Toppliste

Jeg har nettopp skrevet til en ny bruker som har valgt seg et «nick» som brukernavn. Jeg hadde først tenkt å ignorere hele innlegget - som jeg i det siste ofte har gjort. Men denne gangen begynte jeg å tenke. Noe som førte til at jeg nok en gang har brukt alt for mange ord for å komme frem til en passe kort konklusjon. Here we go: Slektsgransking er personlig, og for meg er dét en av de viktigste årsakene til at jeg syns det er interessant. Via slektsgranskingen har jeg funnet ut vanvittig mye. Jeg har funnet forfedre og slektslinjer som jeg ikke ante noen ting om. Jeg har funnet nære slektninger som fremdeles er i live og som jeg ikke ante at jeg hadde. Jeg har funnet helter, skurker og mordere. Ekteskapsbrytere og kranglefanter. Musikere, kunstnere og sjøfolk. I slekta mi finnes en og annen kjendis. Og svært mange som har gått i historiens store glemmebok. Jeg har funnet ut at jeg er av reisendeslekt, at jeg er dels same og dels kven. Jeg har blitt truet på livet fordi enkelte er av den oppfatning at hevn skal gjelde i syv ganger syv slektsledd. Mange slektsgranskere er svært hjelpsomme. Selv har jeg fått mye informasjon fra kjente og ukjente, og selv har jeg delt mine data med mange. Her inne på forumet har det i mange omganger vært lange debatter om visningsnavn. Og etter at jeg nå har bedrevet den ikke ufarlige sporten «tenking», føler jeg at jeg for min del har kommet til større klarhet i hvorfor jeg mener det er viktig å presentere seg med fullt navn. For min del er slektsgransking - som vist innledningsvis -en svært personlig greie, og som følge av det liker jeg ikke å dele det jeg vet med mennesker jeg ikke kan identifisere ved navn. Jeg har ved noen anledninger vært litt for kjapp til å dele med nye brukere her inne på forumet, og ved noen anledninger er det jeg har delt blitt misbrukt. Jeg har blant annet opplevd å finne at slektsinformasjon som jeg har brukt år på å samle og dokumentere, er blitt brukt til feilinformasjon. Og jeg har opplevd at mitt arbeid er blitt brukt i litterær sammenheng, uten at jeg hverken er blitt spurt, eller kreditert. Det er et ordspråk som heter «brent barn skyr ilden». Erfaring har lært meg å være forsiktig. Selv her inne. Det har nå ført meg dit at jeg for fremtiden ikke vil gi fra meg noe som helst før jeg vet hvem jeg gir det til. Jeg ønsker å bli litt kjent med den jeg skal dele med - både ved navn og gjennom at vedkommendes aktivitet her inne viser at denne brukeren er til å stole på. Så, til «Bitten», «Gammern», «Stoffer» og «Anne-Panne»: Gi dere til kjenne, og te dere som folk. Det fører til gullgryta ved enden av regnbuen. Med vennlig hilsen Morten Aasberg PS. Min erfaring her inne er at vi også i stor grad er forskånet fra de verste nettrollene. Jeg er av den faste overbevisning at det først og fremst kommer av at det ikke er så lett for drittsekkene å gjemme seg bak sitt eget fulle navn.

Arkivverket har nærmere 2000 kirkebøker, primært fra 1900-tallet, samt noen fra tidlig 2000-tallet, som er ferdig skanna. Disse har ikke blitt publisert så langt, fordi Arkivverket i lang tid har manglet et effektivt verktøy for "indeksering" av kirkebøkene, det vil de arbeidsoperasjonene som må til for å registrere hva hver enkelt skanna bildefil viser (sidetall, listetype og årstall). Nå skal det lages et nytt verktøy. I den forbindelse trenger Arkivverket å få alle kirkebøkene publisert, selv om de ikke er indeksert ennå. Arkivverket har publisert noen kirkebøker uten indeksering fra før, men i tida som kommer, vil det bli virkelig mange av dem. Som brukere vil dere særlig legge merke til at disse kirkebøkene har 100 års sperring fra sluttåret, uavhengig av om deler av kirkebøkene kunne vært fritt tilgjengelige. Uten indeksering av hver enkelt bildefil, finnes det nemlig ingen informasjon i databasen som kan styre om de enkelte bildefilene skal være fritt tilgjengelige eller ikke. En artikkel på digitalarkivet.no gir ytterligere informasjon, og spørsmål til Arkivverket vil som hovedregel bli besvart med henvisning til denne artikkelen: https://www.digitalarkivet.no/content/1698/skanna-kirkebøker-publiseres-inntil-videre-uten-indeksering La meg understreke at Arkivverket ønsker å få kirkebøkene indeksert så raskt som mulig, slik at alt som kan være fritt tilgjengelig for allmennheten, blir fritt tilgjengelig. Det er en ubetinget fordel for Arkivverket, at allmennheten er selvbetjente i størst mulig utstrekning. Still gjerne oppklarende spørsmål, dersom noe er uklart, så skal vi svare etter beste evne. Vi kommer derimot ikke til å gå inn i diskusjoner omkring valg og prioriteringer, utover det som er redegjort for i den nevnte artikkelen og i dette innlegget.

Etter nedetid siden ca. 25. januar, så er sidene atter gjort tilgjengelige etter det jeg nyss ble klar over: Regesta Norvegica https://www.dokpro.uio.no/dipl_norv/regesta_felt.html Diplomatarium Norvegicum https://www.dokpro.uio.no/dipl_norv/diplom_felt.html O. Rygh: Norske Gaardnavne https://www.dokpro.uio.no/rygh_ng/rygh_felt.html Jeg har testet litt, og RN samt DN virker å fungere slik de gjorde før. Er fortsatt litt usikker på Oluf Ryghs Norske Gaardnavne. Mvh Are

Jeg ønsker alle medlemmer og brukere av dette digital arkiv Ett Riktig Godt Nytt År. Vil også takke alle som har hjulpet meg med innlegg og løsninger i 2024. mvh Finn H Bakken

Jeg har vært på arkivet i Edinburgh i dag og sett på sasines. Det er stort sett trykket indekser til disse for hvert fylke slik at det er mulig å finne alle steder en person er nevnt, men det er likevel vanskelig å finne indeksene andre steder enn på arkivet. I indeksen for Orknøyene og Shetland, som bare dekker årene 1617-1660 så jeg en del referanser til Norge og begynte å skrive dem ned. Merk at jeg har kun sett på indeksen her. Jeg har ikke sett på selve registeret. Registeret er skannet men er likevel kun tilgjengelig på arkivet dessverre, men det skal være mulig å bestille bildene mot betaling. Men håndskrift fra denne perioden er tyngre å lese enn håndskrift fra etter 1660 da de bruker mange flere forkortelser og ligaturer. Indeksen for Orknøyene og Shetland har dessverre ingen datoer i motsetning til indeksene for de øvrige fylkene. Referansen gir en indikasjon ettersom den inneholder volume i romertall. Men registerdatoen betyr heller ikke at en person er i live denne datoen. Vedkommende er bare nevnt i forbindelse med eiendomstransaksjonen som f. eks. kan liste opp tidligere eiere. Listen er basert på det jeg mer eller mindre tilfeldig kom over. Det kan være mye mer der. Kanskje er det mulig å identifisere disse personene i Norge. Dessverre brukes slektsnavnet sjelden i borgerboken i Bergen på 1600-tallet. Margaret Scollay ("quha went to Norroway"), daughter of William Scollay in Hourston. RS.43 II.206 Michael Scollay, burgess of Bergen, RS.43 V.260. David Scott, son of David Scott, burgess of Bergen, RS.44 III.117 David Scott, son of David Scott, udaller of Reafirth, RS.44 III.115 Henry Halcro, cooper, Bergen, son of William Halcro, merchant, Kirkwall RS.43 IV.413 V.239 262 277. William Halcro's spouse Jean Spence. William Halcro, burgess of Trondheim (Trandham), Norway, son of Robert Halcro of Cava. RS.43 V.55. Alexander Irving, burgess of Bergen, RS.43 V.230 Hendrick (Heirak) Johnson, in Storoe (Stour), Norway, RS.44 II.35 36 37, spouse of Katherine Olasdochter. Thomas Louttit, brabiner, Bergen, udaller in ?Button (Blettinswart), Ireland, RS.43 V.189 VI.404 407 Violet Louttit, daughter of Gelis Paplay and spouse of John Fraser, burgess of Bergen, RS.43 III.219 Thomas Cromarty, Bergen, Norway, formerly in Walls (Wawis), RS.43 VI.67 76 218 Thomas Cromarty, Bergen, Norway, son of Thomas C., merchant there, RS.43 VI.67 William Cromarty, in Bergen, Norway, son of Thomas C. in Kirbister, RS.43 IV.277 Thomas Cromarty, in Kirbister, Walls, RS.43 IV.277 397 David Spence, in Bergen, Norway, RS.43 IV.129 250 William Tait, in Bergen, RS.43 IV.117 Marjorie Tulloch, daughter of James Tulloch of Ness and spouse of James Seatter, burgess of Bergen, RS.43 VI.454 459 VII.19 Mary Tulloch, daughter of James Tulloch of Ness and spouse of William Pottinger, burgess of Bergen, RS.43 VII.19 James Widack (Windwick), in Bergen, Norway, RS.43 IV.304 305 Index to Particular Registers of Sasines for Sheriffdoms of Orkney and Shetland Preserved in HM General Register House volume I 1617-1660, edited by Peter D. Anderson. Published by Scottish Record Office 1990. Referansene er hentet fra indeksen og skal leses slik: RS.43 - Orkney Vol I - 01.09.1617-16.05.1621 Vol II - 04.06.1621 - 12.01.1625 Vol III - 00.01.1625 - 15.07.1626 Vol IV - 08.05.1630 - 06.08.1633 Vol V - 01.03.1634 - 02.02.1639 Vol VI - 06.02.1639 - 16.06.1647 Vol VII - 25.06.1647 - 24.06.1654 Vol VIII - 24.06.1654 - 09.06.1656 RS.44 - Shetland Vol II - 01.07.1623 - 30.07.1634 Vol III - 01.08.1634 - 09.07.1660 Det siste tallet i referansene er sidenummer i registeret. Dersom man ønsker å bestille bilder av registeret så er arkivet sitt katalognummer f. eks. slik: RS43/2/206 (i stedet for RS.43 II.206)

Takker! Jeg oversendte manuset til et forlag. De mente det ville bli for kostbart å utgi det og for lite inntekter. Så jeg fant ut at da var det like greit å utgi det som en elektronisk bok. Jeg kunne nok fortsatt tatt betalt for en elektronisk bok. Men jeg når nok ut til flere lesere ved å gi den ut gratis, og det blir ikke en administrasjonsjobb med innkreving av penger. Så derfor ble boka er gratis!

Det ser ut til at den globale søkeindeksen ennå ikke er oppdatert. Dermed er status ennå som i mars, dvs. at man får treff ved søk i den konkrete kilden (https://www.digitalarkivet.no/search/119/108008), men ikke "Detaljert personsøk" (https://www.digitalarkivet.no/search/persons/advanced), som bruker den globale søkeindeksen. Likeledes bruker Historisk befolkningsregister den globale søkeindeksen. Da jeg svarte i den andre tråden i mars, regnet jeg med at det var "work in progress", og at det hele ville rette seg i løpet av kort tid, men den antakelsen står seg visst ikke. Jeg skal melde dette til mine kollegaer som arbeider med søkbare data, i tilfelle problemet faktisk har gått under radaren.

https://www.kvinnehistorie.no/artikkel/t-9353/vilhelmine-caroline-slave-i-norge

I dag er det 501 år siden "slektsstevnet" på Eigeland. Helt tilfeldig hadde jeg gleden av å bli ferdig tidligere i dag, slik at jeg kunne sende over et manus med tilhørende slektstavler til de herrer Gustavsen og Setsaas i Norsk slektshistorisk tidsskrift. Med flaks og god medvind håper jeg at mine forskningsresultater er tilgjengelige for publikum innen 502-årsdagen for diplomet fra Eigeland. Det er noen skjær i sjøen, som f.eks fagfeller og redaksjon, men håper å ha navigert frem til den rette leia.

Dette er en kuriositet, som kanskje ikke har noe i dette forumet å bestille. Men her finnes jo intet forum for «miscellaneous» – diverse, så jeg håper på tilgivelse for å poste dette her. Må bare gjengi noe jeg fant i en av mine oldefedres almanakk fra 1903 som ganske nylig kom i min besittelse. Almanakken er en fabelaktig sak med tabeller og beskrivelser av alt fra takstene på Holmenkollbanen, billettpriser på Nationaltheatret, norske byers folketall – til utbrettbart europakart, forskjellige nasjoners handelsflagg, oversikt over stortingsrepresentanter og til og med selveste Grunnloven!! etc. etc. Et pletora av informasjon om Norge og verden anno 1903. På det litt mer lokale plan er jo bl.a. dette gøy: (Alt i kursiv er ihht originalen.) Velocipedridning i Kristiania. 1. I Byens Gader maa kun benyttes Velocipeder som er forsynede med Klokke, Bremseapparat og efter Mørkets Frembrud med tændt Lygte foran. Den tidligere Bestemmelse om Nummerskilte paa Velocipeder er nu ophævet. 2. Velocipedryttere pligter at iagttage behørig Forsigtighed, især i mere befærdede Strøg, udover Bakker, om Hjørner og i Gadeoverskjæringer. De skal i tide varsko Personer som er foran dem paa Veien. Møder de Kjørende eller Ridende, og disse enten varsler eller deres Heste viser Tegn til Skræk, skal Velocipedrytteren stige af. 3. Velocipedryttere maa ikke bevæge sig med større Hastighed end tilladt for Kjørende under samme Forhold [d.e.]: Intetsteds hurtigere end raskt Hestetrav. Paa brolagte eller stærkt befærdede Gader, Veie eller Pladse samt omkring Gadehjørner og i Gadeoverskjæringer ikke hurtigere end smaat Trav. Ud og ind ad Porte eller andre Udkjørsler fra Gaarde eller Tomter, over Torve i Torvtiden samt paa Steder, hvor mange Mennesker er samlede, kun i Skridt. Og så videre, men fortsettelsen er litt mer ‹mundan› – høyreregel etc. Med håp om at dette kan bidra til Helgeunderholdningen. 🙂 Mvh

Det høres kanskje rart ut, men på mange måter er det helt greit å slå seg til ro med at det antagelig er umulig å finne Alma - og sikkert mange andre også. Som nevnt, fikk jeg mye hjelp tilbake i 2022, og jeg har fått mye hjelp nå også. Det betyr at historien om farmor etterhvert er blitt ganske tydelig for meg. Jeg husker henne som en streng liten gammel dame, som jeg både var litt redd og litt glad i. Lite visste jeg den gangen hva slags oppvekst hun hadde hatt. Hun var uekte barn av ei taterjente og en ung mann som var sønn av en av Hedrums mektige storbønder. I mitt stille sinn har jeg mer en en gang tenkt at Alma var resultat av voldtekt på en bygdefest. Det må ha vært en tøff oppvekst i et lite og gjennomsiktig bygdesamfunn. Jeg vet hun var på legd, og hun fortalte selv at hun som barn gjette buskap om vinteren i bare tresko. Stort annet fortalte hun ikke. Farmor døde i 1975, og det var ikke før flere år etter at min far og min tante døde at jeg fant ut av vi er av reisendeslekt. Farmor var skarp som et barberblad. Hun var alltid velkledd i drakt, cardiganjakke og pene sko - selv når hun stelte i hagen. Hun gjorde karriere som kontordame og var politisk aktiv. Jeg legger ved et bilde av henne og min farfar Nicolai, som takk for all hjelpen jeg har fått av dere. Som en kuriositet har jeg også lyst til å nevne at i disse to er tre av Norges urfolk og nasjonale minoriteter representert; Nicolai hadde samisk mor og kvensk far. Farmor var halvt romani. Igjen ønsker jeg å takke både alle som har hjulpet meg med Alma nå og i 2022, og alle som gjennom årene har delt av sine kunnskaper og gitt av sin tid for å hjelpe meg i arbeidet med å sy sammen min egen families ganske så brokete historie. Med ønske om at dere alle skal få en fredfull adventstid og en god jul Morten Aa

Jeg har lagt ut e-boka Stavangers vikingtid og middelalder på: https://kvitrud.no/Stavangers hjerte.pdf Den er til fri benyttelse. Boka har 148 sider, 125 nummerte figurer og 781 noter. Den er på pdf-format på 11Mb.

Her er tidligere riksarkivar John Herstads debattinnlegg i Dag og Tid den 29.august i år: "Arkivverket – en demontert kulturinstitusjon I Dag og Tid 15. og 22. august skriver Jan H. Landro og Anne Svånaug Blengsdalen kritisk om utviklingen i Arkivverket. Det er viktige innlegg som jeg skal sette i et videre perspektiv. Arkivverket var inntil 2014 en av landets viktigste kulturinstitusjoner med solide åpningstider, stor formidlingsaktivitet, utgivelse av kildeutgaver og et betydelig forskningsinnslag innenfor administrasjonshistorie. Inntil da var Arkivverket ikke bare den suverent største arkivinstitusjonen i Norge, den var også som statlig etat, den eneste i sitt slag i landet som hadde som lovpålagt hovedoppgave å ta vare på og gjøre tilgjengelig statlige arkiver både i samtiden og for en overskuelig fremtid. Denne etaten som er bygget opp over vel 200 år, er i løpet av det siste tiåret vingeklippet og går på lavbluss. Arkivverket – altså Riksarkivet, åtte statsarkiv, Samisk arkiv og Norsk helsearkiv – huser statlige arkiver fra middelalderen og dansketid og fra den nye norske statens historie etter 1814 frem til i dag. I tillegg er Arkivverket også landets største institusjon for arkiver etter ulike typer privat virksomhet. Det er i Arkivverket brorparten av de skriftlige kildene til landets historie befinner seg. Arkivverket kan ikke bare opptre som forvaltningens tjener, det må også ta ansvar som kulturvern- og kulturinstitusjon og beskytte rettssikkerheten for folk flest. Utnevnelsen av ny riksarkivar i 2014 Utnevnelsen av ny riksarkivar i 2014 skulle vise seg å kaste helt om på hvilken rolle Arkivverket skulle spille i fremtiden. Arkivverket har i løpet av det siste tiåret blitt en stadig mer lukket institusjon. Hverken profesjonelle forskere eller det vanlige publikum får nå fysisk tilgang til arkivene i samme grad som før, og man har bygget ned den historiske og arkivfaglige kompetansen og veiledningen som ofte er helt nødvendig for en optimal utnyttelse av kildematerialet. De siste årene har flere omtalt denne utviklingen, men uten at de ansvarlige myndigheter har behøvd å bry seg særlig om dem. Den nye arkivledelsen lever under den vrangforestilling at det er lett å ta seg frem i arkivene på egen hånd, bare de er digitalisert. Det er feil, og når det kvalitetsmessige forfallet på Digitalarkivet samtidig er åpenbart, er det også der lite trøst å finne. Kontrasten til utviklingen i Nasjonalbiblioteket Kontrasten til utviklingen i Nasjonalbiblioteket er oppsiktsvekkende. Arkivverket og Nasjonalbiblioteket utgjør hver sin halvdel av vår skriftlige kollektive hukommelse. Hovedoppgaven deres inntil 2014 var forankret i parallelle lover, henholdsvis arkivloven fra 1992 og pliktavleveringsloven fra 1989. Mens Arkivverket har kapslet seg mer og mer inn i seg selv og lagt inn sperrer for i størst mulig grad å unngå publikums fysiske oppmøte eller mer personlig kontakt med etatens ansatte, har Nasjonalbiblioteket utviklet seg i stikk motsatt retning, på toppen av et omfattende digitalt tilbud. Samtidig som det satses kraftig på digitalisering i Arkivverket er det viktig å forstå at dette er langt mer krevende enn å digitalisere bøker. Jeg antar at bare fem prosent av arkivmaterialet er digitalisert. De resterende 95 prosentene er unike dokumenter på papir. Staten betaler store beløp for å oppbevare dem, samtidig som publikums adgang til dem er sterkt redusert. Åpningstidene i Nasjonalbibliotekets hovedanlegg i Oslo, herunder lesesalene, er fra 9 til 21 mandag til fredag og fra 10 til 18 på lørdager. Riksarkivet, Arkivverkets hovedanlegg i Oslo, er åpent bare til 15 eller 17 fire dager i uken. I statsarkivene, slik Landro og Blengsdalen gjør rede for, er åpningstidene ytterligere redusert. I hele Arkivverket har det dessuten vært full sommerstengning i fire uker de siste årene. Arkivene er folkets eiendom Det strider mot den grunnleggende ide som arkivinstitusjonene bygger hele sin eksistensberettigelse på når man begrenser den fysiske adgangen til arkivene. I et demokratisk samfunn er arkivene, og særlig de offentlige arkivene, i bunn og grunn folkets eiendom, og arkivinstitusjonene er til nettopp for å gjøre arkivene tilgjengelig for et bredt publikum. Men en særlig forpliktelse er det å legge forholdene til rette for at brukere av alle slag - profesjonelle forskere, journalister og andre - ikke skal være tvunget til å stykke opp sitt arbeid for å tilpasse seg snaue åpningstider. Visstnok kan man søke om ytterligere adgang, men det er håpløst tungvint. Videre er det svært betenkelig at Arkivverket har manøvrert seg inn i en formidlingspolitisk bakevje. Arkivverkets utadvendte virksomhet, med publisering, arrangementer for publikum og individuell, skriftlig veiledning, ligger nå nærmest brakk. Riksarkivarens personalpolitikk Personalpolitikken som Riksarkivaren har ført fra 2014 har kritisk redusert muligheten for å få profesjonell hjelp. Dette skyldes at arkivarstillinger både i Riksarkivet og statsarkivene er inndratt. Den administrasjonshistoriske kompetansen har representert en rik ressurs som det nå bare er fragmenter igjen av. Arkivmeldingen fra 2012 Vingeklippingen av Arkivverket etter 2014 har skjedd i et samspill mellom Riksarkivaren og Kulturdepartementet. Den er i strid med det et samlet Storting sluttet seg til da arkivmeldingen fra 2012, St.meld. nr. 7 (2012–2013) trakk opp de politiske retningslinjene for den framtidige organiseringen av Arkivverket, deriblant statsarkivenes sentrale rolle innenfor Arkivverket. For det første ble det vist til at statsarkivene utgjør et profesjonelt fagmiljø med spesialisert kompetanse på det materialet de forvalter. Dette omfattet blant annet kunnskap om administrasjonshistorie og endringer i administrativ inndeling, Meldingen slo fast at statsarkivene «skal vere møteplassar for dei historie- og arkivinteresserte i regionane». I tillegg la arkivmeldingen vekt på at også veiledning og tilsyn med arkivskaperne burde gjennomføres av institusjoner med regionbasert spesialkompetanse. Hovedkonklusjonen i arkivmeldingen var etter dette klar: Nettverket av statsarkiver i regionene burde opprettholdes. Statsarkivene eksisterer fremdeles, men de er bygget ned, umyndiggjort og fratatt kompetanse og ressurser. Familie- og kulturkomiteen i Stortinget sluttet seg enstemmig til «de signalene meldingen gir om den fremtidige organiseringen av Arkivverket». Meldingen ble endelig behandlet i Stortinget 4. april 2013. Bruddet med 2012-meldingens politikk Mindre enn to år senere satte imidlertid den nye riksarkivaren i gang et internt organisasjonsprosjekt som endte opp med et forslag til nyorganisering av etaten. Her var det nettopp statsarkivene som fikk unngjelde. Prosjektet representerte i realiteten et direkte angrep mot det grunnleggende premisset om å opprettholde statsarkivene som egne regionale enheter. Klare uttalelser fra en samstemt fagkomite i Stortinget gir lite rom for skjønn. Ønsker regjeringen å fravike slike føringer, vil det både være god skikk og politisk ryddighet å konsultere Stortinget på nytt. Det kan knapt sies å ha skjedd i forbindelse med det omorganiseringsprosjektet som ble igangsatt innenfor Arkivverket i 2015. Bare i budsjettproposisjonen for 2016 var det en bemerkning om at Arkiv-verket for å møte nye utfordringer knyttet til elektronisk saksbehandling var i gang med en større om-stilling knyttet til arbeidsprosesser, kompetanse og organisering. Det var i denne sammenheng ingen referanse til arkivmeldingen. Regjeringsskiftet 2013 Den rødgrønne regjeringen som la fram arkivmeldingen i 2012, måtte gå av etter å ha tapt valget høsten 2013. Når det gjaldt spørsmålet om organiseringen av Arkivverket, hadde imidlertid ingen av opposisjonspartiene hatt merknader. Vi må derfor legge til grunn at de var å regne som forpliktende for den nye regjeringen. Det bør være en spennende oppgave for en gravende kulturjournalist å finne ut av den politiske og byråkratiske prosessen bak denne helomvendingen. Det synes ganske opplagt at demonteringen av Arkivverket som kulturinstitusjon er uløselig knyttet til skifte av riksarkivar våren 2014. Kulturdepartementet benyttet da anledningen til å fravike de føringene som både departementet og regjering var politisk forpliktet av gjennom arkivmeldingen. Dermed fikk Kulturdepartementet og riksarkivaren lett spill både mot ansatte og mot dem som offentlig ytret motstand. Resultatet ser vi i dag: et skadeskutt og demontert Arkivverk med en ledelse blottet for den grunnleggende forståelsen av arkivenes betydning for alle innbyggere i et moderne demokratisk samfunn. John Herstad"

novel... ChatGPT er framleis ein lystløgnar. ChatGPT seier vel kva som er sannsynleg at det står (basert på det det har "lært"), ikkje kva som faktisk står. Overflatisk sett er ikkje skøytet er heilt gale oppsummert... (det skøyte har til sams med andre skøyte) Men det er mykje som er feil (skyld; pantegjeld, vitne, dato for tinget) og mange ting manglar (t.d. lausøyret) Kåret er stort sett berre tull... Du kan godt freiste ei tyding sjølv, og så kanskje få denne korrigert her.

@Rune Thorstensen Dette er sannelig mer spennende enn den kriminalromanen jeg holder på å lese nå! Jeg heier på dere alle!

Vi har nå effektivisert koden slik at det går noe raskere å få opp personsidene og søket. Det gjør også at det er mulig å finne familiemedlemmer for større søk enn tidligere. Vi kommer til å fortsette å se etter slike effektiviseringer. Vi har også justert flere dåpshendelser i mulige feil i Min kommune. For å regnes som mulig feil må det være >1 år i forskjell i hendelsesår eller foreldrene må ha tilstrekkelig ulike navn. Lenker som er markert som sikre, kommer ikke på listen for mulige feil.

Vi er jo flere som har navn ingen andre har 😇

Det kom opp et spørsmål i @Torbjørn Igelkjøn spurte: Har det skjedd noko med søkjesystemet i det siste. Eg meiner at det tidlegare gjekk an å søkje på f.eks. Folkemengdens bevegelse i fritekstsøket, men får no 0 treff: https://media.digitalarkivet.no/db/browse?archive_key=&start_year=&end_year=&text=Folkemengdens+bevegelse Jeg svarte: Ja, det er noe rart her. Jeg søker på ordet "Folkemengdens" for å få treff på "Folkemengdens bevegelse", men får 0 treff: https://media.digitalarkivet.no/db/browse?text=Folkemengdens Når jeg derimot søker med trunkering, dvs. på "Folkemengdens*", får jeg treff som forventet: https://media.digitalarkivet.no/db/browse?text=Folkemengdens* Tilsvarende søker jeg på ordet "Arnamagnæanske" for å få treff på "Arnamagnæanske diplomer i RA", men får 0 treff: https://media.digitalarkivet.no/db/browse?text=Arnamagn%C3%A6anske Når jeg derimot søker med trunkering, dvs. på "Arnamagnæanske*", får jeg treff som forventet: https://media.digitalarkivet.no/db/browse?text=Arnamagn%C3%A6anske* Det er jo ikke intuitivt for brukerne at de må trunkere søkeordene sine på denne måten, og jeg mener bestemt at det ikke har vært nødvendig tidligere. Jeg er ikke i stand til selv å forklare hvorfor det blir slik, så jeg har rettet en intern forespørsel til vårt utviklermiljø i håp om å få ei forklaring på hvorfor det er slik, og så må vi finne ut hva vi eventuelt skal/må gjøre videre. * * * * * * * * Nå har jeg prøvd meg fram litt mer, og jeg har gjort to observasjoner angående metadata som finnes i seriebeskrivelsene i katalogdataene: Det ser ut til at seriebeskrivelser med mer enn ett ord behandles som ett ord, og at det er derfor søk på "Folkemengdens*" gir treff, mens "Folkemengdens" ikke gir treff. Se f.eks. https://media.digitalarkivet.no/db/browse?text="Folkemengdens+bevegelse+(Serie+FB)" Det ser også ut til at søket er case-sensitivt: https://media.digitalarkivet.no/db/browse?archives%5B%5D=no-a1450-01000001363737&archive[…]&start_year=&end_year=&text=%22FOLKEMENGDENS+BEVEGELSE%22 Jeg har foreløpig ikke fått noen tilbakemeldinger internt, så jeg vet ikke hvorfor det er slik, eller hva som eventuelt kan gjøres.

Forumet til Arkivverket opplevde et spam-angrep lørdag 13. september. Dette ble stanset, men har medført at enkelte av våre brukere fikk mange varsler om nye poster. Vi vil rette en takk til brukere som rapporterte spam-innleggene, noe som bidro til responsen vår. Vi jobber med tiltak og beklager ulempene dette har medført for enkelte.

Helle Juel Granberg f 1758, nevnt flere ganger over, og rømte til Sverige ca 1791-92, var fra Østen i Brandbu (Gran). Han var morbror til far til Steffen Olsen f på Østen 10.1 1810, som kom til Tømmeråsvolla, se over. Sønnen Christian Steffensen født i Jevnaker 18. januar 1851, som nevnt av Dag Gravem i innlegget fra 23. august over, ble poliskommissarie i Sverige, knapt 100 år seinere. 😄 PJ

Då kan eg glede forsamlinga med eit nokså eintydig test-resultat: Rasmus Nilsson sine nære forfedre på mannslinja er å finne i Nordfjord, og det ser ut som han er etterkomar etter Martinus Torbjørnson Sigdestad. Kvar Martinus kom frå, veit vi ikkje endå, men leitinga held fram.

Det er mange som med rette har lurt på hvorfor det tar så lang tid å få republisert korrekturleste AMF-filer. I 2024 meldte jeg at dette skulle bli så mye bedre når de som publiserte var ferdige med FT1920 for Oslo. Slik har det dessverre ikke blitt og det beklager vi på det sterkeste. Mange av dere har sendt inn filer uten å ha hørt noe fra oss og filene er heller ikke blitt republisert. Vi beklager også dette. Status nå er følgende: Førsteprioritet for de som publiserer er å bli ferdig med emigrantmaterialet og tidligere upubliserte AMF-filer. Når dette arbeidet er ferdig vil republisering av korrekturleste AMF-filer igjen bli førsteprioritet. Nå er det imidlertid ferietid så vi kan ikke love at det blir publisert mange korrekturleste AMF-filer. Over sommeren (fra august) vil vi sørge for at det blir republiserte korrekturleste AMF-filer jevnt og trutt. (Det ligger mange på vent). I mellomtiden ønsker jeg å takke dere alle for den verdifulle innsatsen dere alle har gjort og ønsker dere en god sommer! 🙂

Da har vi engasjert en profesjonell kar til å gjøre oppslag for oss. 😀

En ganske ugrei hadelending En krigsrettssak fra Akershus fra 1731 gir et interessant innblikk i livet til en veteran som hadde tjenestegjort ca. 1709-1726, gjennom hele siste del av den store nordiske krigen – ellevårskrigen 1709-20. Det betyr at han må ha deltatt både i felttoget i Nord-Tyskland i 1713-15 (blant annet i den blodige beleiringen av Stralsund) og forsvaret av Norge mot svenskene under felttogene i 1716 og 1718. Etter han hadde sluttet i militære ser Møller imidlertid ut til å ha gått seg vill og slitt med fyll. Etter så lang tid i militæret satt han ikke igjen med mye, annet enn det som ser ut til å ha vært en lav terskel for å utøve vold. Og av de fem barn han hadde fått, i løpet av denne tiden var fire døde og det siste hadde rømt. Det endte med at han ble dømt for vold, konemishandling og ugudelig levnet. Garnisonsforhør ved Akershus festning 19.2. 1731 over Elling Jensen Møller. Etter klage av prestene Anders Jensen Borch (sogneprest i Aker og slottsprest på Akershus), Rasmus Paludan (tolvprest i Christiania) og Ander Villumsen Hoff (sogneprest og domprost i Christiania). Prestene hadde kommet reisende inn i Christiania 16.1. med slede og over en episode på gata i hvor Møller hadde vært full, ustyrlig, truende og bannet hårene stod på hodet på folk ifølge Hoff. Det var utenfor huset der han losjerte. Møller og underoffiser Dorn slåss og trakk begge i en øks. På andre siden av gata bodde magistratspresidenten, som ble skjet ut på det groveste av Møller da han kom ut i stuedøra for å se hva som skjedde. Møller sa han var født på Gran på Hadeland og var 50 år gammel (f. ca. 1681). Han hadde tjent som soldat ved Rømelings gevorbne infanteriregiment i 22 år, men hadde fått avskjed for to år siden. Nå bodde han i Christiania og nærte seg med å arbeide for folk. Han var gift med Gunild Olsdatter, f. på Ås i Follo og var 47 år: De hadde vært gift i 18 år og hadde fått 5 barn. Et levde, men hadde løpt bort for åtte år siden. Møllers losjivertinne Dorte Widickes fortalte at Møller hadde bodd hos henne i to år, og ta han var meget ugudelig i sin munn, kom ofte med dyre eder, banning og gudsbespottelse. En annen losjerende fortalte at hun dagen før juleaften hadde hørt at Møllers kone ropte om hjelp. Mannen hadde ville kvele henne, men hadde sluppet tak da det kom folk. Kona bekreftet dette. Tre dager senere, 22.2. 1731, ble det avholdt krigsrett på Akershus festning med kommandant Bertouch som president. Møller var tiltalt for å ha levd i fylleri, å ha ført et uskikkelig og uforlikt levnet med kona, for episoden dagen før julaften og for å ha truet folk på gara 16.1. I tillegg til en ny episode hvor han skulle ha overfalt en mann som hugget ved, tatt ham i håret og kastet ham på marken. Og villet hugge ham med en øks, men blitt forhindret. Krigsretten fant ham skyldig og dømte han til å løpe spissrot 12 ganger mellom 200 mann og så livstids straffearbeid på Akershus festning. Ved kongelig resolusjon 16.4. 1731 ble straffen formildet til offentlig skriftemål i kirken og noen års straffearbeid på Akershus. Her ble han satt inn 28.4. og satt et år. Kilder: RA, Akershus festning auditøren (RAFA-1861), D Sakarkiv, Da Arkivet, pk. 8, Justisprotokoll nr. 11 (1731). Forsvaret, Generalauditøren, AV/RA-RAFA-1772/F/Fg/Fga/L0007: Justitsprotokoller, 1731-1734, s. 9b-10a Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/rg10051101041013 Kommanderende general (KG I) med Det norske krigsdirektorium, AV/RA-EA-5419/D/L0123: Akershus festning: Brev, inventarlister og regnskapssaker, 1730-1734 Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/db60075431000199

Hei Kai Ståle Som Espen sier, er ikke dette tråden for annet enn opplysninger om tilfeldige funn, men for å gjøre det enkelt i denne omgangen, kan jeg fortelle at Carl Johansen er Fant-Karl, og at Marie antagelig ikke er fosterdatter, men datterdatter. (Datter av Anna Catharine Carlsdatter Rosenberg og Carl Fredrik Gulbrandsen Bern). I "Fortsatt Beretning om Fantefolket" skriver Eilert Sundt: "72. (157). Lillehammer. Barnet Anne Katrine Olsdatter. I Juli 1857 innkom på Lillehammers sykehus på grunn av venerisk sykdom omstreiferfølget Karl August Frimann med kjæresten Marie Magdalene Karlsdatter og hennes datter, forannevnte pikebarn. Han (F.F. No. 650), angav å være 35 år gammel, født, døpt og konfirmert i Vigs Prestegjeld i Bergens Stift, hvor foreldrene en tid skulle ha oppholdt seg; faren Johannes Frimann er død; moren Kristine Jakobsdatter er på vandring, uvisst hvor. Han antas å ha vært matros, men at han så kom i lære hos en omvankende Kobberslager og siden har vandret om på egen hånd overalt i landet, men mest i Nordlandene, og ernært seg som Kobberslager*) Han er ikke gift, men har hatt et barn, som nå er døpt, med sin nåværende ledsagerske Marie Magdalene Karlsdatter. Denne utgav seg for å være 31 år gammel og født i Sverige av ugifte foreldre Karl Gudbrand (død) og Anne Katrine Karlsdatter (fremdeles på vandring). Selv har hun vært på vandring uavlatelig, først med moren, så med besteforeldrene, så med andre følger. Hun sa seg døpt som voksent menneske på Throndhjems Tukthus. Hun har aldri vært gift, men før sin forbindelse med Frimann har hun hatt to barn med en omstreifer Ole Knudsen. Det ene av disse to barna har hennes mor tatt med seg; det andre er den nevnte Anne Kartine, som, 6 år gammel, nå var smittet av venerisk syke og med moren innlagt på sykehuset. I løpet av året 1857 ble først Frimann utskrevet av sykehuset, så Marie Magdalene. Barnet var derimot først helbredet høsten 1858, og nå ble hun av Fattigkommisjonen utsatt til pleie og forsørgelse hos Ole Olsen Nyhus nær Lillehammer, for det første for 30 Spd. årlig. “Liksom man - således heter det i Fattigkommisjonens *Han er åpenbart den samme som i No. 41 i sak No. 76. 178 forestilling om dette 23 November 1858 - har all grunn til å anta, at denne mann samvittighetsfullt vil oppfylle denne sin forpliktelse, således har barnet også selv gjentatte ganger ytret, at det befinner seg vel og ikke ønsker igjen å treffe moren, for å følge henne.” Departementet samtykket i at utgiftene med dette barns oppfostring utredes av Fantefondet." Til Espen: Det virker på meg som du jobber med Passprotokoller om dagen. Har du planer om å ta opp arven etter Arnvid Lillehammer, eller er det bare tilfeldig at du sysler med dette nå? Krysser fingre for at du har ambisjoner om å publisere dette arbeidet - det ville vært gull! Med vennlig hilsen Morten Aasberg PS - jeg har mer her, Kai Ståle. Vi snakkes.

Jeg er ikke inne så ofte her på forumet, bl.a. fordi jeg ikke har ikke noe varsling på nye meldinger. Synes det er fint å kunne følge med på diskusjonen og delta litt. Synes også det er på sin plass å berømme Lars Holden og teamet med gode og saklige forklaringer/kommentarer på de problemer som dukker opp. Kanskje ikke alle som er 100 % enige i det, men dette er et fellesprosjekt med stor grad av dugnad. Lars H er selv en stor bidragsyter i dugnaden. Vi er ikke alltid like fornøyde, men de holder seg veldig saklig og ordentlig.

Til mitt forrige innlegg: All spekulering i namn og personar heretter skal holdast utanfor dette forum. Ta kontakt med meg direkte om de har noko - vi kan må kan hende gje nokon eit nytt halvsysken, og det skal ikkje skje offentleg.

Her trur eg du har misforstått litt. Det er verken Geni, gedcom, MH eller liknande involvert i Histreg - BERRE funn i transkriberte kjelder, og det er nettopp det fine med det. At transkriberinga kan vere heilt hinsides er vi alle kjende med, sidan svært mykje er gjort av personar utan kjennskap til norske namn og forhold, men i Histreg kan eg gå inn i originalen og sjå kva det verkeleg står der, og koble funnet saman med andre funn av same person - slik at andre finn det same seinare. Eit fint døme frå ein av dei siste dagane er ho her - ei jente frå inste øvste Nordfjord som dukkar opp på ei verhard øy i ytre Sogn. Vi anar ikkje kvifor, men ho ER der, og her har eg ført på ei ikkje transkribert skifteopplysning for sikker dokumentasjon. HBR - Personside

Eg har no sett gjennom ei epostutveksling som eg hadde i 2020. Kort fortalt var det slik at eg ville rapportere ein registreringsfeil i databasen over matrikkelutkastet 1950. Eg kom då i kontakt med ein mann som viste seg å vere pensjonist, medan faget hans ved Universitetet i Oslo var lagt ned. Han kunne fortelje at både databasen og dei maskinskrivne listene som databasen byggjer på var overført til Universitetet i Bergen. Ein annan mann i Bergen stadfesta dette. Databasen var ikkje lagt ut i Stadnamnportalen, men han lova å korrigere feilen før databasen vart lagt ut der. Etter eit Google-søk finn eg denne stadnamnportalen. Og ganske riktig: Mellom dei 13 kjeldene som er nemnt finn eg matrikkelutkastet 1950. https://stadnamnportalen.uib.no/datasets Når ein klikkar på lenka dit får ein opp ein tom søkeboks og kan filtrere på fylke/kommune og/eller gard/bruk. Men dersom ein klikkar på Register får ein opp ein bladbar versjon. Tilsvarande kan ein søkje på eit namn, f.eks. Igelkjøn. Når eg klikkar på eit av treffa kan eg klikke Register, og kjem då inn på rett plass (Fjaler kommune) i den bladbare versjonen. Databasen ser ut til å innehalde alle opplysningar frå den gamle databasen. Sidan dei 13 databasane ser ut til å vere kopla saman med kvarandre og med kart har ein vel faktisk funne ei teneste som overgår det ein hadde på uio.no. Eg legg elles merke til at både matriklane 1838 og 1886, samt Norske Gaardnavne er nemnt blant dei 13 kjeldene utan at eg så langt har testa desse.

Maskinlesing av dansk-norsk materiale i Transkribus drar god nytte av arbeidet våre danske og norske kollegaer har gjort. Disse dataene er også delt åpent, slik at man kan trene egne modeller utenfor Transkribus. For materiale fra mellom ca. 1840 til 1950, ville jeg brukt "NorHand 1820-1940", som er trent av Språkbanken på Nasjonalbiblioteket. For spesielt gotisk materiale fra 1800-tallet, ville jeg brukt "19th century Danish Gothic handwriting" fra Aarhus Stadsarkiv. For 1700-tallsmateriale, er "Danish 18th century Administrative Writing", også fra Aarhus Stadsarkiv, ofte bra. Det er selvfølgelig verdt å merke seg at disse anbefalingene er basert på våre interne, ofte anekdotiske tester, av eget arkivmateriale. Resultatet kan bli bedre på Arkivverkets arkiv, siden de minner om arkivene de har i Danmark fra samme periode, enn mye annet materiale.

Vi har utvidet "Min kommune" til å finne mulige feil i kommunen med utgangspunkt i en folketellingen. Programmet går igjennom et bestemt antall personer i folketellingen i kommunen og vurderer om det er en lenkingsfeil ut fra langt navn, flere ganger i samme folketelling, født eller død flere ganger, begge kjønn, ulogiske livsløp og stor forskjell i fødselsår. Vi ber brukere sjekke disse personene. Hvis lenkingen er riktig, bør den merkes som sikker. Da kommer ikke personen opp i listen flere ganger. Det er også en liste med mulige feil for hele landet under fanen Feilhåndtering. Det er mange personer i folketellingene 1801-1875 som krever manuell vurdering.

Vel - då er spenninga utløyst - med negativt forteikn. Birgitte Simonsdtr ser ikkje ut til å vere dotterdotter til Susanne. Haplogruppa vi har på Susanne si dotter Sofie er J1c-C16261T Testen vi no har fått etter Birgitte Simonsdtr har fått gruppa J1c7 - altså eit godt stykke unna kvarandre. Eg har gått gjennom morslinja til begge restarane ein gong til, men kan ikkje sjå noko som ikkje stemmer. Jaja, det er ikkje mange tre som veks inn i himmelen.

Mange takk Kristian for at du har ledet meg på rett vei. Brødrenes foreldre var fjellfinn Thomas Aslaksen Baal og Anne Marie Persdotter Päiviø. Begge var født i Karesuando i Finland, men Thomas vokste opp i Kautokeino. Per Thomas var født i 1914 i Bardu, men døpt i Lyngen i 1915. Foreldrene hadde da opphold i Skibotn. Aslak ble født i 1920 og hjemmedøpt av sin far. Dåpen ble stadfestet i Kirken i Lyngen i 1921. De oppholdt seg da på Helligskogen øverst i Storfjorden på grensen mot Finland, men foreldrene hadde ingen fast bosted. Familien var en omflakkende reindriftsame, noe de to sønnene også drev med, i hvert fall i yngre år. Det ser vel ut til at familien hadde en forankring til Storfjorden. Nå ble Storfjord utskilt fra Lyngen som egen kommune først i 1950. Når det gjelder Baalsrud er vi i dag vel bare fire gjenlevende som møtte Baalsrud under hans dramatiske flukt.

Ei oppsummering til alle dei som følgde denne jakta: Vi kom i mål, og det var innhaldet i det siste innlegget her som blei løysinga: dna-testing. Vi fann etterkomarar etter Catalina-flygarar som kunne passe inn i biletet, og fekk faktisk full klaff på denne fyrste dna-testen. Dermed kan vi gje den skotske kvinna eit svar og ein nær norsk slektning, men av omsyn til dei nolevande involverte, deler vi ikkje meir informasjon her. Det er tilfredsstillande at vi kom i mål, og kan berre endå ein gong understreke kor viktig dna-testing er i slike saker. Kyrkjebøker og anna arkivmateriale kan vere ei rettesnor, men berre dna-treff er det endelege beviset. I denne saka sto vi heilt fast på grunn av mangelen på skriftlege kjelder, og utan dna hadde vi måtta gje opp. Takk for all hjelp!

Torger and Torger's family is covered in Folk og Fortid i Hol, volume III page 839-840 on a farm called Oreruste-Hendrikplassen.

Fra biografien om Kristofer Uppdal: "Søstera til Bergljot kom over frå Bergen for å hjelpe til på Stugu. Nanna Magnussen vart buande i lengre tid. Men ho førte uro inn i privatlivet, har Uppdal seinare fortald, oppførte seg merkeleg, satt ofte og stirde på han mens han arbeidde. Han meiner ho må ha vore nervøs. Ein allianse kan ha oppstått mellom dei to søstrene som Uppdal kan ha kjend seg truga av. Bergljot var enno bare 28, søstera 26. Den gjenoppretta kontakten kan ha styrkt det bergenske i Bergljot. Frå ho kom til Kristiania, hadde ho kjent ein sterk heimlengt. I novella "To syster" trykt i For Bygd og by i 1914, hadde ho skrive om det - i ein sannsynlegvis sterkt sjølvbiografisk tekst. Dei to kvinnene må ha mimra mye om Bergen når dei slik fekk tid saman." I kildereferansen er det et sitat fra denne tiden: "Hjemme gled den syke omkring som en ånd i værelsene, sa aldri ett ord. Når Uppdal satt ved skrivebordet, kunne hun stå bak stolen hans og stirre på ham. Bare stirre. Så gled hun videre" I kildereferansen står det også at det finnes et fotografi fra denne tiden der Nanna holder Skjalg. Det skal være fra høsten 1918. Det står videre at søsteren trolig var der til bortimot jul, kanskje enda lenger.

Jeg har sjekket adressebøkene for Oslo, og kan ikke umiddelbart finne noen adresser som ser ut til å være mødrehjem eller lignende steder. Sverdrupsgate 1 (1916/17 - hos Ulriksen og Ragnhild Olsen) Storgt. 28 (1917 - hos Phaff (enkefru Lina Pfaff)) Rosenhofgaten 7 (1917 - hos fru Wiinge) Wessels Gate 14 (1917 - hos Opstad) Pilestrædet 55 (1917 - hos Pedersen (enke Lina Pedersen)) Ved retur til Oslo i 1916 bodde hun først ni måneder i Sverdrupsgate 1. Fra 10. april til 16. oktober 1917 er hun imidlertid registrert med fire ulike adresser, noe som tilsvarer fire flyttinger på et halvt år!

Mediestream - Kiøbenhavns Kongelig alene priviligerede Adresse-Contoirs Efterretninger (1759-1854), 4. november 1778 Side 1 - 2 - 3 Fortsett: Mediestream - Kiøbenhavns Kongelig alene priviligerede Adresse-Contoirs Efterretninger (1759-1854), 10. november 1778

https://media.digitalarkivet.no/view/80988/1359

Et eller annet sted i denne lista finnes hans navn, her er de heldigvis registrert med fornavn: Dokumenter: Personellfortegnelse pr 01 06 1945 - Luftforsvaret Her er fornavnene på de tre Martinsen nevnt over (skvadron 333):

Jeg har arbeidet mye med å korrigere og samle livshendelser i Histreg. Jeg ser dette som et svært nyttig verktøy, men mye arbeid gjenstår. Fordelen med dette systemet, er jo at det baserer seg på de originale kildene. Når vi får samlet mange livshendelser for en person, kan vi se forbi en del av transkriberingsfeilene som er gjort. Det viktige er jo at koplingene blir så korrekt som mulig. I Rogaland, som jeg arbeider mest med, er det jo skrevet mange bygdebøker. Der er det også gjort noen feil, men ikke mange. Her kan dette bli korrigert. Når slike feil blir oppdaget, legger jeg gjerne inn en kommentar om at det er feil i bygdeboken. Jeg legger også ofte inn referanse til bygdeboken i adressefeltet. Dette gjør det lettere å slå sammen livshendelser som gjelder samme person synes jeg. For eksempel: (Toftøy 19a, Nedstrand, Tysvær 6, Rogaland) pf01038214001593

Eksaminasjonsforhør og tukthusrett på Bragernes 21.6. 1763, over de to kvinnene Inger Gundersdatter og Maria Jenses, for lidderlig oppførsel og ha levet i fylleri. Den siste oppgir å hete Maria Michelsdatter afg. Jens Jensens, å være 51 år gammel og være født på Hadeland. Hun hadde oppholdt seg 16 år på Bragernes. Hadde ingen barn. Bodde nå i fattighuset. Drammen byfogd, AV/SAKO-A-222/F/Fa/L0052: Tingbok for Bragernes, 1762-1766, s. 99b-100a Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/rg20090220380103

Det er nærmere 18 000 ubehandlede rapporter (korrekturer + merknader), så du må dessverre regne med at det kan ta lang tid før dine rapporter blir behandlet. Rapportene blir ikke behandlet i den rekkefølgen de kommer inn, men blir gruppert etter kilde og kildetype. For Arkivverket er det om å gjøre å samle opp så mange rapporter som mulig fra én og samme kilde og behandle disse under ett, fordi enhver endring i en kilde utløser en omfattende rutine for oppdatering av databasen. Jeg er ikke involvert i dette arbeidet selv, men jeg har tilgang til oversikten over rapporter og tenkte det kunne være nyttig å gi tilbakemelding her, slik at dere ikke sitter med urealistiske forventninger. Selv om det tar lang tid før rapportene blir behandlet, har rapporteringa umiddelbar verdi, fordi rapportene er synlige for Digitalarkivets brukere. I Historisk befolkningsregister vises de derimot ikke, så for Historisk befolkningsregister er det naturligvis en ulempe at Arkivverket ikke har kapasitet til å behandle rapportene fortløpende.

Dette var en svært god ressurs 🙂 Norske Gaardnavne fungerer også, her er det med koordinater og lenke til utgivelsen på nb. Altså er iallfall gårdsnavn og matrikler sikret, men mangler fortsatt databasen for Diplomatarium Norvegicum, Regesta Norvegica, tingbøker o.a. kilder.

I den nyaste bygdeboka for Gloppen/Breim, band 5 finn vi Knutbruket på Fløtre (br nr 5) på side 524. Der er nemnt brukaren Tor i 1609, og deretter Rasmus Torson, som har kone Ragnhild og son Knut i koppskatten 1646, før ein innskoten EIlif i 1656. Så kjem neste brukar Knut Rasmusson - men ikkje sonen på Fløtre frå 1646 som vi skulle forventa, men Knut Rasmusson Førde, frå Førde i Breim. Neste brukar er Tor Knutson, som vi kjenner frå skiftet etter Knut i 1706 (der kalla Knut Olsson, men dødsfallet i kyrkjeboka gjeld Knut Rasmusson). For å finne ut om det er valt rett Knut her, har vi i Sogn&Fjordane-delen av Norgesprosjektet ( norwaydna.no ) funne fram til to mannslinje-etterkomarar etter Tor Knutson, og samanlikna deira Y-dna med linja etter det som etter bygdeboka skal ha vore Tor sin farbror - Nils Rasmusson Førde. Konklusjonen er at Knut og Nils ikkje kan ha vore brør, sidan Y-linjene deira er heilt ulike. Vi meiner derfor at dei som har desse personane i treet sitt bør endre opphav på Knut Rasmusson - til Rasmus Torson, brukaren før han. På Geni er det vidare føreslått at Rasmus Torson er bror til Laurits Torson Reed, men vi får same problemet der: Linja til Laurits Torson er også y-testa, og endar på ei heilt anna gruppe enn desse andre. Det er rett nok berre ein person som er testa etter Laurits Reed, så vi burde hatt ein til for å vere sikre på at resultatet er korrekt (pga Postmanns-faktoren). Historisk dna-testing er artig.

#98, 10. mar. 1842, Søemand Peder Hansen Wøllner (49) f. Hadeland, udstaaet 58 dages Fængsel paa Vand og brød for falsk Pas. Til Gefle. Atter faaet Pas 11/3 41 (sic!), da han havde tabt et første. Oslo politidistrikt, AV/SAO-A-10085/E/Ee/Eea/L0004: Passprotokoll, 1838-1848 Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/db60156797000122 #199, 23. apr. 1842, Glasfabrikant Hans Jørgen Hansen med Kone fra Hadeland. NB en Broder af Restaurateur Chr Hansen [???stad], Sognepræst Bøyes Attest. Til Mariestad. Oslo politidistrikt, AV/SAO-A-10085/E/Ee/Eea/L0004: Passprotokoll, 1838-1848 Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/db60156797000126 #122, 9. juni 1842, Peder Johannesen Lundal (39) f. Borås og Hustru Else Marie (28) samt 2 Barn, Præsteattest fra Gran Hadeland 6/6 42, til Chsand. Oslo politidistrikt, AV/SAO-A-10085/E/Ee/Eea/L0004: Passprotokoll, 1838-1848 Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/db60156797000131 #515, 21. juli 1843, Candidatus juris Wilhelm Lassen (27) f. Hadeland, egen, til Gothenborg. Oslo politidistrikt, AV/SAO-A-10085/E/Ee/Eea/L0004: Passprotokoll, 1838-1848 Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/db60156797000175

Selv om det var "vanlig" eller "forventet" at det var en del dødfødsler og spedbarnsdødlighet i hine hårde dager, så var det nok allikevel hardt nok for dem det gjaldt. Jeg synes det er viktig å få alt med for å klare å danne seg et helhetsbildet av hvor tøft og vanskelig livet faktisk kunne være for en del, men det kommer jo helt an på hvilket formål dette slektstreet skal ha. Skal det være en grafisk framstilling av etterkommere i flere generasjoner, så blir det jo fort "rotete" å ha med alle som ikke levde opp. Men lager man en database med oversikt over alle par og deres barn og andre livshendelser, så bør man ha med alt der.

Folketellinga 1920 er "komplett", i den forstand at alle kommuner nå er søkbare. Men i enhver folketelling vil det på landsbasis alltid være noen lister som har kommet bort gjennom årenes løp, ikke minst i ei folketelling som 1920-tellinga, hvor hver eneste person skulle ha en egen personseddel. Ved null treff må det derfor alltid tas høyde for at personseddelen til personen man søker, har kommet bort, foruten at vi heller ikke kan utelukke at husstander og enkeltpersoner som følge av feil og misforståelser aldri ble talt i utgangspunktet. Det er dessuten mange som telleren har fått ufullstendige opplysninger om, ofte fordi telleren ikke snakket med personene direkte, men fikk opplysninger fra andre. Her er noen eksempler på "feilsituasjoner": Personseddelen mangler, men på grunnlag av kontekst har det vært mulig å opprette en personpost for en person som må ha vært talt: https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01074081000197 Kun bostedsinformasjon og kjønn utfylt på personseddelen: https://www.digitalarkivet.no/fs10761812835329 Personseddel for en omstreiferske, hvis navn "er umulig for telleren å få vite": https://www.digitalarkivet.no/fs10771819211781 Personseddel hvor de fleste opplysninger, bortsett fra navn, er utfylt: https://www.digitalarkivet.no/fs10771818511291 Personseddel hvor de fleste opplysninger, bortsett fra navn og fødselsdato, er utfylt: https://www.digitalarkivet.no/fs10771814418721 I Son er flere av personsedlene uleselige pga. fuktskader (se https://www.digitalarkivet.no/fs10761728900827), slik at navn o.a. er transkribert med spørsmålstegn: https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01073670000297

Johan Anton og Else Marie må ha truffet hverandre på skipet Balblom. Se deres kartotekkort i arkivet AV/RA-S-3545 Direktoratet for sjømenn: https://www.digitalarkivet.no/ds20130117060389 https://www.digitalarkivet.no/ds20130117098752 Her går det fram at Else Marie var dansk statsborger, men at hun ervervet norsk statsborgerskap i 1959.

I originalen står vel Nakkerud og Skretteberg https://www.digitalarkivet.no/sk20081028620332