Toppliste

Invitasjon til Arkivverket & Kristian . Besøk på Nauen Slektsenter – Erfaringer med ny visning av skannede kirkebøker Kjære Arkivverket, Vi ønsker å invitere dere til et besøke Slektsenter på Nauen for å gi et innblikk i hvordan den nye visningen av skannede kirkebøker påvirker brukere – spesielt oss som jobber med slektsforskning. Mange opplever at utviklingen av denne løsningen ikke helt samsvarer med behovene til slektsforskere, og det virker som utviklerne mangler innsikt i hvordan vi faktisk arbeider. Derfor vil vi gjerne at dere tar turen innom senteret vårt for å se hvordan endringene påvirker oss i praksis, og for å få direkte tilbakemeldinger fra aktive brukere. Her får dere mulighet til å oppleve hverdagen til en slektsforsker, med alle de små og store utfordringene det innebærer. Vi ønsker dere hjertelig velkommen til Nauen Slektsenter, og håper dere tar dere tid til å besøke oss. Sammen kan vi bidra til å gjøre kirkebøkene enda mer tilgjengelige og brukervennlige for alle som leter etter sine røtter. Ta gjerne kontakt for å avtale tidspunkt for besøket. Vi ser frem til å møte dere og ha en god samtale om veien videre! Med vennlig hilsen Leder Slektsenter, Nauen

Vil muligheten å flytte det skannede bildet ved å bruke piltastene på tastaturet komme? Tidlig i tråden skrev DA angående dette: "Vi er spent om det vil være konsensus i tilbakemeldingene fra brukerne, når det gjelder dette." Ja, det er uansett viktig for meg, og sikkert også for det tause flertall. De svenske og danske digitalarkivene har piltastemuligheter ved bildevisningene. Så dette viser behovet.

Jeg skrev et svar på et spørsmål som dukket opp på Facebook, og ble oppfordre til å legge dette inn på en knapp merket Tilbakemeldinger på Digitalarkivet, og her i dette forumet. Knappen Tilbakemelding har jeg ikke funnet. Ja, jeg har prøvd, og prøvd, og lest og prøvd å forstå hvorfor man må gjøre endringer. Jeg er på ingen måte imot endringer, og jeg forstår at man må gjøre noe basert på noe av det som skrives, men når man har brukt det som har vært i mange år, ja så har man laget noen rutiner som man synes fungerer ganske så fra, som f.eks. hvordan man bygger opp et register over kildene man henter opplysninger fra. Jeg har bygget opp hele kilde registeret mitt med tekststrengen som i gammel versjon står oppe i høyre hjørne, f.eks. Møre og Romsdal fylke, Sør-Aukra (Otterøy) i Aukra, Ministerialbok nr. 563A03 (1924-1945), Jeg har mange hundre slike. For Møre og Romsdal alene har jeg 172 ulike tekststrenger som refererer seg til ulike kirkebøker, både ministeriel bøker og klokker bøker. Jeg kan ikke finne igjen denne tekststrengen. I den gamle versjonen er det også mulig å hente ut en kobling som tar deg direkte til innholdsfortegnelsen for en enkelte kirkebok, f.eks. https://media.digitalarkivet.no/kb/contents/77522. Denne er også dypt savnet. I den gamle versjonen finnes det et ikon, som når man trykker på dette, så blir det kopiert en tekststreng til utklippstavlen på pc'n, f.eks. Møre og Romsdal fylke, Sør-Aukra (Otterøy) i Aukra, Ministerialbok nr. 563A03 (1924-1945), Fødte og døpte 1927, Side 11 Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/kb10711610240013 Hva som kommer med, kan man styre fra en egen meny. Disse tre tingene, jeg vet ikke hvordan jeg skal fortsette uten disse når jeg har mange tusen kildereferanser som er basert på det som har vært. Jeg håper at det er mulig å få disse tingene med videre.

Bildene har blitt bedre en de uskarpe bildene. Men de er fortsatt litt utydelige. Det er ikke så bra som det var før disse endringene ble foretatt. Se forskjellen i disse to skjermbildene. Det øverste er slik det var før. Det nederste er slik det har blitt nå. Dette er slitsomt for øynene når man skal lese gjennom mange protokollsider. Vil det bli gjort noe med å skjerpe og kontrastjustere bildene, slik at de blir like bra igjen som før?

Hei Jeg liker ikke forandringer, men forstår at det kan være nødvendig. Denne endringen ser ikke ut som noen forbedring for oss som bruker kirkebøkene mye for slektsforskning, tvert i mot. Det virker som et steg tilbake i tid... Jeg trenger: Å vite om det er en ministralbok eller klokkerbok Å få lett tilgang til "permanet sidelenke" som jeg kan stole på at forblir en PERMANENT sidelenke i overskuelig framtid. At det er lett å navigere i kirkeboksiden. At den er tydelig, Jeg vet ikke, men det føles som om teksten er utydeligere i den nye utgaven? Håper på forbedringer 🙂 PS, jeg er ikke ny bruker, men har endret epostadresse 🙂

Hei! Hvordan prosessen kunne (og burde) vært lagt opp har flere alt nevnt, men nå er vi jo der vi er. At de bakenforliggende publiseringsløsningene med dette, om jeg har forstått det hele rett, er blitt mye mer rasjonelle og mindre tidkrevende er selvsagt bra for meg som bruker: Det betyr jo flere nye kilder online å laborere i! For meg personlig vet jeg at mye handler om tilvenning. Regner derfor med at en del av problemene jeg møter i øyeblikket hva gjelder brukergrensesnittet dels vil gå seg til over tid og dels også vil bli forandret over tid, siden jeg ser mange andre alt har kommentert dem. To konkrete ting, som har vært mine største ankepunkter ved bruk den siste tiden, ønsker dog også jeg å nevne siden det tydeligvis er sånn at kvantiteten av tilbakemeldinger her er minst like viktige som kvaliteten ("vi teller opp hvor mange brukere som har nevnt én spesiell ting"): 1. Det må bli mulig å bevege seg opp/ned og høyre/venstre i et bilde fra tastaturet. For meg er det mye viktigere å kunne gjøre dét enn å kunne zoome fra tastaturet (om begge funksjoner av uransakelige grunner ikke skulle være mulig å få til). Ofte finner jeg meg jo en forstørrelse som passer aktuell protokoll og låser denne for en lengre arbeidsøkt, men å bevege seg på siden gjør jeg jo nærmest hele tiden. 2. Det må bli mulig (og enkelt) å få ut en referanse med lenke (selvsagt etter ny mal) som likner på denne gamle varianten (og med spesifikasjon om sokn i prestegjeldet der dette er aktuelt): Enebakk prestekontor Kirkebøker, AV/SAO-A-10171c/F/Fa/L0001: Ministerialbok nr. I 1, 1719-1754 https://www.digitalarkivet.no/kb20060309011084 Det var mine innspill - tell dem opp! 🙂 Vennlig hilsen Marius

Var akkurat inne å skulle se i noen kirkebøker igår, og merket jo selvagt at det da "plutselig" hadde blitt ny visning for å se på kirkebøker osv!. Må vel kort og godt si at den gamle løsningen var bedre!!. Altfor mye scrolling og klikking for å få manøvrert meg gjennom denne nye måten, og for min del et klart tilbakeslag når det gjelder ALT ang det gjelder å lete i kirkebøkene. Mer tungvint, og tar lenger tid også!!. Noen måte å kunne velge å bruke den gamle GODE måten å se kirkebokvisningen på?? (Håper virkelig det!!). Dette er ikke noen ideell løsning!

Med begrenset tid til å finne svar selv spør jeg om hjelp til å finne ut mer om aktørene i Skisland-prosessen. Siden Salve Mannflå, Guro Mannflå og Ola Gautsson nevnes i prosessen så mener jeg det er grunnlag for å identifisere ollaff stor wattne med Ola Gislesson på store Vatne. Med Aslak Osestad i Sør-Audnedal, Henrik Aslaksson og Torbjørn Sjurdsson på Hægebostad i Vigmostad utvides kretsen av mennesker som på et eller annet vis hørte til gislesønnenes ætt. Kanskje var ætten likevel ikke så ubetydelig? Foreløpig har jeg følgende fakta om de mest aktuelle aktørene: Aslak; ; Osestad; Sør-Audnedal (gnr. 109);. Aslach oßestad i Foss tingsted skatter i 1611 blant husmenn og inderster (krigssk.). Torbjørn Sjurdsson på Hægebostad i Vigmostad: Torbiørn Hebostad er i 1591 lagrettemann og menig bonde blant allmuen i Valle, V-A (1591-hyll.). Thorbiørn heggebostadt er 12.9 1593 på Kvåvik i Å, Lyngdal, hvor han som nr 8 av 9 lagrettemenn i Lista len dømmer sammen med lagmannen i en odelstvist om åtte månedmatsleie i Kalleberg øvre i Vanse (NRA-diplom perg. Fra DRA 1937. VIII. Norske pergament 240). Torbiørnn Hebostad i Foss tingsted skatter i 1594 av en halvgård (bygn.sk.). Torbiørnn Hebostad i Foss tingsted skatter i 1600 av en halvgård (bygn.sk.). Torbiern Hegboestad i Foss tingsted skatter i 1611 som leilending og som odelsbonde av 1 1/2 hud (krigssk.). Torbiørnn Hegbostadt er 22.6 1612 på arvetuften ytre Ågedal i Bjelland, hvor han som nr 7 av 12 lagrettemenn i Lista len avsier dom i en eiendomstvist (NRA-diplom papir. Fra Skofteland i S-A 1847). Ola; Gislesson; Vatne store; Vegusdal;. Slekt: Nevnt 1582–1624 som sønn av Gisle Toresson og bror til Gaut Gislesson. Åpenbart også bror til Eivind Gislesson. Gift med Taran Eriksdotter og trolig far til Gaut Olsson på Kjælevatn og dennes søsken Helge Haukom (halvbror?), Gisle Store Vatne og (Anne) Olsdotter. Kilder: Brødrene goed gislesenn, och Olluff gisleffsenn er 17.7 1582 på Oddernes lagting, hvor lagmannen dømmer at de (som odelsmenn) får innløse Vatne (store) med de to ødegårdene (Kjælevatn og Haukum i Vegusdal) fra Tollev Lausland i Finsland, som har kjøpt dem fra Reidar Bjørnsson. Jon Simonssons lagmannsdom (14.8 1554) blir dermed stående. Reidar Bjørnssons arvinger dømmes til å betale brødrene landskylden de har mistet etter at en kvittering ble utstedt (ekstrakt i RA-diplom papir 17.4 1623, Store Vatne I). gisleffs sønn, Olluff Stouruatten legger 17.4 1623 frem et brev utstedt 20.6 (eller 29.6) 1578, om at Pål Foss og Steinar Mollestad (begge bosatt i Birkenes) vitner om at de var med Gisle Toresson til Bakke lagting i Råbyggelaget, da han vant Vatne under seg og sine arvinger. Oluff gislessenn boendis paa Stour Vattenn er 17.4 1623 på Vatne store i Vegusdal, hvor han møter brorsønnen Svein Gautsson i en rettssak om ødegården Kjælevatn. Ola hevder at Kjælevatn har tilhørt Vatne store siden "Arilds tid" og at gårdene er deres odel, men at Svein har solgt den til Henrik Aslaksson i Valle sokn i Lista len og Tarald Støle i Oddernes, uten at den er lovbudt ham. Flere eldre brev legges frem for retten. Ola Gislesson vinner saken og tildømmes erstatning for tapt landskyld (halvparten av landskylden) i de 41 år 2 huder i de tre gårdene var pantsatt til Dolholt-folket (ekstrakt av papirbrev i RA-diplom papir 17.4 1623, Store Vatne I). I et annet brev utstedt samme dato (17.4 1623), pantsetter Svein Gautsson i Høvåg sin odel og eiendom i Vatne store og ødegårdene Kjælevatn og Haukum til sin farbror Oluff gislessenn og dennes kone, Taran Eriksdotter. Sveins far kalles da for Gaut "Toresson", noe som åpenbart er feil for Gaut Gislesson (RA-diplom papir 17.4 1623, Store Vatne II). Olluff store Watten eier i 1624 1 hud i Vatne store, 1 hud i Haukum vestre og 1 hud i Kjælevatn i Vegusdal. Ingen medeiere nevnt (Odelsmt. 1624, nr 886). Ola Gislesson er trolig far til Gaute Olsson på Kjælevatn, som 26.6 1630 tilpanter seg Sigrid Olsdotters arvelott i Kjælevatn for 14 daler. Ved pantsettelsen, som foregår på Østenhus lagting, blir Sigrid representert av sin ektemann, Per Klemetsson på Natveid i Birkenes (NRA-diplom papir). I en rettssak fra 13.10 1638 nevnes halvbrødrene Helge Haukom, Gisle Store Vatne og Gaute Olsson Kjælevatn. I saken nevnt en søsterpart som Gisle Vatne har tilpantet seg fra sin søstermann, Ola Ingvarsson på Årikstad [i Vegusdal]. Søsteren er trolig identisk med den Anna Olsdotter som Helge Haukom må stå til rette for (innført i NHKI-avskrift av defekt domsakt datert 21.9 1716 – 7.10 1717, orig. i SAK, dep 466. Paul Setane, Oggevatn, 1).

For å begrunne mine ønsker vil jeg beskrive en av mine vanlige rutiner. Å lete etter en person jeg ikke finner med digitalt søk, men som jeg har en formening om er døpt i et gitt område med ca. årstall. Jeg starter da med å gå til finn kilde, skrive inn et navn på en kommune/prestegjeld, periode og velge Fødte og døpte. Jeg får da opp en liste over aktuelle bøker på denne formen. For eks. Klokkerbok for Stjørdal/Nedre Stjørdal (Værnes) prestegjeld 1914-1934 (1714Q) Jeg velger å trykke på bla i Fødte og døpte og får dette resultatet: Et vindu med masse kildeinformasjon og et lite bilde av første side i den aktuelle boken. Neste trinn blir da å trykke på ikonet for større bilde for å begynne å lete etter ønsket person. Når ønsket person er funnet vil jeg notere ned referanse til boken med side og listenummer. (Ja, jeg bruker ikke lenker da jeg begynte med dette på den tiden at kun microfilm var tilgjengelig, og jeg synes det er greit med disse referansene i en referanseliste som kan leses også på papir.) Side og listenummer er lett tilgjengelig, men for å sjekke hva boken heter må jeg gå tilbake til det første vinduet for å finne dette i kildeinformasjonen, da den informasjonen som står øverst i vinduet gir meg ingenting. Her er så mitt ønske om 2 enkle endringer som forenkler en slik rutine. 1. Bytt ut dagens lange informasjonslinje på toppen av bildet med det som vises i listen i Finn kilde da denne har informasjon om både boktype, prestegjeld og periode. 2. Bytt rekkefølgen på hvilket vindu som kommer opp først da jeg ikke kan se for meg noen som vil sitte å lese tekst i det minimerte bildet når det er et forstørret bilde er tilgjengelig. Dette er/bør være to meget enkle endringer som som kan innføres raskt, og som vil fjerne mye irritasjon for mange. Trinn to bør være å fjerne hele vinduet med det minimerte bildet og erstatte det med et infovindu av samme type som i den gamle løsningen. Dette vil spare masse kode og vil gjøre applikasjonen lettere å vedlikeholde og mindre resurskrevende. Med et lite håp om at utviklerne vil høre på noen andre enn arkivarene i Nasjonalarkivet, eller hvem det nå er som har medvirket til dagens design.

Jeg har orientert meg med utviklere og IT-driftere. Det er noen ulike problemer akkurat nå: For det første er det en generell treghet i Digitalarkivet, som skyldes stor pågang fra IP-adresser i Asia. IT-drift antar at dette er en form for bot-angrep. Man forsøker å blokkere IP-adresser og gjør sikkert også andre tiltak. For det andre er det dette med uskarpe bilder som blir skarpe etter noen reloads. Det viser seg at det pågår flytting av bildefiler fra et gammel fillager (som skal legges ned) til et nytt. Når en bruker forsøker å hente et bilde i visningstjenestene, vil det pr. nå være tilfeldig om forespørselen blir rutet til det gamle eller til det nye fillageret. Forespørsler til det gamle fillageret gir et skjerpet og kontrastjustert bilde tilbake, mens forespørsler til det nye fillageret pr. nå gir et ubehandlet bilde tilbake. Her ser det ut til at denne flytteprosessen må få lov til å bli fullført.

Jeg har orientert meg med utviklere og IT-driftere. Det er noen ulike problemer akkurat nå: For det første er det en generell treghet i Digitalarkivet, som skyldes stor pågang fra IP-adresser i Asia. IT-drift antar at dette er en form for bot-angrep. Man forsøker å blokkere IP-adresser og gjør sikkert også andre tiltak. For det andre er det dette med uskarpe bilder som blir skarpe etter noen reloads. Det viser seg at det pågår flytting av bildefiler fra et gammel fillager (som skal legges ned) til et nytt. Når en bruker forsøker å hente et bilde i visningstjenestene, vil det pr. nå være tilfeldig om forespørselen blir rutet til det gamle eller til det nye fillageret. Forespørsler til det gamle fillageret gir et skjerpet og kontrastjustert bilde tilbake, mens forespørsler til det nye fillageret pr. nå gir et ubehandlet bilde tilbake. Her ser det ut til at denne flytteprosessen må få lov til å bli fullført.

Og her følger et mer omfattende referat av de to Skisland-sakene: I en odelssak 16.10 1611 på Skisland i Iveland, dømmer seks lagrettemenn i Mandals len og Råbyggelaget mellom Henrik Aslaksson på sin far Aslak Osestads vegne, Torbjørn Hægebostad og Ola Storvatne [store Vatne] på den ene siden og Aslak Skisland. De tre saksøkerne hevder å være nærmere Skisland enn sistnevnte, og stiller med flere navngitte vitner som gjengir forhold flere tiår tilbake i tid. Ett av vitnene forteller om ett odelsbrev som stammet fra Salve Mannflå, mens et annet vitne forteller om den gang han møtte Gunstein Skisland, Aslaks far, på Frøyså (i Iveland). I et annet vitneprov oppgis det at Guro Mannflå eide hele Skisland, som hun leide ut til sin brorsønn Ola Gautsson. Nok et vitne, Gunnstein Skåreland, sverger på hva han har hørt fra sin far, Lars Honnemyr. Faren skal i et gjestebud ha hørt Leidulv Frøyså svare ham at Gunnstein står fritt til å beholde Skisland på sitt byttelag, fordi det (gården) ikke var "vårt" gods. Aslak Skisland hevder at han ikke har fått nok tid på seg siden stevningen, og krever saken utsatt for å få tak i vitner og odelsbrev. Med henvisning til odelsbolkens 5. kapittel utsettes saken til tirsdag nest etter påske, mot at partene da sørger for kosthold til seks uvillige menn på hver side, og sorenskriver (papirdiplom i SAK, dep. 101, gårdsarkiv Ve i Tveit). * * * * * Odelssaken om Skisland i Iveland gjenopptas 29.6 1613, på Bakke lagting i Råbyggelaget. Etter en gjennomgang dagen i forveien, konkluderer fogden og seks lagrettemenn med at vitneprovene til Henrik Aslaksson og hans medarvinger er ugyldige som bevismateriale. Blant flere formelle feil pekes det i særlig grad på manglende innstevning av vitner, og at ingen av vitnene eksplisitt har uttalt seg om odelsretten til gården. Det vises til vitneprovene fra 16.10 1611, og vitneprov og dokumenter vist i retten for lagmann og tolv lagrettemenn 17.9 1612. Fra den siste saken (som for øvrig ikke kjennes i original) nevnes følgende dokumenter og vitneprov (A–E) A. Et brev utstedt fra Finsland 1550 (uten dato), hvor to menn kunngjør at Steinar Ljodulvsson lyste for dem at verken han eller hans far visste annet enn at Skisland var Tore Gunnarssons rette odel. B. Et brev utstedt fra Ivelands kirkegård 8.4 1582, hvor tre menn kunngjør at Torjus Ivarsson spurte Gunnar Møkjåland og Ljodulv Eieland om de var villige til å gi fra seg Skisland fremfor å møte Torbjørn Sjurdsson i retten. Gunnar og Ljodulv svarte da at selv om Skisland (var eller) hadde vært i deres eie, var de villige til å avstå gården. C. Et brev fra (15)96, hvor to menn kunngjør at Thorbiørnn Siffordzenn, paa hegbostad spurte Endre og Gunnar Nateland om de ville stå ved deres fars ord. D. En (lagmann) Peder Christenssøns dom avsagt på Bakke lagting 1583, hvor Endre Nateland ble dømt for mened. E. Også en annen gang skal Endre Nateland ha provet at Skisland var Guro Mannflås odel, et prov som på bakgrunn av 1583-dommen ikke kan regnes. Tilbake i 1613 sverger Henrik Aslakssons nye vitne, Kristen Tveit, på at han og mange andre menn for 40 år siden var på Skisland for å hogge tylvter til det første huset Aslaks far Gunnstein lot bygge. Gården lå da øde, og Kristen visste ikke hvem som hadde odelen. Henrik Aslaksson påberoper seg videre å ha stevnet flere vitner, men oppgir at de ikke har rukket frem i tide. Mot dette fremlegger Aslak Gunnsteinsson to dommer utstedt av den avdøde lagmann Peder Christenssøn. I den ene dommen, avsagt på Bakke lagting 31.7 1583, fremgår det at Nils på Birkeland i ombud Aslak Gunnsteinsson spurte etter Søren Olsson på Skisland, som hadde stevnet Aslak. Søren møtte ikke, men ble idømt bøter for ulovlig bruk av Skisland. All avl tilfalt landdrotten (dvs Aslak). I den andre dommen, avsagt på Nedenes lagting i 1583, hadde Anne Kristensdotter stevnet Søren Skisland for å ha tatt over Skisland slik at hun måtte rømme gården. Søren hadde da tilstått å ha flyttet dit uten å ha sikret seg bøkslen. Lagmannen dømmer at Anne skal ha Skisland inntil Torbjørn Sjurdsson kan tilbrigde seg gården som han hevder er sin odel. Aslak Gunnsteinsson hevder i 1613 at Skisland også har vært eid av hans far Gunnstein og hans «godfar» Aslak Ljodulvsson. Sistnevnes sønnesønn Aslak Gunnsteinsson er nå tredje mann (eller «langfedre») som sitter med gården. Dommen som avsies i 1613 er at Aslak skal beholde gården inntil Henrik Aslaksson og/eller hans medarvinger klarer å føre lovlige odelsvitner som beviser deres påståtte hevd (papirdiplom i SAK, dep. 101, gårdsarkiv Ve i Tveit).

https://media.digitalarkivet.no/kb/browse fungerer enn så lenge. Dersom ein klikkar på permanente lenker (eller klikkar seg inn frå ei trabskribert kjelde) kjem ein inn i det nye visningsprogrammet, og ein må i så fall notere kyrkjebok og side i kyrkjeboka, gå inn i den gamle løysinga og bla seg fram til rett kyrkjebok og side. (Eg kunne godt ha tenkt meg at Digitalarkivet hadde teke eit steg tilbake og gjeninført det gamle visningsprogrammet som standard. Då kunne utviklarane jobbe i fred med alle tilbakemeldingane, og alle vi andre kunne jobbe i fred slik vi er vant til).

Jeg kunne hvertfall tenkt å bare fortsatt å jobbe helt uforstyrret med den løsningen som var før dette nye kom. Hvorfor må man absolutt på død og liv endre på noe som fungerte helt greit og fint?!. Tungvinere og mer tid tar det jo også å lete seg fram i den kirkeboka man før fant lettvint fram i. Om denne nye løsningen med visning av kirkebøkene fortsetter, kommer jeg nok til å se ganske mye mindre på kirkebøker selv om jeg har lyst!.... Bevar det gamle visnings "programmet" og la folk velge om de vil bruke det gamle eller nye, og hold det gjerne også sånn til "fremtiden"!.

Det er litt for dumt når nokon først rullar ut ei ny løysing, og så deretter freistar å få løysinga testa av brukarane. Det er uklart kven som er prioriterte her, men det er ikkje brukarane i dette forumet. Alt for mykje av skjermen går til ingenting. Der den gamle løysinga utnytta heile breidda av nettlesarvindauget, brukar den nye plass på alle kantar til ..., ja, ingenting. Mange har peika på andre uheldige ting, men ein ting eg ikkje finn omtala er dette: Då eg skulle svare på eit tydespørsmål, kom det som vanleg ei lenkje - som førte til den nye løysinga. Informasjon om kva og kvar dette er, manglar. Iallfall kan ikkje eg finne det på ein enkel måte. Det å vite kva som er aktuelle sokn (og dermed gardsnamn), er svært ofte nyttig for tydehjelp. I den gamle løysinga klikka eg på i-en oppe til høgre og fekk "kjeldeinformasjon" som m.a. inneheldt prestegjeld og sokn som den aktuelle kyrkjeboka inneheldt. Døme i utsnittet her: Då veit eg at det som var Eid prestegjeld i det aktuelle tidsromet, også femna om det som seinare var Davik prestegjeld. I den nye løysinga ser eg berre at det er Eid og "heile prestegjeldet". Kva var det i 1722? Kjeldeinformasjonen er ikkje berre meir breial, men også mindre informativ. Ja - eg kan gå til "Søketreff", velje Eid prestegjeld, avgrense i tid, og få ei liste med kjelder, inkludert Svært mykje meir tungvindt, og ikkje opplagt. I det aktuelle tilfellet droppa eg tydehjelpa og fann noko betre å bruke tida på.

Ja, la det bli mulig å flytte ved hjelp av piltastene!. Det var det i det gamle VELDIG EKSTREMT GODE systemet i motsetning til det nye!. Finner heller ikke ut åssen det går an å kopiere en hel kirkebokside lettvint....totalt både delvis umulig og ubrukelig dette nye systemet!. Kirkeboksiden man ser er jo så liten når man først kommer inn på kirkebøkene og selve den nye ordningen er jo bare så mye mer tungvin enn den gamle. Skulle gjerne ha fortsatt å brukt den gamle løsningen til evig tid...simpelthen fordi: den virket BRA i motsetning til hva den nye gjør. Skjønner fortsatt ikke hvorfor nasjonalarkivet på død og liv skal ha noe nytt hele tiden og hvorfor man "alltid" må forandre på noe som faktisk virket ypperlig!. Tenkte liksom jeg skulle kopiere denne kirkeboksiden i sin helhet jeg (jpg) https://nye.digitalarkivet.no/source/9084/parish/8d31899c-646c-449f-8113-e2dd5d06eb4a men det gikk jo selvsagt ikke an...finnes jo ikke noe lett sted å finne ut hvordan man kopierer siden!!. EKSTREMT krøkkete å manøvrere uansett hvordan man gjør det med denne nye ordningen, bl.a med å ikke kunne bruke piltastene for å flytte siden og være tvunget til å klikke på kirkeboksiden, holde inne museknappen for deretter å flytte kirkeboksiden på den måten....tungvint!. Når det er mulighet for å søke i kirkebøkene virker det jo helt YPPERLIG, men når det kommer til at man faktisk må gå inn for å SE på selve kirkeboka virker ALT katastrofalt med denne nye løsningen nasjonalarkivet har "funnet opp"!. Får liksom ikke noe lyst til å lete i kirkebøker så lenge denne nye løsningen eksisterer i det hele tatt, selv om jeg kanskje har lyst... Beste ville være å bare reversere hele denne nye ordningen med kirkebokvisning tilbake til slik det var før!. Jaja...."uheia" nasjonalarkivet som gjør ting vanskeligere og innfører unødvendige metoder med denne kirkebokvisningen!.

Nå tror jeg at dette problemet skal være løst, men gi beskjed, dersom noe fremdeles skulle henge.

«Kort innpå»: Tallene i parantes er ikke ny takst, men tillegget for hvert objekt som til sammen utgjør 20.000.- pr 1/3-21 og forklarer hvorfor verdien i protokollen 1934-38 er økt fra 14.000 i 1906 til 34.000.- https://media.digitalarkivet.no/view/88264/68 12 Ser ut som indmuret gryde i taksten fra 1894. Linje 7 venstre side: https://media.digitalarkivet.no/view/88221/127

En fjerde kandidat er kanskje den Anders Bentzen Franch det holdes skifte etter 21. mars 1738 i Trondheim. Skifte Forretninger after af af⸗ ⸗gangne Anders Bentzen. — Anno 1738 dend 21 Martÿ Indfandt skifte Retten sig udi afgl: Anders Bensen Franches efterladte gaard her i Staden. At forrette skifte efter ham til Rigtighed for Creditorerne, og hvad [***] over⸗ ⸗skÿde fra eyendele at dele Imellem hans efterladte Enke Berette Hans Datter paa dend Ene og felles børn som ere 2ᵈᵉ Sønner nafnlig Hans gamel 18 aar og Anders 15 aar, til mænd vare udnefnte og tilstæde de 2de borgere Hans To[⸗] strup og Anders Boÿsen […] […]Anno 1738 d 13 Martÿ registreret efter Anders Bensen Franch som døde omtrent for 3ᵈᵉ aar siden i Dubling[sic][…] Skifte etter Anders Bentzen Franch, 21. mars 1738 i Trondheim (avskrevet/søkbar) Denne Anders Bentzen Franch har altså dødd omlag 1735 i Dublin. Det nevnes ikke noet yrke, men siden han har vært i Irland kan han kanskje vært sjømann/skipper, eller kjøpmann? Sønnen Hans skal være født ca. 1720 og sønnen Anders ca. 1723, men jeg har ikke funnet dåpen deres i Trondheim eller Oslo. Finner heller ingen med patronymet Bentzen (Bentsen) i samlingene til Delgobe, Horneman, og Lassen om slekten(e) Franch/Franck/Francke/Frank. Enda sikrere er nok at stedsfortrederen til lagmann Andreas Lachmand på tinget på Land i 1715 er identisk med den monsieur Anders Franch som opptrer som fadder i Domkirken i Oslo på 1710– og 1720–tallet. På samme tid blir lagmann Lachmand gift og opptrer som fadder i Domkirken i Oslo: • 2. april 1718 er Monsr. Franch fadder på Anne Dorthea (avskrevet/søkbar innførsel), foreldre er Wensel Freimand og Karen Bartolomeusdatter. På samme side døper lagmann Lachmand og Christine Monche (Munch) sønnen Hendrich 24. mars. • 5. september 1718 er monsieur Franch fadder på Carel (avskrevet/søkbar innførsel), sønn av skomaker Gunnar Andersen og Engel Mortensdatter. Også blant fadderne er Hr. Christen Qvisling “fra Slire jeld i Valders”. • 24. januar 1722 er Anders Franck fadder på tvillingsøstrene Elisabet & Ellen (avskrevet/Søkbar innførsel for Elisabet & for Ellen). Siden han er oppført som tredje navn blant fadderne er han nok fadder på Elisabet. Foreldrene er Anders Gørtler og Anne Katrine Gotfredsdatter. • 17. april 1728 er monsieur Anders Franch fadder på Anne Rebecha (avskrevet/søkbar innførsel), datter av baker Jens Olsen og Maren Iversdatter. ❧ 25. september 1724 er det skifte i Trondheim ietter Alletha Franch på Ila (avskrevet/søkbar), gift med løytnant Jacob Abel og hennes datter Cornelia [****] som er 17 år gammel. Aletta Franch & Jacob Hansen Abel ble trolovet 30. juli 1721 i Domkirken i Trondheim. Ifølge Horneman hadde Aletta vært gift to ganger tidligere; første gang med Kornelius Allervelt[????], og andre gang med Hans Jespersen. Se også notisen på bunnen av siden for opplysninger om skiftet etter hennes andre ektemann. I 1735 døper Johan Andreas Franch, korporal i kaptein Schultzs kompani og Else Andersdatter datteren Susanne i Akershus slottsmenighet (avskrevet/søkbar innførsel). Jonas Engelsen [Franck] og Ane Sachariasd. døper datteren Lisbet Soffia 27.(?) mars 1724 i Domkirken i Trondheim. Ved skifte etter moren i 1745, nevnt på side 7 i denne tråden, var ingen alder oppgitt på Lisbeth Sophia som var gift med baker Just Diedrich Gross. Jørgen Franck, født på Innset Verk, 40 år gammel i 1711 er oppført på Kongsberg Sølvverk (avskrevet/søkbar innførsel).

Under en odelstvist i 1623 gis det mange opplysninger om en vidt forgrenet, om ikke nødvendigvis tallrik ætt. Odelstvisten gjaldt løsningsretten til gården store Vatne i Vegusdal, med ødegårdene Kjælevatn og Haukum. Det som overrasket meg da jeg gjennomgikk kildene, er hvor mobile medlemmer av ætten ser ut til å ha vært. De kan spores til både nære og mer fjerntliggende bygder på Agder, så som Birkenes, Finsland, Gyland, Høvåg, Iveland, Oddernes og Vanse. Kildene dokumenterer dermed at egdene kunne reise forholdsvis langt for å finne en gård å drive. Med forbehold om kjønnsdrift og eventyrlystens betydning, så tror jeg ønsket om gårdsdrift var den viktigste drivkraften, det som førte disse folkene langt, for etter hva jeg kan se eide ikke ætten jordegods utover Vatne, Kjælevatn og Haukum. Disse gårdene var dessuten små sammenliknet med de fleste gårdene på Agder (i 1647 angitt å skylde h.h.vis 2, 1 og 1 hud). Var man heldig kunne man få større gårder å drive som leilending. Der kildene gjør oss i stand til å belegge fakta, ser det også ut til at ættemedlemmene stort sett leide bruk der de slo seg ned. Til tross for at 1623-kilden lenge har vært tilgjengelig i Riksarkivet, har ætten gått under radaren til flere bygdebøker. For ordens skyld har man nå en mulighet til å få disse på plass. Det er snakk om brukere av Høyelt i Birkenes, Randvig i Høvåg, Mannflå, Lausland i Finsland og muligens Greppestøl i Oddernes, bare for å nevne noen steder. Her en avskrift av diplomet, utarbeidet i 1922: https://media.digitalarkivet.no/view/37805/3125 Hvor interessant gamle ætter er for slektsforskere avhenger gjerne av hvor mange etterkommere som kan påvises. Foreløpig kjenner jeg ikke til så mange etterkommere av det vi kan kalles gislesønnenes ætt, men med økt fokus blir det kanskje flere. Kjenner ikke fasit eller vet hvor langt tråden fører, så håper på drahjelp om noen tilfeldigvis sitter inne med utfyllende informasjon. Nå eller senere betyr ikke så mye, viktigst er at dokumentasjon blir tilgjengeliggjort gjennom denne tråden, forhåpentligvis for så lang tid det trengs til å finne slektsforbindelser mellom tidlig 1600-tall og nyere tid. Vatne, Kjælevatn og Haukum i Vegusdal må ha blitt pantsatt en eller flere ganger i løpet av 1500-tallet, for både i 1554, 1582 og senere omtales innløsningssaker. Til tross for alle kildene er det kun gitt en svært kortfattet omtale i bygdeboka for Vegusdal, da med fokus på den eldste kilden: https://www.nb.no/items/a595d6296e91fd47ab7a640e2a9e98e3?page=297 Vatne-kildene nevnes ikke i bygdeboka for Birkenes, som dermed ikke har fått med den eldste kjente beboer av Høyelt. Heller ikke i mer moderne bygdebøker som Høvåg-serien har man fanget opp kildene, men det til følge at man ikke kjenner farsnavnet til den Svein som 1610-1622 nevnes som bruker på Randvig. Bygdebøkene har altså ikke maktet å fange opp kildene som forteller om gislesønnenes ætt fra Vatne. Ideelt sett burde man derfor også ha finansiert slektsarbeider med prioritet på region, ikke bare etter den tradisjonelle inndelingen av bygder på soknenivå. Enn så lenge har vi en nisje som slektsforskere strever med å fylle. Det er krevende å ha oversikt over større områder. Jeg starter tråden med å presentere de viktigste holdepunktene fra et RA-diplom på papir 17.4 1623: 14.8 1554 dukker Gisle Toresson opp på Bakke lagting i Råbyggelaget, hvor han i lagmann Jon Simonssons nærvær krever å få innløse Vatne med de to ødegårdene fra Reidar Bjørnsson. Mot en løsningssum på 6 mark gull, hver mark verdt 9 lodd sølv, gir sistnevnte frivillig fra seg godset. Det avtales at når Gisle har betalt (og fått kvittering), skal han og hans arvinger igjen kunne bruke deres odelsgårder Vatne, Kjælevatn og Haukum (DN 21, nr 1004, inntatt i NRA-diplom papir 17.4 1623, Store Vatne I). Eivind Gislesson på «Gerestøle» [Eundt gÿslessøn paa gerestøffle] pantsetter 4.2 1577 1/2 hud i Vatne i Vegusdal til Jon Bjørnsson på Dolholt (i Landvik) for 6 daler (NRA-diplom papir). Pål Foss og Steinar Mollestad [begge i Birkenes] vitner 20.6 (eller 29.6) 1578 om at de var med Gisle Toresson på Bakke lagting i Råbyggelaget da [her siktes det åpenbart til 14.8 1554] han vant Vatne under seg og sine arvinger. Brevet ble i 1623 lagt frem for retten av Gisles sønn, Ola store Vatne. Under lagtinget på Oddernes 17.7 1582 forteller tre vitner at Tollev Lausland i Finsland i gamle dager hadde i sitt verge et brev hvor det stod at gisleff høgølltzs far og mor, med alle hans søskens samtykke ga ham førsteretten til å innløse store Vatne i Vegusdal, som da var i uskyld ætt. I et brev utstedt 1586 i Åmli, spør Salve Mannflå [i Finsland] om Bjørn smed fortsatt vil bo på Vatne etter at Salves bror Gisle Høyelt er død. Da Bjørn sier at han vil flytte siden Gisle, som han leide Vatne av, er død, erklærer Salve at han vil flytte dit selv og holde Vatne ved like inntil hans brorbarn blir myndige. Da skal brorbarna samtidig gi ham eller hans barn 5 daler, som han lånte til sin bror. I avslutningen av rettsaken 17.4 1623 gis det opplysninger om forhold mange tiår tilbake i tid. Det opplyses at Gisle og Gaut Toressønner for 24 daler pantsatte 2 huder i Vatne store med ødegårdene Kjælevatn og Haukum til Dolholt-folket [i Landvik]. Jorda var pantsatt i 41 år, og i disse årene svarte Ola Gislesson landskyld til Dolholt-folket.

Hun døde 17. juli 2017 i Lake Ronkonkoma, Suffolk, New York, USA. Obituary: https://www.legacy.com/us/obituaries/newsday/name/elise-bornschein-obituary?id=5212978 Ancestry oppgir via kilden The U.S., Cemetery and Funeral Home Collection, 1847-Current at det skal forefinnes en Obituary 22 September 2024 The U.S., Cemetery and Funeral Home Collection, 1847-Current Name Elise Bornschein Death Age 0 Birth Date abt 2017 Death Date 17 Jul 2017 Obituary Date 22 Sep 2024

Er det i det hele tatt noen som har bruk for det oversiktsbildet som dukker opp i nedre venstre hjørne av kirkeboksiden? Jeg vet at en kan gå til innstillinger og huke av for at det skal fjernes, men om ingen har bruk for det, hvorfor skal en da bruke prosesseringskraft på å generere det.

Hva kan vi så trekke ut av de seks referatene nevnt i forrige innlegg? Slik jeg ser det, er det svært interessant med opplysningen fra 1623, om at 2 huder i Vatne store med ødegårdene Kjælevatn og Haukum i lang tid var pantsatt til Dolholt-folket. Pantsetterne Gisle og Gaut Toressønner må ha vært brødre, og siden Gisle ser ut til å ha vært død allerede før 1578 må jorda ha vært pantsatt før det. Ut fra koplingen til Dolholt kan vi også resonnere oss frem til at den Eivind Gislesson som i 1577 pantsetter 1/2 hud i Vatne til Jon Bjørnsson på Dolholt, har tilhørt samme ætt som pantsetterne nevnt i 1623. Hvorvidt det var en forhøyelse av et tidligere pant eller pantsettelse av hans arvepart sier kilden ikke noe om, men kronologien tyder på at Eivind var sønn til Gisle Toresson. Panthaveren i 1554 heter Reidar Bjørnsson mens dolholtmannen som får en mindre landskyldenhet i pant i 1577 heter Jon Bjørnsson. Siden de to panthavere har samme patronym kan vi ikke utelukke at de var brødre. Reidar døde senest 1582, da hans arvinger nevnes men ikke navngis. En kan gjette på at Jon Bjørnsson, som førte Dolholt-ætten videre, var blant arvingene. I 1610 skatter Jon Bjørnssons sønner Ånon og Torkjell av et større jordegods, uten at Vatne, Kjælevatn og Haukom nevnes. Det betyr etter alt å dømme at dolholtfolkets pant ble innløst før 1610. Ergo må den første – og mest omfattende – pantsettelsen ha funnet sted senest 1569, helst en god stund før. Salve Mannflå nevnes i 1586 som bror til avdøde Gisle Høyelt, som eide Vatne. Han hevder da at han vil flytte til Vatne som verge for brorbarna. Siden det i 1623 sies at Ola på store Vatne var Gisle Toressons sønn så er det rimelig å regne Ola som et av brorbarna. De to påstandene underbygger dermed hverandre. I 1582 bevitnes det at Tollev Lausland i gamle dager hadde i sitt verge et brev som dokumenterte at Gisle Høyelts foreldre med alle hans søskens samtykke ga ham førsteretten til å innløse store Vatne, som da var i uskyld ætt. Avtalen mellom Tollev på den ene siden og Gisles foreldre og søsken må ha vært inngått før 29.6 1564, for Tollev Lausland og [kona] Gudrun Toresdotter denne dagen innløser Osmund Bodvarssons odel i halvparten av Store Vatne i Vegusdal sokn med halvparten av ødegårdene Kjælevatn og Haukum. Om de senere ønsker å selge jorda, skal Osmund og hans arvinger ha forkjøpsrett. Påskrift på baksiden om at brevet er lest av retten på Store Vatne 17.4 1623 (DN 21, 1118, Klungland i Gyland). I gjengivelsen av det samme brevet i 1623-dommen, kalles Tollevs kone for guru thouresdaatters. Vi kan merke oss fornavnet. En av ektefellene nevnt i 1564 må ha hatt odelsrett, ellers kunne de ikke innløse jorda fra en annen odelsinnehaver. Etter farsnavnet å dømme var det Gudrun eller Guro Toresdotter som hadde odel i vegusdalsgodset, ikke Tollev Beinteinsson. I en kildefattig tid er det sjelden vare å kunne identifisere kvinnelige aktører i flere kilder, men jeg utelukker ikke muligheten for at Gudrun Toresdotter kan være identisk med den Guro Mannflå [guru Manflou] som i følge et vitneprov avgitt i 1610 leide ut Skisland i Iveland til sin brorsønn Ola Gautsson. I den samme saken i 1610 omtales et odelsbrev som stammet fra Salve Mannflå, mannen som i 1586 nevnes som bror til Gisle Toresson Høyelt. Ut fra koblingen til Mannflå mener jeg det kan argumenteres for at kvinnen som i 1623 postmortem kalles guru thouresdaatter faktisk var identisk med Guro Mannflå. For ordens skyld vedlegger jeg det FiNML1560-1611 har av informasjon om Guro. Guro; ; Mannflå; Finsland;. I en odelssak på Skisland i Iveland 16.10 1611 dømmer seks lagrettemenn i Mandals len og Råbyggelaget mellom Henrik Aslaksson på sin far Aslak Osestads vegne, Torbjørn Hegbostad og Ola store Vatne på den ene siden og Aslak Skisland på den andre siden. De tre saksøkerne hevder å være nærmere Skisland enn sistnevnte, og stiller med flere navngitte vitner som gjengir forhold flere tiår tilbake i tid. Ett av vitnene forteller om ett odelsbrev som stammet fra Salve Mannflå, mens et annet vitne forteller om den gang han møtte Gunnstein Skisland, Aslaks far, på Frøyså (i Iveland). I et annet vitneprov oppgis det at guru Manflou eide hele Skisland, som hun leide ut til sin brorsønn Ola Gautsson. Nok et vitne, Gunnstein Skåreland, sverger på hva han har hørt fra sin far, Lars Honnemyr. Faren skal i et gjestebud ha hørt Leidulv Frøyså svare ham at Gunnstein står fritt til å beholde Skisland på sitt byttelag, fordi det (gården) ikke var "vårt" gods. Aslak Skisland hevder at han ikke har fått nok tid på seg siden stevningen, og krever saken utsatt for å få tak i vitner og odelsbrev. Med henvisning til odelsbolkens 5. kapittel utsettes saken til tirsdag nest etter påske, mot at partene da sørger for kosthold til seks uvillige menn på hver side, og sorenskriver (papirdiplom i SAK, dep. 101, gårdsarkiv Ve i Tveit). Odelssaken om Skisland gjenopptas 29.6 1613 og det legges da frem flere dokumenter. I ett av disse, som mangler datering, skal Endre Nateland ha provet at Skisland var guru Manndflaas odel. 30 år tidligere var imidlertid Endre blitt dømt for mened, og på bakgrunn av det blir hans vitnemål tilsidesatt i 1613 (papirdiplom i SAK, dep. 101, gårdsarkiv Ve i Tveit).

Nytt Digitalarkiv kom i 2011, og den gamle løysinga for skanna kjelder vart skrota rundt 2016 til fordel for den som har vore brukt til no. Eg var skeptisk i 2016, men er etter kvart blitt godt fornøgd med visningsprogrammet. Om utviklarane endrar det nye visningsprogrammet slik at ein tek omsyn til tilbakemeldingane vil nok dette gå seg til også denne gongen. Eg meiner å hugse at gammalt og nytt visningsprogram eksisterte side om side i ein lengre periode forrige gong. Nokre brukarar testa det nye visningsprogrammet, og ein tok seg tid til tilbakemeldingane. Det var til og med eit eige forum for betatesting. (Eit konkret resultat av tilbakemeldingane var mogelegheita til å velje kjeldereferanse som i dei gamle visningsprogramma. Dette var noko dei som jobba i arkivet eigentleg ikkje ville ha, men vart lagt til fordi brukarane ynskte det). Samstundes kunne resten av oss jobbe uforstyrra i den gamle løysinga fram til den nye vart teken i bruk for alvor. Denne gongen har ein valt ein annan strategi, og mange brukarar er blitt betatestarar enten ein vil eller ikkje. Fordelen er at ein raskt får svært mange tilbakemeldingar, medan ulempa er mykje frustrasjon hos brukarane. (Det Oldervollske Digitalarkivet hadde ei visning som var svært kompakt, og det er nok framleis mange, inkludert meg sjølv som saknar dette).

Det var Jan Oldervold, som datakyndig, og arkivar Yngve Nedrebø ved Statsarkivet i Bergen som begynte med databehandling av arkivsaker og la det frem. Dette arbeidet ble i 2019 flyttet over til Riksarivet og Digitalarkivet bygd opp og Oldervoldske systemet skrotet. Siden har systemet stadig blitt forandret og datafrikene har fått boltre seg fritt, slik at vi vanlige brukere har vanskelig for å følge med. Hittil har det ikke vært noe problem med å finne frem i kirkebøkene, men nå må man gjennom en rekke undergrupper før man forhåpentligvis kommer frem. Så påstår noen at det nye systemet ennå ikke er ferdigbehandlet og utprøvd. Digitalarkivet bør kanskje nå roe seg noe ned!

Jeg ser at Kristian Hunskaar nevner gamle permanente lenker som vil omdirigeres til nytt system. Men han er usikker på om «permanent bildelenke» vil fortsette å fungere. Foreløpig fungerer det utmerket. Og jeg synes dere bør sørge for at det fortsetter å fungere. Det er viktig for oss som har trodd at lenken var permanent. Jeg er enig med de som skriver at de savner informasjon som vi før fikk, om kirkebøkene; se innlegg av Ivar S. Ertesvåg og andre. Jeg har forstått at dette bare er starten på en stor omlegging. Hva er tidsplanen for videre omlegging? Det kan være greit å være mentalt forberedt.

Takk for den! Vi er vel framleis ein del folk her som var inne på Digitalarkivet same morgonen som lokalradioen kunngjorde at det var opna - og vi må vel kanskje hugse på at vi har opplevd eksistensielle kriser før også - som td då vi måtte finne oss i å misse vårt kjære Oldervollske system; vi var vel også den gongen overbevist om at verda kom til å gå heilt i stå? Eg vel å vere optimist, og håpar vi endar med noko som både arkivverket og vi slekts-nerdane kan leve med, men ein enkel kopieringsknapp, som den vi har hatt til no, er heilt nødvendig..

Hva med oss som ikke er så flinke med data. Jeg vet ikke hva jeg skal gjøre når jeg får opp bare venstre side. Noen ganger kommer det opp et minustegn som jeg kan trykke på og da går det greit, men andre ganger er det utenfor høyre kant og da vet jeg ikke hva jeg skal gjøre. Det ser ut som det nye systemet bare er for datanerder og ikke for oss gamlinger som ikke skjønner så mye.

Det skulle være interessant å få tilbakemelding fra en bruker med en synshemming, eller andre utfordringer, som synes den nye universelle utformingen er bedre enn den gamle utformingen. Jeg har forsøkt å tenke meg inn i en slik situasjon, og jeg ville vel sjøl ha hatt en annen tilnærming til bruken av disse sidene, enn det som i utgangspunktet er standardinstillingene. Det er et generelt problem med universell utforming på nye nettsider, at man må bruke mus for å scrolle og klikke til den store gullmedalsjen, istedenfor å ha en god, oversiktlig side hvor man ev.kunne bruke pilknapper. Det er jo skadelig med mye musbruk. Og jeg vet ikke om det har vært utført noe arbeide for å finne ut om ny universell utforming faktisk er en hjelp, eller bare symbolpolitikk.

Då hadde eg altså rett. Dette var skuffande, sidan endringa truleg vil vere til det verre for størstedelen av brukarane. Men var det ikkje krav til universell utforming også då den forrige løysinga vart utvikla rundt 2016? Likevel fekk ein til ei løysing der ein brukte mindre luft, mindre skrift, færre knappar og som har fungert svært godt.

Hvor ble det av språkvalg i kirkekbokoppslag ved søking etter person og viderekobling til kirkeboken (i flytende bilde?). Bruker engelsk språk og trenger navn på prestegjeld/sokn på dette språket i tillegg til info om sideopplysning etc. All min struktur er basert på det gamle kirkebokoppslaget du fikk ved valg av kategori (fødsler, viede, døde osv.). Ønsker det gamle bildet av kirkeboken tilbake. Såvidt jeg kan finne ut lar det seg ikke gjøre nå. Tungvint, ubrukelig er ord jeg bruker nå. Det viktigste er pr. nå engelskspråkelig funksjon i kirkeboken i den nye versjonen. Når kommer den?

Even har uten tvil tolket skiftet korrekt; Cornelia Lesche var datterdatter av Aletha Franck von Schwitter. Løytnant Jacob Abel i Ovenstads Militærbiografier Lassen har en del opplysninger om løytnant Abel i sine opptegnelser om slekten: https://media.digitalarkivet.no/view/40119/160 “Jakob Abel blev 1719 17/4 Løjtnant ved Oberst Øtkens’s nationale Dragonregiment. Afsked 1721 13/6 (I en Obligation dateret Hauge i Ejdsberg 2/3 1722, kalder han sig “forrige Lieutenant” Gift 1) i … 17… med Aletta Franch von Schwitten, der † i Ihlen (Thjem) 1724 14/9 (Hendes Boes Indtægt var 6391 Rdlr, og Udgifter 1289 Rdlr. Hun havde tidligere vært gift og efterlod — af dette Ægteskab? — en Datterdatter, Cornelia Ledsche, som ægtede Swen Brun, og med han havde ett Barn, Svend Busch Brun, til Daaben i Thjems Domkirke 1735 9/6) Gift 2) i … 17… med Helvig Jørgensdatter Marstrand Disse Ægtefolk kom i Process med hinanden, og der faldt 2 Raadstuerettsdommer, nemlig af 9/6 1732 og 14/9 1733, men begge disse Domme blev af Overhofsretten under 10/2 1733 og 22/2 1734 ? kjendte “magtesløse”. Hvad Processen gik ud paa, vides ikke. (Meddelt 1888 af Postmester J. Collin pa Molde, i Optegn om “Whitt”)” Trolovelsen til Jacob Abel med Helvig Jørgensdatter [Marstrand, ifølge Horneman] i 1725. Ifølge Ovenstad var hun datter av Jørgen Fredriksen Marstrand og Else Margrethe Johansdatter Mecklenburg. Løytnant Abel nevnes i Gårdshistorie for Kvam, Stod og Egge herreder under gården Rein nedre. Bygdeboka oppgir feilaktig dødsår; skal være 1755 ikke 1753 Dødsfallet til løytnant Jacob Abel (avskrevet/søkbar innførsel). Han er kanskje skilt fra den andre kona med tanke på prosessene de har ført mot hverandre. Svend Busch Brun, født 2. august 1703 og Kornelia Rasmusdatter Lesche, datterdatter av Aletha Franck von Schwitter i Hornemans samlinger om slekten Brun. Horneman mener at Cornelia trolig er døpt i Domkirken 12. januar 1709, og det er nok uten tvil korrekt; selv om presten har ikke innført barnets navn må det være Cornelia som døpes utifra foreldrene og fadderne. Moren er introdusert 12. februar av magister Niels Juel. Hans Jespersen som er fadder må være den samme som senere ble gift med Alette. “F: Rasmus Lesch schipper M: Alethe Cornelisdatter Barnets Nafn: [ikke innført] Faddere: Madame Stolchens, Madame Jonas Angels, Anna Margreta Høyers, Hans Jespersen, Hans Hornemand.” Trolovelsen til foreldrene, Rasmus Lesch & Alethe Cornelisdatter [Allerwelt] 6.(????) juli 1706 i Domkirken. Trolovere er Peter Høyers og Jacob Castensen. Skipper Rasmus Lesch & Aleth Cornelisdatter [Allerwelt] døper datteren Cornelia 15. april 1707 i Domkirken. Hvis barnet som døpes i 1709 også het Cornelia, må vel denne Cornelia døpt i 1707 ha dødd svært ung. Hun er døpt av magister [Giert] Bonsach som også introduserer moren 16. mai. Faddere er Aleth Franch, Siri(????) Rasmus Bagers, Anechirstina(???) Christiansd., [Jacob???] Stolchen, Morten Kembler, og Jacob Castensen Fant en svært interessant artikkel om skipper Rasmus Lesch i Adresseavisen, lørdag 28. mai 1927 av Henry Berg. Her kommer det frem at Rasmus Lesche vat født i Flensburg, og at kona, Aletta Cornelisdatter/Corneliusdatter Allerwelt, hadde vært gift med en skipper Tan Taysen fra Schellingen. “[Alette Cornelisdatters] far var avdøde skipper her i byen, Cornelius Allerwelt — efter navnet at dømme ogsaa hollænder — og hendes mor Aletta Frank var nu paanyt gift med Hans Jespersen fra Flensburg, likeledes skipper og nu borger i Trondhjem.” Artikkelen gjengir bl. a. et brev fra skipper Lesche til svigerfaren (stesvigerfaren), Hans Jespersen, datert 11. desember 1706, og en uttalelse fra svigerforeldrene etter at skipperen hadde rømt på grunn av gjeld. Etter at han rømte ble det sagt at han hadde gått i russisk tjeneste. Skipper Rasmus Lesche, barenfødt i Flensburg, tar borgerskap som skipper i rådstueprotokollen 30. april 1708 (nest nederst på høyre side). Borgerskapet i Brodahls borgerbok for Trondheim. Trolovelsen/vielsen til Alette Cornelisdatter og hennes første(?) ektemann, Tan Taysen fra Schellingen, har jeg ikke funnet i kirkeboka for Trondheim. Kanskje er han identisk med Johan Thiesen som tar borgerskap som skipper i Trondheim 15. mai 1702? Her er innførselen i Bordahls borgerbok. Alette Franck von Schwitten, gift med Cornelius Allerwelt, ble gift andre gang med Hans Jespersen, og tredje gang med løytnant Jacob Abel. Hun døde i 1724 og da var hennes datterdatter Cornelia Rasmusdatter Lesche eneste arving. Ved skifte etter datteren i 1724 skriver hun “Paa egne og min Datter Datter Cornelia Franches vegener. Trundhiem dj 28 Febr. 1715. Alletta Franch”. Datteren hennes, Alette Corneliusdatter Allerwelt, ble gift første gang ca. 1704 med skipper Tan Taysen fra Schellingen. Ifølge artikkelen i Adresseavisen døde han kort tid etter giftermålet da han var på hjemreise fra London med skipet Jomfru Maria som forliste. Hun ble gift gift andre gang med skipper Rasmus Lesch, 6. juli 1707 i Domkirken. Skifte etter henne ble holdt 1. mars 1715 – her står det at hennes ektemann, “Rasmus Lesche nu er Fraværende, og ikke vides paa hvad plads hand Sig opholdes”. Stefaren Hans Jespersen og moren Alethe Francke nevnes. Av gull nevner skiftet “1ᵗ: par Øre Ringer med smaa [*?] Perler [&] 2 smaa guldringer”. Litt lenger ut i skiftet står det “at Rasmus Lesche er Rømt her fra Stædet oc fra sin hustrue Aletta Corneliusdaatter Allervelt.” Dennes datter, Kornelia Rasmusdatter Lesch, ble døpt 12. januar 1709, og gift 16. september 1728 med monsieur Svend Brun. De fikk åtte barn sammen. Trolovelsen mellom Svend Brun og Cornelia Lesche, 16. september 1728 i Domkirken i Trondheim: “Anno 1728 dj 16 September haver Monsʳ Svend Brun anvist Kongens bref af dato 18 Junij [nestleden?] at have tilladelse at holde Copulation i Huset med Madsle Cornelia Lesche, saa og anvist Copie af [afsigten?] for Capitulet Imellem bemelte Madselle Lesche og [Balther?] Heins, saa Indted da findes som kand være dem till hinder, hvilket vij som forløftningsmænd siger god for — Marcus Busch Lauridtz Brix” Dåpen til Svend Busch Brun i Domkirken i Trondheim 9. juni 1735: “Dj: 9 Junj Ægtebørn N: Svend Busch. P: Svend Brun. M: Cornelia Læsch. Fadd: Borgermæster Donsis Frue, Madᵐ Cornelia Møller, Mette Maria Busch, Magiᵗʳ Thode, Wolqvart Castensen, Johan Didrich Rinderhagen.” Ifølge Stamtavle over militairslægten Brun var Svend Busch Brun gift to ganger, og han fikk åtte barn i sitt første ekteskap med Cornelia Lesche, og to barn i sitt andre ekteskap med Mette Cathrine Nordahl. I) Johannes Brun, døbt i Domkirken den 8de Juli 1729, Student fra Trondhj. 1754 Pr. Fjeldberg. II) Alette Brun, døbt i Domkirken den 5te December 1730, død den 23de Januar 1796 paa Røraas, gift 1776 med Ole Paulsen paa Røraas. III) Rasmus Brun, døbt i Domkirken den 21de December 1731, skal være gift og havt 2 Døttre. IV) Anne Margrethe Brun, døbt i Domkirken den 29de December 1733, død den 9de Marts 1735, begraven den 24de Marts — V) Svend Busch Brun, døbt i Domkirken den 9de August 1735. VI) Mathias Volgvarth Brun, døbt i Domkirken den 18de September 1736, Student fra Trhj. 1756. VII) Cornelius Brun, døbt i Domkirken den 8de Mai 1738. VIII) Gjerth Brun, døbt i Domkirken den 15de Oktober 1739, død paa Røraas og begravet den 17de April 1742.” Cornelia Lesche, Svend Bruns [kone] gravlagt 6. juli 1741 på Domkirkegården i Trondheim. ❧ Lagmann Andreas Lachmand i Lassens samlinger.

Here is what is written about the marriage in the book Sunnhordland-slekter. 2 from 1943

And here is Tørres' baptism in Finnås 14 Dec 1845, born 27 Nov 1845 https://www.digitalarkivet.no/kb20070507620308

This wedding took place in Sveio in western Norway, Kirstine's age is set to 18 1/2 years old. The bygdebok for Sveio has Svein Tolleivson Espenes born 1801, dead 1855. A daughter Kristi born 1848 is listed, she was married to Ivar Sveinsson Slettevik in America.

Det gir ikke så mye ny informasjon, men artig å finne: I vedlegg 4 til ekstraskattmantallet, datert 24.2.1763 står det for gårdsnummer146 Froen: Qværnstuen ankomne Isak og Mari Rentekammeret inntil 1814, Reviderte regnskaper, Fogderegnskap, AV/RA-EA-4092/R10/L0559: Ekstraskatten Aker og Follo, 1763, s. 244 Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/rk10051110040252

Skal vel være bispinde Dr Krogs og ikke Krag (vil jeg tro).

Her står det "j Huud" (kolonna lengst til venstre). Kva det svarar til i pund (mjøl? smør?), overlet eg til deg å finne ut.

Ja, det står GræfsenEj, altså en plass under Grefsen gård. Det står at Isak er Dragon ved vielsen. Han var ikke landeier, så etter endt tjeneste måtte han søke arbeid. Han bodde på Kvernstua som var en mølle ved Årungselva under storgården Frogn. Senere flyttet de altså til Grøtte i Lier som jo også ligger rett ved Lierelva, og trolig hadde kvern, vil jeg gjette.

Eg leser nokolunde dette, med forbehold ... d- 16 Juni parent: brev: ofver Toere Jenssen s blef i Gertsøe d 11 Ma ji og fandtis igien d 10 Jun: 25 aar gmel sine Testa

Bra jobbet Beate 😀 Her er dåpen til Mira Lovise Marie Ivar Knudsen - Ministerialbok for Haugesund prestegjeld, Haugesund sokn 1878-1885 (1106Q) - Digitalarkivet

Ut fra min ringe forståelse klarer ikke visningstjenesten å hente bildefilene. Hvis man forsøker å åpne "permanent bildelenke", får man 400-feilen "The server was unable to process the request." Jeg tror det kan ha sammenheng med at Nasjonalarkivet har omorganisert fillagrene denne uka. Dette er et ganske omfattende problem som de siste par dagene har rammet enkelte bildefiler og større sekvenser av bildefiler. Det er rapportert videre internt i Nasjonalarkivet.

Wow! Tusen takk. Nå fikk jeg vite at dette våningshuset er ganske mye mindre enn det er når Steinkopf-familien bor her fra 1870-årene. Det er altså bygget ganske mye ut. vh Bente Borgen

Gikk litt fremover i tid: Så står den her: https://media.digitalarkivet.no/view/88264/68 men hva betyr 13.11.681 som dato? Trolig ikke en dato, den er oppgitt taksert 1906 i protokollen for 1944-47, så da er nok 1906 det siste taksten for denne eiendommen: https://media.digitalarkivet.no/view/88268/69

Jaudå, dersom du klikkar her: kan du laste ned biletet. Eg testa med .jpg og maksimal størrelse. Eg testa også originalformatet, men det er .jp2, og som bildebehandlingsprogrammet mitt ikkje støttar.

Carrik som ble meldt savnet året etter https://www.nb.no/items/92f3d9dd1713dd0d6c243c49222f7e3b?page=1&searchText=carrik avmønstret Demerara: https://no.wikipedia.org/wiki/Demerara Dåp: https://www.digitalarkivet.no/view/255/pd00000002376366 1870 Viet: https://www.digitalarkivet.no/view/327/pv00000006035773 Hun er Off. underst. enke i 1910, ved Laura’s død 1931 er oppgitt Rasmus død for ca 10 år siden som ikke stemmer med at hun er enke 1910. Ser ut til at han ble utenlands?

01 562a ved %nedre Strandgate% Bergsmuget eies av Søren Rasmussen 02 Bygningerne bleve under samme No og litera som her brandtaxerede sidst den 03 28 Juli 1856 for 550 Spd nemlig 530 Sp for litr a og 20 Sp for litr b. Den ældre Forretning oplæstes. De ere omtrent 04 uforandrede og udgjøre: 05 litr a Et toetages, tømret, bordklædt, malet og tegltækket Vaaningshus, 14 ¼ Al l, 7 Al br, 06 7 Al h, indeholdende Kjælder under den østre Ende af Huset; i 1ste Etage 2 07 tømrede, malede og betrukne Værelser, tømret Kjøkken med Ildsted, do Gang med 08 1 panelet Kammer; i 2den Etage aldeles lige som i 1ste; Loftet afdelt i 2 Rum. 09 Det har 1 to og 1 enetages Skorstenspibe, 3 fem og 1 treetages Kakkelovner, 13 ½ 10 Fag Vinduer, 15 Døre og 2 Trapper, tax. for - - - Sp 530 11 deraf for Grundmuren 10 Sp og for Kakkelovnene 20 Spd 12 litr b. En enetages Bindingsværks Bygning til Vedsås[?], 2 ½ Al i Nord for Vaaningen 13 bordklædt og tegltækket, 7 ½ Al l, 6 ½ Al br, 4 Al h, indeholdende 1 Rum 14 med 2 Døre og ½ Fag Vindu, tax. for - - - Sp 20 15 tilsammen - - - Spd 550 16 – er fem hundrede og femti Speciedaler - 17 Bygningerne ligger Væg i Væg etc. Eieren ikke tilstede Mvh

Dette var ukjent for meg, men jeg erfarte nettopp det samme som du beskriver. Men jeg finner ikke noe klart mønster i det, så jeg er usikker på hva som er årsaken her. Som jeg nettopp skrev i en annen tråd, er det en del heng i Digitalarkivet i det store og hele akkurat nå.

Det er en del generelt heng i Digitalarkivet i dag, så dette skyldes ikke nødvendigvis en feil i den nye tjenesten.

Innen slektsforskningen har det tradisjonelt vært et skille mellom de som produserer og de som konsumerer forskningsbasert stoff. Min oppfatning er at dette skillet har minsket de siste årene, i takt med mulighetene som har oppstått gjennom ulike fora på nettet. Det er blitt enkelt å opprette tematråder, besvare og stille spørsmål samt belyse problemstillinger ved å vise til kilder og litteratur. Ved at terskelen for å publisere har blitt lavere, mener jeg at vi trygt kan snakke om en tredje gruppe i den slektshistoriske næringskjeden. Jeg tenker da på formidlerne, folk som besitter mange års akkumulert kunnskap om hvor i litteraturen personer og slekter er beskrevet. Uten formidlerne er produsentene i lengden lite verdt, i alle fall om vi tenker oss at mange av konsumentene ellers ikke ville funnet frem til det ferdige slektsproduktet. Som produsent av slektshistoriske artikler mener jeg det er all grunn til å hylle formidlerne for den innsatsen de legger for dagen. Samtidig håper jeg flere vil bidra til å opplyse og spre forskningsbasert slektsstoff i fremtiden, i det minste frem til den dagen rubb og stubb er søkbart i en diger database. Det at jeg her filosoferer over formidlerrollen, er altså et resultat av at jeg ikke lyktes med å videreformidle konklusjonene i en større artikkel til Fjære bygdebok. Med en krevende artikkel bak meg, var motivasjonen den gang ikke helt på topp til å sette himmel og jord i bevegelse bare for at akkurat min versjon skulle tas hensyn til. Akkurat den opplevelsen tror jeg mange forskere kan nikke gjenkjennende til. Min oppfordring går derfor til kjennere av lødige slektshistoriske arbeider. Benytt sjansen når det passer, til å henvise til disse arbeidene. Sammen bør vi kunne bli dynamitt, om vi som produsenter, formidlere og konsumenter trekker i samme retning!