Toppliste

https://www.kvinnehistorie.no/artikkel/t-9353/vilhelmine-caroline-slave-i-norge

novel... ChatGPT er framleis ein lystløgnar. ChatGPT seier vel kva som er sannsynleg at det står (basert på det det har "lært"), ikkje kva som faktisk står. Overflatisk sett er ikkje skøytet er heilt gale oppsummert... (det skøyte har til sams med andre skøyte) Men det er mykje som er feil (skyld; pantegjeld, vitne, dato for tinget) og mange ting manglar (t.d. lausøyret) Kåret er stort sett berre tull... Du kan godt freiste ei tyding sjølv, og så kanskje få denne korrigert her.

Med fare for å gjenta meg selv: Kunnskapen og viljen til å bistå deltagere på debattforumet fra de som sitter inne med kompetanse utenom det vanlige kan ikke overvurderes. Dere fortjener honnør.

Ei oppsummering til alle dei som følgde denne jakta: Vi kom i mål, og det var innhaldet i det siste innlegget her som blei løysinga: dna-testing. Vi fann etterkomarar etter Catalina-flygarar som kunne passe inn i biletet, og fekk faktisk full klaff på denne fyrste dna-testen. Dermed kan vi gje den skotske kvinna eit svar og ein nær norsk slektning, men av omsyn til dei nolevande involverte, deler vi ikkje meir informasjon her. Det er tilfredsstillande at vi kom i mål, og kan berre endå ein gong understreke kor viktig dna-testing er i slike saker. Kyrkjebøker og anna arkivmateriale kan vere ei rettesnor, men berre dna-treff er det endelege beviset. I denne saka sto vi heilt fast på grunn av mangelen på skriftlege kjelder, og utan dna hadde vi måtta gje opp. Takk for all hjelp!

I tråden 'Stange og Vang i Hedmark: Hvem var foreldrene til Ole Hansen som levde mellom ca. 1765 - 1832?' er det en lenke til Ole Hansens famile i FT1801 på Stange, på gården Guthuus. https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01058238001965 Når jeg ser igjennom persongalleriet der, finner jeg bl.a. Premier Major Knud Andreas Mejer og hans hustru Gemirna Nissen. Denne hustruen har en tjenestepike Vilhelmine, som er oppført som "Fruens livegne negerinde"! Idag har vi jo et flerkulturelt samfunn, men det må vel ha vekket litt oppsikt med en farget nesten-slave-kvinne på Stange for 225 år siden...

Denne "livegne Negerinde" har vært gjenstand for diskusjon i en tidligere tråd her i Brukerforumet: Hvem var Wilhelmine Caroline?

Jo, jeg tenkte meg a det var Norge og Danmarks slavehistorie som lå bak. Dere skal ha mange takk for hva dere har klart å finne frem,

No. 12 1824 (13. januar). Tukthuusret over Anders Pedersen og Hustrue. Dommeren freml. en fra Politimesteren indløben Skrivelse af 10de dennes, samt et dermed følgende Brev fra Stiftsprovst Sigwardt, hvorefter Ægtefolkene An- ders Pedersen og Karen Pedersdatter forlanges til- talte for Uforligelighed i Manden tillige for Drikfældighed, for en Tugt- huusret. Begge Anklagede mødte og opgav Manden Anders Pedersen at være 55 Aar gl., barnefødt vid Drammen i Lier Sogn, han har staaet som indrulleret Matros i en Tid for 7 Aar siden, da han erholdt Frihedspas, og har været gift i 29 Aar med Karen Pedersdatter, og har en nu 12 Aar paa Søereiser værende Søn. Han har aldrig forhen været tiltalt eller straffet for nogen Forbrydelse, og blev nu foreholdt Provsten Sigwardts Skrivelse og benægtede at være henfalden til drukkenskab, og at hans Kone er Aarsagen til deres Uforligelighed. Saaledes maae han for sit Vedkommende andklage hende for: 1, at hun, medens han har været fraværende paa Søereiser, har haft med andre Mandfolk at bestille, og i Aaret 1803, da han efter 3 ½ Aars Fraværelse kom hjem fik han endog spurgt, at hun havde født et Barn, som var dødfødt. 2, at han først for 4 a 5 Aar siden fik vide at hans Kone, førend hun blev gift med ham, har haft et uægte Barn, som endnu Lever og er 38 Aar gl. hvilket hun forhen aldeles har fortiet for ham; ligele- des har hun haft et andet uægte Barn førend hun blev gift med ham, men som strax efter Fødselen døde, hvorom Comp: dog har væ- ret vidende. 3; Endelig er hun skjødesløs og passer ikke Huset rig- tig, samt gjenstridig og hidsig ved mindste Anledndning. Dernæst frenkaltes Karen Pedersdatter, 68 Aar gl. barnefødt i Hadeland, hun har ikke forhen været tiltalt for nogen Forbrydelse og erkjender Rig- tigheden af sin Mands under No. 1 og 2 anførte Ankeposter, men de ere i den Anledning forligte, saa at han formener han ikke nu kan oprippe disse gamle og allerede forliste Affairer; Derimod benægter hun hans Beskyldning under No. 3, og paastaaer at hendes Mands Drikfældighed alene er Skylden til deres ufor- ligelige Forhold, og da begge Angjældende ere modsigende i deres Udsagn, forsaavidt Aarsagen til deres Uforligelighed m. v. an- gaaer, saa blev de opfrdret til at fremstilleVidner for deres An- ke imod hinanden, og opgav Manden Iver Nordland og Hustrue, som boer i samme Huus som Comp:, og opgav Konen foruden de samme vidner, ogsaa Vægterkonen Karen paa Tugthuset, en Enke Ingeborg paa Enerhougen, og Berthe Olsa i Aggersgaden, og hendes Datter. Endvi- dere opgav Manden Helge Stai og en hos ham værende Pige, som Vidner paa sin Side. Eragtet: Sagen udstaaer til den 16de Januar Kl: 11, og paalægges det Anders Peersen og Hustrue, bemeldte Tid at fremstille eres nu opgivne Vidner. – Retten blev derefter hævet. – Saken fortsetter med neste rettsmøte den 16. januar på s. 88b, og deretter et rettsmøte den 27. februar på s. 99a. Det blir for omfattende å ta med her, men det inneholder noen saks- og personopplysninger som kan være interessante. Christiania byfogd, AV/SAO-A-11543/F/Fc/L0005: Ekstrarettsprotokoll, 1823-1829, s. 86b, 88b, 99a Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/rg60208435000088 Det er ikke mer å finne i overstående protokoll, men i dette tilfellet fant jeg saken igjen i en annen protokoll ved et rettsmøte den 2. mars. Det begynner helt nederst på s. 315a med dom og kjennelse på s. 316a. De ble begge ansett som like skyldige og begge dømt til å arbeide på Tukthuset på ubestemt tid, samt betale arrestens flytende omkostninger (mannen hadde inntil nå sittet en tid i arrest, mens konen ble fengslet nå). Christiania byfogd, AV/SAO-A-11543/F/Fc/L0004: Ekstrarettsprotokoll, 1819-1829, s. 315b-316a Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/rg60208434000316 Det er mulig det er dette paret som ble trolovet 28. mai og viet 15. juli 1795 i Lier. lnr. 13. Anders Pedersen Haarberg Ejet og Kari Peders Datter Gillebek. Lier kirkebøker, AV/SAKO-A-230/F/Fa/L0007: Ministerialbok nr. I 7, 1794-1813, s. 326 Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/kb20061214660635

Gjerne gammelt nytt - fra danske aviser.

No. 113 pro 1824 (9. mars) Justitien contra Karie Olsdatter. Fødsel i dølgsmål. Dette er bare en trist historie om skam og mangel på kunnskap. Utover det at hun var i tjeneste hos Helfort og fødte om natten, stående barføttet inntil en ku i en bås for å holde varmen, så hopper jeg over detaljene. Opplysningene er for øvrig få, da det stadig henvises til foregående forhør. Men hvem var hun? Under det første rettsmøtet gjentar hun fra forhøret at dette var den første gangen hun fødte et barn, og at meningen var å gjøre barsel hos sine skyldfolk på Hadeland – som hun allerede hadde ordnet med. I dette første rettsmøtet får man altså bare vite at hun heter Kari Olsdatter og har skyldfolk på Hadeland. I det neste rettsmøtet opplyses et at hun hadde fått tillatelse til å besøke sine slektninger på Hadeland i 8 til 14 dager, og som påskudd for å reise hjem til sine slektninger, var for å kjøpe seg en liten jordvei for en del krøtter (kyr) som hun skulle ha hos nevnte slektninger, og som hun aktet å selge. Vitnet som forklarte seg om dette, Jomfrue Ohlstad, forklarte videre at hun ikke hadde noen angjeldendes attester i sitt verge bortsett fra en tjenesteattest fra lensmann Svend [Molden]. Det neste rettsmøtet er veldig kort, og det opplyses bare at aktor mangler tiltaltes dåpsattest, og saken utsettes noen dager. Det samme for de to neste rettsmøtene, men nå får man vite at dåpsattesten skal komme i fra sognepresten i Nes i Hallingdal. Saken utsettes igjen. Ved neste rettsmøte vedkjenner tiltalte seg dåpsattesten som nå er ankommet. Saken utsatt på ny. Den 8. april skjer det siste rettsmøtet og man får da kun den knappe meldingen om at det er avsagt dom i saken. Så da har vi ei Kari/Karen Olsdatter som tydeligvis ble døpt i Nes i Hallingdal, men nå med slektninger på Hadeland. Er det mulig å identifisere henne med så knappe opplysninger? Christiania byfogd, AV/SAO-A-11543/F/Fc/L0005: Ekstrarettsprotokoll, 1823-1829, s. 99b, 100a, 101ab, 103b, 105a, 105b, 106b, 108b Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/rg60208435000101

23. November 1823. No. 390. Justitien mot Diderik August Taraldsen og Gulbrand Christiansen. Tyverisak. Angjeldende Gulbrand Christiansen forklarte å være født på Hadeland av foreldre Christian Nielsen og Anne Gulbrandsdatter på en plass under gården Welo, hvor sorenskriveren bor. Døpt og konfirmert i Grans kirke, og har tjent på forskjellige steder i Hadeland, hvor han sist var til alters i våres, da han kom her til byen og kom på Madame Henrichsens teglbrenneri, men er nå i fast tjeneste hos Niels Trosterud. Erklærer at han aldri tidligere har vært tiltalt eller straffet. På s. 181b meldes det at saken opptas til kjennelse eller dom, og finnes vel da i en egen protokoll. Se v. side, begynnelse nederst på forrige side. Christiania byfogd, AV/SAO-A-11543/F/Fc/L0005: Ekstrarettsprotokoll, 1823-1829, s. 179b, 180a, 181a, 181b Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/rg60208435000181

Bager Mauritzen eide halve huset: https://www.nb.no/items/629d24a84d6a4f9d9bfaba661a9d8917?page=3&searchText=%22%20487%22

Angående 30. april: Nordhandler Morten Olsøn. 24/2 1722. avdøde nordlandshandler Morten Olsen, død 1717. E. Anne. B. : Ole 14, holdes til boken, Elen 21 og Inger Margrethe 20 år. B.'s farbror Hans Olsen Giefver. Formynder fra 1715 for Steffen Olsen" b. Otte og Agnes. Jekt, garnbåt, nordlandsleie, bygård. Verge Ole Hansen Giefver. 998 - 151 rd. OBLIGASJON 21. 4.1722 Trondhjem Pantebok 4, 79a TIL :T1:formynder :F1:Jens :P1:Jensen :E1:Barcher FRA :F1:Anne :T3:salig :F2:Morten :P2:Olsens PÅ :T1:211rd 3ort 10 1/2s MED :T1:pant i 1) "min Eiende Vaane Gaard og Grund med brøggeplads her i byen" 2) :T2:"mit borgerleie Arnøen i Nordland, Sampt 1 vogs leie Jordegods Sammesteds" :T3: 3) "ferretsbaaderne ved leie med seigell og Redskab" 4) "min Jegt med :T4:seigell og Redskab". 1. eiendom: Grunn med påstående bebyggelse 2. eiendom: Grunn med påstående bebyggelse 3. eiendom: Skib eller annet Fartøy 4. eiendom: Skib eller annet Fartøy Andre Impliserte: :T1:Lånebeløpet er låntakers to døtre, :F1:Jnger Margrete :P1:Mortensdatters :T3:og :F2:Elen :P2:Mortensdatters :T5:farsarv. :T1:Laugverge: :F1:Peder :P1:Petersen :E1:Biørn. Dok nr: 253 Registrert av: H. J. Jensen Jens Jensen Barcher var sønn av Margrete Jonsdatter Støtt, Anne kona til Morten Olsen var hennes søster. Skifte 10/8 1700, avdøde Jens Pedersen barker på Baklandet død 1/7 og før avdøde h. Margrethe Joensd. B.: Stephen m., Peder 17, Sara 14 og Anne 11 år med 1. h. avdøde Anne Stephensd., og med 2. avdøde h. Jens 3/ 4 år. Gull 7, penger 146, sølv 34 (mrk. PASH), sjøredskap, hus 66, ialt 654, gjeld 321, derav barnas morsarv av 1. ekte 206. 30/3 1708, avdøde Morten Joensen. E. Maritte Pedersd. på Baklandet. Søsken: Steffen og Joen Joensen, Anne g. Morten Olsen og Jens Jensen 8 år, sønn av avdøde Margrethe Joensd. Jens Jensens halvsøster Anne nevnes med formynder Steffen Jensen, jfr. sk. 10/8 1700, stiftsskriver Morten Wium formynder. Sølv 26, 5 kuer, 4 sauer, 1 bukk, 5 geiter og 3 svin, huder og skinn, så avd. var nok «barker », vingbåt med opstadvant og seil, garnbåt 1/3 av not, bygård 150, ialt 816 - 355. Skifte etter Anne: Kildeinformasjon: Sør-Trøndelag fylke, Trondheim by, Skifteprotokoll 13a (3A 0014), 1737-1742, oppb: Statsarkivet i Trondheim. Merknader: Fol. 1-421. Med register. Permanent sidelenke: http://arkivverket.no/URN:sk_read/25090/10/ Permanent bildelenke: http://www.arkivverket.no/URN:NBN:no-a1450-sk20090204320010.jpg https://www.strindahistorielag.no/wiki/index.php/Handelsstedet_Nord-Arnøy_i_Gildeskål

Det er mange som med rette har lurt på hvorfor det tar så lang tid å få republisert korrekturleste AMF-filer. I 2024 meldte jeg at dette skulle bli så mye bedre når de som publiserte var ferdige med FT1920 for Oslo. Slik har det dessverre ikke blitt og det beklager vi på det sterkeste. Mange av dere har sendt inn filer uten å ha hørt noe fra oss og filene er heller ikke blitt republisert. Vi beklager også dette. Status nå er følgende: Førsteprioritet for de som publiserer er å bli ferdig med emigrantmaterialet og tidligere upubliserte AMF-filer. Når dette arbeidet er ferdig vil republisering av korrekturleste AMF-filer igjen bli førsteprioritet. Nå er det imidlertid ferietid så vi kan ikke love at det blir publisert mange korrekturleste AMF-filer. Over sommeren (fra august) vil vi sørge for at det blir republiserte korrekturleste AMF-filer jevnt og trutt. (Det ligger mange på vent). I mellomtiden ønsker jeg å takke dere alle for den verdifulle innsatsen dere alle har gjort og ønsker dere en god sommer! 🙂

I see Matthias beat me to it, but I already finished my attempts to transcribe the entries marked in red, so I may as well post it. I use trinitatis.no to convert the feast days in the parish records An article on the feast days in Scandinavia. Baptisms Nye⸗aars dag ved Eggedal / New Year’s Day at Eggedal Haagen Kopsengs barn nafnl: / Haagen Kopseng’s child named; Kopseng is a farm Torgius Jonsøns barn nafnl: / Torjus Jonsønn’s child named Esten(?) Engebretsens b: Engebret / Reidar Engebretsen’s child: Engebret Rolv Larsens b: Giøran / Rolv Larsen’s child: Gjøran/Jøran Anders Welstads b: Ingebor / Anders Welstad’s child: Ingeborg Knud Joensøns b: Gunild / Knud/Knut Jonsen/Joensen/Jonsønn/Joensønn’s child: Gunild/Gunhild/Gunnhild [????] Jacobsen Næses b: Sessil / [????] Jacobsen Nes’ child: Sissel Burials – “gl:” is a shorter form of “gammel”, “age”, how old someone is Halvor Kraasgaarden ⸗ 99 aar / Halvor Kraasgaarden = 99 years Christopher Stensæts barn / Christopher Stensæt’s (Stenset) child nafnl: Bergit gamel 12 aar / namely Bergit, aged 12 years 2den Søndag efter Hel: Tre Kongers / 2nd Sunday after Three King’s Day/Epiphany qvinde Ollau Biørns datter gl: 56 / [Ellev Knudsen Haugen’] woman Ollau/Olaug Bjørnsdatter, aged 56 Knud Andersen Græswig gl: 64 / Knud/Knut Andersen Gressvik, aged 64 Catrine Timans datter / Cathrine Timansdatter Brachel gl: 71 aar 7 maand / Brachel (a surname), aged 71 years and 7 months [Joen Gundbiørnsen Teje] gl. 57 aar / aged 57 years Dom: Palm: Krydshered / Dominicia Palmarum, Palm Sunday (29. March in 1722) in Krødsherad Ragnild Tostensdatter Snersrud – gl 90 aar / Ragnhild Tostensdatter Snesrud, 90 years old, the wife of Thomas Svendsen. Transcribed entry. Fer: 2de Pasch: Holmen / Feria 2nd Day of Easter (Påske) Syver Jacobsen gl 83 aar / Syver Jacobsen, aged 83 years barn Berit gl 6 maaneder / child Berit aged 6 months, the daughter of Anders Gundersen Bye Gundbiørn Schatveds barn / Gundbjørn Skatvet’s child Guroe gl 18 uger / Guro, aged 18 weeks Kristi gl 17 dager / Kristi, the daughter of Knud Joensøn, aged 17 days Engagements/betrothals 2d: Søndag efter Hel: 3: Konger: v Krÿdshered / 2nd Sunday after Three King’s Day at Krødsherad Dom: Invoc: Holmen / Dominica Invocavit, sixth Sunday before Easter Helge Erichsen og Olau Pedersdatter / Helge Erichsen and Olau/Olaug Pedersdatter Biørns datter / Bjørnsdatter, i.e. daughter of Bjørn Marriages Anders Reijersen Hofar og Berit Evensdatter / Anders Reiersen Hoffar Ingebret Baarsen og Inger Gullichsdatter / Ingebret Bårdsen (Baardsen) and Inger Gulliksdatter Dom: 7 post: Trinit Krÿds[hered] / Seventh Sunday after Dominica Trinitatis, i.e. 19. July in 1722, at Krødsherad Knud Knudsøn og Ingebor Helgesdatter / Knud/Knut Knudsen/Knutsen and Ingeborg Helgesdatter Engebret Larsøn og [Margrethe????] Olsdatter / Engebret Larsen and [Margrethe????] Olsdatter Ole Engebretsen og El[se???? or El(l)en] Datter / Ole Engebretsen and El[se???? or El(l)en], her father’s name is nigh impossible to make out

Takk for svar Kristian. Slutter aldri i å forundres.... Olav B. PS. Hva skal til for at fogderegnskapene etter 1718 blir digitalisert? De 44 årene mellom tingbøkene og ekstraskatten i 1762 årene er jo en ødemark hvor store perioder i kirkebøkene har huller, det samme for skifter, og tingbøkene gir jo bare glimt av sammenhenger. Mellom siste år for ekstraskatten og 1801 er også omtrent en generasjon. Hvilken form for sivil ulydighet kan skape en bevegelse på dette punktet?

jeg synes det ser ut som Indlemmelses-sedelen, men det høres jo litt underlig ut i denne sammenhengen

Jeg vet ikke om det går an å finne ut noe mer sikkert om denne Karen. Begravelse for henne? For Anders Pedersen? I rettssaken 1824 er Karen Pedersd ført som 68 år, dvs f ca 1756. Den Karen Pedersd som er på Fogderiets sykehus i 1801 er 48 år, f ca 1753. Ved barnedåpene du refererer til kalles hun Kari Pedersd to ganger, men navnet er ikke ført ved dåpen i 1799. En gutt og to jenter. Det kan jo være Peder f 1796 som ble sjømann. Jeg kan ikke si noe sikkert om den Kari Pedersd som fikk barnet på Sanne i Gran i 1789. Det er noen få personer med navnet Kari/Karen Pedersd født i det aktuelle tidsrom i Gran (ikke i Jevnaker) som jeg ikke har sikre opplysninger om. Kari Pedersd dp Bjørge MaBeb 1753 /P: Petter Pedersen d 1765 gmG 1744 Kari Syversd¨ Foreldrene flyttet til Ulven i Østre Lunner. Kari gift igjen med Nils Jacobsen Røken fra Brandbu. De flyttet få år seinere inn til Aker/Oslo, og kan ha tatt med seg hennes barn dit. 2 barn sammen Karen Pedersd dpu Framstad 11sTr 1753 /P: Peder Andersen og Marte Gulsd (enke?) Framstad f 1723. Seinere? Kari Pedersd dp FramstadE TrinS 1755 /P: Peder Torstensen ?d 1770 gmG 1752 Berte Kristensd. Flere barn. Noen døde unge. Berte blir borte fra Gran. Det kan være hun som er på Åby i Lier da hennes yngste barn Anne Pedesd begraves der 27.6 1733, 3 ½ år (omtalt i Strays 22.3 2021, av Kristin Ødegård – første side i Strays). Her er det altså en forbindelse til Lier Peder Torstensen ( f StastadE 1727?) c1726-70 d FramstadE gmG 27.1 1752 Berte Kristensd (?Åby i Lier 1773) (ei konf 1747 Tingelstad) Anne Pedersd dp SkjervumE 5sPå 1753 b 22sTr 1754, 1 år 5 mnd Torsten Pedersen dp SkjervumE 24sTr 1757 ?b GjefsenE 1sTr 1759, 1 år 6 mnd Kari Pedersd dp FramstadE TrinS 1755 Torsten Pedersen dp HvattumE 1sPå 1760 Anne Pedersd dp FramstadE 18sTr 1769 ?b Åby i Lier 27.6 1773, 3 1/2 år, mor enke 1773: Berte Christensdatter Aabye, Lier. Fra Hadeland. Mor til Anne 3,5 år som ble begravet Frogner kirke 27 juni 1773: https://www.digitalarkivet.no/kb20061214660344 Samme sted i Strays: ei Karen Pedersd Felbergseie fra Jevnaker – som jeg ikke vet hvem er 1782: Karen Pedersdatter Felbergseie fra Jevnakers sogn. Døpte sitt ue barn Peder 30 jun 1782 Hakadal: https://www.digitalarkivet.no/kb20061101070025 1782: Johan Hansen Felbergseie fra Jevnakers sogn. Far til ue barn Peder døpt 30 jun 1782 Hakadal. Han var enkemann: https://www.digitalarkivet.no/kb20061101070025 Mvh Per Jacob

Til Ivar Moe: fra danske aviser. Slike aviser er kjempespennende kilder. Søkeside for å finne Danske aviser? Nasjonalbiblioteket? 1 Hans Christian Johansen, død 1790, som hadde bodd på Lyngstad i Gran. Sønn av Sagfogd Johannes Svendsen på Ringerike (Hønen ved Norderhov, Opsal mm). Skifte etter foreldrene 1747. Hans søster Anne Hønen (d1807) var husjomfru hos Xof Hammer på Melbostad. Utførlig omtale i Vegard Elvestrands monografi om Hammer, kapittel 81, side 670 i lenka under. Hans Christian hadde et barn Kari Hansd i 1772, b. i Gran 14sTr 1773, 11 mnd https://www.nb.no/items/1e13b302ce691dde97c044a3a894ee81?page=691&searchText=Hønen 2 Om Granberg. Børger Pedersen var født på et JuliEie i Brandbu 1730, døde 1763, kalte seg Granberg. Hadde bevilling til å være prokurator. Han var lensmann i Gran fra 1756 til han døde. 3 barn: a Helle Juel Granberg f 1758; Helle-Juel var barnefar til et barn døpt fra Ragnhildrud i Gran 2sTr 1791, barnet døde i 1792, 6 mnd. Helle-Juel forsvinner fra Hadeland da. Seinere? Han er etterlyst i avisen. b Susanna Børgersdatter 1760-1808, på Østen (etterkommere), c Peter Gotfried Granberg c1762-1796, ugift, lensmann i Gran 1788-95. Så vidt jeg vet er det ukjent hvor det ble av Helle-Juel . Familien er omtalt bl.a. i Norsk slektshistorisk tidsskrift (trykt utg.). 2002 Vol. 38 Nr. 3. s 208 , om slekten Coppy (Bregrenset tilgang) 3 Enken Kari Larsd på Rud i Land har sønnen Halvor Mikkelsen (f 1740) som bodde i København. Ektefellen var Mikkel Halvorsen. Dette er Rud Gnr 97 i Aust-Torpa. Se lenke til bygdeboka og til skiftekort https://www.nb.no/items/3799ef66172100811d20ced2e11f9fb0?page=445&searchText=%22Kari%20Larsdatter%22 og https://media.digitalarkivet.no/view/39947/6027 4 Prokurator Erasmus (Rasmus) Braag d i København i 1783. Han var fra garden Braag/Braak i Norderhov, Gnr 7. sønn av Lars Rasmussen Braag. Lars tok over garden etter faren, seinere bl.a. stifter og eier av «Soknedalens Jernverk» på Berg i Sokna/Lunder. Mange barn. Se Lagesen Ringerikske slekter III, side 44-45, ikke alle barna er nevnt der. https://www.nb.no/items/ad0e07f79349a2cb8bf4697dabe851ac?page=55&searchText= "Rasmus Pedersen" https://www.nb.no/items/dbd2f3ed7d503958f021675b51d28d65?page=181&searchText=braag Erasmus/Rasmus omtalt bl.a. her https://www.nb.no/items/915f41ebf5b79d9cb77ac3376b1d49d2?page=257&searchText=%22erasmus%20braag%22 mvh Per Jacob D

Som du nevner så gir ordlyden et inntrykk av at han var ugift - samt at det ville vært naturlig at opplysninger om ev. ekteskap og barn ville vært med. Det gjør at jeg tror at det er en annen GK som ble gift i 1810. Samtidig er det skummelt å være bombastisk om dette fordi vi ikke har alt som ble nedtegnet i saken, slik som det første preliminærforhøret. Opplysninger om kone og barn kan være opptatt der uten at det har blitt gjentatt ved senere rettsmøter, rett og slett fordi det ble ansett som unødvendig da man nå kjente til dette internt. Som nevnt tror jeg det kan være dette paret som ble trolovet 28. mai og viet 15. juli 1795 i Lier. lnr. 13. Anders Pedersen Haarberg Ejet og Kari Peders Datter Gillebek. (Gjellebekk) Lier kirkebøker, AV/SAKO-A-230/F/Fa/L0007: Ministerialbok nr. I 7, 1794-1813, s. 326 Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/kb20061214660635 Så klipper jeg fra mannens første ankepunkt mot kona: 1, at hun, medens han har været fraværende paa Søereiser, har haft med andre Mandfolk at bestille, og i Aaret 1803, da han efter 3 ½ Aars Fraværelse kom hjem fik han endog spurgt, at hun havde født et Barn, som var dødfødt. Anders Pedersen var altså på sjøreiser og dermed fraværende ved folketellingen i 1801. Jeg tror det kan være kona Karen Pedersdatter med sønnen Peder (5) og datteren Ingeborg (1) som da befinner seg som pasienter på Fogderiets Sygehuus i Gamlebyen. https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01058217000696 Og da kan det være: Sønnen Peder døpt 1796 fra Oui Ejet i Lier: https://www.digitalarkivet.no/view/255/pd00000003273777 Datteren Ingeborg døpt 1799 fra Ost ejer i Bærum: https://www.digitalarkivet.no/view/255/pd00000042977148 (barnemors navn er utelatt i kb). Så er det i rettsprotokollen noen opplysninger fra mannens side på s. 99a som jeg ikke tok med sist. Da har det utviklet seg en egen tukthusrett for Anders P, fordi kona i tiden mellom rettsmøtene hadde innlevert klage til magistraten over sin mann med beskyldning om drukkenskap og mishandling - og da forteller han: Han har været her i Christiania i 21 Aar, og ernærer sig som Tømmermand, og været gift i 29 Aar med konen Karen Peders- datter, med hvem han har avlet 3de Børn hvoraf de 2de ere døde, og den 3de har faret til Søes fra Drammen til Vestindien, og fra hvem de intet har hørt i de sidste 4 a 6 Aar. Det er mulig at det er dette ekteparet som 5. juni 1803 døper ei ny datter Ingeborg fra Sagene: https://www.digitalarkivet.no/view/255/pd00000012824202 (Dersom Anders kom hjem fra sjøreiser i 1803, så er det vel ikke han som egentlig var far til denne siste Ingeborg). Det var det jeg rakk nå. Jeg har ikke sjekket de to barna som kona skal ha fått før hun ble gift, og heller ikke de hun fikk utenfor ekteskap mens hun var gift.

Til Tjernshaugen, Tyverisak 1823 om Gudbrand Kristiansen fra Hadeland. --- Gudbrand var helt klart sønn av Christian Nielsen, f ca 1756, som var ungkar fra Lier da han troloves i Jevnaker 27.1 1788, vies 25.3 1788, med Anne Gudbrandsd som var 34 år i 1801. De hadde fått sønnen Gudbrand året før, dp i Jevnaker 7.10 1787, og da ble han kalt omløpende Mahler. Det står ikke at Gudbrand var født på Velo. (mora kan være fra et VeloE – svak hypotese) Faddere fra Jevnaker. Deretter har familien flyttet mye, hovedsakelig i Nordre og Midtre Ål i Gran. Christian Nielsen begraves i Lunner 11.7 1798, 42 år, «mahler fra Gran». Enka var på Gagnum i Gran i 1801, ernærer seg med håndarbeid. 4 barn der da, men jeg finner ikke de to yngste. Tre er konfirmerte fra Gagnum, men Nils trolig konf. først i 1819, fra et DælinE i Lunner. Familien dit? https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01058262000800 Det har vært spørsmål om Christian Nielsen i forumet tidligere, se her https://forum.arkivverket.no/topic/269735-hvem-var-opphavet-til-christian-nielsen-fra-eiker-f%C3%B8dt-ca-1756/#comment-2252405 Her er barneflokken, se under. De to siste barna har jeg ikke funnet igjen. PROBLEM: Vi har hatt som hypotese at det var denne Gudbrand Kristiansen som ble gift i Jevnaker 27.12 1810. Han kaltes Gamme da, og han og kona Randi Håvlesdtr hadde 3 barn på Nøkleby i Jevnaker. Gudbrand d HoltEie 1850, 60 år (han hadde barn i HoltEie der da) Men ut fra ordlyden i rettssaken ser det ikke ut som han var gift i 1823. Og da mangler vi en Gudbrand Kristiansen som kom til Jevnaker. Kan det likevel være samme person?? Kristian Nilsen fra Lier ca 1756-1798 gmJ 25.3 1788 Anne Gudbrandsd ca 1767 (??ei dp Velostue 2.2 1765) Barn 1 Gudbrand Kristiansen dpu J (VeloE?) 7.10 1787 +12 Gagnum, konf 1809 Gagnum tjener ???gmJ «Gamme af Gran» 27.12 1810 Randi Håvelsd Nøkleby 1781- /H.Lars; 3 barn på Nøkleby 2 Nils Kristiansen dpG MoldenE 24sTr 1789 +9 Gagnum, konf 1819 DælinE 26år, evt um 1821??, um 1822?? 3 Kristine Kristiansd dpG LundenE (Lunna) 1sH3k 1792 + 7 døpt Kristian, konf 07 GagnumE Kristine 4 Hans-Kristian Kristiansen dpG GuldenE 23.3 1794 + 5 Gagnum, konf der 1816 gmJ DælinE 26.12 1818 Else Jørgensd f VeloE 1795-1837 /J.Gudb; HM Dælin og Holt i Lunner &um HoltE 1839 Johanne Halvorsd ??1808- /?H.Hans &gmJ 15.1 1842 enke Gudbjør Jørgensd *20 Hallum f VesternE 1797 /J.Gudb; FT1865 HM Holt; Puthaug 5 Maren Kristiansd dpG RåstadE-G 3sTr 1796 -1801 ikke funnet begravet på Hadeland 6 Johannes Kristensen dpG Råstad-G 22.4 1798 -1801 ikke funnet begravet på Hadeland Spørsmål om Kari Olsd fra Hallingdal som fødte i dølgsmål, og som hadde slekt på Hadeland. Det kan jeg ikke si noe om. Spørsmål fra rettssak 1824 om Karen Pedersd 68 år (fc 1756) fra Hadeland gift ca 1795 med Anders Pedersen 55 år (f ca 1769 i Lier). Jeg kan ikke si noe sikkert om denne Karen. Jeg finner dem ikke som ektepar i folketellinga 1801 ? Mvh Per Jacob D

Her må forekomsten Johan Johnsen (pd00000028671830) lenkes sammen med forekomster av den virkelige faren Ottar(?) Hansen, mens forekomsten Karen Gunille Christiansdatter (pd00000028671831) må lenkes sammen med forekomster av den virkelige mora Pauline Dortea Andreasdatter. De to nevnte forekomstene (pd00000028671830 og pd00000028671831) må frakobles de personene de nå er koblet til. Dette vil pr. nå se "rart" ut i livsløpstabellene, men som Arild Maka skriver, vil alt rette seg, når disse personpostene forhåpentlig blir korrigerte på et senere tidspunkt. (Jeg forutsetter at personpostene blir korrigerte på "riktig" måte, dvs. at id-ene følger rollene i dåpshandlingen for Andreas Marius.

Vilhelmine Caroline – lokalhistoriewiki.no

Joseph Beld in the Wisconsin, U.S., Marriage Records, 1820-2004 NameJoseph Beld Marriage Date4 Nov 1906 Marriage CountyDane, Wisconsin, USA SpouseKaroline Beld https://www.ancestry.com/search/collections/61484/records/1751787?tid=&pid=&queryId=94cf3e35-d1ce-42d3-9c58-4bbb18b95017&_phsrc=bAi3&_phstart=successSource

Tusen takk for hjelpen igjen Even. En forglemmelse å ta med den digitale henvisningen/linken i teksten Ivar. Ha en fin helg. Mvh FR

Klipper, limer og justerer litt: 1. Vdj maade att all thend stundt for^ne Marthenn Niel 2. senn med begge deris hustruer thilsamen boer och byggendis 3. vorder, da skall de thilfellis bruge samme Elthus thil 4. deris Nødtørfft, Och hues de huer under paabøgdt 5. och bekosted haffuer och her epther bekostendis vorder 6. skall de huer /. Naar Elthusjtt bliffuer ferdigt giort ./ [ "/." og "./" er parentesar] 7. føre thill god Regenskab, Och huilkenn da aff begge 8. partene mere end halffpartis bekostning haffuer Vdlagt 9. der aff skall hannem strax halffpartenn aff den Anden 10. Veder leggis och betalis, Eller och som de der om begge 11. sielff kunde forænis. Menn naar for^ne Marthenn 12. Nielsenn och hans hustru ville heller skulle affstaa 13. deris Ahnpart aff samme Elthus, da skall denne 14. først giffuis och fornøiges hues bekostning de derpaa 15. Antuent haffuer thill den dag epther uuillige mendtz 16. sigelse. Skall och samme Elthus thil nogen fremmed 17. selgis och affhendis, med heffdenn och herlighedenn aff gun(?) 18. **denn som samme Elthus nu paabøgd staar, Da schall det [**=noko manglar] 19. først thilbydis for^ne Martenn Nielsenn och hans hustru 20. At kiøbes for et schelligt och billigt verd epther som 21. begge parterne derom kunde forænis. Och Ald 22. denn stundt begge parter saaledis samme Elthus thil 23. samenn bruger och ved heffdt och magt ophollendis Vor 24. der, Da skall for^ne Niels Knudtsenn och hans hustru 25. haffeue nyde of bruge einn siøbodt neder paa brøggenn 26. som hand nu Vdj vere och brug haffuer sig thill Nødt 27. tørfft och gaffnn Vdj saa maade Att for^ne Martenn Nil- 28.senn skall holde denn Vedt heffe och magt och derfore Vd 29. giffue och betale Aarlig grundeleie emod den grundeley Tredje side 1. som for^ne Niels Knudsenn och hans hustru for Elthus 2. grundenn Aarlig Vdgiffue och betale schall. 3. For det sidste haffuer och begge parter loffuid Ald denn 4. stund de thilsamenn boendis vorder att vill och schal 5. holde god grandskab och Naboschab huer med Andenn och 6. deris thieniste folck, Saa Att huilke aff begge par 7. ternis Thieniste folck der bliffuer for tørnid och opstufig(?) 8. huer emod Andenn, det schall giffues deris husbondt och 9. Madmoder thilkienne paa begge panter att straffis 10. som vedbør. Att vij Alle for^ne saaledis 11. om for^ne Artickler med hand och mund ere bleffuenn 12. venlig forligte och fordragne som for^uet staar Det 13. thill ydenmere Vidnisbyrdtz stadfestningh Ere these 14. forligelse breffue thuenne[*] begge Aldeins lydendis [*skade på skrifta] 15. som wij forseigliet och huer med egenn hand Vndertegnid 16. haffuer. Actum Anno die & loco ut supra. 17. Martenn Egen Niels Egen Laurits Hanssen Jens Hans 18. Nielsøn haand Knudsen Handt Egen Handt sen Egen 19. Handt [Det kan vere betre å ordne underskriftene sånn: Martenn Nielsøn Egen Haand Niels Knudsen Egen Handt Laurits Hanssen Egen Handt Jens Hansen Egen Handt ] 20. Verit i Rette for Laugmanden 21. Den 6. februarij 1640 Paa 22. ?? brøgen 4. Side 1. Leest for Reten, holden ehr i Stavanger 2. den 12 Aprilis 1635. Tydingane/rettingane mine er ikkje perfekte, og kan heilt sikkert forbetrast - men det meste er godt forståeleg.

Jeg har prøvd å finne ut hvor Ole Hansen kom fra, uten å finne noe sikkert. Når Ole sies å være 32 år i 1801 (f. ca. 1769) så er vel den alderen mer å stole på enn den som er oppgitt ved begravelsen (f. ca. 1765). Men Ole var dragon 1800-1809, og han må finnes i militære ruller. I tillegg til din Ole var det også en annen Ole Hansen som var dragon i Stange 1801, han var f. ca. 1765: https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01058238003231 Hvis fødselsåret 1769 er omtrent riktig bør han være identisk med denne, som er nevnt under Opplandske dragonregiment, Søndre Hedmarkske kompani i en avleveringsrulle fra 1811. Her er han ført under Dæhlie østre som Ole Hansen (fra drag. nr. 8), født 1769, tjent som dragon 14 1/4 år, innsatt til landvern 1810 og bosatt Nøttestadeie (som din Ole var i 1809): https://media.digitalarkivet.no/view/51402/534 Også nevnt her under nr. 4: https://media.digitalarkivet.no/view/51402/49 Og ført her under Store Ree vestre i 1810, født 1769 og innrullert desember 1795, gift og har et barn, og bruker plass. Men det står ikke noe om hvor han var født: https://media.digitalarkivet.no/view/51402/15 Han er nevnt i ruller fra 1802 og 1805, uten at det gir flere opplysninger. Men her sies det at han bruker gard: https://media.digitalarkivet.no/view/51401/137 https://media.digitalarkivet.no/view/51401/635 Ole Hansen var bosatt Guthuus ved vielsen. Ei Bohl Hansdatter Guthuus (39 år 1801) giftet seg 1799 med Erik Fredriksen Skogsrud, det kunne vært ei søster. Men Boel var etter alderen datter av Hans Hansen og Boel Larsdatter Hoberg, og disse hadde ingen sønn Ole. Hvis fødselsåret i rullene er rett og Ole var født i Stange bør han være sønn av Hans Andersen og Eli Gulbrandsdatter på Hosmestadeie. De giftet seg i Stange 22.11.1765 som dragon Hans Andersen og pike Eli Gulbrandsdatter, uten bosted. Foruten sønnen Ole døpt Hosmestadeie 21.5.1769 hadde de også Ingeborg født på Hobergeie 1766. Familien var seinere husfolk under Sylju. Ole Hansen SyljeEjer konfirmert 1782, 14 år. Ingeborg Hansdatter SyljeEjer konfirmert 1783, 16 år. Hans Andersen Syljueie f. ca. 1738 bgr. 26.1.1800. Eli Gulbrandsdatter Syljueie f. ca. 1721 bgr. 29.5.1785. Men: En Ole Hansen Syljueie ble begravet 13.4.1788, 21 år. Det kan vel tyde på at dette likevel ikke er riktige foreldre? https://media.digitalarkivet.no/view/9118/44310/1

Som festningsslave var Bertel Korsrud med i arbeidet ved oppføringen av en ny borgerskole i Christiania. Uten at jeg har gransket dette så veldig nøye, så ser byggearbeidet ut til å hatt store mangler og førte til skader på Jacob Nielsens gård som lå inntil byggetomten. Dette førte til en tvist i 1824 mellom Generalprocureur Falsen og Borgerskolens Bygnings-Commission. I en bytingsprotokoll finnes en omfattende "åsteds-tingsvitne", hvor man blant mange andre personer finner 10de Vidne Bertel Korsrud, 47(?) Aar gammel, fra Hadeland, og er dømt til Slaveriet paa Livstid, uden at være dømt fra Æren ... Etter det jeg forstår har han vært med på utgraving og grunnarbeid og forklarer seg om hva som har foregått inn mot nabogårdens vegg. Christiania byfogd, AV/SAO-A-11543/F/Fc/L0005: Ekstrarettsprotokoll, 1823-1829, s. 121b-122a Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/rg60208435000123

Vet ikke om det er til hjelp, men i denne varianten av M.B. Landstads kirkesalmebok fra 1897 er det noter for salmene du nevner: https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2018050448103 Jeg fant også en denne morsomme lille saken, en "jukebox" for salmer fra bl.a. M.B. Landstads kirkesalmebok: https://ordetinord.no/salmebox/ Klikk på "Lag liste", og du kan søke på salmenr eller navn, og legge de inn i lista. Klikk "Lagre", og gå til "Avspiller", der du kan spille av salmene du lagret.

Lars Gulbrandsen viet 1838 nr 18 Vest-Agder fylke, Kristiansand i Kristiansand, Ministerialbok nr. A 11 (1827-1841), Viede 1838, Side 372 Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/kb20070608310288 ft1865 https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01038173001858

Anne Maria født 1793, gift i Stavanger 19.11.1823 med Ole Olsen Qvam, fra Strand https://www.digitalarkivet.no/view/327/pv00000009169331 Hun døde 18.06.1839 https://www.digitalarkivet.no/view/267/pg00000006892204

Else Cathrine født 1796, gift 31.8.1832 i Stord pg, med Lars Poulsen Sæbøe https://www.digitalarkivet.no/view/327/pv00000001096974 FT 1865, enke hos sønnen Paul Larsen på Sæbø i Valestrand (Stord) https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01038228001614

Hei! Ja da får jeg bekreftet det jeg fryktet, at det er lite transkribert fra Sunnfjord. Jeg har jo selv slekt på alle øyene rundt Hovden, og har nå kommet dithen på slektstreet at jeg gjerne skulle lest tingbøker om deres saker, så langt tilbake som mulig, hovden, værøy, gåsøyene, batalden, fanøy, etc. Si gjerne fra til meg dersom du kommer over noe,- jeg var nettopp på tur til Hovden og har generell interesse av alt om disse øyene. Jeg kan bare bli bedre på å lete, jeg er katastrofalt dårlig digital detektiv dessverre, men håper jeg blir bedre etter hvert. Noe går jo bedre, jeg syntes jo før at det var vannskelig å lese kansellerispråket brukt i tingbøker, men det er jo enkelt nå i hvert fall. Tusen takk for det du sendte meg,- og informasjonen. Tenk at Florø var en gård i Kinn til 1860! Jeg må besøke kirken i Kinn, det har jeg til gode. Ha en fin dag! MVH Eili

Ja, det er riktig alt sammen. Både Grethe og Ronny tilbyr nyttig informasjon, som jeg er meget takknemlig for.

Ifølge Oslo byleksikon er Grav en eldre gard i Aker, og den er nevnt i skriftlige kilder fra middelalderen. I 1841 ble den solgt til eieren av Arveset (Alfaset) og fulgte siden den garden. Grav er i dag borte. I dag er Alfaset gravlund anlagt på bl.a. Gravs grunn. Se Oslo byleksikon: https://www.nb.no/items/50837e4a5c2c16e8757e58bd622ad4fd?page=173

Sollied, Olaf og Thora - samlinger, AV/SAB-SAB/DA-0401/01/L0011/0001: Skifte: Utdrag av registreringsprotokoll / 96 Skifte: utdrag av registreringsprotokoll, 1675-1738, s. 1476 Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/sk50002180801476 Sollied, Olaf og Thora - samlinger, AV/SAB-SAB/DA-0401/01/L0010/0001: Skifte: Utdrag av skifteprotokoller / 92 Skifteprotokoller: utdrag, 1731-1740, s. 75 Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/sk50002180800075 Skiftet etter Henrik Urdal nemner berre 5 av borna til Hans Ibsen Rafnsberg som Sara Finde sine born. Dei same borna er nemnde som halvsysken i skiftet etter Mette Hansdtr. Rafnsberg. Dette viser at Hans Ibsen Rafnsberg var g. med ei for meg ukjend kone før han vart g. med Sara Finde. Denne ukjende kona må ha vore mor til Mette.

https://www.nb.no/items/01f2ce87dad86094d4d0c74ff8257921?page=189&searchText=%22berge%22 A. Moland Viet 1868: https://www.digitalarkivet.no/view/327/pv00000010573125 1875: https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01052202000014 Utvandret 1883: https://www.nb.no/items/5ec48325f0384c55d0f4266d621f5f78?page=0&searchText=%22josefine%20thomine%20%22 Jens Lassen JA Frihandel

I følge opplysningene i Transcribus er en transkripsjon nyttig hvis den inneholder 9 av 10 karakterer korrekt, og det er når det foreligger en sikker fasit. En av de tingene den strever mest med ut fra min erfaring (bortsett fra de samme tingene som vi også strever med, slik som blekket flyter for tykt fra pennen, blekk som er bleknet, dårlige kopier, når brevskriver ikke setter strek over t eller prikk over i, a'er og o'er er like og me er identisk med nu etc.), er navn, inkludert stedsnavn, og dato. Det er meningen at arbeidet vi gjør med å korrekturlese transkripsjonene skal lære opp AI'en. Siden kirkebøker stort sett består av navn, datoer og stedsnavn, tror jeg den foreløpig vil ha liten verdi der. Dette vil sannsynligvis gjelde alle AI-programmer for håndskriftslesning i starten. Det er trolig såpass mye kvalifisert gjetting på navn og stedsnavn og tall, at maskinen både trenger en database for sannsynlige lokale navn, og en opplæring i å skille mellom håndskriftene til forskjellige skrivere. Når vi skal tyde kirkebøker, pleier vi jo å forsøke å få en oversikt over de forskjellige bokstavformene som den enkelte presten eller klokkeren brukte, hvis vi står fast - men det hjelper ikke nødvendigvis å ha lest kapellanens skrift for å tyde prostens. Det finnes andre AI'er enn de 4 som ligger inne i Transcribus for forskjellige skrifttyper som hevdes å kunne lese gammel skrift, men foreløpig tror jeg de fleste leser dårligere enn en med litt trening. Det de opplagt kan gjøre er å komme med et utkast, slik som for Amerikabrevene. Men det er jo interessant å se en del feil AI'en stadig gjør, som fullstendig snur om på meningen av setninger. For eksempel har jeg sett igjen og igjen at u foran et adjektiv utelates eller tolkes som ll/el i slutten av foregående ord. Så uinteressant blir interessant, uklok blir klok... og ordet før kan bli tolket ut fra at de siste bokstavene skal være ll eller el, som kan føre like galt av sted.

Samme bygdebok, s. 56, om Hynne under Åneby: Kristen Jonsen fra Blixrud bodde her fra 1820-åra til han døde i 1849, 59 år. Han ble 1820 gift med Kari Jensdatter fra Strøm, død 1838, 42 år. Av barn kjenner vi Inger Maria, f. ca. 1825, gift 1849 med Ingebret Olsen fra Kirkebyeiet, men født på Dølieiet og bodde i Kristiania, Johan, gift 1846 med Anne Olsdatter fra Norderhov (barn: Karine, født 1846), Karen, 1831, (se Haugseiet), Anne født 1828 (se Morkeiet), visstnok Karl (se Tøyen).

Gift fabrikkarbeider Per Kind, født 11.07.1840, døde 16.10.1933 på Hole gamlehjem (nr 12) Brukslenke for sidevisning https://www.digitalarkivet.no/kb20050107010358 Her er dødsmeldingen fra Ringerike sorenskriveri. Her oppgis at han er enkemann, og etterlater seg 7 myndige barn, blant dem sønn Ole Kind, datter Olga Eriksen, og 2 barn bosatt i Amerika (nr 21) https://www.digitalarkivet.no/sk60054049000077

? Peder i 1920, separert ved bevilling. https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01073776007309

Og her i 1920 (Mathea med feil fødselsår, Peder bor ikke sammen med dem, men Mathea står som gift) https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01073776002940

Her er Peder Olsen Kind, Mathea Trondsen og Anna Mathilde født 1889 i FT 1900 på Kihleeie under Berglie https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01037110003875 (Anna Mathilde var datter av Mathea Trondsdtr. og Syver Svendsen, født utenfor ekteskap 7.11.1889 https://www.digitalarkivet.no/view/255/pd00000019282795 )

Jeg tar med opplysningene fra vielsen til Peder Olsen og Anne Karoline Andreasdatter. Der oppgis fedrene til hmnd. Ole Nielsen Kind og hmnd. Andreas Johannesen Hollerud[?], den ene forloveren heter Peder Kind. https://www.digitalarkivet.no/kb20051116030990 I 1865 var det folketelling, så Peder Kind var ganske sikkert gårdbruker og selveier på Kind, Peder Olsen og angivelig 65 å gammel. Han var gift med Marte Amundsdatter. https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01038083004642 Når det gjelder Ole Nielsen Kind, Ungkar Ole Nielsen Rosholm giftet seg i 1831 med Anne Fredriksdatter Ullern https://www.digitalarkivet.no/kb20070313640189 (venstre side) I følge dåpsinnførelsen til sønnen Peder var hun født på Kind, og begge skulle være 23 år. Da Peder Olsens storesøster Karen ble født, bodde familien på Røsholmeie https://www.digitalarkivet.no/kb20070313640149 I 1875-tellingen bodde enken Anne Fredriksdatter f. ca. 1808 sammen med datteren Karen og hennes familie https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01052114003861 I 1865-tellingen fantes det en Anne Fredriksdatter, enke, beregnet fødselsår 1804 som bodde sammen med Marte Fredriksdatter, beregnet fødelsår 1796 https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01038083000830 Disse kvinnene var neppe søstre. Marte Fredriksdatter er nok Marte Fridrichsdatter Fækjer i FT 1801, f. 1793 https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01058269002504 Hennes foreldre var Fridrich Hansen og Kari Jørgensdatter. Kari Jørgensdatter var 54 i følge tellingen. Foreldrene hadde også barna Jørgen, Povel og Maria, men jeg ser ikke at de fikk flere barn, noe som er rimelig gitt morens oppgitte alder. (Fridrich Hansen døde forøvrig 1804, se 5. mai. https://www.digitalarkivet.no/kb20070313620724) Anne Friedriksdatter Bilie ble imidlertid konfirmert i 1821 (tror jeg, event. 1822). Hun skulle være døpt 25. Søn. efter Trin. 1806, og foreldrenes navn var Fridrich Pedersen og Kari Andersdatter. https://www.digitalarkivet.no/kb20070313640205 En Ole Nielsen Moeeiet f. 1809 med foreldre Niels Andersen og Jensdatter ble konfirmert https://www.digitalarkivet.no/kb20070313640210 Ole Nielsen Røsholm f. 1808 hadde imidlertid foreldrene Niels Hansen og Mari Hansd. Røsholm ...[Eie?] i følge konfirmasjonen. https://www.digitalarkivet.no/kb20070313640211 Jeg tror at Niels Hansen og Mari Hansdatter Røsholm... var foreldre til Ole Nielsen Kind, og at Fridrich Pedersen og Kari Andersdatter kan være foreldrene til Anne Friedriksdatter.

Et familietre på FamilySearch https://www.familysearch.org/no/tree/pedigree/landscape/MPW8-V9K

Hei! Har sendt pm til Jostein. Skrev for ei tid tilbake en liten artikkel et nr. av Gudbrand om Sigrid og Ole. Har ikke linkene sånn i farta, men Skomakerhaugen eller Sletthaugen finner du i Dovreboka bd IV s. 78. Jeg har funnet 6 barn, 4 eldste i Dovre, så ei datter i Trondheim og til slutt ei dødfødt jente i Lenvik. De hamna i Lenvik og fekk der ei stor etterslekt til tross for at berre 3 av ungene vart gift og fekk barn. Dattera Bergithe hadde 10 barn, dattera Ragnhild 8+0 barn og dattera Mari 5+5 barn. Nå kan det jo være at sønnen Tore også fekk etterslekt, men det har jeg ikke granska noe etter enda. Han og kona dro til USA. Mvh Rune Alander

Thomas, Ang. Herr Arnfinn til Kvæfjord: Arnfinn Sigurdsson til Kvæfjord studerte ved latinskolen i Trondheim, og ble immatrikulert ved universitetet i København den 4 oktober i 1628 ( Eriksen, A.E.: Norske studenter, baccalaurei og magistre ved Kjøbenhavns universitet i aarene 1611-1635 (1881),s. 32., jfr. Nils Hallan (1964), s. 394.). Han er her immatrikulert som Amphion Sigvardi Nidrosiensis, og brukte altå ikke selv Holck-navnet. Han var gift med ei Kirsten Nilsdatter (skifte i 1706). Hun ble 2. gift med herr Mikael Audunsson, kapellan til Kvæfjord 1656-1676. Kirsten Nilsdatters søster, Ingeborg Nilsdatter i Torsken omtales i skiftet etter Kirsten i 1706 (Svein Tore Dahl (2000), s. 351, jfr. Finne Grøn: Svar på spørsmål nr. 48, i NST 2 (1929-30), s. 213 f.). Sollied (1928) omtaler ikke denne Arnfinn Sigurdsson som en ”Holck” (Sollied, Henning: Gamle ætter i Sogn, i NST 1, (1928) s. 193-232.). Det gjør derimot Finne-Grønn i 1930, der han som svar til spørsmål nr. 48 anfører nevnte Arnfinn Sigurdsson som en ”Holck”. Det samme gjør Nils Hallan (1964), trolig basert på Finne-Grønns opplysning fra 1930. Ved en tilfeldighet, kom jeg for noen år siden over en opplysning om herr Arnfinn i Kvæfjord i et diplom utstedt i Trondheim i 1655, og der enken Marit Mikaelsdatter overdrar en bygård i Trondheim til Jens Friis. Hun var enke etter Trondheimsborgeren Sigurd Pedersson. Sistnevnte må som Henry Berg (1956) viser til være identisk med den Sigurd Pedersson skredder som var eier av bygård nr. 37. Han betalte malttoll i 1627/28 og er nevnt blant uformuende borgere og håndverksfolk i koppskatten i 1645 (Henry Berg (1951), s. 132, Koppskatten Trondheim by 1645: Rentekammeret inntil 1814, Reviderte regnskaper, Byregnskaper, AV/RA-EA-4066/R/Rs/L0504: [S1] Kontribusjonsregnskap, 1631-1684, s. 15.). Det ble holdt skifte etter han den 4. mai 1652, og den 12 april 1655 skjøter Marit Mikaelsdatter, sal. Sigurd Pedersson fordum borger og innvåner i Trondheim til Jens Friis, en gård i byens 1. kvarter på hjørnet mot Kannikveita som hun og hennes sl. mann inntil senest ulykkelige ildsbrand (dvs. brannen i 1651) bebodde (Diplom 12.04.1655, pergament UB Trondheim, Jfr. Henry Berg (1951), s. 132.). Marit Mikaelsdatter var tidligere gift med Olav Christoffersson (død før 1623), en sønnesønn av lagmannen i Trondheim, Olav Mogensson. Marit og Olav hadde minst et barn sammen, en sønn Mikael Olavsson Barfoed, og som var myndig i 1623 (Diplom, 25 januar 1623, pergament, UB Trondheim). Opplysningene her, har jeg trukket ut av et manus jeg har liggende om den sk. ”¼-tavlen” til Gerhard Schøning. Bakgrunnen til denne Sigurd Pedersson i Trondheim er ukjent, men som en ser av 1655-diplomet, så var det og slekt i Bergen. Arnfinn-navnet til herr Arnfinn Sigurdsson i Kvæfjord kan peke mot en forbindelse til Holck / Soop, men det kan like gjerne ha en helt annen opprinnelse. Så vidt vites, så hadde herr Arnfinn Sigurdsson til Kvæfjord kun en datter: 1. Margrete Arnfinnsdatter (skifte etter henne i 1705), gift med herr Augustinus Garbrielsson (ca. 1635-1710), kapellan til Kvæfjord i Troms. Stor etterslekt. Se Finne-Grønn : NST II (1930) s. 213 f . og Svein Tore Dahl (2000), s. 351 f. Lenke til 1655-diplomet: https://ntnu.tind.io/record/400785?ln=no&v=uv#?xywh=-2341%2C-545%2C15055%2C10887 For spesielt interesserte, lenke til 1623-diplomet: https://ntnu.tind.io/record/399602?ln=no&v=uv#?xywh=-507%2C-364%2C10062%2C7276

Frantz Mago må ha flyttet til Grutsæter i 1720. Samme år finner vi han nemlig i regnskapsboka til Innset og Kvikne gruver, som hver måned førte lønningslister. Han er ført under kullknekter. Her finner vi også sønnen Nils som kullknekt - "Nils Frantz Magoe Søn" Hedmark, Sør-Trøndelag fylke, Annen kilde (1720-1772) Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/ed60084712000037

Det ser i alle fall ut til at Nils Jonassens sønn Jacob, som resten av familien, flyttet til Innset: I 1705 bodde Nils fortsatt ved Grutseter hytteplass (ifølge manntall over Løkken verk i fogderegnskapet for 1701). Men det er nok samme familie som noen år senere dukker opp på Innset: I 1720 var Nils Jonassen smelter ved Kvikne kobberverk ifølge regnskapsbok arkivert i Museene i Sør-Trøndelag. Nils Jonasens sønn Jacob jobbet også ved smeltehytta da ifølge samme kilde, og den dragon Jonas Nilsen som også jobbet ved smeltehytta da (og som giftet seg med Ingeborg Christophersdatter Tisløw), er vel Nils’ sønn Jonas som ble døpt i 1689 ved Grutseter. Denne regnskapsboka for Kvikne kobberverk (MIST/OI-A-6009/R/L0001) er lagt ut på Digitalarkivet, og på denne sida nevnes Jacob Nils Jonasens sønn: Kvikne Kobberverk, MIST/OI-A-6009/R/L0001: Regnskapsbok (Innset og Kvikne gruber), 1720-1772, Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/ed60084712000030

Det er et bra forslag - Jacob kan godt være oppkalt etter sin morfar. I samme tidsperiode var det også en Lars Jacobsen Graa på Grutsæter. Han ble trolovet i Rennebu romjula 1682 og gift 11. mars 1683 på Grutsæter med Guru Jonsdatter. Kjennes patronymet til Benoni Graa? Sør-Trøndelag fylke, Meldal, Rennebu i Meldal, Ministerialbok nr. 672A01 (1682-1698), Kronologisk liste 1682 Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/kb20070906680380 Sør-Trøndelag fylke, Meldal, Rennebu i Meldal, Ministerialbok nr. 672A01 (1682-1698), Kronologisk liste 1683 Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/kb20070906680382