Toppliste

Jeg jobber med programvareutvikling og har vært med på mange slike transformasjoner som dere i Digitalarkivet jobber med nå, med konsolidering av gamle systemer inn i en mer moderne drakt og hvor ting blir mer "over en felles lest". Det er positivt at Digitalarkivet jobber i en slik retning. Jeg er også en erfaren slektsforsker, og har brukt Digitalarkivets løsninger i mer enn 10 år. Når gamle løsninger flyttes til ny teknologi både backend og frontend, blir det nødvendigvis endringer i forhold til hvordan det var før. Så er det svært viktig å faktisk ivareta sluttbrukernes behov på en god måte, også i den nye, tekniske løsningen. Det er fort gjort at dette ikke blir tilfellet av seg selv, siden IT-utviklerne ikke har nødvendig domenekunnskap, og ofte mangler innsikt i hvordan den gamle løsningen ble brukt, og hvilke faktiske behov brukerne har. Da skjer ofte en mer "teknisk transformasjon av brukergrensesnittet" over til en ny "brukergrensesnitt-standard" uten at faktiske bruker-behov blir vektlagt. Det er veldig mye som tyder på at dere har bommet litt på akkurat dette for den nye kirkebok-løsningen. Tilbakemeldingene dere får fra veldig mange brukere er jo et tydelig tegn på det. Mange ting en bruker kunne gjøre enkelt før, er nå enten blitt mye mer tungvint eller ikke mulig i det hele tatt. Flere nevner for eksempel at "de som har lagd dette forstår ingenting om behovene en slektsforsker har". Det er et tydelig signal om at dere har bommet på behovene til denne brukergruppen. Det er viktig å anerkjenne at det er ulike brukergrupper av slike løsninger, med ulike behov. Nå kan det se ut som om brukergrensesnittet for den nye kirkebok-løsningen er lagd med "øynene til en arkivar", heller enn "øynene til en slektsforsker" (evt øynene til en programvare-utvikler, som jeg virkelig håper det ikke er). I moderne programvareutvikling starter man vanligvis slike aktiviteter med "innhenting av innsikt". Dette gjøres hos relevante brukergrupper. Underveis i designet bruker man "brukertesting" og ulike former for "prototyping" for å prøve ut ulike design for å se hvor godt eller ikke godt de dekker brukergruppenes behov. Her virker det helt åpenbart at det ikke kan ha vært gjort noen form for "innsiktsarbeid" / "brukertesting" mot målgruppen "slektsforskere". Da ville ikke løsningen blitt slik den er i dag. Det visuelle har fått en "overhaling" som ganske sikkert er i tråd med tilsvarende design andre steder i løsningen. Men det ikke gjort vurderinger av hvordan det visuelle støtter opp under ønsket bruk på en best mulig måte. Eksempler: 1. store deler av skjermflaten når du ser på en kirkebokside er nå brukt av skjermbildeelementer som i liten grad er av primær-interesse for en slektsforsker. Dette gjør det unødvendig vanskelig å faktisk se det du primært er på jakt etter. 2. man har helt glemt ut det er ekstremt mye mer effektivt å bruke tastaturet til ulike ting enn å bruke mus. Stjerne-eksempelet er at det nå ikke lenger er mulig å "bevege seg i bildet" med bruk av piltaster og PgUp/PgDn. Å måtte bruke mus til dette, er både mye mer tidkrevende (må skifte fra tastatur til mus) og mindre presist (trykk på tastatur gir helt forutsigbare endringer i bildet, mus er helt "analogt"). Dere er helt nødt til å gjøre noe med dette, slik at en kan bruke tastatur like effektivt som før. 3. det er ikke lagt noen vekt på å enkelt tilgjengeliggjøre den informasjonen en slektsforsker faktisk trenger fra en slik side på en rask og effektiv måte, i sin arbeidsprosess med å være slektsforsker. Det behovet må dere anerkjenne, og gjøre noe med. Det er prisverdig at dere nå i etterkant av at løsningen har gått i produksjon ber om innspill til forbedringer. Men det jo alt for seint i prosessen. Dere skulle ved hjelp av innsiktsarbeid og brukertesting funnet ut av dette UNDERVEIS i utviklingsarbeidet. Nå blir resultatet misfornøyde slektsforskere og en langvarig og dyr prosess i etterkant av produksjonssettingen med å rette opp i de groveste designfeilene / tilby ekstra funksjonalitet som faktisk dekker behovene til slektsforskere. Men å tenke at dere skal få dette bra med å bare agere på "tilfeldige innlegg" her på forumet, er kanskje litt naivt. Mange ting kommer ikke til å bli kommentert. Mange ting som noen har kommentert fra før, blir ikke kommentert av andre, siden de anser det som unødvendig, siden det alt er kommentert. Så innlegg på et forum kan ikke i særlig grad brukes som "god innsikt til hvilke forbedringer vi bør gjøre". Jeg anbefaler dere å straks etablere en referansegruppe av erfarne slektsforsker-brukere, f.eks. 5-10 personer, og sette i gang et konkret innsiktsarbeid sammen med denne referansegruppen, for å kartlegge de reelle behovene slektsforskere har i bruken av denne løsningen, og se på hva som bør gjøes for å bedre tilfredsstille behovene. Det trenger ikke ta lang tid, får helt sikkert gjort mye på 2 uker. Så kan dere prioritere de viktigste endringene som trengs fra dette innsiktsarbeidet inn i backlog'en til utviklingsteamet og la dem levere det de neste sprintene. Dere kan godt bruke referansegruppen i testarbeidet før produksjonssetting. Så kan dere etterhvert gjøre en ny evaluering sammen med referansegruppa, og se om det trengs mer. Mvh Daniel

Invitasjon til Arkivverket & Kristian . Besøk på Nauen Slektsenter – Erfaringer med ny visning av skannede kirkebøker Kjære Arkivverket, Vi ønsker å invitere dere til et besøke Slektsenter på Nauen for å gi et innblikk i hvordan den nye visningen av skannede kirkebøker påvirker brukere – spesielt oss som jobber med slektsforskning. Mange opplever at utviklingen av denne løsningen ikke helt samsvarer med behovene til slektsforskere, og det virker som utviklerne mangler innsikt i hvordan vi faktisk arbeider. Derfor vil vi gjerne at dere tar turen innom senteret vårt for å se hvordan endringene påvirker oss i praksis, og for å få direkte tilbakemeldinger fra aktive brukere. Her får dere mulighet til å oppleve hverdagen til en slektsforsker, med alle de små og store utfordringene det innebærer. Vi ønsker dere hjertelig velkommen til Nauen Slektsenter, og håper dere tar dere tid til å besøke oss. Sammen kan vi bidra til å gjøre kirkebøkene enda mer tilgjengelige og brukervennlige for alle som leter etter sine røtter. Ta gjerne kontakt for å avtale tidspunkt for besøket. Vi ser frem til å møte dere og ha en god samtale om veien videre! Med vennlig hilsen Leder Slektsenter, Nauen

Fra det opprinnelig festede innlegget: Hva er nytt siden desember? Siden desember har det blitt utført større og mindre endringer i tjenesten. En helt ny funksjon i bildevisninga er ei visning av transkripsjoner som er koblet til bildet. Det er mulig at dette faktisk kan være nyttig for enkelte brukere av Digitalarkivet. Eller er det egentlig et "oppkonstruert behov"? Det er kanskje naturlig å tenke seg at primærbruken av en kirkebok er å "finne en bestemt oppføring i kirkeboka som en har interesse av". Enten man er slektsforsker eller ikke? Med unntak av personer som faktisk tolker teksten på kirkeboksider for å digitalisere kirkeboka, sliter jeg med å forstå at det er særlig mange brukere som forholder seg til "hele kirkeboksiden med alle oppføringene på den på en gang". Det er lett å se at måten ting nå teknisk er indeksert på i nye databaser, gjør at det er lett å lage en teknisk løsning for behovet "vis listen over transkripsjonene for denne kirkeboksiden". Som da gjør at kan en klikke seg inn på riktig navn på denne lista og få opp transkripsjonen. Men er det noen som jobber sånn egentlig, som har dette behovet? Hvis vi fortsatt antar at primærbehovet til noen som vil kikke inn i en kirkebok er "finne en bestemt oppføring i kirkeboka som en har interesse av", og videre at denne faktiske oppføringen faktisk allerede er digitalisert og søkbar, så vil vel personen som leter starte søket sitt med et søk i det som er digitalisert? Heller enn å starte med å bla i kirkeboka og leite gjennom mange sider, for deretter å klikke seg inn på den digitaliserte informasjonen? For informasjon som allerede er digitalisert, vil inngangsporten normalt heller være: "Søk fram det digitaliserte innslaget. Fra den digitaliserte siden, følg lenken til kirkebok-bildesiden, se den tilsvarende informasjonen på bildet." For meg virker derofr funksjonen "En helt ny funksjon i bildevisninga er ei visning av transkripsjoner som er koblet til bildet" som et litt oppkonstruert behov, som kanskje ble lagd "fordi det nå er teknisk enkelt og ser flott ut". Men er det noen som trenger funksjonen...? Jeg nevner dette mest fordi jeg tenker det er avgjørende å faktisk prioritere høyt å gjøre forbedringer som er viktig for en brukergruppe som slektsforskere. Denne endringen oppfatter jeg som veldig "nice to have" i forhold til at det nå mangler veldig mye annet som er viktig for slektsforskere. Så kanskje denne endringen ikke var riktig å prioritere for levering nå, men at noe annet og mye viktigere burde vært prioritert? Som noen faktisk har behov for? Vi ønsker oss en produkteier for kirkebok-området som har høy slektsforsker-kompetanse og slektsforsker-erfaring :-) Mvh Daniel

Det er litt for dumt når nokon først rullar ut ei ny løysing, og så deretter freistar å få løysinga testa av brukarane. Det er uklart kven som er prioriterte her, men det er ikkje brukarane i dette forumet. Alt for mykje av skjermen går til ingenting. Der den gamle løysinga utnytta heile breidda av nettlesarvindauget, brukar den nye plass på alle kantar til ..., ja, ingenting. Mange har peika på andre uheldige ting, men ein ting eg ikkje finn omtala er dette: Då eg skulle svare på eit tydespørsmål, kom det som vanleg ei lenkje - som førte til den nye løysinga. Informasjon om kva og kvar dette er, manglar. Iallfall kan ikkje eg finne det på ein enkel måte. Det å vite kva som er aktuelle sokn (og dermed gardsnamn), er svært ofte nyttig for tydehjelp. I den gamle løysinga klikka eg på i-en oppe til høgre og fekk "kjeldeinformasjon" som m.a. inneheldt prestegjeld og sokn som den aktuelle kyrkjeboka inneheldt. Døme i utsnittet her: Då veit eg at det som var Eid prestegjeld i det aktuelle tidsromet, også femna om det som seinare var Davik prestegjeld. I den nye løysinga ser eg berre at det er Eid og "heile prestegjeldet". Kva var det i 1722? Kjeldeinformasjonen er ikkje berre meir breial, men også mindre informativ. Ja - eg kan gå til "Søketreff", velje Eid prestegjeld, avgrense i tid, og få ei liste med kjelder, inkludert Svært mykje meir tungvindt, og ikkje opplagt. I det aktuelle tilfellet droppa eg tydehjelpa og fann noko betre å bruke tida på.

I løpet av en deprimerende helg, og mange tanker sendt til Nasjonalakrivet om min hobby over flere tiår (av og på), har jeg kommet til at denne nye løsningen helt sikkert kommer til å "gå seg til" etter hvert. Jeg er sikker på at Nasjonalarkivet også etter hvert vil se at storforbrukerne av kirkebøker er brukere i "klasse D" (fotfolket / bermen)? I mitt merkelige hode funker det slik: (og følgelig tror jeg Nasjonalarkivet styrer prioriteringene deretter): Klasse A - Arkivverket, Klasse B - Stat/Fylke/Kommune, Klasse C - Justissektoren, Klasse D - Fotfolket Det er dette som jeg innbilder meg at styrer måten kildereferanser skrives på, siden man prioriterer Arkivverket, og de andre "brukerklassenes" behov for å vite hvor disse originale (papirutgaven) kirkebøkene er lagret. Som representant for fotfolket og mine 'brukere', er det fullstendig uinteressant, og har et mye større behov for en beskrivelse av geografi, prestegjeld/sokn, type bok, år, etc. Dette har vi hatt alle muligheter for å velge å vise helt til nå ("Kildeinformasjon som i de gamle visningsprogrammene"), men dette synes nå å være glatt avfeid uten spørsmål. Jeg har, siden jeg begynte å ta kilder og kildehenvisninger på alvor, benyttet den folkelige og beskrivende kildebeskrivelsen: Jeg opprettet kilder i mitt system slik de stod skrevet i DA: Troms fylke, Tromsø, Skjervøy, Lyngen, Karlsøy, Helgøy i Tromsø, Ministerialbok nr. 2 (1753-1778) (Hver eneste kirkebok er en egen kilde (et par tusen nå) i mitt system, (og er registrert en eneste gang, litt av poenget.) Når jeg så skal referere en opplysning (dåp, konf, vielse, begravelse etc) som jeg senere finner i samme kirkeboka, søker jeg i min egen database bare med å kopiere overskrifta i DA-bilde og limer dette inn i søkefeltet i min database. Jeg legger inn detaljer i form av å kopiere resten av linja for dette bildet hos DA: Viede 1766-1772, Side 107 og deretter linjenummer. Så legger jeg inn brukslenka for for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/kb20050309010821 Som notat kan jeg legge inn en transskribert tekst hvis jeg tror jeg selv eller mine 'brukere' kan ha behov for det, samt andre notater / 'observasjoner'. Det hele har gått kjapt og greit. Alt dette går nå i vasken, siden jeg ikke lenger på en enkel måte kan kopiere den forventede teksten i DA bildet (overskriften) og forvente å finne denne boka i min egen kildedatabase, fordi den nå er helt anderledes (arkiv-sentrisk, og (unnskyld meg): 'navlebeskuende'. Jeg kan/kunne jo bare ta et års pause i mitt 'normale' slektsarbeid, og endre alle (tusenvis) nåværende, beskrivende, kilder, og legge inn de nye. Problemet er jo at vi alle vet disse kommer til å endres over tid, slik det har vært gjort med tilfeller av kirkebokbeskrivelser i den siste løsningen (overkommelig). Dessuten er det jo allerede hintet om, i denne tråden, at Kirkebok kan bli Ministerialbok, så ting er fremdeles flytende. Så jeg konkluderer med at mitt største tap, og som gjør at jeg avslutter hele 'greia', er tapet av muligheten til å fremdeles kunne velge (et permanent valg under innlogget konto): "Kildeinformasjon som i de gamle visningsprogrammene" Jeg stikker nok innom her fra tid til annen, for å sjekke om Nasjonalarkivet etter hvert setter brukernes (Klasse D - Fotfolkets) behov på et nivå som kanskje ligner "øvrigheta". Det er vi, fotfolket, som betaler herligheten, men jeg skjønner jo at det er "øvrigheta" som bevilger våre penger, også til Nasjonalarkivet... Det går kanskje frem av denne tiraden "that I'm pissed, I regret nothing" (som de sier på utenlandsk)?

Alt jeg har sett så langt av denne nye tjenesten virker amatørmessig. Her har det sviktet på alle plan; fra utviklere som neppe driver med slektsforskning og kjenner systemet og hva brukerne trenger og vil ha av funksjonalitet og brukergrensesnitt, til de som sitter med ansvaret og har sluppet denne oppdateringen ingen har spurt etter. Lenge før en slik oppdatering/alfa-versjon skulle nådd brukere flest skulle dette blitt testet ut av en testgruppe som bruker disse tjenestene jevnlig. Istedet har man kun tatt imot tilbakemeldinger på Facebook. Så lenge den gamle/nåværende versjonen er oppe og fungerer holder jeg meg til den, så “kaster jeg inn håndkledet” når den nye versjonen blir eneste mulighet når den tid kommer.

Bildene har blitt bedre en de uskarpe bildene. Men de er fortsatt litt utydelige. Det er ikke så bra som det var før disse endringene ble foretatt. Se forskjellen i disse to skjermbildene. Det øverste er slik det var før. Det nederste er slik det har blitt nå. Dette er slitsomt for øynene når man skal lese gjennom mange protokollsider. Vil det bli gjort noe med å skjerpe og kontrastjustere bildene, slik at de blir like bra igjen som før?

Under en odelstvist i 1623 gis det mange opplysninger om en vidt forgrenet, om ikke nødvendigvis tallrik ætt. Odelstvisten gjaldt løsningsretten til gården store Vatne i Vegusdal, med ødegårdene Kjælevatn og Haukum. Det som overrasket meg da jeg gjennomgikk kildene, er hvor mobile medlemmer av ætten ser ut til å ha vært. De kan spores til både nære og mer fjerntliggende bygder på Agder, så som Birkenes, Finsland, Gyland, Høvåg, Iveland, Oddernes og Vanse. Kildene dokumenterer dermed at egdene kunne reise forholdsvis langt for å finne en gård å drive. Med forbehold om kjønnsdrift og eventyrlystens betydning, så tror jeg ønsket om gårdsdrift var den viktigste drivkraften, det som førte disse folkene langt, for etter hva jeg kan se eide ikke ætten jordegods utover Vatne, Kjælevatn og Haukum. Disse gårdene var dessuten små sammenliknet med de fleste gårdene på Agder (i 1647 angitt å skylde h.h.vis 2, 1 og 1 hud). Var man heldig kunne man få større gårder å drive som leilending. Der kildene gjør oss i stand til å belegge fakta, ser det også ut til at ættemedlemmene stort sett leide bruk der de slo seg ned. Til tross for at 1623-kilden lenge har vært tilgjengelig i Riksarkivet, har ætten gått under radaren til flere bygdebøker. For ordens skyld har man nå en mulighet til å få disse på plass. Det er snakk om brukere av Høyelt i Birkenes, Randvig i Høvåg, Mannflå, Lausland i Finsland og muligens Greppestøl i Oddernes, bare for å nevne noen steder. Her en avskrift av diplomet, utarbeidet i 1922: https://media.digitalarkivet.no/view/37805/3125 Hvor interessant gamle ætter er for slektsforskere avhenger gjerne av hvor mange etterkommere som kan påvises. Foreløpig kjenner jeg ikke til så mange etterkommere av det vi kan kalles gislesønnenes ætt, men med økt fokus blir det kanskje flere. Kjenner ikke fasit eller vet hvor langt tråden fører, så håper på drahjelp om noen tilfeldigvis sitter inne med utfyllende informasjon. Nå eller senere betyr ikke så mye, viktigst er at dokumentasjon blir tilgjengeliggjort gjennom denne tråden, forhåpentligvis for så lang tid det trengs til å finne slektsforbindelser mellom tidlig 1600-tall og nyere tid. Vatne, Kjælevatn og Haukum i Vegusdal må ha blitt pantsatt en eller flere ganger i løpet av 1500-tallet, for både i 1554, 1582 og senere omtales innløsningssaker. Til tross for alle kildene er det kun gitt en svært kortfattet omtale i bygdeboka for Vegusdal, da med fokus på den eldste kilden: https://www.nb.no/items/a595d6296e91fd47ab7a640e2a9e98e3?page=297 Vatne-kildene nevnes ikke i bygdeboka for Birkenes, som dermed ikke har fått med den eldste kjente beboer av Høyelt. Heller ikke i mer moderne bygdebøker som Høvåg-serien har man fanget opp kildene, men det til følge at man ikke kjenner farsnavnet til den Svein som 1610-1622 nevnes som bruker på Randvig. Bygdebøkene har altså ikke maktet å fange opp kildene som forteller om gislesønnenes ætt fra Vatne. Ideelt sett burde man derfor også ha finansiert slektsarbeider med prioritet på region, ikke bare etter den tradisjonelle inndelingen av bygder på soknenivå. Enn så lenge har vi en nisje som slektsforskere strever med å fylle. Det er krevende å ha oversikt over større områder. Jeg starter tråden med å presentere de viktigste holdepunktene fra et RA-diplom på papir 17.4 1623: 14.8 1554 dukker Gisle Toresson opp på Bakke lagting i Råbyggelaget, hvor han i lagmann Jon Simonssons nærvær krever å få innløse Vatne med de to ødegårdene fra Reidar Bjørnsson. Mot en løsningssum på 6 mark gull, hver mark verdt 9 lodd sølv, gir sistnevnte frivillig fra seg godset. Det avtales at når Gisle har betalt (og fått kvittering), skal han og hans arvinger igjen kunne bruke deres odelsgårder Vatne, Kjælevatn og Haukum (DN 21, nr 1004, inntatt i NRA-diplom papir 17.4 1623, Store Vatne I). Eivind Gislesson på «Gerestøle» [Eundt gÿslessøn paa gerestøffle] pantsetter 4.2 1577 1/2 hud i Vatne i Vegusdal til Jon Bjørnsson på Dolholt (i Landvik) for 6 daler (NRA-diplom papir). Pål Foss og Steinar Mollestad [begge i Birkenes] vitner 20.6 (eller 29.6) 1578 om at de var med Gisle Toresson på Bakke lagting i Råbyggelaget da [her siktes det åpenbart til 14.8 1554] han vant Vatne under seg og sine arvinger. Brevet ble i 1623 lagt frem for retten av Gisles sønn, Ola store Vatne. Under lagtinget på Oddernes 17.7 1582 forteller tre vitner at Tollev Lausland i Finsland i gamle dager hadde i sitt verge et brev hvor det stod at gisleff høgølltzs far og mor, med alle hans søskens samtykke ga ham førsteretten til å innløse store Vatne i Vegusdal, som da var i uskyld ætt. I et brev utstedt 1586 i Åmli, spør Salve Mannflå [i Finsland] om Bjørn smed fortsatt vil bo på Vatne etter at Salves bror Gisle Høyelt er død. Da Bjørn sier at han vil flytte siden Gisle, som han leide Vatne av, er død, erklærer Salve at han vil flytte dit selv og holde Vatne ved like inntil hans brorbarn blir myndige. Da skal brorbarna samtidig gi ham eller hans barn 5 daler, som han lånte til sin bror. I avslutningen av rettsaken 17.4 1623 gis det opplysninger om forhold mange tiår tilbake i tid. Det opplyses at Gisle og Gaut Toressønner for 24 daler pantsatte 2 huder i Vatne store med ødegårdene Kjælevatn og Haukum til Dolholt-folket [i Landvik]. Jorda var pantsatt i 41 år, og i disse årene svarte Ola Gislesson landskyld til Dolholt-folket.

Hei! Hvordan prosessen kunne (og burde) vært lagt opp har flere alt nevnt, men nå er vi jo der vi er. At de bakenforliggende publiseringsløsningene med dette, om jeg har forstått det hele rett, er blitt mye mer rasjonelle og mindre tidkrevende er selvsagt bra for meg som bruker: Det betyr jo flere nye kilder online å laborere i! For meg personlig vet jeg at mye handler om tilvenning. Regner derfor med at en del av problemene jeg møter i øyeblikket hva gjelder brukergrensesnittet dels vil gå seg til over tid og dels også vil bli forandret over tid, siden jeg ser mange andre alt har kommentert dem. To konkrete ting, som har vært mine største ankepunkter ved bruk den siste tiden, ønsker dog også jeg å nevne siden det tydeligvis er sånn at kvantiteten av tilbakemeldinger her er minst like viktige som kvaliteten ("vi teller opp hvor mange brukere som har nevnt én spesiell ting"): 1. Det må bli mulig å bevege seg opp/ned og høyre/venstre i et bilde fra tastaturet. For meg er det mye viktigere å kunne gjøre dét enn å kunne zoome fra tastaturet (om begge funksjoner av uransakelige grunner ikke skulle være mulig å få til). Ofte finner jeg meg jo en forstørrelse som passer aktuell protokoll og låser denne for en lengre arbeidsøkt, men å bevege seg på siden gjør jeg jo nærmest hele tiden. 2. Det må bli mulig (og enkelt) å få ut en referanse med lenke (selvsagt etter ny mal) som likner på denne gamle varianten (og med spesifikasjon om sokn i prestegjeldet der dette er aktuelt): Enebakk prestekontor Kirkebøker, AV/SAO-A-10171c/F/Fa/L0001: Ministerialbok nr. I 1, 1719-1754 https://www.digitalarkivet.no/kb20060309011084 Det var mine innspill - tell dem opp! 🙂 Vennlig hilsen Marius

Var akkurat inne å skulle se i noen kirkebøker igår, og merket jo selvagt at det da "plutselig" hadde blitt ny visning for å se på kirkebøker osv!. Må vel kort og godt si at den gamle løsningen var bedre!!. Altfor mye scrolling og klikking for å få manøvrert meg gjennom denne nye måten, og for min del et klart tilbakeslag når det gjelder ALT ang det gjelder å lete i kirkebøkene. Mer tungvint, og tar lenger tid også!!. Noen måte å kunne velge å bruke den gamle GODE måten å se kirkebokvisningen på?? (Håper virkelig det!!). Dette er ikke noen ideell løsning!

Eg er heilt einig i alt du skriv her, og då særleg poenget at det stort sett er to ting ein er ute etter: Det skanna biletet og knapp for kopiering av kjeldereferansen. Det går vekk altfor mykje plass på alt anna enn dette. Mobilvisninga er enno meir håplaus, og eg skreiv litt om dette i den andre tråden min. Eg ynskjer å kunne zoome inn og bruke heile skjermen utan forstyrrande knappar og dill slik ein kunne i den gamle løysinga: No får eg i staden dette: Eller enno verre. Dette: I det siste eksempelet får eg gjort null og niks!

Med begrenset tid til å finne svar selv spør jeg om hjelp til å finne ut mer om aktørene i Skisland-prosessen. Siden Salve Mannflå, Guro Mannflå og Ola Gautsson nevnes i prosessen så mener jeg det er grunnlag for å identifisere ollaff stor wattne med Ola Gislesson på store Vatne. Med Aslak Osestad i Sør-Audnedal, Henrik Aslaksson og Torbjørn Sjurdsson på Hægebostad i Vigmostad utvides kretsen av mennesker som på et eller annet vis hørte til gislesønnenes ætt. Kanskje var ætten likevel ikke så ubetydelig? Foreløpig har jeg følgende fakta om de mest aktuelle aktørene: Aslak; ; Osestad; Sør-Audnedal (gnr. 109);. Aslach oßestad i Foss tingsted skatter i 1611 blant husmenn og inderster (krigssk.). Torbjørn Sjurdsson på Hægebostad i Vigmostad: Torbiørn Hebostad er i 1591 lagrettemann og menig bonde blant allmuen i Valle, V-A (1591-hyll.). Thorbiørn heggebostadt er 12.9 1593 på Kvåvik i Å, Lyngdal, hvor han som nr 8 av 9 lagrettemenn i Lista len dømmer sammen med lagmannen i en odelstvist om åtte månedmatsleie i Kalleberg øvre i Vanse (NRA-diplom perg. Fra DRA 1937. VIII. Norske pergament 240). Torbiørnn Hebostad i Foss tingsted skatter i 1594 av en halvgård (bygn.sk.). Torbiørnn Hebostad i Foss tingsted skatter i 1600 av en halvgård (bygn.sk.). Torbiern Hegboestad i Foss tingsted skatter i 1611 som leilending og som odelsbonde av 1 1/2 hud (krigssk.). Torbiørnn Hegbostadt er 22.6 1612 på arvetuften ytre Ågedal i Bjelland, hvor han som nr 7 av 12 lagrettemenn i Lista len avsier dom i en eiendomstvist (NRA-diplom papir. Fra Skofteland i S-A 1847). Ola; Gislesson; Vatne store; Vegusdal;. Slekt: Nevnt 1582–1624 som sønn av Gisle Toresson og bror til Gaut Gislesson. Åpenbart også bror til Eivind Gislesson. Gift med Taran Eriksdotter og trolig far til Gaut Olsson på Kjælevatn og dennes søsken Helge Haukom (halvbror?), Gisle Store Vatne og (Anne) Olsdotter. Kilder: Brødrene goed gislesenn, och Olluff gisleffsenn er 17.7 1582 på Oddernes lagting, hvor lagmannen dømmer at de (som odelsmenn) får innløse Vatne (store) med de to ødegårdene (Kjælevatn og Haukum i Vegusdal) fra Tollev Lausland i Finsland, som har kjøpt dem fra Reidar Bjørnsson. Jon Simonssons lagmannsdom (14.8 1554) blir dermed stående. Reidar Bjørnssons arvinger dømmes til å betale brødrene landskylden de har mistet etter at en kvittering ble utstedt (ekstrakt i RA-diplom papir 17.4 1623, Store Vatne I). gisleffs sønn, Olluff Stouruatten legger 17.4 1623 frem et brev utstedt 20.6 (eller 29.6) 1578, om at Pål Foss og Steinar Mollestad (begge bosatt i Birkenes) vitner om at de var med Gisle Toresson til Bakke lagting i Råbyggelaget, da han vant Vatne under seg og sine arvinger. Oluff gislessenn boendis paa Stour Vattenn er 17.4 1623 på Vatne store i Vegusdal, hvor han møter brorsønnen Svein Gautsson i en rettssak om ødegården Kjælevatn. Ola hevder at Kjælevatn har tilhørt Vatne store siden "Arilds tid" og at gårdene er deres odel, men at Svein har solgt den til Henrik Aslaksson i Valle sokn i Lista len og Tarald Støle i Oddernes, uten at den er lovbudt ham. Flere eldre brev legges frem for retten. Ola Gislesson vinner saken og tildømmes erstatning for tapt landskyld (halvparten av landskylden) i de 41 år 2 huder i de tre gårdene var pantsatt til Dolholt-folket (ekstrakt av papirbrev i RA-diplom papir 17.4 1623, Store Vatne I). I et annet brev utstedt samme dato (17.4 1623), pantsetter Svein Gautsson i Høvåg sin odel og eiendom i Vatne store og ødegårdene Kjælevatn og Haukum til sin farbror Oluff gislessenn og dennes kone, Taran Eriksdotter. Sveins far kalles da for Gaut "Toresson", noe som åpenbart er feil for Gaut Gislesson (RA-diplom papir 17.4 1623, Store Vatne II). Olluff store Watten eier i 1624 1 hud i Vatne store, 1 hud i Haukum vestre og 1 hud i Kjælevatn i Vegusdal. Ingen medeiere nevnt (Odelsmt. 1624, nr 886). Ola Gislesson er trolig far til Gaute Olsson på Kjælevatn, som 26.6 1630 tilpanter seg Sigrid Olsdotters arvelott i Kjælevatn for 14 daler. Ved pantsettelsen, som foregår på Østenhus lagting, blir Sigrid representert av sin ektemann, Per Klemetsson på Natveid i Birkenes (NRA-diplom papir). I en rettssak fra 13.10 1638 nevnes halvbrødrene Helge Haukom, Gisle Store Vatne og Gaute Olsson Kjælevatn. I saken nevnt en søsterpart som Gisle Vatne har tilpantet seg fra sin søstermann, Ola Ingvarsson på Årikstad [i Vegusdal]. Søsteren er trolig identisk med den Anna Olsdotter som Helge Haukom må stå til rette for (innført i NHKI-avskrift av defekt domsakt datert 21.9 1716 – 7.10 1717, orig. i SAK, dep 466. Paul Setane, Oggevatn, 1).

For å begrunne mine ønsker vil jeg beskrive en av mine vanlige rutiner. Å lete etter en person jeg ikke finner med digitalt søk, men som jeg har en formening om er døpt i et gitt område med ca. årstall. Jeg starter da med å gå til finn kilde, skrive inn et navn på en kommune/prestegjeld, periode og velge Fødte og døpte. Jeg får da opp en liste over aktuelle bøker på denne formen. For eks. Klokkerbok for Stjørdal/Nedre Stjørdal (Værnes) prestegjeld 1914-1934 (1714Q) Jeg velger å trykke på bla i Fødte og døpte og får dette resultatet: Et vindu med masse kildeinformasjon og et lite bilde av første side i den aktuelle boken. Neste trinn blir da å trykke på ikonet for større bilde for å begynne å lete etter ønsket person. Når ønsket person er funnet vil jeg notere ned referanse til boken med side og listenummer. (Ja, jeg bruker ikke lenker da jeg begynte med dette på den tiden at kun microfilm var tilgjengelig, og jeg synes det er greit med disse referansene i en referanseliste som kan leses også på papir.) Side og listenummer er lett tilgjengelig, men for å sjekke hva boken heter må jeg gå tilbake til det første vinduet for å finne dette i kildeinformasjonen, da den informasjonen som står øverst i vinduet gir meg ingenting. Her er så mitt ønske om 2 enkle endringer som forenkler en slik rutine. 1. Bytt ut dagens lange informasjonslinje på toppen av bildet med det som vises i listen i Finn kilde da denne har informasjon om både boktype, prestegjeld og periode. 2. Bytt rekkefølgen på hvilket vindu som kommer opp først da jeg ikke kan se for meg noen som vil sitte å lese tekst i det minimerte bildet når det er et forstørret bilde er tilgjengelig. Dette er/bør være to meget enkle endringer som som kan innføres raskt, og som vil fjerne mye irritasjon for mange. Trinn to bør være å fjerne hele vinduet med det minimerte bildet og erstatte det med et infovindu av samme type som i den gamle løsningen. Dette vil spare masse kode og vil gjøre applikasjonen lettere å vedlikeholde og mindre resurskrevende. Med et lite håp om at utviklerne vil høre på noen andre enn arkivarene i Nasjonalarkivet, eller hvem det nå er som har medvirket til dagens design.

Jeg har orientert meg med utviklere og IT-driftere. Det er noen ulike problemer akkurat nå: For det første er det en generell treghet i Digitalarkivet, som skyldes stor pågang fra IP-adresser i Asia. IT-drift antar at dette er en form for bot-angrep. Man forsøker å blokkere IP-adresser og gjør sikkert også andre tiltak. For det andre er det dette med uskarpe bilder som blir skarpe etter noen reloads. Det viser seg at det pågår flytting av bildefiler fra et gammel fillager (som skal legges ned) til et nytt. Når en bruker forsøker å hente et bilde i visningstjenestene, vil det pr. nå være tilfeldig om forespørselen blir rutet til det gamle eller til det nye fillageret. Forespørsler til det gamle fillageret gir et skjerpet og kontrastjustert bilde tilbake, mens forespørsler til det nye fillageret pr. nå gir et ubehandlet bilde tilbake. Her ser det ut til at denne flytteprosessen må få lov til å bli fullført.

Jeg har orientert meg med utviklere og IT-driftere. Det er noen ulike problemer akkurat nå: For det første er det en generell treghet i Digitalarkivet, som skyldes stor pågang fra IP-adresser i Asia. IT-drift antar at dette er en form for bot-angrep. Man forsøker å blokkere IP-adresser og gjør sikkert også andre tiltak. For det andre er det dette med uskarpe bilder som blir skarpe etter noen reloads. Det viser seg at det pågår flytting av bildefiler fra et gammel fillager (som skal legges ned) til et nytt. Når en bruker forsøker å hente et bilde i visningstjenestene, vil det pr. nå være tilfeldig om forespørselen blir rutet til det gamle eller til det nye fillageret. Forespørsler til det gamle fillageret gir et skjerpet og kontrastjustert bilde tilbake, mens forespørsler til det nye fillageret pr. nå gir et ubehandlet bilde tilbake. Her ser det ut til at denne flytteprosessen må få lov til å bli fullført.

Og her følger et mer omfattende referat av de to Skisland-sakene: I en odelssak 16.10 1611 på Skisland i Iveland, dømmer seks lagrettemenn i Mandals len og Råbyggelaget mellom Henrik Aslaksson på sin far Aslak Osestads vegne, Torbjørn Hægebostad og Ola Storvatne [store Vatne] på den ene siden og Aslak Skisland. De tre saksøkerne hevder å være nærmere Skisland enn sistnevnte, og stiller med flere navngitte vitner som gjengir forhold flere tiår tilbake i tid. Ett av vitnene forteller om ett odelsbrev som stammet fra Salve Mannflå, mens et annet vitne forteller om den gang han møtte Gunstein Skisland, Aslaks far, på Frøyså (i Iveland). I et annet vitneprov oppgis det at Guro Mannflå eide hele Skisland, som hun leide ut til sin brorsønn Ola Gautsson. Nok et vitne, Gunnstein Skåreland, sverger på hva han har hørt fra sin far, Lars Honnemyr. Faren skal i et gjestebud ha hørt Leidulv Frøyså svare ham at Gunnstein står fritt til å beholde Skisland på sitt byttelag, fordi det (gården) ikke var "vårt" gods. Aslak Skisland hevder at han ikke har fått nok tid på seg siden stevningen, og krever saken utsatt for å få tak i vitner og odelsbrev. Med henvisning til odelsbolkens 5. kapittel utsettes saken til tirsdag nest etter påske, mot at partene da sørger for kosthold til seks uvillige menn på hver side, og sorenskriver (papirdiplom i SAK, dep. 101, gårdsarkiv Ve i Tveit). * * * * * Odelssaken om Skisland i Iveland gjenopptas 29.6 1613, på Bakke lagting i Råbyggelaget. Etter en gjennomgang dagen i forveien, konkluderer fogden og seks lagrettemenn med at vitneprovene til Henrik Aslaksson og hans medarvinger er ugyldige som bevismateriale. Blant flere formelle feil pekes det i særlig grad på manglende innstevning av vitner, og at ingen av vitnene eksplisitt har uttalt seg om odelsretten til gården. Det vises til vitneprovene fra 16.10 1611, og vitneprov og dokumenter vist i retten for lagmann og tolv lagrettemenn 17.9 1612. Fra den siste saken (som for øvrig ikke kjennes i original) nevnes følgende dokumenter og vitneprov (A–E) A. Et brev utstedt fra Finsland 1550 (uten dato), hvor to menn kunngjør at Steinar Ljodulvsson lyste for dem at verken han eller hans far visste annet enn at Skisland var Tore Gunnarssons rette odel. B. Et brev utstedt fra Ivelands kirkegård 8.4 1582, hvor tre menn kunngjør at Torjus Ivarsson spurte Gunnar Møkjåland og Ljodulv Eieland om de var villige til å gi fra seg Skisland fremfor å møte Torbjørn Sjurdsson i retten. Gunnar og Ljodulv svarte da at selv om Skisland (var eller) hadde vært i deres eie, var de villige til å avstå gården. C. Et brev fra (15)96, hvor to menn kunngjør at Thorbiørnn Siffordzenn, paa hegbostad spurte Endre og Gunnar Nateland om de ville stå ved deres fars ord. D. En (lagmann) Peder Christenssøns dom avsagt på Bakke lagting 1583, hvor Endre Nateland ble dømt for mened. E. Også en annen gang skal Endre Nateland ha provet at Skisland var Guro Mannflås odel, et prov som på bakgrunn av 1583-dommen ikke kan regnes. Tilbake i 1613 sverger Henrik Aslakssons nye vitne, Kristen Tveit, på at han og mange andre menn for 40 år siden var på Skisland for å hogge tylvter til det første huset Aslaks far Gunnstein lot bygge. Gården lå da øde, og Kristen visste ikke hvem som hadde odelen. Henrik Aslaksson påberoper seg videre å ha stevnet flere vitner, men oppgir at de ikke har rukket frem i tide. Mot dette fremlegger Aslak Gunnsteinsson to dommer utstedt av den avdøde lagmann Peder Christenssøn. I den ene dommen, avsagt på Bakke lagting 31.7 1583, fremgår det at Nils på Birkeland i ombud Aslak Gunnsteinsson spurte etter Søren Olsson på Skisland, som hadde stevnet Aslak. Søren møtte ikke, men ble idømt bøter for ulovlig bruk av Skisland. All avl tilfalt landdrotten (dvs Aslak). I den andre dommen, avsagt på Nedenes lagting i 1583, hadde Anne Kristensdotter stevnet Søren Skisland for å ha tatt over Skisland slik at hun måtte rømme gården. Søren hadde da tilstått å ha flyttet dit uten å ha sikret seg bøkslen. Lagmannen dømmer at Anne skal ha Skisland inntil Torbjørn Sjurdsson kan tilbrigde seg gården som han hevder er sin odel. Aslak Gunnsteinsson hevder i 1613 at Skisland også har vært eid av hans far Gunnstein og hans «godfar» Aslak Ljodulvsson. Sistnevnes sønnesønn Aslak Gunnsteinsson er nå tredje mann (eller «langfedre») som sitter med gården. Dommen som avsies i 1613 er at Aslak skal beholde gården inntil Henrik Aslaksson og/eller hans medarvinger klarer å føre lovlige odelsvitner som beviser deres påståtte hevd (papirdiplom i SAK, dep. 101, gårdsarkiv Ve i Tveit).

https://media.digitalarkivet.no/kb/browse fungerer enn så lenge. Dersom ein klikkar på permanente lenker (eller klikkar seg inn frå ei trabskribert kjelde) kjem ein inn i det nye visningsprogrammet, og ein må i så fall notere kyrkjebok og side i kyrkjeboka, gå inn i den gamle løysinga og bla seg fram til rett kyrkjebok og side. (Eg kunne godt ha tenkt meg at Digitalarkivet hadde teke eit steg tilbake og gjeninført det gamle visningsprogrammet som standard. Då kunne utviklarane jobbe i fred med alle tilbakemeldingane, og alle vi andre kunne jobbe i fred slik vi er vant til).

Jeg kunne hvertfall tenkt å bare fortsatt å jobbe helt uforstyrret med den løsningen som var før dette nye kom. Hvorfor må man absolutt på død og liv endre på noe som fungerte helt greit og fint?!. Tungvinere og mer tid tar det jo også å lete seg fram i den kirkeboka man før fant lettvint fram i. Om denne nye løsningen med visning av kirkebøkene fortsetter, kommer jeg nok til å se ganske mye mindre på kirkebøker selv om jeg har lyst!.... Bevar det gamle visnings "programmet" og la folk velge om de vil bruke det gamle eller nye, og hold det gjerne også sånn til "fremtiden"!.

Då hadde eg altså rett. Dette var skuffande, sidan endringa truleg vil vere til det verre for størstedelen av brukarane. Men var det ikkje krav til universell utforming også då den forrige løysinga vart utvikla rundt 2016? Likevel fekk ein til ei løysing der ein brukte mindre luft, mindre skrift, færre knappar og som har fungert svært godt.

Takk for engasjerte og gode innlegg. Undertegnede har lest alle, selv om jeg bare har svart på noen få av dem.

Jeg har nå lenket alle født i 1908 til 1920 for "min" kommune, og ser at jeg har tilnærmet 100% lenkingsgrad mellom 1910 og 1920. Det er noen få som flytter til et annen kommune, men de blir funnet igjen. Det som dog forundrer meg er at det er mye mer feil i f. dato for 1910-tellingen enn 1920-tellingen. Generelt skulle en tro at jo nærmere en er jo mer riktig ville det være, slik at for de født i 1908-1910 burde f. dato i 1910-tellingen vært mer korrekt enn i 1920-tellingen, men slik er det ikke. Nå er ikke 1910-tellingen linket direkte opp, så jeg har ikke brukt tid på å sjekke originalen, men jeg vil tro at avskriften er riktig. Det er gjerne ett siffer som er feil enten i dato eller år. Etter å ha gjort en komplett linking av alle disse + partnere, ca 1.600 personer, så er det litt overraskende at jeg klarer å følge alle fra vugge til grav inkl folketellinger og koble de til sine foreldre. For de aller fleste har jeg også funnet vielsesdato, mens jeg for noen få må nøye meg med lysningen i avis eller kirkebok.

Det er åpenbart en "bug" i systemet som av og til forstørrer feltet for metadata i venstre del av den nye bildevisningen. Jeg får samme problem som deg ved bruk av Explorer, men løser det ved å zoome ut vha mus eller "ctrl" og "minus" på tastatur. Jeg er ellers enig med deg og Mathias i at det må være "Ræne" som er stedsnavnet.

Første bokstav er skrevet likt som R flere steder på siden. Jf Rasmus fire linjer ovenfor. K-ene mangler den runde buen oppe mot venstre. Jf Kindens kierke to linjer over, eller Kielchenæs linjen under, der K-en har en skarp vinkel her er en Rasmus Reine i 1742 https://www.digitalarkivet.no/view/255/pd00000003558185

Fint bilde? Bildet er forholdsvis lavt da jeg har delt skjermen i to for å ha plass til en tekstfil nedenfor for å skrive inn opplysninger jeg finner. Dette medfører følgende utfordringer: Øvre linje viser at dette er et bilde fra enten en ministerialbok, en klokkerbok eller et fødselsregister fra Nord-Trøndelag og at bilde har en bildeID som kan kopieres. Neste linje viser at dette er viede i 1914. Så langt greit, men hvilken bok og fra hvilken kirke eller hvilket sogn står det ingenting om. For å sjekke hvilken bok det er snakk om, eller å finne linker til bildet, må en da lage vinduet mye høyere for å finne riktig ikon. Deretter må en gå tilbake til det minimerte bilde og sjekke der. Det fungerer , men er veldig knotete. Forslag til forbedring: 1. Gjør den venstre delen av første linje skrollbar slik at en kan lese hele teksten. 2. Flytt alle ikonene til linje 2 slik at de alltid vil vises. 3. Legg til en infoknapp på linje 2 slik det var i den gamle løsningen og dropp hele vinduet med minimert bilde. 4. For å øke forståelsen for nye brukere bør teksten "Bilde" legges til før bildenumrene i nedre venstre hjørne og teksten side før sidenummerfeltet i nedre høre hjørne. Noe helt annet. På dette bilde er det også en feil da dette er side 132 mens sidenummerfeltet vise upaginert.

Eg har vel nemnt det før, men eg føretrekkjer at kjeldeinformasjonen er på ei innhaldsside slik som tidlegare, i staden for at dette skal ta opp plass når ein blar i kyrkjeboka. Alle lenker, innstillingar osv. fekk plass i ein meny som ein lett kunne aktivere/deaktivere med innstillingsknappen (den med tre prikkar) heilt til høgre. Dette var ei god løysing, og ein greidde seg då med ei knapperad over biletet. Litt av problemet er vel at ein startar med eit visst design (jf. framsida til Digitalarkivet) som ein så ynskjer å gjennomføre over alt, og så må ein tilpasse tenestene (f.eks. skanna kyrkjebøker) til designet. Dette er å byrje i feil ende. Ein burde heller ta utgangspunkt i behovet tenesta skal dekke, og så får ein lage designet ut frå det. Så får det heller våge seg om designet for dei skanna kyrkjebøkene blir ulikt designet for Digitalarkivet som heilheit.

Zoom-funksjonen må bli langt mer følsom. Nå har jeg testet ny og gammel side ved side og i ny versjon klarer jeg rett og slett ikke å "stoppe" zoomen. Det bli enten for lite eller for stort.

Nå tror jeg at dette problemet skal være løst, men gi beskjed, dersom noe fremdeles skulle henge.

«Kort innpå»: Tallene i parantes er ikke ny takst, men tillegget for hvert objekt som til sammen utgjør 20.000.- pr 1/3-21 og forklarer hvorfor verdien i protokollen 1934-38 er økt fra 14.000 i 1906 til 34.000.- https://media.digitalarkivet.no/view/88264/68 12 Ser ut som indmuret gryde i taksten fra 1894. Linje 7 venstre side: https://media.digitalarkivet.no/view/88221/127

En fjerde kandidat er kanskje den Anders Bentzen Franch det holdes skifte etter 21. mars 1738 i Trondheim. Skifte Forretninger after af af⸗ ⸗gangne Anders Bentzen. — Anno 1738 dend 21 Martÿ Indfandt skifte Retten sig udi afgl: Anders Bensen Franches efterladte gaard her i Staden. At forrette skifte efter ham til Rigtighed for Creditorerne, og hvad [***] over⸗ ⸗skÿde fra eyendele at dele Imellem hans efterladte Enke Berette Hans Datter paa dend Ene og felles børn som ere 2ᵈᵉ Sønner nafnlig Hans gamel 18 aar og Anders 15 aar, til mænd vare udnefnte og tilstæde de 2de borgere Hans To[⸗] strup og Anders Boÿsen […] […]Anno 1738 d 13 Martÿ registreret efter Anders Bensen Franch som døde omtrent for 3ᵈᵉ aar siden i Dubling[sic][…] Skifte etter Anders Bentzen Franch, 21. mars 1738 i Trondheim (avskrevet/søkbar) Denne Anders Bentzen Franch har altså dødd omlag 1735 i Dublin. Det nevnes ikke noet yrke, men siden han har vært i Irland kan han kanskje vært sjømann/skipper, eller kjøpmann? Sønnen Hans skal være født ca. 1720 og sønnen Anders ca. 1723, men jeg har ikke funnet dåpen deres i Trondheim eller Oslo. Finner heller ingen med patronymet Bentzen (Bentsen) i samlingene til Delgobe, Horneman, og Lassen om slekten(e) Franch/Franck/Francke/Frank. Enda sikrere er nok at stedsfortrederen til lagmann Andreas Lachmand på tinget på Land i 1715 er identisk med den monsieur Anders Franch som opptrer som fadder i Domkirken i Oslo på 1710– og 1720–tallet. På samme tid blir lagmann Lachmand gift og opptrer som fadder i Domkirken i Oslo: • 2. april 1718 er Monsr. Franch fadder på Anne Dorthea (avskrevet/søkbar innførsel), foreldre er Wensel Freimand og Karen Bartolomeusdatter. På samme side døper lagmann Lachmand og Christine Monche (Munch) sønnen Hendrich 24. mars. • 5. september 1718 er monsieur Franch fadder på Carel (avskrevet/søkbar innførsel), sønn av skomaker Gunnar Andersen og Engel Mortensdatter. Også blant fadderne er Hr. Christen Qvisling “fra Slire jeld i Valders”. • 24. januar 1722 er Anders Franck fadder på tvillingsøstrene Elisabet & Ellen (avskrevet/Søkbar innførsel for Elisabet & for Ellen). Siden han er oppført som tredje navn blant fadderne er han nok fadder på Elisabet. Foreldrene er Anders Gørtler og Anne Katrine Gotfredsdatter. • 17. april 1728 er monsieur Anders Franch fadder på Anne Rebecha (avskrevet/søkbar innførsel), datter av baker Jens Olsen og Maren Iversdatter. ❧ 25. september 1724 er det skifte i Trondheim ietter Alletha Franch på Ila (avskrevet/søkbar), gift med løytnant Jacob Abel og hennes datter Cornelia [****] som er 17 år gammel. Aletta Franch & Jacob Hansen Abel ble trolovet 30. juli 1721 i Domkirken i Trondheim. Ifølge Horneman hadde Aletta vært gift to ganger tidligere; første gang med Kornelius Allervelt[????], og andre gang med Hans Jespersen. Se også notisen på bunnen av siden for opplysninger om skiftet etter hennes andre ektemann. I 1735 døper Johan Andreas Franch, korporal i kaptein Schultzs kompani og Else Andersdatter datteren Susanne i Akershus slottsmenighet (avskrevet/søkbar innførsel). Jonas Engelsen [Franck] og Ane Sachariasd. døper datteren Lisbet Soffia 27.(?) mars 1724 i Domkirken i Trondheim. Ved skifte etter moren i 1745, nevnt på side 7 i denne tråden, var ingen alder oppgitt på Lisbeth Sophia som var gift med baker Just Diedrich Gross. Jørgen Franck, født på Innset Verk, 40 år gammel i 1711 er oppført på Kongsberg Sølvverk (avskrevet/søkbar innførsel).

Hei Jeg liker ikke forandringer, men forstår at det kan være nødvendig. Denne endringen ser ikke ut som noen forbedring for oss som bruker kirkebøkene mye for slektsforskning, tvert i mot. Det virker som et steg tilbake i tid... Jeg trenger: Å vite om det er en ministralbok eller klokkerbok Å få lett tilgang til "permanet sidelenke" som jeg kan stole på at forblir en PERMANENT sidelenke i overskuelig framtid. At det er lett å navigere i kirkeboksiden. At den er tydelig, Jeg vet ikke, men det føles som om teksten er utydeligere i den nye utgaven? Håper på forbedringer 🙂 PS, jeg er ikke ny bruker, men har endret epostadresse 🙂

Er det i det hele tatt noen som har bruk for det oversiktsbildet som dukker opp i nedre venstre hjørne av kirkeboksiden? Jeg vet at en kan gå til innstillinger og huke av for at det skal fjernes, men om ingen har bruk for det, hvorfor skal en da bruke prosesseringskraft på å generere det.

Nytt Digitalarkiv kom i 2011, og den gamle løysinga for skanna kjelder vart skrota rundt 2016 til fordel for den som har vore brukt til no. Eg var skeptisk i 2016, men er etter kvart blitt godt fornøgd med visningsprogrammet. Om utviklarane endrar det nye visningsprogrammet slik at ein tek omsyn til tilbakemeldingane vil nok dette gå seg til også denne gongen. Eg meiner å hugse at gammalt og nytt visningsprogram eksisterte side om side i ein lengre periode forrige gong. Nokre brukarar testa det nye visningsprogrammet, og ein tok seg tid til tilbakemeldingane. Det var til og med eit eige forum for betatesting. (Eit konkret resultat av tilbakemeldingane var mogelegheita til å velje kjeldereferanse som i dei gamle visningsprogramma. Dette var noko dei som jobba i arkivet eigentleg ikkje ville ha, men vart lagt til fordi brukarane ynskte det). Samstundes kunne resten av oss jobbe uforstyrra i den gamle løysinga fram til den nye vart teken i bruk for alvor. Denne gongen har ein valt ein annan strategi, og mange brukarar er blitt betatestarar enten ein vil eller ikkje. Fordelen er at ein raskt får svært mange tilbakemeldingar, medan ulempa er mykje frustrasjon hos brukarane. (Det Oldervollske Digitalarkivet hadde ei visning som var svært kompakt, og det er nok framleis mange, inkludert meg sjølv som saknar dette).

Hva med oss som ikke er så flinke med data. Jeg vet ikke hva jeg skal gjøre når jeg får opp bare venstre side. Noen ganger kommer det opp et minustegn som jeg kan trykke på og da går det greit, men andre ganger er det utenfor høyre kant og da vet jeg ikke hva jeg skal gjøre. Det ser ut som det nye systemet bare er for datanerder og ikke for oss gamlinger som ikke skjønner så mye.

Det skulle være interessant å få tilbakemelding fra en bruker med en synshemming, eller andre utfordringer, som synes den nye universelle utformingen er bedre enn den gamle utformingen. Jeg har forsøkt å tenke meg inn i en slik situasjon, og jeg ville vel sjøl ha hatt en annen tilnærming til bruken av disse sidene, enn det som i utgangspunktet er standardinstillingene. Det er et generelt problem med universell utforming på nye nettsider, at man må bruke mus for å scrolle og klikke til den store gullmedalsjen, istedenfor å ha en god, oversiktlig side hvor man ev.kunne bruke pilknapper. Det er jo skadelig med mye musbruk. Og jeg vet ikke om det har vært utført noe arbeide for å finne ut om ny universell utforming faktisk er en hjelp, eller bare symbolpolitikk.

Designerne og utviklerne sier at de forholder seg til universell utforming. Det er nok noe av årsaken til at det benyttes en større skriftstørrelse i den nye tjenesten, kontra den gamle.

Jeg kan ikke svare for hva som er gjort rent teknisk. Da mikrofilmene i sin tid ble skanna, ble det lagret høyoppløselige (men ikke skjerpede og kontrastjusterte) bildefiler i PNG, samtidig som det ble laget skjerpede og kontrastjusterte visningskopier i JPG med lavere oppløsning. Det er disse visningskopiene som har vært brukt fram til nå. Våre utviklere ønsker nå at Digitalarkivet skal bruke de høyoppløselige bildefilene i fillageret. Det som er nytt siden desember, er at disse blir kjørt gjennom en standard skjerping og kontrastjustering. Det kan hende at denne standarden ikke faller like gunstig ut for alle bildefilene, men av praktiske årsaker må man ha én standard. Det er mulig at standarden kan justeres på en måte som gjør resultatet bedre for et flertall av bildefilene, men dette er utenfor min kompetanse å si noe sikkert om.

Nå har jeg akkurat lagt ut en ny statistikk som også oppdaterer oversikten over alle kommunene. Lenkingen i hver kommune har gått betydelig opp siden forrige statistikk fra september. Statistikken over tidsutviklingen er også noe utvidet og lagt til noen ekstra kommentarer. En av kommentarene som mange kan være interessert i: I fjor vår trakk jeg ut 200 tilfeldige personer fra 1920 folketellingen som levde i 1910, men som ikke var lenket til denne folketellingen. Jeg lenket disse 200 personene så godt jeg kunne. Ut fra dette estimerte jeg at det er mulig å oppnå 94% lenkingsgrad mellom disse to folketellingene. Av de 6% som ikke ble lenket, var ca 1/3 i utlandet. Kommunene med høyest lenkingsgrad mellom disse to folketellingene ligger på omtrent dette nivået. Lenkingsgraden i hele landet mellom disse to folketellingene er nå 86%. Dette viser noe målsetningen og hvor lagt det er igjen.

Det kan vel bare være Ræne. Ser det finnes en går som heter Reinane i Nordfjordeid. ser Even kom til samme konklusjon

Etter å ha kopiert lenken og sendt den på mail til meg selv på en annen maskin med ny chromenettleser, fikk jeg omsider åpnet den i noenlunde lesbar form (jeg blir helt matt av den nye løsningen). For meg ser det ut som Ræne. Kan det være en varient av Reinane eller Rindane i Nordfjordeid? Kan også nevne at jeg i Chrome ikke tillates å logge inn på DA, selv med flunkende nytt passord – slik at jeg måtte maile meg selv tilbake for å kunne svare på denne posten. Tungvindt? Nei, hvordan kan man tro dét . . . Mvh

Ja det er kjempeviktig! Og hvorfor står det ikke opplysning om hvilket fylke, kommune og sogn lenger? Eller er det bare jeg som ikke finner det? Savner den "gamle" informasjons-knappen. Da var det ett trykk - og vipps så var all informasjonen der.

Under siste faste av den store nordiske krigen, 1717-1720, ble det sendt opp fem danske regimenter for å styrke forsvaret av Østlandet. Disse bestod av vervede soldater, rekruttert i Danmark og på det internasjonale leiesoldatmarkedet i Tyskland. Flertallet var altså tyskere. Dermed de mange fremmede og tysk-klingende fedre og faddere i kirkebøkene på Østlandet i disse årene (og ganske mange tyske soldater utlagt som fedre til uekte barn, enten reelle eller fiktive). Hvis man søker på nettet, så er både Aschemeier og Cashemeier tyske etternavn.

Minivinduet har jeg fjernet ved å velge "Brukerinnstillinger" (grønt hjul til høyre) og krysse av for "Skjul oversiktskart". Deretter måtte jeg bla en side fram (eller tilbake) for at endringen skulle virke.

Her er det typisk en transkriberingsfeil, og navnene bør korrigeres. En må være ytterst forsiktig med å finne løsninger for å korrigere dette i prgrammet. Da må må en være sikker på at kirkeboken ikke blir rettet på et senere tidspunkt. Det beste ville vært om noen "superbrukere" fikk tilgang til å korrigere transkripsjonen.

Brokade betød opprinnelig vevnad med brosjert mønster (https://snl.no/brokade), og "brosjert" på fransk er broché. Jeg antar at "braasie" er en slags forvanskning av dette.

Hva er dette Dety går ikke frem av opplysninger om dette er en klokkerbok eller min istralbok For oss som driver med dette er det viktig å vite* Digitalarkivet - e40d0e6d-ebc4-44ad-b76b-da1d04223113 -

Det nye oppsettet ødelegger arbeidsflyten min fullstendig. For å få opp bildelenka må jeg klikke på et +-tegn i margen. For å få opp arkivreferansen på kirkeboka må jeg klikke på et annet +-tegn. Begge deler sto tidligere i toppen av skjermbildet. For å finne sidetallet må jeg flytte blikket helt ned i høyre hjørne. Også dette var tidligere å finne i toppen av skjermbildet. Er det meningen å gjøre dette mest mulig knotete for gamle brukere?

Det som var kjekt med den gamle løysinga (på PC) var at ein kunne flytte biletet lynraskt opp, ned eller til sides ved hjelp av piltastane, samt bla like raskt frå side til side med shift+piltast. Å måtte klikke i biletet og føre det rundt er mykje meir tungvint. Eg har heller ikkje noko scrollehjul på touchpaden. Utviklarane må hugse at mange brukarar sit med bærbar PC på rundt 15 tommar, og då kan ein ikkje vise heile biletet på ein gong samstundes som det er zooma inn slik at teksten er lesbar. Det er heller ikkje alle brukarar som ser like godt. Difor må det vere enkelt å flytte biletet rundt.

Jeg anser meg som en storforbruker av kirkebøker og gjør mange oppslag hver dag. Da må en i stor grad kunne lese innholdet uten å endre skjermbildet. Det finnes en funksjon for å låse brukerinnstillinger, men hva den egentlig låser aner jeg ikke. 1. Når jeg klikker på Skannet så må jeg kunne få opp et bilde omtrent som dette direkte: Det holder ikke at jeg hver gang kommer hit: De som skal bruke dette er primært interessert i innholdet i kirkeboka. Da må det ha fokus, og ta så stor på plass på skjermen som mulig, slik at det i stor grad kan leses uten å klikke seg inn i noe eller forstørre noe. 2. Her har "Fødte og døpte" og "1908" fått stor plass, og resten av linjen bare dekker over det som er av interesse: kirkeboka. Teksten: Nordre Land prstekontor etc, bør komme høyere opp på siden. En trenger ikke 1 cm med tomrom på oversiden som dekker over det som er av interesse. De to knappene med "Fødte og døpte" og "1908" burde kunne flyttes til øverste linje slik at øverste linje blir max 1 cm, helst litt mindre, og gjerne forsynt med en pil slik at den kan slås av og på. 3. Når en først har funnet den siden som en ønsker å bruke, så finnes det ikke noe sted en kan finne "Brukslinke for sidevisning". En knapp for å hente frem denne bør kunne legges her: For å finne denne i dag må en stenge den siden en er på: Så finner en disse lenkene hvis en skroller nedover på siden og trykke på "+" der det står lenker. Utviklerne må ha i hodet: Hva er det folk er ute etter når de åpner ei kirkebok? Jo, det er primært 2 ting, det ene er innholdet og det andre er ei lenke de kan bruke for å peke til dette innholdet. Innholdet på skjermen tar i utgangspunktet 34,5 x 16,5 cm på min laptop (ikke inkludert arkfaner etc i nettleser). Kirkeboka på hovedsiden utgjør 19,5 x 11 cm. Det betyr at det jeg ønsker å se gis ca. 35% av skjermbildet. Og lenken jeg trenger er ikke tilgjengelig uten å skrolle nedover. Lenken for permanent sidevisning burde jo være den URL en faktisk har åpnet. At den URL-en en har åpnet ikke skal kunne brukes som en permanent lenke er en utrolig dårlig og veldig lite inuitiv løsning. 4. Se på dette bildet: Ca. 1,5 cm med tomrom over de 2 knappene, så en knapperad som knapt noen bruker, så en halv cm. med tomrom for så å ha en tykk bord som en ikke kan flytte kirkeboka inn i. Dette er sikkert vel og bra hvis du sitter med en skjerm på 50", men helt unødvendig bruk av plass for oss som jobber på en laptop. 90% av informasjonen på hovedskjermen er det knapt noen som har interesse av. Ja, det er viktig informasjon, men må den ta så mye plass, eller kan den hentes frem? 5. Det er mulig å delvis lukke sideskjermen: Hvorfor kan den ikke dras helt til venstre? Det er jo igjen over en cm med bortkastet plass? Og hvorfor kan den ikke være der når jeg åpner et nytt bilde? Da må jeg dra den bort på nytt. Jeg tror de som utvikler dette burde satt seg ned og jobbet med slektsforskning ei uke eller to slik at de forstod hva vi har behov for, og prøve å dekke dette behov i stedet for å lage flotte sider som ikke dekker noe behov. Jeg har selv jobbet med design av web-sider, så jeg vet en god del om hva som er mulig og hva som er unødvendig. Ærlig talt: det nye designet for kirkebøker ble introdusert for jul, og jeg har gruet meg til det kommer for fullt. Jeg mister helt lysten på å gjøre gratis dugnad for fellesskapet når hverdagen våres bare gjøres verre og verre.

Før eg rakk å lese dette innlegget rakk eg å poste følgjande innlegg: Det merkelege er at alle lenkene Kristian har posta ovanfor fungerer slik dei skal, i motsetnad til den permanente lenka som eg viser til i mitt innlegg. Endringane som Kristian viser til ovanfor er positivt. Men eg meiner framleis at ein ikkje bør tvinge alle over på ny løysing før barnesjukdommane er luka vekk.