Toppliste

Jeg har nettopp skrevet til en ny bruker som har valgt seg et «nick» som brukernavn. Jeg hadde først tenkt å ignorere hele innlegget - som jeg i det siste ofte har gjort. Men denne gangen begynte jeg å tenke. Noe som førte til at jeg nok en gang har brukt alt for mange ord for å komme frem til en passe kort konklusjon. Here we go: Slektsgransking er personlig, og for meg er dét en av de viktigste årsakene til at jeg syns det er interessant. Via slektsgranskingen har jeg funnet ut vanvittig mye. Jeg har funnet forfedre og slektslinjer som jeg ikke ante noen ting om. Jeg har funnet nære slektninger som fremdeles er i live og som jeg ikke ante at jeg hadde. Jeg har funnet helter, skurker og mordere. Ekteskapsbrytere og kranglefanter. Musikere, kunstnere og sjøfolk. I slekta mi finnes en og annen kjendis. Og svært mange som har gått i historiens store glemmebok. Jeg har funnet ut at jeg er av reisendeslekt, at jeg er dels same og dels kven. Jeg har blitt truet på livet fordi enkelte er av den oppfatning at hevn skal gjelde i syv ganger syv slektsledd. Mange slektsgranskere er svært hjelpsomme. Selv har jeg fått mye informasjon fra kjente og ukjente, og selv har jeg delt mine data med mange. Her inne på forumet har det i mange omganger vært lange debatter om visningsnavn. Og etter at jeg nå har bedrevet den ikke ufarlige sporten «tenking», føler jeg at jeg for min del har kommet til større klarhet i hvorfor jeg mener det er viktig å presentere seg med fullt navn. For min del er slektsgransking - som vist innledningsvis -en svært personlig greie, og som følge av det liker jeg ikke å dele det jeg vet med mennesker jeg ikke kan identifisere ved navn. Jeg har ved noen anledninger vært litt for kjapp til å dele med nye brukere her inne på forumet, og ved noen anledninger er det jeg har delt blitt misbrukt. Jeg har blant annet opplevd å finne at slektsinformasjon som jeg har brukt år på å samle og dokumentere, er blitt brukt til feilinformasjon. Og jeg har opplevd at mitt arbeid er blitt brukt i litterær sammenheng, uten at jeg hverken er blitt spurt, eller kreditert. Det er et ordspråk som heter «brent barn skyr ilden». Erfaring har lært meg å være forsiktig. Selv her inne. Det har nå ført meg dit at jeg for fremtiden ikke vil gi fra meg noe som helst før jeg vet hvem jeg gir det til. Jeg ønsker å bli litt kjent med den jeg skal dele med - både ved navn og gjennom at vedkommendes aktivitet her inne viser at denne brukeren er til å stole på. Så, til «Bitten», «Gammern», «Stoffer» og «Anne-Panne»: Gi dere til kjenne, og te dere som folk. Det fører til gullgryta ved enden av regnbuen. Med vennlig hilsen Morten Aasberg PS. Min erfaring her inne er at vi også i stor grad er forskånet fra de verste nettrollene. Jeg er av den faste overbevisning at det først og fremst kommer av at det ikke er så lett for drittsekkene å gjemme seg bak sitt eget fulle navn.

Etter nedetid siden ca. 25. januar, så er sidene atter gjort tilgjengelige etter det jeg nyss ble klar over: Regesta Norvegica https://www.dokpro.uio.no/dipl_norv/regesta_felt.html Diplomatarium Norvegicum https://www.dokpro.uio.no/dipl_norv/diplom_felt.html O. Rygh: Norske Gaardnavne https://www.dokpro.uio.no/rygh_ng/rygh_felt.html Jeg har testet litt, og RN samt DN virker å fungere slik de gjorde før. Er fortsatt litt usikker på Oluf Ryghs Norske Gaardnavne. Mvh Are

Jeg ønsker alle medlemmer og brukere av dette digital arkiv Ett Riktig Godt Nytt År. Vil også takke alle som har hjulpet meg med innlegg og løsninger i 2024. mvh Finn H Bakken

Jeg har ikke noe svar ad. hjelpemidler. Men jeg kan si at du aldri må være redd for å spørre om hjelp og tro at du maser. De fleste her på forumet er glade for og hjelpe. Så din bekymring er ubegrunnet. Lykke til videre med dine studier, fremtidige historiker🌹

Foreslår landbruksskolen på Holt:

I dag er det 501 år siden "slektsstevnet" på Eigeland. Helt tilfeldig hadde jeg gleden av å bli ferdig tidligere i dag, slik at jeg kunne sende over et manus med tilhørende slektstavler til de herrer Gustavsen og Setsaas i Norsk slektshistorisk tidsskrift. Med flaks og god medvind håper jeg at mine forskningsresultater er tilgjengelige for publikum innen 502-årsdagen for diplomet fra Eigeland. Det er noen skjær i sjøen, som f.eks fagfeller og redaksjon, men håper å ha navigert frem til den rette leia.

Nå har vi laget en plan for hvordan dette skal håndteres. På kort slikt skal Arkivverket øke kapasiteten noe. Vi skal også gjøre noen endringer i histreg, bl.a. at søkemotorer ikke indekserer personsider og at histreg-koden blir mer robust i de tilfellene API-kallet til Digitalarkivet blir overbelastet. Disse programendringene vil tidligst ha effekt i slutten av neste uke. I mellomtiden får vi håpe at kapasitetsøkningen reduserer problemet. Jeg er redd for at det jevnlig vil oppstå slike problemstillinger. Histreg-databasen blir mer og mer verdifull og kjent, og utviklingen innen søkemotorer og KI, vil trolig jevnlig gi oss nye utfordringer.

Må bare skyte inn en legmanns (min) kommentar, etter langvarig ‹lurking› på denne etterhvert særdeles lange tråden: Jeg legger min hatt i øllet! Både for HISTREG som ‹fenomén› og for de utalllige som kritisérer/kommentérer for å få ‹ressursen› opp å stå. Og – sist men ikke minst – utviklerne. Representért ved den alltid lyttende og pedagogisk forklarende Lars Holden og den alltid generøse Kristian Hunskaar fra RA. Som begge utrettelig besvarer spørsmål i dette emnet. Jeg er litt tom for superlativer akkurat nå og må ty til et forslitt: Formidabelt! Vi er pinadø heldige i dette landet som har 1: stor grad av åpenhet, 2: dugnadsånd, og 3: Ildsjeler. Med vennlig hilsen

Det ser ut til at den globale søkeindeksen ennå ikke er oppdatert. Dermed er status ennå som i mars, dvs. at man får treff ved søk i den konkrete kilden (https://www.digitalarkivet.no/search/119/108008), men ikke "Detaljert personsøk" (https://www.digitalarkivet.no/search/persons/advanced), som bruker den globale søkeindeksen. Likeledes bruker Historisk befolkningsregister den globale søkeindeksen. Da jeg svarte i den andre tråden i mars, regnet jeg med at det var "work in progress", og at det hele ville rette seg i løpet av kort tid, men den antakelsen står seg visst ikke. Jeg skal melde dette til mine kollegaer som arbeider med søkbare data, i tilfelle problemet faktisk har gått under radaren.

https://www.kvinnehistorie.no/artikkel/t-9353/vilhelmine-caroline-slave-i-norge

Dette er en kuriositet, som kanskje ikke har noe i dette forumet å bestille. Men her finnes jo intet forum for «miscellaneous» – diverse, så jeg håper på tilgivelse for å poste dette her. Må bare gjengi noe jeg fant i en av mine oldefedres almanakk fra 1903 som ganske nylig kom i min besittelse. Almanakken er en fabelaktig sak med tabeller og beskrivelser av alt fra takstene på Holmenkollbanen, billettpriser på Nationaltheatret, norske byers folketall – til utbrettbart europakart, forskjellige nasjoners handelsflagg, oversikt over stortingsrepresentanter og til og med selveste Grunnloven!! etc. etc. Et pletora av informasjon om Norge og verden anno 1903. På det litt mer lokale plan er jo bl.a. dette gøy: (Alt i kursiv er ihht originalen.) Velocipedridning i Kristiania. 1. I Byens Gader maa kun benyttes Velocipeder som er forsynede med Klokke, Bremseapparat og efter Mørkets Frembrud med tændt Lygte foran. Den tidligere Bestemmelse om Nummerskilte paa Velocipeder er nu ophævet. 2. Velocipedryttere pligter at iagttage behørig Forsigtighed, især i mere befærdede Strøg, udover Bakker, om Hjørner og i Gadeoverskjæringer. De skal i tide varsko Personer som er foran dem paa Veien. Møder de Kjørende eller Ridende, og disse enten varsler eller deres Heste viser Tegn til Skræk, skal Velocipedrytteren stige af. 3. Velocipedryttere maa ikke bevæge sig med større Hastighed end tilladt for Kjørende under samme Forhold [d.e.]: Intetsteds hurtigere end raskt Hestetrav. Paa brolagte eller stærkt befærdede Gader, Veie eller Pladse samt omkring Gadehjørner og i Gadeoverskjæringer ikke hurtigere end smaat Trav. Ud og ind ad Porte eller andre Udkjørsler fra Gaarde eller Tomter, over Torve i Torvtiden samt paa Steder, hvor mange Mennesker er samlede, kun i Skridt. Og så videre, men fortsettelsen er litt mer ‹mundan› – høyreregel etc. Med håp om at dette kan bidra til Helgeunderholdningen. 🙂 Mvh

Det høres kanskje rart ut, men på mange måter er det helt greit å slå seg til ro med at det antagelig er umulig å finne Alma - og sikkert mange andre også. Som nevnt, fikk jeg mye hjelp tilbake i 2022, og jeg har fått mye hjelp nå også. Det betyr at historien om farmor etterhvert er blitt ganske tydelig for meg. Jeg husker henne som en streng liten gammel dame, som jeg både var litt redd og litt glad i. Lite visste jeg den gangen hva slags oppvekst hun hadde hatt. Hun var uekte barn av ei taterjente og en ung mann som var sønn av en av Hedrums mektige storbønder. I mitt stille sinn har jeg mer en en gang tenkt at Alma var resultat av voldtekt på en bygdefest. Det må ha vært en tøff oppvekst i et lite og gjennomsiktig bygdesamfunn. Jeg vet hun var på legd, og hun fortalte selv at hun som barn gjette buskap om vinteren i bare tresko. Stort annet fortalte hun ikke. Farmor døde i 1975, og det var ikke før flere år etter at min far og min tante døde at jeg fant ut av vi er av reisendeslekt. Farmor var skarp som et barberblad. Hun var alltid velkledd i drakt, cardiganjakke og pene sko - selv når hun stelte i hagen. Hun gjorde karriere som kontordame og var politisk aktiv. Jeg legger ved et bilde av henne og min farfar Nicolai, som takk for all hjelpen jeg har fått av dere. Som en kuriositet har jeg også lyst til å nevne at i disse to er tre av Norges urfolk og nasjonale minoriteter representert; Nicolai hadde samisk mor og kvensk far. Farmor var halvt romani. Igjen ønsker jeg å takke både alle som har hjulpet meg med Alma nå og i 2022, og alle som gjennom årene har delt av sine kunnskaper og gitt av sin tid for å hjelpe meg i arbeidet med å sy sammen min egen families ganske så brokete historie. Med ønske om at dere alle skal få en fredfull adventstid og en god jul Morten Aa

Her er tidligere riksarkivar John Herstads debattinnlegg i Dag og Tid den 29.august i år: "Arkivverket – en demontert kulturinstitusjon I Dag og Tid 15. og 22. august skriver Jan H. Landro og Anne Svånaug Blengsdalen kritisk om utviklingen i Arkivverket. Det er viktige innlegg som jeg skal sette i et videre perspektiv. Arkivverket var inntil 2014 en av landets viktigste kulturinstitusjoner med solide åpningstider, stor formidlingsaktivitet, utgivelse av kildeutgaver og et betydelig forskningsinnslag innenfor administrasjonshistorie. Inntil da var Arkivverket ikke bare den suverent største arkivinstitusjonen i Norge, den var også som statlig etat, den eneste i sitt slag i landet som hadde som lovpålagt hovedoppgave å ta vare på og gjøre tilgjengelig statlige arkiver både i samtiden og for en overskuelig fremtid. Denne etaten som er bygget opp over vel 200 år, er i løpet av det siste tiåret vingeklippet og går på lavbluss. Arkivverket – altså Riksarkivet, åtte statsarkiv, Samisk arkiv og Norsk helsearkiv – huser statlige arkiver fra middelalderen og dansketid og fra den nye norske statens historie etter 1814 frem til i dag. I tillegg er Arkivverket også landets største institusjon for arkiver etter ulike typer privat virksomhet. Det er i Arkivverket brorparten av de skriftlige kildene til landets historie befinner seg. Arkivverket kan ikke bare opptre som forvaltningens tjener, det må også ta ansvar som kulturvern- og kulturinstitusjon og beskytte rettssikkerheten for folk flest. Utnevnelsen av ny riksarkivar i 2014 Utnevnelsen av ny riksarkivar i 2014 skulle vise seg å kaste helt om på hvilken rolle Arkivverket skulle spille i fremtiden. Arkivverket har i løpet av det siste tiåret blitt en stadig mer lukket institusjon. Hverken profesjonelle forskere eller det vanlige publikum får nå fysisk tilgang til arkivene i samme grad som før, og man har bygget ned den historiske og arkivfaglige kompetansen og veiledningen som ofte er helt nødvendig for en optimal utnyttelse av kildematerialet. De siste årene har flere omtalt denne utviklingen, men uten at de ansvarlige myndigheter har behøvd å bry seg særlig om dem. Den nye arkivledelsen lever under den vrangforestilling at det er lett å ta seg frem i arkivene på egen hånd, bare de er digitalisert. Det er feil, og når det kvalitetsmessige forfallet på Digitalarkivet samtidig er åpenbart, er det også der lite trøst å finne. Kontrasten til utviklingen i Nasjonalbiblioteket Kontrasten til utviklingen i Nasjonalbiblioteket er oppsiktsvekkende. Arkivverket og Nasjonalbiblioteket utgjør hver sin halvdel av vår skriftlige kollektive hukommelse. Hovedoppgaven deres inntil 2014 var forankret i parallelle lover, henholdsvis arkivloven fra 1992 og pliktavleveringsloven fra 1989. Mens Arkivverket har kapslet seg mer og mer inn i seg selv og lagt inn sperrer for i størst mulig grad å unngå publikums fysiske oppmøte eller mer personlig kontakt med etatens ansatte, har Nasjonalbiblioteket utviklet seg i stikk motsatt retning, på toppen av et omfattende digitalt tilbud. Samtidig som det satses kraftig på digitalisering i Arkivverket er det viktig å forstå at dette er langt mer krevende enn å digitalisere bøker. Jeg antar at bare fem prosent av arkivmaterialet er digitalisert. De resterende 95 prosentene er unike dokumenter på papir. Staten betaler store beløp for å oppbevare dem, samtidig som publikums adgang til dem er sterkt redusert. Åpningstidene i Nasjonalbibliotekets hovedanlegg i Oslo, herunder lesesalene, er fra 9 til 21 mandag til fredag og fra 10 til 18 på lørdager. Riksarkivet, Arkivverkets hovedanlegg i Oslo, er åpent bare til 15 eller 17 fire dager i uken. I statsarkivene, slik Landro og Blengsdalen gjør rede for, er åpningstidene ytterligere redusert. I hele Arkivverket har det dessuten vært full sommerstengning i fire uker de siste årene. Arkivene er folkets eiendom Det strider mot den grunnleggende ide som arkivinstitusjonene bygger hele sin eksistensberettigelse på når man begrenser den fysiske adgangen til arkivene. I et demokratisk samfunn er arkivene, og særlig de offentlige arkivene, i bunn og grunn folkets eiendom, og arkivinstitusjonene er til nettopp for å gjøre arkivene tilgjengelig for et bredt publikum. Men en særlig forpliktelse er det å legge forholdene til rette for at brukere av alle slag - profesjonelle forskere, journalister og andre - ikke skal være tvunget til å stykke opp sitt arbeid for å tilpasse seg snaue åpningstider. Visstnok kan man søke om ytterligere adgang, men det er håpløst tungvint. Videre er det svært betenkelig at Arkivverket har manøvrert seg inn i en formidlingspolitisk bakevje. Arkivverkets utadvendte virksomhet, med publisering, arrangementer for publikum og individuell, skriftlig veiledning, ligger nå nærmest brakk. Riksarkivarens personalpolitikk Personalpolitikken som Riksarkivaren har ført fra 2014 har kritisk redusert muligheten for å få profesjonell hjelp. Dette skyldes at arkivarstillinger både i Riksarkivet og statsarkivene er inndratt. Den administrasjonshistoriske kompetansen har representert en rik ressurs som det nå bare er fragmenter igjen av. Arkivmeldingen fra 2012 Vingeklippingen av Arkivverket etter 2014 har skjedd i et samspill mellom Riksarkivaren og Kulturdepartementet. Den er i strid med det et samlet Storting sluttet seg til da arkivmeldingen fra 2012, St.meld. nr. 7 (2012–2013) trakk opp de politiske retningslinjene for den framtidige organiseringen av Arkivverket, deriblant statsarkivenes sentrale rolle innenfor Arkivverket. For det første ble det vist til at statsarkivene utgjør et profesjonelt fagmiljø med spesialisert kompetanse på det materialet de forvalter. Dette omfattet blant annet kunnskap om administrasjonshistorie og endringer i administrativ inndeling, Meldingen slo fast at statsarkivene «skal vere møteplassar for dei historie- og arkivinteresserte i regionane». I tillegg la arkivmeldingen vekt på at også veiledning og tilsyn med arkivskaperne burde gjennomføres av institusjoner med regionbasert spesialkompetanse. Hovedkonklusjonen i arkivmeldingen var etter dette klar: Nettverket av statsarkiver i regionene burde opprettholdes. Statsarkivene eksisterer fremdeles, men de er bygget ned, umyndiggjort og fratatt kompetanse og ressurser. Familie- og kulturkomiteen i Stortinget sluttet seg enstemmig til «de signalene meldingen gir om den fremtidige organiseringen av Arkivverket». Meldingen ble endelig behandlet i Stortinget 4. april 2013. Bruddet med 2012-meldingens politikk Mindre enn to år senere satte imidlertid den nye riksarkivaren i gang et internt organisasjonsprosjekt som endte opp med et forslag til nyorganisering av etaten. Her var det nettopp statsarkivene som fikk unngjelde. Prosjektet representerte i realiteten et direkte angrep mot det grunnleggende premisset om å opprettholde statsarkivene som egne regionale enheter. Klare uttalelser fra en samstemt fagkomite i Stortinget gir lite rom for skjønn. Ønsker regjeringen å fravike slike føringer, vil det både være god skikk og politisk ryddighet å konsultere Stortinget på nytt. Det kan knapt sies å ha skjedd i forbindelse med det omorganiseringsprosjektet som ble igangsatt innenfor Arkivverket i 2015. Bare i budsjettproposisjonen for 2016 var det en bemerkning om at Arkiv-verket for å møte nye utfordringer knyttet til elektronisk saksbehandling var i gang med en større om-stilling knyttet til arbeidsprosesser, kompetanse og organisering. Det var i denne sammenheng ingen referanse til arkivmeldingen. Regjeringsskiftet 2013 Den rødgrønne regjeringen som la fram arkivmeldingen i 2012, måtte gå av etter å ha tapt valget høsten 2013. Når det gjaldt spørsmålet om organiseringen av Arkivverket, hadde imidlertid ingen av opposisjonspartiene hatt merknader. Vi må derfor legge til grunn at de var å regne som forpliktende for den nye regjeringen. Det bør være en spennende oppgave for en gravende kulturjournalist å finne ut av den politiske og byråkratiske prosessen bak denne helomvendingen. Det synes ganske opplagt at demonteringen av Arkivverket som kulturinstitusjon er uløselig knyttet til skifte av riksarkivar våren 2014. Kulturdepartementet benyttet da anledningen til å fravike de føringene som både departementet og regjering var politisk forpliktet av gjennom arkivmeldingen. Dermed fikk Kulturdepartementet og riksarkivaren lett spill både mot ansatte og mot dem som offentlig ytret motstand. Resultatet ser vi i dag: et skadeskutt og demontert Arkivverk med en ledelse blottet for den grunnleggende forståelsen av arkivenes betydning for alle innbyggere i et moderne demokratisk samfunn. John Herstad"

novel... ChatGPT er framleis ein lystløgnar. ChatGPT seier vel kva som er sannsynleg at det står (basert på det det har "lært"), ikkje kva som faktisk står. Overflatisk sett er ikkje skøytet er heilt gale oppsummert... (det skøyte har til sams med andre skøyte) Men det er mykje som er feil (skyld; pantegjeld, vitne, dato for tinget) og mange ting manglar (t.d. lausøyret) Kåret er stort sett berre tull... Du kan godt freiste ei tyding sjølv, og så kanskje få denne korrigert her.

@Rune Thorstensen Dette er sannelig mer spennende enn den kriminalromanen jeg holder på å lese nå! Jeg heier på dere alle!

Vi har nå effektivisert koden slik at det går noe raskere å få opp personsidene og søket. Det gjør også at det er mulig å finne familiemedlemmer for større søk enn tidligere. Vi kommer til å fortsette å se etter slike effektiviseringer. Vi har også justert flere dåpshendelser i mulige feil i Min kommune. For å regnes som mulig feil må det være >1 år i forskjell i hendelsesår eller foreldrene må ha tilstrekkelig ulike navn. Lenker som er markert som sikre, kommer ikke på listen for mulige feil.

Vi er jo flere som har navn ingen andre har 😇

Hei! Jeg heter Adèle Marie , og jeg studerer historie samtidig som jeg driver mye med slektsforskning og lokalhistorie. Jeg jobber mye med håndskrevne kilder fra Digitalarkivet – kirkebøker, fattigprotokoller, skifter osv. – og jeg elsker virkelig dette arbeidet. Jeg er også svaksynt (diabetesretinopati), og synet varierer mye fra dag til dag. Jeg har ikke fått alle hjelpemidler ennå – f.eks. lese-TV og spesialutstyr – så foreløpig bruker jeg bare det jeg har tilgjengelig: iPad, forstørrelse, zoom, sterkere lys og noen digitale løsninger. Og… ja, jeg bruker KI innimellom, men for å være helt ærlig: Den klarer ikke alltid å lese gotisk skrift eller utydelige bilder (kremt 😉). Jeg må derfor ofte prøve lenge selv først, og når jeg til slutt spør om hjelp, føler jeg noen ganger at jeg «maser». Samtidig vil jeg jo lære! Og mestre så mye som mulig selv. Derfor er jeg nysgjerrig: 🔹 Er det andre her som er svaksynte eller har synsutfordringer og jobber med slektsforskning eller arkivkilder? 🔹 Hvordan løser dere det i praksis, før dere fikk hjelpemidler – eller selv med hjelpemidler? 🔹 Har dere tips til arbeidsmetoder, programvare, strategier, kontraster, verktøy eller måte å organisere forskning på? 🔹 Og hvordan balanserer dere det å spørre om hjelp med ønsket om å gjøre mest mulig selv? Jeg blir veldig glad for alle innspill, enten det er tekniske tips, erfaringer eller tanker rundt hvordan det er å være svaksynt i et fag som krever mye detaljlesing. Takk for at dere tar dere tid – dette forumet betyr mye for meg og gjør slektsforskningen morsommere og tryggere 💛 Vennlig hilsen Adèle Marie

Ja, dette er noe som er glemt igjen fra utviklingsversjonen hvor vi har vært interessert i å sjekke tiden det tar på nedlasting. Vi tar det nok vekk i neste versjon. Vi så det like før release, men tenkte at det ikke gjør noe. Den nye familiemodellen har færre kall til Digitalarkivet. Det gjør at siden kommer opp raskere og vi belaster Digitalarkivet mindre.

Forumet til Arkivverket opplevde et spam-angrep lørdag 13. september. Dette ble stanset, men har medført at enkelte av våre brukere fikk mange varsler om nye poster. Vi vil rette en takk til brukere som rapporterte spam-innleggene, noe som bidro til responsen vår. Vi jobber med tiltak og beklager ulempene dette har medført for enkelte.

Helle Juel Granberg f 1758, nevnt flere ganger over, og rømte til Sverige ca 1791-92, var fra Østen i Brandbu (Gran). Han var morbror til far til Steffen Olsen f på Østen 10.1 1810, som kom til Tømmeråsvolla, se over. Sønnen Christian Steffensen født i Jevnaker 18. januar 1851, som nevnt av Dag Gravem i innlegget fra 23. august over, ble poliskommissarie i Sverige, knapt 100 år seinere. 😄 PJ

Då kan eg glede forsamlinga med eit nokså eintydig test-resultat: Rasmus Nilsson sine nære forfedre på mannslinja er å finne i Nordfjord, og det ser ut som han er etterkomar etter Martinus Torbjørnson Sigdestad. Kvar Martinus kom frå, veit vi ikkje endå, men leitinga held fram.

Det er mange som med rette har lurt på hvorfor det tar så lang tid å få republisert korrekturleste AMF-filer. I 2024 meldte jeg at dette skulle bli så mye bedre når de som publiserte var ferdige med FT1920 for Oslo. Slik har det dessverre ikke blitt og det beklager vi på det sterkeste. Mange av dere har sendt inn filer uten å ha hørt noe fra oss og filene er heller ikke blitt republisert. Vi beklager også dette. Status nå er følgende: Førsteprioritet for de som publiserer er å bli ferdig med emigrantmaterialet og tidligere upubliserte AMF-filer. Når dette arbeidet er ferdig vil republisering av korrekturleste AMF-filer igjen bli førsteprioritet. Nå er det imidlertid ferietid så vi kan ikke love at det blir publisert mange korrekturleste AMF-filer. Over sommeren (fra august) vil vi sørge for at det blir republiserte korrekturleste AMF-filer jevnt og trutt. (Det ligger mange på vent). I mellomtiden ønsker jeg å takke dere alle for den verdifulle innsatsen dere alle har gjort og ønsker dere en god sommer! 🙂

Da har vi engasjert en profesjonell kar til å gjøre oppslag for oss. 😀

En ganske ugrei hadelending En krigsrettssak fra Akershus fra 1731 gir et interessant innblikk i livet til en veteran som hadde tjenestegjort ca. 1709-1726, gjennom hele siste del av den store nordiske krigen – ellevårskrigen 1709-20. Det betyr at han må ha deltatt både i felttoget i Nord-Tyskland i 1713-15 (blant annet i den blodige beleiringen av Stralsund) og forsvaret av Norge mot svenskene under felttogene i 1716 og 1718. Etter han hadde sluttet i militære ser Møller imidlertid ut til å ha gått seg vill og slitt med fyll. Etter så lang tid i militæret satt han ikke igjen med mye, annet enn det som ser ut til å ha vært en lav terskel for å utøve vold. Og av de fem barn han hadde fått, i løpet av denne tiden var fire døde og det siste hadde rømt. Det endte med at han ble dømt for vold, konemishandling og ugudelig levnet. Garnisonsforhør ved Akershus festning 19.2. 1731 over Elling Jensen Møller. Etter klage av prestene Anders Jensen Borch (sogneprest i Aker og slottsprest på Akershus), Rasmus Paludan (tolvprest i Christiania) og Ander Villumsen Hoff (sogneprest og domprost i Christiania). Prestene hadde kommet reisende inn i Christiania 16.1. med slede og over en episode på gata i hvor Møller hadde vært full, ustyrlig, truende og bannet hårene stod på hodet på folk ifølge Hoff. Det var utenfor huset der han losjerte. Møller og underoffiser Dorn slåss og trakk begge i en øks. På andre siden av gata bodde magistratspresidenten, som ble skjet ut på det groveste av Møller da han kom ut i stuedøra for å se hva som skjedde. Møller sa han var født på Gran på Hadeland og var 50 år gammel (f. ca. 1681). Han hadde tjent som soldat ved Rømelings gevorbne infanteriregiment i 22 år, men hadde fått avskjed for to år siden. Nå bodde han i Christiania og nærte seg med å arbeide for folk. Han var gift med Gunild Olsdatter, f. på Ås i Follo og var 47 år: De hadde vært gift i 18 år og hadde fått 5 barn. Et levde, men hadde løpt bort for åtte år siden. Møllers losjivertinne Dorte Widickes fortalte at Møller hadde bodd hos henne i to år, og ta han var meget ugudelig i sin munn, kom ofte med dyre eder, banning og gudsbespottelse. En annen losjerende fortalte at hun dagen før juleaften hadde hørt at Møllers kone ropte om hjelp. Mannen hadde ville kvele henne, men hadde sluppet tak da det kom folk. Kona bekreftet dette. Tre dager senere, 22.2. 1731, ble det avholdt krigsrett på Akershus festning med kommandant Bertouch som president. Møller var tiltalt for å ha levd i fylleri, å ha ført et uskikkelig og uforlikt levnet med kona, for episoden dagen før julaften og for å ha truet folk på gara 16.1. I tillegg til en ny episode hvor han skulle ha overfalt en mann som hugget ved, tatt ham i håret og kastet ham på marken. Og villet hugge ham med en øks, men blitt forhindret. Krigsretten fant ham skyldig og dømte han til å løpe spissrot 12 ganger mellom 200 mann og så livstids straffearbeid på Akershus festning. Ved kongelig resolusjon 16.4. 1731 ble straffen formildet til offentlig skriftemål i kirken og noen års straffearbeid på Akershus. Her ble han satt inn 28.4. og satt et år. Kilder: RA, Akershus festning auditøren (RAFA-1861), D Sakarkiv, Da Arkivet, pk. 8, Justisprotokoll nr. 11 (1731). Forsvaret, Generalauditøren, AV/RA-RAFA-1772/F/Fg/Fga/L0007: Justitsprotokoller, 1731-1734, s. 9b-10a Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/rg10051101041013 Kommanderende general (KG I) med Det norske krigsdirektorium, AV/RA-EA-5419/D/L0123: Akershus festning: Brev, inventarlister og regnskapssaker, 1730-1734 Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/db60075431000199

Hei Kai Ståle Som Espen sier, er ikke dette tråden for annet enn opplysninger om tilfeldige funn, men for å gjøre det enkelt i denne omgangen, kan jeg fortelle at Carl Johansen er Fant-Karl, og at Marie antagelig ikke er fosterdatter, men datterdatter. (Datter av Anna Catharine Carlsdatter Rosenberg og Carl Fredrik Gulbrandsen Bern). I "Fortsatt Beretning om Fantefolket" skriver Eilert Sundt: "72. (157). Lillehammer. Barnet Anne Katrine Olsdatter. I Juli 1857 innkom på Lillehammers sykehus på grunn av venerisk sykdom omstreiferfølget Karl August Frimann med kjæresten Marie Magdalene Karlsdatter og hennes datter, forannevnte pikebarn. Han (F.F. No. 650), angav å være 35 år gammel, født, døpt og konfirmert i Vigs Prestegjeld i Bergens Stift, hvor foreldrene en tid skulle ha oppholdt seg; faren Johannes Frimann er død; moren Kristine Jakobsdatter er på vandring, uvisst hvor. Han antas å ha vært matros, men at han så kom i lære hos en omvankende Kobberslager og siden har vandret om på egen hånd overalt i landet, men mest i Nordlandene, og ernært seg som Kobberslager*) Han er ikke gift, men har hatt et barn, som nå er døpt, med sin nåværende ledsagerske Marie Magdalene Karlsdatter. Denne utgav seg for å være 31 år gammel og født i Sverige av ugifte foreldre Karl Gudbrand (død) og Anne Katrine Karlsdatter (fremdeles på vandring). Selv har hun vært på vandring uavlatelig, først med moren, så med besteforeldrene, så med andre følger. Hun sa seg døpt som voksent menneske på Throndhjems Tukthus. Hun har aldri vært gift, men før sin forbindelse med Frimann har hun hatt to barn med en omstreifer Ole Knudsen. Det ene av disse to barna har hennes mor tatt med seg; det andre er den nevnte Anne Kartine, som, 6 år gammel, nå var smittet av venerisk syke og med moren innlagt på sykehuset. I løpet av året 1857 ble først Frimann utskrevet av sykehuset, så Marie Magdalene. Barnet var derimot først helbredet høsten 1858, og nå ble hun av Fattigkommisjonen utsatt til pleie og forsørgelse hos Ole Olsen Nyhus nær Lillehammer, for det første for 30 Spd. årlig. “Liksom man - således heter det i Fattigkommisjonens *Han er åpenbart den samme som i No. 41 i sak No. 76. 178 forestilling om dette 23 November 1858 - har all grunn til å anta, at denne mann samvittighetsfullt vil oppfylle denne sin forpliktelse, således har barnet også selv gjentatte ganger ytret, at det befinner seg vel og ikke ønsker igjen å treffe moren, for å følge henne.” Departementet samtykket i at utgiftene med dette barns oppfostring utredes av Fantefondet." Til Espen: Det virker på meg som du jobber med Passprotokoller om dagen. Har du planer om å ta opp arven etter Arnvid Lillehammer, eller er det bare tilfeldig at du sysler med dette nå? Krysser fingre for at du har ambisjoner om å publisere dette arbeidet - det ville vært gull! Med vennlig hilsen Morten Aasberg PS - jeg har mer her, Kai Ståle. Vi snakkes.

Jeg er ikke inne så ofte her på forumet, bl.a. fordi jeg ikke har ikke noe varsling på nye meldinger. Synes det er fint å kunne følge med på diskusjonen og delta litt. Synes også det er på sin plass å berømme Lars Holden og teamet med gode og saklige forklaringer/kommentarer på de problemer som dukker opp. Kanskje ikke alle som er 100 % enige i det, men dette er et fellesprosjekt med stor grad av dugnad. Lars H er selv en stor bidragsyter i dugnaden. Vi er ikke alltid like fornøyde, men de holder seg veldig saklig og ordentlig.

Til mitt forrige innlegg: All spekulering i namn og personar heretter skal holdast utanfor dette forum. Ta kontakt med meg direkte om de har noko - vi kan må kan hende gje nokon eit nytt halvsysken, og det skal ikkje skje offentleg.

Her trur eg du har misforstått litt. Det er verken Geni, gedcom, MH eller liknande involvert i Histreg - BERRE funn i transkriberte kjelder, og det er nettopp det fine med det. At transkriberinga kan vere heilt hinsides er vi alle kjende med, sidan svært mykje er gjort av personar utan kjennskap til norske namn og forhold, men i Histreg kan eg gå inn i originalen og sjå kva det verkeleg står der, og koble funnet saman med andre funn av same person - slik at andre finn det same seinare. Eit fint døme frå ein av dei siste dagane er ho her - ei jente frå inste øvste Nordfjord som dukkar opp på ei verhard øy i ytre Sogn. Vi anar ikkje kvifor, men ho ER der, og her har eg ført på ei ikkje transkribert skifteopplysning for sikker dokumentasjon. HBR - Personside

Eg har no sett gjennom ei epostutveksling som eg hadde i 2020. Kort fortalt var det slik at eg ville rapportere ein registreringsfeil i databasen over matrikkelutkastet 1950. Eg kom då i kontakt med ein mann som viste seg å vere pensjonist, medan faget hans ved Universitetet i Oslo var lagt ned. Han kunne fortelje at både databasen og dei maskinskrivne listene som databasen byggjer på var overført til Universitetet i Bergen. Ein annan mann i Bergen stadfesta dette. Databasen var ikkje lagt ut i Stadnamnportalen, men han lova å korrigere feilen før databasen vart lagt ut der. Etter eit Google-søk finn eg denne stadnamnportalen. Og ganske riktig: Mellom dei 13 kjeldene som er nemnt finn eg matrikkelutkastet 1950. https://stadnamnportalen.uib.no/datasets Når ein klikkar på lenka dit får ein opp ein tom søkeboks og kan filtrere på fylke/kommune og/eller gard/bruk. Men dersom ein klikkar på Register får ein opp ein bladbar versjon. Tilsvarande kan ein søkje på eit namn, f.eks. Igelkjøn. Når eg klikkar på eit av treffa kan eg klikke Register, og kjem då inn på rett plass (Fjaler kommune) i den bladbare versjonen. Databasen ser ut til å innehalde alle opplysningar frå den gamle databasen. Sidan dei 13 databasane ser ut til å vere kopla saman med kvarandre og med kart har ein vel faktisk funne ei teneste som overgår det ein hadde på uio.no. Eg legg elles merke til at både matriklane 1838 og 1886, samt Norske Gaardnavne er nemnt blant dei 13 kjeldene utan at eg så langt har testa desse.

Maskinlesing av dansk-norsk materiale i Transkribus drar god nytte av arbeidet våre danske og norske kollegaer har gjort. Disse dataene er også delt åpent, slik at man kan trene egne modeller utenfor Transkribus. For materiale fra mellom ca. 1840 til 1950, ville jeg brukt "NorHand 1820-1940", som er trent av Språkbanken på Nasjonalbiblioteket. For spesielt gotisk materiale fra 1800-tallet, ville jeg brukt "19th century Danish Gothic handwriting" fra Aarhus Stadsarkiv. For 1700-tallsmateriale, er "Danish 18th century Administrative Writing", også fra Aarhus Stadsarkiv, ofte bra. Det er selvfølgelig verdt å merke seg at disse anbefalingene er basert på våre interne, ofte anekdotiske tester, av eget arkivmateriale. Resultatet kan bli bedre på Arkivverkets arkiv, siden de minner om arkivene de har i Danmark fra samme periode, enn mye annet materiale.

Vi har utvidet "Min kommune" til å finne mulige feil i kommunen med utgangspunkt i en folketellingen. Programmet går igjennom et bestemt antall personer i folketellingen i kommunen og vurderer om det er en lenkingsfeil ut fra langt navn, flere ganger i samme folketelling, født eller død flere ganger, begge kjønn, ulogiske livsløp og stor forskjell i fødselsår. Vi ber brukere sjekke disse personene. Hvis lenkingen er riktig, bør den merkes som sikker. Da kommer ikke personen opp i listen flere ganger. Det er også en liste med mulige feil for hele landet under fanen Feilhåndtering. Det er mange personer i folketellingene 1801-1875 som krever manuell vurdering.

Veldig godt spørsmål. Dette bør jo også være aktuelt for flere som etterhvert mister litt av synsdybden som man en gang hadde. Jeg kjenner flere som er svaksynte som har studert både på Universitet og BI, som nå er i full jobb. Som regel er tilpasningen et eget program på datamaskinen som forstørrer, regulerer kontrast, lys/mørk og leser opp det som står/beskriver. Samme på mobil. Men i ditt tilfelle regner jeg med at det er håndskrevne kilder som er problemet, man kan jo ikke stole 100% på noe som er transkribert eller tolket, så opplesing av håndskrift, eller at AI beskriver hva et bilde viser av detaljer som du ikke ser, vil jo ikke da gi deg et helt troverdig resultat. Selv har jeg ikke utfordringer med synet (men det kan jo komme), har to skjermer (skal bli tre), en arbeidsskjerm og en som er snudd sideveis, slik at jeg kan lese A4-sider i full størrelse, eller for å zoome inn detaljer o.a. på.

Jeg kan bekrefte at de bodde på Sanne. Min ane Hans Olsen Berger ble hans etterfølger. Hans ble utnevnt som klokker og skolemester i 1767. Etter at Hans flyttet inn på Sanne, lå han i langvarig strid på tinget med enken etter Fredrik Bjørnsen om manglende vedlikehold av husene på Sanne. Saken inneholder interessante detaljer om alle bygningene der. Saken er gjengitt i mitt slektsnotat her: https://www.dropbox.com/scl/fi/5ymije5tauvb1ac1784gy/128-129.pdf?rlkey=c4uw4r2nozkartxcdprx9h4si&dl=0

Den nye visningen er tydeligere, men den blir lett noe lengre enn tidligere. Da vil nok mange se feil i registreringen av familieforhold som de ikke har lagt merke til tidligere. Jeg kan fortelle om prinsippene. Først er det grupper av familier der alle barna i familien har samme forhold til foreldrene, feks. far og mor, far og stemor, fosterfar og fostermor. Hver av gruppene sorteres etter alder på eldste barnet og ved samme alder skal far og mor først. I noen familier kan det da være far og mor og flere barn og så far og stemor med de samme barna. Øverst i listen med barn kan det stå "Denne personen: NN" for å vise hvor personen med personsiden hører hjemme. Samme foreldrepar med relasjon skal bare stå en gang. Det er den kjente bugen som ble vist i Arild Makas eksempel. Men merk at hvis ikke foreldrene er lenket, vil systemet tro at det er en annen person. Det ser man best ved å trykke på "Vis lenking av familiemedlemmer" Tilsvarende gjelder listen med partner. Da må vi også vise tydelig om dette er stebarn til partner eller stebarn til denne personen. Også her skal det sorteres etter alder på eldste barn og biologiske foreldre først. Grunnen til sortering etter alder på eldste barn er at det normalt vil medføre rekkefølgen på ekteskapene. Jeg antar at denne endringen medfører at flere legger vekt på å få riktig registrering av foreldre. Det er bra. Det blir lettere når vi får en release som forklarer hvilken linje i livsløpstabeller som medfører at en person står i familieoversikten. Endringer i familieforholdene rettes først og fremst med å fjerne feil personforekomster i livsløpstabellen og dernest med feilhåndtering. Vi skal finne en bedre måte å endre dette på, men det tar tid. Det samme gjelder feil i familieforholdene som skyldes feil i kirkeboken eller transkriberingen av denne. Det er mange kompliserte familier, og jeg blir ikke overrasket om vi finner flere feil. Det er bare si fra her eller i epost til histreg@nr.no.

Jeg har merket denne begrensningen, men jeg kommer rundt det ved å alltid friske opp innholdet i en fane (F5) før jeg legger forekomsten i person/familiekurv. Dvs. jeg har flere faner åpne samtidig, og så frisker jeg opp A, legger A i kurv, bytter til B, frisker opp B, legger B i kurv osv.

Etter nesten fem års leting, fant jeg svaret. Nøkkelen lå i et kjærlighetsbrev som mannen sendte fra Grimsby i England 23. desember 1920. Der skrev han blant annet at han var på et båt som het Nord. Etter mye leting i norske og svenske mønstringsjournaler, fant jeg endelig navnet hans på en liste over svenske sjømenn i Gävle. Læring: - Ikke stol for mye på anslåtte fødselsår (Det ble antydet at mannen ble født i 1890/91, men fødselsåret var 1897) - Det finnes nesten alltid kilder man ikke visste om ... - Tålmodighet 🙂

Med fare for å gjenta meg selv: Kunnskapen og viljen til å bistå deltagere på debattforumet fra de som sitter inne med kompetanse utenom det vanlige kan ikke overvurderes. Dere fortjener honnør.

Hei Here is the translation from Norwegian (Danish) to English. It can certainly be edited, but it should be somewhat in the style of how it was written in the letter. There are some I can't decipher, marked in red, but we hope for help with that. Center Moriches L.I. - N.Y. Box 323. Dec 18 de 1924. Kjære Metta, Du vil bli forbauset maaske, ved Modtagelse af dette Brev, som tildels er et Svar paa Dit Brev en tid siden til Fredrike, og tildels for at lade Dig vide at jeg nu er her hos søster Martha, til hvem søster Ida og jeg tog Turen i slutningen af September, og nu skal vi tre søskende holde Julen sammen med Marthas Mand Capt. Olai Olson som ogsaa har sluttet sit Værv i Brooklyn og nu bor paa en liden «Estate» her paa Long Island, en meget yndig Plads og Hjem. Ja der er nu hengaaet to Aar snart siden vor Kjære Anna forlod os, og jeg har i dag havt som en Melankoli, som nu og da kommer over mig, enskjøndt jeg er frisk og rask, medtagen lidt stivhet Benene. I Tiden siden Annas Død har jeg været beskjæftiget i Eveleth i Hotelet, som var bestyret af Bernhard Carlson og hans Onkel Mr. Loxen?, som maatte slutte, da Hotellet blev solgt til en anden (page 2) Hotelmand, og nu søger Bernhard efter ny Post i Bankforretning eller anden stil- ling som «Expert» Bogholder maaske. Hvis ikke noget andet indtræffer forblir jeg her vistnok over Vinteren, endskjønt jeg føler savnet af Kontor Arbeide med en smule ???agt, og da jeg er frisk og håber at leve endnu en 10 a 15 Aar – om det er Guds Vilie- saa kan jeg endnu abeide som sagt. Kan jeg være nogen Hjælp hos Engbret og Arbeide saa er jeg til Tjeneste. Du skriver at de har stor Forretning og formodentlig ikke mindst i disse frodige Bynings Tider. [Bygnings Tider] Dersom Du er vel nok at skrive til mig her, skal det glæde mig. Hils Alvilda og Mand meget venligt fra mig, ligeledes Din Søn Milton som Du har besøgt. Jeg haaber Du er nogelunde frisk og kan feire en glædelig Jul sammen med Alvilde og Mand, som jeg er forviset om glæder sig ved at have Dig der. Saa ønskes I alle igjen en Velsignet Jul og et godt Nytaar. Alvilda, vær snild at skrive ogsaa, er Du snild. Eders, Svoger og Onkel S.a.Sivert? (page 1) Den 22.de November feiret jeg her min 70 Aars Gebursdag, endnu 3 Aar til før Annas alder ??? hun ??? av. Søster Ida hilser Dig. (page 2) Fik netop et Brev gjennom ?vald fra Tante Julia, hvori den Nyhed, at Mr. Vafed døde i August og hun er her hos sin søn i North Dakota, Barney N.D. Dear Metta, You will be surprised, perhaps, upon receipt of this Letter, which is partly a reply to yours letter some time ago to Fredrike, and partly for to let you know that I am now here with sister Martha, to whom sister Ida and I took the tour at the end of September, and now there are three of us siblings spend Christmas together with Martha's husband Capt. Olai Olson who has also finished his office in Brooklyn and now lives in a small "Estate" here on Long Island, a very lovely one Space and Home. Yes, two years have now passed soon since our Dear Anna left us, and I have today had like a Melancholy, like now and then come upon me, though I am fresh and healthy, including a little stiffness in the legs. In the time since Anna's death I have been busy in Eveleth in the Hotel, which was managed by Bernhard Carlson and his Uncle Mr. Loxen?, who had to end when the hotel was sold to someone else (page 2) Hotelier, and now Bernhard is looking for a new one Banking job or another job as one "Expert" Bookkeeper perhaps. If nothing else happens i stay here probably over the winter, although I feel I miss my office work by a bit ???, and since I am healthy and hope to live another 10 to 15 years - if it is God's will - then I can still work as I said. Can I be of some help with Engbret and work then I am at your service. You write that they have big business and presumably not at least in these lush construction times If you are good enough to write to me here, you must it pleases me. Regards Alvilda and husband very much kindly from me, likewise Your Son Milton as You have visited. I hope you are fairly well and can celebrate a merry Christmas together with Alvilde and husband, who I'm sure is looking forward to having you there. Then we wish you all a Blessed again Christmas and a happy New Year. Alvilda, please write also, please. Yours, Brother-in-law and Uncle S.a. Sivert? (page 1) On 22 November I celebrated my 70th birthday here, another 3 years to before Anna's age ??? she ??? off Sister Ida greets you. (page 2) Just got a letter through ?vald from Aunt Julia, in which the news that Mr. Wafed died in August and she is here with her son in North Dakota, Barney N.D.

Kan siste ord være Strikke? https://www.nb.no/search?q="med en strikke om Halsen"&mediatype=aviser&sort=dateasc&fromDate=18500101 https://ordnet.dk/ddo/ordbog?query=strikke

Nytt funn. Personen er født i 1778 og går inn på 26. plass. Karen Christine Hansen f. Holst, født 1778 på Kongsberg, død 1855 i Christiania, datter av kjøpmann Caspar Hansen Holst på Kongsberg og gift med tollbetjent Jacob Hansen. Døpt 28. november 1778 på Kongsberg. Kongsberg kirkebøker, AV/SAKO-A-22/F/Fa/L0005: Ministerialbok nr. I 5, 1769-1782, s. 146 Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/kb20070316620340 Død 5. desember 1855 i Christiania. Oslo domkirke Kirkebøker, AV/SAO-A-10752/F/Fa/L0025: Ministerialbok nr. 25, 1847-1867, s. 559-560 Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/kb20060215020292 Gift 25. april 1804 i Vor Frelsers menighet i Christiania. Oslo domkirke Kirkebøker, AV/SAO-A-10752/F/Fa/L0005: Ministerialbok nr. 5, 1787-1806, s. 136-137 Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/kb20061005020073 Bildet er et daguerrotypi fra trolig tidlig på 1850-tallet. Bildet med tilknyttet dokumentasjon i underkant er fra Bygdebok for Lesja bind 4: Foto og fotografering i Lesja og av lesjingar 1850-1950, side 25. Av Arnfinn Kjelland og Tor Einbu. Lesja kommune og Snøhetta forlag AS, 2008. I boka er fødselsåret på kvinnen uriktig oppgitt til 1775. https://www.nb.no/items/a1826fee8d33fa340e9b9e49bcd2d360?page=27

En liten oppsummering: Bernt Johannes f. 19.05.1844 - d. 19.11.1890 Berte Olane f. 01.07.1849 - d. 09.12.1889 Gullak f. 07.04.1870 - d. 02.03.1925 Kristoffer Andreas f. 18.02.1872 - d. 10.05.1956 Peder Mathias f. 01.12.1873 - d. 16.06.1935 Amalia Henrikke f. 06.01.1876 - d. 11.07.1946 Inger Elisabet f. 14.07.1878 - d. 30.11.1978 Johan Peter f. 30.08.1880 - d. 02.09.1906

Herlig, Remi! Jeg tror vi kunne hatt mange interessante samtaler sammen. Morten - just for the record: Det faktum at jeg liker måten du fremmer dine synspunkter på betyr ikke at jeg har skiftet mening i spørsmålet om visningsnavn. Det betyr bare at jeg setter pris på en saklig meningsutveksling med noen som virker å ha hodet på rett sted. 🙂

Trolig: Jens Jensen Egge gm Gran 22.5 1736 Mari Mikkelsd. De blir borte fra Gran. Jens trolig døpt EggeE (Eggehagen?) 5sH3k 1710 (far Jens Jørgensen). Mari kanskje dp Skiaker 9sTri 1710 (far Mikkel Toresen - flyttet il Dælen Nordre. Men altså feil alder i henhold til oppl. over.) Ei Mari Mikkelsd fadder fra Egge x 2, i 1733 og 1734, en gang til hennes halvsøsters? barn på Hennung (Marte Mikkelsd) , og en gang sammen med Jens Jensen Egge. Ingen andre Marte f i Gran passer. Jeg har ikke funnet begravelsen verken for Jens eller Mari. Takk for Strays! Bra! PJD

Det er nærmere 18 000 ubehandlede rapporter (korrekturer + merknader), så du må dessverre regne med at det kan ta lang tid før dine rapporter blir behandlet. Rapportene blir ikke behandlet i den rekkefølgen de kommer inn, men blir gruppert etter kilde og kildetype. For Arkivverket er det om å gjøre å samle opp så mange rapporter som mulig fra én og samme kilde og behandle disse under ett, fordi enhver endring i en kilde utløser en omfattende rutine for oppdatering av databasen. Jeg er ikke involvert i dette arbeidet selv, men jeg har tilgang til oversikten over rapporter og tenkte det kunne være nyttig å gi tilbakemelding her, slik at dere ikke sitter med urealistiske forventninger. Selv om det tar lang tid før rapportene blir behandlet, har rapporteringa umiddelbar verdi, fordi rapportene er synlige for Digitalarkivets brukere. I Historisk befolkningsregister vises de derimot ikke, så for Historisk befolkningsregister er det naturligvis en ulempe at Arkivverket ikke har kapasitet til å behandle rapportene fortløpende.

I den nyaste bygdeboka for Gloppen/Breim, band 5 finn vi Knutbruket på Fløtre (br nr 5) på side 524. Der er nemnt brukaren Tor i 1609, og deretter Rasmus Torson, som har kone Ragnhild og son Knut i koppskatten 1646, før ein innskoten EIlif i 1656. Så kjem neste brukar Knut Rasmusson - men ikkje sonen på Fløtre frå 1646 som vi skulle forventa, men Knut Rasmusson Førde, frå Førde i Breim. Neste brukar er Tor Knutson, som vi kjenner frå skiftet etter Knut i 1706 (der kalla Knut Olsson, men dødsfallet i kyrkjeboka gjeld Knut Rasmusson). For å finne ut om det er valt rett Knut her, har vi i Sogn&Fjordane-delen av Norgesprosjektet ( norwaydna.no ) funne fram til to mannslinje-etterkomarar etter Tor Knutson, og samanlikna deira Y-dna med linja etter det som etter bygdeboka skal ha vore Tor sin farbror - Nils Rasmusson Førde. Konklusjonen er at Knut og Nils ikkje kan ha vore brør, sidan Y-linjene deira er heilt ulike. Vi meiner derfor at dei som har desse personane i treet sitt bør endre opphav på Knut Rasmusson - til Rasmus Torson, brukaren før han. På Geni er det vidare føreslått at Rasmus Torson er bror til Laurits Torson Reed, men vi får same problemet der: Linja til Laurits Torson er også y-testa, og endar på ei heilt anna gruppe enn desse andre. Det er rett nok berre ein person som er testa etter Laurits Reed, så vi burde hatt ein til for å vere sikre på at resultatet er korrekt (pga Postmanns-faktoren). Historisk dna-testing er artig.

#98, 10. mar. 1842, Søemand Peder Hansen Wøllner (49) f. Hadeland, udstaaet 58 dages Fængsel paa Vand og brød for falsk Pas. Til Gefle. Atter faaet Pas 11/3 41 (sic!), da han havde tabt et første. Oslo politidistrikt, AV/SAO-A-10085/E/Ee/Eea/L0004: Passprotokoll, 1838-1848 Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/db60156797000122 #199, 23. apr. 1842, Glasfabrikant Hans Jørgen Hansen med Kone fra Hadeland. NB en Broder af Restaurateur Chr Hansen [???stad], Sognepræst Bøyes Attest. Til Mariestad. Oslo politidistrikt, AV/SAO-A-10085/E/Ee/Eea/L0004: Passprotokoll, 1838-1848 Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/db60156797000126 #122, 9. juni 1842, Peder Johannesen Lundal (39) f. Borås og Hustru Else Marie (28) samt 2 Barn, Præsteattest fra Gran Hadeland 6/6 42, til Chsand. Oslo politidistrikt, AV/SAO-A-10085/E/Ee/Eea/L0004: Passprotokoll, 1838-1848 Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/db60156797000131 #515, 21. juli 1843, Candidatus juris Wilhelm Lassen (27) f. Hadeland, egen, til Gothenborg. Oslo politidistrikt, AV/SAO-A-10085/E/Ee/Eea/L0004: Passprotokoll, 1838-1848 Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/db60156797000175

Tom et al., Har vært i kontakt med IT ansvarlig for disse "dokpro" sidene, og som bla. inkluderer NG, men også D.N. og R.N. Det er bekreftet at sidene er nede grunnet en feil. De har arbeidet i hele helgen for å rette feilen, men kunne ikke opplyse med sikkerhet når sidene kunne forventes å være oppe igjen. Som Ivar viser til, så er jo en nødløsning å bruke nb.

Den 5.11.1716 ble en rekke menn og kvinner ble stevnet for tinget i Aurdal i Valdres for å ha begått leiermål. Blant disse var Gurj Pedersdaater Hogsrud, udlagt Peder Joehandsen fra Grans Præstegield paa Hadeland, der tiendte paa Hogsrud, mens nu Rømt baade af Meenigheden og af sin tieniste. Hadeland, Land og Valdres sorenskriveri, AV/SAH-TING-028/G/Gb/L0046: Tingbok, 1715-1717, side 135a Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/rg20090406311160

Selv om det var "vanlig" eller "forventet" at det var en del dødfødsler og spedbarnsdødlighet i hine hårde dager, så var det nok allikevel hardt nok for dem det gjaldt. Jeg synes det er viktig å få alt med for å klare å danne seg et helhetsbildet av hvor tøft og vanskelig livet faktisk kunne være for en del, men det kommer jo helt an på hvilket formål dette slektstreet skal ha. Skal det være en grafisk framstilling av etterkommere i flere generasjoner, så blir det jo fort "rotete" å ha med alle som ikke levde opp. Men lager man en database med oversikt over alle par og deres barn og andre livshendelser, så bør man ha med alt der.