Toppliste

Jeg har nettopp skrevet til en ny bruker som har valgt seg et «nick» som brukernavn. Jeg hadde først tenkt å ignorere hele innlegget - som jeg i det siste ofte har gjort. Men denne gangen begynte jeg å tenke. Noe som førte til at jeg nok en gang har brukt alt for mange ord for å komme frem til en passe kort konklusjon. Here we go: Slektsgransking er personlig, og for meg er dét en av de viktigste årsakene til at jeg syns det er interessant. Via slektsgranskingen har jeg funnet ut vanvittig mye. Jeg har funnet forfedre og slektslinjer som jeg ikke ante noen ting om. Jeg har funnet nære slektninger som fremdeles er i live og som jeg ikke ante at jeg hadde. Jeg har funnet helter, skurker og mordere. Ekteskapsbrytere og kranglefanter. Musikere, kunstnere og sjøfolk. I slekta mi finnes en og annen kjendis. Og svært mange som har gått i historiens store glemmebok. Jeg har funnet ut at jeg er av reisendeslekt, at jeg er dels same og dels kven. Jeg har blitt truet på livet fordi enkelte er av den oppfatning at hevn skal gjelde i syv ganger syv slektsledd. Mange slektsgranskere er svært hjelpsomme. Selv har jeg fått mye informasjon fra kjente og ukjente, og selv har jeg delt mine data med mange. Her inne på forumet har det i mange omganger vært lange debatter om visningsnavn. Og etter at jeg nå har bedrevet den ikke ufarlige sporten «tenking», føler jeg at jeg for min del har kommet til større klarhet i hvorfor jeg mener det er viktig å presentere seg med fullt navn. For min del er slektsgransking - som vist innledningsvis -en svært personlig greie, og som følge av det liker jeg ikke å dele det jeg vet med mennesker jeg ikke kan identifisere ved navn. Jeg har ved noen anledninger vært litt for kjapp til å dele med nye brukere her inne på forumet, og ved noen anledninger er det jeg har delt blitt misbrukt. Jeg har blant annet opplevd å finne at slektsinformasjon som jeg har brukt år på å samle og dokumentere, er blitt brukt til feilinformasjon. Og jeg har opplevd at mitt arbeid er blitt brukt i litterær sammenheng, uten at jeg hverken er blitt spurt, eller kreditert. Det er et ordspråk som heter «brent barn skyr ilden». Erfaring har lært meg å være forsiktig. Selv her inne. Det har nå ført meg dit at jeg for fremtiden ikke vil gi fra meg noe som helst før jeg vet hvem jeg gir det til. Jeg ønsker å bli litt kjent med den jeg skal dele med - både ved navn og gjennom at vedkommendes aktivitet her inne viser at denne brukeren er til å stole på. Så, til «Bitten», «Gammern», «Stoffer» og «Anne-Panne»: Gi dere til kjenne, og te dere som folk. Det fører til gullgryta ved enden av regnbuen. Med vennlig hilsen Morten Aasberg PS. Min erfaring her inne er at vi også i stor grad er forskånet fra de verste nettrollene. Jeg er av den faste overbevisning at det først og fremst kommer av at det ikke er så lett for drittsekkene å gjemme seg bak sitt eget fulle navn.

Kjæreste @Even Stormoen . For meg og andre er du rett og slett en av de uunværlige her på forumet , og du trenger ikke å finne deg en ny hobby da dette nok løser seg når rettferdigheten skjer fyldest . Din kompetanse og ferdigheter og sist men ikke minst din vilje til å hjelpe er for verdifullt til å skulle mistes . Jeg elsker forøvrig måten du ordlegger deg på , den er både morsom og fantasifull og bare du så vidt jeg pr nå kan slikt . Dette er min offisielle støtte erklæring til deg kjære Even og du skal herved vite at du har meg 100 % i ryggen i ett og alt Jeg har nå blitt utnevnt i all offentlighet her på forumet som en av tre " troublemakere " noe min snart 101 år gamle mor nok vil være sterkt uenig i , men det lever jeg godt med . Jeg lever godt på mitt nogenlunde intelligente og voksne nivå med min sterke integritet likedan som du Even og vi lar oss aldri andre ta oss ned på et slikt ( her har jeg da masse negative uttrykk som ikke nevnes her ) lavt nivå som det her har blitt gitt uttrykk for av en felles ( les : bekjent ) . Da avslutter jeg herved min støtteerklæring til deg kjære Even med følgende : stå på kjære venn og ikke skaff deg ny hobby . Som sedvanlig avslutter jeg da med følgende : måtte du få en feiende flott kveld fylt med masse kjærlighet og varme . Stor varm klem fra Bjørn

Havnet i forrige uke uforvarende i en ‹skermydsel› med Richard Olsen her på forumet. Der kom jeg i skade for å benytte et engelsk f-ord, (riktignok ikke skrevet fullt ut, men med en ‹kledelig› asterisk for nettopp ikke å være direkte ‹ovartig›) i et forsøk på å finne ut hva Richard mente. Sannsynligvis er det dette som har bevirket en «prikk» og en advarsel fra moderator om upassende språkbruk, som jeg måtte «erkjenne» før jeg fikk lov å poste videre. Det har tatt meg noe tid å komme over/«erkjenne» faktum, men nå: Jeg beklager det inntrufne og tilstår, i tråd med dette, min brøde. Håper jeg derfor kan bli Publice Absolveret. Emnet, hvor det ulykksalige skjedde, er imidlertid stengt for videre innlegg. Og hr. Olsen har i en PM til meg erklært seg meget fornøyd med resultatet. Han skriver videre at hans hensikt nettopp var, uvisst av hvilken grunn, å få emnet stengt av moderator. Hr. Olsen fortsetter forøvrig sin prikkfrie tilstedværelse her, såvidt jeg kan se. Det får være som det være vil . . . Det er meget dårlig oppførsel på nettfora å kommentére moderators avgjørelser. Derfor gjør jeg ikke dét. Men håper allikevel jeg kan bli tillatt en haltende allegori: Det er særdeles vanskelig å være fotballdommer – blant annet ikke alltid lett å kunne se når noen går etter mannen i stedet for ballen. Og vice versa. Jeg erkjenner dét også. Og for å fortsette det allegoriske, med enda mer påtagelig halting: Jeg er ikke komfortabel med grusbaner. Å bli felt / gå i bakken på en slik er en smertefull opplevelse. Det kan se ut som om det kan ta en smule tid før man enes om å la gress gro på denne banen, så da lurer jeg litt på om jeg ikke i mellomtiden bør se meg om etter etter en ny klubb å spille for. I den grad jeg i det hele tatt er ‹spillbar› i min alder. Hvilket jeg betviler. Herved blotter jeg vel nakken for ytterligerere hugg . . . Jaja. Mvh

Arkivverket har nærmere 2000 kirkebøker, primært fra 1900-tallet, samt noen fra tidlig 2000-tallet, som er ferdig skanna. Disse har ikke blitt publisert så langt, fordi Arkivverket i lang tid har manglet et effektivt verktøy for "indeksering" av kirkebøkene, det vil de arbeidsoperasjonene som må til for å registrere hva hver enkelt skanna bildefil viser (sidetall, listetype og årstall). Nå skal det lages et nytt verktøy. I den forbindelse trenger Arkivverket å få alle kirkebøkene publisert, selv om de ikke er indeksert ennå. Arkivverket har publisert noen kirkebøker uten indeksering fra før, men i tida som kommer, vil det bli virkelig mange av dem. Som brukere vil dere særlig legge merke til at disse kirkebøkene har 100 års sperring fra sluttåret, uavhengig av om deler av kirkebøkene kunne vært fritt tilgjengelige. Uten indeksering av hver enkelt bildefil, finnes det nemlig ingen informasjon i databasen som kan styre om de enkelte bildefilene skal være fritt tilgjengelige eller ikke. En artikkel på digitalarkivet.no gir ytterligere informasjon, og spørsmål til Arkivverket vil som hovedregel bli besvart med henvisning til denne artikkelen: https://www.digitalarkivet.no/content/1698/skanna-kirkebøker-publiseres-inntil-videre-uten-indeksering La meg understreke at Arkivverket ønsker å få kirkebøkene indeksert så raskt som mulig, slik at alt som kan være fritt tilgjengelig for allmennheten, blir fritt tilgjengelig. Det er en ubetinget fordel for Arkivverket, at allmennheten er selvbetjente i størst mulig utstrekning. Still gjerne oppklarende spørsmål, dersom noe er uklart, så skal vi svare etter beste evne. Vi kommer derimot ikke til å gå inn i diskusjoner omkring valg og prioriteringer, utover det som er redegjort for i den nevnte artikkelen og i dette innlegget.

Dette er bare trist. Denne tråden ble lagt ut for å gjøre nye brukere/slektsforskere oppmerksom på Lene Benedicte’s (LB) opprinnelige tråd som inneholder mange nyttige og svært gode råd. LB’s tråd bør anses som en ressurs og et godt hjelpemiddel. Målet var derfor å få nye brukere/slektsforskere til å lese DB’s tråd. Som alle vet vil tråder som ikke er festet, forsvinne fra førstesiden, og hvem som helst på dette forumet kan løfte tråden til førstesiden igjen. Jeg ønsket å løfte dette temaet flere ganger, men Bjørn kom meg i forkjøpet, og det er helt greit. For meg er det viktigste at LBs råd når ut til nye brukere/slektsforskere. Bjørn valgte bl.a. å fokusere på folks brukernavn da han løftet tråden, noe som er hans privilegium, men det er viktig å understreke at det bare er ett av LB’s mange råd. Det også viktig å påpeke at andre personer har bidratt med ytterligere råd til nye brukere/slektsforskere i LB’s tråd. På onsdag valgte R.O. å legge ut følgende postering: Diversion Competition intensifies Control, fallacious Repetition, futile En absurd kommentar som ikke har noe med denne trådens innhold å gjøre. Det er heller ikke hans videre kommentarer. Ubehagelige formuleringer og stygge personangrep hører ikke hjemme i denne tråden eller i dette forumet. Takk til Even og Ivar for at dere står opp mot slik atferd!

Jeg har selv i noen tilfeller måttet ta en pause fra Digitalarkivets forumer bl a på grunn av noens oppførsel/tone. Det er leit at noen få skal klare å ødelegge gleden de fleste av oss har knyttet til denne hobbyen. Dessverre ser vi en utvikling her så vel som i Samfunnet forøvrig som går i feil retning. Noen har åpenbart en helt annen interesse enn det de fleste av oss har til felles. Kverulanter finnes over alt, også her inne. Jeg vil på det sterkeste be deg om Even å fortsette med denne hobbyen, til glede for deg selv og oss andre.

Et slektsstevne sankthansaften 1524 La oss forestille oss at vi jonsok, midtsommerdag eller sankthansaften for 500 år siden befinner oss på navnegården Eigeland sørøst for utløpet av elva Audna. Mens solgangsbrisen presser bølger inn mot elvevannet som forsøker å trenge seg ut motsatt vei, kan de som er spreke nok til å oppsøke høydedragene sør for gården kanskje skimte en seilskute i horisonten. Og det er ikke utenkelig at skuta stevner mot et sted i nærheten, som for eksempel Svinør eller Underøy (tollsted i 1564). I Naversundet på andre siden av elveutløpet har allerede utenlandske handelsfartøy ankret opp for å levere og få leveranser i bytte. Skutene er ikke bare fullastet med ettertraktede handelsvarer, mannskapet om bord bringer også nyheter. Det er omveltninger på kontinentet som følge av at fyrster og adel har brutt med pavekirken. Deres undersåtter er mer eller mindre motvillig blitt påtvunget en ny tro. Ryktene forteller også at helgener, høytider, krusifikser og annet hellig kirkeinventar står i fare. Og den nye kongen, Fredrik, sies å være åpen for disse ideene. Andre tegn på at en ny tid er i emning, er de stadig hyppigere skipsanløpene til denne kantede delen av landet som derfor fra gammelt av har vært kalt Agder. Trekkplasteret er først og fremst det ettertraktede eiketømmeret som en gang ga navn til gården hvor slektninger nå er samlet. Er det fremdeles rikelig med eik på Eigeland, eller er skogen i ferd med å tynnes ut? For de velinformerte er det opplagt at de store eikene står i fare, for fra utlandet er det kommet ny og banebrytende teknologi, en vanndrevet sag som er i stand til å sage tømmeret i tynne bord på en brøkdel av tiden det før har tatt. Selv om Agder i nasjonal sammenheng er å betrakte som en utpost mellom øst og vest, uten egne byer eller ladesteder, er landsdelen likevel nærmest Danmark, de britiske øyene, nederlandene og de tyske fyrstedømmene. Her på Agdesiden har impulser og nyheter en tendens til å nå tidlig frem. Aktørene som har satt hverandre stevne på Eigeland 23. juni 1524 er imidlertid opptatt av andre ting. Denne gangen treffes de ikke bare for kos og selskaps skyld, slik vi forbinder med slektstevner i våre dager. Neppe heller for å brenne bål, slik tradisjonen var den gang som nå. Det ligger andre og mer aktverdige motiv bak, motiv som krever en viss offervilje. Det som skal formaliseres denne dagen betyr at de fremmøtte må avstå eiendom og odelsrett til fordel for en kvinnelig slektning som er blitt enke og sitter igjen med barn. For at gaven skal kunne gis legitimitet og permanent gyldighet er det viktig at alle odelsberettigede slektninger samtykker. Ætten teller på denne tiden flere individer, men bare de eldste i hver gren navngis i overenskomsten, de som er nådd en fase av livet hvor de har fått ansvar for å forvalte arvegods og odelsrett. Aldersmessig gir det seg ulike utslag, i det Tore Hugesons eldste sønn Leidulv, som nylig er blitt myndig får anledning til å gi uttrykk for hva han selv mener, mens hans yngre søsken må overlevere sine synspunkter gjennom vergen Per Persson. Her er samlet middelaldrende menn og kvinner, som til tross for erfaring, visdom og visshet ikke vet at de befinner seg helt i slutten av en epoke. Middelalderen står for fall, og nærmest ut av intet kommer en reformasjon av kirken som endrer på styrkeforholdet mellom kirke og stat. Troen på gode gjerninger som gir sjelen avkastning i himmelen er fortsatt sterk, men nå avstås det for en gangs skyld ikke jord til sjelenes himmelske fred og kirkens fordel. I dette tilfellet er det ættetilhørigheten som blir utslagsgivende for viljen til å gi fra seg eiendom og odel. En kan tenke seg at enka som sitter igjen med sine barn har spilt kortene riktig, for gaver i denne størrelsesorden er ikke hverdagskost. En kan for hennes del tenke seg at det ikke bare var bålet som varmet denne kvelden. I dokumentet, for ettertiden bevart i et lite gårdsarkiv fra Lone, kunngjør to fremtredende lagrettemenn at de på Eigeland var vitne til en avtale mellom en slektskrets av mennesker på den ene siden og Steinvor Ljodulvsdotter på den andre siden. Avtalen var at nevnte «menn og koner» ga deres frenke Steinvor gården Lone med eng og odel og alle tilliggende deler og lunder. Kvernestøet skulle imidlertid fortsatt tilhøre Eigeland, og all skog som trengtes til driften skulle hogges i Loneskogen. Til gjengjeld skulle Steinvor og hennes «avspring» (dvs etterkommere) beholde Lone til evig tid. Folkene som denne dagen avstår Lone til Steinvor navngis i brevet som Hellik Leidulvsson, Ånon og Hårek Hugesønner, Gunnild Hugesdotter, Leidulv Toresson, Per Persson, ombudsmann på vegne av barna etter Tore Hugesson, samt Torulv Torsteinsson og Gunnvor Leidulvsdotter. Ånon og Hårek Hugesønner, Leidulv Toresson og Tore Hugesson er kjent fra Selands artikkel ved at hugessønnene Ånon, Hårek og Tore der er oppført som sønner til Huge Toresson på (ytre) Eigeland. Leidulv er igjen Huges sønnesønn. Kilden fra 1524 viser at Tore Hugesson allerede er død og at hans barn bortsett fra Leidulv er umyndige. Vergen Per Persson er ikke kjent fra Selands fremstilling, ei heller Hellik Leidulvsson, Gunnild Hugesdotter, Torulv Torsteinsson, Gunnvor Leidulvsdotter og Steinvor Ljodulvsdotter. Seland kan ikke lastes for ikke å ha inkludert dem i samme slektskrets. Han neppe kjente til diplomet fra 1524, som først ble publisert i 2011 etter å ha fristet tilværelsen i et privatarkiv i Statsarkivet i Kristiansand. Som en konsekvens av denne nye kilden kan persongalleriet i Selands studie utvides med minst fem nye individer. Som slektshistorisk kilde har diplomet stort potensial, i det den forteller om en gruppe mennesker som gjennom felles odelsrett var tilknyttet hverandre. De må alle ha stammet fra en og samme odler av Lone. Kilden kan dermed betraktes som et øyeblikksbilde som viser status over odelsættens voksne medlemmer anno 1524.

Etter nedetid siden ca. 25. januar, så er sidene atter gjort tilgjengelige etter det jeg nyss ble klar over: Regesta Norvegica https://www.dokpro.uio.no/dipl_norv/regesta_felt.html Diplomatarium Norvegicum https://www.dokpro.uio.no/dipl_norv/diplom_felt.html O. Rygh: Norske Gaardnavne https://www.dokpro.uio.no/rygh_ng/rygh_felt.html Jeg har testet litt, og RN samt DN virker å fungere slik de gjorde før. Er fortsatt litt usikker på Oluf Ryghs Norske Gaardnavne. Mvh Are

Jeg ønsker alle medlemmer og brukere av dette digital arkiv Ett Riktig Godt Nytt År. Vil også takke alle som har hjulpet meg med innlegg og løsninger i 2024. mvh Finn H Bakken

Forum rule nr 6: A polite and civilised tone should be maintained at all times. ordensregel nr 6 for debattforaene: Det skal være en høflig og sivilisert tone mellom debattantene.

Jeg har vært på arkivet i Edinburgh i dag og sett på sasines. Det er stort sett trykket indekser til disse for hvert fylke slik at det er mulig å finne alle steder en person er nevnt, men det er likevel vanskelig å finne indeksene andre steder enn på arkivet. I indeksen for Orknøyene og Shetland, som bare dekker årene 1617-1660 så jeg en del referanser til Norge og begynte å skrive dem ned. Merk at jeg har kun sett på indeksen her. Jeg har ikke sett på selve registeret. Registeret er skannet men er likevel kun tilgjengelig på arkivet dessverre, men det skal være mulig å bestille bildene mot betaling. Men håndskrift fra denne perioden er tyngre å lese enn håndskrift fra etter 1660 da de bruker mange flere forkortelser og ligaturer. Indeksen for Orknøyene og Shetland har dessverre ingen datoer i motsetning til indeksene for de øvrige fylkene. Referansen gir en indikasjon ettersom den inneholder volume i romertall. Men registerdatoen betyr heller ikke at en person er i live denne datoen. Vedkommende er bare nevnt i forbindelse med eiendomstransaksjonen som f. eks. kan liste opp tidligere eiere. Listen er basert på det jeg mer eller mindre tilfeldig kom over. Det kan være mye mer der. Kanskje er det mulig å identifisere disse personene i Norge. Dessverre brukes slektsnavnet sjelden i borgerboken i Bergen på 1600-tallet. Margaret Scollay ("quha went to Norroway"), daughter of William Scollay in Hourston. RS.43 II.206 Michael Scollay, burgess of Bergen, RS.43 V.260. David Scott, son of David Scott, burgess of Bergen, RS.44 III.117 David Scott, son of David Scott, udaller of Reafirth, RS.44 III.115 Henry Halcro, cooper, Bergen, son of William Halcro, merchant, Kirkwall RS.43 IV.413 V.239 262 277. William Halcro's spouse Jean Spence. William Halcro, burgess of Trondheim (Trandham), Norway, son of Robert Halcro of Cava. RS.43 V.55. Alexander Irving, burgess of Bergen, RS.43 V.230 Hendrick (Heirak) Johnson, in Storoe (Stour), Norway, RS.44 II.35 36 37, spouse of Katherine Olasdochter. Thomas Louttit, brabiner, Bergen, udaller in ?Button (Blettinswart), Ireland, RS.43 V.189 VI.404 407 Violet Louttit, daughter of Gelis Paplay and spouse of John Fraser, burgess of Bergen, RS.43 III.219 Thomas Cromarty, Bergen, Norway, formerly in Walls (Wawis), RS.43 VI.67 76 218 Thomas Cromarty, Bergen, Norway, son of Thomas C., merchant there, RS.43 VI.67 William Cromarty, in Bergen, Norway, son of Thomas C. in Kirbister, RS.43 IV.277 Thomas Cromarty, in Kirbister, Walls, RS.43 IV.277 397 David Spence, in Bergen, Norway, RS.43 IV.129 250 William Tait, in Bergen, RS.43 IV.117 Marjorie Tulloch, daughter of James Tulloch of Ness and spouse of James Seatter, burgess of Bergen, RS.43 VI.454 459 VII.19 Mary Tulloch, daughter of James Tulloch of Ness and spouse of William Pottinger, burgess of Bergen, RS.43 VII.19 James Widack (Windwick), in Bergen, Norway, RS.43 IV.304 305 Index to Particular Registers of Sasines for Sheriffdoms of Orkney and Shetland Preserved in HM General Register House volume I 1617-1660, edited by Peter D. Anderson. Published by Scottish Record Office 1990. Referansene er hentet fra indeksen og skal leses slik: RS.43 - Orkney Vol I - 01.09.1617-16.05.1621 Vol II - 04.06.1621 - 12.01.1625 Vol III - 00.01.1625 - 15.07.1626 Vol IV - 08.05.1630 - 06.08.1633 Vol V - 01.03.1634 - 02.02.1639 Vol VI - 06.02.1639 - 16.06.1647 Vol VII - 25.06.1647 - 24.06.1654 Vol VIII - 24.06.1654 - 09.06.1656 RS.44 - Shetland Vol II - 01.07.1623 - 30.07.1634 Vol III - 01.08.1634 - 09.07.1660 Det siste tallet i referansene er sidenummer i registeret. Dersom man ønsker å bestille bilder av registeret så er arkivet sitt katalognummer f. eks. slik: RS43/2/206 (i stedet for RS.43 II.206)

Takker! Jeg oversendte manuset til et forlag. De mente det ville bli for kostbart å utgi det og for lite inntekter. Så jeg fant ut at da var det like greit å utgi det som en elektronisk bok. Jeg kunne nok fortsatt tatt betalt for en elektronisk bok. Men jeg når nok ut til flere lesere ved å gi den ut gratis, og det blir ikke en administrasjonsjobb med innkreving av penger. Så derfor ble boka er gratis!

Eg støttar fullt og heilt det som Bjørn har skreve for 4 timar sidan. Så stao no pao, Even ! —— Var noko forundra over ikkje å bli plukka ut som problem-makar. Eg vart trulig vegen og funne for lett ….

Det er lenge siden jeg var engasjert i denne saken, og det er bra alle fortsetter grave og stille spørsmål, ettersom vi vet at omgangen med fakta er noe slakk i familien det gjelder. Oppsummert er saken slik per i dag: 1. Det som fins av kildemateriale, ekteskapet mellom Farmer og Tyson, og det kodete fødselsregisteret fra Sheilas fødsel, tyder begge på at registrert, juridisk far i saken er Oscar Farmer. Dersom pater est-tradisjonen også står sterkt i USA så vil mors ektemann automatisk føres opp som far, med mindre det reises farskapssak. 2. Familien selv oppgir derimot at det er Edward Brinn Urquhart som er biologisk far til Sheilah. Dureks eldre halvsøster har et ganske stort tre på MH bl a som oppgir dette. Dette er også eneste mulighet for at Dureks opphav skal være norsk slik han selv og andre oppgir, og for at Russel Olsen skal være i slekt med dem. Et endelig svar vil derfor kun være mulig dersom Sheila eller et av hennes barn DNA-tester gjennom FamilyTreeDNA og/eller MH, der de fleste norske som tester har gjort dette og da fins i databasene. (Det fins også et par andre testselskap, men det er i disse to man kan få best relevante norske treff.) Dersom Sheila/Veruschkas farmor faktisk er norskfødte Lilli Karense Gulovna Arnesen (1895-1969), så vil dette gjenspeiles både i "etno-analysen" i testene, og i trefflistene som da vil inkludere nordmenn med opphav i de samme områdene. Om det derimot er Oscar Farmer/Farmier så fins ikke noe skandinavisk i linjene bak og det vil ikke være norske treff, og heller ikke noen merkbar andel "skandinavisk" i etnoanalysen.

Ja, Familytreedna er et av flere selskap, men er det selskapet som Norgesprosjektet er basert hos og anbefaler. I andre rekke er det selskaper som Myheritage, Ancestry og sist kan nevnes 23andMe. Det er kun disse selskapene som vi anser som seriøse og store nok for å ha noe utbytte av å teste seg hos (I tillegg finnes det en lang rekke tredjepartstjenester som man kan laste opp til, men de siste er ofte billig og gratis av en grunn..) Helse og velvære var tidligere tatt med da man kunne bestille en utvidet test hos en tredjepart, men det ser ikke ut til å være med lenger. Uansett har aldri slektskapstestene hos FTDNA inneholdt noe som kartlegger gener for sykdom og helse. Men selskaper som 23andMe har stort fokus på nettopp det. At man bruker resultatene internt for å forbedre brukeropplevelsen, funksjoner og verktøy bør ikke være spesielt bekymringsverdig. Det er litt av samme som siste del av forrige, opplysninger vil kun brukes internt og når man skal samarbeide med partnere for å drive og forbedre tjenesten. Altså ikke utveksling av genetiske og biologiske data til tredjeparter. Men man kan selv velge å benytte seg av tredjeparter, som vitenskapelige undersøkelser, eller for å få noen ekstra funksjoner (som slektstre på Myheritage, kobling opp mot Geni o.a. tjenester). Familytreedna ble grunnlagt i 2000 og morselskapet GeneByGene ble i 2021 en del av myGene: https://www.mydna.life/en-us/gene-by-gene-familytreedna-merger/ Dette punktet er først og fremst for å sikre at personvernvilkårene gjelder ved et oppkjøp eller sammenslåing, men også for å understreke at ved en sammenslåing blir også dine resultater overført sammen med din personlige informasjon. Familytreedna følger i tillegg til dette også de europeiske GDPR-reglene, som også sikrer at vi når som helst kan be Familytreedna å slette både alt det digitale og destruering av den biologiske prøven. Det er litt forskjell på reglene for europeiske innbyggere (deriblant også Norge) enn for amerikanske. Det er kun den som har tatt selve testen som er eier av både den biologiske prøven og resultatene, og kan ikke brukes til hva som helst eller deles med tredjeparter uten testerens samtykke. Man kan i flere av selskapene bidra i vitenskapelige undersøkelser både internt og hos tredjeparter, men man må selv velge å være med. Jeg tror du leser litt mer ut av det enn det er grunnlag for, det er avgrensninger for hva en DNA-test kan brukes til og det blir ikke kartlagt noe annet enn det du selv har bestilt. I tillegg begrenser GDPR-reglene ganske mye av bruken.

For noen uker siden var det en del innlegg om hendelsesdatoer. Temaet kom opp i et innlegg av @Arild Maka 27. juli, og det ble også lenket til en tidligere diskusjonstråd åpnet av @Ellen Fakset: Det har blitt utført en kodeendring i Digitalarkivet, og full hendelsesdato er nå tilbake i søkeindeksen i de fleste tilfeller, men det er ikke alle kirkebøkene som er oppdaterte i søkeindeksen ennå. Jeg har fått forsikringer om at ei full oppdatering av søkeindeksen pågår, og at det ventelig vil ta ei ukes tid. Et av eksemplene som ble brukt i innleggene, handlet om en Ole Larsen Brovold. I skrivende stund har alle kirkebokpostene i følgende søk, bortsett fra én, full hendelsesdato: https://www.digitalarkivet.no/search/persons/advanced?firstname=Ole&lastname=Larsen+Brovold&sort=ed Jeg forventer at også den siste posten vil ha full hendelsesdato i løpet av ei ukes tid. Et annet eksempel gjaldt en Martinius Knutsen Astad. I dette søket ser vi at den ene posten mangler hendelsesdato: https://www.digitalarkivet.no/search/persons/advanced?from=&to=&firstname=Martinus&lastname=Knutsen+Astad&sort=ed Denne posten (se https://www.digitalarkivet.no/view/327/pv00000007771702) er ufullstendig registrert av AMF; årstallet mangler, og kun datoen "10-31" er registrert. Tidligere ble det nok vist en ufullstendig hendelsesdato, men når årstallet mangler (eller ikke er på formen ÅÅÅÅ), vil det nå ikke vises noen hendelsesdato. Så er det en hel del kirkebokposter som av ulike årsaker kun er registrert med hendelsesår, og ikke med hendelsesdato. Noen ganger dreier seg om ufullstendige transkripsjoner, og noen ganger dreier det seg om at noen konkret dato rett og slett ikke framgår av kirkeboka. Derfor vil det fremdeles dukke opp mange kirkebokposter med kun hendelsesår.

Altså - vi har ALLE ei rein mannslinje og ei rein kvinnelinje i ane-treet vårt. Er du mann, kan du dokumentere begge med gen-testing, men er du kvinne, kan du dokumentere berre kvinne-linja. Kvart år går store mengder slike reine linjer i grava med den siste beraren sin, td gamle onkel Hans som ikkje har etterkomarar, eller onkel Jens, som berre har døtre og dermed ikkje har levert y-kromosomet sitt vidare. Det er litt forargeleg å ha tråla seg fram gjennom ei rein mannslinje i 400 år, for å til slutt oppdage at eg er nokre få månader for seint ute til å kunne teste denne. Så dagens oppfordring er: Ta eit blikk på slekta rundt deg, og sjå etter om du har slike "siste-personar" som kunne vore testa - eller kanskje er du ein "siste-person" sjølv? Les gjerne meir om dette på www.norwaydna.no

Dette er en kuriositet, som kanskje ikke har noe i dette forumet å bestille. Men her finnes jo intet forum for «miscellaneous» – diverse, så jeg håper på tilgivelse for å poste dette her. Må bare gjengi noe jeg fant i en av mine oldefedres almanakk fra 1903 som ganske nylig kom i min besittelse. Almanakken er en fabelaktig sak med tabeller og beskrivelser av alt fra takstene på Holmenkollbanen, billettpriser på Nationaltheatret, norske byers folketall – til utbrettbart europakart, forskjellige nasjoners handelsflagg, oversikt over stortingsrepresentanter og til og med selveste Grunnloven!! etc. etc. Et pletora av informasjon om Norge og verden anno 1903. På det litt mer lokale plan er jo bl.a. dette gøy: (Alt i kursiv er ihht originalen.) Velocipedridning i Kristiania. 1. I Byens Gader maa kun benyttes Velocipeder som er forsynede med Klokke, Bremseapparat og efter Mørkets Frembrud med tændt Lygte foran. Den tidligere Bestemmelse om Nummerskilte paa Velocipeder er nu ophævet. 2. Velocipedryttere pligter at iagttage behørig Forsigtighed, især i mere befærdede Strøg, udover Bakker, om Hjørner og i Gadeoverskjæringer. De skal i tide varsko Personer som er foran dem paa Veien. Møder de Kjørende eller Ridende, og disse enten varsler eller deres Heste viser Tegn til Skræk, skal Velocipedrytteren stige af. 3. Velocipedryttere maa ikke bevæge sig med større Hastighed end tilladt for Kjørende under samme Forhold [d.e.]: Intetsteds hurtigere end raskt Hestetrav. Paa brolagte eller stærkt befærdede Gader, Veie eller Pladse samt omkring Gadehjørner og i Gadeoverskjæringer ikke hurtigere end smaat Trav. Ud og ind ad Porte eller andre Udkjørsler fra Gaarde eller Tomter, over Torve i Torvtiden samt paa Steder, hvor mange Mennesker er samlede, kun i Skridt. Og så videre, men fortsettelsen er litt mer ‹mundan› – høyreregel etc. Med håp om at dette kan bidra til Helgeunderholdningen. 🙂 Mvh

Det høres kanskje rart ut, men på mange måter er det helt greit å slå seg til ro med at det antagelig er umulig å finne Alma - og sikkert mange andre også. Som nevnt, fikk jeg mye hjelp tilbake i 2022, og jeg har fått mye hjelp nå også. Det betyr at historien om farmor etterhvert er blitt ganske tydelig for meg. Jeg husker henne som en streng liten gammel dame, som jeg både var litt redd og litt glad i. Lite visste jeg den gangen hva slags oppvekst hun hadde hatt. Hun var uekte barn av ei taterjente og en ung mann som var sønn av en av Hedrums mektige storbønder. I mitt stille sinn har jeg mer en en gang tenkt at Alma var resultat av voldtekt på en bygdefest. Det må ha vært en tøff oppvekst i et lite og gjennomsiktig bygdesamfunn. Jeg vet hun var på legd, og hun fortalte selv at hun som barn gjette buskap om vinteren i bare tresko. Stort annet fortalte hun ikke. Farmor døde i 1975, og det var ikke før flere år etter at min far og min tante døde at jeg fant ut av vi er av reisendeslekt. Farmor var skarp som et barberblad. Hun var alltid velkledd i drakt, cardiganjakke og pene sko - selv når hun stelte i hagen. Hun gjorde karriere som kontordame og var politisk aktiv. Jeg legger ved et bilde av henne og min farfar Nicolai, som takk for all hjelpen jeg har fått av dere. Som en kuriositet har jeg også lyst til å nevne at i disse to er tre av Norges urfolk og nasjonale minoriteter representert; Nicolai hadde samisk mor og kvensk far. Farmor var halvt romani. Igjen ønsker jeg å takke både alle som har hjulpet meg med Alma nå og i 2022, og alle som gjennom årene har delt av sine kunnskaper og gitt av sin tid for å hjelpe meg i arbeidet med å sy sammen min egen families ganske så brokete historie. Med ønske om at dere alle skal få en fredfull adventstid og en god jul Morten Aa

Jeg har lagt ut e-boka Stavangers vikingtid og middelalder på: https://kvitrud.no/Stavangers hjerte.pdf Den er til fri benyttelse. Boka har 148 sider, 125 nummerte figurer og 781 noter. Den er på pdf-format på 11Mb.

Stå på Even! Din tilstedeværelse på tydeforumet er høyt skattet! vh Jarleif

Ja då oppfordrar eg til kryssing av alle fingrar, tær og andre bevegelege kroppsdelar: Eg HAR FUNNE ein mt-kandidat mot Birgitte Simonsdtr Lemmichen. Epost er sendt, så får vi sjå kva morgendagen fører med seg!

Eg vert alltid forundra når eg kjem over diskusjonar som dette i dag, både her på Brukarforumet og (som i dette tilfellet) hjå Slekt og data, jf. desse trådane (som bør konsulterast før ein les vidare): https://slektogdata.no/slektsforum/viewtopic.php?p=825026 Eg spør meg: Har ikkje folk oppdaga DNA-testing? Slike spørsmål som dette er «midt i blinken» for hypotetisk-deduktiv forsking med hjelp av DNA-testing av etterkomarar. Serleg i tilfelle som dette, når farskapet er so pass langt framme i tida, er DNA-testing eit kraftfullt verkty for å testa ulike hypotesar, av den enkle grunn at det går spill levande menneske rundt oss i dag med lykelen til desse «mysteria», i DNA-et sitt. I denne saka kunne ein t.d. fyrst freista å lokalisera etterkomarar av nokre av dei uektefødde borna åt denne skomakaren Ola Andersson Furu og testa om det dreiar seg om same mann. Det ville koma greitt fram jamvel av ein enkel autosomal test. Det beste ville vera om ein fann etterkomarar i mannslina, slik at ein kunne få fram Y-DNA-et åt barnefaren. Ein kunne so gå vidare med å testa skyldfolk langs mannslinene åt dei kandidatane som ein har lokalisert i Sunndalen, og sjølvsagt byrja med den mest opplagde kandidaten (ikkje amtmannen og heller ikkje dei som reiste til Tromsø). I beste fall kunne ein greia seg med ein par–tre Y-DNA-testar – og vipps, so har ein løyst gåta! Ikkje meir desperat leiting i kjeldene, ikke fleire endelause diskusjonar. Det gjeld noko so enkelt som å tilpassa verktya sine og kjeldebruket til det ein vil finna ut. DNA er i dag ei genealogisk kjelde på lik line med kyrkjebøker og skifteprotokollar. Og nei, det er ikkje slik at «alle i bygda» har det same (Y-)DNA-et, og at det difor er nyttelaust. Gjennom avansert testing kan ein skilja dei fleste dokumenterte mannsliner frå kvarandre. Og som «DNA-jeger» Peter Sjölund plar seia i fjernsynsruta: «DNA lyg ikkje» – det er vel eit udelt gode? Det er på høg tid at ein større del av det slektsforskande Noreg legg frå seg alle fordomar mot DNA-testing – som ofte botnar i at ein ikkje har sett seg ordentleg inn i kor nyttig det er – og i staden vert med på den nasjonale dugnaden det er å få kartlagt mest mogeleg av DNA-et i norske ætteliner. Ein god stad å byrja er å taka ein Family Finder-test hjå firmaet FamilyTreeDNA, som òg tilbyd dei avgjerande Y-DNA- og mitokondrielle testene (eller mannsline- og kvinnelinetestar), som dei er åleine om. Altfor mange testar seg hjå MyHeritage, som er betre på å marknadsføra seg, men det stengjer vegen vidare for dei mest interessante DNA-testane – og ein må eventuelt testa seg på nytt, hjå FamilyTreeDNA (derimot er det enkelt å overføra ein test frå FTDNA til MyHeritage). Om ein har foreldre i live, eller endå eldre slektninger, bør ein byrja med dei, for dei gjer det mogeleg å koma endå lenger attende i slekta. So bør alle melda testen sin (evt. testane sine) inn i Noregsprosjektet DNA, som sorterer og analyserer norske manns- og kvinneliner. Les «En appell til alle slektsgranskere» her: https://www.norwaydna.no/dna-dokumentasjonsprosjekt/ og sjå førebels resultat her: https://www.familytreedna.com/groups/norway/about Eg må heilt til slutt leggja til at eg faktisk har testa ein etterkomar i mannslina etter eitt av desse borna (Magnus, f. 1881), og det var grunnen til at eg kom borti desse diskusjonssidene. Eg visste ikkje at testpersonen hadde ei so usikker – og difor interessant – farsline, men ville testa honom av di me er skylde på morsida hans. Om det er nokon som kjenner seg kalla, er eg gjerne med på eit samarbeid om å lokalisera mogelege mottest-kandidatar! Klaus Johan Myrvoll, DNA-ættegranskar og medadministrator i Noregsprosjektet DNA

Heilt rett: ALT løyser seg ikkje med DNA-test, og det er også blitt understreka fleire gonger her: Tradisjonell slektsgransking er ein stor del av jobben med DNA-testing. Tilfellet du beskriv, kan forklarast på fleire måtar. Det eine er at det er ein feil i slektsgranskinga ein stad - at nokon f.eks har valt feil Ole Olsen på eit punkt i treet, eller brukt feil kone om ein mann har vore gift to gonger. Ei anna forklaring er at vi kan ha ein "postmann" eller fleire - det er uttrykket vi i miljøet brukar når papir-far ikkje er biologisk far. Ei anna forklaring på slike "nære" treff er at det er slektskap på fleire måtar. Her i Nordfjord opplever eg ofte å finne folk som ser ut til å vere 4menningar, men som i staden er 6-menningar på 4 måtar, som byggjer seg opp på kvarandre og gjev ein altfor høg verdi. Vi har også såkalla "klebrige segment" som heng att i fleire hundreår og også bidreg til å auke verdien. Eit viktig knep for å finne om ein er nær slekt eller ikkje, er å sjå på dei segmenta ein deler. Få og lange segment tyder på nærare slekt enn mange korte segment.

På omlag 2 år har eg fått plassert farslinja og morslinja til mine 8 oldeforeldre i korrekt haplogruppe - bortsett frå EI morslinje som eg manglar testar på. Det er ikkje vanskeleg, men krev litt leiting. Tenk hadde alle andre slektsgranskarar gjort det same?

Eg støttar deg 100 %, Klaus Myrvoll. Ein ting er desse farskapane som kan avklarast "kjapt" med FamilyFinder-testar, men noko heilt anna er desse "må-ha-vore"-påstandane i bygdebøkene som vi med dei langlinja Y og mt-testane (manns- og kvinnelinje) kan bekrefte eller avkrefte ein gong for alle. NEI, Mons Hansen og Knut Hansen i 1724 kan ikkje vere brør, for etterkomarane har to ulike Yhaplogrupper. Eller JA: Fyrste kona til Rasmus i 1724 kan vere mor til dei to eldste døtrene hans, men ikkje til den tredje - fordi dei har heilt ulike mt-grupper. Det bør etter kvart kjennast som ei plikt for alle med slekts-interesse å kartlegge eigen Y og mt om dei er menn; vi kvinner greier ikkje anna enn mt, men vi kan leige inn brør og fetrar - dersom desse linjene ikkje er kartlagde av nære slektningar frå før. Tilboda som er komne i dag er av dei beste som har vore på lenge, så her er det berre å slå til. Gå inn på https://www.norwaydna.no/ - finn fram til fylkesprosjektet ditt, og sjekk med ein koordinator der kva som er testa på di linje - og bruk dei kronene. Du sparer dei innatt på formålslaus gransking av MÅ-HA-VORE-greiner.

@Rune Thorstensen Dette er sannelig mer spennende enn den kriminalromanen jeg holder på å lese nå! Jeg heier på dere alle!

Vi har nå effektivisert koden slik at det går noe raskere å få opp personsidene og søket. Det gjør også at det er mulig å finne familiemedlemmer for større søk enn tidligere. Vi kommer til å fortsette å se etter slike effektiviseringer. Vi har også justert flere dåpshendelser i mulige feil i Min kommune. For å regnes som mulig feil må det være >1 år i forskjell i hendelsesår eller foreldrene må ha tilstrekkelig ulike navn. Lenker som er markert som sikre, kommer ikke på listen for mulige feil.

Vi er jo flere som har navn ingen andre har 😇

Det kom opp et spørsmål i @Torbjørn Igelkjøn spurte: Har det skjedd noko med søkjesystemet i det siste. Eg meiner at det tidlegare gjekk an å søkje på f.eks. Folkemengdens bevegelse i fritekstsøket, men får no 0 treff: https://media.digitalarkivet.no/db/browse?archive_key=&start_year=&end_year=&text=Folkemengdens+bevegelse Jeg svarte: Ja, det er noe rart her. Jeg søker på ordet "Folkemengdens" for å få treff på "Folkemengdens bevegelse", men får 0 treff: https://media.digitalarkivet.no/db/browse?text=Folkemengdens Når jeg derimot søker med trunkering, dvs. på "Folkemengdens*", får jeg treff som forventet: https://media.digitalarkivet.no/db/browse?text=Folkemengdens* Tilsvarende søker jeg på ordet "Arnamagnæanske" for å få treff på "Arnamagnæanske diplomer i RA", men får 0 treff: https://media.digitalarkivet.no/db/browse?text=Arnamagn%C3%A6anske Når jeg derimot søker med trunkering, dvs. på "Arnamagnæanske*", får jeg treff som forventet: https://media.digitalarkivet.no/db/browse?text=Arnamagn%C3%A6anske* Det er jo ikke intuitivt for brukerne at de må trunkere søkeordene sine på denne måten, og jeg mener bestemt at det ikke har vært nødvendig tidligere. Jeg er ikke i stand til selv å forklare hvorfor det blir slik, så jeg har rettet en intern forespørsel til vårt utviklermiljø i håp om å få ei forklaring på hvorfor det er slik, og så må vi finne ut hva vi eventuelt skal/må gjøre videre. * * * * * * * * Nå har jeg prøvd meg fram litt mer, og jeg har gjort to observasjoner angående metadata som finnes i seriebeskrivelsene i katalogdataene: Det ser ut til at seriebeskrivelser med mer enn ett ord behandles som ett ord, og at det er derfor søk på "Folkemengdens*" gir treff, mens "Folkemengdens" ikke gir treff. Se f.eks. https://media.digitalarkivet.no/db/browse?text="Folkemengdens+bevegelse+(Serie+FB)" Det ser også ut til at søket er case-sensitivt: https://media.digitalarkivet.no/db/browse?archives%5B%5D=no-a1450-01000001363737&archive[…]&start_year=&end_year=&text=%22FOLKEMENGDENS+BEVEGELSE%22 Jeg har foreløpig ikke fått noen tilbakemeldinger internt, så jeg vet ikke hvorfor det er slik, eller hva som eventuelt kan gjøres.

Det er åpenbart ikke nødvendig å ta opp krangelen i enda en tråd. Kan vi nå la alt dette ligge og fokusere på det vi faktisk er her for, nemlig å hjelpe hverandre med slektsspørsmål, diskutere kilder og slektsnyheter osv.? De som fortsatt sliter med å forholde seg til (mer eller mindre) anonyme forumdeltagere kan la være å svare dem (det er ikke lenger krav om å oppgi fullstendig navn, selv om det oppfordres til det). De andre kan fortsette som før med å svare og hjelpe til så godt de kan. DTH

Stå på Even. Dette forumet kan ikke miste deg. Jeg leser dine innlegg og fantastiske tydinger med stor glede. Jeg fulgte også den nevnte tråden, og skjønte ikke hva "motparten" snakket om. Det er godt å se at du nå er tilbake. Med vennlig hilsen Ingebjørg

Rus et al, I beg to differ. Scientifically, all genealogical connections need to be proven. Merely stating you are in possession of proof is not enough. In order to make a valid scientific conclusion, the very same proof has to be presented, furthermore, presented accompanied by a sound argument. At the same time, there are legit concerns the very same proof claimed (results from an analysis of a DNA sample, provided the sample can be proven to have been submitted by an identifiable person), may be subject to protection through privacy laws, thus making a presentation legally difficult in this thread. So, I hold that the claim "The DNA does not lie." is highly problematic. It is blunt and categorical, thus hiding all the conditions needing to be present before even making use of a single person's DNA results as an element in an argumentation, furthermore defying all sound skepticism presented in the debate so far. Conclusion: Nothing pertaining DNA in this debate is scientifically proven, to date. Best regards, Are

Eg har bestilt mange testar eg har vore spent på, men eg trur denne tek kaka 😉

Et "sikkert" svar får vi vel aldri - vi var ikke i soverommet til moren da Sheilah/Veruschka ble unnfanget. En DNA test vil jo være det eneste som kan bekrefte det. Men dette er jo den samme situasjonen som alle som driver med slektsforskning er i - vi må stole på den dokumentasjonen vi har. Moren var gift med Oscar Farmer når Sheilah ble unnfanget, og fødselsattesten sier at faren het Farmer til etternavn. Det er vel ingen som helst grunn til å tro noe annet enn at Oscar Farmer var faren, akkurat slik som vi må tro at de som er oppgitt som fedre i kirkebøkene må være juridiske fedre i vårt eget tre, så lenge det ikke finnes bevis på det motsatte (som for eksempel en DNA test). Vi kan ikke sette andre krav til dokumentasjon i Dureks familie enn for andre familier. Selv om det kunne være morsomt å tro at Durek har norske aner, finnes det jo ingen beviser eller indikasjoner på dette, bortsett fra det han selv sier. Og det har vist seg å være feil på det meste, av det som er funnet i denne tråden. Det behøver jo ikke å være bevisst fra hans side, det kan jo godt ha vært en samrøre av historier i familien. Men det må vel sies en gang for alle at det ikke er lagt frem noen beviser som tilsier at Edward Brinn skal være faren til Sheilah Farmer! Vi vet jo derimot at bestemoren hadde et forhold til Edward Brinn etter at Sheilah var født, så det kan jo sies at Durek hadde en "ste-bestefar" som var halvt norsk.

Til mitt forrige innlegg: All spekulering i namn og personar heretter skal holdast utanfor dette forum. Ta kontakt med meg direkte om de har noko - vi kan må kan hende gje nokon eit nytt halvsysken, og det skal ikkje skje offentleg.

Her trur eg du har misforstått litt. Det er verken Geni, gedcom, MH eller liknande involvert i Histreg - BERRE funn i transkriberte kjelder, og det er nettopp det fine med det. At transkriberinga kan vere heilt hinsides er vi alle kjende med, sidan svært mykje er gjort av personar utan kjennskap til norske namn og forhold, men i Histreg kan eg gå inn i originalen og sjå kva det verkeleg står der, og koble funnet saman med andre funn av same person - slik at andre finn det same seinare. Eit fint døme frå ein av dei siste dagane er ho her - ei jente frå inste øvste Nordfjord som dukkar opp på ei verhard øy i ytre Sogn. Vi anar ikkje kvifor, men ho ER der, og her har eg ført på ei ikkje transkribert skifteopplysning for sikker dokumentasjon. HBR - Personside

Maskinlesing av dansk-norsk materiale i Transkribus drar god nytte av arbeidet våre danske og norske kollegaer har gjort. Disse dataene er også delt åpent, slik at man kan trene egne modeller utenfor Transkribus. For materiale fra mellom ca. 1840 til 1950, ville jeg brukt "NorHand 1820-1940", som er trent av Språkbanken på Nasjonalbiblioteket. For spesielt gotisk materiale fra 1800-tallet, ville jeg brukt "19th century Danish Gothic handwriting" fra Aarhus Stadsarkiv. For 1700-tallsmateriale, er "Danish 18th century Administrative Writing", også fra Aarhus Stadsarkiv, ofte bra. Det er selvfølgelig verdt å merke seg at disse anbefalingene er basert på våre interne, ofte anekdotiske tester, av eget arkivmateriale. Resultatet kan bli bedre på Arkivverkets arkiv, siden de minner om arkivene de har i Danmark fra samme periode, enn mye annet materiale.

Vi har utvidet "Min kommune" til å finne mulige feil i kommunen med utgangspunkt i en folketellingen. Programmet går igjennom et bestemt antall personer i folketellingen i kommunen og vurderer om det er en lenkingsfeil ut fra langt navn, flere ganger i samme folketelling, født eller død flere ganger, begge kjønn, ulogiske livsløp og stor forskjell i fødselsår. Vi ber brukere sjekke disse personene. Hvis lenkingen er riktig, bør den merkes som sikker. Da kommer ikke personen opp i listen flere ganger. Det er også en liste med mulige feil for hele landet under fanen Feilhåndtering. Det er mange personer i folketellingene 1801-1875 som krever manuell vurdering.

Vel - då er spenninga utløyst - med negativt forteikn. Birgitte Simonsdtr ser ikkje ut til å vere dotterdotter til Susanne. Haplogruppa vi har på Susanne si dotter Sofie er J1c-C16261T Testen vi no har fått etter Birgitte Simonsdtr har fått gruppa J1c7 - altså eit godt stykke unna kvarandre. Eg har gått gjennom morslinja til begge restarane ein gong til, men kan ikkje sjå noko som ikkje stemmer. Jaja, det er ikkje mange tre som veks inn i himmelen.

Mange takk Kristian for at du har ledet meg på rett vei. Brødrenes foreldre var fjellfinn Thomas Aslaksen Baal og Anne Marie Persdotter Päiviø. Begge var født i Karesuando i Finland, men Thomas vokste opp i Kautokeino. Per Thomas var født i 1914 i Bardu, men døpt i Lyngen i 1915. Foreldrene hadde da opphold i Skibotn. Aslak ble født i 1920 og hjemmedøpt av sin far. Dåpen ble stadfestet i Kirken i Lyngen i 1921. De oppholdt seg da på Helligskogen øverst i Storfjorden på grensen mot Finland, men foreldrene hadde ingen fast bosted. Familien var en omflakkende reindriftsame, noe de to sønnene også drev med, i hvert fall i yngre år. Det ser vel ut til at familien hadde en forankring til Storfjorden. Nå ble Storfjord utskilt fra Lyngen som egen kommune først i 1950. Når det gjelder Baalsrud er vi i dag vel bare fire gjenlevende som møtte Baalsrud under hans dramatiske flukt.

Så bra! Her hos meg stig spenninga no! Susanne-testen kom tilbake til USA 23.sept, og det varierer svært kor lang tid mt-testen tek - men meir enn ein månad frå no kan det vel ikkje vere.

Testaren var fyr og flamme - så då blir det bestilt test etter Susanne Tidemannsdtr. Ho kan sjølvsagt ha ei heilt anna kvinnelinje enn Susanne Slagstad, men er uansett ei interessant dame å få testa.

Diskusjonen om farene ved kommersielle DNA-tester har ikke endret seg på 10 år og jeg personlig føler meg ferdig med den inntil det er noen nye utviklinger i saken. Jeg vil mye heller høre om folks erfaringer med å ha tatt en test og hva de har funnet ut. Jeg skulle også gjerne hatt et underforum for DNA her, da jeg mangler et sted å lære og utveksle erfaringer.

Takk til Aase R. Sæther for framifrå døme på det eg ville fram til! Eg driv sjølv med slik systematisk testing av hypotesar om sysken – menn og kvinner – langt attende i tida med hjelp av Y-DNA og mtDNA. Databasen åt FamilyTreeDNA har etter kvart vakse seg so pass stor at det er fullt mogeleg å få det eg kallar «strøtreff» òg – uventa treff som løyser «slektsgåter». Men mest får ein sjølvsagt att for den systematiske testinga, der ein finn fram til testperson og mottestperson som kan anten stadfesta eller avsanna ein hypotese om skyldskap, slik Aase nemner døme på. Eg kan nemna endå eit døme: På 1600-talet delte to brør garden Rossvoll på Smøla seg imellom, Anders og Bersvein Hallsteinssøner. Av skifta etter dei går det fram at båe var gifte med ei Monsdotter: Anders med ei Bol Monsdotter og Bersvein med ei Guri Monsdotter. Desse para har ei mengd etterkomarar – mest heile Smøla. Eg tenkte at det kunne vore moro å finna ut om desse to kvinnene kan ha vore systrer, og at det dermed kan ha gått føre seg eit syskenbyte på Rossvoll den gongen. Ikkje det viktigaste spørsmålet ein kan stilla i historia, kan henda, men interessant nok. Eg fann då fram til ein etterkomar av Bol i rein kvinneline (dotter etter mor heile vegen) og ein etterkomar av Guri likeins. Eg fekk dei so testa for mtDNA, og etter litt venting på laben åt FTDNA viste det seg at dei høyrde til same haplogruppe av mtDNA, U4a1a. Det tyder at hypotesen om at desse Monsdøtrene var systrer, er styrkt, men ikkje «bevist». Reint hypotetisk kan sjølvsagt forklåringa på skyldskapen liggja lenger attende i tida. Men det mest sannsynlege, med tanke på den nokso store variasjonen i haplogrupper – t.d. er dei to testpersonane mine to av fire med eksakt same haplogruppe (med null i genetisk distanse) hjå FTDNA – og den vanlege skikken med syskenbyte (mange historiske parallellar), er at dei var systrer. Og eg vil tru at dei fleste vil slå seg til ro med den forklåringa. Det er eit vitskapleg poeng her, og de må tilgjeva at eg gjer dette so omstendeleg, men eg vil ha fram ein systematisk måte å tenkja på som ikkje eingong er rådande ved universiteta: Alle påstandar om skyldskap, anten dei er baserte på munnlege eller skriftlege kjelder eller DNA, er hypotesar: Dei er utsegner om historiske samanhengar. Om ein t.d. får høyra at «han Per er son hans Knut», so er det òg – i vitskapleg forstand – ein hypotese, som kan testast som alle andre hypotesar. Til dømes kan ein spørja andre i bygda om det stemmer, at «han Per er son hans Knut», ein kan gå til kyrkjeboka og sjå om det same står der, eller ein kan taka ein DNA-test, av son hans Per og t.d. eit syskenbarn på farsida (eldre slektninger er diverre avlidne). Om ein so finn i kyrkjeboka at Knut er oppførd som far til Per, er det framleis ein hypotese, for presten kan ha skrive feil eller mor til Per kan ha loge. Då kan det vera at det er grannekona, som fortel at «han Per er slett ikkje son hans Knut», som heller har rett. Om ein derimot ved DNA-testing finn at son hans Per og dette syskenbarnet (der fedrane var brør, i alle fall på papiret) har same Y-DNA-haplogruppe, er det framleis ein hypotese at «han Per er son hans Knut», for det kan finnast andre, hypotetiske forklåringar på at dei har same haplogruppe, men det er då ein styrkt hypotese av di det er ein hypotese som har stått seg mot etterprøving. Dei fleste vil nok her seia at «dette er nok for meg» og er viljug til å tru at kyrkjeboka gjev rett opplysning og at grannekona tek feil og fer med sladder. Poenget er dobbelt: DNA-testen introduserer ein heilt ny kjeldetype, som me før ikkje hadde, som kan supplera både munnlege og skriftlege kjelder, og dette er attåt ein kjeldetype som er mykje meir nøytral eller objektiv enn t.d. baksnakkinga åt grannekona. Me er rett og slett betre farne enn me var før, og det er vitskapleg sett uhaldande – eller beint fram idiotisk – ikkje å taka i bruk ein so god kjeldetype og ein so pass enkel metode. Attende til det overordna poenget: Gjennom systematisk DNA-testing kan både feil i bygdebøkene og hypotesar ein har gått og grunda på i fleire tiår, løysast relativt enkelt, og det på ein vitskapleg sett sikrare måte. Ein lyt òg hugsa på at slik testing kan avsløra eventuelle feilkoplingar ein sjølv eller andre har gjort i kjeldematerialet, t.d. at ein har valt feil Anne Olsdatter. Dette vil kunna koma fram både tilfelleleg – i samband med anna testing – og når ein aktivt går ut og testar akkurat den linken. Etter kvart byggjer ein opp stadig sikrare ætteliner, og med mykje testing vil sannsynet for feil verta forminska til tilnærma null. Og det er vel ein slik største grad av visse me siktar mot? Eller er det slik at me heller vil sitja og tru i det lengste på lange og fantasifulle, men usikre ætteliner, som me av ein eller annan grunn har forelska oss i og ikkje vil gjeva slepp på? Ein kan av og til undrast. Om fleire hadde innsett kva for kraftfullt verkty DNA-testing er, teke det i bruk og arbeidt systematisk med det i eiga slektsforsking, ville me alle kollektivt ha kome mykje lenger og hatt mykje meir glede av forskinga vår.

Eg held fast ved at mykje av skepsisen botnar i fordomar. Det er òg ei kjensgjerning at det er vanskeleg å setja seg inn i koss DNA-testinga fungerer i praksis utan faktisk å ha testa seg. Difor vil eg spørja attende: Har du testa deg? Har du røynsle med bruk av DNA-testar frå MyHeritage, FamilyTreeDNA eller liknande selskap? Eg var lenge skeptisk sjølv, av di eg meinte eg visste «nok» om slekta, og at eg ikkje hadde bruk for DNA-testing. Det er ei typisk haldning ein kan finna om ein har drive med slektsgransking i mange år og meiner seg «sjølvforsynt». Det viste seg at eg tok feil, og eg vil no seia at eg driv med slektsforsking på eit heilt anna og meir avansert nivå enn før. Eg har t.d. fått verifisert mi eiga mannsline ved hjelp av mottesting attende til 1660-åra. Tenk det: Eg kan vera sikker på at min «offisielle» farfars farfars farfars farfars farfar verkeleg er min (genetiske) farfars farfars farfars farfars farfar! So er det sjølvsagt slik at me gjer oss avhengige av desse kommersielle selskapa av di det ikkje finst nokon tilsvarande statlege initiativ likt det ein har på Island. Det kan ein tykkja er synd, og det har sjølvsagt sine sider, ikkje minst økonomiske, men so spørst det om ein offentleg database hadde vorte like brukande for det føremålet det her er tale om: slektsgransking med DNA. Éin opplagd føremon med dei kommersielle selskapa er at dei rekrutterer internasjonalt, slik at ein får treff på tvers av landegrenser (med t.d. mange norsk-amerikanarar). Det spørst òg om eit offentleg finansiert prosjekt ville vorte like brukarvenleg eller ope for publikum i det heile. Det offentlege har sjølv store DNA-databasar, både politiet og helsestellet. Trur du at denne informasjonen, som de facto er kopla til brotsverksregister og helseopplysningar og soleis i røynda er mykje meir sensitiv, er hundre prosent sikra mot misbruk? I dette – som i det meste anna her i livet – må ein vurdera risiko opp mot nytte. Når det gjeld DNA-testing, er ikkje i tvil om at nytten veg tyngst. Til rapporten frå Helsedirektoratet vil eg seia at ein del av vurderingane her truleg botnar i vantande saksinnsikt. Jamfør denne passusen: Flere av selskapene har vilkår hvor forbrukeren aksepterer at deres data kan deles med andre (tredjeparter). Enkelte stiller eksplisitt spørsmål om hvorvidt forbrukerens testresultater kan benyttes i forskning. Den «tredjeparten» det her er tale om, er mest sannsynleg andre brukarar av sjølve tenesta, t.d. andre MyHeritage-brukarar, og det av opplagde grunnar: Om ein skal bruka kromosomdata for avansert DNA-slektsforsking, må ein kunna triangulera DNA-segment frå fleire testpersonar for å kunna seia noko meir spesifikt om koss skyldskapen er. Og då må ein dela desse kromosomdataa med kvarandre. Men dette kan ein òg reservera seg mot, til stor forarging, må eg vedgå, for oss som brukar desse dataa aktivt i slektsforsking. Det er som å dela slektstre på internett, som òg er fulle av «personopplysningar». Og når det heiter i sitatet ovanfor at «forbrukerens testresultater kan benyttes i forskning», dreiar det seg truleg om forsking som går ut på å forbetra tenesta, m.a. dei kjende (men diverre overvurderte) etnisitetsestimata som ein får hjå m.a. MyHeritage og FTDNA. Men det kan òg vera meir sakssvarande forsking. Det er ikkje so mange som veit at FamilyTreeDNA er mellom dei leiande i dag med å utforska og spesifisera nærare dei store Y-DNA- og mtDNA-trea, attende til «Y-Adam» og «mtEva», der det vert lagt til nye haplogrupper – eller greiner på treet – kvar dag. Er «forsking» i seg sjølv noko suspekt, eller noko som berre skal gå føre seg i offentleg regi? Når det gjeld deling med andre tredjepartar, kan ein t.d. hjå FamilyTreeDNA reservera seg mot at testresultatet vert bruka til politietterforsking, om ein ynskjer det. Jf. denne standardformularen hjå FTDNA: Investigative Genetic Genealogy Matching (IGGM) On a case-by-case basis, FamilyTreeDNA grants law enforcement and, in some cases, third parties working with law enforcement permission to upload a genetic file in an effort to help identify the remains of a deceased individual or a perpetrator of a homicide, abduction, or sexual assault. Permission is only granted after the required documentation is submitted, reviewed, and approved. (See Law Enforcement Guide.) If you are opted in to Investigative Genetic Genealogy Matching, you will only show up in the matches list of a law enforcement user account if ALL of the following requirements are met: You are a DNA relative of the DNA file uploaded to the law enforcement user account Both you and the law enforcement user account have the same matching levels selected Note: If a law enforcement user account meets the above requirements, the information accessible to them will be identical to the information you’ve made accessible to your other matches. See Information Matches May See. Nei, eg er redd det er mykje ukunne og fordomar ute og går, òg hjå Helsedirektoratet, om kva desse testane inneber. Det fundamentale spørsmålet ein må stilla seg, er: Kva skulle eventuelt desse testresultata misbrukast til? Det har eg aldri fått noko godt svar på. Det ein òg lyt hugsa på, er at det i desse tilfella ikkje dreiar seg om fullsekvensering av det menneskelege genomet, berre om utvalde delar der variasjonen er størst og som difor eignar seg for slektsforsking. Nokor «kloning» – ja, det er sikkert nokon som ottast det òg – er det i alle fall ikkje tale om! Når det er sagt, kan eg vera samd i at ein bør vera varsam med å testa born. Desse testane krev informert samtykkje, og det spørst om born er i stand til å vurdera konsekvensane av det dei er med på. Dessutan, litt på sida av saka, er det born det er minst grunn til å testa, for det er dei eldste generasjonane som sit på den mest verdfulle informasjonen for slektsforskinga, ein informasjon det hastar med å få dokumentert.

BINGO! Aaland hadde rett! Bergen, Hordaland, Møre og Romsdal, Rogaland, Sogn og Fjordane fylke, Lensregnskap nr. 139 (1657-1658), Dokumentside Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/rk20080908611064

Litt bedre - -

Arkivverket har publisert 2975 kilder i Digitalarkivet i tidsrommet 12. april 2024 - 11. juni 2024: https://www.digitalarkivet.no/newest/?s=&format=scan&i[]=27&i[]=29&i[]=33&i[]=35&i[]=37&i[]=39&i[]=41&i[]=43&i[]=45&i[]=47&archive_key=&from=&to=&date_from=2024-04-12&date_to=2024-06-11 I tillegg har andre arkivsinstitusjoner publisert 516 kilder i samme tidsrom, slik at det totalt er publisert 3491 kilder: https://www.digitalarkivet.no/newest/?s=&format=scan&archive_key=&from=&to=&date_from=2024-04-12&date_to=2024-06-11 Av de 2975 kildene har kun 5, altså litt i underkant av 2 promille, relevans for Sogn og Fjordane. Men Sogn og Fjordane er ikke alene; det er bare 4 kilder med relevans for Østfold og 5 kilder med relevans for Akershus. Derimot er det 1350 kilder med relevans for Vestfold. Dette er tall som jevner seg ut over tid. Det store antallet kilder fra Vestfold skyldes f.eks. at Skatteetaten nettopp har avlevert arkivmateriale fra de tidligere folkeregisterkontorene i Vestfold, og at digitalisering er en del av avleveringsavtalen. Neste avlevering fra Skatteetaten vil omfatte arkivmateriale fra de tidligere folkeregisterkontorene i Østfold, så når vi kommer til september/oktober, vil det plutselig være Østfold som kommer godt ut i denne statistikken.

Nå har jeg laget en ny type statistikk over lenkingen i histreg. Den er tilgjengelig fra en lenke nederst på førstesiden og her statistisk analyse. Den viser at vi har lenket mellom personforekomstene i 1910 og 1920 folketellingen for 71% av personene som var tilstede i begge folketellingene. For folketellingene 10 år tidligere er tallet 63%. Lenkinggraden er ganske jevnt fordelt når det gjelder kjønn, alder og far/mor/barn i familier. Den er naturlig nok noe lavere for personer som er født i utlandet eller har andre roller i familien enn far, mor eller barn. Lenkingsgraden er lavere for tidligere folketellinger.