Toppliste

Jeg jobber med programvareutvikling og har vært med på mange slike transformasjoner som dere i Digitalarkivet jobber med nå, med konsolidering av gamle systemer inn i en mer moderne drakt og hvor ting blir mer "over en felles lest". Det er positivt at Digitalarkivet jobber i en slik retning. Jeg er også en erfaren slektsforsker, og har brukt Digitalarkivets løsninger i mer enn 10 år. Når gamle løsninger flyttes til ny teknologi både backend og frontend, blir det nødvendigvis endringer i forhold til hvordan det var før. Så er det svært viktig å faktisk ivareta sluttbrukernes behov på en god måte, også i den nye, tekniske løsningen. Det er fort gjort at dette ikke blir tilfellet av seg selv, siden IT-utviklerne ikke har nødvendig domenekunnskap, og ofte mangler innsikt i hvordan den gamle løsningen ble brukt, og hvilke faktiske behov brukerne har. Da skjer ofte en mer "teknisk transformasjon av brukergrensesnittet" over til en ny "brukergrensesnitt-standard" uten at faktiske bruker-behov blir vektlagt. Det er veldig mye som tyder på at dere har bommet litt på akkurat dette for den nye kirkebok-løsningen. Tilbakemeldingene dere får fra veldig mange brukere er jo et tydelig tegn på det. Mange ting en bruker kunne gjøre enkelt før, er nå enten blitt mye mer tungvint eller ikke mulig i det hele tatt. Flere nevner for eksempel at "de som har lagd dette forstår ingenting om behovene en slektsforsker har". Det er et tydelig signal om at dere har bommet på behovene til denne brukergruppen. Det er viktig å anerkjenne at det er ulike brukergrupper av slike løsninger, med ulike behov. Nå kan det se ut som om brukergrensesnittet for den nye kirkebok-løsningen er lagd med "øynene til en arkivar", heller enn "øynene til en slektsforsker" (evt øynene til en programvare-utvikler, som jeg virkelig håper det ikke er). I moderne programvareutvikling starter man vanligvis slike aktiviteter med "innhenting av innsikt". Dette gjøres hos relevante brukergrupper. Underveis i designet bruker man "brukertesting" og ulike former for "prototyping" for å prøve ut ulike design for å se hvor godt eller ikke godt de dekker brukergruppenes behov. Her virker det helt åpenbart at det ikke kan ha vært gjort noen form for "innsiktsarbeid" / "brukertesting" mot målgruppen "slektsforskere". Da ville ikke løsningen blitt slik den er i dag. Det visuelle har fått en "overhaling" som ganske sikkert er i tråd med tilsvarende design andre steder i løsningen. Men det ikke gjort vurderinger av hvordan det visuelle støtter opp under ønsket bruk på en best mulig måte. Eksempler: 1. store deler av skjermflaten når du ser på en kirkebokside er nå brukt av skjermbildeelementer som i liten grad er av primær-interesse for en slektsforsker. Dette gjør det unødvendig vanskelig å faktisk se det du primært er på jakt etter. 2. man har helt glemt ut det er ekstremt mye mer effektivt å bruke tastaturet til ulike ting enn å bruke mus. Stjerne-eksempelet er at det nå ikke lenger er mulig å "bevege seg i bildet" med bruk av piltaster og PgUp/PgDn. Å måtte bruke mus til dette, er både mye mer tidkrevende (må skifte fra tastatur til mus) og mindre presist (trykk på tastatur gir helt forutsigbare endringer i bildet, mus er helt "analogt"). Dere er helt nødt til å gjøre noe med dette, slik at en kan bruke tastatur like effektivt som før. 3. det er ikke lagt noen vekt på å enkelt tilgjengeliggjøre den informasjonen en slektsforsker faktisk trenger fra en slik side på en rask og effektiv måte, i sin arbeidsprosess med å være slektsforsker. Det behovet må dere anerkjenne, og gjøre noe med. Det er prisverdig at dere nå i etterkant av at løsningen har gått i produksjon ber om innspill til forbedringer. Men det jo alt for seint i prosessen. Dere skulle ved hjelp av innsiktsarbeid og brukertesting funnet ut av dette UNDERVEIS i utviklingsarbeidet. Nå blir resultatet misfornøyde slektsforskere og en langvarig og dyr prosess i etterkant av produksjonssettingen med å rette opp i de groveste designfeilene / tilby ekstra funksjonalitet som faktisk dekker behovene til slektsforskere. Men å tenke at dere skal få dette bra med å bare agere på "tilfeldige innlegg" her på forumet, er kanskje litt naivt. Mange ting kommer ikke til å bli kommentert. Mange ting som noen har kommentert fra før, blir ikke kommentert av andre, siden de anser det som unødvendig, siden det alt er kommentert. Så innlegg på et forum kan ikke i særlig grad brukes som "god innsikt til hvilke forbedringer vi bør gjøre". Jeg anbefaler dere å straks etablere en referansegruppe av erfarne slektsforsker-brukere, f.eks. 5-10 personer, og sette i gang et konkret innsiktsarbeid sammen med denne referansegruppen, for å kartlegge de reelle behovene slektsforskere har i bruken av denne løsningen, og se på hva som bør gjøes for å bedre tilfredsstille behovene. Det trenger ikke ta lang tid, får helt sikkert gjort mye på 2 uker. Så kan dere prioritere de viktigste endringene som trengs fra dette innsiktsarbeidet inn i backlog'en til utviklingsteamet og la dem levere det de neste sprintene. Dere kan godt bruke referansegruppen i testarbeidet før produksjonssetting. Så kan dere etterhvert gjøre en ny evaluering sammen med referansegruppa, og se om det trengs mer. Mvh Daniel

Jeg anser meg som en storforbruker av kirkebøker og gjør mange oppslag hver dag. Da må en i stor grad kunne lese innholdet uten å endre skjermbildet. Det finnes en funksjon for å låse brukerinnstillinger, men hva den egentlig låser aner jeg ikke. 1. Når jeg klikker på Skannet så må jeg kunne få opp et bilde omtrent som dette direkte: Det holder ikke at jeg hver gang kommer hit: De som skal bruke dette er primært interessert i innholdet i kirkeboka. Da må det ha fokus, og ta så stor på plass på skjermen som mulig, slik at det i stor grad kan leses uten å klikke seg inn i noe eller forstørre noe. 2. Her har "Fødte og døpte" og "1908" fått stor plass, og resten av linjen bare dekker over det som er av interesse: kirkeboka. Teksten: Nordre Land prstekontor etc, bør komme høyere opp på siden. En trenger ikke 1 cm med tomrom på oversiden som dekker over det som er av interesse. De to knappene med "Fødte og døpte" og "1908" burde kunne flyttes til øverste linje slik at øverste linje blir max 1 cm, helst litt mindre, og gjerne forsynt med en pil slik at den kan slås av og på. 3. Når en først har funnet den siden som en ønsker å bruke, så finnes det ikke noe sted en kan finne "Brukslinke for sidevisning". En knapp for å hente frem denne bør kunne legges her: For å finne denne i dag må en stenge den siden en er på: Så finner en disse lenkene hvis en skroller nedover på siden og trykke på "+" der det står lenker. Utviklerne må ha i hodet: Hva er det folk er ute etter når de åpner ei kirkebok? Jo, det er primært 2 ting, det ene er innholdet og det andre er ei lenke de kan bruke for å peke til dette innholdet. Innholdet på skjermen tar i utgangspunktet 34,5 x 16,5 cm på min laptop (ikke inkludert arkfaner etc i nettleser). Kirkeboka på hovedsiden utgjør 19,5 x 11 cm. Det betyr at det jeg ønsker å se gis ca. 35% av skjermbildet. Og lenken jeg trenger er ikke tilgjengelig uten å skrolle nedover. Lenken for permanent sidevisning burde jo være den URL en faktisk har åpnet. At den URL-en en har åpnet ikke skal kunne brukes som en permanent lenke er en utrolig dårlig og veldig lite inuitiv løsning. 4. Se på dette bildet: Ca. 1,5 cm med tomrom over de 2 knappene, så en knapperad som knapt noen bruker, så en halv cm. med tomrom for så å ha en tykk bord som en ikke kan flytte kirkeboka inn i. Dette er sikkert vel og bra hvis du sitter med en skjerm på 50", men helt unødvendig bruk av plass for oss som jobber på en laptop. 90% av informasjonen på hovedskjermen er det knapt noen som har interesse av. Ja, det er viktig informasjon, men må den ta så mye plass, eller kan den hentes frem? 5. Det er mulig å delvis lukke sideskjermen: Hvorfor kan den ikke dras helt til venstre? Det er jo igjen over en cm med bortkastet plass? Og hvorfor kan den ikke være der når jeg åpner et nytt bilde? Da må jeg dra den bort på nytt. Jeg tror de som utvikler dette burde satt seg ned og jobbet med slektsforskning ei uke eller to slik at de forstod hva vi har behov for, og prøve å dekke dette behov i stedet for å lage flotte sider som ikke dekker noe behov. Jeg har selv jobbet med design av web-sider, så jeg vet en god del om hva som er mulig og hva som er unødvendig. Ærlig talt: det nye designet for kirkebøker ble introdusert for jul, og jeg har gruet meg til det kommer for fullt. Jeg mister helt lysten på å gjøre gratis dugnad for fellesskapet når hverdagen våres bare gjøres verre og verre.

Etter nedetid siden ca. 25. januar, så er sidene atter gjort tilgjengelige etter det jeg nyss ble klar over: Regesta Norvegica https://www.dokpro.uio.no/dipl_norv/regesta_felt.html Diplomatarium Norvegicum https://www.dokpro.uio.no/dipl_norv/diplom_felt.html O. Rygh: Norske Gaardnavne https://www.dokpro.uio.no/rygh_ng/rygh_felt.html Jeg har testet litt, og RN samt DN virker å fungere slik de gjorde før. Er fortsatt litt usikker på Oluf Ryghs Norske Gaardnavne. Mvh Are

Det nye oppsettet ødelegger arbeidsflyten min fullstendig. For å få opp bildelenka må jeg klikke på et +-tegn i margen. For å få opp arkivreferansen på kirkeboka må jeg klikke på et annet +-tegn. Begge deler sto tidligere i toppen av skjermbildet. For å finne sidetallet må jeg flytte blikket helt ned i høyre hjørne. Også dette var tidligere å finne i toppen av skjermbildet. Er det meningen å gjøre dette mest mulig knotete for gamle brukere?

Jeg har fått spørsmål om noen tanker jeg har gjort meg.Jeg sitter med laptop, eller stasjonær pc, bruker kun Chrome. Mine kommentarer er altså ikke om bruk på telefon (jeg bruker aldri telefon i denne sammenhengen). Jeg er sikker på at mange har meldt inn mye av dette allerede. Jeg har lagt mine tanker i en pdf, håper det er greit. Jeg har nok mange flere tanker om dette, men jeg skal ikke være for negativ, jeg hater nemlig endringer, og det farger nok mitt syn. Jeg har derfor begrenset meg til det jeg ønsker skulle vært anderledes. 🙂 (pdf-filen er skannet og virusfri). nytt Digitalarkiv for hvem.pdf

Invitasjon til Arkivverket & Kristian . Besøk på Nauen Slektsenter – Erfaringer med ny visning av skannede kirkebøker Kjære Arkivverket, Vi ønsker å invitere dere til et besøke Slektsenter på Nauen for å gi et innblikk i hvordan den nye visningen av skannede kirkebøker påvirker brukere – spesielt oss som jobber med slektsforskning. Mange opplever at utviklingen av denne løsningen ikke helt samsvarer med behovene til slektsforskere, og det virker som utviklerne mangler innsikt i hvordan vi faktisk arbeider. Derfor vil vi gjerne at dere tar turen innom senteret vårt for å se hvordan endringene påvirker oss i praksis, og for å få direkte tilbakemeldinger fra aktive brukere. Her får dere mulighet til å oppleve hverdagen til en slektsforsker, med alle de små og store utfordringene det innebærer. Vi ønsker dere hjertelig velkommen til Nauen Slektsenter, og håper dere tar dere tid til å besøke oss. Sammen kan vi bidra til å gjøre kirkebøkene enda mer tilgjengelige og brukervennlige for alle som leter etter sine røtter. Ta gjerne kontakt for å avtale tidspunkt for besøket. Vi ser frem til å møte dere og ha en god samtale om veien videre! Med vennlig hilsen Leder Slektsenter, Nauen

Eg er heilt einig i alt du skriv her, og då særleg poenget at det stort sett er to ting ein er ute etter: Det skanna biletet og knapp for kopiering av kjeldereferansen. Det går vekk altfor mykje plass på alt anna enn dette. Mobilvisninga er enno meir håplaus, og eg skreiv litt om dette i den andre tråden min. Eg ynskjer å kunne zoome inn og bruke heile skjermen utan forstyrrande knappar og dill slik ein kunne i den gamle løysinga: No får eg i staden dette: Eller enno verre. Dette: I det siste eksempelet får eg gjort null og niks!

"Den norske Sovjet-staten ………" De som kan litt om historie, vet hva Sovjetunionen var og hvordan forholdene der var. Diktatorens Stalins terrror-regime der alle kritikere ble dratt ned i en kjeller og skutt, eller dømt til livstids slaveri i konsentrasjonsleire i Sibir. Tvangskollektivisering av landbruket i Ukraina som medførte at millioner av mennesker sultet i hjel. Statens politi KGB som overvåket alle i samfunnet og arresterte alle som ikke klappet for diktatoren. Nå styres Russland av en tidligere KGB-offiser som brutalt har angrepet Ukraina. Dagens offentlige administrasjon i Norge er så langt unna Sovjet-staten som det er mulig å komme. Begrepet "den norske Sovjet-staten" er ikke bare fullstendig historieløst, men er direkte uhørt! Slike begreper har ikke noe i en seriøs debatt å gjøre!

Jeg har ikke noe svar ad. hjelpemidler. Men jeg kan si at du aldri må være redd for å spørre om hjelp og tro at du maser. De fleste her på forumet er glade for og hjelpe. Så din bekymring er ubegrunnet. Lykke til videre med dine studier, fremtidige historiker🌹

Foreslår landbruksskolen på Holt:

I dag er det 501 år siden "slektsstevnet" på Eigeland. Helt tilfeldig hadde jeg gleden av å bli ferdig tidligere i dag, slik at jeg kunne sende over et manus med tilhørende slektstavler til de herrer Gustavsen og Setsaas i Norsk slektshistorisk tidsskrift. Med flaks og god medvind håper jeg at mine forskningsresultater er tilgjengelige for publikum innen 502-årsdagen for diplomet fra Eigeland. Det er noen skjær i sjøen, som f.eks fagfeller og redaksjon, men håper å ha navigert frem til den rette leia.

Dere skriver flere steder at "vi får se hva summen av reaksjoner blir". Når noen har gitt et innspill, så bruker ikke jeg tid på å skrive det samme. Det har vel ikke stor nytteverdi at 10-20 personer skriver det samme innholdet.

Jeg bruker hovedsaklig skannet kirkebøker og har nå testet de "nye" sidene i noen dager. Dette var ikke bra. Ved tidligere kontakt med dere ble det oppgitt at "brukslenke for sidevisning" ikke skulle endres og har derfor kun brukt denne som kilde. Men nå skal dere likevel endre den? Mye bortkastet arbeid med andre ord. Hvorfor kan ikke det gamle oppsettet med visning og menysett brukes også i det nye "Digitalarkivet"? Det nye dere har laget minner meg mer om tivoli enn en seriøs nettside. Det blir for mye rot med alle de grønne knappene fordelt rundt kirkebøkene og kan virke ut som at knappene nå skal være mye mer viktigere og fancy enn selve kirkeboken. Greit at man skal oppgradere basen. Men det går likevel an å bruke den gamle oppsettet og evenuelt legge inn et par ekstra knapper oppe til andre ting. Nå er det bare fælt å se på og mye mer tungvint å bruke. Ser nesten ut som at dere har kopiert Ancestry. Men gjort det mer styggere. Digitalsidene er også blitt merkeligere å bruke. Hvorfor gå over til å bruke dagens kommuner i også de gamle kirkebøkene. Dette blir helt feil og stemmer ikke med virkeligheten. Når man velger fylke så blir alle kommunene merket. Hvorfor? Tidligere kunne man enten velge "alle" eller bare enkle kommuner/sokn. Nå legges det opp til at man må gjøre flere valg for å komme til den rette kommunen og dermed mer tungvint å bruke nettsiden når man bruker den digitale versjonen. Nei, så dette var ikke bra. Skjønner at dere må gjøre endringer inne i basen for å kunne utvikle nettsiden, slik at det blir plass til mer. Men man trenger jo ikke å endre selve nettsidene, med menyer og skjermbilder. Dette kunne ha vært likt og evenuelt hatt noen ekstra knapper for tilpasse seg den nye databasen. Men så velger dere å total endre alt og gjøre det verre å bruke for brukerne. Blant annet at de nye "skanna" kirkebøkene får et mer tivoli-preg. Lurer på hvor mye det har kostet?

Mange ønsker seg ting til jul, gjerne ting man ikke har fra før av. Jeg har tatt konsekvensen av ønskene og tilbyr herved en annerledes julekalender. Den må sies å være for spesielt interesserte. I motsetning til julenissen tilbyr jeg ikke materielle gavepakker. De heldige vil derimot kunne ta del i utvalgte opplysninger fra noen lokale tingsamlinger i siste halvdel av 1600-tallet. Har du ikke aner fra Lister sorenskriveri i Vest-Agder trenger du ikke å lese mer av denne tråden. For de med avstamning fra området kan det derimot være potensielt sett mye av interesse i kalenderen. For folk møttes i hopetall og hadde mye i bagasjen når sorenskriver og lagrettemenn åpnet tingene i Feda, Helvig, Berge, Vass og Foss tingsteder. Å legge ut referater av eldre rettsakter som en julekalender kan fremstå litt useriøst. Arbeidet som ligger bak er imidlertid seriøst nok. Bakgrunnen for tingbokreferatene er undersøkelser avdøde Leif Erik Nilsen (LEN) gjorde for prosjektet Folk på Agder 1560-1611. Målet var å finne referanser til dokumenter eldre enn 1620. Nilsens grundige undersøkelser ga vektige bidrag til personpostene i Folk i Nedenes, Mandals og Lista len 1560-1611. Referatene ble korrekturlest av meg (PRC). Senere har jeg gjennomgått de samme tingbøkene (nr 1-55) med tanke på noe yngre dokumenter, og for å utvide referatene. Det er blitt mye tekst, men likevel bare en brøkdel av hva fullstendige transkripsjoner innebærer. Selv om det kan fremstå som nokså tilfeldig hva vi har kommet over, vil jeg fra et slekts- og gårdshistorisk perspektiv påstå at vi jevnt over har plukket ut de mest interessante sakene fra diverse ting. Noen tingsamlinger har hatt mye innhold å by på, andre lite. Her spiller sakssammensetning og sorenskriverens fokus en ikke uvesentlig rolle. Det var ikke alle skrivere som prioriterte bøndenes vidløftige odelssaker. Selv må jeg innrømme at jeg i større grad har prioritert saker fra Foss tingsted. Hvorfor kommer disse referatene nå som en julekalender og ikke som hel ved? Etter min mening blir kildematerialet på dette viset enklere å absorbere og ikke så raskt glemt som om man hadde fått alt i fanget samtidig. Skulle jeg i førjulsstria ikke rekke en dag eller to, vil det selvfølgelig bli rettet opp ved anledning. Det er gitt direktelenker til de fleste sakene. For mange av disse kildene har flere opplysninger å tilby for de som er i stand til å lese den gamle skriften og forstå hva den handler om. Våre referater må bare forstås som en første inngang til rikere saksopplysninger. Dessverre har jeg ikke tid og kapasitet til å utvide servicen. Av erfaring vet jeg at forespørslene kommer, men jeg gir som nevnt ikke noen form for hjelp, hverken i form av transkripsjon, identifikasjon av gårder og personer nevnt i sakene, eller tolkning av kontekst. Om noen vil gå videre med enkeltsaker anbefales det å opprette egne tråder i samme forum. Suppleringer og korrekturmerknader er velkomne bidrag. * * * * * Første tinget i julekalenderen er tingbok nr 1, som omfatter tidsrommet 18.4 1657 til 18.9 1660. Som en av få tingbøker, er den indeksert: https://media.digitalarkivet.no/rg/contents/28644 I lanseringen av denne kilden må jeg dessverre skuffe håpefulle. De mange notisene i tingbok nr 1 er knappe og tilfører oss i liten grad dypere sakskunnskap. Det er knapt nok referert til ett eneste eldre dokument, og det er heller ikke behandlet en eneste odelssak. Saker fra Foss og Vass tingsteder er dessuten ikke kommet med. Som slektshistorisk kilde har denne tingboka derfor begrenset verdi. Eneste opplysning av en viss interesse virker å være denne: Fol 9a: https://media.digitalarkivet.no/view/28644/10 Under tinget på Berge [i Å sokn] 30.3 1658 bøtlegges Vrål Gammelsson og Gunnhild Håvardsdotter, begge [beslektet] i tredje ledd. [Merknad PRC: Vrål og Gunnhild ble straffet fordi de som nærbeslektede hadde fått barn med hverandre]. Mer i vente i morgen?

Av praktiske hensyn tilgjengeliggjøres to luker samtidig. Neste påtenkte slipp blir da fredag 5. desember. Bakgrunnen er at to saker i tingbok nr 3 ble videreført på tinget året etter, slik at fortsettelsen dermed ble innført i tingbok nr 4. Saksopplysningene står best til hverandre når de leses i sammenheng. Lister 3 (1663-1663): Fol. 18b-19a: https://www.digitalarkivet.no/rg20081205610434 Saken om Vigeland fortsetter 28.4 1663, etter påtrykk av Jon og Tollak Hille. Med stevning datert Huseby 22.2 1663 har de innstevnet Olaug og Aslaug Vigeland samt Anbjørn Barstøl og deres medarvinger for 2 huder i Vigeland. Flere andre stevninger nevnes. Kristoffer Bustad melder skriftlig avbud med henvisning til stevnefrister m.m. Skriveren oppsummerer rettens forståelse av saken ved å vise til en salig lagmanns dom om at «de Sveinalls folk» er nærmere det omtvistede godset i Vigeland, og at «de Hilløy folk» ikke eier mer der enn 1/2 hud etter deres pergamentbrev. Nå akter imidlertid hilløyfolket å føre vitneprov om at de er nærmere de 2 huder i Vigeland enn sveinallsfolket. Nå bevises det med Odelsbalkens 5. og 6. kapittel at Sveinalls ætt som samme gods skal forsvare, ikke lovlig er stevnet. I stedet for dem er Olaug og Aslaug Vigeland stevnet, selv om de er fremmede til godset. Retten godtar derfor Kristoffer Bustads krav om å utsette saken inntil hilløyfolket stevner rette odelsmenn. Også kongens ombudsmann, som er bøkselsrådig over samme gods, har hilløyfolket seg med den 1/2 huds bruk etter lagmannsdommet tilegnet. Og ettersom førnevnte giftingskvinne ikke benekter å ha mottatt pantepenger av hilløyfolket for samme 1/2 hud, så kan det påstevnede pantebrev (av) hilløyfolket ikke regnes. Fol. 22b–24a: https://www.digitalarkivet.no/rg20081205610438 Olluff Ærsæid [Ola Erseid i S-A], Annon Onneland och Hellie Wattland [Vatland] går til sak mot Osßmund (Stålesson) Verisland och Laie ibd: om retten til 1 hud "leiegods" i Versland i Liknes, som Er med gifting Vdkommen etter deres salige morbror Reiar Annonssz: och hans sl børnn. Saksøkerne mener de er rette arvinger, og at Osmund og Laie [Lage] bruker og disponerer hudskylden til største skade for dem som avdødes arvinger. Osmund og Laie med deres konsorter, som Er aff dend broder gren, Oßmund omundßen, hevder at de er nærmere arven etter som de er brødrungbarn mens deres motpart er søstrungbarn. Nevnt det bruk Laie hadde på Osmunds barns vegne, men også nevnt at Laie disponerer sitt gods på sin kvinnes vegne (er hun Osmunds enke?). Saken utsettes så Helge Vatland kan møte alle loddseiere på brorleggen, som etter Omund Versland og Lars Jakobssons beretning består av følgende personer: Osmund Versland, Lauritz biercke Land, Laie Versland, Gundell Rønisdall og Thore Knarffuestølle på sine barns vegne. Saken kommer opp igjen 19.4 1664 – da i Lister tingbok nr 4 (1664-1664), fol. 28b–29b: https://www.digitalarkivet.no/rg20081205610507 Aanun Vnneland, Hellj Vatland och Olle Erßeied møter igjen for retten i saken mot Osmund Veresland och Lauge ibm. Sammen med Osmund og Lage Versland er deres medeiere; Tore Knarstøls barns, representert av Ommund Vatne, samt Lars Birkeland og Stian (Stigan) Strisland (i Konsmo?) på sine kvinners vegne. Ommund Vatne hevder at gamle osmun Veresland var arving etter Reier Aanonsen, og mener at arven derfor skal følge brorleggen. Innført at saken står mellom brødrungebarn (broder vngebørn) på den ene siden og søstrungbarn (søster uvngebørn) på den andre siden, om hvem som skal ha arven som ble tømt etter den ene broren Reiar Ånonsson, som døde barnløs etter sin bror osmund aanundsen (skriveren har formulert seg litt krøkkete her, men teksten på s. 29b levner ingen tvil om at Osmund døde først). Etter brorens død var det tre døtre i live: Marite Aanons daater, som avlet barn etter seg, Ollug Aanons daater, som døde barnløs, og Toedne, som også hadde barn etter seg. Oppgitt at det angivelig skulle være en brorsønn til ved navn Halffuor, men det kan ikke bevises om han har arvinger etter seg. Retten konstaterer at ættleggen er riktig, og at saksøkere og deres motpart alle er etterkommere av Aannon Suege, far til Reier, Osmund som døde først og Marit, Oddlaug og Tone. Reier arvet Versland etter sine foreldre, men siden broren Osmund – Osmund Stålesens morfar – allerede var død og Landslovens arvebolk ennå gjaldt (ny lov innført sommeren 1605), ble han arvet av sine gjenlevende søstre (opplysningen midt på fol. 29b, der det sies at arven ble fordelt for 60 år siden, bør ikke tas helt bokstavelig all den tid poenget var å få frem at de aktuelle dødsfallene skjedde mens landsloven ennå gjaldt). Saksøkerne var etterkommere av søstrene som hadde barn, altså Marit og/eller Tone, og siden slektsbegrepet søstrungbarn brukes bør de i prinsippet ha vært deres barnebarn. En slik slektsrelasjon korrelerer med omtalen av de saksøkte når det gjelder Osmund Stålesson som brødrungebarn (han var barnebarn av Osmund Ånonsson), samtidig som den ikke er i overensstemmelse med teksten i 1663 som omtaler Reier Ånonsson som morbror til saksøkerne. Andre kilder vil trolig kunne avdekke de korrekte slektsforholdene. Fol. 37a: https://www.digitalarkivet.no/rg20081205610453 Rolff schomager aff Mandals Lehn har stevnet Nils Moland, Vrei Jåsund med alle deres medeiere for en arv hans kone – Ingerj Roduffsdaater – ikke fikk (etter [Nils og] Siri Hesteland). Rolf omtales også som Rolff Hansen. De innstevnede er gruppert etter tingsted: Først Nils Moland, Torkjell Tjorteland på sin kvinnes vegne, Vrei Jåsund på sin kvinnes vegne, Sjurd og Nils Moland, unge Ånon Vivlemo, Bjørn Spetteland, Øystein "Roedesen Søuffdland" (Saudland) og Hallvord Helle fra Foss tingsted. Deretter fra Hægebostad sokn og Vass tingsted: Ola Reiersson Jåddan, Torkjell Tollevsson Jåddan, Torgrim Snartemo, Mikkel ytre Foss og Nils Tredal. (Fol. 37b): Nils Moland angir selv å ha følgende medarvinger: Ånon Grønsfjords arvinger, Ånon og Torkjell Erikstad og Torkjell Stokka (de skal trolig tolkes som Ånon Grønsfjords arvinger). Gunnhild Snartemos arvinger, som fikk en full søsterlott, nemlig Jakob Skjeggestad, Tosten Sunde, Torkjell Sunde, Tosten quel: (=Kvelland?), Ola abbelsze (stedsnavn?), Torkjell Taraldsson, Ingeborg Øysteinsdotter Li, Elling og Ståle Støle på deres kvinners vegne, Knut Nepstad i Konsmo sokn, Gisle «Biergel:» (=Bjerland i Bjelland) på sin kvinnes vegne, Ådne Hørisland i Heil: sokn (trolig Høvårsland i Hægeland), Gunnvald Tjødvaldssons sønner (trolig fra Jåddan i Hægebostad) som er i Holland, Kari Jåddan (Hægebostad), Jofre "Stentland" (Steinsland i S-A?) som var av den ene søsteren, Sjurd Omland, Nils Omland, Tjødvald Jåddans døtre som har solgt sitt gods til de andre av sine medarvinger, Børield (manns- eller kvinnenavn?) Hundesland, samt Torbør Gitlesteins arvinger som er Einar med sine søsken. (Fol 38a): Nils Moland vedgår at Ingeri Roduffsdotter er av en søsterlegg mens han selv er av eldste brorlegg. Av tingrettens oppsummering fremgår det at Rolv Hansson begjærer å få vite når skiftebrevet etter sin kvinnes oldefar ble opprettet. Saken kommer opp igjen i 1664 – i Lister tingbok nr 4 (1664-1664), fol. 9b-10a og 11a-b: https://www.digitalarkivet.no/rg20081205610487 (Fol 9b): Rolv Hansson skomaker krever overfor Nils Moland at hans kvinne Jngerj Rodus daater får sin del av arven som falt og tømtes etter salige Sirj Hesteland. Nils Moland svarer på seg og sine medkonsorters vegne med å fremlegge et skiftebrev av 12. april 1604 (på fol 11a fremgår det at skiftebrevet var etter Niels och Sirj Hesteland). Rolv Hansson spør Nils Moland om Siri Nilsdotter Snartemo (Sirj Nielsdaater Snartemoe) var død da skiftet ble avholdt (fol 10a). Nils svarer da at han ikke vet, at han aldri kan huske å ha sett henne (dvs Siri Snartemo) selv om han nå er 66 år gammel. Rolv Hansson spør så Nils Moland og «Consorter» om de benekter at hans kvinne Ingri Rodusdotters bestemor Siri Nilsdotter Snartemo arvet hennes foreldre som var Nils og Siri Hesteland. Nils Ånonsson og Vrei Jåsund svarer da at Siri Snartemo døde før hennes foreldre. Derfor fikk ikke hennes barn noen arv etter dem (konklusjonen er at Siri Snartemo senest døde i 1604, siste året Landslovens arvelov gjaldt). (Fol 11a): Saken fortsetter 12. februar ved at Rolv skomaker spør Nils Moland om de har flere brev. Nils svarer at skiftebrevet (fra 1604) er godt nok. Torkjell Jåddan og Ånon Vivlemo svarer på samme spørsmål ved å angi at de har en likelydende gjenpart av samme skiftebrev, unntatt et skiftebrev som hand Epter hans sl: fader haffuer bekommedt. Rolv skomaker har ingen brev og spør om ikke en slig arffue søgning iche til foerne at vere beuist før Jon Omland gjorde sitt vitnesbyrd. Rettens oppsummering og domslutning: Med referanse til skiftebrevet Nils Moland og Vrei Jåsund på egne og medeieres vegne innga (fol 11b), ser retten nærmere på det påstevnede godset som i 1604 ble skiftet dem i mellom etter Nils og Siri Hesteland. Av skiftebrevet erfarer retten at Rolv Hanssons kvinnes godmor (dvs bestemor), som var en søster ved navn Siri Nilsdotter etter den gamle lov ble utelukket fra å arve fordi hun døde før sine foreldre. Etter arvetallets første kapittel i den gamle loven fikk Siri Nilsdotter - hennes sønn Rolluff som er Jngrij Rolleffsdaaters fader - ingen arv så lenge brødrebarn var til. Nevnt Rolv skomakers tingsvitne fra Tore Reidarsson og Barbra Olsdotter opptatt 24.3 1663, hvor Tore og Barbra hevder at Siri Snartemo - som var Rolv Hanssons kvinnes mor - skulle ha levd tre år etter at den nye loven kom her i landet (dvs til 1607). Retten mener at vitnebrevet ikke rokker ved skiftebrevet, som ellers har vært upåtalt i over 60 år av Rolv Hanssons kvinnes far og farbrødre. Nils Moland og Vrei Jåsund på egne og medeieres vegne skal derfor fortsatt følge arven. Fol. 38b: https://www.digitalarkivet.no/rg20081205610455 Sak om Gitlevåg i Spangereid. Det henvises til et brev fra 1594. Merknader: Jeg (LEN) mener brevet omtaler en Torgrim Leland. (PRC): Brevet fra 1594 uttrykker at en torgrim leland enten har arvet eller på annen måte hatt eller fått eierskap til 14 engelsk i Gitlevåg. Saksøkeren i 1664, Beintein Lauen (i Hægebostad) hevdet at hans forfedre har arvet Torgrim (behøver ikke å ha vært livsarvinger, kan også ha vært utarvinger). "torgrim leland" kan også tolkes som "torgier leland", men siden oppsitteren Torgrim i 1617 eier 19 1/2 engelsk i Gitlevåg er den første navneformen mer sannsynlig (SAK, Lista sskr., tingbok 4 (1664), fol 38b–39a). Fol. 50a-55a: https://www.digitalarkivet.no/rg20081205610468 Målstevne på øvre Vigeland 2.-3.11 1663 med Tolle og Jon Erikssønner Hilløy som saksøkere. Ved hjelp av lensherre Juel har de innstevnet Gunnar Ormsson Sveinall og Jon Ormsson Høye for å svare i prosessen. På vegne av seg og sin bror svarer Gunnar at de har fått for kort frist, kun 3 uker og 3 dagers varsel. Saken utsettes dermed for deres del. (Fol 50b) Med lensherre Christopher Parsbergs stevning har Jon og Tolle Hilløy stevnet «Ollu» (Olaug) og «Aaslu» (Aslaug) Vigeland samt Anbjørn Barstøl og deres medarvinger. Kristoffer Bustad opptrer som Olaugs lagverge mens Vodju Fidland på samme vis skjøtter «Aasleff» (Åslaug) Evensdotters interesser. Hilløymennene hevder at vitneprovene de skal fremføre viser at de er nærmere til 2 huder i øvre Vigeland enn førnevnte kvinner (Olaug og Aslaug) og deres medkonsorter. De krever også at Olaug og Aslaug ved hjelp av odels- eller byttebrev beviser om de er nærmere jordegodset enn hilløyfolket. (Fol 51a) Kristoffer Bustad og Vodju Fidland svarer med å henvise til en skriver og tolv menns ættleggsdom datert 14.4 1618 dengang da de ble innstevnet at Sveinalls folk. Nevnt «… epter de sig haffuer bebreidet til Vigelandtz Goeds, och epter slig forhandling Ollu med sin sl: mand Knud Aanonsen Vigeland haffuer sig Jndhandlet forne part i Vigeland …» (fol 51b) så bør ikke vitneprovene kunne omvelte samme dom. Med henvisning til at saken i lang tid har vært i prosess, mener retten at vitneprovene likevel bør innføres i tingboka. Første vitne ut er Sjurd Hårikstad som beretter å ha hørt sin værfar Jon Jensson Stiland fortelle ham at Hallkjell (Stia)nsson og Svein Lunde var brødre. Og dersom hans værfar skulle «fire» noen for Vigeland da skulle han fire hilløyfolket siden de var åsetesmenn for to parter i Vigeland, Stiland og Rødland. Nevnt at Jon en tid bodde på Vigeland (fol 52a): Somund Hævåger beretter at han gjorde tjenerarbeide for Jon J(e)nsson Stiland, som da bodde på Vigeland. Da de snakket om Vigelands gods sa Jon at Hallkjell Stiansson og Svein Lunde var brødre og rette odels- og åsetesmenn til godset. (Knut) i Hovdstølen forteller at han en gang reiste til lagtinget så overnattet han på Jåddan, i Tjødvalds stue. De kom da i snakk om «det Vigelands gods», som Tjødvald arvet etter sin sønn Bjørn. På spørsmål om hvem som arvet det etter Tjødvalds død svarte Tjødvald at det da ville falle tilbake til hilløyfolket. Ommund Vigeland berettet at hans avdøde far for mange år siden ga vitneprov som er innført i «den Ætlegs dom». Hallvord Støle provet at hans far sa at skriveren og Orm Sveinall vekslet noen ord seg imellom. Peder Hansson (skriveren) sa da til Orm at hadde jeg visst det jeg nå vet, da skulle det ikke således ha gått. Tore i Neset fortalte at hans far fortalte ham at da Bjørn Tjødvaldsson døde, da tilfalt det Hilløy-folket en stor arv, da de hadde (fol 52b) en brorlodd i Vigeland etter Svein Lunde og nå var åsetesmenn for halvparten i Vigeland, Rødland og Stiland. Tore forteller også at han ikke vet annet å vitne enn at Jon Hilløys sønner og svogre en tid lang bodde på Vigeland. Minst to vitner avvises pga svogerskap i tredje ledd til Hilløyfolket. Det gjelder Per Eigeland (fol 52b) og Marte Geiskedal (fol 53a) Gjest Møgedal kjenner ikke til annet enn at Bjørn Tjødvaldsson bodde på Vigeland og gamle Jon Hilløys sønner på øvre Vigeland. Hvem som eide godset vet han ikke. Rasmus Opshus vitner om at den gang han var hos gamle Jon Hilløy for å fri til hans datter, da fortalte Jon at han var åsetesmann til halvparten i Vigeland. Tjodge Opshus beretter sin mor Torborgs ord om at hun ble «forschøt» av Kristoffer Bustad og konsorter for at de ikke etter loven kunne (fol 53a) kunne føre hennes ord til tinget. Ellers kunne Tjødge fortelle at hans godfar (bestefar) sa til ham at hilløyfolket var åsetesmenn til Vigeland. Jon Hilløy fremlegger et pergamentbrev dat. 10.7 1588 pålydende «en 1/2 hud» (i betydningen 1 1/2 hud?) i øvre Vigeland, Stiland og Rødland. Brevet har vært i retten på Lister lagting 7.9 1663. Videre spør Jon Hilløy om ikke Kristoffer Bustad og Vodju Fidland har noen atkomstbrev å vise til som er eldre enn hans. Hvis ikke mener han at han bør følge Vigelands gods etter egne brevs innhold. Kristoffer Bustad og Vodju Fidland svarer på vitneprovene med å fremlegge en lagmannsdom hvor de tolv menns ættleggsdom og flere brev er innført. Dokumentene er (fol 53b) fortsatt lovlige og ukasserte. De hevder at de hilløy folks vitneprov ikke beviser at de er nærmere til odel eller løsning, men at godset etter lagmannsdommen som før bør følge nevnte kvinner, deres barn og arvinger. Etter at retten har fått en dags betenkning foreslås det forlik mellom partene (i fol 54a nevnes Olaug Stiansdotters sønn Knut Knutsson på egen og søsters vegne, samt Anbjørn Barstøl på sin kvinnes vegne). Ingen dokumenter skal heretter komme (fol 54a) noen av partene til skade, unntatt ættleggsdommen som skal bestå og følge Olaug og Aslaug og deres barn og arvinger. De får da halvparten i øvre Vigeland som er 2 huder, samt 4 engelsk i Rødland. Jon Hilløy gir fra seg alle sine brev mot at han og Tolle Eriksson Hilløy får 1 hud i Stiland. OBS (LEN: En halvdårlig avskrift av denne saken og resten av tingboka er å finne i SAK. PRC: Vårt referat over er utarbeidet på grunnlag av originalkilden og ikke nevnte avskrift). (PRC): I en sak om Rødland på tinget i 1739 (Lister tb 54, fol 304a-b): https://www.digitalarkivet.no/rg20081203650306 nevnes saksøkeren Ola Olsson Rødlands værfars far Salve Olsson og [hans søster] Magnhild Olsdotter, samt Rasmus i Vaslia med Knut Knutsson Vettesdals opprettede makeskiftebrev 3.12 1683, skiftebrevet etter Salve Olsson dat 8.9 1694 med forklaring om gods overdratt Per Syrdal. Sistnevnte kan noe senere identifiseres med saksøkerens svigerbror Per Olsson som i 1716 gikk i kongens tjeneste som matros. [PRC: Salve Olsson hørte trolig hjemme på Syrdal] Lister 4 (1664-1664): Fol. 9a-11b: https://www.digitalarkivet.no/rg20081205610487 Hesteland og Snartemo omtalt, med henvisning til skiftebrev 1604, nevnt i ref. fra tb. nr 3. Fol. 24a–26a: https://www.digitalarkivet.no/rg20081205610501 Anders Moedtland [Motland i Liknes] vitner om at for 28 aar sidenn Kiøbte hand tou fure trehr aff gammell Sl. Tholag Dyrli.

Nå har vi laget en plan for hvordan dette skal håndteres. På kort slikt skal Arkivverket øke kapasiteten noe. Vi skal også gjøre noen endringer i histreg, bl.a. at søkemotorer ikke indekserer personsider og at histreg-koden blir mer robust i de tilfellene API-kallet til Digitalarkivet blir overbelastet. Disse programendringene vil tidligst ha effekt i slutten av neste uke. I mellomtiden får vi håpe at kapasitetsøkningen reduserer problemet. Jeg er redd for at det jevnlig vil oppstå slike problemstillinger. Histreg-databasen blir mer og mer verdifull og kjent, og utviklingen innen søkemotorer og KI, vil trolig jevnlig gi oss nye utfordringer.

Må bare skyte inn en legmanns (min) kommentar, etter langvarig ‹lurking› på denne etterhvert særdeles lange tråden: Jeg legger min hatt i øllet! Både for HISTREG som ‹fenomén› og for de utalllige som kritisérer/kommentérer for å få ‹ressursen› opp å stå. Og – sist men ikke minst – utviklerne. Representért ved den alltid lyttende og pedagogisk forklarende Lars Holden og den alltid generøse Kristian Hunskaar fra RA. Som begge utrettelig besvarer spørsmål i dette emnet. Jeg er litt tom for superlativer akkurat nå og må ty til et forslitt: Formidabelt! Vi er pinadø heldige i dette landet som har 1: stor grad av åpenhet, 2: dugnadsånd, og 3: Ildsjeler. Med vennlig hilsen

Det ser ut til at den globale søkeindeksen ennå ikke er oppdatert. Dermed er status ennå som i mars, dvs. at man får treff ved søk i den konkrete kilden (https://www.digitalarkivet.no/search/119/108008), men ikke "Detaljert personsøk" (https://www.digitalarkivet.no/search/persons/advanced), som bruker den globale søkeindeksen. Likeledes bruker Historisk befolkningsregister den globale søkeindeksen. Da jeg svarte i den andre tråden i mars, regnet jeg med at det var "work in progress", og at det hele ville rette seg i løpet av kort tid, men den antakelsen står seg visst ikke. Jeg skal melde dette til mine kollegaer som arbeider med søkbare data, i tilfelle problemet faktisk har gått under radaren.

https://www.kvinnehistorie.no/artikkel/t-9353/vilhelmine-caroline-slave-i-norge

Dette er en kuriositet, som kanskje ikke har noe i dette forumet å bestille. Men her finnes jo intet forum for «miscellaneous» – diverse, så jeg håper på tilgivelse for å poste dette her. Må bare gjengi noe jeg fant i en av mine oldefedres almanakk fra 1903 som ganske nylig kom i min besittelse. Almanakken er en fabelaktig sak med tabeller og beskrivelser av alt fra takstene på Holmenkollbanen, billettpriser på Nationaltheatret, norske byers folketall – til utbrettbart europakart, forskjellige nasjoners handelsflagg, oversikt over stortingsrepresentanter og til og med selveste Grunnloven!! etc. etc. Et pletora av informasjon om Norge og verden anno 1903. På det litt mer lokale plan er jo bl.a. dette gøy: (Alt i kursiv er ihht originalen.) Velocipedridning i Kristiania. 1. I Byens Gader maa kun benyttes Velocipeder som er forsynede med Klokke, Bremseapparat og efter Mørkets Frembrud med tændt Lygte foran. Den tidligere Bestemmelse om Nummerskilte paa Velocipeder er nu ophævet. 2. Velocipedryttere pligter at iagttage behørig Forsigtighed, især i mere befærdede Strøg, udover Bakker, om Hjørner og i Gadeoverskjæringer. De skal i tide varsko Personer som er foran dem paa Veien. Møder de Kjørende eller Ridende, og disse enten varsler eller deres Heste viser Tegn til Skræk, skal Velocipedrytteren stige af. 3. Velocipedryttere maa ikke bevæge sig med større Hastighed end tilladt for Kjørende under samme Forhold [d.e.]: Intetsteds hurtigere end raskt Hestetrav. Paa brolagte eller stærkt befærdede Gader, Veie eller Pladse samt omkring Gadehjørner og i Gadeoverskjæringer ikke hurtigere end smaat Trav. Ud og ind ad Porte eller andre Udkjørsler fra Gaarde eller Tomter, over Torve i Torvtiden samt paa Steder, hvor mange Mennesker er samlede, kun i Skridt. Og så videre, men fortsettelsen er litt mer ‹mundan› – høyreregel etc. Med håp om at dette kan bidra til Helgeunderholdningen. 🙂 Mvh

Fra det opprinnelig festede innlegget: Hva er nytt siden desember? Siden desember har det blitt utført større og mindre endringer i tjenesten. En helt ny funksjon i bildevisninga er ei visning av transkripsjoner som er koblet til bildet. Det er mulig at dette faktisk kan være nyttig for enkelte brukere av Digitalarkivet. Eller er det egentlig et "oppkonstruert behov"? Det er kanskje naturlig å tenke seg at primærbruken av en kirkebok er å "finne en bestemt oppføring i kirkeboka som en har interesse av". Enten man er slektsforsker eller ikke? Med unntak av personer som faktisk tolker teksten på kirkeboksider for å digitalisere kirkeboka, sliter jeg med å forstå at det er særlig mange brukere som forholder seg til "hele kirkeboksiden med alle oppføringene på den på en gang". Det er lett å se at måten ting nå teknisk er indeksert på i nye databaser, gjør at det er lett å lage en teknisk løsning for behovet "vis listen over transkripsjonene for denne kirkeboksiden". Som da gjør at kan en klikke seg inn på riktig navn på denne lista og få opp transkripsjonen. Men er det noen som jobber sånn egentlig, som har dette behovet? Hvis vi fortsatt antar at primærbehovet til noen som vil kikke inn i en kirkebok er "finne en bestemt oppføring i kirkeboka som en har interesse av", og videre at denne faktiske oppføringen faktisk allerede er digitalisert og søkbar, så vil vel personen som leter starte søket sitt med et søk i det som er digitalisert? Heller enn å starte med å bla i kirkeboka og leite gjennom mange sider, for deretter å klikke seg inn på den digitaliserte informasjonen? For informasjon som allerede er digitalisert, vil inngangsporten normalt heller være: "Søk fram det digitaliserte innslaget. Fra den digitaliserte siden, følg lenken til kirkebok-bildesiden, se den tilsvarende informasjonen på bildet." For meg virker derofr funksjonen "En helt ny funksjon i bildevisninga er ei visning av transkripsjoner som er koblet til bildet" som et litt oppkonstruert behov, som kanskje ble lagd "fordi det nå er teknisk enkelt og ser flott ut". Men er det noen som trenger funksjonen...? Jeg nevner dette mest fordi jeg tenker det er avgjørende å faktisk prioritere høyt å gjøre forbedringer som er viktig for en brukergruppe som slektsforskere. Denne endringen oppfatter jeg som veldig "nice to have" i forhold til at det nå mangler veldig mye annet som er viktig for slektsforskere. Så kanskje denne endringen ikke var riktig å prioritere for levering nå, men at noe annet og mye viktigere burde vært prioritert? Som noen faktisk har behov for? Vi ønsker oss en produkteier for kirkebok-området som har høy slektsforsker-kompetanse og slektsforsker-erfaring :-) Mvh Daniel

Kjeldeinformasjon er etter mi meining nyttig på mange måtar, og der står det også om spesielle forhold som f.eks. at årstal manglar, sider i protokollen er blitt borte eller andre ting som er nyttig å få med seg. Men kjeldeinformasjonen høyrer etter mi meining heime på innhaldssida, slik som det var i det gamle systemet. Ein treng ikkje å dragse på detaljert kjeldeinformasjon når ein skal bla frå side til side i protokollen.

Sukk. Den permanente brukslenken for sidevisning blir altså ikke permanent lenger, selv om vi ble lovet det ved forrige korsvei. Så langt jeg kan se blir systemet langt mer tungvint å bruke, spesielt når man skal notere ned kildehenvisningen. Jeg går igjennom en aktuell kirkebok og noterer ned, som jeg pleier, følgende: Stokke kirkebøker, AV/SAKO-A-320/F/Fa/L0006: Ministerialbok nr. I 6, 1826-1843, s. 10, nr. 15 https://www.digitalarkivet.no/kb20070426620227 (Det siste nummeret legger jeg selv til.) Det er denne informasjonen vi oppgir i debatter her i Digitalarkivet, og det er samme henvisning jeg legger inn i mine private slektsoversikter. Hvis man nå skal sammenstille "Stokke kirkebøker, AV/SAKO-A-320/F/Fa/L0006: Ministerialbok nr. I 6, 1826-1843, s. 10, nr. 15" må man kopiere flere rader i det nye opplegget for å få samme resultat. Dette er tungvint og lite brukervennlig. DTH

Nå er "Min side" blitt synlig. Det er samme tabellen som på statistikksiden, men begrenset til egne lenkinger, delenkinger, etablere og fjerne familierelasjoner. Da kan man finne igjen de siste endringene man har gjort. Vi har også endret slik at fødselsår og dødsår skal vises for hver person i familieoversikten på personsiden der dette er registrert på personen. Vi fortsetter med slike mindre endringer noe til før vi starter på større endringer.

Når man trykker på "Vis familiemedlemmer" på søkesiden, vises nå også foreldre.

Her er tidligere riksarkivar John Herstads debattinnlegg i Dag og Tid den 29.august i år: "Arkivverket – en demontert kulturinstitusjon I Dag og Tid 15. og 22. august skriver Jan H. Landro og Anne Svånaug Blengsdalen kritisk om utviklingen i Arkivverket. Det er viktige innlegg som jeg skal sette i et videre perspektiv. Arkivverket var inntil 2014 en av landets viktigste kulturinstitusjoner med solide åpningstider, stor formidlingsaktivitet, utgivelse av kildeutgaver og et betydelig forskningsinnslag innenfor administrasjonshistorie. Inntil da var Arkivverket ikke bare den suverent største arkivinstitusjonen i Norge, den var også som statlig etat, den eneste i sitt slag i landet som hadde som lovpålagt hovedoppgave å ta vare på og gjøre tilgjengelig statlige arkiver både i samtiden og for en overskuelig fremtid. Denne etaten som er bygget opp over vel 200 år, er i løpet av det siste tiåret vingeklippet og går på lavbluss. Arkivverket – altså Riksarkivet, åtte statsarkiv, Samisk arkiv og Norsk helsearkiv – huser statlige arkiver fra middelalderen og dansketid og fra den nye norske statens historie etter 1814 frem til i dag. I tillegg er Arkivverket også landets største institusjon for arkiver etter ulike typer privat virksomhet. Det er i Arkivverket brorparten av de skriftlige kildene til landets historie befinner seg. Arkivverket kan ikke bare opptre som forvaltningens tjener, det må også ta ansvar som kulturvern- og kulturinstitusjon og beskytte rettssikkerheten for folk flest. Utnevnelsen av ny riksarkivar i 2014 Utnevnelsen av ny riksarkivar i 2014 skulle vise seg å kaste helt om på hvilken rolle Arkivverket skulle spille i fremtiden. Arkivverket har i løpet av det siste tiåret blitt en stadig mer lukket institusjon. Hverken profesjonelle forskere eller det vanlige publikum får nå fysisk tilgang til arkivene i samme grad som før, og man har bygget ned den historiske og arkivfaglige kompetansen og veiledningen som ofte er helt nødvendig for en optimal utnyttelse av kildematerialet. De siste årene har flere omtalt denne utviklingen, men uten at de ansvarlige myndigheter har behøvd å bry seg særlig om dem. Den nye arkivledelsen lever under den vrangforestilling at det er lett å ta seg frem i arkivene på egen hånd, bare de er digitalisert. Det er feil, og når det kvalitetsmessige forfallet på Digitalarkivet samtidig er åpenbart, er det også der lite trøst å finne. Kontrasten til utviklingen i Nasjonalbiblioteket Kontrasten til utviklingen i Nasjonalbiblioteket er oppsiktsvekkende. Arkivverket og Nasjonalbiblioteket utgjør hver sin halvdel av vår skriftlige kollektive hukommelse. Hovedoppgaven deres inntil 2014 var forankret i parallelle lover, henholdsvis arkivloven fra 1992 og pliktavleveringsloven fra 1989. Mens Arkivverket har kapslet seg mer og mer inn i seg selv og lagt inn sperrer for i størst mulig grad å unngå publikums fysiske oppmøte eller mer personlig kontakt med etatens ansatte, har Nasjonalbiblioteket utviklet seg i stikk motsatt retning, på toppen av et omfattende digitalt tilbud. Samtidig som det satses kraftig på digitalisering i Arkivverket er det viktig å forstå at dette er langt mer krevende enn å digitalisere bøker. Jeg antar at bare fem prosent av arkivmaterialet er digitalisert. De resterende 95 prosentene er unike dokumenter på papir. Staten betaler store beløp for å oppbevare dem, samtidig som publikums adgang til dem er sterkt redusert. Åpningstidene i Nasjonalbibliotekets hovedanlegg i Oslo, herunder lesesalene, er fra 9 til 21 mandag til fredag og fra 10 til 18 på lørdager. Riksarkivet, Arkivverkets hovedanlegg i Oslo, er åpent bare til 15 eller 17 fire dager i uken. I statsarkivene, slik Landro og Blengsdalen gjør rede for, er åpningstidene ytterligere redusert. I hele Arkivverket har det dessuten vært full sommerstengning i fire uker de siste årene. Arkivene er folkets eiendom Det strider mot den grunnleggende ide som arkivinstitusjonene bygger hele sin eksistensberettigelse på når man begrenser den fysiske adgangen til arkivene. I et demokratisk samfunn er arkivene, og særlig de offentlige arkivene, i bunn og grunn folkets eiendom, og arkivinstitusjonene er til nettopp for å gjøre arkivene tilgjengelig for et bredt publikum. Men en særlig forpliktelse er det å legge forholdene til rette for at brukere av alle slag - profesjonelle forskere, journalister og andre - ikke skal være tvunget til å stykke opp sitt arbeid for å tilpasse seg snaue åpningstider. Visstnok kan man søke om ytterligere adgang, men det er håpløst tungvint. Videre er det svært betenkelig at Arkivverket har manøvrert seg inn i en formidlingspolitisk bakevje. Arkivverkets utadvendte virksomhet, med publisering, arrangementer for publikum og individuell, skriftlig veiledning, ligger nå nærmest brakk. Riksarkivarens personalpolitikk Personalpolitikken som Riksarkivaren har ført fra 2014 har kritisk redusert muligheten for å få profesjonell hjelp. Dette skyldes at arkivarstillinger både i Riksarkivet og statsarkivene er inndratt. Den administrasjonshistoriske kompetansen har representert en rik ressurs som det nå bare er fragmenter igjen av. Arkivmeldingen fra 2012 Vingeklippingen av Arkivverket etter 2014 har skjedd i et samspill mellom Riksarkivaren og Kulturdepartementet. Den er i strid med det et samlet Storting sluttet seg til da arkivmeldingen fra 2012, St.meld. nr. 7 (2012–2013) trakk opp de politiske retningslinjene for den framtidige organiseringen av Arkivverket, deriblant statsarkivenes sentrale rolle innenfor Arkivverket. For det første ble det vist til at statsarkivene utgjør et profesjonelt fagmiljø med spesialisert kompetanse på det materialet de forvalter. Dette omfattet blant annet kunnskap om administrasjonshistorie og endringer i administrativ inndeling, Meldingen slo fast at statsarkivene «skal vere møteplassar for dei historie- og arkivinteresserte i regionane». I tillegg la arkivmeldingen vekt på at også veiledning og tilsyn med arkivskaperne burde gjennomføres av institusjoner med regionbasert spesialkompetanse. Hovedkonklusjonen i arkivmeldingen var etter dette klar: Nettverket av statsarkiver i regionene burde opprettholdes. Statsarkivene eksisterer fremdeles, men de er bygget ned, umyndiggjort og fratatt kompetanse og ressurser. Familie- og kulturkomiteen i Stortinget sluttet seg enstemmig til «de signalene meldingen gir om den fremtidige organiseringen av Arkivverket». Meldingen ble endelig behandlet i Stortinget 4. april 2013. Bruddet med 2012-meldingens politikk Mindre enn to år senere satte imidlertid den nye riksarkivaren i gang et internt organisasjonsprosjekt som endte opp med et forslag til nyorganisering av etaten. Her var det nettopp statsarkivene som fikk unngjelde. Prosjektet representerte i realiteten et direkte angrep mot det grunnleggende premisset om å opprettholde statsarkivene som egne regionale enheter. Klare uttalelser fra en samstemt fagkomite i Stortinget gir lite rom for skjønn. Ønsker regjeringen å fravike slike føringer, vil det både være god skikk og politisk ryddighet å konsultere Stortinget på nytt. Det kan knapt sies å ha skjedd i forbindelse med det omorganiseringsprosjektet som ble igangsatt innenfor Arkivverket i 2015. Bare i budsjettproposisjonen for 2016 var det en bemerkning om at Arkiv-verket for å møte nye utfordringer knyttet til elektronisk saksbehandling var i gang med en større om-stilling knyttet til arbeidsprosesser, kompetanse og organisering. Det var i denne sammenheng ingen referanse til arkivmeldingen. Regjeringsskiftet 2013 Den rødgrønne regjeringen som la fram arkivmeldingen i 2012, måtte gå av etter å ha tapt valget høsten 2013. Når det gjaldt spørsmålet om organiseringen av Arkivverket, hadde imidlertid ingen av opposisjonspartiene hatt merknader. Vi må derfor legge til grunn at de var å regne som forpliktende for den nye regjeringen. Det bør være en spennende oppgave for en gravende kulturjournalist å finne ut av den politiske og byråkratiske prosessen bak denne helomvendingen. Det synes ganske opplagt at demonteringen av Arkivverket som kulturinstitusjon er uløselig knyttet til skifte av riksarkivar våren 2014. Kulturdepartementet benyttet da anledningen til å fravike de føringene som både departementet og regjering var politisk forpliktet av gjennom arkivmeldingen. Dermed fikk Kulturdepartementet og riksarkivaren lett spill både mot ansatte og mot dem som offentlig ytret motstand. Resultatet ser vi i dag: et skadeskutt og demontert Arkivverk med en ledelse blottet for den grunnleggende forståelsen av arkivenes betydning for alle innbyggere i et moderne demokratisk samfunn. John Herstad"

novel... ChatGPT er framleis ein lystløgnar. ChatGPT seier vel kva som er sannsynleg at det står (basert på det det har "lært"), ikkje kva som faktisk står. Overflatisk sett er ikkje skøytet er heilt gale oppsummert... (det skøyte har til sams med andre skøyte) Men det er mykje som er feil (skyld; pantegjeld, vitne, dato for tinget) og mange ting manglar (t.d. lausøyret) Kåret er stort sett berre tull... Du kan godt freiste ei tyding sjølv, og så kanskje få denne korrigert her.

Det er mange som med rette har lurt på hvorfor det tar så lang tid å få republisert korrekturleste AMF-filer. I 2024 meldte jeg at dette skulle bli så mye bedre når de som publiserte var ferdige med FT1920 for Oslo. Slik har det dessverre ikke blitt og det beklager vi på det sterkeste. Mange av dere har sendt inn filer uten å ha hørt noe fra oss og filene er heller ikke blitt republisert. Vi beklager også dette. Status nå er følgende: Førsteprioritet for de som publiserer er å bli ferdig med emigrantmaterialet og tidligere upubliserte AMF-filer. Når dette arbeidet er ferdig vil republisering av korrekturleste AMF-filer igjen bli førsteprioritet. Nå er det imidlertid ferietid så vi kan ikke love at det blir publisert mange korrekturleste AMF-filer. Over sommeren (fra august) vil vi sørge for at det blir republiserte korrekturleste AMF-filer jevnt og trutt. (Det ligger mange på vent). I mellomtiden ønsker jeg å takke dere alle for den verdifulle innsatsen dere alle har gjort og ønsker dere en god sommer! 🙂

@Rune Thorstensen Dette er sannelig mer spennende enn den kriminalromanen jeg holder på å lese nå! Jeg heier på dere alle!

Vi har nå effektivisert koden slik at det går noe raskere å få opp personsidene og søket. Det gjør også at det er mulig å finne familiemedlemmer for større søk enn tidligere. Vi kommer til å fortsette å se etter slike effektiviseringer. Vi har også justert flere dåpshendelser i mulige feil i Min kommune. For å regnes som mulig feil må det være >1 år i forskjell i hendelsesår eller foreldrene må ha tilstrekkelig ulike navn. Lenker som er markert som sikre, kommer ikke på listen for mulige feil.

https://www.digitalarkivet.no/view/255/pd00000044324598 Ved forsøk på å gå til skanna versjon hamnar eg her: Etter å ha bladd meg fram til rett side i det gamle systemet: https://media.digitalarkivet.no/view/8597/245 får eg følgjande referanse: Sogn og Fjordane fylke, Askvoll, Vilnes, Hyllestad, Øn i Askvoll, Ministerialbok nr. A 9 (1776-1821), Fødte og døpte 1819, Side 492-493 Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/kb20070319630576 Men dersom eg klikkar på den permanente lenka er eg like langt, den går til den same tekstsida som over. Så oppdagar eg så og seie ved ei rein tilfeldigheit at dersom eg zoomar ut sida får eg opp ein boks til høgre: Men eg ser framleis ikkje noko kyrkjebok. Det nye systemet er uansett håplaust, sidan alt anna enn den skanna sida tek opp størstedelen av skjermen. Ver så snill. Ikkje øydelegg dei skanna kyrkjebøkene! La oss i det minste få behalde den gamle visninga til alle barnesjukdommane i det nye visningsprogrammet er luka vekk!

I løpet av en deprimerende helg, og mange tanker sendt til Nasjonalakrivet om min hobby over flere tiår (av og på), har jeg kommet til at denne nye løsningen helt sikkert kommer til å "gå seg til" etter hvert. Jeg er sikker på at Nasjonalarkivet også etter hvert vil se at storforbrukerne av kirkebøker er brukere i "klasse D" (fotfolket / bermen)? I mitt merkelige hode funker det slik: (og følgelig tror jeg Nasjonalarkivet styrer prioriteringene deretter): Klasse A - Arkivverket, Klasse B - Stat/Fylke/Kommune, Klasse C - Justissektoren, Klasse D - Fotfolket Det er dette som jeg innbilder meg at styrer måten kildereferanser skrives på, siden man prioriterer Arkivverket, og de andre "brukerklassenes" behov for å vite hvor disse originale (papirutgaven) kirkebøkene er lagret. Som representant for fotfolket og mine 'brukere', er det fullstendig uinteressant, og har et mye større behov for en beskrivelse av geografi, prestegjeld/sokn, type bok, år, etc. Dette har vi hatt alle muligheter for å velge å vise helt til nå ("Kildeinformasjon som i de gamle visningsprogrammene"), men dette synes nå å være glatt avfeid uten spørsmål. Jeg har, siden jeg begynte å ta kilder og kildehenvisninger på alvor, benyttet den folkelige og beskrivende kildebeskrivelsen: Jeg opprettet kilder i mitt system slik de stod skrevet i DA: Troms fylke, Tromsø, Skjervøy, Lyngen, Karlsøy, Helgøy i Tromsø, Ministerialbok nr. 2 (1753-1778) (Hver eneste kirkebok er en egen kilde (et par tusen nå) i mitt system, (og er registrert en eneste gang, litt av poenget.) Når jeg så skal referere en opplysning (dåp, konf, vielse, begravelse etc) som jeg senere finner i samme kirkeboka, søker jeg i min egen database bare med å kopiere overskrifta i DA-bilde og limer dette inn i søkefeltet i min database. Jeg legger inn detaljer i form av å kopiere resten av linja for dette bildet hos DA: Viede 1766-1772, Side 107 og deretter linjenummer. Så legger jeg inn brukslenka for for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/kb20050309010821 Som notat kan jeg legge inn en transskribert tekst hvis jeg tror jeg selv eller mine 'brukere' kan ha behov for det, samt andre notater / 'observasjoner'. Det hele har gått kjapt og greit. Alt dette går nå i vasken, siden jeg ikke lenger på en enkel måte kan kopiere den forventede teksten i DA bildet (overskriften) og forvente å finne denne boka i min egen kildedatabase, fordi den nå er helt anderledes (arkiv-sentrisk, og (unnskyld meg): 'navlebeskuende'. Jeg kan/kunne jo bare ta et års pause i mitt 'normale' slektsarbeid, og endre alle (tusenvis) nåværende, beskrivende, kilder, og legge inn de nye. Problemet er jo at vi alle vet disse kommer til å endres over tid, slik det har vært gjort med tilfeller av kirkebokbeskrivelser i den siste løsningen (overkommelig). Dessuten er det jo allerede hintet om, i denne tråden, at Kirkebok kan bli Ministerialbok, så ting er fremdeles flytende. Så jeg konkluderer med at mitt største tap, og som gjør at jeg avslutter hele 'greia', er tapet av muligheten til å fremdeles kunne velge (et permanent valg under innlogget konto): "Kildeinformasjon som i de gamle visningsprogrammene" Jeg stikker nok innom her fra tid til annen, for å sjekke om Nasjonalarkivet etter hvert setter brukernes (Klasse D - Fotfolkets) behov på et nivå som kanskje ligner "øvrigheta". Det er vi, fotfolket, som betaler herligheten, men jeg skjønner jo at det er "øvrigheta" som bevilger våre penger, også til Nasjonalarkivet... Det går kanskje frem av denne tiraden "that I'm pissed, I regret nothing" (som de sier på utenlandsk)?

Alt jeg har sett så langt av denne nye tjenesten virker amatørmessig. Her har det sviktet på alle plan; fra utviklere som neppe driver med slektsforskning og kjenner systemet og hva brukerne trenger og vil ha av funksjonalitet og brukergrensesnitt, til de som sitter med ansvaret og har sluppet denne oppdateringen ingen har spurt etter. Lenge før en slik oppdatering/alfa-versjon skulle nådd brukere flest skulle dette blitt testet ut av en testgruppe som bruker disse tjenestene jevnlig. Istedet har man kun tatt imot tilbakemeldinger på Facebook. Så lenge den gamle/nåværende versjonen er oppe og fungerer holder jeg meg til den, så “kaster jeg inn håndkledet” når den nye versjonen blir eneste mulighet når den tid kommer.

Jeg er så hjertens enig. Og den "skrivemaskin-fonten fra 70-tallet" som er brukt på informasjonen er slitsom for øya. Trodde først det var en "programmeringsside" eller noe sånt... 😂

Takk, Stokke kirkebøker, AV/SAKO-A-320/F/Fa/L0006: Kirkebok, 1826-1843, s.10 skal nok fungere (og så trenger jeg bare å legge til nummerhenvisningen). Hadde jo vært kjekt om "Kirkebok" fikk en nærmere spesifikasjon etter hvert ... Men jeg må altså tilbake fra fullskjermløsningen for å få kopiert den nye brukslenken (?), hadde vært en fordel med færre operasjoner ... DTH

På kyrkjebøkene føretrekkjer eg med få unntak "Kildeinformasjon som i de gamle visningsprogrammene". Er det mogeleg å få behalde denne mogelegheita i tillegg til det velkjende formatet som @Dag T. Hoelseth etterlyser ovanfor?

Nå har vi gjort en rekke mindre endringer og fjernet noen bug: - problemet med søsken født samme år er fjernet - laget striper når man skal lenke familiemedlemmer på personsiden - lengden på feltene når man skal legge inn referanser er justert. - hvis en person er uten navn i kilden, er det lagt inn "ukjent" slik at det er mulig å finne kilden ved å trykke på en lenke - det er mulig å søke på emigranter - fjernet noen mindre bugs som ikke har vært nevnt i dette forumet. - innført en "min side" der man kan finne tilbake til sine siste egne endringer - innføre tekst "permanent ID" på hver personside slik at det er tydeligere hvilken ID vi oppfordrer til skal brukes og for å styrke brukes av histreg som et autentitetsregister for avdøde personer som har levd i Norge. Vi planlegger å gjøre noen flere mindre endringer før vi fjerner bugene vi kjenner til i familiemodellen. Neste større endringer, som vi planlegger, er å håndtere feil i familieforhold i kirkebøker og å fjerne familierelasjoner enkeltvis. Vi arbeider også med å fjerne CAPTCHA (bilder for å se at brukeren er et menneske) for ikke innloggede brukere. Vi må finnen en løsning der ikke søkemotorer overbelaster histreg og Digitalarkivet slik at begge slutter å fungere. Dette gjøres i samarbeid med Nasjonalarkivet.

Den nye inndelinga er for grov. Om eg leitar etter kjelder frå Gaular kommune er eg ikkje interessert i å få heile dagens Sunnfjord kommune med på lasset. Tilsvarande gjeld for Sogn og Fjordane vs. Vestland. Her bør det vere mogeleg å bruke 1947-inndelinga, slik som det alltid har vore. Evt. må det vere mogeleg for brukaren å velje mellom gammal og ny inndeling.

Det er litt tilfredsstillande at DA har oversikta over kva eg har lese og skrive dei siste 173 millionar åra...

Du tar opp en viktig problemstilling som dessverre også har en plagsom negativ effekt, og som derfor trenger en prinsipiell diskusjon. Jeg jobber bl.a. med en kommune som har stor dekning i HBR. Jeg ønsker derfor å sette meg i rollen som bruker av den aktuelle informasjonen i HBR for å kunne teste resultatet. Jeg har gjort dette jevnlig ila. det siste året og observerer et plagsomt problem. Det aktuelle test-scenariet er som følger: Jeg leser en historisk artikkel i kommunens lokalavis eller en post på Facebook fra den aktuelle kommunen, med omtale av en person som er født på 1800-tallet. Det første jeg gjør er å søke opp personen i HBR. Målet er å eventuelt kunne legge inn en omtale i "Biografi og merknader" eller legge inn en referanse på personsiden. Jeg starter med å søke etter personen med navnet som står artikkelen og med kommunenavnet. Plagsomt ofte får jeg 0 treff. Forbausende ofte er navnet som står artikkelen dessuten identisk med det som står på personsiden. Deretter benytter jeg oppsamlet erfaring og teft fra 5 år i HBR-prosjektet og får treff etter hvert. Det plagsomme er at jeg opptrer i rollen som en tilfeldig bruker av HBR og lykkes ikke uten å ha sort belte i HBR-søk. En slik effekt vil gjøre at den tilfeldige brukeren som treffer dette scenariet, vil nokså fort gi opp HBR som ubrukelig. Det er vel ikke meningen. Brukere som har behov for å søke på denne måten er vel sannsynligvis blant HBR sine viktigste kunder i framtiden. For øvrig bruker jeg følgende prinsipp når jeg legger inn et navn på personsiden. Jeg velger den navne-kombinasjonen fra kildene som jeg mener er det navnet som mest sannsynlig ble brukt på vedkommende da vedkommende døde. Det gjør at det er større sannsynlighet for at det er nettopp dette navnet som brukes i omtale av vedkommende i årene som følger. Om mulig ønsker jeg meg altså en endring av søkefunksjonen i HBR som (oppsjonelt?) også inkluderer navnet på personsiden som søkealternativ. Jeg kunne dessuten ha ønsket meg en søkefunksjon på søkeord i "Biografi og merknader", men skjønner at det kan være utfordrende på grunn av (sannsynligvis?) manglende indeksering.

I den femte skifteprotokollen nevnes det en rekke personer bosatt i Halse sokn i Mandals len. De var alle lottseiere i Raubergsfisket ved elva Audnas utløp. Såvidt jeg husker, foreligger det en fulltranskribert utgave av denne og de fire foregående skifteprotokollene. Den er tilgjengelig på Statsarkivet i Kristiansand, men som jeg tidligere har påpekt i dette forumet er transkripsjonen full av feil. Den må derfor leses i sammen med de skannede versjonene av tingbøkene. Lister 5 (1666-1666): https://media.digitalarkivet.no/view/28648/8 Fol. 5b-7a: Under et målestevne 6. mars 1666 på marken «Danmark» mellom Underøya på den ene siden og Rauberg, Eigeland «och flere gaarder» på den andre siden nevnes mange lottseiere til de respektive gårdene. Med en stevning datert Christiansand 21. feb. og en stevning utstedt fra kongsgården på Huseby (Vanse) 16. des. 1665 har David Anderssøn saksøkt Vrei og Trond Rauberg, Per Spilling, Torkjell Skogsfjord og deres medeiere. Saksøkeren krever en rettferdig markegang mellom Underøy og Rauberg. (Fol 6a): De saksøkte hevder at deres lottseiere i samme gods og fiskerier ikke er stevnet. Nils Håland navngir i den forbindelse følgende medeiere i Raubergs gård og fiskeri: Sjurd Håland (Halse), Gullau Høksås (Halse), Torbjørn Hjorteland (Halse), Ommund «Eland» (trolig Erland i Sør-Audnedal), Kristoffer Skadberg (Halse), Ola Hogganvik (Halse), Ånon og Bjørn Ime (Halse), Nils Håland (Halse), Sjurd Haddeland (Holum), Erik Hilløy (Halse), Trond Valand (Halse), Gullau og Bent Skjeibstad (Halse), Lars Drivenes i Torridal, Ola Berge i Halse sokn, Fredrik Halså (Halse), Ånon vestre Skogsfjord (Halse) og Ola Halså (Halse). Per Spilling (Vigmostad) navngir på sin side Knut Birkenes’ barn i Søgne, nemlig Atlak, Bjørn, Nils, Torgeir, Ola, Torgi med to piker, Torgi og Per Spilling, Vrei Rauberg, Tollak Greipstads kvinne, Per Lyngsvågs kvinne, Eivind Spilling, Huje Skofteland, Olaug («Ollu») Vigelands barn, Lars Hennestads arvinger, Atlak Lande og Rasmus «(f)ødie». Foruten seg selv mener Vrei Rauberg at Skaje («schoie») Rolvsson Ramsland i Øyslebø sokn, Roes oppsittere i Halse sokn, Eskelands oppsittere og Torbjørn Halsås arvinger bør stevnes. Trond Rauberg oppgir Øyu Eiåsland i Å sokn, Jon og Ola Gjemlestad, Endre Brådland, Bent Rauberg og Rasmus Oftenes. Mot dette trekker David Anderssøn frem et vitneprov fra Reidar Eigeland og (fol 6b) Ola Sigmundsson Eigeland. De var med ham til Rauberg og traff der Vrei, den eldste og mest betydningsfulle lottseieren. På spørsmål om hvem som var hans lottseiere svarte Vrei at det er vanskelig å si, men vi er bare fire, nemlig meg, Trond, Per Spilling og Torkjell Skogsfjord. Deretter spør David Anderssøn de innstevnede Eigelands menn og lottseiere, nemlig Bjørn på sin far Simen Eigelands vegne, Gunnar, Reidar og Jørgen Eigeland, Per Ånonsson Rema (Spangereid) og en «gammel bedaged Mand» Gjest Skjeggestad om de vil tilegne seg deres rette endestav mellom Rauberg og Underøya. De svarer at flom og is har spylt deres endestav, men at den går mot den vestre kant av Danmark, mot elvebredden. Raubergs lottseiere hevder at de ikke vil svare før de alle er stevnet etter Landsloven. Det sies også at Torkjell Skogsfjord, som på sine barns vegne er en av de beste lottseiere, etter Tingfårbalkens 9. kapittel ikke er lovlig stevnet. Saken fortsetter 6. juli (fol. 25b-29a), og denne gangen fremlegges det også gamle brev. David Anderssøn opptrer nå på vegne av sin stefar, velfornemme mann Jesper Hanssøn. Eigeland og Hommes menn, representert ved Bjørn på sin far Simen Eigelands vegne, Reidar, Ola og Jørgen Eigeland. De fremlegger et pergamentbrev fra 1487 som omhandler en semje. Av semjen fremgår det at endestaven mellom Eigeland og Homme og Kvåfjord og Homme da sto uti «Danmark» utenfor «Echerøen». På vegne av seg selv om Hommes menn forteller Børu Bjørnsson at de som endestav mellom Homme og Eigeland holdt seg til den nedfalne steinen på Danmarks elvebredd. (Semjen er på fol. 26b omtalt som «deres forfedres semjebrev»). David Anderssøn fremlegger et kjøpebrev datert Fredriksborg 22. juli 1647, hvor det fremgår at hans avdøde far Anders Jonssøn av kongen har ervervet seg 2 huder i Underøya. Vrei og Trond Rauberg, Per Spilling, Torkjell Skogsfjord og deres medeiere omtales. Deretter henvises det til en dom eller ordskurd, utstedt 1453 og fra lagmann i Stavanger, Lars Persson. Der står det at Raubergs eiendom strekker seg til åmunningen. En dom fra 1530 (evt. 1430) angir også Raubergs grunn. Deretter drar lagretten vestover, gjennom Naversundet til Furuholmen. Der fortelles det at et markebrev fra 1550 angir at grensen mellom Rauberg og Lone skal gå i Tjaum. I mot David Anderssøns krav på land og fiskeri sør for Furuholmen fremlegger Raubergs eiere et fjerde brev, et odelsskifte datert 20. des. 1597 hvor det oppgis at alt fiske ligger under Rauberg. Det femte brevet fra Raubergs eiere viser at Thorgier Thostenszøn i 1546 ga 5 1/2 månedmatsleie i Underøy i S-A til bispestolen (i Stavanger). Til gjengjeld skulle det holdes en årlig sjelemesse for ham og alle kristne sjeler. (Merknad PRC: Årstallet er trolig feil fordi kirken etter reformasjonen ikke lenger hadde lov til å ta i mot donasjoner for sjelehjelp. Etter konteksten kan Torgeir ha tilhørt ætta på Rauberg.) I deres siste brev (fol 28a), utstedt på Valle kirkegård 14. mars 1666, vitner 12 lagrettemenn at de aldri har hørt noe fra deres forfedre enn at Underøy-mannen har eid eller tilegnet seg noe over Naversund, hverken på land eller i laksefiskeriet. Fiskeriet har alltid ligget under Rauberg. I dommen (fol 28b-29a) støtter retten seg til innholdet i de gamle brevene, og grensene fastsettes. Angitt at markegangen ble gått fra Danmark i Audnedalselva, deretter vest mot Snig, opp heia og ned til Furuholmen. * * * * * Fol. 12b: http://arkivverket.no/URN:rg_read/28648/15/ I forbindelse med en sak om Grimestad (i Herad), legges det fram en ”Contragt och Semie” av 10. okt 1599 mellom Siffuer Oftte og Bjørn Grimestad på den ene side, og Thorre Loeg, Lauridtz Nord Haßel, och Peder Kiør Klef på den andre. Kontrakten forteller at Sjur og Bjørn har kjøpt hver sin halvpart i Buleje, som liger imellum grimestad och Kiør Kleff. * * * * * Fol. 13a-14a og 20b-23a: I en sak om Gullestad og Eikeland i Kvinesdal, navngis Anders Hanßen Eigelands mange arvinger. (Merknad): Anders, som var fra Gullestad, døde trolig rundt 1651. Det ble skiftet mellom ham og søsknene hans 3.7 1623, jf Lister 23 (1696-1698), fol. 72a: http://arkivverket.no/URN:rg_read/28666/74/ Samme skifte omtales i 1666 (fol. 22a: http://arkivverket.no/URN:rg_read/28648/24/) Det sies da å være skiftet etter Hans och Ragnelle Gullestad. På fol. 22b står det at skiftet fant sted i 1623. Fol. 21a: http://arkivverket.no/URN:rg_read/28648/23/ I fortsettelse av saken om Gullestad og Eikeland i Kvinesdal nevnes det at Gundbiør thil holdende paa Øye opptrer som vitne. Hun er oppgitt å være 84 år gammel og vitner om da hun tjente herr Laurits (prest i Kvinesdal). Flere eldre vitner, stort sett rundt 60 år gamle. * * * * * Fol. 14b–17b (28.4 1666, Helvik tingsted): http://arkivverket.no/URN:rg_read/28648/17/ Saken gjelder arv etter Grunde Staaleßønn Ombland under Helvik tingsted (Åmland i Vanse, hvor oppsitteren heter Grunde både i 1594 og 1600). Grundes oldebarn Anders Willumßøn ved Farsund har stevnet Anne tolleffsdatter (Tollachsdatter) Ombland med hennes barn og lagverge. Anders (i fol. 15b kalt "skredder"), som er "føresløs" og "Boeszleden" (dvs. at han ikke har egen gård å drive), stevner henne for hans forfedre og mødrene gods, nevnte Åmland. To menn vitner at det på "godset" (dvs. Åmland) først bodde en mann kalt blinde Peder. Han var født i Jylland og var leilending på gården, men hvem som innsatte ham visste de ikke. Gunnar Helvig vitnet om at blinde peder, och Olle Gunderszøn, som Vahr hans Suoger, bodde og brukte Vassbotten av samme Åmlands eiendeler (Vassbotten ligger i 1617 under Åmland i Vanse og skylder 1 hud (nr 2223–2224)). Også en Gunder Leffszøn brukte samme Vassbotten og godset (dvs. Åmland?), men hvem som leide det til ham visste Gunnar Helvig ikke. Flere vitnemål før Anne Tollevsdotters verge (hennes bror, jf. fol. 15b), Jakob Tollaksson Skeime (Vanse) legger i rette en seksmanns dom datert 18.6 1606, om at Vassbotten aldri før hadde vært fraskilt Åmland og at det heller aldri var betalt leidang av Vassbotten. Jakob Skeime fremlegger også en seddel som beviser at Anne Åmlands salige mann innløste godset. Seddelen, datert Feda 22.1 1644, viser at Hans Jenszøn, borger i Stavanger og bosatt i Feda, kunngjør at Hans Mogenszøn paa Ombland har innløst av ham en halvpart i Åmland som han har hatt i pant. Anders Villumsson legger i rette en dom datert 10.4 1665, om at han etter Landsloven skal vært nest til løsen, dog etter åsetesmannen. I følge Jakob Skeime har Anders bare krav på en søsterpart. (fol. 16a): Ættlegg: Det oppgis at salige avdøde Grunde Staaleszønn Ombland etterlot seg 3 huder 6 engelsk, som ble skiftet mellom hans tre sønner Monsz, Olle och Staalle grunde sønner, og to døtre gundele och Turj grundes døttere. Etter arvetallsregning fikk hver sønn 14 1/2 engelsk på sine brorlodd og døtrene 7 1/4 engelsk på sine søsterlott. Anders Vilhelmssons mor, som het Aszle (Åshild), var Monsz grundis daatter (Mons Grundessons datter). Det hevdes at Mons døde før sønnen hans Monszen, og at Olle grundeszøn innløste hele Åmland. Den tredje broren, Stolle, som døde for en "rom tid" siden, har etterlatt seg arvinger, men løste ikke sin del av godset, som hans far hadde pantsatt til fremmede. En detaljert opplistning følger, som viser hva Hans Monsson Åmland som eldste brorsønn arvet, og hva hans far og farbrødre arvet etter deres to barnløse søstres død. De fikk 4 2/3 engelsk hver. Av dette beløper Aaszele monszdaatters arvepart seg like i overkant av 7 engelsk. Flere arvinger melder seg, blant annet Grunde Stålesson (må være sønn av Ståle Grundesson), som tjener sitt brød i utlandet. [Mer om etterkommere i tingbok nr 51, fol 125a og 260b-261a. Se også tb nr 43, fol 117b, hvor det i en sak om 7 engelsk i Åmland ble irettelagt en dom datert 9.4 1608, hvor med Citanterne Vilde bevise, at Erik Hoskuldsnes, som hadde Grunde Åmlands søster til ekte er tilfunnet og stede og feste både det pantegodset han hadde og de 14 engelsk i Åmland som han arvet. Mons og Ola Grundesønner oppgis å være neste menn til å leie nevnte gods.] * * * * * Fol. 35a: http://arkivverket.no/URN:rg_read/28648/37/ I en sak om Refstein [i Feda] legges det fram en bygselseddel fra 24. april 1615, utgitt av Niels Nielßøn smed, Indvoener i bergen, och velb. frue Anne Rosenkrandtzis fuldmechtig i Lister Lehn, huor med hand haffr bøgt och fest til Aanon Sigbiørnsøn, halffparten vdi Fedde, som Oßmund Lauridtsøn, for hans forseelße er fradømpt. Det legges også fram en guitandtsseddel ang Ånon Sigbjørnsons betaling, datert 20. mai 1615. Videre et nytt bygselsbrev av 8. nov. 1620 ang. bygsling og festing til Ånon og Korßmis Sigbjørnsønner. Det legges også fram dokumenter fra 1626, 1650 og 1662, og videre fra 1621 og 1665. * * * * * Fol. 42a–42b : Vass tingsted 11.9 1666: http://arkivverket.no/URN:rg_read/28648/44/ Søren Salvesson Loege stevner thorre och Olluff Nedre Steenßland, Olluff och hans moder, Astrj øgxnedahl for retten til 1/2 hud i Yksnedal (i Hægebostad). Søren hevder at han på vegne av sin kone, (Ast)rj Raszmusdatter, bør være nest odelsberettiget fordi deres mor, Thorbor Andersz daatter, lot seg beligge mens hun bodde hjemme hos sine foreldre og før deres jordegods ble skiftet (i Landsloven var dette grunn nok til å gjøre døtre arveløse). Tore og Ola på Stensland fremlegger et skiftebrev datert 4. påskedag 1607, om at den søsteren som er tatt for leiermål er innskiftet med hennes bror Toro(.) til en søsterlott i Gletne (Eiken). Dernest ble det med tre andre brev bevist at Torbor Andersdaatter pantsatte sin arvepart til fremmede menn, noe også hennes brorsønner gjorde (litt uklar tekst her). Dom: Siden skiftebrevet viser at thorbiør sammen med hennes andre tre søsken og brødre har fått fast jordegods i Gletne, kan hun ikke etter Søren schaffers påstand kjennes arveløs. Den arv hans datterbarn tilkommer av hennes farsarv i Yksnedal skal hun etter lovlig skifte følge, etter Arvebolkens 7. kapittel. Og etter som det ikke kan benektes at Søren schaffers kvinne jo er av den eldste brorgrenen, da skal hun etter Landsloven være nærmere til løsen av hennes fedrene gods enn fremmende.

Hei! Jeg heter Adèle Marie , og jeg studerer historie samtidig som jeg driver mye med slektsforskning og lokalhistorie. Jeg jobber mye med håndskrevne kilder fra Digitalarkivet – kirkebøker, fattigprotokoller, skifter osv. – og jeg elsker virkelig dette arbeidet. Jeg er også svaksynt (diabetesretinopati), og synet varierer mye fra dag til dag. Jeg har ikke fått alle hjelpemidler ennå – f.eks. lese-TV og spesialutstyr – så foreløpig bruker jeg bare det jeg har tilgjengelig: iPad, forstørrelse, zoom, sterkere lys og noen digitale løsninger. Og… ja, jeg bruker KI innimellom, men for å være helt ærlig: Den klarer ikke alltid å lese gotisk skrift eller utydelige bilder (kremt 😉). Jeg må derfor ofte prøve lenge selv først, og når jeg til slutt spør om hjelp, føler jeg noen ganger at jeg «maser». Samtidig vil jeg jo lære! Og mestre så mye som mulig selv. Derfor er jeg nysgjerrig: 🔹 Er det andre her som er svaksynte eller har synsutfordringer og jobber med slektsforskning eller arkivkilder? 🔹 Hvordan løser dere det i praksis, før dere fikk hjelpemidler – eller selv med hjelpemidler? 🔹 Har dere tips til arbeidsmetoder, programvare, strategier, kontraster, verktøy eller måte å organisere forskning på? 🔹 Og hvordan balanserer dere det å spørre om hjelp med ønsket om å gjøre mest mulig selv? Jeg blir veldig glad for alle innspill, enten det er tekniske tips, erfaringer eller tanker rundt hvordan det er å være svaksynt i et fag som krever mye detaljlesing. Takk for at dere tar dere tid – dette forumet betyr mye for meg og gjør slektsforskningen morsommere og tryggere 💛 Vennlig hilsen Adèle Marie

Ja, dette er noe som er glemt igjen fra utviklingsversjonen hvor vi har vært interessert i å sjekke tiden det tar på nedlasting. Vi tar det nok vekk i neste versjon. Vi så det like før release, men tenkte at det ikke gjør noe. Den nye familiemodellen har færre kall til Digitalarkivet. Det gjør at siden kommer opp raskere og vi belaster Digitalarkivet mindre.

Forumet til Arkivverket opplevde et spam-angrep lørdag 13. september. Dette ble stanset, men har medført at enkelte av våre brukere fikk mange varsler om nye poster. Vi vil rette en takk til brukere som rapporterte spam-innleggene, noe som bidro til responsen vår. Vi jobber med tiltak og beklager ulempene dette har medført for enkelte.

Helle Juel Granberg f 1758, nevnt flere ganger over, og rømte til Sverige ca 1791-92, var fra Østen i Brandbu (Gran). Han var morbror til far til Steffen Olsen f på Østen 10.1 1810, som kom til Tømmeråsvolla, se over. Sønnen Christian Steffensen født i Jevnaker 18. januar 1851, som nevnt av Dag Gravem i innlegget fra 23. august over, ble poliskommissarie i Sverige, knapt 100 år seinere. 😄 PJ

Då kan eg glede forsamlinga med eit nokså eintydig test-resultat: Rasmus Nilsson sine nære forfedre på mannslinja er å finne i Nordfjord, og det ser ut som han er etterkomar etter Martinus Torbjørnson Sigdestad. Kvar Martinus kom frå, veit vi ikkje endå, men leitinga held fram.

Da har vi engasjert en profesjonell kar til å gjøre oppslag for oss. 😀

En ganske ugrei hadelending En krigsrettssak fra Akershus fra 1731 gir et interessant innblikk i livet til en veteran som hadde tjenestegjort ca. 1709-1726, gjennom hele siste del av den store nordiske krigen – ellevårskrigen 1709-20. Det betyr at han må ha deltatt både i felttoget i Nord-Tyskland i 1713-15 (blant annet i den blodige beleiringen av Stralsund) og forsvaret av Norge mot svenskene under felttogene i 1716 og 1718. Etter han hadde sluttet i militære ser Møller imidlertid ut til å ha gått seg vill og slitt med fyll. Etter så lang tid i militæret satt han ikke igjen med mye, annet enn det som ser ut til å ha vært en lav terskel for å utøve vold. Og av de fem barn han hadde fått, i løpet av denne tiden var fire døde og det siste hadde rømt. Det endte med at han ble dømt for vold, konemishandling og ugudelig levnet. Garnisonsforhør ved Akershus festning 19.2. 1731 over Elling Jensen Møller. Etter klage av prestene Anders Jensen Borch (sogneprest i Aker og slottsprest på Akershus), Rasmus Paludan (tolvprest i Christiania) og Ander Villumsen Hoff (sogneprest og domprost i Christiania). Prestene hadde kommet reisende inn i Christiania 16.1. med slede og over en episode på gata i hvor Møller hadde vært full, ustyrlig, truende og bannet hårene stod på hodet på folk ifølge Hoff. Det var utenfor huset der han losjerte. Møller og underoffiser Dorn slåss og trakk begge i en øks. På andre siden av gata bodde magistratspresidenten, som ble skjet ut på det groveste av Møller da han kom ut i stuedøra for å se hva som skjedde. Møller sa han var født på Gran på Hadeland og var 50 år gammel (f. ca. 1681). Han hadde tjent som soldat ved Rømelings gevorbne infanteriregiment i 22 år, men hadde fått avskjed for to år siden. Nå bodde han i Christiania og nærte seg med å arbeide for folk. Han var gift med Gunild Olsdatter, f. på Ås i Follo og var 47 år: De hadde vært gift i 18 år og hadde fått 5 barn. Et levde, men hadde løpt bort for åtte år siden. Møllers losjivertinne Dorte Widickes fortalte at Møller hadde bodd hos henne i to år, og ta han var meget ugudelig i sin munn, kom ofte med dyre eder, banning og gudsbespottelse. En annen losjerende fortalte at hun dagen før juleaften hadde hørt at Møllers kone ropte om hjelp. Mannen hadde ville kvele henne, men hadde sluppet tak da det kom folk. Kona bekreftet dette. Tre dager senere, 22.2. 1731, ble det avholdt krigsrett på Akershus festning med kommandant Bertouch som president. Møller var tiltalt for å ha levd i fylleri, å ha ført et uskikkelig og uforlikt levnet med kona, for episoden dagen før julaften og for å ha truet folk på gara 16.1. I tillegg til en ny episode hvor han skulle ha overfalt en mann som hugget ved, tatt ham i håret og kastet ham på marken. Og villet hugge ham med en øks, men blitt forhindret. Krigsretten fant ham skyldig og dømte han til å løpe spissrot 12 ganger mellom 200 mann og så livstids straffearbeid på Akershus festning. Ved kongelig resolusjon 16.4. 1731 ble straffen formildet til offentlig skriftemål i kirken og noen års straffearbeid på Akershus. Her ble han satt inn 28.4. og satt et år. Kilder: RA, Akershus festning auditøren (RAFA-1861), D Sakarkiv, Da Arkivet, pk. 8, Justisprotokoll nr. 11 (1731). Forsvaret, Generalauditøren, AV/RA-RAFA-1772/F/Fg/Fga/L0007: Justitsprotokoller, 1731-1734, s. 9b-10a Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/rg10051101041013 Kommanderende general (KG I) med Det norske krigsdirektorium, AV/RA-EA-5419/D/L0123: Akershus festning: Brev, inventarlister og regnskapssaker, 1730-1734 Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/db60075431000199

Jeg er ikke inne så ofte her på forumet, bl.a. fordi jeg ikke har ikke noe varsling på nye meldinger. Synes det er fint å kunne følge med på diskusjonen og delta litt. Synes også det er på sin plass å berømme Lars Holden og teamet med gode og saklige forklaringer/kommentarer på de problemer som dukker opp. Kanskje ikke alle som er 100 % enige i det, men dette er et fellesprosjekt med stor grad av dugnad. Lars H er selv en stor bidragsyter i dugnaden. Vi er ikke alltid like fornøyde, men de holder seg veldig saklig og ordentlig.

Til mitt forrige innlegg: All spekulering i namn og personar heretter skal holdast utanfor dette forum. Ta kontakt med meg direkte om de har noko - vi kan må kan hende gje nokon eit nytt halvsysken, og det skal ikkje skje offentleg.