Toppliste

Jeg har ikke noe svar ad. hjelpemidler. Men jeg kan si at du aldri må være redd for å spørre om hjelp og tro at du maser. De fleste her på forumet er glade for og hjelpe. Så din bekymring er ubegrunnet. Lykke til videre med dine studier, fremtidige historiker🌹

Hei! Jeg heter Adèle Marie , og jeg studerer historie samtidig som jeg driver mye med slektsforskning og lokalhistorie. Jeg jobber mye med håndskrevne kilder fra Digitalarkivet – kirkebøker, fattigprotokoller, skifter osv. – og jeg elsker virkelig dette arbeidet. Jeg er også svaksynt (diabetesretinopati), og synet varierer mye fra dag til dag. Jeg har ikke fått alle hjelpemidler ennå – f.eks. lese-TV og spesialutstyr – så foreløpig bruker jeg bare det jeg har tilgjengelig: iPad, forstørrelse, zoom, sterkere lys og noen digitale løsninger. Og… ja, jeg bruker KI innimellom, men for å være helt ærlig: Den klarer ikke alltid å lese gotisk skrift eller utydelige bilder (kremt 😉). Jeg må derfor ofte prøve lenge selv først, og når jeg til slutt spør om hjelp, føler jeg noen ganger at jeg «maser». Samtidig vil jeg jo lære! Og mestre så mye som mulig selv. Derfor er jeg nysgjerrig: 🔹 Er det andre her som er svaksynte eller har synsutfordringer og jobber med slektsforskning eller arkivkilder? 🔹 Hvordan løser dere det i praksis, før dere fikk hjelpemidler – eller selv med hjelpemidler? 🔹 Har dere tips til arbeidsmetoder, programvare, strategier, kontraster, verktøy eller måte å organisere forskning på? 🔹 Og hvordan balanserer dere det å spørre om hjelp med ønsket om å gjøre mest mulig selv? Jeg blir veldig glad for alle innspill, enten det er tekniske tips, erfaringer eller tanker rundt hvordan det er å være svaksynt i et fag som krever mye detaljlesing. Takk for at dere tar dere tid – dette forumet betyr mye for meg og gjør slektsforskningen morsommere og tryggere 💛 Vennlig hilsen Adèle Marie

Veldig godt spørsmål. Dette bør jo også være aktuelt for flere som etterhvert mister litt av synsdybden som man en gang hadde. Jeg kjenner flere som er svaksynte som har studert både på Universitet og BI, som nå er i full jobb. Som regel er tilpasningen et eget program på datamaskinen som forstørrer, regulerer kontrast, lys/mørk og leser opp det som står/beskriver. Samme på mobil. Men i ditt tilfelle regner jeg med at det er håndskrevne kilder som er problemet, man kan jo ikke stole 100% på noe som er transkribert eller tolket, så opplesing av håndskrift, eller at AI beskriver hva et bilde viser av detaljer som du ikke ser, vil jo ikke da gi deg et helt troverdig resultat. Selv har jeg ikke utfordringer med synet (men det kan jo komme), har to skjermer (skal bli tre), en arbeidsskjerm og en som er snudd sideveis, slik at jeg kan lese A4-sider i full størrelse, eller for å zoome inn detaljer o.a. på.

Dine tremenninger (de du har felles oldeforeldre med) vil som regel ligge mellom 90 og 400 cM selv om de av og til kan ligge utenfor dette området i begge ender. Når du da har 54 og 64 cM så er det felles opphavet trolig lenger ut en felles oldeforeldre, mest trolig felles tippoldeforeldre eller tipp-tippoldeforeldre, altså dine 4- eller 5-menninger. Mulig også en eller to generasjonsforskyvninger. Eneste måten å få dette bekreftet på er å slekstforske din linje bakover og de du har treff med bakover for å finne et felles opphav. Her har du et kart jeg liker å bruke for å finne sammenheng mellom cM og slektsskap. https://dnapainter.com/tools/sharedcmv4 Remi

https://www.newspapers.com/article/the-sequim-gazette-ragnar-temte/185446644/

Ad transkriberingen så har man valgt å beholde samtidens skrivemåte , alle skrivefeil er med , de få engelske ord som er brukt er med , noe mangelfulle setninger som ikke gir helt mening er med , understrekninger , brevskriverens tegnsetting – mangelfull tegnsetting og Tollef's noe overdrevne bruk av komma tegnet – men slik var det faktisk på denne tiden , og undertegnede har valgt å legge inn noen forklaringer i form av fotnoter der han mener dette er nødvendig . Brev fra Tollef Olsen til min tipp oldefar Christian Jensen , datert 16 september 1866 Cambridge Wis den 16th Septbr 1866 Gode Svoger . Deres meget kjærkomne Skrivelse af 13th Mai modtog jeg først den 25th August og som de da kan see har Brevet været meget lenge paa Veien . Jeg seer ogsaa af samme deres Skrivelse at I ere allesammen friske og Sunde som er meget godt at høre , og som er Livets høieste Gode , men i Modsetning til disse Goder seer jeg at I har nok at bestille med at tilveiebringe Livets Fornødenheter , som er den vigtigste Deel til et godt og hyggelig Liv , henseet til de jordiske Goder ; dog haaber jeg er kjender Guds Finger i deres af Timeligt gods beskikkede Deel , og Ydmygelig bøier Eder under Guds Villie . Jeg erfarer af dit Brev at Tiderne bliver mere og mere Trykkende især for Arbeiderkladsen som og har Tilfølge en uundgaaelig større Bekymring og Nærings = Sorg for sig selv og sine , og det er ikke saa Sjelden jeg i Tankene Dveler hos Eder , og ligesom forestiller mig sende Eder i all Eders Travelhed, men dog i Retferdig Streben efter det til Livets Allerfornødneste , og det er ligesom jeg undertiden Forestiller mig at hjelpe Eder til Planer som kunde lette Eder i Eders Anstrengende Sysselsættelse ; dog alt dette er Phantasiens Drømmebilleder som sover hos Eder , men lad mig nu gribe til det virkelige . Du beder mig om Underetning om de Americanske Forhold , som jeg da ogsaa vil forsøke at give paa det bedste jeg kan og ved . Jeg er af mange grunde Overbevist om at en Mand i smaa kaar lever et langt hyggeligere og mere Sorgfridt liv her i America end i Norge . Først vil vi betragte Samfundsforholdet og Forholdet og ligheden imellom Mand og Mand . En Ordentlig og ærlig Arbeidsmand er ligesaa høit agtet som Rikmanden og bliver ei af denne , som i Norge , set ned paa og Foragtet , og som det lader til , har altid den norske Rigmand modsat sig Udvandringen og sværtet America som et Lovløshedens og Fordervelsens Land , men mig synes at saadanere norske Rikmand burde tilskrives Andrew Johnson , President af de Forenede Stater og Raadspørge sig med ham om hvorledes Emigrationer kunde blive stoppet , men Johnsons svar vilde blive saaledes : Kom baade I og Fattigmand , men see til at ordne Tingene saaledes at I i Fremtiden beholder Fattigmand som Eders Trol , og jeg vil gjøre mit dertil da jeg hylder Slaveinstutionen som et National Gode . Imod alt saadan protesterer Nordens mægtige folk og sige nei ! Og hvad større Bevis ville have end den knuste blodige Rebelion som havde til hensikt at utvide og Rodfæste Trollestanden og Slaveriet , og om muligt , om jeg faar sige , gjøre Frie til Slaver . Frihed og Likhed for Loven er Nordstatenes loyale Folks Politik , uden hensyn til Formue , Farge og Nationalitet . Dette er unegtelig det største gode , saasom Ethvert Menneske af Nationen ere frie og Lige . I maa ei misforstaa mig naar jig siger at Andrew Johnson hylder Slaveri=instutionen som et National Gode , og strax derefter siger at Nordstaternes loyale Folk sige nei til alt saadant , da det netop var disse loyale Folk som electerede Johnson til Visepresident (Johnson stod da paa den Republikanske Platform ) , men saasnart Morderen Booth blev midlet til at opphøie Johnson paa Presidentstolen , sveg han skammelig sin Troskapseed , afsætter nu Troe Patrioter fra deres Embeder og indsætter Rebeller af argeste slags i deres Sted , men dette vil ei lenge blive taalt af Folket , og Folket Representeres stærkt i Congressen , og baade har gjort og vil gjøre Love uanset Presidenten , og hans Politik godt for saa meget . Om du saaledes engang , gode Christian , skulle komme til America , behøver du ei , som i Norge , naar Tifoldet bringer dig foran en Rikmand eller Storbonde , at paalage dig Skinhellighedens Mærke , og med Huen under Armen , Kredense , Hykle og Fuxsvanse for ham , likesom han baade var din og din families Herre og Mester da dog Skriften at ; ‘’ Manden er Quindens Hoved ‘’ og følgelig ogsaa Familiens . I fler henseender er det Borgelige Samfund forskjelligt fra det norske , og grunden hertil maa vel nermest tilskrives dette Lands Loves Forskjel ifra det gamle Fedrelands . Jeg kunde have meget at skrive om dette , men at gaa til Enkeltheder vil blive for Vitløftig og optage formegen Plads . Jeg vil blot her omtale at vi seer dagligdags det mest brogede Skue af Nationaliteter i Samfundet , som hver for sig har sine YndlingsIdeer om sin Nationalitet og gamle Sæder , som han iherdig trodser paa og foragter alle andres Ideer af samme Slags , og dette ifølge med Ubekjendskab til det Engelske Spraag er det som saa mangengang gjør Nykommeren Griller i Hovedet om hvor godt han indbilder sig at have havt det hjemme og følgelig angrer sin Reise , men som , efter at blive godt Indviet i Forholdene , indseer sin Taabelighed . For det andet vil vi betragte lidt om Kirkeforholdet . De som i almindelighed udvandret ifra Norge tenker Skjelden eller aldrig alvorligt paa Kirkeforholdene , hvorledes de , efterat de ere kommet til America , kan faa deres smaa døbte , Confirmerede , og i det hele taget Christeligt Opdragne , hvortil een Gud ske Lov næsten overal er adgang til , men dog ser vi de Sørgeligste Forhold iblandt vore Landsmænd , som for en Deel grunder sig paa forældrenes foragt for Guds Ord , og Følgen bliver ofte at baade Foreldre og Børn udskeier og slaaer sig til Sekteri og Vranglæreri , og hvad mere følger dermed maa I selv betenke . Vi har dog Gud ekte Tak vor Lutherske rene Lære nesten over alt hvor der ere norske Settlementer , men Lærere er ei tilstrekkelige til at betjene alle norske Settlementer i særdeleshed langt mod Vest . Nøden vil dog vist i Tidens Løb blive afhjelpen da vi nu har en stor Læresanstalt i Decorah Iowa i fuld Virksomhed for uddannelse af Lærere for vor Lutherske Kirke . Om Landet . Landet er i ulige Forhold mere Frugtbart her enn i Norge , og hvad letheden i att arbeide i det angaar kan I ei forestille Eder saasom der , hvor der er Prairie i mile lange Strekninger kun forlanges Oxer og Ploug for at afsbrokke det , og hindres vi af Sten , hvor der derimod er Skovland udfordres mere Arbeide saasom Skoven først maa Ryddes af Veien og siden Pløies , men der heller ikke Sten til hinder . At der her saavel som alle andre Steder er Mangler er Naturligt . Prairiene mangler skov til Hausbehov og Gjerdevirke , og har man paa store Prairier fra 10 til 15 mile til Skoven; modsat mangler Skoven den let Opdyrkende Prairiene , men der er ogsaa Steder som Skov og Prairie er om hverandre som følgelig er det allerbedste , som f.Ex . her hvor jeg lever . Landprisene ere i høi grad forskjellige , alt etter Landets Godhed og beliggenhed . Heromkring varierer Prisen ifra 20 til 25 Dollars pr. acre , men da er Landet Opdyrket . Jo lenger Vest man kommer , jo billigere Land , og kommer man til Civilisationes Ydergrense erholder man Land for ingenting efter Homestead Loven , men did vet jeg ikke om jeg vil raade nogen til at reise da Indier av og til af og til gjør Grusomme og Afskyelige Mytterier Ouderskjøndt Regjeringen holder Militærstyrker langs Grændsen til Beskyttelse for de hvite Invandrere . Arbeidstid , Løn og Levemaade . Arbeidstiden er Lovbestemt fastsat til 10 Timers Arbeide om Dagen, og denne Tidsbestemte følges nogen lunde nøiaktig paa Fabrikker og store Verksteder , men hos Gaardbrugere og deslige som har Grøden at varetage afviger de fra Bestemmelsen , men Arbeider dog ei som i Norge , baade Nat og Dag . Arbeiderens Løn varierer alt eftersom Arbeiderne er duelige . Nu i Sommer har Arbeidslønnen været 2 til 2 ½ Dollars om Dagen og Kosten i Arbeidstiden , dog ved jig ikke saa nøie deroen da jeg selv ikke har arbeidet paa Landet , men ofte talt med Arbeidsmænd , og Nykommere har havt 30 Dollars maaneden og Kosten . En Mand af din Profesion ved jeg ikke nøiagtigt hvad Løn man Erholder , dog troer jeg mindst 1 Dollar om Dagen og Kosten gjennomsnittlig Aaret rundt , at dette er for høit ansat er jeg ganske vis om ikke er Tilfældet , men af ubekjendtskab til de slags Arbeide , og paa Grund deraf , vil jeg holde meg til det laveste for ikke at gjøre nogen Ting Overdreven . Smede og Vognmakere har omtrendt den høieste Hyre af alle Haandtverkere , og har jeg som Smed , paa et Locomotive Verksted i Chicago havt 66 Dollars om Maaneden og Kosten . Levemaaden behøver jeg ikke videre at skrive om , saasom jeg før engang har skrevet derom , men det tør jeg med bestemthed paastaa at der her til lands ikke er saa mange Luxuskammere indretted til fortærelse af de bedste Spiser af Huusbonden selv og hans Medcolegaer i Prins..( ? ) og Tykkelse, som i Norge var tilfældet , men gaaer til eet og samme Bord , og stjæler ei her , som i Norge , Marv og Kraft fra Arbeideren . Prisene i Almindelighet . Godt Hvedemel koster 5 Dollars pr. 100 u 1. Raug pr Bushel 56 til 57 cent 2 Mais lit billigere , Smør 20 til 22 cents pr. u , Eeg 15 cent pr Dusin , Kaffe fra 27 til 40 cents , forskjellige slags , Sukker 16 cents , almindelig Tobak 1 Dollar pr . Pund . Tøier ved jeg ikke saa nøie prisene paa , men at de ere høie i Pris det ved jeg , da jeg i dag saa en Kledning , nogenlunde god , til 30 Dollars . Om du kommer til at reise , da medbring alle de klæde du kan have udkomme til , og nest efter dette er Bøger det vigtigste . Storfe ere i høi Pris , en Ko koster omtrent 40 Dollars , et godt par Oxer omtrendt 150 Dollars , Heste 200 Dollars , Faar omtrendt 5 Dollars , men nu ere alle disse Huusdyr ikke at sammenligne med de norske i Størrelse . Nu har du Underetning om forholdene her, men Mangelfuldt , jeg kunde vel have givet deg bedre underetning , men Tid og Plads mangler mig . Du beder mig tilraads om du skal reise til America eller ikke og derom vil jeg da bemerke følgende . Med Bestemthed at raade dig til at reise vil jeg ikke gjøre , og det af flere grunde . Først vilde jeg muligens faa fortræd deraf efter I ere ankomne hertil efter en besværlig Reise og andre deraf følgende omstendigheder , og for det andet om I skulde Vantrives efterat de Lykkelig har faaed ibragt Deres Reise og nedsat Eder her , saa ville det først og fremst komme paa min Hals om jeg sagde , Du skal reise , og Delagtig i Deres eller andre Menneskers Unøisomhed vil jeg ikke være , men troer du kjære Christian og Sødster at I , om Gud vil have det saa at i kom hertil , vil finde Eder fornøide , da siger jeg reis ! , men i modsat Tilfælde forstaar I hvad jeg mener . Jeg for min egen Person har altid trives siden første Dagen jeg kom hertil , men ikke saa med alle . Jeg skulde have lyst til at tale Mundlig med Eder , og skulde jeg da have sagt Eder mangt og Meget , som jeg nu gjennom Pennen har vanskeligt for at gjøre , og betvivler jeg ingenlunde at I da har Reist snarest muligt . I maa undskylde mig i min her afgivne Tone om deres Begjær om Raad ifra min side til at Reise , men saasom det er en dag af Vigtighed baade for Eder og mig , kan og vil jeg ei sige Eder andet end Sandhed , og hvad din Bestemmelse om Udvandring videre angaaer maa jeg altsaa overlade til dig selv , men saameget kan jeg dog sige med Samvittighedsfred at jeg troer virkelig I her med Tiden vil kunne faa et langt bedre Utkomme , hvis Gud forunder eder Helsen og Sundhed , og er der her i America mange flere Næringsgrene end i Norge . Angaaende din Begjæring om Understøttelse til Reisen skal jeg Efterkomme hvis fordringen ikke kommer til at overstige 75 Amerikanske Dollars som omtrentlig vil blive 45 til 48 Spd . Mere kan jeg ikke love dig , saasom jeg selv er i ikke saa smaa Forretninger , da jeg og min Compagnon hidintil har havt en Contant Udgift at omtrent 100 Dollars om Maaneden . Indtegterne overstiger dog Udgifterne saaledes at vi siden Februar har udestaaende fuldt 400 Dollars, og har vi dertil Arbeide næsten ferdigt til et beløp af 360 Dollars ( vil blive om 2 a 3 uker ) Jeg kunde have havt meget mere at spare til dig , men saasom jeg nu er gift og har sat Fødder under eget Bord , har dette taget en ikke ubetydelig Deel Contanter. Jeg maa fortelle Dig at jeg i Compagni med en anden Norsk i Februar kjøbte et Smideverksted for 620 Dollars , og skylder jeg en god Deel paa denne, men hvis Sundhed og Helsen og Dertil Lykke vil følge mig Haaber jeg om føie Tid at klarere det. Om du kommer hertil skal jeg med al Beredvillighed være dig behjelpelig i hvad jeg kan , og gjøre alt paa det bedste . Jeg blev Ægtevied den 8th Juli til Grethe Sophia Larson , Datter til en Velhavende Gaardmand her Northeden . Min Kones Fader er eier af en Gaard verd 5,000 Dollars og saadanne brugte man ialmindelighed at kalde Rige i Norge . Min Kone er født her i Landet , har altsaa aldrig set Norge og er ei heller norsk , men Americanesa f Nationalitet , og Sprog ligegodt Engelsk som Norsk , og taler vi ofte til sammen i vore Huuslige Sysler i det engelske Sprog . Jeg er glad og fornøiet i min Stilling , og jeg er forvisset om at jeg lever bedre nu end jeg nogensinde ville havet , om jeg havde været i Norge . Nu maae jeg Slutte min skrivelse til Eder , og Hilset i Allesammen paa det Hjerteligste fra mig og Kone Tollef Olsen Nordhougen NB. Du maa skrive til mig strax eller saa snart som muligt og berette om Du kommer til at reise eller ikke saa jeg kan have noget at Rette mig efter . Ja det er sandt at jordprisene ere lave i Norge naar Nordhougen kan faaes for 550 Spd. Min Adresse er Tollef Olson Cambridge P.O Dane Co. Box 28 Wis . 1 u = unse = oz = unse 100 u = ca. 28,3 gr. 2 1 Bushel tilsvarte en norsk fjerding = en fjerdedels korntønne . Ved notering av kornpriser i Nord - Amerika regner en for hvete 1 bu = 60 pounds ( lb ) = 27,2 kg , for rug og mais = 56 lb

Hei . Til forlystelse og glede legger jeg ut et Amerikabrev fra Tollef Olsen til min stammor ; Karen Thomesdatter og hennes ektemann i andre ekteskap Ole Jensen . Brevet er en maskinskrevet kopi av orginal brevet som er datert 1855 , og beskriver overfarten til England og deretter til Amerika og hans første møte med Amerika , og de voldsomme inntrykkene dette gjorde på ham . Utrolig fasinerende lesning . Den maskin skrevne kopien er nok foretatt i begynnelsen av 1900 tallet . Jeg måtte legge det ut i 5 deler ( 5 forskjellige posteringer . Det står del 1 - 2 - 3 - 4 - 5 i headingen på hver postering .

Foreslår landbruksskolen på Holt:

Dette er kanskje ikkje så mykje hjelp i i forhold til spørsmålet, men eg tek det med likevel: "Blind mann kan hogge ved." "Blind mann kan også skrive bøker". https://www.nb.no/items/db7c2027517343e210431af538c7a28d?page=15

Hør hør - jeg er ikke svaksynt, men jeg er rett som det er litt tjukk i hue, og har alltid fått masse hjelp her inne. Og så vil jeg gi deg kred for å være åpen om utfordringene dine, Adele Marie. mvh Morten Aasberg PS - det slår meg i det jeg skriver, at det finnes mange her inne som er gode på å tyde krøkkete skrift, og de skriver gjerne det de hjelper til med å tyde. Kanskje de ville være villige til å lese det inn på diktafonen sin på telefonen og legge lydfilen ved som et vedlegg til svaret. Og så tror jeg du vil være tjent med å minne oss på at du har utfordringer med synet de gangene du poster noe her inne. Selv er jeg jo tjukk i huet, så jeg har også lett for å glemme sånne ting. M

Både Preststeen og Prestsand er plasser i Gran. Dversand kjenner jeg ikke til. Men jeg er enig at det ligner Dver- her.

Obit for broren Jens https://www.newspapers.com/article/the-daily-herald-jens-temte/185450876/ Obit for faren Andreas https://www.newspapers.com/article/the-daily-herald-obituary-for-andrew-t/185451275/ Obit for broren Gunnar https://www.newspapers.com/article/the-daily-herald-gunnar-temte/185451410/ Obit for moren Hilda https://www.newspapers.com/article/the-daily-herald-hilda-marie-temte/185451512/ Obit for søsteren Randi https://www.tempemortuary.com/obituary/randi-hughes

Dette er nok en utilsiktet konsekvens av at arkivverket.no ble fornyet denne uka. Jeg håper at det kan rettes opp i, for arkivverket.no har blitt fornyet flere ganger tidligere, uten at dette har blitt et problem. Takk for melding!

@Roy-Petter Askim Tror det er han som du finner her i FS https://www.familysearch.org/ark:/61903/3:1:3QHV-V3DB-G2JP?view=index&personArk=%2Fark%3A%2F61903%2F1%3A1%3A68SV-PY71&action=view&cc=3754697&lang=no&groupId=

Ops! Så ikke godt nok etter når første avdøde etter 1891 med navn Hans Netland var han som dør 1897. Ser nå han var feiltranskribert.

Faren, Fløtmand Hans Hansen Netland, dør 3.6.1895 Rogaland fylke, Domkirken i Domkirken, Ministerialbok nr. A 26 (1878-1896), Døde og begravede 1895, Side 175 Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/kb20070104340441 Søn Nicolai Hansen, myndig, i Amerika Rogaland fylke, Stavanger, Dødsfallsprotokoll nr. B 2 (1894-1902), Dødsfallsprotokollside, Side 15 Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/sk10511304150018

Født/dåp 20/8-1840 i Stavanger https://www.digitalarkivet.no/view/255/pd00000040538294 1865: https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01038196002434 1885 Enken: https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01053290009367 Her litt mer om omstendighetene og brannen på Frigga hvor han døde: https://www.nb.no/items/c6295fdfa4534558e639c43577f1137a?page=1&searchText=%22elling%20lode%22 29/6-1878 America i Stavanger til Cardiff - av August 1881 i Brhaven (styrmand)

Hvis du tilhøyrer den generasjonen som lærte skjønnskrift har du ei force framfor dei som ikkje kan skrive leseleg handskrift i det heile. Det er ikkje så mange, vil eg tru, som her i landet kan skrive gotisk handskrift. Eg et ein av dei som har prøvd det, med vekslande hell, men eg meiner eg skal greie å gjere meg forstått. Lykke til!

"ante nuptias" - før ekteskapet.

FAG - https://www.findagrave.com/memorial/80424873/ole-k-madison Capt Ole K. Madison Birth 19 Nov 1867 Herdla, Askøy kommune, Hordaland fylke, Norway Death 3 Sep 1936 (aged 68) Vashon, King County, Washington, USA Burial Vashon Island Cemetery Vashon, King County, Washington, USA Plot Block 6, Lot 48, Space 6

Skibsfører og huseier står det Rogaland fylke, Stavanger, Statlig folketelling (1891-1891), Dokumentside, Side 12265 Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/ft10171506370708 Dåpen må være denne, nr 254, født 18.7.1850 Rogaland fylke, Domkirken, Frue, Hetland i Stavanger, Ministerialbok nr. A 15 (1844-1854), Fødte og døpte 1850, Side 184 Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/kb20051214031105 Fars navn Lars Mortensen, rettet til Larsen. Her er sjømannsrullen, men jeg ser ikke at han var skipper på Lyna, hovedsakelig på Reform og Glimt, så dette var kanskje et blindspor Rogaland fylke, Hovedrulle nr. 7 (1869-1880), Protokollside, Side 207 Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/ru10051101170209

Det er Peder Søndre Onues Søn: Søren som her er døpt 8. desember 1793. Barnet er altså født på Søndre Ono, også kalt Nedre Ono. I Hedrums kirkebøker finnes ikke fødsels- og dødsdatoer notert før omkring 1812 (husker ikke nøyaktig).

Hei . Til forlystelse og glede legger jeg ut et Amerikabrev fra Tollef Olsen til min stammor ; Karen Thomesdatter og hennes ektemann i andre ekteskap Ole Jensen . Brevet er en maskinskrevet kopi av orginal brevet som er datert 1858 , og beskriver overfarten til England og deretter til Amerika og hans første møte med Amerika , og de voldsomme inntrykkene dette gjorde på ham . Utrolig fasinerende lesning . Den maskin skrevne kopien er nok foretatt i begynnelsen av 1900 tallet . Jeg måtte legge det ut i 5 deler ( 5 forskjellige posteringer . Det står del 1 - 2 - 3 - 4 - 5 i headingen på hver postering .

Hei . Til forlystelse og glede legger jeg ut et Amerikabrev fra Tollef Olsen til min stammor ; Karen Thomesdatter og hennes ektemann i andre ekteskap Ole Jensen . Brevet er en maskinskrevet kopi av orginal brevet som er datert 1855 , og beskriver overfarten til England og deretter til Amerika og hans første møte med Amerika , og de voldsomme inntrykkene dette gjorde på ham . Utrolig fasinerende lesning . Den maskin skrevne kopien er nok foretatt i begynnelsen av 1900 tallet . Jeg måtte legge det ut i 5 deler ( 5 forskjellige posteringer . Det står del 1 - 2 - 3 - 4 - 5 i headingen på hver postering .

Hei . Til forlystelse og glede legger jeg ut et Amerikabrev fra Tollef Olsen til min stammor ; Karen Thomesdatter og hennes ektemann i andre ekteskap Ole Jensen . Brevet er en maskinskrevet kopi av orginal brevet som er datert 1855 , og beskriver overfarten til England og deretter til Amerika og hans første møte med Amerika , og de voldsomme inntrykkene dette gjorde på ham . Utrolig fasinerende lesning . Den maskin skrevne kopien er nok foretatt i begynnelsen av 1900 tallet . Jeg måtte legge det ut i 5 deler ( 5 forskjellige posteringer . Det står del 1 - 2 - 3 - 4 - 5 i headingen på hver postering .

Hei . Til forlystelse og glede legger jeg ut et Amerikabrev fra Tollef Olsen til min stammor ; Karen Thomesdatter og hennes ektemann i andre ekteskap Ole Jensen . Brevet er en maskinskrevet kopi av orginal brevet som er datert 1855 , og beskriver overfarten til England og deretter til Amerika og hans første møte med Amerika , og de voldsomme inntrykkene dette gjorde på ham . Utrolig fasinerende lesning . Den maskin skrevne kopien er nok foretatt i begynnelsen av 1900 tallet . Jeg måtte legge det ut i 5 deler ( 5 forskjellige posteringer . Det står del 1 - 2 - 3 - 4 - 5 i headingen på hver postering .

Eg har ført slike lange utgreiingar i merknadsfeltet utan å bry meg om at det blir noko avvik frå felt. Og i merknadsfeltet visest det heile både hjå meg i Augustus-programmet og etter konvertering/publisering i Digitalarkivet. Dei lange utgreiingane må i alle høve vera med!

Tusen takk, Egil. Dette var veldig bra. Jeg burde ha gjort bedre arbeid med dette i dag. Ikke for å undskylle meg, men jeg hadde besøk av et ektepar fra Soldier, Iowa i dag, og hjalp kona med slekt både fra Hurdal, Nord-Odal og ei oldemor som var født i Lunner. Kathy, som kona het, hadde med et papir fra sin venninne i Iowa som hadde fortalt at hennes slekt kom fra Gran og hadde navnet Christian Hansen og Cornelia Seversdtr. Jeg har tilgang til Ancestry, og fant mye der, men ikke noe om at de var fra Gran. Så søkte jeg etter disse på Vestre og Østre Toten, men fant ikke noen som passet. Tenkte ikke på at det også var en kommune som het Kolbu og en som het Eina på den tida. Regner med det er husmannsplass under Gran i Kolbu som het Gransstuen, som har gitt opphavet til navnet de tok i USA, som også står på gravsteinen. Kjempebra at det er slike som deg, Egil. Tusen takk. Jeg skal sende over opplysningene, så da kommer det sikkert amerikanere til Toten neste sommer. Hilsen Ole.

Rune har funnet riktig uthus. Mange detaljer på begge fotografier viser det. For å nevne noen: En fløy til venstre for låvebrua. Luftelyrene på mønene. Hanebjelken. Antall porter, vinduer og rister i fasaden. Veien opp til låvebrua går i en bue. Jeg så på hvordan skyggene falt, før Ivar sitt innlegg, og kom til at låvebrua pekt mot vest. (Bildet tatt senere på dagen enn Ivar antok.) Hovedmønet øst vest. Terrenget faller rett øst for låven, men en ås lenger mot øst. Og det stemmer med kartet. https://www.norgeskart.no/#!?project=norgeskart&layers=1001&zoom=15&lat=6512387.30&lon=144349.99 Kartet viser dagens situasjon. Kun den store hvite byggningen til venstre eksister i dag. Ved å ta en kikk på https://kart.1881.no/ "Historisk" ser mann at den flotte låven ble revet mellom 1982 og 1987. Mvh Ove Gunnar

Det står at Frantz Christophersen Snarbye er begravet 3.11.1811, antatt 61 år gammel Født ca 1755 i følge folketellingen i 1801 https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01058491000251 Det er kanskje de som gifter seg 15.10.1781. Bruden kalles her bare Ane Pedersdatter, Frantz fra Rotenbye (det er vel Rottenby sør på Reinøya) Ved trolovelsen 18.8.1781 står det at Ane Pedersdatter kommer fra Snarbye Troms fylke, Tromsø i Tromsø, Ministerialbok nr. 3 (1779-1796), Viede 1779-1781, Side 106 Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/kb20070606650082

Ja det må være det! Tusen takk.

Eg tenkte heilt feil! Det skal vera dødsårsak. Forslag: Ålderdom

Badstuen?

Født https://www.digitalarkivet.no/view/255/pd00000040478520 Vielse https://www.digitalarkivet.no/view/327/pv00000009041033

Insulana?? Jf.: https://www.nb.no/search?q=insulana&mediatype=aviser&sort=dateasc&fromDate=18670701&toDate=18670731

Slettet kommentar, ser at Dvergsten er en gård

Ps. Faren omtales som Fløtmand og Flytmand. Jeg finner at det er en fergemann https://naob.no/ordbok/flyttmann

Moren Anne Nilsdatter dør 22.4.1895 Rogaland fylke, Domkirken i Domkirken, Ministerialbok nr. A 26 (1878-1896), Døde og begravede 1895, Side 174 Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/kb20070104340440 1 myndig søn Nicolai og 1 myndig sønnesøn, begge i Amerika Rogaland fylke, Stavanger, Dødsfallsprotokoll nr. B 2 (1894-1902), Dødsfallsprotokollside, Side 13 Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/sk10511304150016

Død i 1903 https://www.digitalarkivet.no/view/267/pg00000005116148 ft 1891 https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01052943000985 Farer med jagtefartøier paa Fjorden Ombord i Jagten «Den Gode Hensigt» ft1900 https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01037281000849

Washington State Archives - Dødsattest Ole Madison - https://digitalarchives.wa.gov/Record/View/BE52825FC1217C838BD7BBB52768892C Skannet original - https://digitalarchives.wa.gov/DigitalObject/Download/d3a9cffe-83c1-4148-8d5e-55ffc70d98e0

Sønnen Orrin - FAG - https://www.findagrave.com/memorial/80410674/orrin_lester-madison Orrin Lester Madison Birth 7 Aug 1904 Sheboygan, Sheboygan County, Wisconsin, USA Death 10 May 1983 (aged 78) Renton, King County, Washington, USA Burial Vashon Island Cemetery Vashon, King County, Washington, USA Plot Block 12, Lot 23, Space 5

Peder Søndre Onues Søn: Søren. Fad: Peder Nordre Onues Hustrue Ellen Nielsdttr ibd. Hans og Ole og Anders Hansen Rømmingen.- Mvh

Hvis du ser på kolonnen helt til venstre på venstre side – utfra Den 22. Femte innførsel. Mvh

Jeg er målløs av alt dere finner! 😳 Setter enormt pris på hjelpen for det er jo viktig å legge inn riktige og dokumenterte opplysninger i slektstreet 🤗 Johan Gustaf sin sønn Johan Viggen skal visstnok ha bodd på Østlandet en periode enten før/under 2. verdenskrig, eller etter 1951. Hvilke steder ville dere begynt å lete?

Tusen takk, den var ny for meg 🙂

Polititidende 1926, Nr 48 C19 Forskjellige meddelser - Utviste - https://www.nb.no/items/c820d306e5c88c7fb580bd95a41c0577?page=431&searchText="Gustaf Styrmann"

Hi Jorunn, Tusen takk for informasjonen. Den vandringsledene kan kanskje forklare hvor man kan forvente å finne spor. Den boken skal jeg lese! Med vennlig hilsen Jon Bjarne

Tusen takk for svar Elin 🙂

Inkludering av lenker som kan aktiveres med et enkelt klikk, er å foretrekke 😉 FAG - https://www.findagrave.com/memorial/279509535/josephine-husby Klikkbar lenke til Census 1950 er vedlagt - https://www.familysearch.org/ark:/61903/1:1:6F9D-M655?lang=en&cid=fs_copy Merk at fanen "Similar Records" på høyre side inneholder lenker til samtlige folketellinger og dødsfallsindeks.

Du grunngir ikke hvorfor denne ikke er en aktuell kandidat - så derfor legger jeg ut lenke fra FAG - https://www.findagrave.com/memorial/196419261/josephine-larson Josephine Larson BIRTH unknown DEATH 11 Oct 1966 Huntington, Suffolk County, New York, USA BURIAL The Evergreens Cemetery Brooklyn, Kings County (Brooklyn), New York, USA "Josephine was 96 at the time of her death."