Toppliste

Da håper jeg at etaten har i minne bevaring av den enorme mengden med dokumentasjon og informasjon som ligger i eldre debatter, og viktigheten av å bevare dette for fremtiden. Dette burde høre til under samfunnsoppdraget, noe annet vil være vandalisme. Man kan se på driften som en utgift, men samtidig fungerer foraene som en stor avlastning for Arkivverkets ansatte, som ellers ville blitt tynget ned med henvendelser som nå havner her i stedet. Kan ikke skjønne annet enn at en nedleggelse kun vil fungere som ris på egen bak. Er forumdriften i dag bare tilleggsytelser? Jeg mener nei, og at den er innbakt som en del av kjernevirksomheten - den bør i hvert fall være det for en etat hvis ansvarsområde er å bevare informasjon.

Jeg pleier sjelden å delta i debatter som denne, da de har en tendens til å utarte seg til munnhuggeri m.m., noe denne tråden er nok et godt eksempel på. Jeg skulle vel helst ha sett at tråden ikke hadde blitt opprettet i det hele tatt, da samme tema har vært diskutert i ulike tråder opp gjennom årene og tilfører ikke så mye nytt. Og jeg er uenig i premisset. Forumet er langt fra latterlig, og selv om forumeierne ofte er "fraværende" fungerer forumet etter min mening stort sett godt. For min del synes jeg det er fint at folk på en vennlig måte minner nye brukere om forumreglene og at de er til å følges, men når de nye brukerne ignorerer dem, så bør vi la saken ligge og overlate ev. oppfølging til Digitalarkivet. Når forumeierne ev. ikke alltid har tid eller anledning til å følge opp, det er tross alt ikke deres kjernevirksomhet, så er det i hvert fall for min del til å leve med. Så er det opp til hver og en om man velger å bistå de navnløse brukerne eller ikke. For min del synes jeg de mange håpløse tematitlene er et større problem enn navnløse brukere. Men nok om det. Jeg håper at brukerforumet blir videreført og synes ellers at Espen har skrevet mye fornuftig i sitt foreløpig siste innlegg i tråden Kan vi oppleve at Arkivverket legger ned Brukernes eget forum og de andre foraene under Digitalarkivet? Brukerforumet er jo en ting, men flere av de øvrige forumene må da være den beste måten for Digitalarkivet til å kommunisere med brukerne. Jeg synes ikke de mange diskusjonsforumene på Facebook (og de er det altfor mange av) er så veldig brukervennlige, noe som er en av grunnene til at jeg foretrekker Digitalarkivets brukerforum. Dessuten synes jeg det er kjekt med et nøytralt møtested enn et forum ledet av de slektshistoriske foreningene. DTH

*[English: see end of this post]. Dette har vært et problem i mange år og har blitt tatt opp flere ganger tidligere, blant annet av @Anne-Lise Hansen (takk 😊) i denne tråden [Det skal brukes fullt navn i dette forumet]. og i denne tråden hvor Arkivverket kom med svar/forklaring [Anmodning til Digitalarkivet om å endre registreringsskjemaet for nye brukere]. Brukernes tilbakemeldinger på Arkivverkets forklaring ble ikke besvart. Kravet om fullt navn som visningsnavn kan man finne i følgende: Ordensregel # 1 - “Oppgi fullt navn og korrekt e-postadresse og bruk fullt navn som visningsnavn.” [LENKE] Registreringsvilkår # 1 - “Oppgi fullt egennavn (fornavn og etternavn).” [LENKE] Veiledningen - “Vi er opptatt av at alle skal opptre med fullt navn i debattene. Alias eller kun ett av navnene dine er ikke godt nok.” [LENKE] Bli medlem av Arkivverkets debattforum - “Visningsnavnet skal inneholde fullt navn.” [LENKE] Inntil Arkivverket tar affære så er det da opp til oss brukere å ta hånd om dette. Jeg oppfordrer derfor alle til felles dugnad: Anmod “anonyme” brukere på en høflig og vennlig måte om å endre til fullt navn som visningsnavn. Lenke - [Endre visningsnavn] ------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------- *English: Discussion forum rules, # 1 - “Use your full name as a display name” [LINK] How to register and other useful guides - “In the debate forums you need to use your full name. Alias or just part of your name is not allowed” [LINK] Register a user in the The National Archives discussion forum - “Display name must be your full name” [LINK] Here’s how to set display name to full name - [Changing display name]

Da har jeg fått lagt ut første del av samlingen her: https://genealogi.no/kildekategori/kilder/privatarkiv/ole-olsen-bratager/ Det er et godt utvalg på 11, men mer er på vei 🙂 Tar gjerne imot flere slike samlinger som kan legges ut, eller avfotograferte kilder og bøker.

Ein liten ting til: Ann-Mary Engum er vel den som har hatt flest innlegg i dette formet, og ho har hjelpt mange. Etter det eg kan hugse rettleia ho om både forumreglar, overskrifter og om å leggje inn den infoen ein har i utgangspunktet slik at ein unngår dobbeltarbeid, samstundes som ho hjelpte etter beste evne. Om spørsmålsstillaren ikkje retta seg etter velmeinte råd - ja så var ho tolmodig og heldt fram med å hjelpe likevel. Fred over minnet.

...og den burde være lett å fikse. Det er nesten mer regelen enn unntaket at nye brukere her inne blir bedt om å oppgi fullt navn som visningsnavn, og i mitt stille sinn lurer jeg hver gang på hvorfor registreringsskjemaet ikke «tvinger» nye brukere til å gjøre det riktig med en gang. Sist ute var brukeren «Slektstre» som spurte om hjelp til å ta tilbake sitt gamle familienavn. En forespørsel hun høflig har signert med fullt navn og fødselsdato. Denne gangen var det ikke jeg, (eller en annen av oss mange som ber brukeren bytte visningsnavn) men vår gode, og alltid smilende forumvenn, Bjørn A. Løkken som var først på ballen. ...og i mitt stille sinn dukket den samme gamle leksa opp igjen: «hvorfor «tvinger» ikke registreringsskjemaet nye brukere til å gjøre det riktig med en gang?» Nå er det såpass lenge siden jeg selv banket på døra til brukerforumet for første gang, at jeg for lengst har glemt registreringsprosedyren. Så jeg bestemte meg for å finne ut av hva nye brukere blir spurt om, før jeg frimodig spør om hvorfor ikke nevnte nye brukere får hjelp av en entydig prosedyre for å kunne følge forumreglene fra første stavtak. Dermed gikk jeg til forsiden og trykket på veiledningen for «Brukerkonto og innlogging». Siden jeg gikk inn den veien fikk jeg en langt fra entydig veiledning - for det må forklares at visningsnavn skal inneholde (første tvetydighet - her burde det stå at «visningsnavn skal være») fullt navn. (I selve innloggingsvinduet står det bare «Visningsnavn»). Og her er greia: Man MÅ via veiledningen for å få denne informasjonen. Alle som ikke går via veilederen, fordi de av en eller annen pussig grunn føler at de ikke trenger noen grundig veiledning i den - for lenge siden - helt dagligdagse sporten å opprette en brukerkonto på en nett-tjeneste (alt fra Facebook via nrk.no til Ebay) KUN blir bedt om å oppgi et visningsnavn, uten å bli fortalt at visningsnavnet skal være (ikke en gang skal inneholde som veiledningen faktisk sier) fullt navn. Hvilket betyr at det er Digitalarkivets egne prosedyrer som er årsaken til at så mange velger et «nick» og ikke fullt navn som visningsnavn. Dette, kjære Digitalarkivet kan - og bør - dere lett rette opp i med en gang. Det er bare å endre «Visningsnavn» til «For- og etternavn», eller til «Visningsnavn (Fullt navn)» i pop-up menyen. Som vertskap: Vær god mot nye gjester - de fortjener bedre enn å bli irettesatt før de blir hjulpet. Særlig når det er dere i Digitalarkivet som er utydelige. Morten Aasberg

Det er mogeleg å vere vennleg samstundes som at ein viser til forumreglane. Det er viktig for rekrutteringa at nye brukarar føler seg velkomne. I motsett fall vil Digitalarkivet til sjuande og sist bli eit forum for grinebitarar, medan debatten flyttar seg til Facebook eller Slekt og data. Ut over det meiner eg at det er betre å bruke kreftene på slektsforsking framfor på å irritere seg over andre brukarar. Det er Digitalarkivet som er eigar av forumet, og som bestemmer om- og kva for konsekvensar brot på forumreglane får.

Då er det altså med andre ord ikkje lenger nokon vits i å prøve å få andre brukarar til å bruke fullt namn. For min del er spørsmåla og diskusjonane det viktigaste, og ikkje kven ein diskuterer med. I Digitalarkivet har det likevel vore tradisjon at ein brukar fullt namn, og dersom det blir slutt på dette er det noko som eg kjem til å sakne. Det eg ikkje kjem til å sakne er krangling og brukarar som blir uthengt av andre brukarar fordi dei av ulike årsaker ikkje vil bruke fullt namn. Dette har til og med skjedd trass i at ein har vore villig til å ha namnet i signaturfila, og dermed synleg for innlogga brukarar. Eg kjem til å halde fram med å bruke fullt namn, men det er ikkje alle som likar å komme med i Google-søk i ein kvar samanheng. Eg håpar med dette at forumet blir meir inkluderande, og at ein kan hente tilbake nokre av dei som har flykta til Facebook eller Slekt og Data, eller rett og slett lagt denne fine hobbya på hylla. Den viktigaste ordensregelen er etter mi meining nr. 6: "Det skal være en høflig og sivilisert tone mellom debattantene. Du må regne med at den som stiller spørsmålet mener det seriøst og svare deretter". Og så håpar eg at flest mogeleg følgjer oppfordringa, og held fram tradisjonen med å bruke fullt namn når ein diskuterer i forumet. 🙂

NSF har både en av landets beste skannere, på innlån fra FamilySearch, og en nettside som egner seg nettopp til å publisere slikt materiale. Vi har også kapasiteten til både å gjøre en skikkelig digitalisering og dermed publisering i løpet av noen uker. Hvis Hol Bygdearkiv ikke har slike muligheter vil vi mer enn gjerne gjøre arbeidet og publisere det til glede for de mange. Rune Nedrud, formann Norsk Slektshistorisk Forening

God morgen alle dere med korrekt visningsnavn Det er tilflytt meg tidender om at guds kvern maler langsomt der inne i nasjonens kollektive hukommelse - om den i det hele tatt maler når det gjelder denne typen tilbakemeldinger fra oss med visningsnavnet i orden. Dersom DA ikke finner midler i statsbudsjettet til å endre innloggingsvinduet til tjenesten, så foreslår jeg at vi fremover viser ekstra omtanke med nye brukere, og vennlig forteller hvordan forumreglene er på dette punktet, at det er DA sin løsning som er tvetydig, og at det derfor er vanlig at nye brukere kan misforstå instruksjonene som blir gitt ved registrering. Om ikke dette løser problemet, så kan jo vi gjøre vårt til at de som kommer hit for første gang ikke blir skremt bort igjen nærmest før de kommer over dørstokken. La oss være ivaretagende der DA feiler. Selv synes jeg alltid det er litt skummelt å være rookie - sånn på generell basis, og da setter jeg mer pris på å bli møtt med forståelse og «velkommen til oss», enn en formaning om å tørke av meg på bena før jeg tramper inn på parketten. Dag, god - en til hver Morten

For å runde av diskusjonen. Nå er arvegodset på vei til NSF. Takk for interessante innlegg.

Jeg har deltatt i Brukerforumet omtrent fra starten av. Jeg har fått utrolig mye god hjelp og har etter hvert kunnet hjelpe mange. Jeg har har stor glede av å samarbeide om prosjekter som Vestlandsslekter, Fæster slekten, Balchen mm Og jeg har lært ikke å ta alt man finner for god fisk. Så jeg stiller av og til spørsmål ved svarene jeg får om jeg finner noe der som jeg reagerer på. Som f.eks høy alder på mora eller over 30 års sprik mellom barna. Ikke for å kritisere den som svarer ,men rett og slett for å prøve å finne ut hva som er feil. Kanskje er mors fødselsår feil, kanskje er alder ved død feil, eller kanskje vi snakker om to kull med barn. Jeg ønsker på ingen måte å fornærme noen eller kritisere arbeidet som vedkommende har lagt ned, men i håp om å avklare hva som er rett eller galt. Min salige morfar som har vært død i rett mange år pleide å si at de eneste dumme spørsmålene er de vi unnlater å stille. Enten fordi vi synes selv at spørsmålene kan oppfattes som dumme eller fordi vi kanskje er redd for svaret vi kan få. Så jeg stiller de spørsmål jeg mener er rett å stille, uten annen grunn enn at jeg vil ha et oppriktig svar. Når jeg da opplever at folk blir fornærmet over at jeg stiller spørsmål, da tenker jeg at det kanskje er på tide at jeg tar en pause fra forumene her. Ha en god sommer alle. Lev vel og ta vare på hverandre.

Jeg ser at det stadig er nye brukere som ikke bruker fullt navn så jeg løfter denne!

Prisen for å delta på slektsforskerkonferansen kan virke stiv, men vi har ikke priset oss bort. Dette er det det koster hvis man skal arrangere en konferanse sentralt beliggende. For prisen får man 14-15 foredrag, to retters lunsj og pausemat begge dagene. Mange av foredragsholderne tar heller ikke honorar, men får selvsagt reise og opphold dekket. Som arrangør tjener NSF lite penger på dette, det er heller ikke vårt mål. Målet er å arrangere en konferanse av god kvalitet og legge til rette for at slektsforskere skal få faglig påfyll og å treffe hverandre.

Ved ein gjennomgang av tingbøkene for Nordfjord har eg samla tingsvitne frå ein 40-årsperiode. Dette er ikkje ei komplett liste (m.a. tek eg ikkje med alle odelslysingane her), og mykje av informasjonen er kjend frå andre kjelder. Men i fall detaljar i utgreiingane er av interesse for andre, legg eg ut lenkjene ut her. Meir kan kome etter kvart. Eg beklagar eventuelle skrivefeil 🙂 Olden 22.11.1718 (tingsvitne for ekteskap) https://media.digitalarkivet.no/view/30928/85 Om slektskapen mellom Rasmus Olsson Tungøen og Jannike Rasmusdotter Rustøen. Dei var i slekt i tredje ledd (mormora hans; Mari Andersdotter Rustøen, og farfaren hennar; Halstein Andersson Rustøen, var sysken). Stryn 13.03.1719 (tingsvitne for ekteskap) https://media.digitalarkivet.no/view/30928/99 Om slektskapen mellom Ingebrigt Sverkesson Årheim («een fattig Krøbling og vanfør huusmand») og Brite Andersdotter. Dei var i slekt i tredje ledd (farfaren hans; Ingebrigt Simensson Årheim, og farfaren hennar; Jon Simensson Bø, var brør). Gloppen 09.11.1719 (tingsvitne for ekteskap) https://media.digitalarkivet.no/view/30928/143 Om Nils Andersson Heimsæter og Synnøve Villemsdotter Hjorteset. Synnøve og Nils si førre avdøde kone; Maritte Rasmusdotter, var i slekt i andre og tredje ledd: Synnøve sin morfar (Reiel Larsson Solheim) og Maritte si mor (Kari Larsdotter Heimsæter) var sysken. Gloppen 09.11.1719 (tingsvitne for ekteskap) https://media.digitalarkivet.no/view/30928/144 Om slektskapen mellom Lars Villemsson Hjorteset og Mildri Andersdotter. Dei var tremenningar (Lars si farmor; Marte Torgjersdotter Hjorteset, og Mildri si farmor; Maritte Torgjersdotter d.y. i Røyrvik, var systrer. Breim 08.06.1720 (tingsvitne for ekteskap) https://media.digitalarkivet.no/view/30928/163 Om slektskapen mellom Ole Jonsson Fossheim og Maritte Steffensdotter Bjørkelo. Dei var tremenningar (Ole si farmor; Magnhild Steffensdotter Fossheim, og Maritte sin farfar; Tore Steffensson Bjørkelo, var sysken). Breim 08.06.1720 (tingsvitne for ekteskap) https://media.digitalarkivet.no/view/30928/163 Om slektskapen mellom Nils Olsson Hole og Ane Larsdotter Kleppe. Dei var tremenningar (Nils sin morfar; Nils Larsson Hole, og Ane sin farfar; Jon Larsson Reed, var brør). Breim 08.06.1720 (tingsvitne for ekteskap) https://media.digitalarkivet.no/view/30928/163 Om slektskapen mellom Tore Steffensson og Ane Jonsdotter Jordanger. Dei var tremenningar (Tore si farmor; Mari Jonsdotter Bjørkelo, og Ane sin morfar; Jon Nilsson Kobberstad, var halvsysken). Eid/Hornindal 22.07.1720 (tingsvitne for ekteskap) https://media.digitalarkivet.no/view/30928/184 Om slektskapen mellom Ole Nilsson Hafsås og Ane Monsdotter Longård (Sevland). Dei var tremenningar (Ane sin morfar; Ole Nilsson Bjørhovde, og Ole sin farfar; Endre Nilsson Bjørhovde, var brør). Eid/Hornindal 22.07.1720 (tingsvitne for ekteskap) https://media.digitalarkivet.no/view/30928/186 Om slektskapen mellom Steffen Valdemarsson Myklebust og Elen Jakobsdotter. Dei var tremenningar (Steffen sin farfar; Peder Olsson Fannemel, og Elen si farmor; Eli Olsdotter Myklebust, var sysken). Eid/Hornindal 03.04.1721 (tingsvitne for ekteskap) https://media.digitalarkivet.no/view/30929/238 Om slektskapen mellom Rasmus Andersson Fannemel og Ane Knutsdotter Ytrehorn. Dei var tremenningar (Rasmus si farmor; Mari Valdemarsdotter Fannemel, og Ane si mormor; Ane Valdemarsdotter Lunde, var systrer). Gloppen 24.04.1721 (tingsvitne for ekteskap) https://media.digitalarkivet.no/view/30929/242 Om slektskapen mellom Kapt. Christian Bugge og Jomfru Else Beate Linde. Dei var tremenningar (Bugge si mormor; Maren Christensdotter, og Linde si mormor; Birte Christensdotter, var halvsysken). Eid/Hornindal 19.06.1723 (tingsvitne for ekteskap) https://media.digitalarkivet.no/view/30929/427 Om Harald Knutsson Otterdal og Ane Olsdotter Grodås. Harald og Ane sin førre avdøde mann; Kristoffer Klemetsson Grodås, var tremenningar: Harald sin farfar (Harald Olsson Otterdal) og Kristoffer sin farfar (Kristoffer Olsson Kirkhorn) var brør. Gloppen 25.06.1723 (tingsvitne for ekteskap) https://media.digitalarkivet.no/view/30929/434 Om slektskapen mellom Steffen Villemsson Hjorteset og Sylvei Andersdotter Heimsæter. Dei var tremenningar (Steffen sin morfar; Reiel Larsson Solheim, og Sylvei sin morfar; Lars Larsson Hope, var brør). Gloppen 16.03.1724 (tingsvitne for ekteskap) https://media.digitalarkivet.no/view/30930/281 Om slektskapen mellom Knut Andersson Hope og Alhed Larsdotter Straume. Dei var tremenningar (Knut sin farfar; Knut Nilsson Emhjellen, og Alhed si farmor; Alhed Knutsdotter Straume, var halvsysken). Olden 16.08.1725 (tingsvitne for ekteskap) https://media.digitalarkivet.no/view/30930/439 Om slektskapen mellom Peder Olsson Marså og Sigrid Rasmusdotter Løken. Dei var tremenningar (Peder sin farmor; Magdeli Ivarsdotter Brynestad, og Sigrid sin morfar; Arne Ivarsson Løken, var sysken). Eid/Hornindal 05.11.1726 (tingsvitne om herkomst/arvingar) https://media.digitalarkivet.no/view/30931/362 Om Ane Steffensdotter, fødd på Hundeide i Eid. Ho var gift i Bergen med Bendix (med herkomst frå Sunnfjord). Dei reiste til Grønland, der Ane døydde utan born. Tingsvitnet opplyser om full- og halvsysken. Stryn 17.04.1727 (tingsvitne for ekteskap) https://media.digitalarkivet.no/view/30931/392 Om slektskapen mellom Sjur Rasmusson Lindvik og Sigrid Knutsdotter Lindvik. Dei var tremenningar (Sjur sin farfar; Sjur Pedersson Lindvik, og Sigrid sin morfar; Rasmus Pedersson Lindvik, var brør). Stad 05.07.1728 (tingsvitne for ekteskap) https://media.digitalarkivet.no/view/30932/306 Om Henning Nilsson Salt og Rakel Rasmusdotter. Rakel og Henning si førre avdøde kone var tremenningar. Stryn 13.03.1730 (tingsvitne om herkomst/arvingar) https://media.digitalarkivet.no/view/30932/502 Om Peder Jonsson, fødd på Grønfur i Stryn. Han døydde ved Kvikne Kobberverk (Tynset). Tingsvitnet opplyser m.a. om tre systrer. Stryn 17.07.1730 (tingsvitne om herkomst/arvingar) https://media.digitalarkivet.no/view/30932/555 Om Rasmus Antonisson med slekt i Stryn. Han var eit slegfredsbarn, døydde i Bergen. Tingsvitnet opplyser om fleire slektningar. Eid/Hornindal 16.11.1730 (tingsvitne for ekteskap) https://media.digitalarkivet.no/view/30933/339 Om slektskapen mellom Paul Fredriksson (fødd på Langeland) og Sofie Pedersdotter (fødd på Os). Dei var i slekt i andre og tredje ledd (Paul sin morfar; Absalon Hansson Osnes, og Sofie sin far; Peder Hansson Os/Lemmechen, var brør). Gloppen 26.07.1731 (tingsvitne for ekteskap) https://media.digitalarkivet.no/view/30933/415 Om slektskapen mellom Anders Markusson Øyestad og Ingeborg Knutsdotter Henden. Dei var tremenningar (Anders sin farfar; Ole Markusson Øyestad, og Ingeborg si farmor; Ingeborg Markusdotter Henden, var sysken). Olden 18.07.1732 (tingsvitne om herkomst/arvingar) https://media.digitalarkivet.no/view/30933/519 Om Halver Jakobsson Beinnes, som hadde reist til Holland og no var død. Tingsvitnet opplyser m.a. om foreldre og sysken. Breim 17.10.1733 (tingsvitne for ekteskap) https://media.digitalarkivet.no/view/30934/341 Om Nils Larsson Frøyset og Maren Stenersdotter Nes. Nils og Maren sin førre avdøde mann; Jakob Olsson Nes, var i slekt i andre og tredje ledd: Nils si farmor (Gunnhild Jakobsdotter Ulvedal) og Jakob sin far (Ole Jakobsson Nes) var sysken. Eid/Hornindal 01.03.1734 (tingsvitne for ekteskap) https://media.digitalarkivet.no/view/30934/388 Om Rasmus Rasmusson Nor og Eli Jonsdotter Bjørlo. Rasmus og Eli sin førre avdøde mann; Anders Jensson Bjørlo, var i slekt i andre og tredje ledd: Rasmus si farmor (Maritte Rasmusdotter Lien) og Anders si mor (Ane Rasmusdotter Bjørlo) var systrer. Stryn 08.03.1734 (tingsvitne om herkomst/arvingar) https://media.digitalarkivet.no/view/30934/401 Om Anders Arnesson Tonning, matros på eit skip som gjekk ut frå Amsterdam i 1731. No var han død. Tingsvitnet opplyser m.a. om foreldre. Stad 12.07.1734 (tingsvitne om herkomst/arvingar) https://media.digitalarkivet.no/view/30934/427 Om Jokum Jokumsson frå Raudeberg, som no var død «udj Nordlandene». Tingsvitnet opplyser om ei rekkje arvingar. To år etterpå (Stad 23.07.1736) vart det avlagt nytt tingsvitne: https://media.digitalarkivet.no/view/30935/344 Her er det m.a. nemnt at Jokum døydde i Numedal. Dette tingsvitnet nemner m.a. relativt gamle slektsrøter på Jokum si farsside. Olden 12.11.1734 (tingsvitne om kjønn/kull) https://media.digitalarkivet.no/view/30934/479 Arne Antonisson på Oldeøyra let lyse slegfredsdottera si, Ane Arnesdotter (5 ½ år gammal), som rett barn og arving. Stryn 15.11.1734 (tingsvitne for ekteskap) https://media.digitalarkivet.no/view/30934/489 Om slektskapen mellom Ole Børgesson Holme og Ane Eriksdotter Ulvedal. Dei var syskenborn (Ole si mor; Kari Andersdotter Holme, og Ane si mor; Agnete Andersdotter Ulvedal, var systrer). Gloppen 03.08.1735 (tingsvitne om herkomst/arvingar) https://media.digitalarkivet.no/view/30934/555 Om Harald Jonsson frå Indre Henden «der tiente ved gvarden till hest udj Kiøbenhavn», som no var død. Tingsvitnet opplyser m.a. om sysken. Stad 27.06.1741 (tingsvitne om herkomst/arvingar) https://media.digitalarkivet.no/view/30936/299 Om Jeremias Alexandersson som døydde i Kongens teneste i København, juni 1740. Tingsvitnet opplyser m.a. om tre fullbrør, to fullsystrer og to halvsysken. Stryn 16.07.1742 (tingsvitne om herkomst/arvingar) https://media.digitalarkivet.no/view/30936/389 Om Anders Rasmusson, fødd på Rygg i Stryn, no død i Bergen. Tingsvitnet opplyser m.a. om 8 sysken (med forgreiningar til m.a. Sunnmøre og Røros). Stryn 09.03.1744 (tingsvitne om herkomst/arvingar) https://media.digitalarkivet.no/view/30936/508 Om Ingeborg Knutsdotter, fødd på Indre Haugen i Markane, gift på Åkre i Jørundfjorden, men no død utan livsarvingar. Tingsvitnet nemner m.a. fire sysken. Stryn 09.03.1744 (tingsvitne om kjønn/kull) https://media.digitalarkivet.no/view/30936/508 Jetmund Larsson Maurset/Faleide let lyse slegfredssonen sin, Rasmus Jetmundsson, som rett barn og arving. Stryn 13.07.1744 (tingsvitne om herkomst/arvingar) https://media.digitalarkivet.no/view/30936/531 Om Ane Jonsdotter, fødd på Dybevoll i Markane, seinare tenestejente i Romsdalen. No var ho død utan livsarvingar. Tingsvitnet opplyser m.a. om fire sysken i Nordfjord og på Sunnmøre. Stad 05.06.1754 (tingsvitne om herkomst/arvingar) https://media.digitalarkivet.no/view/30938/380 Om Margrete Jeremiasdotter, fødd i Håvik, død i Bergen. Tingsvitnet opplyser m.a. om fleire arvingar i Ytre Nordfjord. Olden 14.06.1754 (tingsvitne om herkomst/arvingar) https://media.digitalarkivet.no/view/30938/387 Om Kari Eriksdotter Loen. Tingsvitnet opplyser om arvingane hennar i Bødalen. Stryn 17.06.1754 (tingsvitne om herkomst/arvingar) https://media.digitalarkivet.no/view/30938/393 Om Peder Nilsson Tonning som drukna på sunnmørsfiske i 1753. Tingsvitnet opplyser m.a. om arvingar i Nordfjord og i Bergen. Davik 29.05.1755 (tingsvitne om herkomst/arvingar) https://media.digitalarkivet.no/view/30938/442 Om enka Lisbet Abrahamsdotter Søre Oppedal, som døydde i Bergen hausten 1754. Tingsvitnet opplyser om arvingar i Ytre Nordfjord. Olden 06.06.1755 (tingsvitne om herkomst/arvingar) https://media.digitalarkivet.no/view/30938/446 Om Hans Samuelsson Loen, som hadde sigla ut frå Bergen nokre år tidlegare, men no skulle vere bortkomen. Tingsvitnet opplyser om arvingar i Indre Nordfjord. Stad 20.10.1758 (tingsvitne om herkomst/arvingar) https://media.digitalarkivet.no/view/30939/407 Om Knut Olsson Kråkenes, som no var død «i Westindien». Tingsvitnet opplyser om arvingar i Ytre Nordfjord. Gloppen 06.11.1758 (tingsvitne om herkomst/arvingar) https://media.digitalarkivet.no/view/30939/422 Om Ane Olsdotter, død som enke i Bergen. Tingsvitnet opplyser om arvingar i Gloppen/Hyen.

Skal dette forumet ha et liv, så må vi som bruker timer, dager, år- på slektsforskning føle at det vi gjør er nevenyttig. Derfor må de som stiller oss spørsmål i det minste komme med følgende opplysninger: 1)Navn: For og Etternavn. (På den person som ønsker opplysninger) 2) Alt du vet om den/eller de personene du etterspør opplysninger om. 3) En liten takk til de som bruker sin tid til å hjelpe deg Egentlig veldig enkelt Så vil jeg tro at de aller fleste vil får svar på det de etterspør Hvis dette blir ett Honolulu forum der alle kaller seg hva de vil så ok, da er hvert fall jeg ute. Som allerede mange fantastiske slektsforskere er. Mvh Ivar Moe

I min verden er det normal folkeskikk å presentere seg med navn når man kommuniserer med andre. Dersom noen mener de skal være fritatt fra det, så er det selvsagt helt opp til den enkelte. Men på samme vis som det da tilsynelatende er helt i orden å spørre andre om hjelp, uten å presentere seg ved navn, så er det også min soleklare rett til å velge ikke å hjelpe den som foretrekker å være anonym.

For ganske nøyaktig seks år siden skrev jeg følgende innlegg på Brukerforumet, som ble festet på veggen etter oppfordring fra en (den gang) aktiv hjelper på forumet: https://forum.arkivverket.no/topic/219554-kjære-nye-slektsgransker-det-er-fint-om-du-leser-dette-før-du-stiller-spørsmål/ Etter flere år med sykdom som gir mye smerter og kronisk utmattelse m.m., har jeg ikke klart å være aktiv her på lenge. Men jeg ser at de unotene som fantes her før, fremdeles er til stede. Det ser ut som det er på tide at jeg skriver et nytt innlegg om oppførsel, skikk og bruk på forumet, men denne gang skal det hete "Kjære gamle slektsgransker, fint om du leser dette før du du svarer andre brukere: utvis folkeskikk, svar folk på en høflig måte og for all del dropp nedlatenheten." Jeg mistet antagelig noen lesere ved ordet "sykdom". Mange har en slags irrasjonell redsel for dette ordet. Men kanskje man skulle reflektert litt over ordet og hva det innebærer, for når alt kommer til alt så har alle disse menneskene vi leter etter også vært syke. Noen mer enn andre, noen alvorligere enn andre. Noen sykdommer går i arv, de kan ramme deg eller dine nærmeste også. Ved å kjenne (til) sykdommer kan vi få en idé om hvordan våre aner hadde det, hvordan noen led i årevis uten ordentlig medisin og behandling. Våre aner er ikke bare navn vi blir glade for å finne i kirkebøker og andre kilder, de var mennesker av kjøtt og blod med alle sorger og gleder det innebærer. Så hvor vil jeg med dette? Jo, at alle skal møte andre med respekt. Ingen av oss vet hva andre sliter med, og man må få lov til å drive slektsgransking uten å være forsker av yrke. Den sikreste måten å skremme folk unna, er uhøflig overlegenhet.

Seilaser til Kongsvinger startes alltid med et lite besøk innom i Kongsvinger 😉 "Smart" matches er aldri smartere enn den personen som legger de til/aksepterer de, og er en hemsko å få korrigert eller rettet opp i.. Selv begynte ikke min interesse for slektsforskning i tiden med papirbøker, notater på ark og besøk på bibliotek/Nasjonal Biblioteket, men online. Mine første år med slektsforskning ble dermed "bortkastet", all den tid min forståelse for kildekritikk ikke var helt optimal fra starten av. Endte med at jeg for noen år siden rett og slett måtte slette stort sett hele familietreet mitt og begynne påny, med sirlig verifisering av kildene opp imot primærkilder. Bruker fortsatt fra tid til en og annen internasjonal plattform der jeg kikker litt rundt, men legger ikke inn en eneste person før jeg selv har sett og verifisert oppføringene i originale norske kirkebøker og andre relevante kilder. Familietreet mitt holder jeg stenkontroll på selv i en norsk plattform for slektsforskning, som også bidrar til å forbedre kvaliteten på norske data og transkriberinger, tenker det er et bedre bidrag for fremtiden enn et familietre på 3 millioner uten kontrollerte kilder! 🙂

Da tar jeg meg den store frihet og ønske hver og en av dere en RIKTIG GOD JUL og et GODT NYTTÅR Tusen takk for all hjelp jeg har fått i året som hat gått. Når ens eget hode tar litt for tidlig langhelg, er det fantastisk godt at det finnes Genelogiengler der ute.🤩🤩 Jeg dukker nok opp igjen til neste år. FELIZ NAVIDAD, FROHE WEINACHTEN, JOYEUX NOÉL, HYVVÄ JOULUA. 🎅🤶🌲🤶🎅🌲🎅🤶🌲🤶🎅

Hei Rune! Gjennom mange år på Brukerforum har du brukt velvillig av din tid til å hjelpe flere inkludert undertegnede. Derfor ønsker jeg å takke deg for din gode hjelp og alt du har bidratt med her på Brukerforum. Det å stille gode spørsmål og være kildekritisk er viktig. Av og til setter man opp hypoteser som man håper og tror skal stemme, men som du vet gjør det ikke alltid det. Derfor er det bra at man stiller spørsmål 🙂 Håper du tar deg en velfortjent sommerferie og at jeg får se deg tilbake på Brukerforum over sommeren. Med vennlig hilsen Kenneth B.

Slektsforskerkonferansen 2024 arrangeres på Oslo kongressenter helga 16.-17. november. Av tema kan nevnes; bruk av DNA i slektsforskning, odels- og arverett, arkivalier, befolkningshistorikk, husmannsvesen, bybefolkning, og bruk av kunstig intelligens i slektsforskning. Det blir foredrag med: Peter Sjölund - slektsforsker og forfatter, kjent fra bl.a. TV-serien DNA-jegerane Nils Olav Østrem - professor i historie og forfatter Mette Vårdal - historiker, filmskaper og forfatter Yngve Nedrebø - historiker og tidligere statsarkivar i Bergen Kristian Hunskaar - historiker og seniorrådgiver i Arkivverket Randi Hagen - slektsforsker og seniorrådgiver ved Høgskolen i Innlandet Frode Myrheim - slektsforsker og bygdebokforfatter Klaus Johan Myrvoll - slektsforsker og professor i nordisk språk David Widerberg Howden - slektsforsker, kjent for bl.a. Containerbabyen i Åsted Norge Rune Nedrud - formann i NSF og forfatter Redusert pris hvis man melder seg på før 1. mai. Se mer på nettsidene til Norsk Slektshistorisk Forening

Jeg tar dette gjerne med videre inn til styret, som redaktør for nettsidene er det slikt materiale jeg ønsker å prioritere. Det er sikkert også en god løsning om originalkildene kan bli tatt vare på fysisk i bygdearkivet. Så dermed kan det bli tatt vare på både digitalt og fysisk.

I tillegg bør overskrifta innehalde opplysningar om geografi. Mange sit inne med kunnskapar om bestemte geografiske område, men når overskriftene ikkje er dekkande fører det til unødvendige klikk eller at trådar blir oversett.

«Strays» er helt perfekt for meg. Så langt det er benyttet i Brukerforum, er det helt entydig. Det er enkelt søkbart. De som ikke forstår begrepet, kan åpne et innlegg. Det vil straks vise hva saken dreier seg om. Uinteressant emne for deg? Da kan du la være å se på dette seinere. Det er mange overskrifter i Brukerforum som er mye dårligere. Jeg gleder meg til hvert innlegg Per Morset har med nye «Strays». Takk til ham og andre som dokumenterer personer som har reist fra distriktet/prestegjeldet. Hilsen Per Jacob Desserud, Ålesund

Jeg har latt være å kommentere innleggene til nå, men har lyst til å komme med noen tanker fra en som har vært moderator noen år (etter hvert med lederrolle for andre moderatorer) på et stort internasjonalt forum. Jeg foretrekker at regelverket følges, MEN jeg har forståelse for at det ikke alltid skjer: Regler som ikke kan håndheves er en pest og en plage både for brukerene og for moderatorene. Begge grupper blir frustrerte. Jeg oppfatter brukernavsaken som et typisk eksempel på denne problemstillingen. Både det at innmeldingsskjemaet er uklart, og at et falskt men alminnelig navn ikke kan oppdages, gjør at vi ikke kan stole på at navnene er riktige. Etter at jeg så forskjellen på hva som stod i regleverket og i innmeldingsskjemaet har jeg bestemt meg for at mangel på sannsynlig fullt navn i brukernavnet ikke er noe jeg skal la irritere meg. Som moderator har jeg selv diskutert med forumets eiere hva som burde gjøres når regelverket ikke kunne håndheves. Av og til foreslo jeg regelendring, av og til tiltak som kunne gjøre det mulig å håndheve reglene, men hvis det ikke skjedde noe informerte jeg ledelsen om at brudd på slike regler kom til å bli nedprioritert i forhold til regler som faktisk kunne håndheves. Søkermotorer er ikke din venn hvis du vil være anonym på forumet. Det er riktig at hvis man googler brukernavnene her, får man ikke opp alle personens innlegg. Men så snart en bruker nevner en annen bruker i et innlegg - og det gjør folk rett som det er - vil den som er omtalt ved navn være søkbar. Jeg hadde ikke problemer med å finne innlegget hvor T. S. i denne tråden omtalte T.I. ved å søke på T. I.'s brukernavn. Google tilpasser seg hvordan folk søker, så det jeg får opp er antagelig ikke helt det samme som dere får opp. Det er vanlig at moderatorer har regler om å ikke omtale avgjørelser om enkelttilfeller. Det kan være frustrerende hvis man som bruker mener at noen får bryte regler uten konsekvenser, men vi vet ikke hva som har foregått, eller om det er spesielle omstendigheter vi ikke kjenner. Det er vanlig at forumregler endres. Som regel endres reglene fordi noen har oppdaget et hull, eller at behovene er endret - men det er ganske vanlig at resultatet blir nye hull eller inkonsekvenser. Hvis eierene av et forum oppdager at forsøk på å tette et hull resulterer i mangel på konsekvens, er det rimelig at de vil beregne seg god tid på en større gjennomgang før de gjør noe med utilsiktede resultater. M. a. o.: av og til tar det lang tid før det blir ryddet ordentlig opp i situasjoner som ikke er ønske av noen av partene. I mellomtiden gir eierene kanskje moderatorene beskjed om å ikke prioritere bestemte oppgaver fordi regelverket vil bli endret... En god moderator er ikke ute etter å 'ta' folk, de forsøker å veilede. Det kan f. eks. innebære en viss grad av undersøkelser for å finne ut om brukeren faktisk brøt reglene (f. eks. sjekke om omtalte person født for mindre enn 100 år siden sannsynligvis er død, og prøve å få det bekreftet/avkreftet). Det synes jeg kan være et mål for en god forumbruker også. Vi trenger ikke anta at andre og spesielt nye brukere bryter reglene, eller at det skjer med vitende og vilje. For meg som bruker går grensen for hvem jeg vil hjelpe hvis jeg selv må bryte regler for å svare på det de spør om, eller hvis vedkommende er uhøffelig. Moderatorer er ofte overarbeidet, enten det skyldes at de har for få folk eller for mange oppgaver i tillegg. For meg er det viktigere at de prioriterer det som kan være til skade for andre, og saker hvor de faktisk kan gjøre en forskjell. Det hjelper ingen om brukernavn 'Anonym' blir til "Ann O. Nymo" hvis personen bak pseudonymet heter Hans Hansen. Noen ganger blir en sak litt mindre frustrerende hvis man prøver å se den fra en annen side.

Oluf Hardbog er den eldste i eit ættetal som det blir referert til i bygdeboka for Stryn i fleire samanhengar. Ættetalet inneheld 6 generasjonar, men av ein eller annan grunn er eit av namna blitt feiltolka i denne boka - og blitt kopiert i det uendeleg, ikkje minst på nettet. Bygdebokforfattar Aaland skriv rekkja slik 1.Oluf Hardbog - 2.(sonen) Baard Olsson 3.(versonen?) Sjurd Torson (og her er feilen! Det står Sjurd Baardson i dokumentet) 4.(sonen) Oluf Sjurdson 5.(sonen) Oluf Olson 6.(sonen) Rasmus Olson Denne rekkja byggjer altså på ei feiltolking/feil avskrift av aktuelle dokumenta, og bør rettast der det er muleg å rette det. Den korrekte avskrifta av rekkja framgår her - Sogn og Fjordane fylke, Nordfjord, Domprotokoll nr. Ga 1 (1711-1723), Rettsprotokollside, Side 150b-151a Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/rg20090403650556 - og det er ingen tvil om at tredjemann i rekkja er Sjur Bårdson, altså son av forgjengaren. Eg vil oppfordre alle som har denne personen i treet sitt til å rette dette, og fjerne den konstruerte Hardbog-dottera som Sjur er blitt gift med. mange stader. Fjerdemann i rekkja er forresten grundig dokumentert gjennom ei rekkje Ydna-testar - men vi har framleis til gode å finne etterkomarar etter andre i dei eldre leda.

Dette er definitivt en skatt som både bør bevares og publiseres. Norsk Slektshistorisk Forening har utstyr til digitalisering, så du kan jo ta kontakt med oss også. Transkribering er tidkrevende og kan kreve endel ressurser, men avfotografering og publisering av materialet bør være gjennomførtbart.

Nå fikk vel ikke AMF oppdraget, de ba vel om å få tilgang til kirkebøkene, eller hadde det fra før av, og avtalen var vel at da skulle Digitalarkivet ha kopier av det transkriberte. Vi kan klage så mye vi vil, men veldig mye er også riktig og til stor hjelp for mange av oss. Jeg er overlykkelig over dette, men sjekker alltid mot kirkebøkene og har greid å ta livet av utrolig mange slektninger, funnet barn jeg ikke visste om, og funnet ut når personer giftet seg som jeg ikke orket å lete etter tidligere. For meg har transkriberingen vært et utrolig stort pluss.

Til orientering: Bjørn A trur eg burt på Saupstad i Trondheim. Målestasjonen på Saupstad innleia sommaren (1. juni i dag) med måling på 2,4 grader i natt. (Ja det var plussgrader!) Elles... sommarferie frå 1.juni til ut i oktober ? Lærar om sommaren og Bjørn(!) om vinteren? God sommar.

Since there are many of you with at least one sailor in the family, here is information that could be added to your family history. Norwegian sailors, given the title of professionals, were sought after by many nations needing the assistance of foreign ships and sailors. Eastern Canada (and probably other parts of Canada) was dependent on Norwegian ships and sailors from the late-1880s to early 1900s. It was estimated that 90% of Eastern Canada's lumber exports were transported by Norwegian ships. Many, perhaps most, Norwegian sailors were acquainted with the Gulf of St. Lawrence in Eastern Canada. Many Norwegian sailors felt at home in the Gulf of St Lawrence and its rivers. They saw similarities to the Glomma River area in Norway, the types of trees and lay-out of the land. Many Norwegian sailors rømt along the Gulf of St Lawrence. Several remained and had families. Most of the sailors returned to Norway. If you have a sailor in your family, it is probable that he entered the Gulf of St Lawrence at least once. My Irish great-grandfather operated a Boarding House for Sailors. Many, if not most, Norwegian sailors spent time at his boarding house. He was the man to go to if you wanted to rømt. He assisted sailors in receiving higher salaries. Sadly, he was an Irishman with a temper and could ill-treat others. My parents' home was always open to sailors, especially Norwegian sailors. Over decades, many Norwegian sailors visited our home. They were always treated with respect and dignity. I posted the following years ago, and will post it again for those with interest: In the late 1940s or 1950s, 3 young Norwegian sailors, aged 14-16, arrived at the port where my parents resided. They were homesick, so they searched a telephone book for Norwegian names. They found my father's name and called him. My father went and brought the boys to his home. The motherly instincts immediately activated in my mother. She told the boys to wash while she prepared a meal for them. The boys stayed with our family for the time the ship was in port. The boys began to call my mother Mom, and gave her small items that the boys had obtained for their mothers. They said that they could get other items for their mothers. The night before the ship was to depart the boys became sad. They did not want to leave our home. My father told them that they could stay the night and he would drive them to the next port where the ship was destined. Over the years, my parents spoke of these boys and wondered what became of them. As a historic perspective, and general interest, I submit the following image. A teenage Norwegian in the USA Navy. Name: Theodor Lorang Olsen from Fredrikstad - my grandfather

This is all well & good, but when joining this forum and taking part in disucssions here, one in many ways enter "our house". Just as when I visit the US, I try to behave in accordance with your rules - both written and unwritten, I would expect visitors to our side of the pond to behave in accordance with our rules. "Over here" this means telling us who you are. When entering into a conversation with someone, I take pride in introducing myself, and I expect the same courtesy to be granted me.

I will give the perspective of foreign users on this forum. One observation I made is that Norwegians are free with revealing their private information, such as full name, address, and telephone number. This is not common in North America. Actually, a person in North America would be seen as a fool for posting private information in internet forums, newspapers, etc. North American culture dictates the use of caution, and at times suspicion, when asked to reveal private information. An understanding of the different cultures is needed. As much as Norwegians shake their heads at the postings by foreigners, those foreigners also shake their heads at the revealings by the Norwegians. It is not about right and wrong, it is simply a difference in culture. That should be respected on both sides. The use of this forum by foreigners continues to increase. This benefits the Norwegians who seek information on their relatives who went to North America, or elsewhere. Both sides benefit equally. There could be and should be HARMONY amongst all users of this forum. All are here for a common goal - genealogy (and at times history) Egos will cause difficulties at times, but all should learn to recognize the inflated egos and ignore them. A request to the staff at DA. If, or when, changes are made to this forum, such as rules, please take into account the different cultures and their dictations. Thank You

Min erfaring: De databasene som før var på DA var noenlunde pålitelige, og de kunne brukes til å finne frem til f. eks. forekomster av et navn i et gitt område i en gitt tidsperiode, slik at man kunne være noenlunde sikker på at basen inneholdt alle forekomster og variasjoner av det navnet. – Så ble disse dataene forurenset med data fra AMF, og man kan ikke lenger vite om søkeresultatet har fanget opp alle forekomster av det man leter etter, fordi postene kan være forvrengt til det ukjennelige. Derfor, selv om det nå etter AMF er langt flere poster å lete i, så er det svært usikkert om man virkelig får fram alle forekomster av det navnet man søker etter. Altså en forringelse av kvalitet og treffsikkerhet selv om kvantiteten er blitt mye større. Den usikkerheten og upåliteligheten gjør at det hele mister verdi. For min del løser jeg det ved rett og slett å droppe å bruke basen og heller lete manuelt gjennom de skannede originalkildene. Det gir meg et sikrere resultat, og er overraskende nok noen ganger raskere enn å bruke tid på å fikle med kreative søkemetoder i en upålitelig database. PS! Dette er hverken ment som klaging eller syting, for alt har jeg fått gratis, men det er altså slik jeg forholder meg til databasene på DA når ting har blitt som det har blitt.

Nå når jeg fikk forklaring på hva AMF er og hva det betyr i denne sammenhengen så kan jo jeg også slenge inn en meningsytring i forhold til disse elendige transkriberinger som er foretatt av AMF . Det er mildt sagt mye vannvittig dårlige transkriberinger som er foretatt , men hvis man ser på problemet slik som @Morten Aasberg og @Anne Hildrum er innom så kan man jo også forsøke å se litt postivt på det . " Åkkesom " de ofte komiske dårlige transkriberinger har i nær sagt utrolig mange tilfeller gitt meg en god latter samt frustrasjon , men de har også , noe som er viktig å påpeke , og som er hevet over enhver tvil hjulpet meg / satt meg på riktig spor til å finne innføringer som fødsler - konfirmasjoner - vielser - og jordfestelser i ministrialbøkene og klokkerbøkene hvor presteskapet i norsk samtid hvor flere i dette presteskapet med sine håndskrift's kvaliteter er som nær sagt uleselige og uforståelige . Bruk disse elendige transkriberingene for hva det er verdt , men sjekk dem alltid opp mot orginalkildene . Summa sumarium har transkriberingene som ligger ute spart meg for mye tid , og det er meget vesentlig i mitt slektsarbeid da mine skriverier / forfatterskap går hånd i hånd med søk i kildene . Men når det er sagt så er det en ting som er et helvete på jord for å bruke godt norsk språkbruk og det er å finne skipsmanifester , der sliter jeg noe aldeles forferdelig nettopp i forhold til dårlige transkriberinger og der finnes det intet som jeg kan se som kan sette meg på riktig spor , men heldigvis er det gode og dyktige hjelpere på dette forum som trør til når det trengs . Og når man da er inne på hjelpere vil jeg samtidig berømme de på tydeforumet som imponerer meg til de grader og som hjelper til med å tyde disse fødsler , vielser , gardsnavn og hva det måtte være av presteskapet sine diverse håndskrifter av ymse kvaliteter . Jeg nevner ingen navn på disse dyktige menneskene , men de vet da godt selv hvem jeg sikter til inne på tydeforumet , og kan hende de også ser på disse elendige transkriberingen som noe som sette dem på riktig spor i de aller vanskeligste tilfellene .

Dette er et sidespor, men siden det er en av livets mange litt underlige tildragelser, så tar jeg det med, i håp om at dere syns det er like festlig som meg: I 1910-tellingen bor Gustav Adolf og Berta Laurine sammen med Vilhelm Benjaminsen og hans familie. Denne Vilhelms fulle navn var Fredrik Vilhelm, og hans familierelasjoner er mildt sagt litt komplekse, for: - Hans mor var Caroline Andersdatter, Benjamin Forselius Jacobsens kone. - Hans far var Benjamin Forselius Jacobsens eldste sønn, Alexander Magnus. - De "hadde seg" med hverandre under ett av Benjamins mange fengselsopphold. Fredrik Vilhelm ble resultatet av den affæren... - Dette innebærer blant annet at Fredrik Vilhelm var sin fars stebror, og sin mors barn og barnebarn, siden hun lovformelig var gift med Benjamin som var Alexander Magnus sin far, noe som selvfølgelig innebar at Benjamin var Fredrik Vilhelms bestefar. Benjamin var jo samtidig Fredrik Vilhelms stefar, for han var jo gift med Fredrik Vilhelms mor, som var Caroline. - Fredrik Vilhelm ble dermed også nevøen til sine egne søsken (blant andre Gustav Adolf, som denne tråden handler om), fordi han jo var sønnen til sin egen stebror. - Hvilket selvfølgelig da innebærer at Alexander Magnus, som var Fredrik Vilhelms far, også var hans onkel og bestefar. - Alexander Magnus var også sin egen bestefar og sitt eget barnebarn, i og med at han - i tillegg til alt annet også var bror til sin sønn og 'gift' med sin sønns mor og bestemor som igjen var gift med sin stebrors far og bestefar. Øystein Sunde; ta deg en bolle 🤣 🤣 Morten

Når vi snakkar om gen-testing tenkjer gjerne dei fleste på muligheten for å finne nye halvsysken eller ukjende, helst rike, grandonklar i Amerika. Det er sjølvsagt interessant nok, men det som er meir interessant for mange av oss, er å bruke dei lang-linja testane - Ydna som følgjer den reine mannslinja di (kan testast berre av menn) og mtdna som følgjer den reine kvinnelinja til mor di (kan testast av både kvinner og menn. Desse to testane blir som eit kikk-hol inn i fortida, og vi kan med litt flaks og dyktighet løyse problem som ingen skriftlege kjelder kan hjelpe oss med. Døme: Hans Andersson Dal er fødd tidleg på 1700-talet, og du finn to Anders Dal som han kan vere sonen til, men 1701-manntalet er for tidleg, og det finst verken kyrkjebøker eller skifteprotokollar å byggje på, så du møter veggen her. Men med litt gransking og ein porsjon flaks er du så heldig å finne at begge Anders Dal hadde søner etter seg, og endåtil rein mannslinje fram til dags dato. Attpå til finn du at Hans Andersson også har ei rein mannslinje etter seg - og det viser seg at personar frå alle dei tre linjene er interesserte i å ta ein gen-test. Etter nokre veker får du til svar at Hans Andersson sin test matchar testen etter Anders Monssen Dal, men absolutt ikkje testen etter Anders Gunnarson Dal - og du har funne din rette forfar! Vi som er med og administrerer Norgesprosjektet https://www.norwaydna.no/ jobbar med slike problemstillingar heile tida, og kan bidra med råd og tips i jakta på testarar. Vi er delt inn i lokale fylkesprosjekt (gamle fylkesgrenser), ikkje basert på kvar testaren bur, men kvar eldste kjende ane i rein mannslinje / kvinnelinje budde. Du må gjere slektsgranskinga sjølv, men når du kjem til ein ende der du ikkje kjem lenger, kan du t.d leite gjennom fylkesprosjektet si liste og sjå om det finst andre testar knytte til same personen. Under kvart fylkesprosjekt vil du finne epostadresse til administratorar, og kan kontakte oss den vegen. Ikkje alle fylkesprosjekta er like godt bemanna, så om du skulle fatte interesse for dette, er det fullt høve til å melde seg som co-administrator. Mest sannsynleg har eg ikkje forklart meg presis nok her, men det er fullt muleg å stille spørsmål 🙂

Min forståelse av hvordan kunstig intellegens kunne påvirke slektsforskning er at den ikke er "farligere" enn søkbare transkripsjoner her på Digitalarkivet eller Nasjonalbiblioteket på nett. Hvis man stoler blindt på transkripsjonen, og ikke sjekker originakilden kan man allerede komme kraftig ut å kjøre. Søkemulighetene er både til hjelp og til hinder, men personlig er jeg riktig glad for at jeg ofte slipper å søke gjennom hvert eneste bilde av hver eneste kirkebok eller avisside etc. ved å stirre på dem, i håp om å finne noe som kan være en slektning. Ingen av oss har uendelig med tid. Eksemplene i James Tanner's foredrag viser at det er lett å lage noe som ser flott ut uten nødvendigvis å være riktig, men det er da veldig gammelt nytt... jfr. Jesu forskjellige ættetavler i bibelen, og romerenes sprikende historier om hvor de kom fra. Tyding av håndskrift er absolutt noe en AI kan bli veldig god til. Det er sannsynlig at den kan bli bedre enn et godt trenet menneske blant annet fordi den ikke blir trett eller ukonsentrert, men også fordi den vil kunne lære av så mange kilder, og "huske" alt, og fordi den kan oppfatte fargeforskjeller bedre enn det menneskelige øyet. Jo smalere bruken av et dataprogram er, desto større sjanse er det for at det kan overgå mennesker i yteevne. Det er uansett ikke tvil om at det allerede finnes håndskriftstydingsprogrammer som er bedre enn svært mange mennesker. Denne videoen forklarer hvordan de gjør det posten i USA for tiden, hvor de fortsatt har mennesker til å tyde de vanskeligste adressene. Maskinlesing tar seg nå av 99% av posten (men mindre og mindre er selvsagt håndskrevet), godt trenede mennesker sammen med AI klarer 50% av de resterende. https://blog.adafruit.com/2022/08/15/how-the-us-postal-service-reads-terrible-handwriting/ Hvis menneskers skulle ha lest all posten, ville de sannsynligvis ha introdusert mer enn 1% sorteringsfeil blant de 99 prosentene som maskiner i dag tar seg av. Og man forventer at AI'en for å lese adresser stadig blir bedre. Men at noe er eller blir tilgjengelig, betyr ikke at Nasjonalbiblioteket automatisk får oppgradert sin treffsikkerhet på skrifgjenkjenning like raskt. Veldig mange av dagens unge klarer ikke å lese håndskrevet løkkeskrift selv om jeg, som er vokst opp med det, synes håndskriften er fin og tydelig. Gotisk håndskrift er selvsagt enda vanskeligere, for ikke å snakke om blandingene av løkkeskrift og gotisk. Terskelen for å bli god til å tyde håndskrift er høy, og for en del slektsgranskere er det uoverkommelig. Det er en hobby som mange starter med i godt voksen alder, når syn og hukommelse og læringsevne allerede er noe svekket (dvs. over ca. 40). Eksisterende AI som ikke er spesialskrevet for genealogiske data er lite egnet til å fortelle oss hvordan A er i slekt med B. Søkermotorer i browsere som sveiper over hjemmesider med folks familietrær, kan ofte gi oss indikasjoner på hvor vi bør starte å lete, er AI, men de vekter ikke kvalitet. Chatbot'er og chatbotlignende søkemotorer som gjetter på hva du vil ha, og finner opp data den ikke klarer å søke fram, har ingen misjon i slektsforskning. Ja, det er fare for at de "forurenser" farvannet for alminnelige søkemotorer, hvis falske data legges ut på nettsider. Dette problemet vil nok bli større med tiden. Men det er neppe til hinder for at man fortsatt kan ha god hjelp av mere spesifike søk i aviser o.l.. Om en AI teknisk sett kan designes for å håndtere skrivefeil og feilopplysninger om fødselsdatoer, fødselsår like bra som et menneske? Kan den avgjøre, bedre enn et menneske, om Anne Marie Eng i 1780 var den samme som Anne Engstuen i 1801 eller Anne Marie Knuden i 1810? Den kan programmeres til å vekte opplysninger, til å ta med opplysninger om alle kandidater, og til å beregne sannsynlighet for at de tilsynelatende to eller flere personene er den samme. De beregnede sannsynlighetene vil på sikt kunne gi mer pålitelige svar enn det vi gjetter oss til, ut fra samme materiale. En godt designet genealogi AI ville for eksempel raskt kunne ta med i bektraktning hva den visste om utbredelsen av et navn (vanlig/uvanlig/indikasjon på sosial klasse/knyttet til bestemt familie eller geografisk område), og ikke minst omtrent hvor mange personer som er forsvunnet fra kildematerialet. Dette er noe jeg strever med å få et forhold til, men som jeg vet er viktig. Forskjellen mellom registrert antall innflyttere og døpte barn på den ene siden, og antall døde og antall utflyttede er langt fra null i et distrikt. Lenger tilbake vil den kunne si noe om forskjellen mellom forventet befolkning i området, og faktisk nevnte personer. Kommersielle produsenter av genealogi-AI vil ha problemer med eierskap til data. De kan ikke bare høste av hva som er lagt ut bak betalingsmurer, eller data som eier sette begrensninger på spredningen av. Man kan også spørre seg om de ikke vil være fristet til å prioritere det som ser spennende ut, fremfor hva som statistisk sett er mer sannsynlig. Dersom det kom i stand et samarbeid mellom f.eks. de nordiske universitetene kunne man tenke seg at det var mulig å lage en AI som vurderte alle offentlige, digitaliserte kilder opp mot hverandre, og hvor man kunne se hvordan dataene ble vektet. Dette ville kanskje til og med være et interessant prøveprosjekt for AI og beslutningstagning, siden slektsforskning er et nokså begrenset felt, hvor en god del beregninger kan etterprøves ved bruk av mitokondrie-DNA. Det som AI basert på offentlige kilder ikke kan gjøre, er å inkorporere personlige meddelelser og opplysninger fra private brev, fotografier etc. Som vi alle vet er det mye familietradisjon som ikke holder vann. Det gjelder også opplysninger fra primærkilder: Det hender folk pyntet på sannheten, eller ikke minst husket feil. Samme historie fra to søsken kan være ganske forskjellige... Men det ville være galt å fullstendig utelukke private dokumenter og muntlige overleveringer fra våre vurderinger om sannsynligheter av slektskap. Dersom man ikke har private kilder, slik det ofte er tilfelle for aner som døde for en god stund siden, eller for personer i sidegrener av slekten, vil en god AI på sikt kunne gjøre en bedre jobb enn et alminnelig menneske. Så min konklusjon er at AI kan ha en misjon i slektsforskning, men at man må se på hva slags AI som brukes, og selv sjekke dataene mot kilden hvis mulig. Akkurat som i dag. AI brukt med vett kan gjøre letearbeidet lettere, fordi raske søk ofte gir oss en tråd vi kan nøste videre fra.

Den søkbare versjonen av hele folketellingen 1801 er nå publisert på nytt i Digitalarkivet med lenke til den skannede siden for hver person. Koblingen mellom søkbar versjon og skannet versjon er gjort av vår samarbeidspartner AMF (Ancestry, MyHeritage, FamilySearch). Lenken er på plass for alle de 878.981 personene i tellingen. Du finner lenken under tittelen/navnet på personvisningssiden eller bak ikonet "Skannet" oppe til høyre på siden. Eventuelle feil i lenkene kan meldes som andre transkriberingsfeil via ikonet "Rapporter" på den samme siden. Tilsvarende for folketellingen 1865 ble publisert 16. juni 2023.

For den som interesserer seg for å studere slikt, finnes det i hyllene på Statsarkivet i Kristiansand maskinskrevne avskrifter av de fem første tingbøkene for Lister sorenskriveri. Avskriftene er nå og da brukt som underlag til bygdebøker, artikler m. m., uten at feil og andre svakheter i særlig grad er blitt påpekt. I forbindelse med at jeg følger opp Leif Erik Nielsens arbeide med å registrere eldre kilder nevnt i tingbøkene, så har jeg sammenholdt noen avskrifter opp mot teksten i de originale tingbøkene. Og da har jeg kunnet observere at den nokså anonyme avskriveren ikke alltid har vært helt heldig med transkripsjonen. Vedlegger et bilde av mine egne merknader til avskriften av fol 6a i tingbok nr 5. Avskriften gjengir et målestevne 6. mars 1666 på marken «Danmark» mellom Underøya på den ene siden og Rauberg, Eigeland «och flere gaarder» på den andre siden. Mange lottseiere til de respektive gårdene nevnes, men som det fremkommer av mine merknader gjengis flere navn (især gårdsnavn) feil. Det er faktisk gjort enda flere feil enn de jeg har notert på avskriften, så herved advares det mot å bruke disse avskriftene uten samtidig å lese originalkilden. Under en lenke til originalkilden: https://media.digitalarkivet.no/view/28648/8

Takk for laget, Rune! Jeg har ikke vært så veldig tungt inne i alle dine prosjekter, men jeg har vært innom sånn "dann og vann" i trådene dine her på forumet. Jeg har alltid oppfattet deg som en høflig og saklig og ryddig "debattant". Vi er jo her for å hjelpe hverandre og å prøve på beste måte å gi svar på genealogiske spørsmål og utfordringer. Det er riktig og viktig å stille spørsmål, og etter flere år "her inne", har jeg også gått på en del "bommerter" underveis og det har vært noen sånne "skudd i blinde". At vi er uenige og stiller spørsmål ved ting, oppfatter jeg som sunt og som konstruktiv kritikk! Jeg ønsker deg en riktig god sommer! 😊 ☀️ og så håper jeg du er tilbake igjen, når og hvis du føler det er riktig for deg!

For adults (>18 years): by notification to the tax office, according to a certain procedure (not very complex). (§11) When you have done once, you normally have to wait another 10 years until next time (§10) You can read the law yourself: https://lovdata.no/dokument/NL/lov/2002-06-07-19 In my list of examples, this was the one representing the option where your Lars Haakon got his parents' names as middle name and surname. My list also included other options/possibilities. Your use of terms may indicate a lack of knowledge of traditions and formalities. There is a tradition of using the same surname as the parents, and there is a (live and continous) tradition of using a patronymicon together with a surname of one or both parents. Both has been practiced for centuries, and both has been formalized for more than a century (4-5 generations). Amusing ... how should I know about this? (ok - irony may not be "in" nowadays...) I do not "believe" anything about use of surnames today. I simply read the present and previous laws. As pointed out, and as you can read yourself, there are a wide variety of options for usage.

Please allow me to address this embarrassing endeavour by a few users. 1. First, lets review the definition of full name. Full Name = Given Name + Middle Name + Surname....therefore,the accusers are in violation of a rule (or former rule) they are attempting to enforce. 2. A psychological approach reveals a lack of concern for the use of names, but a sinister nurture of control. The users in question are competing for control (against other users) 3. Observe the number of registered users. Do you truly believe that every one of them is a true name? 4. On a personal note, I use my true name here (not my full name). Also, I may hold the record for the number of internet aliases and email addresses. 5. It is childlike to believe that every person is providing true and accurate information on the internet. 6. Suggestion: focus on your genealogy pursuits here, and care less about identities. We are all here to help and be helped. It is doubtful that you came here to find out who else was here. Thank You for taking the time to read this post. If there is a need to reply, please, do so intelligently.

Hei! Det sikkert mange som gjenkjenner tittelen på denne tråden - den stammer fra en tråd postet av @Lene Benedicte Lauritzen 23. februar 2018 og har vært limt (pinned) på forsiden av Brukernes Eget Forum (BEF). Den har imidlertid blitt fjernet (unpinned) av Arkivverket den 11. mars i år. Jeg aner ikke noe om årsaken til det, men jeg synes det er synd, for her er det svært mange nyttige og gode råd! Tråden til Lene Benedicte er stengt (This topic is now closed to further replies) slik at man ikke kan løfte den opp i BEF, så derfor har jeg valgt å gjøre det på denne måten. Lenke til tråden finnes her: Bilde av åpningsinnlegget fra Lene Benedicte under:

Det har vært stille her en stund, så jeg vekker tråden til live igjen med håp om nye bidrag. Jeg har samtidig oppdatert topplista. Ny på lista er nr. 13, Knud Sørensen Møller, som Torbjørn Wolden la fram i et innlegg her fra 12. februar 2022. Dermed kjenner vi så langt 26 norske personer født inntil 1780 som det finnes et fotografi av. Det har tidligere vært diskutert om dronning Desideria (nr. 20), født i Frankrike og død i Sverige, hører med på lista. Hun er dessuten bare avbildet som død. Men som norsk dronning får hun stå, i alle fall inntil videre. 1. Olaug Eriksdatter fra Storruste i Hedalen i Aurdal i Valdres, døpt 25. mars 1764, Aurdal, død 22. november 1861, Holte i Nes i Ådal. 2. Fredrik Bing, døpt 5. januar 1766, Vår Frue kirke, Trondheim, død 19. oktober 1853, Trondheim. 3. Marit Haldogsdatter fra Kollstad på Lesja, født 20. november 1770, Kollstad, Lesja, død 5. desember 1852, Nest-Tande, Lesja. 4. Nils Hansen Braathen, født 26. november 1771, Eiker, død 16. juli 1856, Eiker. 5. Jonas Collett, født 25. mars 1772, Rønnebæksholm, Næstved, Danmark, død 3. januar 1851, Christiania. 6. Live Andreasdatter fra Kråkere, Tjøme, døpt 28. februar 1773, Nøtterøy, død 31. januar 1865, Kjøpmannskjær, Nøtterøy. 7. Pauline Marie Amalie Ørbech f. Glahm, født 9. januar 1774 Ullensvang i Hardanger, død 11. november 1865 i Nykøbing, Falster i Danmark. 8. Per/Peder Madsen Lagmannsparten/Vang, døpt 3. juli 1774, Toten, død 9. mai 1857, Toten. 9. Dorothea Margrethe Huwald f. Gedde, døpt 31. august 1774, Fredriksvern, død 26. mars 1871, Christiania. 10. Kristian Svendsen Olberg, døpt 18. september 1774, Høland, død 7. juli 1863, Høland. 11. Johan Christian Tellefsen, døpt 14. oktober 1774, Domkirken i Trondheim, død 9. november 1857, Trondheim. 12. Else Dorothea Sommerschield f. Heyerdahl, døpt 19. februar 1775, Øymark, Aremark, død 28. mars 1867, Rakkestad. 13. Knud Sørensen Møller, født 21. april 1776, Trondheim, død 27. mai 1863, Trondheim. 14. Ola Olsen Messelt, døpt 27. mai 1776, Stor-Elvdal, død 2. september 1869, Stor-Elvdal. 15. Torkel Larsen Ravndal, født 8. september 1776, Gjesdal, død 20. desember 1868, Gjesdal. 16. Hans Johannessen Grøn, født 4. mai 1777, Sandar, død 29. juli 1874, Sandar. 17. Maren Kirstine Collett, født 25. mai 1777, Strømsø, død 6. november 1860, Christiania. 18. Broder Lysholm Krohg, født 19. august 1777, Trondheim, død 16. oktober 1861, Trondheim. 19. Margrete Jensdatter fra Skallerud i Skiptvet, men født på Søndre Rud i Spydeberg, døpt 14. september 1777, Spydeberg, død 17. mars 1871, Skiptvet. 20. Desideria, Eg. Eugénie Bernardine Désirée Clary, født 8. oktober/8. november/9. november 1777 i Marseille, Frankrike, død 17. desember 1860, Stockholm, Sverige, norsk og svensk dronning. I Norsk Biografisk Leksikon oppgis at fødselsåret er usikkert, men sannsynligvis 1777. Avbildet som død. 21. Hans Larsen Holt, døpt 11. januar 1778, Enebakk, død 7. mars 1855, Ullensaker. 22. Torstein Torgeirsen Kaupang, døpt 22. mars 1778, Hol, død 6. august 1872, Hol. 23. Petronelle Elisabeth Ramm f. Hveberg, døpt 30. april 1778, Stange, død 9. juli 1864, Christiania. 24. Anne Cathrine Folkman Freck, født 5. desember 1778, Porsgrunn. 25. Ole Hansen Baastad, døpt 31. oktober 1779, Røyken, død 2. mai 1849, Fredrikshald. 26. Svend Christophersen Nordby, døpt 16. april 1780, Høland, i live 1862. En jeg nylig kom over, men som så vidt faller utafor denne lista, er en Jørgen Pedersen, døpt i Nes i Hallingdal 5. august 1781 og bosatt i Aker. Han er likevel interessant å nevne. Han er avbildet og omtalt i boka Kristianiaslegten Rasmussen (Østrup): https://www.nb.no/items/e9d6512d7f984bdcb0d1a20b5b85c321?page=35 Dåpen i Nes, nr. 125: Nes kirkebøker, SAKO/A-236/F/Fa/L0004: Ministerialbok nr. 4, 1764-1786, s. 277-278 Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/kb20060127050106 I boka står det under bildet at han var født 5. august 1781, men dette er dåpsdatoen.

"Øvelse gjør mester" - tyde gamle KB fra 1600-tallet sto for meg som en litt umulig oppgave, men takket være dere gode hjelpere her inne samt en viss porsjon tålmodighet kommer jeg meg etterhvert. Så tusen takk 💐 Av flere nettsider med gotiske bokstaver synes jeg nå ha funnet en av de bedre. Den viser eksempler fra hele perioden: 1500-/1600-/1700- og 1800-tallet. http://www.ejlsoe.dk/Gotisk skrift.pdf

Bordstabling er et kjent fag for meg! Min første "ordentlige" jobb (mer enn sommmerjobb) var som sjauer på sagbruk. Da var stabling av bord og plank en vesentlig del av arbeidsoppgavene.

Kanskje avskrift er til hjelp? L’An mil neuf cent onze, le vingt huit Septembre, à Deux heures trois Quart du soir. Acte de Naissance de Eric André Auguste Georges William Peters, du sex masculin, né le vingt cinq septembre courant, à huit heures du soir, au Domicile de ses père et mère, Boulevard de Port Royale, 89?, fils de Andreas Erik Albert Peters, vingt cinq ans, arcitecte, et de Berthe Matisse, vingt trois ans, sans profession, mariés. D..? par nous Charles Alphonse Paul Guérinau, maire adjoint, officier de l’Etat civil treizième Arrondissement de Paris, sur la présentation de l’enfent et la Declaration faite par le père. En présence de Auguste Matisse, quarnte cinq ans, artiste peintre, rue Cassini, 3, aïeul maternel de l’enfant et de Henrik Von Krogh, vingt six ans, architecte, rue Campagne première, 3, temains qui ont signé avec le Déclarant et nous après lecture. I margen til venstre: Marié à Paris, quatorzième arrondissement le dix février mil neuf cent trente-huit, avec Suzanne Marguerite Jeanne Despax – Le dix-huit février mil neuf cent trente-huit -Le Maire E Denis

Det er veldig mye "hype" rundt AI/KI nå for tiden. Man skal være for fremskrittet, og ikke en bakstreversk ludditt. Greit nok, men jeg tror det er sunt med litt skepsis overfor nye skinnende ting, og jeg tror vi fortsatt bør satse på å foredle vår naturlige intelligens, sunn fornuft og kritisk tenkning.

Ja, da løfter jeg denne igjen siden det til stadighet er brukere som ikke registrerer seg med fullt navn som visningsnavn!