Toppliste

https://www.kvinnehistorie.no/artikkel/t-9353/vilhelmine-caroline-slave-i-norge

Med fare for å gjenta meg selv: Kunnskapen og viljen til å bistå deltagere på debattforumet fra de som sitter inne med kompetanse utenom det vanlige kan ikke overvurderes. Dere fortjener honnør.

I tråden 'Stange og Vang i Hedmark: Hvem var foreldrene til Ole Hansen som levde mellom ca. 1765 - 1832?' er det en lenke til Ole Hansens famile i FT1801 på Stange, på gården Guthuus. https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01058238001965 Når jeg ser igjennom persongalleriet der, finner jeg bl.a. Premier Major Knud Andreas Mejer og hans hustru Gemirna Nissen. Denne hustruen har en tjenestepike Vilhelmine, som er oppført som "Fruens livegne negerinde"! Idag har vi jo et flerkulturelt samfunn, men det må vel ha vekket litt oppsikt med en farget nesten-slave-kvinne på Stange for 225 år siden...

Denne "livegne Negerinde" har vært gjenstand for diskusjon i en tidligere tråd her i Brukerforumet: Hvem var Wilhelmine Caroline?

Jo, jeg tenkte meg a det var Norge og Danmarks slavehistorie som lå bak. Dere skal ha mange takk for hva dere har klart å finne frem,

No. 12 1824 (13. januar). Tukthuusret over Anders Pedersen og Hustrue. Dommeren freml. en fra Politimesteren indløben Skrivelse af 10de dennes, samt et dermed følgende Brev fra Stiftsprovst Sigwardt, hvorefter Ægtefolkene An- ders Pedersen og Karen Pedersdatter forlanges til- talte for Uforligelighed i Manden tillige for Drikfældighed, for en Tugt- huusret. Begge Anklagede mødte og opgav Manden Anders Pedersen at være 55 Aar gl., barnefødt vid Drammen i Lier Sogn, han har staaet som indrulleret Matros i en Tid for 7 Aar siden, da han erholdt Frihedspas, og har været gift i 29 Aar med Karen Pedersdatter, og har en nu 12 Aar paa Søereiser værende Søn. Han har aldrig forhen været tiltalt eller straffet for nogen Forbrydelse, og blev nu foreholdt Provsten Sigwardts Skrivelse og benægtede at være henfalden til drukkenskab, og at hans Kone er Aarsagen til deres Uforligelighed. Saaledes maae han for sit Vedkommende andklage hende for: 1, at hun, medens han har været fraværende paa Søereiser, har haft med andre Mandfolk at bestille, og i Aaret 1803, da han efter 3 ½ Aars Fraværelse kom hjem fik han endog spurgt, at hun havde født et Barn, som var dødfødt. 2, at han først for 4 a 5 Aar siden fik vide at hans Kone, førend hun blev gift med ham, har haft et uægte Barn, som endnu Lever og er 38 Aar gl. hvilket hun forhen aldeles har fortiet for ham; ligele- des har hun haft et andet uægte Barn førend hun blev gift med ham, men som strax efter Fødselen døde, hvorom Comp: dog har væ- ret vidende. 3; Endelig er hun skjødesløs og passer ikke Huset rig- tig, samt gjenstridig og hidsig ved mindste Anledndning. Dernæst frenkaltes Karen Pedersdatter, 68 Aar gl. barnefødt i Hadeland, hun har ikke forhen været tiltalt for nogen Forbrydelse og erkjender Rig- tigheden af sin Mands under No. 1 og 2 anførte Ankeposter, men de ere i den Anledning forligte, saa at han formener han ikke nu kan oprippe disse gamle og allerede forliste Affairer; Derimod benægter hun hans Beskyldning under No. 3, og paastaaer at hendes Mands Drikfældighed alene er Skylden til deres ufor- ligelige Forhold, og da begge Angjældende ere modsigende i deres Udsagn, forsaavidt Aarsagen til deres Uforligelighed m. v. an- gaaer, saa blev de opfrdret til at fremstilleVidner for deres An- ke imod hinanden, og opgav Manden Iver Nordland og Hustrue, som boer i samme Huus som Comp:, og opgav Konen foruden de samme vidner, ogsaa Vægterkonen Karen paa Tugthuset, en Enke Ingeborg paa Enerhougen, og Berthe Olsa i Aggersgaden, og hendes Datter. Endvi- dere opgav Manden Helge Stai og en hos ham værende Pige, som Vidner paa sin Side. Eragtet: Sagen udstaaer til den 16de Januar Kl: 11, og paalægges det Anders Peersen og Hustrue, bemeldte Tid at fremstille eres nu opgivne Vidner. – Retten blev derefter hævet. – Saken fortsetter med neste rettsmøte den 16. januar på s. 88b, og deretter et rettsmøte den 27. februar på s. 99a. Det blir for omfattende å ta med her, men det inneholder noen saks- og personopplysninger som kan være interessante. Christiania byfogd, AV/SAO-A-11543/F/Fc/L0005: Ekstrarettsprotokoll, 1823-1829, s. 86b, 88b, 99a Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/rg60208435000088 Det er ikke mer å finne i overstående protokoll, men i dette tilfellet fant jeg saken igjen i en annen protokoll ved et rettsmøte den 2. mars. Det begynner helt nederst på s. 315a med dom og kjennelse på s. 316a. De ble begge ansett som like skyldige og begge dømt til å arbeide på Tukthuset på ubestemt tid, samt betale arrestens flytende omkostninger (mannen hadde inntil nå sittet en tid i arrest, mens konen ble fengslet nå). Christiania byfogd, AV/SAO-A-11543/F/Fc/L0004: Ekstrarettsprotokoll, 1819-1829, s. 315b-316a Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/rg60208434000316 Det er mulig det er dette paret som ble trolovet 28. mai og viet 15. juli 1795 i Lier. lnr. 13. Anders Pedersen Haarberg Ejet og Kari Peders Datter Gillebek. Lier kirkebøker, AV/SAKO-A-230/F/Fa/L0007: Ministerialbok nr. I 7, 1794-1813, s. 326 Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/kb20061214660635

Gjerne gammelt nytt - fra danske aviser.

No. 113 pro 1824 (9. mars) Justitien contra Karie Olsdatter. Fødsel i dølgsmål. Dette er bare en trist historie om skam og mangel på kunnskap. Utover det at hun var i tjeneste hos Helfort og fødte om natten, stående barføttet inntil en ku i en bås for å holde varmen, så hopper jeg over detaljene. Opplysningene er for øvrig få, da det stadig henvises til foregående forhør. Men hvem var hun? Under det første rettsmøtet gjentar hun fra forhøret at dette var den første gangen hun fødte et barn, og at meningen var å gjøre barsel hos sine skyldfolk på Hadeland – som hun allerede hadde ordnet med. I dette første rettsmøtet får man altså bare vite at hun heter Kari Olsdatter og har skyldfolk på Hadeland. I det neste rettsmøtet opplyses et at hun hadde fått tillatelse til å besøke sine slektninger på Hadeland i 8 til 14 dager, og som påskudd for å reise hjem til sine slektninger, var for å kjøpe seg en liten jordvei for en del krøtter (kyr) som hun skulle ha hos nevnte slektninger, og som hun aktet å selge. Vitnet som forklarte seg om dette, Jomfrue Ohlstad, forklarte videre at hun ikke hadde noen angjeldendes attester i sitt verge bortsett fra en tjenesteattest fra lensmann Svend [Molden]. Det neste rettsmøtet er veldig kort, og det opplyses bare at aktor mangler tiltaltes dåpsattest, og saken utsettes noen dager. Det samme for de to neste rettsmøtene, men nå får man vite at dåpsattesten skal komme i fra sognepresten i Nes i Hallingdal. Saken utsettes igjen. Ved neste rettsmøte vedkjenner tiltalte seg dåpsattesten som nå er ankommet. Saken utsatt på ny. Den 8. april skjer det siste rettsmøtet og man får da kun den knappe meldingen om at det er avsagt dom i saken. Så da har vi ei Kari/Karen Olsdatter som tydeligvis ble døpt i Nes i Hallingdal, men nå med slektninger på Hadeland. Er det mulig å identifisere henne med så knappe opplysninger? Christiania byfogd, AV/SAO-A-11543/F/Fc/L0005: Ekstrarettsprotokoll, 1823-1829, s. 99b, 100a, 101ab, 103b, 105a, 105b, 106b, 108b Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/rg60208435000101

23. November 1823. No. 390. Justitien mot Diderik August Taraldsen og Gulbrand Christiansen. Tyverisak. Angjeldende Gulbrand Christiansen forklarte å være født på Hadeland av foreldre Christian Nielsen og Anne Gulbrandsdatter på en plass under gården Welo, hvor sorenskriveren bor. Døpt og konfirmert i Grans kirke, og har tjent på forskjellige steder i Hadeland, hvor han sist var til alters i våres, da han kom her til byen og kom på Madame Henrichsens teglbrenneri, men er nå i fast tjeneste hos Niels Trosterud. Erklærer at han aldri tidligere har vært tiltalt eller straffet. På s. 181b meldes det at saken opptas til kjennelse eller dom, og finnes vel da i en egen protokoll. Se v. side, begynnelse nederst på forrige side. Christiania byfogd, AV/SAO-A-11543/F/Fc/L0005: Ekstrarettsprotokoll, 1823-1829, s. 179b, 180a, 181a, 181b Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/rg60208435000181

Takk for svar Kristian. Slutter aldri i å forundres.... Olav B. PS. Hva skal til for at fogderegnskapene etter 1718 blir digitalisert? De 44 årene mellom tingbøkene og ekstraskatten i 1762 årene er jo en ødemark hvor store perioder i kirkebøkene har huller, det samme for skifter, og tingbøkene gir jo bare glimt av sammenhenger. Mellom siste år for ekstraskatten og 1801 er også omtrent en generasjon. Hvilken form for sivil ulydighet kan skape en bevegelse på dette punktet?

jeg synes det ser ut som Indlemmelses-sedelen, men det høres jo litt underlig ut i denne sammenhengen

Jeg vet ikke om det går an å finne ut noe mer sikkert om denne Karen. Begravelse for henne? For Anders Pedersen? I rettssaken 1824 er Karen Pedersd ført som 68 år, dvs f ca 1756. Den Karen Pedersd som er på Fogderiets sykehus i 1801 er 48 år, f ca 1753. Ved barnedåpene du refererer til kalles hun Kari Pedersd to ganger, men navnet er ikke ført ved dåpen i 1799. En gutt og to jenter. Det kan jo være Peder f 1796 som ble sjømann. Jeg kan ikke si noe sikkert om den Kari Pedersd som fikk barnet på Sanne i Gran i 1789. Det er noen få personer med navnet Kari/Karen Pedersd født i det aktuelle tidsrom i Gran (ikke i Jevnaker) som jeg ikke har sikre opplysninger om. Kari Pedersd dp Bjørge MaBeb 1753 /P: Petter Pedersen d 1765 gmG 1744 Kari Syversd¨ Foreldrene flyttet til Ulven i Østre Lunner. Kari gift igjen med Nils Jacobsen Røken fra Brandbu. De flyttet få år seinere inn til Aker/Oslo, og kan ha tatt med seg hennes barn dit. 2 barn sammen Karen Pedersd dpu Framstad 11sTr 1753 /P: Peder Andersen og Marte Gulsd (enke?) Framstad f 1723. Seinere? Kari Pedersd dp FramstadE TrinS 1755 /P: Peder Torstensen ?d 1770 gmG 1752 Berte Kristensd. Flere barn. Noen døde unge. Berte blir borte fra Gran. Det kan være hun som er på Åby i Lier da hennes yngste barn Anne Pedesd begraves der 27.6 1733, 3 ½ år (omtalt i Strays 22.3 2021, av Kristin Ødegård – første side i Strays). Her er det altså en forbindelse til Lier Peder Torstensen ( f StastadE 1727?) c1726-70 d FramstadE gmG 27.1 1752 Berte Kristensd (?Åby i Lier 1773) (ei konf 1747 Tingelstad) Anne Pedersd dp SkjervumE 5sPå 1753 b 22sTr 1754, 1 år 5 mnd Torsten Pedersen dp SkjervumE 24sTr 1757 ?b GjefsenE 1sTr 1759, 1 år 6 mnd Kari Pedersd dp FramstadE TrinS 1755 Torsten Pedersen dp HvattumE 1sPå 1760 Anne Pedersd dp FramstadE 18sTr 1769 ?b Åby i Lier 27.6 1773, 3 1/2 år, mor enke 1773: Berte Christensdatter Aabye, Lier. Fra Hadeland. Mor til Anne 3,5 år som ble begravet Frogner kirke 27 juni 1773: https://www.digitalarkivet.no/kb20061214660344 Samme sted i Strays: ei Karen Pedersd Felbergseie fra Jevnaker – som jeg ikke vet hvem er 1782: Karen Pedersdatter Felbergseie fra Jevnakers sogn. Døpte sitt ue barn Peder 30 jun 1782 Hakadal: https://www.digitalarkivet.no/kb20061101070025 1782: Johan Hansen Felbergseie fra Jevnakers sogn. Far til ue barn Peder døpt 30 jun 1782 Hakadal. Han var enkemann: https://www.digitalarkivet.no/kb20061101070025 Mvh Per Jacob

Til Ivar Moe: fra danske aviser. Slike aviser er kjempespennende kilder. Søkeside for å finne Danske aviser? Nasjonalbiblioteket? 1 Hans Christian Johansen, død 1790, som hadde bodd på Lyngstad i Gran. Sønn av Sagfogd Johannes Svendsen på Ringerike (Hønen ved Norderhov, Opsal mm). Skifte etter foreldrene 1747. Hans søster Anne Hønen (d1807) var husjomfru hos Xof Hammer på Melbostad. Utførlig omtale i Vegard Elvestrands monografi om Hammer, kapittel 81, side 670 i lenka under. Hans Christian hadde et barn Kari Hansd i 1772, b. i Gran 14sTr 1773, 11 mnd https://www.nb.no/items/1e13b302ce691dde97c044a3a894ee81?page=691&searchText=Hønen 2 Om Granberg. Børger Pedersen var født på et JuliEie i Brandbu 1730, døde 1763, kalte seg Granberg. Hadde bevilling til å være prokurator. Han var lensmann i Gran fra 1756 til han døde. 3 barn: a Helle Juel Granberg f 1758; Helle-Juel var barnefar til et barn døpt fra Ragnhildrud i Gran 2sTr 1791, barnet døde i 1792, 6 mnd. Helle-Juel forsvinner fra Hadeland da. Seinere? Han er etterlyst i avisen. b Susanna Børgersdatter 1760-1808, på Østen (etterkommere), c Peter Gotfried Granberg c1762-1796, ugift, lensmann i Gran 1788-95. Så vidt jeg vet er det ukjent hvor det ble av Helle-Juel . Familien er omtalt bl.a. i Norsk slektshistorisk tidsskrift (trykt utg.). 2002 Vol. 38 Nr. 3. s 208 , om slekten Coppy (Bregrenset tilgang) 3 Enken Kari Larsd på Rud i Land har sønnen Halvor Mikkelsen (f 1740) som bodde i København. Ektefellen var Mikkel Halvorsen. Dette er Rud Gnr 97 i Aust-Torpa. Se lenke til bygdeboka og til skiftekort https://www.nb.no/items/3799ef66172100811d20ced2e11f9fb0?page=445&searchText=%22Kari%20Larsdatter%22 og https://media.digitalarkivet.no/view/39947/6027 4 Prokurator Erasmus (Rasmus) Braag d i København i 1783. Han var fra garden Braag/Braak i Norderhov, Gnr 7. sønn av Lars Rasmussen Braag. Lars tok over garden etter faren, seinere bl.a. stifter og eier av «Soknedalens Jernverk» på Berg i Sokna/Lunder. Mange barn. Se Lagesen Ringerikske slekter III, side 44-45, ikke alle barna er nevnt der. https://www.nb.no/items/ad0e07f79349a2cb8bf4697dabe851ac?page=55&searchText= "Rasmus Pedersen" https://www.nb.no/items/dbd2f3ed7d503958f021675b51d28d65?page=181&searchText=braag Erasmus/Rasmus omtalt bl.a. her https://www.nb.no/items/915f41ebf5b79d9cb77ac3376b1d49d2?page=257&searchText=%22erasmus%20braag%22 mvh Per Jacob D

Som du nevner så gir ordlyden et inntrykk av at han var ugift - samt at det ville vært naturlig at opplysninger om ev. ekteskap og barn ville vært med. Det gjør at jeg tror at det er en annen GK som ble gift i 1810. Samtidig er det skummelt å være bombastisk om dette fordi vi ikke har alt som ble nedtegnet i saken, slik som det første preliminærforhøret. Opplysninger om kone og barn kan være opptatt der uten at det har blitt gjentatt ved senere rettsmøter, rett og slett fordi det ble ansett som unødvendig da man nå kjente til dette internt. Som nevnt tror jeg det kan være dette paret som ble trolovet 28. mai og viet 15. juli 1795 i Lier. lnr. 13. Anders Pedersen Haarberg Ejet og Kari Peders Datter Gillebek. (Gjellebekk) Lier kirkebøker, AV/SAKO-A-230/F/Fa/L0007: Ministerialbok nr. I 7, 1794-1813, s. 326 Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/kb20061214660635 Så klipper jeg fra mannens første ankepunkt mot kona: 1, at hun, medens han har været fraværende paa Søereiser, har haft med andre Mandfolk at bestille, og i Aaret 1803, da han efter 3 ½ Aars Fraværelse kom hjem fik han endog spurgt, at hun havde født et Barn, som var dødfødt. Anders Pedersen var altså på sjøreiser og dermed fraværende ved folketellingen i 1801. Jeg tror det kan være kona Karen Pedersdatter med sønnen Peder (5) og datteren Ingeborg (1) som da befinner seg som pasienter på Fogderiets Sygehuus i Gamlebyen. https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01058217000696 Og da kan det være: Sønnen Peder døpt 1796 fra Oui Ejet i Lier: https://www.digitalarkivet.no/view/255/pd00000003273777 Datteren Ingeborg døpt 1799 fra Ost ejer i Bærum: https://www.digitalarkivet.no/view/255/pd00000042977148 (barnemors navn er utelatt i kb). Så er det i rettsprotokollen noen opplysninger fra mannens side på s. 99a som jeg ikke tok med sist. Da har det utviklet seg en egen tukthusrett for Anders P, fordi kona i tiden mellom rettsmøtene hadde innlevert klage til magistraten over sin mann med beskyldning om drukkenskap og mishandling - og da forteller han: Han har været her i Christiania i 21 Aar, og ernærer sig som Tømmermand, og været gift i 29 Aar med konen Karen Peders- datter, med hvem han har avlet 3de Børn hvoraf de 2de ere døde, og den 3de har faret til Søes fra Drammen til Vestindien, og fra hvem de intet har hørt i de sidste 4 a 6 Aar. Det er mulig at det er dette ekteparet som 5. juni 1803 døper ei ny datter Ingeborg fra Sagene: https://www.digitalarkivet.no/view/255/pd00000012824202 (Dersom Anders kom hjem fra sjøreiser i 1803, så er det vel ikke han som egentlig var far til denne siste Ingeborg). Det var det jeg rakk nå. Jeg har ikke sjekket de to barna som kona skal ha fått før hun ble gift, og heller ikke de hun fikk utenfor ekteskap mens hun var gift.

Til Tjernshaugen, Tyverisak 1823 om Gudbrand Kristiansen fra Hadeland. --- Gudbrand var helt klart sønn av Christian Nielsen, f ca 1756, som var ungkar fra Lier da han troloves i Jevnaker 27.1 1788, vies 25.3 1788, med Anne Gudbrandsd som var 34 år i 1801. De hadde fått sønnen Gudbrand året før, dp i Jevnaker 7.10 1787, og da ble han kalt omløpende Mahler. Det står ikke at Gudbrand var født på Velo. (mora kan være fra et VeloE – svak hypotese) Faddere fra Jevnaker. Deretter har familien flyttet mye, hovedsakelig i Nordre og Midtre Ål i Gran. Christian Nielsen begraves i Lunner 11.7 1798, 42 år, «mahler fra Gran». Enka var på Gagnum i Gran i 1801, ernærer seg med håndarbeid. 4 barn der da, men jeg finner ikke de to yngste. Tre er konfirmerte fra Gagnum, men Nils trolig konf. først i 1819, fra et DælinE i Lunner. Familien dit? https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01058262000800 Det har vært spørsmål om Christian Nielsen i forumet tidligere, se her https://forum.arkivverket.no/topic/269735-hvem-var-opphavet-til-christian-nielsen-fra-eiker-f%C3%B8dt-ca-1756/#comment-2252405 Her er barneflokken, se under. De to siste barna har jeg ikke funnet igjen. PROBLEM: Vi har hatt som hypotese at det var denne Gudbrand Kristiansen som ble gift i Jevnaker 27.12 1810. Han kaltes Gamme da, og han og kona Randi Håvlesdtr hadde 3 barn på Nøkleby i Jevnaker. Gudbrand d HoltEie 1850, 60 år (han hadde barn i HoltEie der da) Men ut fra ordlyden i rettssaken ser det ikke ut som han var gift i 1823. Og da mangler vi en Gudbrand Kristiansen som kom til Jevnaker. Kan det likevel være samme person?? Kristian Nilsen fra Lier ca 1756-1798 gmJ 25.3 1788 Anne Gudbrandsd ca 1767 (??ei dp Velostue 2.2 1765) Barn 1 Gudbrand Kristiansen dpu J (VeloE?) 7.10 1787 +12 Gagnum, konf 1809 Gagnum tjener ???gmJ «Gamme af Gran» 27.12 1810 Randi Håvelsd Nøkleby 1781- /H.Lars; 3 barn på Nøkleby 2 Nils Kristiansen dpG MoldenE 24sTr 1789 +9 Gagnum, konf 1819 DælinE 26år, evt um 1821??, um 1822?? 3 Kristine Kristiansd dpG LundenE (Lunna) 1sH3k 1792 + 7 døpt Kristian, konf 07 GagnumE Kristine 4 Hans-Kristian Kristiansen dpG GuldenE 23.3 1794 + 5 Gagnum, konf der 1816 gmJ DælinE 26.12 1818 Else Jørgensd f VeloE 1795-1837 /J.Gudb; HM Dælin og Holt i Lunner &um HoltE 1839 Johanne Halvorsd ??1808- /?H.Hans &gmJ 15.1 1842 enke Gudbjør Jørgensd *20 Hallum f VesternE 1797 /J.Gudb; FT1865 HM Holt; Puthaug 5 Maren Kristiansd dpG RåstadE-G 3sTr 1796 -1801 ikke funnet begravet på Hadeland 6 Johannes Kristensen dpG Råstad-G 22.4 1798 -1801 ikke funnet begravet på Hadeland Spørsmål om Kari Olsd fra Hallingdal som fødte i dølgsmål, og som hadde slekt på Hadeland. Det kan jeg ikke si noe om. Spørsmål fra rettssak 1824 om Karen Pedersd 68 år (fc 1756) fra Hadeland gift ca 1795 med Anders Pedersen 55 år (f ca 1769 i Lier). Jeg kan ikke si noe sikkert om denne Karen. Jeg finner dem ikke som ektepar i folketellinga 1801 ? Mvh Per Jacob D

Her må forekomsten Johan Johnsen (pd00000028671830) lenkes sammen med forekomster av den virkelige faren Ottar(?) Hansen, mens forekomsten Karen Gunille Christiansdatter (pd00000028671831) må lenkes sammen med forekomster av den virkelige mora Pauline Dortea Andreasdatter. De to nevnte forekomstene (pd00000028671830 og pd00000028671831) må frakobles de personene de nå er koblet til. Dette vil pr. nå se "rart" ut i livsløpstabellene, men som Arild Maka skriver, vil alt rette seg, når disse personpostene forhåpentlig blir korrigerte på et senere tidspunkt. (Jeg forutsetter at personpostene blir korrigerte på "riktig" måte, dvs. at id-ene følger rollene i dåpshandlingen for Andreas Marius.

Vilhelmine Caroline – lokalhistoriewiki.no

Joseph Beld in the Wisconsin, U.S., Marriage Records, 1820-2004 NameJoseph Beld Marriage Date4 Nov 1906 Marriage CountyDane, Wisconsin, USA SpouseKaroline Beld https://www.ancestry.com/search/collections/61484/records/1751787?tid=&pid=&queryId=94cf3e35-d1ce-42d3-9c58-4bbb18b95017&_phsrc=bAi3&_phstart=successSource

Mediestream - De til Forsendelse med Posten allene privilegerede Kiøbenhavnske Tidender (1762-1808), 24. september 1784

Tusen takk for hjelpen igjen Even. En forglemmelse å ta med den digitale henvisningen/linken i teksten Ivar. Ha en fin helg. Mvh FR

Klipper, limer og justerer litt: 1. Vdj maade att all thend stundt for^ne Marthenn Niel 2. senn med begge deris hustruer thilsamen boer och byggendis 3. vorder, da skall de thilfellis bruge samme Elthus thil 4. deris Nødtørfft, Och hues de huer under paabøgdt 5. och bekosted haffuer och her epther bekostendis vorder 6. skall de huer /. Naar Elthusjtt bliffuer ferdigt giort ./ [ "/." og "./" er parentesar] 7. føre thill god Regenskab, Och huilkenn da aff begge 8. partene mere end halffpartis bekostning haffuer Vdlagt 9. der aff skall hannem strax halffpartenn aff den Anden 10. Veder leggis och betalis, Eller och som de der om begge 11. sielff kunde forænis. Menn naar for^ne Marthenn 12. Nielsenn och hans hustru ville heller skulle affstaa 13. deris Ahnpart aff samme Elthus, da skall denne 14. først giffuis och fornøiges hues bekostning de derpaa 15. Antuent haffuer thill den dag epther uuillige mendtz 16. sigelse. Skall och samme Elthus thil nogen fremmed 17. selgis och affhendis, med heffdenn och herlighedenn aff gun(?) 18. **denn som samme Elthus nu paabøgd staar, Da schall det [**=noko manglar] 19. først thilbydis for^ne Martenn Nielsenn och hans hustru 20. At kiøbes for et schelligt och billigt verd epther som 21. begge parterne derom kunde forænis. Och Ald 22. denn stundt begge parter saaledis samme Elthus thil 23. samenn bruger och ved heffdt och magt ophollendis Vor 24. der, Da skall for^ne Niels Knudtsenn och hans hustru 25. haffeue nyde of bruge einn siøbodt neder paa brøggenn 26. som hand nu Vdj vere och brug haffuer sig thill Nødt 27. tørfft och gaffnn Vdj saa maade Att for^ne Martenn Nil- 28.senn skall holde denn Vedt heffe och magt och derfore Vd 29. giffue och betale Aarlig grundeleie emod den grundeley Tredje side 1. som for^ne Niels Knudsenn och hans hustru for Elthus 2. grundenn Aarlig Vdgiffue och betale schall. 3. For det sidste haffuer och begge parter loffuid Ald denn 4. stund de thilsamenn boendis vorder att vill och schal 5. holde god grandskab och Naboschab huer med Andenn och 6. deris thieniste folck, Saa Att huilke aff begge par 7. ternis Thieniste folck der bliffuer for tørnid och opstufig(?) 8. huer emod Andenn, det schall giffues deris husbondt och 9. Madmoder thilkienne paa begge panter att straffis 10. som vedbør. Att vij Alle for^ne saaledis 11. om for^ne Artickler med hand och mund ere bleffuenn 12. venlig forligte och fordragne som for^uet staar Det 13. thill ydenmere Vidnisbyrdtz stadfestningh Ere these 14. forligelse breffue thuenne[*] begge Aldeins lydendis [*skade på skrifta] 15. som wij forseigliet och huer med egenn hand Vndertegnid 16. haffuer. Actum Anno die & loco ut supra. 17. Martenn Egen Niels Egen Laurits Hanssen Jens Hans 18. Nielsøn haand Knudsen Handt Egen Handt sen Egen 19. Handt [Det kan vere betre å ordne underskriftene sånn: Martenn Nielsøn Egen Haand Niels Knudsen Egen Handt Laurits Hanssen Egen Handt Jens Hansen Egen Handt ] 20. Verit i Rette for Laugmanden 21. Den 6. februarij 1640 Paa 22. ?? brøgen 4. Side 1. Leest for Reten, holden ehr i Stavanger 2. den 12 Aprilis 1635. Tydingane/rettingane mine er ikkje perfekte, og kan heilt sikkert forbetrast - men det meste er godt forståeleg.

Takker for svarene Grethe. Trur dette som kom frem her forklarer at de kaller et av barnene opp med Sahl. Et av mine oldebarn som kommer bort i dette her 🙂 . Anton Mathias Sahl Thomassen f 1826 Rotsund. Mvh Terje

The purple circle shows a d with a (generic) abbreviation marker. (here "den") Similarly "nafnl" is an abbreviation for "nafnlig". (Then, you can ask whether the abbreviation marker is simpler to write than to spell out the word ... )

Det er ingen feil, men en funksjon som er laget med overlegg. Da Arkivverket for 2-3 år siden byttet søkemotor for Digitalarkivet, forsvant muligheten for søk med foranstilt trunkering (også kjent som "slutter på-søk"), f.eks. fornavn = *sten Dette var selvsagt en ulempe, så for å bøte på dette, programmerte Arkivverkets utviklere en løsning som gjør at systemet leser søk med foranstilt trunkering baklengs. Systemet oppfatter derfor søk på *sten som søk på nets* . Dette ble kombinert med en ekstra søkeindeks hvor alle navn er skrevet baklengs. Når man søker med fornavn = *sten og får fornuftige treff som Torsten, Halsten og Kiersten (se f.eks. https://www.digitalarkivet.no/search/76/16196?forenamn=*sten), er det altså fordi systemet søker med fornavn = nets* og får treff i "baklengsindeksen". Men slike løsninger innebærer som regel noen ulemper, som du tydeligvis har erfart. Når du søker med fornavn = el*, vil systemet ikke bare finne Ellef og Ellen i "forlengsindeksen", men også en haug med elO (dvs. Ole) i "baklengsindeksen": https://www.digitalarkivet.no/search/76/16196?forenamn=el* Generelt vil trunkerte søk med én eller to bokstaver ha stor sjanse for å bli "forstyrret" av treff fra "baklengsindeksen". Forstyrrelsene kan langt på vei omgås, om enn med litt bryderi, ved å ekskludere uønskede treff ved å sette minustegn foran søkeord. I ditt tilfelle kan du ekskludere Ole ved å søke med fornavn = El* -Ole : https://www.digitalarkivet.no/search/76/16196?forenamn=el*+-ole Dette fungerer i og for seg, men noen ganger kan det være nødvendig å ekskludere mange navn, slik at framgangsmåten blir temmelig omstendelig, og det er neppe en framgangsmåte som er intuitiv for enhver.

Hjerteleg takk for den opplysninga!

Arkivverket har mønstringskortene og du kan sende en henvendelse til de. https://www.arkivverket.no/tjenester/bestill-en-enkeltopplysning/fartstid-til-sjos og du trenger bare navn og fødselsdata.

“nafnl:”, a shortend form of “nafnlig”, in modern Norwegian “navnlig”, meaning “namely”/“named”. “ved” meaning “at”/“by”/“on”/“in” &c., in this case the entry is a baptism “ved Holmen [kirke]”, meaning “in Holmen Church”.

Kanskje litt på siden av tema, men her er en: https://www.digitalarkivet.no/view/267/pg00000000985214 https://media.digitalarkivet.no/view/8671/119 Og en annen. Kan han ha vært slave? https://www.digitalarkivet.no/view/84/pc00000000304250

"Ane Clemetsd." "Brynild Clem." "Marit Thordgersd." Elles: fint om du deltek med fullt namn https://www.digitalarkivet.no/content/1543/endre-visningsnavn

Eyer, that is a generic word for a tenant farm. In this case on the land owned by Kulsrud.

De to første kvinnelige i Bergen ble ifølge denne boka ansatt i 1912, den første i landet i 1910. "Her lukter messing" , side 85, 86.

Nøyaktig og eintydig rettskriving er vel eit nymotens påfunn... (nokon vil seie det knapt nok er gjennomført). ("Sag" står som alternativ (til "Saug"/"sav") både i "Ordbog over det danske sprog" og i Kalkars ordbok.) Det er nok meint "ved saga", som samnamn. Det var sag her i 1723 (eller 2-5 år før, då opplysningane vart samla inn). I eksaminasjonsprotokollen for "Terdahlen med Puservig" det éin oppsitjar og 2 små husmannsplassar. https://www.digitalarkivet.no/ma10090818640198 I matrikkelprotokollen er det "Enchen i Furesund" som driv garden(/gardane). https://www.digitalarkivet.no/ma20090819650732

Jeg er imponert over mengden kommentarer, takker og bukker!

I "Finn kilde" kan vi flagge kilder som vi ikke ønsker skal gi treff for brukere uten særskilte rettigheter. Dette gjelder primært folketellingene 1930, 1950 og 1960, samt grunnboksbladene. Folketellingene er uansett omfattet av taushetsplikt, mens grunnboksbladene skal brukes via eiendomssøket for grunnboksbladene. Derfor får Renathe to treff på folketellinga 1960 i "Finn kilde", som "vanlige brukere" ikke får. I søket for skanna folketellinger vises derimot treffene for alle, men her er treffene ledsaget av "Ingen tilgang", slik at brukere uten særskilte rettigheter ikke kommer videre. I "Finn kilde" finnes det ikke hengelåser eller annet som markerer at kilder ikke er fritt tilgjengelige, og brukere uten særskilte rettigheter kan klikke seg videre til ingen nytte. Det er i seg selv en god grunn til at de nevnte kildene ikke vises i "Finn kilde" for brukere uten særskilte rettigheter. Men så er det altså slik at "Folketellingen 1960" er et valg under kategori i "Finn kilde" og i "Detaljert personsøk", mens "Folketellingen 1930" og "Folketellingen 1950" ikke er det. I databasen er det en bolsk verdi som forteller om disse skal vises (1) eller ikke vises (0). 1 er her standardverdien, og da "Folketellingen 1960" litt tilfeldig ble opprettet på et sent tidspunkt (det dukket opp noen lister i annet folketellingsmateriale), var det visst ingen som tenkte på å sette verdien for "folketellingen 1960" til 0. Det er visst bare utviklerne våre som har tilgang til å oppdatere dette, så vi får komme tilbake til det etter sommerferien.

"Livøreenke Mari Syvertsdatter" "Smaabraaten. Manden Nils Anders. død for lenge siden. Ick. brugt Dogtor"

Det forekommer jo også at brødre har samme navn, dersom bestefedrene på begge sider hadde samme fornavn.

01 Trol Samme d: Enkemand Peder Jons: Leiten og Pigen 02 Oline OlsD: Sammestæds Hvis(?) forlovere ware 03 Christen Leiten og Jon Førde.

Here is the emigration record for Gunder Pedersen, No 5072 Akershus, Oslo fylke, Emigrantprotokoll nr. 11 (1883-1885) Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/em20110222660457 He appears to be traveling together with Andreas E. Halkinrud, No 5071, who was already living in America

Could this be his brother Ellef - emigrating from Kristiania in 1885? https://www.digitalarkivet.no/en/view/8/pe00000000455334 Residence: Lunder, Ringerike. In 1884 there is one Gunder Pedersen with residence Ringerike, who emigrates from Kristiania. Age 30...: https://www.digitalarkivet.no/en/view/8/pe00000000015983 Destination is St. Paul.

Gunder Olssønn Uggen who died in Lunder on February 9, 1932 was born on February 19, 1855. This must be a different person. Buskerud fylke, Dødsfallsprotokoll nr. 2 (1922-1937), Dødsfallsprotokollside, Side 76-77 Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/sk10081301046046

7. U.K. (Ungkar=youngman/un-married ) Ole Evensen Overnseje fra Sognedalen med Attest (certificate) fra Hr. (Mr.) Bork- (no n) greving og Pige (girl/miss) Aase Tostensdatter Rishovdseje. Caut. (Cautionister=forlovere=best men) Ole Overenseje og Palme Redalen - cop d. 7 Octbr.

Jeg bare skriver inn det riktige navnet på linje med alle andre transkriberingsfeil. Så plutselig kan Mari Hansdatter blir rettet til Ole Olsen. Blir kirkeboka korrekturlest, vil det bli riktig. De som søker etter "Mari Hansdatter" vil også se at det står "Ole Olsen", og med litt flaks vil de ikke koble vedkommende til andre kilder med "Mari Hansdatter".

"scilicet" (latin): = ein kan vite, nemleg; brukt om lag som "det er" (og så kjem eit/fleire namn)

Nederst venstre side: 01 125-1. Anders Olsen Byes forhen men nu Snedkermester Berth?? [forsvinner bokstaver i bretten, ser det ut som] 02 Hoolte[?] tilhørende Vaaningshuus, som forhen er taxeret 03 under H: No 15 og Br. No 23 for 80 Spd, befandtes nu saa [ny side] 01 forbedret at det nu bestaaer af 2de Etager med, Bord og Steen- 02 tag samt tildeels Bordklædning ifra og[?] underste Etage der en 03 tømret Stue med 3 fag Vindue og en 2 Etages Ovn; et Bindingsværks 04 Kjøkken med muret Skorsteen og derved 2de opmalede Kammer samt 05 endvidere udenfor Kjøkkenet en Bindingsværks Rum til Brænde 06 m:m: I den anden Etage, er i søndre Ende et stort tømret nyt 07 Værelse med 3 Fag Vindue men uden Ovn og i den nordre Ende 08 Rum til 2de tømrede Værelser, men hvilke endnu ikke er ind- 09 redede og over hvilke ei heller ikke endnu var anbragt noget 10 ordentlig Loft og[?] tillige uden Vinduer. Paa Grund af denne 11 Forandring og øvrige Forbedringer, blev dette Huus, som nu er 17 Alen 12 langt og 10 Alen dybt anseet af Værdie og taxeret for 370 Spd. Med vennlig hilsen Og med et sedvanlig håp om korreksjon/utfylling av andre. 🙂

Jeg er enig i at det er en fordel å redusere kopiering av PFIDer mest mulig. Siden personer i samme hendelse har etterfølgende PFIDer, er det ofte jeg øker eller reduserer tallet i URLen med 1 når jeg skal gå fra en person til den neste i en folketelling eller dåp. Det reduserer antall kopieringer av PFIDer. Jeg kan ta opp med Arkivverket om hvordan de bruker HBR-knappen i Digitalarkivet.

Jeg har prøvd å finne ut hvor Ole Hansen kom fra, uten å finne noe sikkert. Når Ole sies å være 32 år i 1801 (f. ca. 1769) så er vel den alderen mer å stole på enn den som er oppgitt ved begravelsen (f. ca. 1765). Men Ole var dragon 1800-1809, og han må finnes i militære ruller. I tillegg til din Ole var det også en annen Ole Hansen som var dragon i Stange 1801, han var f. ca. 1765: https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01058238003231 Hvis fødselsåret 1769 er omtrent riktig bør han være identisk med denne, som er nevnt under Opplandske dragonregiment, Søndre Hedmarkske kompani i en avleveringsrulle fra 1811. Her er han ført under Dæhlie østre som Ole Hansen (fra drag. nr. 8), født 1769, tjent som dragon 14 1/4 år, innsatt til landvern 1810 og bosatt Nøttestadeie (som din Ole var i 1809): https://media.digitalarkivet.no/view/51402/534 Også nevnt her under nr. 4: https://media.digitalarkivet.no/view/51402/49 Og ført her under Store Ree vestre i 1810, født 1769 og innrullert desember 1795, gift og har et barn, og bruker plass. Men det står ikke noe om hvor han var født: https://media.digitalarkivet.no/view/51402/15 Han er nevnt i ruller fra 1802 og 1805, uten at det gir flere opplysninger. Men her sies det at han bruker gard: https://media.digitalarkivet.no/view/51401/137 https://media.digitalarkivet.no/view/51401/635 Ole Hansen var bosatt Guthuus ved vielsen. Ei Bohl Hansdatter Guthuus (39 år 1801) giftet seg 1799 med Erik Fredriksen Skogsrud, det kunne vært ei søster. Men Boel var etter alderen datter av Hans Hansen og Boel Larsdatter Hoberg, og disse hadde ingen sønn Ole. Hvis fødselsåret i rullene er rett og Ole var født i Stange bør han være sønn av Hans Andersen og Eli Gulbrandsdatter på Hosmestadeie. De giftet seg i Stange 22.11.1765 som dragon Hans Andersen og pike Eli Gulbrandsdatter, uten bosted. Foruten sønnen Ole døpt Hosmestadeie 21.5.1769 hadde de også Ingeborg født på Hobergeie 1766. Familien var seinere husfolk under Sylju. Ole Hansen SyljeEjer konfirmert 1782, 14 år. Ingeborg Hansdatter SyljeEjer konfirmert 1783, 16 år. Hans Andersen Syljueie f. ca. 1738 bgr. 26.1.1800. Eli Gulbrandsdatter Syljueie f. ca. 1721 bgr. 29.5.1785. Men: En Ole Hansen Syljueie ble begravet 13.4.1788, 21 år. Det kan vel tyde på at dette likevel ikke er riktige foreldre? https://media.digitalarkivet.no/view/9118/44310/1

En ganske ugrei hadelending En krigsrettssak fra Akershus fra 1731 gir et interessant innblikk i livet til en veteran som hadde tjenestegjort ca. 1709-1726, gjennom hele siste del av den store nordiske krigen – ellevårskrigen 1709-20. Det betyr at han må ha deltatt både i felttoget i Nord-Tyskland i 1713-15 (blant annet i den blodige beleiringen av Stralsund) og forsvaret av Norge mot svenskene under felttogene i 1716 og 1718. Etter han hadde sluttet i militære ser Møller imidlertid ut til å ha gått seg vill og slitt med fyll. Etter så lang tid i militæret satt han ikke igjen med mye, annet enn det som ser ut til å ha vært en lav terskel for å utøve vold. Og av de fem barn han hadde fått, i løpet av denne tiden var fire døde og det siste hadde rømt. Det endte med at han ble dømt for vold, konemishandling og ugudelig levnet. Garnisonsforhør ved Akershus festning 19.2. 1731 over Elling Jensen Møller. Etter klage av prestene Anders Jensen Borch (sogneprest i Aker og slottsprest på Akershus), Rasmus Paludan (tolvprest i Christiania) og Ander Villumsen Hoff (sogneprest og domprost i Christiania). Prestene hadde kommet reisende inn i Christiania 16.1. med slede og over en episode på gata i hvor Møller hadde vært full, ustyrlig, truende og bannet hårene stod på hodet på folk ifølge Hoff. Det var utenfor huset der han losjerte. Møller og underoffiser Dorn slåss og trakk begge i en øks. På andre siden av gata bodde magistratspresidenten, som ble skjet ut på det groveste av Møller da han kom ut i stuedøra for å se hva som skjedde. Møller sa han var født på Gran på Hadeland og var 50 år gammel (f. ca. 1681). Han hadde tjent som soldat ved Rømelings gevorbne infanteriregiment i 22 år, men hadde fått avskjed for to år siden. Nå bodde han i Christiania og nærte seg med å arbeide for folk. Han var gift med Gunild Olsdatter, f. på Ås i Follo og var 47 år: De hadde vært gift i 18 år og hadde fått 5 barn. Et levde, men hadde løpt bort for åtte år siden. Møllers losjivertinne Dorte Widickes fortalte at Møller hadde bodd hos henne i to år, og ta han var meget ugudelig i sin munn, kom ofte med dyre eder, banning og gudsbespottelse. En annen losjerende fortalte at hun dagen før juleaften hadde hørt at Møllers kone ropte om hjelp. Mannen hadde ville kvele henne, men hadde sluppet tak da det kom folk. Kona bekreftet dette. Tre dager senere, 22.2. 1731, ble det avholdt krigsrett på Akershus festning med kommandant Bertouch som president. Møller var tiltalt for å ha levd i fylleri, å ha ført et uskikkelig og uforlikt levnet med kona, for episoden dagen før julaften og for å ha truet folk på gara 16.1. I tillegg til en ny episode hvor han skulle ha overfalt en mann som hugget ved, tatt ham i håret og kastet ham på marken. Og villet hugge ham med en øks, men blitt forhindret. Krigsretten fant ham skyldig og dømte han til å løpe spissrot 12 ganger mellom 200 mann og så livstids straffearbeid på Akershus festning. Ved kongelig resolusjon 16.4. 1731 ble straffen formildet til offentlig skriftemål i kirken og noen års straffearbeid på Akershus. Her ble han satt inn 28.4. og satt et år. Kilder: RA, Akershus festning auditøren (RAFA-1861), D Sakarkiv, Da Arkivet, pk. 8, Justisprotokoll nr. 11 (1731). Forsvaret, Generalauditøren, AV/RA-RAFA-1772/F/Fg/Fga/L0007: Justitsprotokoller, 1731-1734, s. 9b-10a Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/rg10051101041013 Kommanderende general (KG I) med Det norske krigsdirektorium, AV/RA-EA-5419/D/L0123: Akershus festning: Brev, inventarlister og regnskapssaker, 1730-1734 Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/db60075431000199

Her kommer det, med samme forbehold som før. Begynner med å rette meg selv, fordi jeg er usikker på om årstallet er 1808, synes nå det ligner mer på 1805 eller 1806. Deretter var det ikke dagarbeide han holdt på med på Vestlandet (som den gang var østlendingenes navn på Sørlandet), men "Efter denne afskeed foer han en Tid med Kaperbaadene paa Vestlandet indtil han igien tog her til Cha:". En sjørøver med fortid fra Hadeland altså:) Her er hele: [69] Aar 1819 den 24 Maji, blev et Forhør optaget paa Stadens Raadhuus over Konen Margrethe Erichs d. og Hans Erichsen Med Fl., i Følge Stiftets Ordre af 14 Maji D. A. i Anledning et af den førstnævnte indgaaet Ulovligt Ægte- [70] Skab. Forhøret administreret i Byfoged Riises lovl. Forfald ved hans eedsvorne Fuldm. [Proc:] Heidenreich, i Overvær af underskrevne 2de Forhørs-Vidner. Hvorda ! Administrator anmærkede 1: At det formedelst forud beramede Forret- ninger, saavel af Justitssager, som andre private Sager, hvoriblandt og Executions-forretninger [mod fleere] har været umueligt før i Dag at optage nærv. Forhør; hvilket om paafordres, [speciallerne] kan legitimeres. Dernest blev freml. 1 Indk. til nærv. forhør af 21de dennes med [F---] [----:] til nærværene Forhør, 2 Foged Petersens Skr: til Aggershuus Amt af 30 f: M: med Aggersh: Stifts paat: Ordre af 14 D. m. til nærv: For- hørs optagelse. 3 Et ved denne Juridict: opt. Forhør den 9de Marts d. A:* 4 Constitueret Lensmd Andersens skrivelse af 24 f. m. (*= se forrige innlegg) til Foged Peterseen og 5 En Attest dat: 17 f: M:, udstedt af Klokkeren Riiser og Vagtm: Engelstad, ang: en Ole Iversens Vandel. De freml: Docum: naar undtages Forhøret, der vedhæftes, det nu optagede indtages saal: # * Ifølge den skeete Indk: mødte Konen Marthe (*= nei, inntas ikke her i prot.) Erichsdtr., der blev forelæst den fra Lensmd: Andersen freml: Skr: til Foged Petersen, ved hvilken Skr: Ang: maatte have anmærket: at hendes forrige Mand Ole Iversen, allerede havde forlat hende førend Ole Iversen blev udkoman- deret, ligesom hun og vedblev sin Forkl: om, at have 3 Gange anmodet hen- des forrige Mand bem: Ole Iversen at de igjen skulle leve tilsammen men hvilken Anmodning var forgjæves. Videre benægtede Angielden- de Marthe Erichs D. at Ole Iversen har haft det af ham omforkl: Barn til Underholdning og derfor tilbagesendt det for Ang: bestemte Bidrag af Ole, da Ang: selv har haft Barnet til Underhold ning, som af hende omforkl: i det freml: Forhør til hvilke den afgivne Depositioner, som blev Oplæst, Ang: henholdt sig til. Derpaa blev frem kaldt Indst: Hans Erichsen, der blev forelæst hans Kone Ang: Marthe Erichsds. Forkl: som ang: i det freml: Forhør til hvilken Forkl: som rigtig angivet samt henholdt sig, med Tillæg: at da hans Kone var skildt fra sin forrige Mand Ole Iversen, fra Bord og Sæng. og hans Kone tillige hav- de Præsteattest, fra provst Leganger. saa troede hand ikke der kunde være noget lovstridigt i at indlade sig i Egteskab med sin Kone, saa han ikke kan erindre for Biskop Pavels, der lyste for dem af Prædikkestolen og provst Munch, der seenere foretog Vielsen, at have angivet sin Kone enten for Pige eller sin Kone skildt fra sin forrige Mand da det var Dep: [71] der forlangte Lysning og Vielsen af bem: Præster. Videre Oplysning, end som afgivet var af denne Dep: ikke at erholde uden at han var eenstemig med sin Kone deri, at hendes forrige Mand aldeles ikke har givet nogen Understøttelse til hans Kone eller Barn. Dep: udsagde at være 39 Aar gl:, fød Forst. Vaterland afForældre Erich Hansen og Eli Hansd., der begge ere døde; han er døbt i Vor Frelsers Kirke her i Staden, men Conf; i Aaret 1805 af Provst Lassen i Grans Præstegiæld. 11 Aar var han hos en Lars Koller i Grans Præstegiæld, da han der, som forkl:, blev Conf:, hvorpaa han blev udkommande- ret og nedsendt til Danmark hvor han blev ansat ved Siællandske JægerComp. ved hvilket han tiente i 2 aar, hvorpaa han igien blev opsendt til Norge, og da ansadt ved Søndenfieldske Inf: Reg: 1te Grenader Comp: hvorved han tjente i 3 Aar og 1 Maaned, indtil han fik Afskeed formedelst: Feyl eller rettere under Krigenstid 1808(?) at blive skudt i Beenet og hugget i Ansigtet saa han siden efter blev uduelig til Tjeneste. Efter denne afskeed foer han en Tid med Kaperbaadene paa Vestlandet indtil han igien tog her til Cha: og tog Arbeyde paa fleere Steder indtil han f. A: Sommer blev gift med sin Kone, med hvem han nu boer paa Ruseløk-bakken, og ernærer sig ved Dagarbeyde. Har aldrig forhen vært Tiltalt eller straffet for nogen Forseelse. Saavel denne Dept: som afhørte Marthe Erichsd. kunne alde- les ikke give nogen Oplysning om hvor de indkaldte Forlovere Anders Eliasen og Jacob Hansen nu opholdt sig uden at denne sidste formentlig i Fior Høst skal være taget til Khavn. Da ingen nærmere Oplysning af de Afhørte var at erholde, saa bleve de demitterede, og da de indkaldte For- lovere ey ere at finde, saa bliver Forhøret med det Passerede slut- tet. Heidenreich. Christiania byfogd, AV/SAO-A-11543/F/Fc/L0003: Ekstrarettsprotokoll, 1819-1822, s. 70-71 Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/rg60208433000038

Skifte etter "den paa Gaarden Leuften afdøde Negerinde Wilhelmine Caroline" ble begynt 4.juni 1831: Øvre Romerike sorenskriveri, SAO/A-10649/H/Hb/L0022: Skifteprotokoll nr. 22, 1828-1841, s. 165b-166a Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/sk10051004130181 Se også fol.244a i samme protokoll: Øvre Romerike sorenskriveri, SAO/A-10649/H/Hb/L0022: Skifteprotokoll nr. 22, 1828-1841, s. 243b-244a Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/sk10051004130259

Bingo! Fra Christiania Intelligentssedler 29. juni 1831: Proclama. «En Afrikanerinde ved Navn Wilhelmine Caroline, som var i Ægteskab med Tjenestemand Christopher Østensen, er ved Døden afgaaet paa Gaarden Leuften i Ullensager Præstegjeld Under Øvre-Rommeriges Sorenskriveries Jurisdiction, uden at efterlade sig nogen bekjendt Arving; og da Skifteretten har Hendes ubetydelige Boe efter Landslovens 5-2-4, Enhver, der maatte formene sig arveberettiget i dette Boe, til at anmelde og legitemere sig i saadan henseende for skifteforvalteren. Øvre-Rommeriges Sorenskriver-Contoir den 17de Juni 1831. Borchsenius.»