Toppliste

Nå er "Min side" blitt synlig. Det er samme tabellen som på statistikksiden, men begrenset til egne lenkinger, delenkinger, etablere og fjerne familierelasjoner. Da kan man finne igjen de siste endringene man har gjort. Vi har også endret slik at fødselsår og dødsår skal vises for hver person i familieoversikten på personsiden der dette er registrert på personen. Vi fortsetter med slike mindre endringer noe til før vi starter på større endringer.

Nå har vi gjort en rekke mindre endringer og fjernet noen bug: - problemet med søsken født samme år er fjernet - laget striper når man skal lenke familiemedlemmer på personsiden - lengden på feltene når man skal legge inn referanser er justert. - hvis en person er uten navn i kilden, er det lagt inn "ukjent" slik at det er mulig å finne kilden ved å trykke på en lenke - det er mulig å søke på emigranter - fjernet noen mindre bugs som ikke har vært nevnt i dette forumet. - innført en "min side" der man kan finne tilbake til sine siste egne endringer - innføre tekst "permanent ID" på hver personside slik at det er tydeligere hvilken ID vi oppfordrer til skal brukes og for å styrke brukes av histreg som et autentitetsregister for avdøde personer som har levd i Norge. Vi planlegger å gjøre noen flere mindre endringer før vi fjerner bugene vi kjenner til i familiemodellen. Neste større endringer, som vi planlegger, er å håndtere feil i familieforhold i kirkebøker og å fjerne familierelasjoner enkeltvis. Vi arbeider også med å fjerne CAPTCHA (bilder for å se at brukeren er et menneske) for ikke innloggede brukere. Vi må finnen en løsning der ikke søkemotorer overbelaster histreg og Digitalarkivet slik at begge slutter å fungere. Dette gjøres i samarbeid med Nasjonalarkivet.

Skulle gjerne visst mer om odelsfolkene på Kvås og nedre Austad. Når brødrene Ola og Anders Hallvordssønner begge kårer seg Kvås som hovedbøl så er det rimelig å anta at de som eier og bruker øvre og ytre Kvås tidlig på 1600-tallet er etterkommere eller gift med etterkommere. Det er nok det som er bakgrunnen for at Oddleif Lian, som ofte er forsiktig med å trekke slutninger, nevner (bd 4, s 234) at Ola "... var sikkert far til den Halvor (Halvard) Andersen som er nevnt på Dydland i 1586." Han antyder imidlertid ikke at sistnevnte kan være far til hallvordssønnene Vrål Kvås, Sigbjørn ytre Vemestad og Anders, nevnt som brødre i 1629. Vrål eide imidlertid 5 huder i Kvås i 1617, sammen med Ommund ytre Kvås. Jeg mener derfor at Lian kunne tillatt seg å trekke slutningen om at de er sønner av Hallvord Andersson Dydland og barnebarn av Anders Hallvordsson Kvås. De blir dermed oldebarn av Hallvord Torgeirsson fra ytre Eigeland i Kvinesdal og Hilleborg (Hensesdotter?). Gitt at disse slutningene er riktige, oppstår det raskt et kronologisk problem, i alle fall om vi skal tro at Vrål Hallvorssons sønn Sigmund Vrålsson Kvås var født i 1585, slik det implisitt fremgår av manntallene i 1660-årene. Det er en kjent sak at alderen til eldre folk gjerne er overdrevet i disse manntallene. Sigmunds første kildebelagte opptreden er først i 1627 og hans eldste barn er angivelig født noen år senere. Tror derfor at vi kan slå av så mye som ti år på alderen, slik at kronologien ikke blir fullt så anstrengt. Per Seland har utredet slekten på ytre Eigeland i NST bd 19 (1963), s 115-145 om noen vil prøve kronologien i forhold til andre etterkommere av brødrene Hallvord, Vrål og Berg Torgeirssønner. Jeg tror da at man vil innse at brødrene var svært gamle på midten av 1500-tallet (Vrål var sågar død før 1553). Hva gjelder Sigmund Kvås nevnt 1591 så kan han, om vi legger navneoppkalling til grunn være sønn av Ola Hallvordsson som i 1566 bodde på Austad, men som senest 1574 fikk Kvås som hovedbøl og dermed bosted. Og da passer det jo utmerket inn i Valands hypotese om at Ola var gift med en datter til Sigmund Tostensson på Rafoss (jf også din påvisning av at Eigebrokk i Liknes åpenbart var utskilt fra øvre Omland). Avslutter med Vrål Møskeland, som i 1617 har eiendom i Rafoss manntall. Han var sønnesønn til Vrål Torgeirsson og i følge Lian (bd 2, s 435) gift med en datter eller søster av Ståle Karlsson på Møskeland. Sistnevntes mor var Vrål Torgeirssons brordatter Randi Hallvordsdotter. Var Vrål Stålesson Møskelands kone søster av Ståle Karlsson, ja så var de beslektet i 3. ledd og akkurat innenfor det man i de tider kunne få til med en kongelig dispensasjon. Og nettopp giftermål med nære slektninger var nokså vanlig blant jordeiende bønder.

For å knytte Ole Austad/Kvås sammen med Ole Rafoss er det vel også interessant å se på gården Kvås og dens eiere/oppsittere. Jeg har ikke registrert at dette har vært omtalt andre steder enn i bygdeboka for Kvås. Vet du noe om det? Sigmund-navnet dukker uansett opp her og det er jo interessant i forhold til Valands hypotese. "Simon Qvasen" var blant bøndene fra Kvås som omtales ved kongehyllingen 1591. Han påtreffes ikke senere. Kvås ble etter hvert delt i de to matrikkelgårdene Øvre og Ytre Kvås. Bygdeboka plasserer Simon/Sigmund på Øvre Kvås. I skattelistene fra 1594 og frem til begynnelsen av 1600-tallet nevnes bare Ommund som skattyter fra gården Kvås. Han bodde ifølge bygdeboka på Ytre Kvås. Fra 1606 og utover dukker Vrål Halvorsen opp på Øvre Kvås. Ommund og Vrål eide 5 huder jordegods i Kvås sammen med deres "medeiere" ifølge Lista lens jordebok ca. 1617. Vrål hadde bl.a. sønnen Sigmund Vrålsen Øvre Kvås som i bygdeboka er oppgitt født ca. 1585, nevnt 79 år gammel i fogdens manntall fra 1664. For øvrig eide Sigmund Vrålsen og broren Tollak Vrålsen Kvås mesteparten av gården Eikebrokk i Liknes (Kvinesdal) på 1640-tallet. Eikebrokk er tilsynelatende utskilt fra Øvre Omland. Det var vi innom ifm julekalenderen du lanserte.

Dette ser ut som en bug i familiemodellen. Vi vet det er noen sjeldne feil igjen. Vi har prioritert å gjøre noen andre mindre endringer først. På siden til foreldrene Ole og Marte ser det ut til at de er foreldre til begge barna Karen og Oline. Men på Karin og Olines sider, ser det ut til at de er barn av begge foreldrene mens søsteren bare er barn av faren. Vi ser på det.

Børger Olsen Berger fra Jevnaker var den 27. august 1737 stevnet i en åstedsrettssak på Viulsmoen i Norderhov. Han var anklaget for å ha hugget tømmer på justitstråd Stockfleths eiendom Viul. Ringerike og Hallingdal sorenskriveri, AV/SAKO-A-81/F/Fa/Faa/L0036: Tingbok, 1735-1738, s. 224 Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/rg20090227330230

På ingen måte sikker så takk for at du påpeker Erik på Eigenes i Å sokn. Er nok rett mann du har funnet. Under en lenke til Petrus Valands artikkel fra 1965: Hvem var foreldrene til gamle Jorunn Eriksdatter Foss? https://www.nb.no/items/a9e33705e54843f8c581d16b4b8645ff?page=77&searchText=petrus valand I konklusjonen på s 80 hevder Valand følgende: "Som resultat av denne undersøkelsen får vi da at Jon Eriksson Mjåland er bror til Jorann Eriksdatter Foss og disse altså søskener til Gaut Eriksson Skogsfjord og Sommund Eriksson Tryland. Sommund må være oppkalt etter sin morfar, Sigmund (Sommund i dialekt) Tostensson Rafoss." Valand bygger påstanden på tre forhold: - Først nevner han et forlik mellom Tore Persson Foss på egne og søskens vegne på den ene siden og Jon Eriksson Mjåland i Laudal på den andre siden. Forliket gjaldt Hesså i Bjelland. - Deretter nevner han at Reidar Skogsfjord i 1618 eier 6 engelsk i Bue i Sør-Audnedal, hvor det med henvisning til Selands artikkel fra 1962/1963 s 37 oppgis at Jorann Eriksdotter tidligere eide en part. Reidar identifiseres så med lensmann Reidar Aslaksson Skogsfjord, sønn av Aslak Gautsson Skogsfjord som i 1602 nevnes på et skifte på Tryland. Hans far var Gaut Eriksson Skogsfjord. - Til slutt forteller Valand at Jorann eide odel i Grisledal, nevnt på skiftet etter henne i 1615, og at Ågedal, Grisledal og Rosseland i Bjelland i 1558 var gjenstand for salg, "... som må ha vært til frender, da Gaut Asgautsson Skeime med mor, Karine Gautsdatter hadde solgt sine parter i disse gårder til Peder Torsson Foss ..." Videre "Da odelsgods pleier bare å selges til frender, kan vi nok gå ut fra at Gaut Eriksson og Gaut Asgautsson har vært slektninger." Rett etter disse opplysningene, uten noe videre argumentasjon og resonnement kommer Valand så med sin relativt skråsikre konklusjon. Skjønner at Bue og Grisledal er ledetråder, men har likevel visse innvendinger. Valand har for det første ikke kvalitetssikret at Joranns eiendomsparter var de samme som de andres. I 1615 oppgis det faktisk ikke hvor mye hun eier i Bue og Grisledal, bare at arvingene får så mye hun eier i disse gårdene. I 1596 vet vi imidlertid at hun som enke eide halvparten av Grisledal og sønnen Tore Persson den andre halvparten (jf Seland 1962-1963, s 36-37 og 42). Dernest har Valand ingen kilder som eksplisitt melder om slektskap mellom Jorann Eriksdotter og de tre erikssønnene. Etter det jeg kan se, er det bare Gaut Skogsfjord og Sommund Tryland som kan belegges som brødre. Jeg mener at slektskapet ikke er så innlysende som Valand vil ha det til, og at hypotesen ikke er underbygd i tilstrekkelig grad. Er det mulig å hjelpe Valand ved å finne flere eiendomssammenfall fra jordeboka i 1617? Eller er det andre kilder som må til for å løse opp i dette? Har foreløpig ikke noe svar, men om noen sitter inne med flere spor skal jeg ikke forhindre at de bringes til torgs.

Apropos Egenes. Er du sikker på at Erik Egenes skal plasseres på Egenes i Liknes/Kvinesdal? En Erik nevnes i bygningsskatten til Akershus 1604 på Eigenes i Lyngdal: https://www.digitalarkivet.no/rk20080715620378

[…] hjemkommen fra Namsos, hvortil han ankom efter at være bleven afm. […] Mvh

Litt gjetting fra min side, for bokstavene er jeg ikke god på: Lauardag? https://www.nb.no/items/a1158613bda35f0076f36afe1e64ba57?page=57&searchText=%22%20lauardag%22 Krampe, ¾ Aar gl i 4 fotsjord, (som var vanlig, noen på 8 fot jord) Tror det kan menes Tempervolds gd(gård) Tordenskjolds gd. (siden det dør en del med navn Tempervold fra Tordenskjoldsgd.:) Kanskje denne: Ole Torstensen Tempervold på vestre side: https://media.digitalarkivet.no/view/28193/58 L.nr. 873? https://media.digitalarkivet.no/view/28198/108 Vestre side matr. 8. Da var de vel i Tordenskjoldsgate 8.

Du er ikke så verst du heller, Even. «Teglværksarbeider» var jeg ikke på sporet av, men det passer veldig bra https://teglverk.no/malde-teglverk/ I 1864 fikk de installert en «tysk ringovn».

Da blir det vel Fra Senne i ..? Amt Brackwede i Kredsen Bielefeldt under R. (Regierungsbezirk) Minden i Tydskland.

Her er konfirmasjonen. Rogaland fylke, Høyland i Høyland, Ministerialbok nr. A 9.1 (1857-1877), Konfirmerte 1877, Side 188 Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/kb20051209021127 der står det Tydskeren Ferdinand Krakenberger af Preussen, Minden

Jeg er enig med Even i at det må leses "Elven" og at presten har slurvet med E-en. Første bokstav i navnet Einer Knudsøn ni linjer lenger ned (begravet 10. November) har flere likhetstrekk. Teksten med noen få justeringer: "d. 1 Septembris blef Aagot Søfrensdatter (Som var trolovet Rytter Thorer Madtzøn Fossum) begra- ven ved Heni: Effterat hun disvær d. 27 Augusti falt i Elven ved Svendsrud; Som hun mod afftenen klochen ungefær 6 schulle ride der ofver. Hun var 25 Aar oc nogle Maaneder gammel".

Siden denne skje er i privat eie, så vil jeg tro at den har tilhørt en slektning av denne eier. Person har initialer MPD (D for datter). Jeg ville bedt eier av denne skje, sjekke om han har en fjern slektning dvs. en dame født i 1806 dvs. en dåpsgave, deretter kan han sjekke konfirmasjon, giftermål osv.

Jeg har som du sikkert forstår ingen konkrete svar på dine spørsmål om slektstavla. En gjenganger i eldre litteratur om slektene på Agder er at forfatterne fokuserte lite på kronologi og desto mer på navnelikhet og jordegods. En mulig vei å gå for å avsløre feil i "antatte" slektsledd kan derfor være å systematisk gjennomgå alder og tidspunkt for omtale for om mulig å finne logiske brister. Tosten (Olsen) Rafoss er ifølge Folk i Nedenes, Mandals og Lista len 1560-1611 oppgitt å være født i 1557. Han omtales siste gang på slutten av 1630-tallet og hans arvinger omtales som eiere av hans tidligere jordegods fra begynnelsen av 1640-tallet. Han må i så fall være død omkring 80 år gammel. Sønnen "Lille" Tosten Rafoss nevnes i sakefallslista 1604-05 da han slo Søren Solberg med en øksehammer. Han kalles "Lille Thosten Raafos, een dreng" og blir oppført etter faren som også måtte bøte for et knivstikk mot Torkel Gjemlestad: https://www.digitalarkivet.no/rk20080814650014 "Lille" Tosten var også på farten året etter. Han bøtte i 1605-06 for å ha slått tingskriveren Ebbe Hansen med en båndstake: https://www.digitalarkivet.no/rk20080814650201 Hvor gammel måtte en "dreng" være for å bøte for slag med øksa? Jeg vil anta at Tosten må ha vært rundt 20 år gammel og altså født senest omkring 1585. En av Tosten (Olsen) Rafoss' andre sønner, Huge, levde ved manntallene som ble opptatt 1664-66. I fogdens manntall 1664 nevnes "Huje Torstensen" på Rafoss, 80 år gammel, dvs. f. omkring 1584. Disse aldersangivelsene stemmer i så fall godt når man ser dem i forhold til det antatte fødselsåret til faren Tosten Olsen. Han må ha vært omkring 25 år gammel på det tidspunktet sønnene ble født. Tostens far Ole må være født senest 1535, trolig før. En Ole Rafoss ("Oluff Rafos") nevnes i Akershusskatten 1594 men ikke senere: https://www.digitalarkivet.no/rk10050911108013 I Folk i Nedenes, Mandals og Lista len 1560-1611 blir det oppgitt at Ole også omtales i et brev fra 1584 og må være død før 1608. Gitt de ovennevnte aldersangivelser gir dette oss et rimelig livsløp for Ole på Rafoss.

Mer sannsynlig står D for "datter" og P for farsnavnet. Det er nok temmelig håpløst å finne ut av, for kandidatene blir så mange. Det var nok av kvinner som het Mari/Maren/Marte/Margrete Pedersdatter/Pålsdatter, for å ta de mest nærliggende alternativene. Vi vet ikke hvor gammel kvinnen var i 1806, og hun kan ha oppholdt seg i et relativt stort geografisk område.

Dyrueeyet, dvs under Dyrud på Einastranda, nå i Vestre Toten kommune. Lå i Gran prestegjeld til 1851.

KB Aker 19. mai 1765: Døpt Anne, uægte barn. Moderen Karen Gulbrandsd., holder til hos Ole Olsen paa Woxenejer, Storbraaten under Stubberud, er komen med Attester fra Jevnager og Gran, hvor lejermaalet er skeed, og hvor hun er publ. absolv. barnefaderen heder Ole. Faddere: Johannes Nielsen, Lars Arnesen, Anne Olsd., Ragnil Asachsd. Christopher Gulbrandsen i Hougste (ant. Haugenstua) er hendes broder. Aker prestekontor kirkebøker, AV/SAO-A-10861/F/L0008: Ministerialbok nr. 8, 1749-1765, s. 138 Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/kb20061106050468 Offentlig skriftemål her, 2. s. i faste 1765 i Gran: Gran prestekontor, AV/SAH-PREST-112/H/Ha/Haa/L0004: Ministerialbok nr. 4, 1759-1775, s. 276 Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/kb20070603830610

Beklager, vi skal gjøre den synlig i neste release sammen med flere feilrettinger.

Tåler denne slektstavlen en kritisk gjennomgang er spørsmålet i overskriften. Jeg skal forsøke å utdype problemstillinger som følger med svaret. Har allerede meddelt at ikke alt på tavlen lar seg bevise, og jeg har i særlig grad sådd tvil det som gjelder folkene på Rafoss. Så da går vi rett på Sigmund Tostensson på Rafoss (n 1549-1574) og hans nærmeste familie. Her vil nok en gang Folk i Nedenes, Mandals og Lista len 1560-1611 være et nyttig oppslagsverk for primærkilder: https://genealogi.no/kildekategori/kilder/geografisk/agder/folk-pa-agder-1560-til-1611/folk-i-nedenes-mandals-og-lista-len-1560-1611/ Min påstand er at det ikke kan bevises at Tosten Sigmundsson som i 1574 [i slektstavlen er feilaktig år 1570 oppgitt] bor på Rafoss var sønn av den Sigmund Tostensson som en generasjon tidligere har sin første opptreden på samme navnegård. Navnekombinasjonen er imidlertid unik. Og vi vet at Sigmund Tostensson hadde flere barn, for i kilden under omtales nemlig «alle Sigmund Rafoss’ barn»: Tore Persson på Foss er 3.6 1592 på Foss i Audnedalen, hvor han på egne og søskens vegne inngår et forlik med Jon Eriksson på Mjåland om at sistnevnte skal avstå fra den tiltale og ågang han tør ("tottis") ha til Hesså (store), Hesså lille og "Kiærlingenes" i Bjelland sokn. Jon samtykker og stadfester en kvittering på gårdpartene som hans mor, Ingeborg Sigmundsdotter, og alle hennes søsken ga Tore. De navngis som alle Sigmunds barn på Rafoss. Jon lover å holde Tore kvitt og fritt for (tiltale fra) sine barn, og særlig sine to eldste sønner. Til gjengjeld gir Tore ham 2 daler og en halv tønne korn. I tillegg får Ingeborg, Jons mor, en alen engelsk (klede), god for 1 1/2 daler (NHKI-avskrift, fra SAK 1956. Eli Roland Isaksen, Buhølen, Vest-Agder. 1). Jeg mener derfor at det er nokså åpenbart at vi her står overfor far og sønn. Det er uansett ikke noe problem om påstanden mot alle odds og all logikk ikke skulle stemme, ettersom vi ikke kjenner etterkommere etter Tosten Sigmundsson. Siden det essensielle innen slektsforskning er å avdekke slektskap til nålevende etterkommere vil det i mangel av beviselige etterkommere ikke skade slektsforskningens omdømme om jeg tar feil. Mer usikkert er det om Steinvor Tostensdotter, som nevnes i samme brev som Tosten Sigmundsson, hører hjemme på tavlen. Forbeholdet er i tavlen markert med et spørsmålstegn. La oss se nærmere på kilden: Hans Jørgenssøn, sokneprest (i Audnedal), kunngjør 5.5 1634 at Tomas Tredal etter et markeskifte mellom Tredal og Valle i Sør-Audnedal ba ham om å kopiere et brev datert Rafoss (uten dag) 1574. Soknepresten forsikrer at han har utstedt rett kopi av brevet, som opprinnelig var utstedt og sigillert av Tosten Sigmundßøn paa Rafoes. På spørsmål fra Arne Trondsson om han kjente til grensene mellom Valle og Trædal, vitnet Tosten om hva han (tidligere) hadde hørt fra stenvor tosten daatter (etter vidisse på papir, utstedt 5.5 1634. SAK, Soknepresten i Sør-Audnedal, D – Korrespondanse, diplom 1574–1584). I følge tavlen var Steinvor faster til Tosten Sigmundsson. Folk vitnet ofte om hva eldre slektninger hadde fortalt dem tidligere, uten at det skapte habilitetsproblemer. Som vitne ble Tosten uansett ikke regnet som inhabil. Hypotesen kan dermed kategoriseres som plausibel, altså mulig, selv om Steinvors tilknytning til ætten på Rafoss er temmelig usikker. Så lenge det ikke kan avdekkes etterkommere av henne er det heller ingen jeg må stå til ansvar overfor om jeg skulle ta feil. Større konsekvenser gir det om vi skulle bomme på Tosten Olssons tilknytning til Rafoss, i det han har en rekke nålevende etterkommere. Fra før av har vi en kilde hvor Tosten omtaler sin far og «godfader» (dvs bestefar): Tingskriver og seks lagrettemenn i Feda tingsted er 2.12 1608 på Braudeland i Liknes for å dømme i en odelssak om Braudeland, etter at thorsten Raafos og Guttorm Jerdal på vegne av sin kone har tatt ut tiltale mot Tore Drange. Saksøkerne hevder at gården er deres rette odel, som Sigmund og Ola Rafoss, Torsteins far og godfar (bestefar) hadde kvittert for. De ber om å at kvitteringene blir lest (for retten). Tore og Ola "skarffuesønner", som hevder å være ombudsmann for Tores stebarn, svarer at de ikke vil legge frem deres brev før de oppfyller en dom fra Bjellands lagting mellom de Gullestads folk og Tore angående Braudeland. Torstein og Guttorm påstår da at de ikke er ute etter noen dom på (jorde)godset, men at de bare ønsker å høre hva som står i kvitteringer og brev som deres forfedre har utgitt. For hans manglende vilje til å etterkomme saksøkernes ønske, dømmer tingretten Tore til å bøte 8 ørtug 14 skilling til kongen og kost og tæring til saksøkerne. En påskrift om at dommen er lest på Drange 20.12 1608 og på Braudeland 1.4 1642 (NHKI-avskrift av diplom folioark. Karl Rørvik, Feda, 1). Sigmund og Ola Rafoss kalles her henholdsvis Torsteins far og godfar, men i det Tosten i andre kilder er kjent under patronymet Olsson må vi gå ut fra at slektsangivelsene er gitt i feil rekkefølge. Det må derfor være Sigmund som er godfaren, en slektsbetegnelse som kan bety både farfar og morfar. Petrus Valand lanserte i artikkelen "Agderproblemer II. Rafoss – Austad – Kvås – Eigeland." (AHÅ 1965, s 64–78) en hypotese om at Ola Hallvordsson på Austad i Austad sokn var far Tosten Olsson Rafoss: https://www.nb.no/items/a9e33705e54843f8c581d16b4b8645ff?page=71&searchText=petrus valand Om det er hold i Valands hypotese hjelper den oss med å fastslå Tostens avstamning fra sin «godfader», Sigmund på Rafoss. Hvis faren er sønn av en Hallvord må det nødvendigvis være moren som stammer fra Sigmund. Og i så fall må hun være hans datter. Problemet er bare at hypotesen synes å være svakt fundert. Jeg kan egentlig ikke se at Valands argumenter er tilstrekkelige. Og med det er det i grunnen et åpent spørsmål om Sigmund var Tostens farfar eller morfar. Det er påfallende at Tosten Rafoss i 1617 står oppført som eier av hele Rafoss, en gård skyldsatt til 6 huder. Det tyder på at han ikke bare hadde odelsrett, men at han også fulgte åsetesretten til gården. Og da må han enten ha vært sønnesønn eller sønn av eldste datter i fravær av etterkommere av en sønn [Tosten Sigmundsson]. Mulig jeg tar feil, at det er ting jeg ikke ser, kilder som på mer eksplisitt vis fastslår slektskapet dem imellom. Det hadde vært fint med innspill om hvorvidt det siden 1965 er lansert konkurrerende hypoteser som står seg bedre i møtet med primærkilder. Det er sikkert noen med bedre oversikt over denne litteraturen enn meg.

Se Håndbok for brukere av statsarkivene, nederst på s. 95 og videre på s. 96: https://www.digitalarkivet.no/db10171808729199 Jeg forstår det slik at amtmannen/fylkesmannen forberedte sakene, og at departementet ga bevilling. Fra 1949 ga fylkesmannen selv bevilling.

Dåp: https://www.digitalarkivet.no/view/255/pd00000040537379 Samuel Trulsen 1859 Viet: https://www.digitalarkivet.no/view/327/pv00000007378795 1882 Grete død: https://www.digitalarkivet.no/view/267/pg00000004808831 23/1-1865 skipper Tollefsen på Aoline i Stavanger til Vaagholmene - av 4/4-1865 i Stavanger 12/1-1866 skipper Schrøder på Alma i Stavanger til England - av 11/3-1866 i Stavanger 18/10-1867 skipper Pedersen på Providentia i Stavanger til Qvindherred - av 28/10-1867 i Haugesund 23/3-1871 Gripenstedt JA i Stavanger til Amsterdam - av står tom 15/5-1876 Havvarpner i Egersund til Sverige - av 26/7-1876 i Honfleur Får 1897 pensjon fra kapteinen fra Bergen som opprettet stiftelse før turen med familien hvor de omkom med fregatten Carl Johan som forliste. Sivert var steward etter at han rømte i New York (står i 1863 men var i 1867), og som angitt eneste av 27, men var nok 2 overlevende. Denne turen er ikke med på rullen: 1/2-1897: https://www.nb.no/items/0f1781ccad0120d2f14da7d93f916775?page=1&searchText=%22pensjon%20fra%22~1 Forliset 1867: https://www.nb.no/items/a7b3057d2d0be4a586e50b852106d89d?page=1&searchText=%22carl%20johan%22 18/5-1867 Her har Sivert ankommet Cap Haiti(en): https://www.nb.no/items/380428889fee4ea8d3d41bc2739c27e9?page=1&searchText=%22%20carl%20johan%22 13/7-1867 Her at en reddes og tas med til Vestindia: https://www.nb.no/items/8be76f2fa554037e264c0ca38bc5981b?page=0&searchText=%22fregatskib%20carl%20johan%22 Han må da være den andre som reddes. Her står 2 menn. Han som først er oppgitt reddet, og så Sivert, men november er feil, og CJ bygget 1853 Portland ifølge skibsregisteret: https://www.nb.no/items/44f60ed46c52d3c237cccf7b819bbb21?page=115&searchText=%22carl%20johan%22%20 Skipsregisteret, Fregatskib Carl Johan: https://www.nb.no/items/2a8d629a098ef6fc06d23bf2243fb26c?page=83&searchText=%22carl%20johan%22 Og på oversikten her: https://en.wikipedia.org/wiki/List_of_shipwrecks_in_March_1867 Sivert har nok dratt til Bergen for å få pensjonen. Det står sindssvag i rullen, men i dødsfallsprotokollen står svulst i hjernen. https://media.digitalarkivet.no/view/2025/73

Du har rett. Her er barn og foreldre stokket helt om. Denne typen feil er dessverre ikke helt uvanlig i AMF-materialet, så jeg burde sjekket bedre. Men ettersom Anders og Berte Marie er koblet sammen riktig, er nok listen med foreldre forskjøvet i forhold til barnas navn, så jeg tror ikke nødvendigvis Andreas Olsen, far til Berta Erika nedenfor, har noe med Anders Olsen å gjøre. Sammenligner jeg foreldrene på barna før og etter Valborg Lovise i den transkriberte versjonen, er det de samme foreldrene som står over og under ved Anne Maries dåp i 1872 i originalen.

Per Seland skriver i 1962/1963 om ektefellen til Per Toresson på Foss i Sør-Audnedal: "Peders kone het Jorun Eriksdatter. Hvor hun var fra vites ikke." https://www.nb.no/items/7ae61c2c5e336bd690f276b166a07822?page=37&searchText="per seland" Trodde Petrus Valand hadde avdekket hennes herkomst, men etter at jeg tok en ny gjennomgang av primærkilder er jeg ikke lenger fullt så sikker. La oss se nærmere på hva kilder forteller om dem som i følge Valand skal ha vært hennes brødre. Vi starter med det vi finner i FiNML1560-1611 om Jon Eriksson på Mjåland i Laudal: Jon; Eriksson; Mjåland; Laudal;. Slekt: Sønn til Ingeborg Sigmundsdotter fra Rafoss. Kilder: Tore Persson på Foss er 3.6 1592 på Foss i Audnedalen, hvor han på egne og søskens vegne inngår et forlik med Jon Ericksønn paa Miaaland om at sistnevnte skal avstå fra den tiltale og ågang han tør ("tottis") ha til Hesså (store), Hesså lille og "Kiærlingenes" i Bjelland sokn. Jon samtykker og stadfester en kvittering på gårdpartene som hans mor, Ingeborg Sigmundsdotter, og alle hennes søsken ga Tore. De navngis som alle Sigmunds barn på Rafoss. Jon lover å holde Tore kvitt og fritt for (tiltale fra) sine barn, og særlig sine to eldste sønner. Til gjengjeld gir Tore ham 2 daler og en halv tønne korn. I tillegg får Ingeborg, Jons mor, en alen engelsk (klede), god for 1 1/2 daler (NHKI-avskrift, fra SAK 1956. Eli Roland Isaksen, Buhølen, Vest-Agder. 1). Ved brev datert "Undal" (Audnedal) 3.7 1593 bevitner to lagrettemenn i Undal at de 14.5 1591 overvar en overenskomst på Foss i Undal mellom Tore Persson på Foss på egne og søskens vegne og Jon Eriksson på Mjåland. Innholdet i vitnebrevet er nesten enslydende med brevet fra 3.6 1592, bortsett fra at det her nevnes at Jon oppga både sin egen og sine barns tiltale til de tre gårdene Hesså, Hesså lille og "Kiærlingenes" i Bjelland sokn (NRA. Dipl.saml., Innlån II, brev nr 20, saml. av brev fra Skofteland i S-A). I åpent brev utstedt 4.12 1602 fra "bielckenes" (Birkenes?) i Mandal, kunngjør Joenn Mialandt at han av egen vilje og sine sønners råd og samtykke har pantsatt til ærlig mann Torkjell Olsson 1 hudskyld i "Abisland" hvor han (Torkjell) bor, samt en sju år gammel hest. Pantet er et brukspant, og hudskylden og hesten pantsettes for 10 daler hver. Tingskriver og en lagrettemann i Finsland sigillerer sammen med Jon. Påskrift på baksiden om at dokumentet har vært lest i lagretten på Kaddelands tingstue 21.10 1624 (NHKI-avskrift av diplom skinn. Haakon Jaabekk, Halse, 2). Diplomene fra 1592 og 1593 omhandler Hesså-gårdene og "Kiærlingenes" i Bjelland sokn, og vi får her vite at Jon Erikssons mor Ingeborg Sigmundsdotter og hennes søsken, som alle var barn av Sigmund på Rafoss, tidligere hadde utstedt en kvittering på gårdpartene til Tore Persson på Foss. Vi får her rede på tre generasjoner i en og samme slekt, men det gis ingen informasjon om slektskap mellom utstederne og mottakeren av kvitteringen. Kvitteringen er åpenbart utstedt for å dokumentere Tore Perssons kjøp av gårdpartene, og Jon Eriksson og hans to eldste sønner har altså reist sak mot ham, trolig mange år etter at kjøpet opprinnelig fant sted. Mot ønsket kompensasjon frafaller Jon og sønnene tiltalen slik at Tore beholder gårdpartene. Jons tiltale var etter alt å dømme et odelssøksmål. Det utelukker imidlertid ikke at også Tore kan ha hatt odelsrett. I så fall må hans rett ha vært dårligere enn Jons, noe som ville ha vært tilfelle om Tores mor hadde vært Jons søster. Samtidig kan Tore ha vært en eiendomsinvestor uten odelsrett som kun hadde kapital å tilby. Kildene forteller ingenting om hvorvidt Tore hadde en odelsrett å støtte seg til. Bevisbyrden hviler på den som først fremsetter en hypotese og så langt synes ikke Valands argumenter å være tilstrekkelige i møtet med primærkildene jeg viser til. Valand har dessverre for lengst mistet muligheten til å forsvare hypotesen. Inntil videre ser det dermed ut til at Selands ord "Hvor hun var fra vites ikke" best reflekterer forskningsstatus om Jorann Eriksdotter herkomst:

Ser de skriver Speranga her også, men det er vel denne på 67 CL han seilte: https://sjohistorie.no/no/skip/27068/ som het Speranza.

skal vere varsam her, men eg trur kanskje det er latin: ".... huc ite se habae Tutatj de(?) Lauritz Ibs. Christianiæ d. 30 Aprilis An: 1698" Eg kan ikkje latin, men Google Oversetter foreslår noko om at dei kom hit og var trygge (for skade?)

«Eieren» gir mer mening 👍 Jeg er enig i at resonneringen om at Maren Finde er en morskandidat er veldig svak. Jeg bare luftet ideen som et til alternativ. I ettertid: Gjennom oppførelsene i bygdeboken https://www.nb.no/items/cae4e47cd4f01cd061ad5d1844ed0633?page=35&searchText=«Maren Finde», kommer det ganske tydelig frem at Maren Pedersdatter Finde ikke kan være moren til Fredrik Jensen Sandahl.

Det står ved förs. (Förstaden) på Anna Karolinas fødested. Dåpen er nr (183)182 her Länk https://sok.riksarkivet.se/bildvisning/00129490_00026 Källhänvisning Halmstads kyrkoarkiv (Halland), Födelse- och dopböcker, SE/LLA/13138/C I/10 (1873-1888), bildid: 00129490_00026, sida 22

1867 Død: https://www.digitalarkivet.no/view/267/pg00000004305572

Tusen hjertelig takk til dere begge to, Even og Matthias, dette var jo en gullgruve! Så mye informasjon forventet jeg ikke, verken fra tydingen eller ekstra lenker, så jeg er veldig takknemlig og glad nå.

Dåp: https://www.digitalarkivet.no/view/255/pd00000040537325 5/9-1876 Krÿdseren i Aalesund til Østersjøen - av står tom 30/4-1877 Krÿdseren i Aalesund til Østersjøen - av står tom 22/6-1878 Gilda i Stavanger til Nordland - av 3/10-1878 i Stavanger 17/4-1891 Bomerang i Stavanger til England - av 14/5-1891 i Stavanger

August er født i Kvibille

Boka er inne ved spesialsamlingane til Universitetsbiblioteket i Bergen. Boka er ikkje til utlån, du kan lesa i ho på plassen. Plasseringskode: Spesialsamlingene UBBSPES Msref 362.585 Har Kontaktinformasjon til spesialsamlingane finn du her: https://www.uib.no/ub/spesialsamlingene/151259/kontaktinformasjon Med vennleg helsing Eli Randmo

Løverdag 24d Juli Kl. 1130 Eg trur det står 4 Ortsjord (4 Orts Jord), kyrkjegarden var inndelt i (sosiale) klassar, fattigjord var gratis, så kunne ein betala seg oppover i hierarkiet for å bli jorda på ein finare plass.

https://de.wikipedia.org/wiki/Amt_Brackwede

Må bare tilføye det åpenbare: Man skulle jaggu være frisk hvis man ble syk i de dage . . . Mvh

Glemte: blot en Lærredsklud, Mvh

Noen forslag: trukken en god Blære. [ja] Er der med Blods[t]yrtningen forbunden heftige Sting i Brystet, som hindre Aandedrættet, kan en lille Prøve[?]aareladning af een eller to Theekopper anstilles [ja] Under lette Sting i Brystet smøres Siden med Kampherolie Mvh

Karens foreldre viet i Korskirken 26.12.1830 (nr 6) https://www.digitalarkivet.no/kb20070321640270

Hun reiste 7. juli 1871 - https://www.digitalarkivet.no/view/557/pe00000000412502 Skannet original, #1866 - https://www.digitalarkivet.no/em20110222620489 Du hevder at reisen hennes er forklaringen på at hun ikke ble telt i FT 1870. Siden hun reiste 7. juli 1871 og folketellingen ble avholdt 31. desember 1870, ser det imidlertid ut til å være en misforståelse? Tellingen omfattet imidlertid bare byene (kjøpsteder og ladesteder), og dersom hun på det tidspunktet oppholdt seg utenfor disse, ble hun ikke med i tellingen.

This appears to be hers: Daily Evening Bulletin Wednesday, Nov 06, 1889 San Francisco, CA Vol: Issue: Page: 3 For some reason I cannot mount it here, size restriction: "Christensen--In this city November 3 Josephine M Christensen, a native of Norway, aged 3(1 or 2 or ?), 8 (or 9 or ?) months, 18 days."

Here is a long shot but probably all that I have left. A marriage of a Josephine Miller in San Francisco in 1883. Josephine Miller U.S., Evangelical Lutheran Church in America Church Records, 1781-1969 NameJosephine Miller GenderFemale Record TypeMarriage Birth PlaceNorge Marriage Date14 Mar 1883 Marriage PlaceVarious, California, USA SpouseJohn Christensen Church NameAscension Lutheran Church LocationSan Francisco, California https://www.ancestry.com/search/collections/60722/records/7319241

Søk på roller fungerer, men saken er at alle personene i dette tilfellet er tildelt rollen "person": https://www.digitalarkivet.no/search/64/38456?rolle=person I MT1701 for Strinda og Selbu fogderi er rollen "sønn" benyttet, og da får man også treff ved søk på den: https://www.digitalarkivet.no/search/64/38461?rolle=Sønn Men selv i MT1701 for Strinda og Selbu fogderi er det 140 av 656 personer som mangler rolle. Som søkekriterium har rolle derfor sine begrensninger.

Hei og takk for konstruktiv tilbakemelding! Fikk tilbakemelding fra Riksarkivet etter et par dager; de har dokumentene som jeg allerede har fått innsyn i. Mvh Arne Petter Brede

Takk skal du ha! Transkripsjonsforviklingene må her være følgefeil av indekseringsfeilene, og det betyr at indekseringsfeilene må ha vært der i ganske mange år. Hvordan disse kan ha oppstått, er et lite mysterium, for de finnes ikke i de aktuelle tabellene i produksjonsdatabasen. Det kan ha vært kjørt noen feilaktige oppdateringskommandoer på et tidspunkt. Uansett er det feil som må rettes. Oppdatert: Det ser ut til at det har kommet inn 44 nye indekseringsposter 20. mars 2015, og at disse er av den tvilsomme sorten. Vi må gjennomgå disse 44 indekseringspostene for å se om noen av dem faktisk er riktige, eller om de alle er malplasserte. Oppdatert 2: Jeg har funnet ut hvordan feilene har oppstått. Lang historie kort skjedde det noen misforståelser i mars 2015, hvorpå vi brukte en backup av databasen til å tilbakestille indekseringa til utgangspunktet. Jeg antar at denne tilbakestillinga ikke kan ha vært 100 % vellykka, men det betyr nok at alle de nevnte 44 indekseringspostene bør fjernes.

Josephine Müller NameJosephine Müller GenderKvinnelig Marital StatusGift (Married) Emigration Age24 Birth Dateabt 1851 Last Known Residence PlaceKristiansand Emigration Date6. jan 1875 (6 Jan 1875) Emigration PlaceOslo, Norge Emigration ShipAngelo RelationshipHustru (Wife) Household Members (Name)AgeRelationship Knüd Engebretsen25 Josephine Müller24Hustru (Wife) https://www.ancestry.com/search/collections/7488/records/16177626?tid=&pid=&queryId=5a9480ee-b415-4798-9c20-09497d567e98&_phsrc=HeM21&_phstart=successSource Hun er ikke gift med Knüd Engebretsen, transkripsjonen litt feil.

Mor og sønn kommer til New York 1875 https://www.familysearch.org/ark:/61903/3:1:939V-RQS9-GF?view=index&personArk=%2Fark%3A%2F61903%2F1%3A1%3AQVSK-MZ4L&action=view&cc=1849782&lang=no&groupId=

Vi kan bekrefte at det er flere "propper" i systemet, men vi er i gang med å republisere korrekturleste AMF-filer. Vi beklager at det tar tid, noen ganger lang tid, før korrekturleste filer blir republisert. VI beklager også at vi er på etterskudd med å sende ut nye filer til AMF-korrektur. Vi gjør tiltak for å bedre på situasjonen, men det vil ta tid før alt er republisert og alle har fått tilsendt nye filer til korrektur. (Det gjelder også nye frivillige som melder seg). Vi setter stor pris på arbeidet dere frivillige gjør med AMF-korrektur, og beklager at vi ikke har kapasitet til å følge deres arbeidstempo i perioder. Det vil bli bedre etter hvert som vi kommer ajour, noe som vil ta noen måneder. Steinar Vasaasen skrev følgende i et annet innlegg, noe vi kan bekrefte og oppfordre til: "En av "nøklene" til rask republisering slik jeg har erfart, er at de filene som sendes inn etter endt korrekturlesing har svært få gjenstående "??". Her kan nok vi frivillige trolig hjelpe hverandre til å løfte kvaliteten ytterligere. Så vidt jeg vet blir ikke filene republisert uten at en ansatt har forsøkt å tyde de gjenstående "??". Dette betyr at jo færre ??, jo raskere republisering. Jeg vil derfor oppfordre til hyppigere bruk av AMF-forumet. Her er det ofte hjelp å få !" Vi håper på forståelse for at vi gjør så godt vi kan innenfor de rammene vi har, Med vennlig hilsen Marianne Herfindal Johannessen

Det er mange som med rette har lurt på hvorfor det tar så lang tid å få republisert korrekturleste AMF-filer. I 2024 meldte jeg at dette skulle bli så mye bedre når de som publiserte var ferdige med FT1920 for Oslo. Slik har det dessverre ikke blitt og det beklager vi på det sterkeste. Mange av dere har sendt inn filer uten å ha hørt noe fra oss og filene er heller ikke blitt republisert. Vi beklager også dette. Status nå er følgende: Førsteprioritet for de som publiserer er å bli ferdig med emigrantmaterialet og tidligere upubliserte AMF-filer. Når dette arbeidet er ferdig vil republisering av korrekturleste AMF-filer igjen bli førsteprioritet. Nå er det imidlertid ferietid så vi kan ikke love at det blir publisert mange korrekturleste AMF-filer. Over sommeren (fra august) vil vi sørge for at det blir republiserte korrekturleste AMF-filer jevnt og trutt. (Det ligger mange på vent). I mellomtiden ønsker jeg å takke dere alle for den verdifulle innsatsen dere alle har gjort og ønsker dere en god sommer! 🙂