kullknekt - "Nils Frantz Magoe Søn" Hedmark, Sør-Trøndelag fylke, Annen kilde (1720-1772) Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/ed60084712000037

Det ser i alle fall ut til at Nils Jonassens sønn Jacob, som resten av familien, flyttet til Innset: I 1705 bodde Nils fortsatt ved Grutseter hytteplass (ifølge manntall over Løkken verk i fogderegnskapet for 1701). Men det er nok samme familie som noen år senere dukker opp på Innset: I 1720 var Nils Jonassen smelter ved Kvikne kobberverk ifølge regnskapsbok arkivert i Museene i Sør-Trøndelag. Nils Jonasens sønn Jacob jobbet også ved smeltehytta da ifølge samme kilde, og den dragon Jonas Nilsen som også jobbet ved smeltehytta da (og som giftet seg med Ingeborg Christophersdatter Tisløw), er vel Nils’ sønn Jonas som ble døpt i 1689 ved Grutseter. Denne regnskapsboka for Kvikne kobberverk (MIST/OI-A-6009/R/L0001) er lagt ut på Digitalarkivet, og på denne sida nevnes Jacob Nils Jonasens sønn: Kvikne Kobberverk, MIST/OI-A-6009/R/L0001: Regnskapsbok (Innset og Kvikne gruber), 1720-1772, Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/ed60084712000030

Det er et bra forslag - Jacob kan godt være oppkalt etter sin morfar. I samme tidsperiode var det også en Lars Jacobsen Graa på Grutsæter. Han ble trolovet i Rennebu romjula 1682 og gift 11. mars 1683 på Grutsæter med Guru Jonsdatter. Kjennes patronymet til Benoni Graa? Sør-Trøndelag fylke, Meldal, Rennebu i Meldal, Ministerialbok nr. 672A01 (1682-1698), Kronologisk liste 1682 Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/kb20070906680380 Sør-Trøndelag fylke, Meldal, Rennebu i Meldal, Ministerialbok nr. 672A01 (1682-1698), Kronologisk liste 1683 Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/kb20070906680382

De to siste dagene jeg sjekket denne mappen har alle brevene stått i gult. Jeg vet at jeg var nesten ferdig med de gjenværende, og det kan være jeg glemte å sende inn beskjed da jeg fullførte. Men det er også mulig at noen andre holder på med et av brevene. Hvis ingen melder at de arbeider med mappen innen 24 timer tenker jeg den kan merkes Ferdig.

Hjertelig tusen takk Richard og Elin!

Nevnte Christen Pallesen Trane må være identisk med "Christen i Gand". Jeg sakser fra Simon Ellefsens slektssider om slekten Trane (hentet fra Wayback Machine: https://web.archive.org/web/20150919075224/www.nose.dk/Norge/trane.html ) 5.1. Palle (? Christensen Trane ?) Presten Palle Christensen er hittil bare funnet nevnt en eneste gang i samtidige kilder, i Norske Rigs-registranter da han som «sogneprest til Hausken Hr. Palle Christensen» den 3. juni 1579 fikk brev på «Steenbergs prebende som vaccerer efter Hr. Anders Jenssøns død og Afgang» [NRR bd. 2, s. 341]. Han kalles her ikke med navnet Trane.12 Sognepr. til Hauskens Pgd. paa Rennesø; fik 3. juni 1579 Brev paa et Præbende i Stbgr. Domkirke kaldet Stenberg. Var formentlig allerede død 1584, da en ny Præst til Hausken nævnes.13 Gift _____med Gro Jonsdatter (Dahl) Død efter 162413. Datter af John Gautesen Smør og Elin Eriksdatter (Orm). Som enke giftet hun seg på nytt med Laurits Nilsen Holst, som holdt til på Stord i Hordaland. At hun først var gift med Rennesøypresten Palle Christensen og at han var far til Christen Pallesen Trane finnes ikke nevnt ett eneste sted, det er rein gjetning. Nå er ikke denne gjetningen så helt urimelig, gitt navn, tid og sted, sammen med det faktum at tre av Gros søsken også var gift med prester eller prestedøtre.14 Levede 1624. Hun arvede 1 Løb Smør, 1 Vet Korn i Lokne, 1 Løb Smør og 1 Hud i Lund paa Stordøen og 1 Vet 1 Spd. 8 Sk. Korn i Hage i Sole.13 [Gift 1° med Palle (? Christensen Trane ?); Gift 2° med Laurits Nilsen Holst]. Børn af Palle (? Christensen Trane ?) og Gro Jonsdatter (Dahl): 13.5. Christen Pallesen Trane, f. omkr. 1575, Stavanger., d. 1650, Høyland i Sandnes. Av dette fremgår det også at Laurits Holst var Christens stefar.

Vedtoges Veritas’s Forslag af 17de dennes [altså denne månad, mars] til midlertidige ansettelser osv.

... besigtelsesforfaldne Skibe ...

Milepenge Og eit forsøk på side to: 1. Bemærkninger fra Tid til anden om hans Character og Oppførsel 2. Hans lidt skumle Physiognomi[?] gjorde at han i Begyndelsen ikke 3. alene blev sat paa Observationspartiet under Luftningen, men ogsaa paa anden 4. [?] [?], men det viste sig [?], at han var en paalidelig Fange. 5. Han gjorde i det Hele et godt Indtryk og man tør have lidt Haab til ham. 6. Han udhevede selv, at Brendevinet har fordærvet ham. Hovedspørgsmaalet bliver 7. altsaa her, som i saa mange Tilfælde, har han Kraft til at løsrive sig derfra? 8a. Under Tiltale for Tyveri. Attestene sendt Byfogeden i Stavanger den 3/9 67 8b. Ved Underretten af 11 September 9. 1867 er han for simpelt Tyveri tilfunden 8 Maaneder Strafarbeid 10. Meldt af Stavanger Byfoged 12/11 69

Den einaste "Andreas Andersen" eg finn i Skien-folketellinga 1900, er denne: Andreas Andersen, fødd i Skien, fødeår 1882 (1881, viser det seg i andre kjelder, sjå under), ugift, "Sømand", og opphaldsstad: "Reiser tilsøs ant. Tyskland". https://www.digitalarkivet.no/pf01037159003575 / SAKO, Folketelling 1900 for 0806 Skien kjøpstad, 1900, s. 2247. Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/ft20091006090322 Dersom dette er rette person, var han ikkje på SS Nor då skipet forsvann, ettersom han gifta seg i Skien 7.5.1902, med ei Hansine Tomine Hansen: https://www.digitalarkivet.no/pv00000011205046 / Skien kirkebøker, AV/SAKO-A-302/G/Ga/L0008: Klokkerbok nr. 8, 1900-1910, s. 268, Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/kb20061128320491 Ved vigsla er yrket hans oppgitt som arbeidar, men ved dåpen til dottera deira Astrid Karoline (f. 4.11.1902, d. 11.10.1903), er yrket hans sjømann: https://www.digitalarkivet.no/pd00000023318155 / Skien kirkebøker, AV/SAKO-A-302/F/Fa/L0011: Ministerialbok nr. 11, 1900-1907, s. 84 Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/kb20051003040515 Eg har ikkje funne fleire felles born, men kona fekk ein son i 1906, Thorleif Martinius, med ein annan mann, Skien kirkebøker, AV/SAKO-A-302/F/Fa/L0011: Ministerialbok nr. 11, 1900-1907, s. 148. Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/kb20051003040579. (I 1937 fekk denne sonen ved bevilling lov til å nytta "Andersen som slektsnamn, jf. merknad ved dåpsregisteringa.) I 1917 gifta Hansine Thomine seg på nytt, i Tinn (Rjukan). Her framgår det at første ekteskapet med A. A. blei oppløyst ved kongeleg bevilling 1.10.1912. Rjukan kirkebøker, AV/SAKO-A-294/F/Fa/L0002: Ministerialbok nr. 2, 1912-1917, s. 176. Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/kb20051003061107 / Rjukan kirkebøker, AV/SAKO-A-294/G/Ga/L0002: Klokkerbok nr. 2, 1913-1920, s. 154. Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/kb20060919020042 I vigsla mellom Andreas Andersen og Hansine Thomine finn vi fødselsår og konfirmasjonsår for begge. Andreas fødd i 1881: https://www.digitalarkivet.no/pd00000023609140 / Skien kirkebøker, AV/SAKO-A-302/F/Fa/L0009: Ministerialbok nr. 9, 1878-1890, s. 34. Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/kb20060518040036 og konfirmert i 1895 i Nes i Akershus: Nes prestekontor Kirkebøker, AV/SAO-A-10410/F/Fa/L0010: Ministerialbok nr. I 10, 1883-1898, s. 297. Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/kb20060911050156 Eg har ikkje funne meir om denne Andreas Andersen, men eg trur det er gode sjansar for at det er den same som var om bord i SS Nor i 1900. Dessverre har eg ikkje funne nødvendig stadfesting gjennom sjøfartsruller. Har sett i Skien, Porsgrunn, Brevik, og etter at eg såg at han blei konfirmert i Nes, Akershus, også i Oslo, utan resultat. Eg kan ha oversett han, eller han kan ha mønstra på ein annan stad.

Mappens lenke: https://app.transkribus.org/collection/1239966/doc/5473011

Ser rett ut, og her er ein kandidat i Sandeherred som passer bra med innflyttaren din, dessverre ikkje nemnt som utflyttar frå Sandeherred: Johan Christian, sønn av Ole, f. 1816 Sandar kirkebøker, AV/SAKO-A-243/G/Ga/L0001: Klokkerbok nr. 1, 1814-1835, s. 17 Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/kb20070427610213 Johan Christian Olsen konfirmert i 1831 Sandar kirkebøker, AV/SAKO-A-243/G/Ga/L0001: Klokkerbok nr. 1, 1814-1835, s. 286 Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/kb20070427610479

Født/dåp 28/3-1834 på Økland i Hjelmeland prestegjeld https://www.digitalarkivet.no/view/255/pd00000040596743 Viet: https://www.digitalarkivet.no/view/327/pv00000006748487 1865: https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01038214001087 Karen død 1913: https://www.digitalarkivet.no/view/267/pg00000002885001 https://www.nb.no/items/2a6681983f8782ca38926a3151574d1a?page=5&searchText=%22karen%20dalva%22~1 Død 3/3-1916: https://media.digitalarkivet.no/view/51917/43 (1916 Mangler i kirkebøkene) Bygdeboka: https://www.nb.no/items/ab767c2951690ca2337be89cf652cd98?page=481&searchText=%22jakob%20mikkelsen%22~1 Averterte gården 1908: https://www.nb.no/items/f59a6e6ef1ef09187d040f0df5eb4abb?page=7&searchText=%22jacob%20dalva%22~1

Her i bygdeboka https://www.nb.no/items/f90260d29bf860fad34212a601de1a07?page=419&searchText=austevoll side 416

Finner en Kari Jakobsdtr Storebø døpt 22. april 1806, men med far Jakob Larsen. Forklaringen på at det ved vielsen er oppgitt Christophersen som patronym kan være at Jakob Larsens stefar het Christopher Hansen. Brukslenke for sidevisning https://www.digitalarkivet.no/kb20070521630088

Takk for informasjonen! Det er bra at kirkebøkene blir publisert selv uten full indeksering. Håper indekseringen skjer raskt slik at mer blir tilgjengelig for alle. Kan brukere bidra i indekseringen?

Thomas, Ang. Herr Arnfinn til Kvæfjord: Arnfinn Sigurdsson til Kvæfjord studerte ved latinskolen i Trondheim, og ble immatrikulert ved universitetet i København den 4 oktober i 1628 ( Eriksen, A.E.: Norske studenter, baccalaurei og magistre ved Kjøbenhavns universitet i aarene 1611-1635 (1881),s. 32., jfr. Nils Hallan (1964), s. 394.). Han er her immatrikulert som Amphion Sigvardi Nidrosiensis, og brukte altå ikke selv Holck-navnet. Han var gift med ei Kirsten Nilsdatter (skifte i 1706). Hun ble 2. gift med herr Mikael Audunsson, kapellan til Kvæfjord 1656-1676. Kirsten Nilsdatters søster, Ingeborg Nilsdatter i Torsken omtales i skiftet etter Kirsten i 1706 (Svein Tore Dahl (2000), s. 351, jfr. Finne Grøn: Svar på spørsmål nr. 48, i NST 2 (1929-30), s. 213 f.). Sollied (1928) omtaler ikke denne Arnfinn Sigurdsson som en ”Holck” (Sollied, Henning: Gamle ætter i Sogn, i NST 1, (1928) s. 193-232.). Det gjør derimot Finne-Grønn i 1930, der han som svar til spørsmål nr. 48 anfører nevnte Arnfinn Sigurdsson som en ”Holck”. Det samme gjør Nils Hallan (1964), trolig basert på Finne-Grønns opplysning fra 1930. Ved en tilfeldighet, kom jeg for noen år siden over en opplysning om herr Arnfinn i Kvæfjord i et diplom utstedt i Trondheim i 1655, og der enken Marit Mikaelsdatter overdrar en bygård i Trondheim til Jens Friis. Hun var enke etter Trondheimsborgeren Sigurd Pedersson. Sistnevnte må som Henry Berg (1956) viser til være identisk med den Sigurd Pedersson skredder som var eier av bygård nr. 37. Han betalte malttoll i 1627/28 og er nevnt blant uformuende borgere og håndverksfolk i koppskatten i 1645 (Henry Berg (1951), s. 132, Koppskatten Trondheim by 1645: Rentekammeret inntil 1814, Reviderte regnskaper, Byregnskaper, AV/RA-EA-4066/R/Rs/L0504: [S1] Kontribusjonsregnskap, 1631-1684, s. 15.). Det ble holdt skifte etter han den 4. mai 1652, og den 12 april 1655 skjøter Marit Mikaelsdatter, sal. Sigurd Pedersson fordum borger og innvåner i Trondheim til Jens Friis, en gård i byens 1. kvarter på hjørnet mot Kannikveita som hun og hennes sl. mann inntil senest ulykkelige ildsbrand (dvs. brannen i 1651) bebodde (Diplom 12.04.1655, pergament UB Trondheim, Jfr. Henry Berg (1951), s. 132.). Marit Mikaelsdatter var tidligere gift med Olav Christoffersson (død før 1623), en sønnesønn av lagmannen i Trondheim, Olav Mogensson. Marit og Olav hadde minst et barn sammen, en sønn Mikael Olavsson Barfoed, og som var myndig i 1623 (Diplom, 25 januar 1623, pergament, UB Trondheim). Opplysningene her, har jeg trukket ut av et manus jeg har liggende om den sk. ”¼-tavlen” til Gerhard Schøning. Bakgrunnen til denne Sigurd Pedersson i Trondheim er ukjent, men som en ser av 1655-diplomet, så var det og slekt i Bergen. Arnfinn-navnet til herr Arnfinn Sigurdsson i Kvæfjord kan peke mot en forbindelse til Holck / Soop, men det kan like gjerne ha en helt annen opprinnelse. Så vidt vites, så hadde herr Arnfinn Sigurdsson til Kvæfjord kun en datter: 1. Margrete Arnfinnsdatter (skifte etter henne i 1705), gift med herr Augustinus Garbrielsson (ca. 1635-1710), kapellan til Kvæfjord i Troms. Stor etterslekt. Se Finne-Grønn : NST II (1930) s. 213 f . og Svein Tore Dahl (2000), s. 351 f. Lenke til 1655-diplomet: https://ntnu.tind.io/record/400785?ln=no&v=uv#?xywh=-2341%2C-545%2C15055%2C10887 For spesielt interesserte, lenke til 1623-diplomet: https://ntnu.tind.io/record/399602?ln=no&v=uv#?xywh=-507%2C-364%2C10062%2C7276

Viet: https://www.digitalarkivet.no/view/327/pv00000006511328 Død 1875: https://www.digitalarkivet.no/view/267/pg00000005872477 Tæring Enke i 1875: https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01052234016065

Opplysninger kan finnes i arkivmaterialet avlevert til Arkivverket. Du må rette en henvendelse til Arkivverket og inkludere alle opplysninger som kan ha relevans, særlig personalia og hvilket sykehus og hvilket tidspunkt det kan være snakk om. https://www.arkivverket.no/tjenester/bestill-en-enkeltopplysning/andre-henvendelser#!/form/0 Dersom opplysninger finnes, vil en saksbehandler vurdere din rett til innsyn.

Nr. 8 her er nok Anna Bryne: Skipsførerenke født 1850 Stavanger https://media.digitalarkivet.no/view/5182/108892/2 Her nr. 28 datter av Andreas Bryne i 1872 https://media.digitalarkivet.no/view/5185/108904/3 og her er hun året etter, 1873, gift med en dissenter Nr 28: skipper Claus Andersen https://media.digitalarkivet.no/view/5185/105

Eneste av barna jeg fant Marie står her, bemerket ikke døpt. Moren er Anna født Bryne, tilhører Vennenes Samfund, og han meldte seg ut av statskirken for å gifte seg med henne. Da er de nok ført blant dissentere som ofte ikke er søkbare. https://media.digitalarkivet.no/view/1688/168 Datteren Ingeborg 1873 sto oppf. Som hennes datter.

Nils, død nr 19: https://media.digitalarkivet.no/view/479/200

Enkemand

16/12-1869 Nordcap i Stavanger til Messina - av 14/2-1871 i Stavanger 26/9-1879 Concord i Marseille til Videre - av 2/4-1880 i Stavanger

Nei, han er ikke skipper selv om det er oppgitt i FT. Det er vel noen som syntes han hadde vært lenge nok til sjøs og burde være skipper....

Konfirmasjon, nederst venstre side: https://media.digitalarkivet.no/view/477/3134/50

par nr 63: https://media.digitalarkivet.no/view/5700/240

Kjempefint, takk 🙂

Født i Strand prestegjeld Nagelie i rullen: https://www.digitalarkivet.no/view/255/pd00000038398106 Viet: https://www.digitalarkivet.no/view/327/pv00000007218500 Helga Andersd. 1841 Str. 1865: https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01038196013938 Stavanger Helga død 1868: https://www.digitalarkivet.no/view/267/pg00000004960385 Han er oppført som avdød sjømand i datterens bryllup i 1883, men finner ikke dødsfall. Blitt utenlands?: https://www.digitalarkivet.no/view/327/pv00000006621092 Står om foreldrene hans og fattigkom. her: https://www.nb.no/items/ca3905702614ed37142449612eacaa21?page=45&searchText=%22johannes%20nageli%22~1 men da nevnes kun at Johannes bodde på Nageli noen år før han flyttet. 20/3-1867 skipper Langberg på Duen i Stavanger til Kinn - av 6/4-1867 i Stavanger 27/6-1867 skipper Haaland på Ora & Labora i Stavanger til Bergen & udlandet - av 4/1-1869 i Stavanger 6/3-1869 Ora & Labora i Stavanger til Gothenborg - av 5/1-1870 i Stavanger 1/4-1870 Ora & Labora i Stavanger til England - av 13/3-1872 i Stavanger

Om han var fyrvogter der vet jeg ikke. Mulig det kan stå noe her i boka om Utsira, men den er sperret. https://www.nb.no/search?q="paul chr gärtner"~1&mediatype=bøker Det er jo ikke utenkelig at han fortsatte å jobbe i 60-års alder.

10/11-1870 Hanna i Chrsund til Havanna - av 22/6-1871 i Chrsund (styrmand) 30/8-1873 Orion JA i Chrsund til Udlandet - av står tom (skipper) 17/2-1874 Ægir JA i Chrsund til Udlandet - av 26/3-1874 i Chrsund (styrmand) 26/9-1874 Insulia JA i Chrsund til Havannna - av 14/4-1875 i Chrsund (styrmand) (Ja, men det er nok Insulan det skulle stått her også: https://www.nb.no/items/4a1887a2dbff6764ff9d021d2e3b0bb2?page=1&searchText=%22insu* 19/5-1875 Insulan i Chrsund til Spanien - av 29/9-1875 i Chrsund (styrmand) 2/10-1875 Carl JA i Chrsund til Udlandet - av 24/11-1875 i Chrsund (styrmand)

Jonas Theophilsen Skancke var sogneprest i Høyland (i Gand skipsreide). Nr 6 (og barnebarn av nr 3, Christen Pallesen Trane) i bygdeboka for Høyland, https://www.nb.no/items/URN:NBN:no-nb_digibok_2015120729003?page=211 https://www.geni.com/people/Jonas-Schanche/6000000003492057704

Død 5. mars 1882 på sjukehus i Batavia: Domkirken sokneprestkontor, AV/SAST-A-101812/001/30/30BA/L0027: Ministerialbok nr. A 26, 1878-1896, s. 44 Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/kb20070104340305 sjå også her: Stavanger byfogd, AV/SAST-A-101408/001/5/52/52B/L0003: Liste over anmeldte dødsfall, 1877-1885, s. 89 Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/sk10511304102093

I odelskatten 1620 for Ulvøy eier Torstein Mikkelsen 2 woger i gården Sande Christen Mikkelsen og hans svoger i Grunnfiord???? og 1 wog i Sommerhus Mads i Vassvik eier 4 pund i Vassvik Ole i Findsetter eier 4 pund i Ekern og i Rørvik 1 pund I Barkestad fjæring eier Peder Raffn(?) i Gimstad i Vinje fjæring 1 pund I odelskatten 1618 fremgår farsnavn på Mads i Vassvik. I odelsskatten 1624 for Ulvøy eier Hans Wibe 2 woger i Sande I Ekern 4 pund I Gimstad i Vinje fjæring ???? Og i Hognfjorden og Liland 2 woger Og i en gård i Lofoten 1 wog Det som står om eierforholdene når det gjelder gården Liland i Sortland Bygdebok del 4 er med respekt å melde vrøvl. "Den tidligste eierhistoria til Liland er lite kjent. I 1647 satt Kristoffer Larssen med skjøtet, han må ha kjøpt gården av et kirkegods, kanskje av Hadsel Kanoni........." Vi kan trygt regne med at Hans Wibe har kjøpt både Liland og Hognfjorden fra odelseiere. Hvor disse befant seg er ikke godt å si uten å saumfare odelsskattelistene fra før 1624. Hans Wibe drev åpenbart å kjøpte opp odelssgods. Gården Sande har han overtatt etter Torstein Mikkelsen. Gården Vassvik har han overtatt etter Mads i Vassvik og av Ole i Fin???? har han kjøpt de 4 pund han eide i Ekern. Hvem han har ervervet Hognfjorden og Liland fra skulle vært interesssant å vite. Torstein og Christen Mikkelsen regner jeg med er brødre. I 1624 forsøker Hans Wibe og makeskifte til seg gården Husby fra kronen (kongen) for gården Sande i Vesterålen. I 1625 må han legge til gården i Lofoten for at makeskiftet skal gå gjennom I 1626 går makeskiftet endelig gjennom Fra NRR5 C. IV. V. G. t. Vid, at eftersom nærværendes Hans Vibe, Foged der udi dit Len, underdanigst til Magelaug haver været begjerendes en vor og Norges Krones Gaarde udi Nordlandene, kaldes Huseby, skal skylde aarligen 2 Voger Fisk, hvorimod han underdanigst erbyder sig til Vederlag at ville udlægge en halv Gaard i for.' dit Len udi Vesteraalen, kaldes Saade [Sand] som skal skylde den halve Landskyld til os og Norges Krone, nemlig 2 Voger Fisk, og den anden halve Gaardsleie og Landskyld, som er og 2 Voger Fisk, sig at tilkomme; thi bede vi dig og ville, at du begge Gods1s Leilighed flitteligen gransker og forfarer, [etc. i de sedvanlige Udtryk indtil:] paa det vi siden det videre kan conn'rmere og stadfæste. Cum claus. consv. Kjøbenhavn 27 Juni 1624. T. IV. 450. Afskr. VII. 687. Frants Kaas fik Brev anlangendes noget Gods, Hans Vibe er begjerendes. C. V. V. G. t. Vider, at eftersom Hans Vibe, Foged udi eders Len Andenes, underdanigst haver været begjerendes til Mageskifte at maatte bekomme en Kgl. Maj.s og Kronens Gaard, udi Vesteraalen liggendes, kaldes Huseby, hvorimod han un derdanigst erbyder til Vederlag at udlægge til Kgl. Maj. en halv Gaard, for.' Hans Vibe skal have i Andenes Len, nemlig Sande, saavelsom og, om samme Gaard ikke er saa god som Huseby, da videre at gjøre Kgl. Maj. og Kronen Fyldest med en Jordepart, hannem og skal tilkomme udi Jerselund 1 i Laufogdens [o : Lofotens] Len, da bede vi eder og ville, at I herom med Flid lader forfare, om samme Kgl. Maj. s Gaard for Beleilighed og anden Herlighed Skyld kan mistes, saa og om samme Mageskifte kan være Hs. Maj. til synderlig Fordeel og nøiagtig Vederlag, anseendes, vi det ikke anderledes ville bevilge, og eder siden derom i Kgl. Maj.s ifantselli erklærer. Cum claus. consv. Fredriksborg 14 Juni 1626 [3 : 1625]. 1 T. IV. 510. Afskr. VII. 739. 1 Jørland i Øxnes Prgjld. ? Frants Kaas fik Brev om et Mageskifte, Hans Vibe med Hs. Kgl. Maj. begjerer. C. V. V. G. t. Vider, eftersom I tilforn haver bekommet vores naadigste Missive anlangendes et Mageskifte, Hans Vibe underdanigst er begjerendes af høistbe!" vores elskelige kjære Hr. Fader; da bede vi eder og naadigst ville, at I med samme Mageskifte gjører til Ende, saafremt I eragter det at kunne skee høistbe1f Hs. Kgl. Maj. til Gavn og Fordeel, anseendes, vi det ellers ikke ville be vilge. Kjøbenhavn 28 April 1626. T. IV. 543. Afskr. VH. 771. Gårdene som Hans Wibe makeskifter Huseby med er radbrukket av de som har tolket navnene, og det har åpenbart gått over stokk og stein med hvor disse gårdene ligger. Gården i Lofoten klarer ikke jeg å tolke navnet på fra odelskatten i 1624, men der er det sikkert noen skriftlærde som kan bidra. Gjettingen de har gjort på at dette var gården Jørland i Øksnes er jo helt hinsides.

La inn et forslag i forrige innlegg, samt forklaring på kodene for bæreevne samt farvann som skipet var godkjent for å ferdes i.

Bokstavene og tallene har med skipsklassifikasjon å gjøre, men jeg kjenner ikke til hva alle kodene står for. Se: https://snl.no/A1_-_skipsklassifikasjon https://snl.no/skipsklassifikasjon For Nordstjernen leser jeg "deraf Huden 1600 Kr." Jeg antar at "Huden" her viser til skipets forhudning, jf. https://naob.no/ordbok/forhudning

Noen uhell på sine turer i 1877 https://www.nb.no/items/f2e4bc53d14659de73c9717f152bd184?page=1&searchText=«Bark Jadar» i 1878 https://www.nb.no/items/aedd2f52e9e407491c2239d7ca390e82?page=1&searchText=«Bark Jadar»

Nå er det gått noen år siden dette temaet var aktuelt, men her er litt nye opplysninger om Michael. Soort registratie: Registratie (Akte)datum: 04-03-1809 Plaats: Amsterdam Soort akte: Registratie Bijzonderheden: Laatste wijziging: 01-1853 https://archief.amsterdam/archief/5000/750 Geregistreerde Michel Berte Fries geboren 04-03-1809 te Drammen (Noorwegen) Diversen: Beroep: zeeman Opmerking: gehuwd, Hersteld Evangelisch-Luthers Buurtcode: GG Buurtnummer: 287 Locatie in bron: Looiersdwarsstraat Eerste Kleinnummer: Looiersdwarsstraat Eerste 8 Buurtverwijzing: Buurt GG, afdeling 6, deel 1 Adres: Amsterdam Looiersdwarsstraat Eerste 8 Michael Borle - Ministerialbok for Strømsø prestegjeld 1792-1822 (0602bP) - Digitalarkivet

Etter å ha lett litt etter konfirmasjonen kom jeg frem til at familien oppholdt seg på Hassel verk i den aktuelle perioden og at jeg derfor måtte sjekke kirkeboken for Eiker. Ikke at ministerialboken var til mye hjelp (!): Eiker kirkebøker, AV/SAKO-A-4/F/Fa/L0011: Ministerialbok nr. I 11, 1814-1827, s. 550-551, nr. 1 https://www.digitalarkivet.no/kb20051109020684 Klokkerboken gir mer informasjon, men ingen fødselsdato så langt jeg kan se: Eiker kirkebøker, AV/SAKO-A-4/G/Ga/L0001: Klokkerbok nr. I 1, 1814-1832, s. 536-537, nr. 1 https://www.digitalarkivet.no/kb20061220630468 Gravregisteret oppgir 2. september 1807: https://grav.no/grav/30150/970491589/28183/Modum Slekt og Data Gravminnebasen, ID: a597953e-ca6c-46b1-8729-e20f20bd4c0b, minneside basert på bilder og gravminnedata for John Collett, (02.september 1807 - 13.april 1891). https://slektogdata.no/gravminner/grav/a597953e-ca6c-46b1-8729-e20f20bd4c0b Det betyr vel at jeg oppgir 3. september som fødselsdato, men med en fotnote om hva øvrige kilder forteller ... DTH

I kirkeboken står det født d. 3 Sept, og døbt i Slotskirken Men det kan jo ikke utelukkes helt at 2. september er rett hvis det finnes andre kilder som sier det.

Ser ut til at det siste er riktig. Christine Thorsdatter dør allerede i 1841 https://www.digitalarkivet.no/view/267/pg00000006892777 Enkemann Iver Pedersen gifter seg på nytt med Marie Endresdatter 10.11.1842, nr 81 Rogaland fylke, Domkirken, Frue, Hetland i Stavanger, Ministerialbok nr. A 14 (1842-1857), Viede 1842, Side 3 Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/kb20051214030752

Calliope er riktig. Dåp nr 89 i domkirken. Rogaland fylke, Domkirken i Stavanger, Ministerialbok nr. A 11 (1832-1856), Fødte og døpte 1837 Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/kb20070625670551 Sønn av Iver Pedersen Frøyland og Christine Thorsdatter

Staumstuen er en plass i Gausdal Peder Olsen Staum er konfirmert i Gausdal i 1825, nr 20 Oppland fylke, Gausdal i Gausdal, Klokkerbok nr. 1 (1817-1848), Konfirmerte 1825, Side 526-527 Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/kb20070603650606

Staumsstuen ?

Det stemmer sikkert. Avisnotis om hendinga: https://www.nb.no/items/d21a341c5a65eb4cb6b42e33683ecb9a?page=1&searchText=snekkerlien

Hei. Her er noen opplysninger om Anfind Jacobsen og Petter Larsen som var med Elias Madsen som håsettere. På midtsommertinget i Lurøe 4. juli 1711 fremla Petter Laursen (Larsen) kjøpebrev på borgerleiet Lovunden l Lurøe feiring, som han hadde kjøpt i 1705 av Anphind Jacobsen Holch, borger til Trondheim. Anphind hadde selv kjøpt det av Peder Hansen Leth på 1690-tallet ( du finner det i Pantebrev i Trondheim; har ikke eksakt referanse akkurat nå). Kanskje det var dit de skulle da de dro i 1709? Petter Larsen var fostersønnen til Anphind Jacobsen Holch og hustru Mallene Knudsdatter., som ikke fikk egne barn. Anphind var kipper og Borger i Trondheim, og bosatt der. Han fins i flere skattelister og manntall fra ca 1682 til han døde 1710 (skiftet i Digitalarkivet). I forbindelse med Anphind og Mallenes trolovelsen 28.nov 1682 i Domkirken i Trondheim, angis at Anphind var kommet til byen samme høst med god attest fra Hr. Hans Christensen Paust, som han hadde tjent en ti års tid. Paust var sogneprest i Namdal prosti, og døde i 1683. I en ektepakt fra 1690 (gjengitt i skiftet etter Anphind), får vi vite at de begge var barnefødt i Romsdal fogderi; Anphind i « Agerøe gjeld» og Mallene i «Vedøe gjeld på gården Nessøe» Anphind søster, Kirsten Jacobsdatter Holck, er en av mine formødre - derfor interessen for Anphind. Vi vet fremdeles ikke hvem deres foreldre var, med de hørte nok sikkert til presteslekten Holck (Zacharias Holck sogneprest i Veøy og broren Anphind kapellan i Haram). hilsen Marianne

Transkribering av manglene er under arbeid av en frivillig.