Toppliste

Nå har vi laget en plan for hvordan dette skal håndteres. På kort slikt skal Arkivverket øke kapasiteten noe. Vi skal også gjøre noen endringer i histreg, bl.a. at søkemotorer ikke indekserer personsider og at histreg-koden blir mer robust i de tilfellene API-kallet til Digitalarkivet blir overbelastet. Disse programendringene vil tidligst ha effekt i slutten av neste uke. I mellomtiden får vi håpe at kapasitetsøkningen reduserer problemet. Jeg er redd for at det jevnlig vil oppstå slike problemstillinger. Histreg-databasen blir mer og mer verdifull og kjent, og utviklingen innen søkemotorer og KI, vil trolig jevnlig gi oss nye utfordringer.

Må bare skyte inn en legmanns (min) kommentar, etter langvarig ‹lurking› på denne etterhvert særdeles lange tråden: Jeg legger min hatt i øllet! Både for HISTREG som ‹fenomén› og for de utalllige som kritisérer/kommentérer for å få ‹ressursen› opp å stå. Og – sist men ikke minst – utviklerne. Representért ved den alltid lyttende og pedagogisk forklarende Lars Holden og den alltid generøse Kristian Hunskaar fra RA. Som begge utrettelig besvarer spørsmål i dette emnet. Jeg er litt tom for superlativer akkurat nå og må ty til et forslitt: Formidabelt! Vi er pinadø heldige i dette landet som har 1: stor grad av åpenhet, 2: dugnadsånd, og 3: Ildsjeler. Med vennlig hilsen

Her er tidligere riksarkivar John Herstads debattinnlegg i Dag og Tid den 29.august i år: "Arkivverket – en demontert kulturinstitusjon I Dag og Tid 15. og 22. august skriver Jan H. Landro og Anne Svånaug Blengsdalen kritisk om utviklingen i Arkivverket. Det er viktige innlegg som jeg skal sette i et videre perspektiv. Arkivverket var inntil 2014 en av landets viktigste kulturinstitusjoner med solide åpningstider, stor formidlingsaktivitet, utgivelse av kildeutgaver og et betydelig forskningsinnslag innenfor administrasjonshistorie. Inntil da var Arkivverket ikke bare den suverent største arkivinstitusjonen i Norge, den var også som statlig etat, den eneste i sitt slag i landet som hadde som lovpålagt hovedoppgave å ta vare på og gjøre tilgjengelig statlige arkiver både i samtiden og for en overskuelig fremtid. Denne etaten som er bygget opp over vel 200 år, er i løpet av det siste tiåret vingeklippet og går på lavbluss. Arkivverket – altså Riksarkivet, åtte statsarkiv, Samisk arkiv og Norsk helsearkiv – huser statlige arkiver fra middelalderen og dansketid og fra den nye norske statens historie etter 1814 frem til i dag. I tillegg er Arkivverket også landets største institusjon for arkiver etter ulike typer privat virksomhet. Det er i Arkivverket brorparten av de skriftlige kildene til landets historie befinner seg. Arkivverket kan ikke bare opptre som forvaltningens tjener, det må også ta ansvar som kulturvern- og kulturinstitusjon og beskytte rettssikkerheten for folk flest. Utnevnelsen av ny riksarkivar i 2014 Utnevnelsen av ny riksarkivar i 2014 skulle vise seg å kaste helt om på hvilken rolle Arkivverket skulle spille i fremtiden. Arkivverket har i løpet av det siste tiåret blitt en stadig mer lukket institusjon. Hverken profesjonelle forskere eller det vanlige publikum får nå fysisk tilgang til arkivene i samme grad som før, og man har bygget ned den historiske og arkivfaglige kompetansen og veiledningen som ofte er helt nødvendig for en optimal utnyttelse av kildematerialet. De siste årene har flere omtalt denne utviklingen, men uten at de ansvarlige myndigheter har behøvd å bry seg særlig om dem. Den nye arkivledelsen lever under den vrangforestilling at det er lett å ta seg frem i arkivene på egen hånd, bare de er digitalisert. Det er feil, og når det kvalitetsmessige forfallet på Digitalarkivet samtidig er åpenbart, er det også der lite trøst å finne. Kontrasten til utviklingen i Nasjonalbiblioteket Kontrasten til utviklingen i Nasjonalbiblioteket er oppsiktsvekkende. Arkivverket og Nasjonalbiblioteket utgjør hver sin halvdel av vår skriftlige kollektive hukommelse. Hovedoppgaven deres inntil 2014 var forankret i parallelle lover, henholdsvis arkivloven fra 1992 og pliktavleveringsloven fra 1989. Mens Arkivverket har kapslet seg mer og mer inn i seg selv og lagt inn sperrer for i størst mulig grad å unngå publikums fysiske oppmøte eller mer personlig kontakt med etatens ansatte, har Nasjonalbiblioteket utviklet seg i stikk motsatt retning, på toppen av et omfattende digitalt tilbud. Samtidig som det satses kraftig på digitalisering i Arkivverket er det viktig å forstå at dette er langt mer krevende enn å digitalisere bøker. Jeg antar at bare fem prosent av arkivmaterialet er digitalisert. De resterende 95 prosentene er unike dokumenter på papir. Staten betaler store beløp for å oppbevare dem, samtidig som publikums adgang til dem er sterkt redusert. Åpningstidene i Nasjonalbibliotekets hovedanlegg i Oslo, herunder lesesalene, er fra 9 til 21 mandag til fredag og fra 10 til 18 på lørdager. Riksarkivet, Arkivverkets hovedanlegg i Oslo, er åpent bare til 15 eller 17 fire dager i uken. I statsarkivene, slik Landro og Blengsdalen gjør rede for, er åpningstidene ytterligere redusert. I hele Arkivverket har det dessuten vært full sommerstengning i fire uker de siste årene. Arkivene er folkets eiendom Det strider mot den grunnleggende ide som arkivinstitusjonene bygger hele sin eksistensberettigelse på når man begrenser den fysiske adgangen til arkivene. I et demokratisk samfunn er arkivene, og særlig de offentlige arkivene, i bunn og grunn folkets eiendom, og arkivinstitusjonene er til nettopp for å gjøre arkivene tilgjengelig for et bredt publikum. Men en særlig forpliktelse er det å legge forholdene til rette for at brukere av alle slag - profesjonelle forskere, journalister og andre - ikke skal være tvunget til å stykke opp sitt arbeid for å tilpasse seg snaue åpningstider. Visstnok kan man søke om ytterligere adgang, men det er håpløst tungvint. Videre er det svært betenkelig at Arkivverket har manøvrert seg inn i en formidlingspolitisk bakevje. Arkivverkets utadvendte virksomhet, med publisering, arrangementer for publikum og individuell, skriftlig veiledning, ligger nå nærmest brakk. Riksarkivarens personalpolitikk Personalpolitikken som Riksarkivaren har ført fra 2014 har kritisk redusert muligheten for å få profesjonell hjelp. Dette skyldes at arkivarstillinger både i Riksarkivet og statsarkivene er inndratt. Den administrasjonshistoriske kompetansen har representert en rik ressurs som det nå bare er fragmenter igjen av. Arkivmeldingen fra 2012 Vingeklippingen av Arkivverket etter 2014 har skjedd i et samspill mellom Riksarkivaren og Kulturdepartementet. Den er i strid med det et samlet Storting sluttet seg til da arkivmeldingen fra 2012, St.meld. nr. 7 (2012–2013) trakk opp de politiske retningslinjene for den framtidige organiseringen av Arkivverket, deriblant statsarkivenes sentrale rolle innenfor Arkivverket. For det første ble det vist til at statsarkivene utgjør et profesjonelt fagmiljø med spesialisert kompetanse på det materialet de forvalter. Dette omfattet blant annet kunnskap om administrasjonshistorie og endringer i administrativ inndeling, Meldingen slo fast at statsarkivene «skal vere møteplassar for dei historie- og arkivinteresserte i regionane». I tillegg la arkivmeldingen vekt på at også veiledning og tilsyn med arkivskaperne burde gjennomføres av institusjoner med regionbasert spesialkompetanse. Hovedkonklusjonen i arkivmeldingen var etter dette klar: Nettverket av statsarkiver i regionene burde opprettholdes. Statsarkivene eksisterer fremdeles, men de er bygget ned, umyndiggjort og fratatt kompetanse og ressurser. Familie- og kulturkomiteen i Stortinget sluttet seg enstemmig til «de signalene meldingen gir om den fremtidige organiseringen av Arkivverket». Meldingen ble endelig behandlet i Stortinget 4. april 2013. Bruddet med 2012-meldingens politikk Mindre enn to år senere satte imidlertid den nye riksarkivaren i gang et internt organisasjonsprosjekt som endte opp med et forslag til nyorganisering av etaten. Her var det nettopp statsarkivene som fikk unngjelde. Prosjektet representerte i realiteten et direkte angrep mot det grunnleggende premisset om å opprettholde statsarkivene som egne regionale enheter. Klare uttalelser fra en samstemt fagkomite i Stortinget gir lite rom for skjønn. Ønsker regjeringen å fravike slike føringer, vil det både være god skikk og politisk ryddighet å konsultere Stortinget på nytt. Det kan knapt sies å ha skjedd i forbindelse med det omorganiseringsprosjektet som ble igangsatt innenfor Arkivverket i 2015. Bare i budsjettproposisjonen for 2016 var det en bemerkning om at Arkiv-verket for å møte nye utfordringer knyttet til elektronisk saksbehandling var i gang med en større om-stilling knyttet til arbeidsprosesser, kompetanse og organisering. Det var i denne sammenheng ingen referanse til arkivmeldingen. Regjeringsskiftet 2013 Den rødgrønne regjeringen som la fram arkivmeldingen i 2012, måtte gå av etter å ha tapt valget høsten 2013. Når det gjaldt spørsmålet om organiseringen av Arkivverket, hadde imidlertid ingen av opposisjonspartiene hatt merknader. Vi må derfor legge til grunn at de var å regne som forpliktende for den nye regjeringen. Det bør være en spennende oppgave for en gravende kulturjournalist å finne ut av den politiske og byråkratiske prosessen bak denne helomvendingen. Det synes ganske opplagt at demonteringen av Arkivverket som kulturinstitusjon er uløselig knyttet til skifte av riksarkivar våren 2014. Kulturdepartementet benyttet da anledningen til å fravike de føringene som både departementet og regjering var politisk forpliktet av gjennom arkivmeldingen. Dermed fikk Kulturdepartementet og riksarkivaren lett spill både mot ansatte og mot dem som offentlig ytret motstand. Resultatet ser vi i dag: et skadeskutt og demontert Arkivverk med en ledelse blottet for den grunnleggende forståelsen av arkivenes betydning for alle innbyggere i et moderne demokratisk samfunn. John Herstad"

Forumet til Arkivverket opplevde et spam-angrep lørdag 13. september. Dette ble stanset, men har medført at enkelte av våre brukere fikk mange varsler om nye poster. Vi vil rette en takk til brukere som rapporterte spam-innleggene, noe som bidro til responsen vår. Vi jobber med tiltak og beklager ulempene dette har medført for enkelte.

Vi tror dette kom i løpet av forrige uke. Det skyldes veldig stor trafikk på histreg. Det er nå ca 200.000 visninger i timen og over 70% av trafikken i hele Digitalarkivet. Digitalarkivet har derfor måtte sette grenser. I en undersøkelse avviste de 0,5% av kallene. Det er derfor bare å gjenta samme aktivitet (visning av side, lenking etc) og det vil høyst sannsynlig gå bra neste gang. Jeg antar at det aller meste er ukjente maskiner som laster ned databasen. Vi skal ha møter med Arkivverkets driftsavdeling allerede i morgen for å diskutere dette. Det er derfor nyttig å få denne reaksjonen nå. Det er ikke lett å håndtere, men vi arbeider med saken. Hvis noen lesere kjenner til slik nedlastning, vil vi gjerne ha en dialog. Vi har hatt en slik dialog med Arkivverket siste 6 mnd. Trafikken er vesentlig større nå enn da vi startet med dialogen.

Iløpet av sommeren har Norsk Slektshistorisk Forening flyttet til Skedsmokorset. Der deler vi lokaler med Romerike historielag i Vestvollveien 54, like over veien for Skedsmo kirke. Denne høsten har vi vært travelt opptatt med å komme inn i nye lokaler og planlegging av neste års 100-årsjubileum. Men vi har satt av noen kvelder der vi viser frem våre lokaler og i tillegg arrangerer vi noen webinarer (digitale møter). Nå i Oktober kan nevnes: 8. okt. Webinar: DNA: Haplogrupper og SNP-er i slektsforskning Foredragsholdere:Frode og Klaus Johan (info blir sendt ut) Vert: David W. Howden 9. okt. Kveldsmøte i våre nye lokaler kl. 18-20 Verter: Håvard og Rune 25. okt. Slektsforskerdagen Ellers følg med på våre nettsider

Kirkeboka ble skanna i slutten av august, men jeg har dessverre ikke vært på ballen før nå. En kollega i Bergen har like så godt skanna hele kirkeboka i farger. Den nye bildeserien begynner umiddelbart etter det siste bildet som er skanna fra mikrofilm (s. 272), med et bilde av kirkebokas framre ytterperm: https://www.digitalarkivet.no/kb60239095000001 Den delen av kirkeboka som mangler på mikrofilmen, starter med s. 292 (egentlig oppslaget folio 272b/292a), som forteller at folio 273-291 er tatt ut ved restaurering i 1950: https://www.digitalarkivet.no/kb60239095000239 Deretter følger dåp nr. 76-81 for 1847, dåp nr. 1-24 for 1848, dagsregister og autorisasjon. Pr. nå får jeg dessverre ikke gjort noe mer med bilderekkefølge og indeksering, så det er kun oppsummert i merknadsfeltet, at det finnes ny og komplett skanning bakerst: https://media.digitalarkivet.no/kb/contents/11529

Man kan hente originalen manuelt RA, Folketelling 1910 for 1843 Bodin herred, 1910, s. 400 Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/ft60145976000352 men oppgaven om hjemvendte Amerikafarere er ikke utfylt RA, Folketelling 1910 for 1843 Bodin herred, 1910, s. 399 Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/ft60145976000351

Her er den franske fødselsattsten til Christian f. 22.07.1895 i Dieppe, Frankrike (# 391): 4 E 11630 - 01/01/1895-31/12/1895 Archives Départementales de la Seine-Maritime - Archives de la Seine-Maritime

??? Ingwald J. Kaisen død 1. august 1864 i Illinois https://www.findagrave.com/memorial/247540599/ingswald-j-kaisen Carl J. Kaisen død 2, oktober 1866 i Illinois https://www.findagrave.com/memorial/248429772/carl-j-kaisen Begge er gravlagt på Graceland Cemetery i Chicago, hhv grav nr 288 og 289.

Det stemmer at vi innførte de første tiltakene for et par timer siden. Det kommer flere tiltak i løpet av denne og neste uke. Et av tiltakene var å stenge uten en IP-adresse som er kjent for å være skadelig.

Peder Svee pårørande til Gunhild Svendsdatter i 1849. https://www.digitalarkivet.no/view/265/hg00000004724330 Har ikkje funnet orginalen her. Ser ikkje gravferda på den skanna sida det lenkas til. Vigsel mellom Peder Pedersen og Gunhild Svendsdatter i 1846: https://www.digitalarkivet.no/view/327/pv00000009036013

Lenkja går til klokkarboka. Det skal vere avskrift av presten si bok, som er her: https://www.digitalarkivet.no/kb20070921680381 Teksten er den same, men " ... opgivet i Kone Elen Johanne Røe ..."

Vi tar med oss de rådene vi får. Det er Arkivverket som drifter histreg og Digitalarkivet. De har mye kompetanse på området. Digitalarkivet har vant til å håndtere stor trafikk. Men det er et krevende områder der det jevnlig kommer nye utfordringer.

Årstalet skal nok vera 1875: styrmann frå 5.9.75 (medan han var om bord på Svea, sjå under). Etter beste evne har eg skriva av rullen Hovedrulle, 1860-1879 (den eg lenka til), NB! Det som er markert med rødt er henta frå rullen du lenka til (Hovedrulle, 1860-1881) . Under rullenr. 247 står: 16/6 73 Skipper. (dvs. han fekk skipperpatentet («sertifikatet») den datoen. Det ser ikkje ut til at han var skipper i praksis). Specielle Oplysninger: Ei Ubequem [= lågaste ståkarakter ved skippereksamen]. Haft Styrmnds Pat, siden 6/10 51. Påmønstringsdato | Skip | Kor påmønstra | Skipet skulle (først) til || Avmønstringsdato | kor avmønstra | 23/2 74 | Daphne 2. Styrmd | Fr.stad | Liverpool || 7/12 74 | Frstad 14/5 75 | Svea Matros | Frstad| Østersøen || 17/12 75 | Frstad 15/3 76 | Thor 2. Styrmd | Chr.ania | Calais || 27/5 76 | Stockholm 24/7 76 | Ilo Matros | Xania | Skotland || 14/9 76 | Christiania 21/9 76 | Herolden Matros | Christiania | Skotland || 17/11 76 | Xania 20/6 77 | Resolution(?) 2. Styrmd | Xania | England || 27/8 77 | Drammen 7/9 77 | Susanna 2. Styrmd | Christiania | Skotland || 15/10 77 | Christiania 20/12 77 | Kamschatka 2. Styrmd | Xania | England || 29/11 78 | New York 21/12 78 | ???? 1. Styrmd | Newcastle | New York || 30/4 79 Newcastle 5/7 79 | Minerva Matros | Holmestrand | Holland || 5/8 79 | Laurvig 19/10 79 | Hugo & Otto Matros | Xania | Fra ?Roterdam? til Amerika || 9/5 80 | Chr.ania 2/3 81 | Prins Oskar Matros | Xania | (Le) Havre til Amerika || tomt | tomt 2/3 81 | Prinds Oskar | (Le) Havre | America || 12/11 81 | Fr.hald [gjentaking av linje over med fleire opplysn.] 25/2 82 | Therese Matros | Xania | Irland || 21/12 82 | Fr.stad 12/2 83 | Oceola Matros | Chrania | Scotland || 15/5 83 | Xania 21/5 83 | Alexandra 2. Styrmd | Xania | England || 2/7 83 | Christiania 9/7 83 | Familien(?) Matros | Chrania | Scotland || 30/8 83 | Xania 8/9 83 | Scandia Matros | Chrania | Udl[and] | 6/11 83 | Christiania 25/2 84 | Deodata Matros | Chrania | Havre || 24/9 85 | Cardiff Xania=Chrania=Christiania, Fr.hald=Halden, Frstad=Fredrikstad

Tusen hjertlig takk 😊

Da er arkivet Heggen og Frøland sorenskriveri komplett i Digitalarkivet, hva gjelder tingbøker og ekstrarettsprotokoller: https://media.digitalarkivet.no/rg/browse?archives[]=no-a1450-02000000000057

Født/dåp 26/6-1840 i Aardal Tinglag https://www.digitalarkivet.no/view/255/pd00000039877355 Thore Thosen Ervigen Enig med Even: 3/4-1862 skipper Holmboe på Amicitra i Arendal til Amsterdam - av står tom - Merkand: Rømt i London den 26/8-1862 fra skib "Amisitra" Får ikke mange treff på Amicitra, bortsett fra at det er referert i boka om Strand, der det er gjengitt at han rømte: https://www.nb.no/items/113aa79662a5b3b2f7c2e1171bc76be8?page=433&searchText=%22amicitra%22 , tror det er snakk om Amicitia som var et Oslo skip, selv om han mønstret i Arendal.

Då kan vel målform og stil ha noko å seie. Tittelen tyder på ein bokmålstekst. - og det er kanskje heller snakk om ein konservativ variant og ikkje radikalt bokmål? Og det er ordbøker frå 1970-talet eller før, som er aktuelle. "Bokmålsorboka" kom i 1986 (og den elektroniske utgåva kan vere endra sidan det). "Det norske akademis ordbok" (som Dag lenkjar til) kom i 2018, og byggjer på "Norsk Riksmålsordbok", 1937-59 (m 2 tilleggsbind, 1995). Der står det (i b. II.1, 1947 )" litt. foreld., (særl. om noget ondt ell. ubehagelig) opstå; forefalle; inntreffe; komme på." i paakommende tilfælde (Ibs. SV. XV 213) https://www.nb.no/items/18255621478a9db8ec72b27483dd6d75?page=475&searchText=påkomme Det spørs om ikkje gjennomkøyringa må avgrensast til nauds- og sær-tilfelle: sjukdom, annan veg mellombels stengd (når det vanlegvis er alternativ veg), spesiell transport om det ikkje finst annan veg (større byggevarer, kanskje nytt kjøleskap?), m.m. Elles - om det "dreg seg til"... Det er ein omfattande rettspraksis for rettsstridar mellom grannar. Det finst sikkert noko for slike tolkingar. Juristane ville sikkert søkt gjennom Rettstidende og Lovdata etter noko liknande.

I tillegg til fattiglegd som beskrives her, finnes det også soldatlegd. Det dreier seg vel egentlig om visse plikter en gruppe gårder har overfor samfunnet. https://no.m.wikipedia.org/wiki/Legd

"...efter at være rømt dersteds fra Skib Ledaal..."

Wlengel https://www.nb.no/items/0beb3638aede7b9d5d828f4a94ab21d8?page=1&searchText=Wlengel

eg les "hout", og det er vel hovudet på dyret; altså "Rød hout koe" - raudhovda ku; - med raudt hovud.

I samband med ei gammal slektsnøtt skulle eg gjerne visst om det finst dokumentert Y etter Geni - Tore Hanssøn Klavenes (Gokstad) (c.1654-1714)- Klavenes, Sandar - eventuelt fått hjelp til å finne ein nolevande i rein mannslinje som kan tenkje seg å ta ein Ydna-test. Eg kjenner til bøkene om denne slekta, og det ser ut som det bør vere mange mannslinjer att i dag, men sidan dei nolevande ikkje er så lett tilgjengelege på nettet, spør eg her. Ver snill å følgje DA sin praksis om å ikkje omtale nolevande i ope forum, så send eventuelle tips som gjeld slike på melding til meg.

Du har mykje rett i det du skriv her, Torbjørn. Men eg KAN IKKJE få vekk tankane på at det er KUN er omtala i ei veke-avis. IKKJE eit einaste medium lyd / tekst bryr seg !! Løgje spyr du meg ….

Beklager at denne har blitt liggende ubesvart. Jeg har tatt kontakt med kollegaer i Bergen, og så bør det være mulig å få til supplerende skanning her.

litt usikker på kvar du les "pigebarn"... Heile utsnittet: "Dom. 1ma post Trin: Prædikken paa Kiæringøen saa vel som Løverdagen tilforn. Introd: Carl Jacobs: Qvinde af Brevig, efter død Søn. item døbt Lars Olsøn og Magrethe Olsdr af Siø- sterøen(?) Deres ægte Barn" (framhald oppe til høgre, med namn på barnet, fødselsdato og faddrar) "Introd[uction]" er innleiing av mora etter ein fødsel. Her er barnet dødt, og venteleg er det ingen dåp (men eg har ikkje sjekka). Det kan hende jordfesting er innført seinare.

Alle artiklene er bak betalingsmur. https://www.dagogtid.no/cse?q=riksarkivar Men du kan skaffe deg ekstra tilgang til Nettbiblioteket og lese ukeavisen der. DTH

Er der nokon av dykk som les «Dag og Tid» ei nynorsk vekeavis ? Journlist Landro tok opp kritikk mot Riksarkivet/Arkivverket i haust (august og september). Fleire har svara, både Bolstad og han som var Riksarkivar 1982-2006. ——- Det UNDRAR meg at dette er noko som KUN ei nynorsk vekeavis er oppteken av ! Eller er det noko eg har oversett ……

Privat forsørget (forkortet Pf) forekommer som svaralternativ for personsedlenes spørsmål 6 om levevei. Se f.eks.: https://www.digitalarkivet.no/fs10151606034738 Her skulle man oppgi hva man levde av, f.eks. yrke eller pensjon. Men mange kunne ikke forsørge seg selv, og da var man enten offentlig forsørget (f.eks. av fattigvesenet) eller privat forsørget. Også barn som bodde hjemme hos sine egne foreldre, vil i mange tilfeller være oppført som privat forsørgede. Formålet med folketellinga var utarbeidelse av statistikk, og man hadde ikke noen ambisjon om å samle opplysninger om hvordan den private forsørgelsen var organisert i hvert enkelt tilfelle. Så om det står at barnet er privat forsørget av slektninger, er det ikke mulig å si noe mer konkret ut fra folketellinga alene. Om faren betalte underholdsbidrag, må du søke opplysninger om det i andre arkiver. Les mer i Liv Myklands Håndbok for brukere av statsarkivene (2005), s. 271-273: https://www.digitalarkivet.no/db10171808729375

Jeg vet dessverre ikke hvor enkelt eller krevende det vil være å innføre y som alias for ÿ, etc. Uansett er det strenge prioriteringer når det gjelder utviklingsressursene i Arkivverket, og jeg tror det skal være forholdsvis prekært, før en utvikler blir satt til å jobbe med en modul i Digitalarkivet som ikke ellers er under arbeid, eller som det ikke er planlagt å arbeide med på kort sikt. At noen Nelly er feiltranskribert som Nellÿ, er jo egentlig bare toppen av isfjellet. Det er sikkert mange andre tilfeller, hvor én, to eller flere bokstaver i Nelly har blitt feiltranskriberte. Slike små avvik kan brukerne komme rundt ved å bruke nærhetssøk. Søk på fornavn = Nelly~1 finner alle personposter med fornavn = Nelly med ett tegns avvik: https://www.digitalarkivet.no/search/persons/advanced?from=&to=&firstname=Nell%C3%BF&lastname=Nolleberg Også i Histreg kan man søke slik: https://histreg.no/index.php/searchresults?name=Nelly%7E1&surname=Nolleberg&kjonn=&birthyearfrom=&birthyearto=&birthdate=&birthplace=&place=&job=&searchresults=&fra=&til= Slik kan man som bruker finne ikke bare Nellÿ, men også en del andre varianter av Nelly, som det ellers kan være vansker med å finne.

Det hadde vært nyttig å vite litt om hva som får prioritet i utvikling og feilretting, eller hvem som har rollen som produkteier for histreg.no Årstallet for dødsfall blir ikke synlig i oversiktene så lenge det står "Ukjent sted" og selv om sted er angitt i alle(?) kildene for dødsfall, så kommer "Ukjent sted" inn i personprofilen. Jeg antar at det er noe med grensesnittet mellom Arkivverket og HBR som gjør at dødsfallene ikke blir stedfestet. Pr nå bruker jeg en god andel av tiden til å manuelt legge inn sted for dødsfall, og jeg hadde veldig gjerne sett at det kom med uten manuelt arbeid.

Det hadde vært flott om en bare kunne åpne "familiekurven" (uten å leggge noe i den) og se alle familierelasjoner for hovedperson. Og så kunne en fjerne de som ikke stemte. Det måtte kanskje være 2 knapper, en som inkluderer foreldre og søsken, og en annen som tar med partnere og barn.

Her vises altså far og mor som fosterfar og fostermor ifm at de har et fosterbarn. Vi fosterforeldre til hovedperson vises på samme måte og da med en opplisting av deres barn som fostersøsken? Jeg har flere tilfeller der besteforeldre er fosterforeldre og barnebarnet blir i dagens visning søsken til sin egen far eller mor. Vil anta at det også vil bli slik i ny visning hvis fosterforeldre skal tas med i visningen, og det bør de jo. I den visningen du viser et eksempel fra, ville det kanskje vært bedre om det var oppført slik: Far: Jens Engebreth Amundsen, 1820 - 1886 Mor: Gustava Hanna Henritte Josefine Amundsen Zahlqvirst, 1837 - Fostersøsken: Ragnhild Apenæs, 1858 - (evt Fosterbarn: Ragnhild Apenæs, 1858 -)

Ja, dette var nye opplysninger. Ser ikke bort ifra at dette er riktig person. Han har mulighet vært først i Zumbrota og reist videre. Industry Tank Factory Class of Worker Wage or salary worker Employment Yes

Født/dåp 31/8-1834 i Stavanger https://www.digitalarkivet.no/view/255/pd00000040533191 Haldor Olsen 1919 Død: https://www.digitalarkivet.no/view/267/pg00000004598236 forh. Skibsfører, ug. 18/5-1868 skipper på Straalen i Stavanger til Malmøe - av 10/8-1868 i Stavanger 28/4-1876 Ternen i Stavanger til Sverige - av 8/6-1876 i Stavanger

nr 50 Karl Meisterplass og Kari Kjørnes Johanneskirken sokneprestembete, AV/SAB-A-76001/H/Hab: Klokkerbok nr. A 3, 1913-1934, s. 74 Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/kb20050812010080

??Translatør i Stockholm https://www.nb.no/items/ddb4f0dc6927861012db1ce5ab49280d?page=21&searchText=«Ross Nielsen»

Som generalkonsulsønn og translatør er det kanskje mindre sannsynlig at Olav jobbet som brannmann. Kanskje du kan prøve å kontakte profiladministrator her, som ser ut til å være en slektning: https://www.geni.com/people/Olav-Nielsen/6000000083872238166

Uhorvelig uleselig, (og tvetydig) men 3de avsnitt 19b er noenlunde slik: 01 Andgaaende Fastegodset, Da er her tvende tønder i Sersland 02 øfre med bøxel faderens arve-odel efter bestefaderen Jøran 03 Sersland, da ellers Enchemanden Jon Biørgufsen effter fader 04 och moder arvet En half tønde brug der med bøxel over en tønde, der 05 er andseet i allis till fiersindstiuge Rixdahler, Och siden bøxlet[?] 2 mark[?] skyld 06 af Johannes Dahlen for en Rixdahler, samt En mæle af Ragnild 07 Haatvedt for 4 1/2 [??], Och der foruden En tønde med bøxel i samme 08 gaard af Hetle[?] ??bøe for 83 Rd, der bliver Faderen med børnene 09 denne siide till deeling, Hvoraf da andshrefvis faderen Jon Biør- 10 gufsen at nyde paa sin Lodning[?] der uden[?] En tønde med bøxel 11 saavel som iligemaade børnenes anpart at bebruge, indtil Kom- 12 mer til Laugsalder […] Mvh

Du har sikkert funnet dåpen, men legger inn for sikkerhets skyld: Født/dåp 22/11-1834 på Stokkeland https://www.digitalarkivet.no/view/255/pd00000040724000 Høyland Finner ikke mer om han.

Olaf Ammund Lee in the U.S., World War I Draft Registration Cards, 1917-1918 NameOlaf Ammund Lee[Olaf Ammund Or Olaf Amund Lee] RaceWhite Birth Date21 Feb 1875 Residence Date1917-1918 Street Address2807 - Bryant Ave N. Residence PlaceMinneapolis, Hennepin, Minnesota, USA Draft Board10 Physical BuildMedium HeightTall Hair ColorLight Brown Eye ColorDark Blue RelativeIda Josphine Lee https://www.ancestry.com/search/collections/6482/records/31819699 https://www.google.com/maps/dir/2807+Bryant+Ave+N,+Minneapolis,+MN/2130+N+Aldrich+Ave,+Minneapolis,+MN+55411/@45.0054574,-93.2947272,16z/data=!3m1!4b1!4m14!4m13!1m5!1m1!1s0x52b33238a715de97:0x8f0adc473e1a1833!2m2!1d-93.290859!2d45.0087986!1m5!1m1!1s0x52b3324483004e5b:0x3bae3633eae0e8f6!2m2!1d-93.2892633!2d45.0012771!3e3!5m1!1e4?authuser=0&entry=ttu&g_ep=EgoyMDI1MTAwMS4wIKXMDSoASAFQAw%3D%3D 2130 Aldrich Ave N og 2807 Bryant Ave N ligger 9 minutter fra hverandre. https://www.findagrave.com/memorial/140017084/olaf-amund-lee?_gl=1*jpgcnr*_gcl_au*OTc2OTUxNDA1LjE3NTY2NjkwMTA.*_ga*MTQxOTAxMTExOC4xNzQ4ODEyMTEw*_ga_4QT8FMEX30*czNkYzkxOTJmLWZkNWUtNDI0MS04MmU3LWQ3ZGFiYjJlNzgzYiRvMTExJGcxJHQxNzU5NTI4ODg2JGo2MCRsMCRoMA..*_ga_LMK6K2LSJH*czNkYzkxOTJmLWZkNWUtNDI0MS04MmU3LWQ3ZGFiYjJlNzgzYiRvMTExJGcxJHQxNzU5NTI4ODg2JGo2MCRsMCRoMA..

Familietre hos FS - Bergitte - https://www.familysearch.org/en/tree/person/details/GDGY-TJQ Familietre hos FS - Marie Regine - https://www.familysearch.org/en/tree/person/details/GDGB-V59

Jeg vet ikke hva du har av informasjon om disse, men legger inn noe så får du heller gi tilbakemelding på om det er interessant eller ei. En vei til å finne ut av hva som skjedde videre med Johan er å gå via søsknene som befant seg i USA, f. eks en OBIT (nekrolog). Da Bergitte reiste i 1925 så skulle hun til sin søster Marie Wilson (Marie Regine) som befant seg i Spokane, Washington. Bergitte døde i 1949 i Seattle, King County, WA - FAG - https://www.findagrave.com/memorial/57523848/b-larson Washington State Archives - Digital Archives - https://digitalarchives.wa.gov/Record/View/BB302F1E5C2AFE689682C9EB72A3C42F Lenke til skannet original - https://digitalarchives.wa.gov/DigitalObject/Download/90c84dc1-6d37-4dc6-85c0-783784722464 Marie Regine døde i 1943 - FAG - https://www.findagrave.com/memorial/134883169/marie_r-wilson Washington State Archives - Digital Archives - https://digitalarchives.wa.gov/Record/View/BB5E063522C3ECE35A7446E2F2592555 Lenke til skannet original - https://digitalarchives.wa.gov/DigitalObject/Download/7907d1fe-1e7f-4441-8edc-64d060d85c81

Tusen takk!

Skifte 1835 etter Eilert Hagerup Olsen, Vatterfjord: Nordland fylke, Lofoten og Vesterålen, Skifteprotokoll nr. 3A 13-14 (1825-1847), Skifteprotokollside, Side 548b-549a Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/sk20090303630566 Enke Magdalena Hansdatter Sønn Elias Eilertsen, 21 år Sønn Andreas Martinus Eilertsen Sønn Jørgen Christian Eilertsen, 7 år Oline Eilertsdatter, 19 år Hanna Ringkjøb Eilertsdatter, 14 år Enken og alle barn bosatt Vatterfjord i Gimsøy.

Emma Caroline Layton in the Canada, Newspapers.com™ Obituary Index, 1800s-current NameEmma Caroline Layton GenderFemale Death DateAbt 1936 Death PlaceKenora Obituary Date13 Oct 1936 Obituary PlaceWinnipeg, Manitoba, Canada Newspaper TitleThe Winnipeg Tribune SpouseLewis Arthur Layton ChildClarance I.Audrev https://www.ancestry.com/search/collections/62226/records/344663

Frå 1880 skulle alle døde førast inn i kyrkjeboka der dei høyrde heime, også om det ikkje var gravferd. Forskrift om dette er teke inn i kyrkjebøkene, t.d. her: https://www.digitalarkivet.no/kb20070115360630 (sjå punkt 7) I folketeljinga 1891 https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01053020000391 les vi at Severin og Marie hadde borna Serine f. 1880, Matias f.1885, Samuel f. 1888 og Samonie f. 1890. Det er ikkje lenkje til dei skanna originalane her, så eg overlet til deg å sjekke at dette er rett (lurt å gjere). Eg reknar med at du har sjekka dåpslistene i kyrkjeboka, slik at du veit om dette stemmer, og også at det var ein Samuel f. 1883. I så fall ser det ut til at Samuel f. 1888 er kalla opp etter den bortkomne broren. At broren f. 1885 har fått eit anna namn, tyder på at den første Samuel kom bort etter at Matias vart fødd, 1885 - men altså før den andre Samuel f. 1888. Kontrollspørsmål: har de leita i dei skanna originalane, eller berre i dei digitale avskriftene?

Innføring i dødsfallsprotokollen for ovenfornevnte kandidat: nr 76 Vestfold fylke, Tønsberg, Dødsfallsprotokoll nr. 1.3 (1915-1928), Protokollside Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/sk60074133000027 Tønsberg Blad 27.04.1917

Tusen hjertelig takk alle sammen!! ❤️ Da tror jeg mysteriet er løst med både det ene og det andre her 😄