Toppliste

Foreslår landbruksskolen på Holt:

Ja, dette er noe som er glemt igjen fra utviklingsversjonen hvor vi har vært interessert i å sjekke tiden det tar på nedlasting. Vi tar det nok vekk i neste versjon. Vi så det like før release, men tenkte at det ikke gjør noe. Den nye familiemodellen har færre kall til Digitalarkivet. Det gjør at siden kommer opp raskere og vi belaster Digitalarkivet mindre.

Jeg kan bekrefte at de bodde på Sanne. Min ane Hans Olsen Berger ble hans etterfølger. Hans ble utnevnt som klokker og skolemester i 1767. Etter at Hans flyttet inn på Sanne, lå han i langvarig strid på tinget med enken etter Fredrik Bjørnsen om manglende vedlikehold av husene på Sanne. Saken inneholder interessante detaljer om alle bygningene der. Saken er gjengitt i mitt slektsnotat her: https://www.dropbox.com/scl/fi/5ymije5tauvb1ac1784gy/128-129.pdf?rlkey=c4uw4r2nozkartxcdprx9h4si&dl=0

Den nye visningen er tydeligere, men den blir lett noe lengre enn tidligere. Da vil nok mange se feil i registreringen av familieforhold som de ikke har lagt merke til tidligere. Jeg kan fortelle om prinsippene. Først er det grupper av familier der alle barna i familien har samme forhold til foreldrene, feks. far og mor, far og stemor, fosterfar og fostermor. Hver av gruppene sorteres etter alder på eldste barnet og ved samme alder skal far og mor først. I noen familier kan det da være far og mor og flere barn og så far og stemor med de samme barna. Øverst i listen med barn kan det stå "Denne personen: NN" for å vise hvor personen med personsiden hører hjemme. Samme foreldrepar med relasjon skal bare stå en gang. Det er den kjente bugen som ble vist i Arild Makas eksempel. Men merk at hvis ikke foreldrene er lenket, vil systemet tro at det er en annen person. Det ser man best ved å trykke på "Vis lenking av familiemedlemmer" Tilsvarende gjelder listen med partner. Da må vi også vise tydelig om dette er stebarn til partner eller stebarn til denne personen. Også her skal det sorteres etter alder på eldste barn og biologiske foreldre først. Grunnen til sortering etter alder på eldste barn er at det normalt vil medføre rekkefølgen på ekteskapene. Jeg antar at denne endringen medfører at flere legger vekt på å få riktig registrering av foreldre. Det er bra. Det blir lettere når vi får en release som forklarer hvilken linje i livsløpstabeller som medfører at en person står i familieoversikten. Endringer i familieforholdene rettes først og fremst med å fjerne feil personforekomster i livsløpstabellen og dernest med feilhåndtering. Vi skal finne en bedre måte å endre dette på, men det tar tid. Det samme gjelder feil i familieforholdene som skyldes feil i kirkeboken eller transkriberingen av denne. Det er mange kompliserte familier, og jeg blir ikke overrasket om vi finner flere feil. Det er bare si fra her eller i epost til histreg@nr.no.

Jon Sørensen fra Hadeland I min gjennomgang av tingbøkene for Ringerike og Hallingdal kom jeg over en sak på tinget Norderhov 1.12.1718 der fogden stevnet flere som hadde begått leiermål. Blant disse var Christine Søfrensdaatter, besaavet af Joen Søfrensen fra Hadeland. Jon Sørensen var ikke stevnet. Christine ble dømt til å betale en bot på 6 riksdaler innen 15 dager. Ringerike og Hallingdal sorenskriveri, AV/SAKO-A-81/F/Fa/Faa/L0028: Tingbok, 1716-1719, s. 233 Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/rg20090227310337

Ad transkriberingen så har man valgt å beholde samtidens skrivemåte , alle skrivefeil er med , de få engelske ord som er brukt er med , noe mangelfulle setninger som ikke gir helt mening er med , understrekninger , brevskriverens tegnsetting – mangelfull tegnsetting og Tollef's noe overdrevne bruk av komma tegnet – men slik var det faktisk på denne tiden , og undertegnede har valgt å legge inn noen forklaringer i form av fotnoter der han mener dette er nødvendig . Brev fra Tollef Olsen til min tipp oldefar Christian Jensen , datert 16 september 1866 Cambridge Wis den 16th Septbr 1866 Gode Svoger . Deres meget kjærkomne Skrivelse af 13th Mai modtog jeg først den 25th August og som de da kan see har Brevet været meget lenge paa Veien . Jeg seer ogsaa af samme deres Skrivelse at I ere allesammen friske og Sunde som er meget godt at høre , og som er Livets høieste Gode , men i Modsetning til disse Goder seer jeg at I har nok at bestille med at tilveiebringe Livets Fornødenheter , som er den vigtigste Deel til et godt og hyggelig Liv , henseet til de jordiske Goder ; dog haaber jeg er kjender Guds Finger i deres af Timeligt gods beskikkede Deel , og Ydmygelig bøier Eder under Guds Villie . Jeg erfarer af dit Brev at Tiderne bliver mere og mere Trykkende især for Arbeiderkladsen som og har Tilfølge en uundgaaelig større Bekymring og Nærings = Sorg for sig selv og sine , og det er ikke saa Sjelden jeg i Tankene Dveler hos Eder , og ligesom forestiller mig sende Eder i all Eders Travelhed, men dog i Retferdig Streben efter det til Livets Allerfornødneste , og det er ligesom jeg undertiden Forestiller mig at hjelpe Eder til Planer som kunde lette Eder i Eders Anstrengende Sysselsættelse ; dog alt dette er Phantasiens Drømmebilleder som sover hos Eder , men lad mig nu gribe til det virkelige . Du beder mig om Underetning om de Americanske Forhold , som jeg da ogsaa vil forsøke at give paa det bedste jeg kan og ved . Jeg er af mange grunde Overbevist om at en Mand i smaa kaar lever et langt hyggeligere og mere Sorgfridt liv her i America end i Norge . Først vil vi betragte Samfundsforholdet og Forholdet og ligheden imellom Mand og Mand . En Ordentlig og ærlig Arbeidsmand er ligesaa høit agtet som Rikmanden og bliver ei af denne , som i Norge , set ned paa og Foragtet , og som det lader til , har altid den norske Rigmand modsat sig Udvandringen og sværtet America som et Lovløshedens og Fordervelsens Land , men mig synes at saadanere norske Rikmand burde tilskrives Andrew Johnson , President af de Forenede Stater og Raadspørge sig med ham om hvorledes Emigrationer kunde blive stoppet , men Johnsons svar vilde blive saaledes : Kom baade I og Fattigmand , men see til at ordne Tingene saaledes at I i Fremtiden beholder Fattigmand som Eders Trol , og jeg vil gjøre mit dertil da jeg hylder Slaveinstutionen som et National Gode . Imod alt saadan protesterer Nordens mægtige folk og sige nei ! Og hvad større Bevis ville have end den knuste blodige Rebelion som havde til hensikt at utvide og Rodfæste Trollestanden og Slaveriet , og om muligt , om jeg faar sige , gjøre Frie til Slaver . Frihed og Likhed for Loven er Nordstatenes loyale Folks Politik , uden hensyn til Formue , Farge og Nationalitet . Dette er unegtelig det største gode , saasom Ethvert Menneske af Nationen ere frie og Lige . I maa ei misforstaa mig naar jig siger at Andrew Johnson hylder Slaveri=instutionen som et National Gode , og strax derefter siger at Nordstaternes loyale Folk sige nei til alt saadant , da det netop var disse loyale Folk som electerede Johnson til Visepresident (Johnson stod da paa den Republikanske Platform ) , men saasnart Morderen Booth blev midlet til at opphøie Johnson paa Presidentstolen , sveg han skammelig sin Troskapseed , afsætter nu Troe Patrioter fra deres Embeder og indsætter Rebeller af argeste slags i deres Sted , men dette vil ei lenge blive taalt af Folket , og Folket Representeres stærkt i Congressen , og baade har gjort og vil gjøre Love uanset Presidenten , og hans Politik godt for saa meget . Om du saaledes engang , gode Christian , skulle komme til America , behøver du ei , som i Norge , naar Tifoldet bringer dig foran en Rikmand eller Storbonde , at paalage dig Skinhellighedens Mærke , og med Huen under Armen , Kredense , Hykle og Fuxsvanse for ham , likesom han baade var din og din families Herre og Mester da dog Skriften at ; ‘’ Manden er Quindens Hoved ‘’ og følgelig ogsaa Familiens . I fler henseender er det Borgelige Samfund forskjelligt fra det norske , og grunden hertil maa vel nermest tilskrives dette Lands Loves Forskjel ifra det gamle Fedrelands . Jeg kunde have meget at skrive om dette , men at gaa til Enkeltheder vil blive for Vitløftig og optage formegen Plads . Jeg vil blot her omtale at vi seer dagligdags det mest brogede Skue af Nationaliteter i Samfundet , som hver for sig har sine YndlingsIdeer om sin Nationalitet og gamle Sæder , som han iherdig trodser paa og foragter alle andres Ideer af samme Slags , og dette ifølge med Ubekjendskab til det Engelske Spraag er det som saa mangengang gjør Nykommeren Griller i Hovedet om hvor godt han indbilder sig at have havt det hjemme og følgelig angrer sin Reise , men som , efter at blive godt Indviet i Forholdene , indseer sin Taabelighed . For det andet vil vi betragte lidt om Kirkeforholdet . De som i almindelighed udvandret ifra Norge tenker Skjelden eller aldrig alvorligt paa Kirkeforholdene , hvorledes de , efterat de ere kommet til America , kan faa deres smaa døbte , Confirmerede , og i det hele taget Christeligt Opdragne , hvortil een Gud ske Lov næsten overal er adgang til , men dog ser vi de Sørgeligste Forhold iblandt vore Landsmænd , som for en Deel grunder sig paa forældrenes foragt for Guds Ord , og Følgen bliver ofte at baade Foreldre og Børn udskeier og slaaer sig til Sekteri og Vranglæreri , og hvad mere følger dermed maa I selv betenke . Vi har dog Gud ekte Tak vor Lutherske rene Lære nesten over alt hvor der ere norske Settlementer , men Lærere er ei tilstrekkelige til at betjene alle norske Settlementer i særdeleshed langt mod Vest . Nøden vil dog vist i Tidens Løb blive afhjelpen da vi nu har en stor Læresanstalt i Decorah Iowa i fuld Virksomhed for uddannelse af Lærere for vor Lutherske Kirke . Om Landet . Landet er i ulige Forhold mere Frugtbart her enn i Norge , og hvad letheden i att arbeide i det angaar kan I ei forestille Eder saasom der , hvor der er Prairie i mile lange Strekninger kun forlanges Oxer og Ploug for at afsbrokke det , og hindres vi af Sten , hvor der derimod er Skovland udfordres mere Arbeide saasom Skoven først maa Ryddes af Veien og siden Pløies , men der heller ikke Sten til hinder . At der her saavel som alle andre Steder er Mangler er Naturligt . Prairiene mangler skov til Hausbehov og Gjerdevirke , og har man paa store Prairier fra 10 til 15 mile til Skoven; modsat mangler Skoven den let Opdyrkende Prairiene , men der er ogsaa Steder som Skov og Prairie er om hverandre som følgelig er det allerbedste , som f.Ex . her hvor jeg lever . Landprisene ere i høi grad forskjellige , alt etter Landets Godhed og beliggenhed . Heromkring varierer Prisen ifra 20 til 25 Dollars pr. acre , men da er Landet Opdyrket . Jo lenger Vest man kommer , jo billigere Land , og kommer man til Civilisationes Ydergrense erholder man Land for ingenting efter Homestead Loven , men did vet jeg ikke om jeg vil raade nogen til at reise da Indier av og til af og til gjør Grusomme og Afskyelige Mytterier Ouderskjøndt Regjeringen holder Militærstyrker langs Grændsen til Beskyttelse for de hvite Invandrere . Arbeidstid , Løn og Levemaade . Arbeidstiden er Lovbestemt fastsat til 10 Timers Arbeide om Dagen, og denne Tidsbestemte følges nogen lunde nøiaktig paa Fabrikker og store Verksteder , men hos Gaardbrugere og deslige som har Grøden at varetage afviger de fra Bestemmelsen , men Arbeider dog ei som i Norge , baade Nat og Dag . Arbeiderens Løn varierer alt eftersom Arbeiderne er duelige . Nu i Sommer har Arbeidslønnen været 2 til 2 ½ Dollars om Dagen og Kosten i Arbeidstiden , dog ved jig ikke saa nøie deroen da jeg selv ikke har arbeidet paa Landet , men ofte talt med Arbeidsmænd , og Nykommere har havt 30 Dollars maaneden og Kosten . En Mand af din Profesion ved jeg ikke nøiagtigt hvad Løn man Erholder , dog troer jeg mindst 1 Dollar om Dagen og Kosten gjennomsnittlig Aaret rundt , at dette er for høit ansat er jeg ganske vis om ikke er Tilfældet , men af ubekjendtskab til de slags Arbeide , og paa Grund deraf , vil jeg holde meg til det laveste for ikke at gjøre nogen Ting Overdreven . Smede og Vognmakere har omtrendt den høieste Hyre af alle Haandtverkere , og har jeg som Smed , paa et Locomotive Verksted i Chicago havt 66 Dollars om Maaneden og Kosten . Levemaaden behøver jeg ikke videre at skrive om , saasom jeg før engang har skrevet derom , men det tør jeg med bestemthed paastaa at der her til lands ikke er saa mange Luxuskammere indretted til fortærelse af de bedste Spiser af Huusbonden selv og hans Medcolegaer i Prins..( ? ) og Tykkelse, som i Norge var tilfældet , men gaaer til eet og samme Bord , og stjæler ei her , som i Norge , Marv og Kraft fra Arbeideren . Prisene i Almindelighet . Godt Hvedemel koster 5 Dollars pr. 100 u 1. Raug pr Bushel 56 til 57 cent 2 Mais lit billigere , Smør 20 til 22 cents pr. u , Eeg 15 cent pr Dusin , Kaffe fra 27 til 40 cents , forskjellige slags , Sukker 16 cents , almindelig Tobak 1 Dollar pr . Pund . Tøier ved jeg ikke saa nøie prisene paa , men at de ere høie i Pris det ved jeg , da jeg i dag saa en Kledning , nogenlunde god , til 30 Dollars . Om du kommer til at reise , da medbring alle de klæde du kan have udkomme til , og nest efter dette er Bøger det vigtigste . Storfe ere i høi Pris , en Ko koster omtrent 40 Dollars , et godt par Oxer omtrendt 150 Dollars , Heste 200 Dollars , Faar omtrendt 5 Dollars , men nu ere alle disse Huusdyr ikke at sammenligne med de norske i Størrelse . Nu har du Underetning om forholdene her, men Mangelfuldt , jeg kunde vel have givet deg bedre underetning , men Tid og Plads mangler mig . Du beder mig tilraads om du skal reise til America eller ikke og derom vil jeg da bemerke følgende . Med Bestemthed at raade dig til at reise vil jeg ikke gjøre , og det af flere grunde . Først vilde jeg muligens faa fortræd deraf efter I ere ankomne hertil efter en besværlig Reise og andre deraf følgende omstendigheder , og for det andet om I skulde Vantrives efterat de Lykkelig har faaed ibragt Deres Reise og nedsat Eder her , saa ville det først og fremst komme paa min Hals om jeg sagde , Du skal reise , og Delagtig i Deres eller andre Menneskers Unøisomhed vil jeg ikke være , men troer du kjære Christian og Sødster at I , om Gud vil have det saa at i kom hertil , vil finde Eder fornøide , da siger jeg reis ! , men i modsat Tilfælde forstaar I hvad jeg mener . Jeg for min egen Person har altid trives siden første Dagen jeg kom hertil , men ikke saa med alle . Jeg skulde have lyst til at tale Mundlig med Eder , og skulde jeg da have sagt Eder mangt og Meget , som jeg nu gjennom Pennen har vanskeligt for at gjøre , og betvivler jeg ingenlunde at I da har Reist snarest muligt . I maa undskylde mig i min her afgivne Tone om deres Begjær om Raad ifra min side til at Reise , men saasom det er en dag af Vigtighed baade for Eder og mig , kan og vil jeg ei sige Eder andet end Sandhed , og hvad din Bestemmelse om Udvandring videre angaaer maa jeg altsaa overlade til dig selv , men saameget kan jeg dog sige med Samvittighedsfred at jeg troer virkelig I her med Tiden vil kunne faa et langt bedre Utkomme , hvis Gud forunder eder Helsen og Sundhed , og er der her i America mange flere Næringsgrene end i Norge . Angaaende din Begjæring om Understøttelse til Reisen skal jeg Efterkomme hvis fordringen ikke kommer til at overstige 75 Amerikanske Dollars som omtrentlig vil blive 45 til 48 Spd . Mere kan jeg ikke love dig , saasom jeg selv er i ikke saa smaa Forretninger , da jeg og min Compagnon hidintil har havt en Contant Udgift at omtrent 100 Dollars om Maaneden . Indtegterne overstiger dog Udgifterne saaledes at vi siden Februar har udestaaende fuldt 400 Dollars, og har vi dertil Arbeide næsten ferdigt til et beløp af 360 Dollars ( vil blive om 2 a 3 uker ) Jeg kunde have havt meget mere at spare til dig , men saasom jeg nu er gift og har sat Fødder under eget Bord , har dette taget en ikke ubetydelig Deel Contanter. Jeg maa fortelle Dig at jeg i Compagni med en anden Norsk i Februar kjøbte et Smideverksted for 620 Dollars , og skylder jeg en god Deel paa denne, men hvis Sundhed og Helsen og Dertil Lykke vil følge mig Haaber jeg om føie Tid at klarere det. Om du kommer hertil skal jeg med al Beredvillighed være dig behjelpelig i hvad jeg kan , og gjøre alt paa det bedste . Jeg blev Ægtevied den 8th Juli til Grethe Sophia Larson , Datter til en Velhavende Gaardmand her Northeden . Min Kones Fader er eier af en Gaard verd 5,000 Dollars og saadanne brugte man ialmindelighed at kalde Rige i Norge . Min Kone er født her i Landet , har altsaa aldrig set Norge og er ei heller norsk , men Americanesa f Nationalitet , og Sprog ligegodt Engelsk som Norsk , og taler vi ofte til sammen i vore Huuslige Sysler i det engelske Sprog . Jeg er glad og fornøiet i min Stilling , og jeg er forvisset om at jeg lever bedre nu end jeg nogensinde ville havet , om jeg havde været i Norge . Nu maae jeg Slutte min skrivelse til Eder , og Hilset i Allesammen paa det Hjerteligste fra mig og Kone Tollef Olsen Nordhougen NB. Du maa skrive til mig strax eller saa snart som muligt og berette om Du kommer til at reise eller ikke saa jeg kan have noget at Rette mig efter . Ja det er sandt at jordprisene ere lave i Norge naar Nordhougen kan faaes for 550 Spd. Min Adresse er Tollef Olson Cambridge P.O Dane Co. Box 28 Wis . 1 u = unse = oz = unse 100 u = ca. 28,3 gr. 2 1 Bushel tilsvarte en norsk fjerding = en fjerdedels korntønne . Ved notering av kornpriser i Nord - Amerika regner en for hvete 1 bu = 60 pounds ( lb ) = 27,2 kg , for rug og mais = 56 lb

Hei . Til forlystelse og glede legger jeg ut et Amerikabrev fra Tollef Olsen til min stammor ; Karen Thomesdatter og hennes ektemann i andre ekteskap Ole Jensen . Brevet er en maskinskrevet kopi av orginal brevet som er datert 1855 , og beskriver overfarten til England og deretter til Amerika og hans første møte med Amerika , og de voldsomme inntrykkene dette gjorde på ham . Utrolig fasinerende lesning . Den maskin skrevne kopien er nok foretatt i begynnelsen av 1900 tallet . Jeg måtte legge det ut i 5 deler ( 5 forskjellige posteringer . Det står del 1 - 2 - 3 - 4 - 5 i headingen på hver postering .

Uavhengig av tekniske problem: Dette var ei sterk historie å lese! For ei dame...

Fantastisk, der fekk eg mykje meir enn eg hadde rekna med. Mange som slit med å finne fram i brukar-rekkjer gløymer at det er mennene som eig kvinnene sin arv, og dermed leita forgjeves etter samanhengar i deira slekt. I denne saka hadde eg ein teori om at det var kona som sto for arven, og det får eg bekrefta fullt ut her. (Saka heng saman med den som står før). Mange takk!

Mediestream - Kiøbenhavns Kongelig alene priviligerede Adresse-Contoirs Efterretninger (1759-1854), 3. april 1782 Mediestream - De til Forsendelse med Posten allene privilegerede Kiøbenhavnske Tidender (1762-1808), 16. marts 1778 Mediestream - De til Forsendelse med Posten allene privilegerede Kiøbenhavnske Tidender (1762-1808), 24. september 1784 Mediestream - Kiøbenhavns Kongelig alene priviligerede Adresse-Contoirs Efterretninger (1759-1854), 23. februar 1778 Mediestream - De til Forsendelse med Posten allene privilegerede Kiøbenhavnske Tidender (1762-1808), 24. september 1784 Mediestream - Kiøbenhavnske Danske Post-Tidender (1749-1762), 20. maj 1757 Mediestream - Kiøbenhavns Kongelig alene priviligerede Adresse-Contoirs Efterretninger (1759-1854), 9. april 1782 Mediestream - De til Forsendelse med Posten allene privilegerede Kiøbenhavnske Tidender (1762-1808), 6. marts 1795 Mediestream - Kiøbenhavnske Danske Post-Tidender (1749-1762), 15. maj 1752 Mediestream - De til Forsendelse med Posten allene privilegerede Kiøbenhavnske Tidender (1762-1808), 12. januar 1767 Mediestream - De til Forsendelse med Posten allene privilegerede Kiøbenhavnske Tidender (1762-1808), 22. maj 1795 Sikkert mye som ikke tilhører Hadeland her, men dere får "sile ut " 🙂 Det er i hvertfall en kjempefin tråd/lenke dere har her

Johannes var nok ikke født i Gran, men i Grue. Se BILD - må åpne lenken til en av de andre familiemedlemmene. Se også her pf01038041004443 takk likevel! Pjd

Sverige Personer i hushållet Fam. nr 1 Danielsson, Johannes, f. 1852 i Gran (Norge), Bonde Jonasdotter, Sara, f. 1848 i Rätan Jämtlands län Jonas, f. 1876 i Rätan Jämtlands län Olof Daniel, f. 1879 i Rätan Jämtlands län Johannes, f. 1881 i Rätan Jämtlands län Per Anton, f. 1884 i Rätan Jämtlands län Anna Charlotta, f. 1888 i Rätan Jämtlands län

Det er mange meldinger her om ulike effekter av de nye personsidene og også noe som har i de gamle. Jeg kan si generelt: 1. Noen manger vises riktig fødselsår først når noen manuelt har lagret dette på personsiden. Vi har ikke klar prioritert å finne ut av hvorfor. 2. Det er noen bug i de nye personsidenen. Vi retter en og en av disse. Det skal være samsvar mellom personsidene slik at hvis A er foreldre til B så står dette på både sidene for A og B. Vi ser på eksemplene som nevnes her. 3. Familierelasjonene er enten fra kirkebøker eller lagt inn i histreg. Alt som er i histreg kan bidragsytere endre.

De feil-konverterte datoene er nå rettet. Søking i de rettede datoene er først tilgjengelig fra i morgen av.

Da har vi endret slik at ikke innloggede kan se på personsider og søke i histreg. Men de må registrere med recapture. Det skal derfor ikke være så lett for søkemotorer å laste ned mange sider. Vi er spent på utviklingen.

Jeg fant en Ingeborg Karine Nielsdatter som mor på Riis Eier i 1827. Det kan jo være tilfeldig, men det er jo tenkelig at barnet som dør i 1821 er oppkalt etter henne. Nr 6 på høyre side her Aker prestekontor kirkebøker, AV/SAO-A-10861/G/L0004: Klokkerbok nr. 4, 1819-1829, s. 708 Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/kb20061108030130

Jeg har kommet til at det trolig står "efter Lehnsmand Tønnessens bemyndigelse forretter dennes Vices". https://meyersfremmedordbog.dk/ordbog?query=vices "Vices - pl., midlertidig Overtagelse af ens Forretninger el. Træden i ens Sted; paa­tage sig ens Vices, overtage hans Forret­ninger. S. vice".

Vi ser at for hvert tiltak vi innfører, så tar det noen timer før botene igjen overbelaster systemet. Ingen av tiltakene vi har innført har rammet innloggete. Flere av endringene er laget for at histreg skal fungere når det er stor belastning. Effekten for innloggede er bare at Digitalarkivet er overbelastet og ikke klarer å svare. Derfor har vi stengt personsidene og søkesiden for personer som ikke er innlogget. Det er skrevet at dette er midlertidig frem til senest torsdag 30. Foreløpig ser det ut til å virke. Først får vi se om det virker i flere dager og det gir oss tid til å finne en varig løsning. I morgen er det slektsforskerdagen med stor aktivitet over hele landet. Da er det viktig at histreg hvert fall virker for innloggede.

Vdr pkt 2, så er min erfaring at det ikke har noe å si om stedet er lagt inn. Det som betyr noe er om du har lagret dataene. La oss si at du har en profil uten tidspunkt for død. Så tar du og kobler denne profilen med en kilde som viser tidspunkt for død (begravelse, DODR etc). Da vil det i feltet "Død" vises en dato for når denne personen døde. Men denne datoen er ikke lagret i databasen. Så hvis du nå ser på en familievisning der vedkommende er med, så vil du ikke se denne datoen. Hvis du etter å ha koblet inn kilden velger "Rediger persondata" og så "Lagre endringene" (uten å gjøre noen endringer) vil datoen/årstallet bli lagret og kan da hentes frem i en familievisning. Dette helt uavhengig av om du har lagt inn et "sted". Hvis du ofte har valgt "Rediger persondata" og lagt inn et "sted", så kan du kanskje tro at det vil spille en rolle selv om det egentlig er "Lage endringene" som faktisk er det essensielle.

Vi håper at det bare er snakk om noen få dager. Men det kan skje noe overraskende slik som den plutselige overbelastningen av systemet. Vi skjønner godt at man gjør feil, arbeider sakere eller bruker tiden på noe annet om systemet ikke fungerer helt som man ønsker. Vi forsøker å løse dette så raskt vi kan.

Nå har vi lagt inn en 10 sekunders forsinkelse på visning av personside når man ikke er logget inn. Vi håper at det hjelper. Vi har også lansert den nye visningen av familier som gjør det lettere å få oversikt over komplekse familier. Vi vet om en bug her, men vi la den ut nå fordi dette belaster systemet mindre. Videre arbeid prioriterer vi å håndtere overbelastningen, så fjerne denne bugen på familiesidene og så visning vise hvilke linjer i persontabellen som medfører at en person er i familieoversikten. Det siste gjør det lettere ved en del feilsituasjoner.

Dette var nytt for meg. Da skal vi endre dette i histreg koden. Det er imidlertid andre ting som må gjøres først. Arkivverket skal snart ferdigstille en ny gjennomgang av emigrantmaterialet. Når det er ferdigstilt, skal vi forsøke å arbeide mer med denne kilden. Vi er også i dialog med noen amerikanske miljøer og håper å etablere en metode for å lenke nordmenn som emigrerte til amerikanske kilder. Ofte er det så lite informasjon i emigrantprotokollene at det er vanskelig å etablere en sikker lenke

"ante nuptias" - før ekteskapet.

FAG - https://www.findagrave.com/memorial/80424873/ole-k-madison Capt Ole K. Madison Birth 19 Nov 1867 Herdla, Askøy kommune, Hordaland fylke, Norway Death 3 Sep 1936 (aged 68) Vashon, King County, Washington, USA Burial Vashon Island Cemetery Vashon, King County, Washington, USA Plot Block 6, Lot 48, Space 6

Skibsfører og huseier står det Rogaland fylke, Stavanger, Statlig folketelling (1891-1891), Dokumentside, Side 12265 Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/ft10171506370708 Dåpen må være denne, nr 254, født 18.7.1850 Rogaland fylke, Domkirken, Frue, Hetland i Stavanger, Ministerialbok nr. A 15 (1844-1854), Fødte og døpte 1850, Side 184 Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/kb20051214031105 Fars navn Lars Mortensen, rettet til Larsen. Her er sjømannsrullen, men jeg ser ikke at han var skipper på Lyna, hovedsakelig på Reform og Glimt, så dette var kanskje et blindspor Rogaland fylke, Hovedrulle nr. 7 (1869-1880), Protokollside, Side 207 Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/ru10051101170209

Det er Peder Søndre Onues Søn: Søren som her er døpt 8. desember 1793. Barnet er altså født på Søndre Ono, også kalt Nedre Ono. I Hedrums kirkebøker finnes ikke fødsels- og dødsdatoer notert før omkring 1812 (husker ikke nøyaktig).

Hei . Til forlystelse og glede legger jeg ut et Amerikabrev fra Tollef Olsen til min stammor ; Karen Thomesdatter og hennes ektemann i andre ekteskap Ole Jensen . Brevet er en maskinskrevet kopi av orginal brevet som er datert 1855 , og beskriver overfarten til England og deretter til Amerika og hans første møte med Amerika , og de voldsomme inntrykkene dette gjorde på ham . Utrolig fasinerende lesning . Den maskin skrevne kopien er nok foretatt i begynnelsen av 1900 tallet . Jeg måtte legge det ut i 5 deler ( 5 forskjellige posteringer . Det står del 1 - 2 - 3 - 4 - 5 i headingen på hver postering .

Eg har ført slike lange utgreiingar i merknadsfeltet utan å bry meg om at det blir noko avvik frå felt. Og i merknadsfeltet visest det heile både hjå meg i Augustus-programmet og etter konvertering/publisering i Digitalarkivet. Dei lange utgreiingane må i alle høve vera med!

Tusen takk, Egil. Dette var veldig bra. Jeg burde ha gjort bedre arbeid med dette i dag. Ikke for å undskylle meg, men jeg hadde besøk av et ektepar fra Soldier, Iowa i dag, og hjalp kona med slekt både fra Hurdal, Nord-Odal og ei oldemor som var født i Lunner. Kathy, som kona het, hadde med et papir fra sin venninne i Iowa som hadde fortalt at hennes slekt kom fra Gran og hadde navnet Christian Hansen og Cornelia Seversdtr. Jeg har tilgang til Ancestry, og fant mye der, men ikke noe om at de var fra Gran. Så søkte jeg etter disse på Vestre og Østre Toten, men fant ikke noen som passet. Tenkte ikke på at det også var en kommune som het Kolbu og en som het Eina på den tida. Regner med det er husmannsplass under Gran i Kolbu som het Gransstuen, som har gitt opphavet til navnet de tok i USA, som også står på gravsteinen. Kjempebra at det er slike som deg, Egil. Tusen takk. Jeg skal sende over opplysningene, så da kommer det sikkert amerikanere til Toten neste sommer. Hilsen Ole.

Kjenner nokon til kor denne veldige uthusbygningen kan vera? Fotografiet er etter morbror min, Olav O. Lurås (1912–1985). Han var rektor på Frogner småbruksskole i Gjerpen (Skien) fram til midten av 1960-talet, og elles ein særs aktiv mann i landbrukssamanheng og politikk. Biletet er ikkje frå Frogner småbruksskole, og tvilsamt om det er frå Telemark. Eit så stort uthus finst på garden Uvdal i Bø, men det er ikkje derifrå. Eg tenkjer kanskje i retning av ein landbruksskule eller forsøksgard ein stad på Austlandet, men kan ta feil. Alle personane som er oppstilte framføre uthusbygningen kan tyde på at her er eit møte, framvisning eller arrangement av noko slag. Tidfesting er vel på femtitalet ein gong.

Tror kanskje det er denne: nr. 298: https://media.digitalarkivet.no/view/255249/152 . i pleiestiftelsen.

Dette blir en avsporing fra spørsmålet her (som jeg anser som løst med Holt), men gården på dette bildet er ikke Fløysbonn. finner det som Karset gård i Vang på Hedmarken, nå Hamar. https://digitaltmuseum.no/011012767166/flyfoto-karset-gard-vang

Står om familien til Jørgine Mathea i Vefsn bygdebok særbind VIIIc forfatter Knut Skorpen https://www.nb.no/items/7f4d1b5c59949269434ec73e4c1a0fa9?page=0&searchText=«vefsn bygdebok særbind» (ikke åpen på NB) sitat fra boka «Jørgine Mathea (1874-1945). Ho reiste til Amerika i 1900 og gifta seg der 1906 med (Edvard) Kristian Knutsen f. 1867 i Bjerkvik i Ankenes. Kristian og Jørgine, (I USA: Chris and Ena) budde i Anaconda, Montana. I 1912 reiste ho heim til Vefsn med to sønner: Konrad Johan (1908-1981) og Arthur Martin (1910-1991). Året etter kom Kristian Knutsen til Vefsn og henta den eldste sonen på Storåkeren og barna Berntine (f.1888) og Gudrun (f.1897) i Ankenes. Mens Konrad følgde med faren til Amerika, vart Arthur buande på Storåkeren i lag med mora. Arthur Martin tok utvandring til Amerika i 1930, og der vart han gift med Carrie - det budde i Oregon.»

Jeg tror det kan være Wishna, etter den indiske guden, Vishnu. Mulig Wishna er feilskrevet, akkurat her. Finner i alle fall en Slup Vishna omtalt i Stavanger Amtstidende i 1894 https://www.nb.no/items/a266cdb66855aa53097c92aba269de09?page=1&searchText=vishna

Legger merke til at det er forskjellig tonasje. Men samme skipper 2505 her: https://media.digitalarkivet.no/view/39411/57 Hillebert Arnt Ingebretsen, som vel er samme Matthias fant over.

Kandidat? https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01052234014071 https://media.digitalarkivet.no/view/39410/364

Forslag – med store spørsmålstegn bak: 1: Skaalbækken af Moe Anex 2: Skoemagers 3: Atemyhr. Mvh

Med en særdeles tvilsom 52 år gammel tyskeksamen – et likeledes tvilsomt forsøk: Adressat ist nicht zu finden, hat Oxford verlassen, daher nach Ablauf der Lagerfrist[?] retour. [signatur, dato.] Mvh

Det næraste eg kjem er "cystopyenefritt", feilskriving for cystopyelonefritt, "betennelse i blæra, nyrebekkenet og nyren" (Norsk medisinsk ordbok).

Jeg fikk min datter til å søke med AI på bildet hvor Josephine sitter og spiller gitar. Teksten på remmen ble da lesbar og som antatt var det en religiøs tekst der, som vist under. Svaret fra AI gir også en rekke steder som jeg kan kontakte. Jeg har også fått adressen til en haug av andre steder å kontakte for å finne giftermålet til Josephine. Svaret om teksten på reimen er gitt under her. «ja, dette gir oss et nytt og veldig lovende spor. Teksten på remmen leses nå overbevisende som «…bærer af Verdens Synd…» (eldre rettskriving), altså den klassiske bibelfrasen «Guds lam som bærer verdens synd» (Joh 1:29). Det peker sterkt mot et kristent miljø som brukte sang/musikk aktivt – typisk norske lutherske menigheter og/eller Frelsesarmeen i Great Falls på 1890-tallet. Her er de mest relevante miljøene å lete i – med konkrete steder å spørre og hva du bør be om: 1) Norske lutherske menigheter i Great Falls • Our Savior’s Lutheran Church (Great Falls) – menigheten sies å være etablert i 1890 av en Norwegian Synod-prest (Nils Boe) for den skandinaviske/norske kolonien. Be dem/arkivet om: medlemslister, kvinneforening/sangforening, konfirmant- og ekteskapsprotokoller ca. 1895–1900, og eventuelle foto/album. • Montana Synod / ELCA-arkivspor – den lutherske synoden i Montana har historikk om norske synoder i staten og peker på at flere norske menigheter fantes parallelt i samme by rundt 1890-årene. Spør etter arkivplassering for Our Savior’s og andre norsk-lutherske menigheter i Cascade County (hvor kirkebøker/foreningsprotokoller fysisk oppbevares). 2) Frelsesarmeen (Salvation Army), Great Falls • Frelsesarmeen var svært musikkdrevet (korps, sang, strengeinstrumenter) og var aktive i Great Falls allerede på 1890-tallet (lokalavis omtaler 121-års markering → start ca. 1893). Be om: soldat-/medlemsruller, «songsters»/band-lister, fotografier, og om de kjenner rekvisitter/tekster på norsk. (Kontakt det lokale korpset + divisjon/territorialt arkiv). 3) Norske sang-/misjonsforeninger (norsk-amerikanske) • Norwegian-American Historical Association (NAHA) har en egen Norwegian-American Singing Societies-samling (vedtekter, medlemslister, programmer, foto, m.m.). Be dem søke på Ulvestad / Ulvesta / Larsen / Larson og Great Falls / Cascade County i 1890-årene. • Bibliografi «Scandinavians in Montana» lister kilder om norske miljøer i Montana – nyttig for å finne lokalhistoriske notiser/sanglag som kan ha virket i Great Falls (sjekk indekser for «singing», «choir», «society»). 4) Språksporet bekrefter tolkningen • Frasen «(Guds Lam) som bærer verdens synd» er standard i liturgi/salmer (Agnus Dei) – helt i tråd med at teksten kan stå på et kristent «banner»-bånd/rem brukt i foto. Dette styrker koblingen til kirke/misjons- eller Frelsesarme-miljø»

…… når det gjelder din ane nr 18040 så het han Bjørn Sevaldsøn Lunner f. 1475-1485 og død "etter 1528 men lenge før 1599 …… Har du lest mine slektsnotater (pdf) med avskrift av de kilder jeg har funnet og min argumentasjon og vurderinger der? Primærkilder har jeg skrevet av jeg i fullstendig og ordrett gjengivelse, og jeg har alltid med kildehenvisninger. Jeg kjenner til litteraturen som du nevner og annet som er skrevet om denne slekten. Men jeg baserer aldri mine slektsnotater utelukkende på litteratur. Jeg finner alltid fram til primærkilder, skriver av disse ordrett og vurderer nøye opplysningene som finnes der. Litteratur er ikke primærkilder. Utfordringen er at det finnes to kilder om slekten på Lunner som delvis står i motsetning til hverandre: · Dom i herredagen 22.8.1599. Der framgår det at Dag Erlandsen Lunner og hans medarvinger var ”sønnesønns sønner” og ”tredje mann fra” Bjørn Lunner, videre at Claus Varlo var gift med Karen Bjørnsdtr. som var deres farfars søster. Dag Erlandsen Lunner var sønn av Erland Bjørnsen Lunner. I følge opplysningene i dommen må Erland Bjørnsen Lunner ha vært sønn av en Bjørn Bjørnsen Lunner og sønnesønn av Bjørn Lunner (den eldre). Videre må Karen Bjørnsdtr. Varlo ha vært søster av Bjørn Bjørnsen Lunner og datter av Bjørn Lunner (den eldre). · Slektstavle fra omkring 1640-tallet. Der oppgis det at Torsten var sønn av Dag, Dag var sønn av Erland, Erland var sønn av Bjørn og Bjørn var sønn av Sevald Lunner og bror av Dyre lagmann. I dette oppsettet er det en generasjon mindre. Hvilken av de to kildene er mest troverdig? Jeg vil anta at opplysningene i herredagsdommen er mest troverdig. Den er omkring 50 år eldre enn slektstavlen. Dag Erlandsen Lunner en av partene i saken for herredagen, og det var han som oppga slektsforholdet til Bjørn Lunner (den eldre). Det blir uttrykt på tre forskjellige måter: at Dag var sønnesønns sønn, at han var tredje mann etter Bjørn, og at Karen Bjørnsdtr. var søster av farfaren og datter av Bjørn Lunner (den eldre). Med uttrykket ”medarvinger” kan det ikke menes noe annet enn Dags søsken. Hans tre kjente søsken Bjørn Erlandsen Daler, Guri Erlandsdtr. Oren og Sevald Erlandsen Lunner var alle voksne og i live i 1599. Det kan neppe siktes til Dag Erlandsens barn, siden det var Dag selv som hadde rettighet til godset som saken dreide seg om. Jeg har derfor i mine notater valgt å føre opp Bjørn (Bjørnsen) Lunner som et ledd mellom Erland Bjørnsen og Bjørn Sevaldsen. Riktignok under tvil, slik jeg argumenterer for i mitt notat. …… han hadde en bror Dyre død før 1549 på Hanestad på Toten …… Jeg er også etterkommet etter lagmann Dyre Sevaldsen og har mye om ham og hans slekt i et eget slektsnotat. Du finner lenke til notatet i oversikten på min nettside. …… Og hans far het Sevald Dyresøn Lunner (og hans kone antagelig Kari) iflg Finne-Grønn i NST IX s284 (og hadde brødrene Erland (nevnt 1490-1514)og Gunnar (nevnt 1511-1529)) Sevald Lunner er ikke nevnt med farsnavn i noen kilder, men det er rimelig sikker at han var en sønn av Dyre Erlendsson på Sørum i Hole på Ringerike. Se argumentasjon i mitt notat. Der har jeg også med Sevald Dyressons brødre Erlend og Gunnar. At kona til Sevald Dyresson kone het Kari er en ren gjetning uten noe kjent grunnlag i primærkilder. Hans kone er helt ukjent, derfor har jeg ikke tatt med noe om henne. Hvis noen klarer å finne primærkilder med opplysninger utover det jeg har med i mine notater, vil jeg sette stor pris på å bli orientert med nøyaktig kildehenvisning.

Gammelt nytt sikkert. Datering 1439 juli 19 Utfärdandeort Haug Innehåll Gotskalk Köniksson, korbroder i Hammer och kyrkoherde i Gran, Hakon Olafsson, kyrkoherde i Thingilstad, och 4 lagrättemän i Hadeland utfärdar vidimation av brev 1335 16/11 (3 brev, DN IV nr. 218-220) och 20/4 (DN IV nr. 221). SDHK, Medeltidsbrev, nr 23242 - Riksarkivet - Sök i arkiven

Du verda, det var kjapt! Takk skal du ha.

Forslag: Barnet Ingeborg Hansd: Ris Eyet, hjemmedøpt, 5 Dage Se løpenr. 30 på neste side for forskjell på B og R.

Her er det manglende oppslaget: https://www.digitalarkivet.no/kb10311806120086

Nå er dette bildet på plass: https://www.digitalarkivet.no/kb10211512990306

Jeg har i notatene en Jon Sørensen i Gran, ingen i Jevnaker, som evt kunne passe her Jon Sørensen Velsand, tjener på Virstad um 1710 Kari Mikkelsd, ligger i Tuffhagen B: Berte Jonsd dpu TuffE 19.3 1710 https://www.digitalarkivet.no/view/255/pd00000007063341 Jon Sørensen Velsand gmG 19.11 1722 Siri Gudbrandsd. De blir borte fra Hadeland https://www.digitalarkivet.no/view/327/pv00000001366738 Denne Jon var trolig sønn på Velsand, med foreldre Søren Olsen c1652-1742 og Berte Håversd, og kanskje født på 1680-tallet. mvh PJD

01 Contract! Vi undertegnede Sagfører Johnsen og 02 Politibetjent Josephsen er komne saaledes overeens: 03 1. Jeg Josephsen, har afgivet af min Huustomt No 457 i Stavanger By, et 04 Stykke af Bredde ½ Alen for at derved det mellem Husene No 456 og No 457 05 værende[?] værende[?] Smug kunde faae en Bredde af ca 2 ½ Alen. - Ligesaa har 06 jeg der som nævnte Huustomt stødte til Johnsens Huus’s / : No 456 : / 07 Gaardsgrund afgivet et Stykke af min Huustomt i en Bredde af 1 1/12 Alen i 08 norvestre og 1 ¾ Alen i sydøstre Ende langs mit Huses nordøstre Brystvæg, 09 Alt til Gavn for Husene No 456 og 457 forsaavidt som de afgivne Dele 10 ikke af nogen af begge Huses Eiere maa bebygges eller sæskildt indheg- 11 nes. 2. Jeg Johnsen giver, paa Grund af ovennævnte Indrømmelse fra 12 Josephsens Side, Eierene af Huset No 457, forsaavidt Ret til gjennem 13 mit Huses Gaardsrum at transportere Gjødsel, Brænde og forøvrigt Ting som 14 ikke lettelig kunne bringes ind i hans Huus eller Gaardsrum ad anden 15 Vei. Denne Transport skal dog allene finde Sted om Sogne[?]dagene og kun 16 ved lys Dag. Som Betingelse for Udøvelse af denne Gjennemgang skal 17 vedkommende Eier av Huset No 457 være forpligtet til at opføre og holde i for- 18 svarlig Stand en Port mellem begge Huses Gaardsrum, 3 1/3 Alen høi og, for- 19 synet med særskildt Laas og Nøgel mod begge Gaardsrum, og bliver Nøglen 20 til den Laas som vender mod mit Gaardsrum beroende hos mig eller 21 Eierne af Huset No 456 som skal være forpligtet til at aflevere den 22 naar nogen Transport skal finde Sted og ligeledes holde Porten til Samme 23 got[?] aaben i den Tid, som udfordres til Transporten. - Alt Affald eller U- 24 mulighed, som Transporten maatte føre med sig i mit Gaardsrum, skal være 25 bortskaffet inden Aften hver Dag, Transport foregaaer. Denne Forening ville 26 vi begge skulle være gjeldende savel for os som for efterkommende Eiere af 27 vore Huse og de Forpligtelser som derved ere opstaaede, være en Hæftelse 28 paa vore Eiendommer. - Hvis Eierne af Huset No 457 skulde senere ville 29 afstaae de nævnte Grundstykker til Eiendom for No 456s Eier og frafal- 30 de sin Fordring paa Gjennomgang gjennem dette Huus’s Gaardsrum, skal 31 Eieren af Huset No 456 være pligtig til strax at betale ham en Godtgjørelse 32 af 10 – ti – Speciedaler. I dette Tilfælde skal Porten mellem begge Gaardsrum 33 sløifes. Dette Document forbliver hos Eieren af Huset No 457 og er Eieren 34 af No 456 meddeelt en ligelydende behørig underskrevet Gjenpart. - [sted, dato, underskrifter] Mvh

Brigadelæge. Eg finn ein brigadelege Simers i 1825 i det akershusiske, men bokstavane passar ikkje heilt. Kan hende presten har skrive feil.

Ja, det er endret slik at søk bare med fødselsår ikke lengre virker. Det er ledd i redusere belastningen på histreg fra søkemotorer. Vi så mange slike søk og antok dette var fra roboter. Jeg ser at det gir mening innen en liten kommune. Så lenge manuelle brukere skjønner at de kan legge inn * i et navnefelt, antar jeg at dette fungerer for manuelle brukere. Det kommer flere begrensninger etter hvert. Så får dere si fra om det skaper problemer.