Toppliste

Vil muligheten å flytte det skannede bildet ved å bruke piltastene på tastaturet komme? Tidlig i tråden skrev DA angående dette: "Vi er spent om det vil være konsensus i tilbakemeldingene fra brukerne, når det gjelder dette." Ja, det er uansett viktig for meg, og sikkert også for det tause flertall. De svenske og danske digitalarkivene har piltastemuligheter ved bildevisningene. Så dette viser behovet.

Jeg skrev et svar på et spørsmål som dukket opp på Facebook, og ble oppfordre til å legge dette inn på en knapp merket Tilbakemeldinger på Digitalarkivet, og her i dette forumet. Knappen Tilbakemelding har jeg ikke funnet. Ja, jeg har prøvd, og prøvd, og lest og prøvd å forstå hvorfor man må gjøre endringer. Jeg er på ingen måte imot endringer, og jeg forstår at man må gjøre noe basert på noe av det som skrives, men når man har brukt det som har vært i mange år, ja så har man laget noen rutiner som man synes fungerer ganske så fra, som f.eks. hvordan man bygger opp et register over kildene man henter opplysninger fra. Jeg har bygget opp hele kilde registeret mitt med tekststrengen som i gammel versjon står oppe i høyre hjørne, f.eks. Møre og Romsdal fylke, Sør-Aukra (Otterøy) i Aukra, Ministerialbok nr. 563A03 (1924-1945), Jeg har mange hundre slike. For Møre og Romsdal alene har jeg 172 ulike tekststrenger som refererer seg til ulike kirkebøker, både ministeriel bøker og klokker bøker. Jeg kan ikke finne igjen denne tekststrengen. I den gamle versjonen er det også mulig å hente ut en kobling som tar deg direkte til innholdsfortegnelsen for en enkelte kirkebok, f.eks. https://media.digitalarkivet.no/kb/contents/77522. Denne er også dypt savnet. I den gamle versjonen finnes det et ikon, som når man trykker på dette, så blir det kopiert en tekststreng til utklippstavlen på pc'n, f.eks. Møre og Romsdal fylke, Sør-Aukra (Otterøy) i Aukra, Ministerialbok nr. 563A03 (1924-1945), Fødte og døpte 1927, Side 11 Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/kb10711610240013 Hva som kommer med, kan man styre fra en egen meny. Disse tre tingene, jeg vet ikke hvordan jeg skal fortsette uten disse når jeg har mange tusen kildereferanser som er basert på det som har vært. Jeg håper at det er mulig å få disse tingene med videre.

Bildene har blitt bedre en de uskarpe bildene. Men de er fortsatt litt utydelige. Det er ikke så bra som det var før disse endringene ble foretatt. Se forskjellen i disse to skjermbildene. Det øverste er slik det var før. Det nederste er slik det har blitt nå. Dette er slitsomt for øynene når man skal lese gjennom mange protokollsider. Vil det bli gjort noe med å skjerpe og kontrastjustere bildene, slik at de blir like bra igjen som før?

Hei Jeg liker ikke forandringer, men forstår at det kan være nødvendig. Denne endringen ser ikke ut som noen forbedring for oss som bruker kirkebøkene mye for slektsforskning, tvert i mot. Det virker som et steg tilbake i tid... Jeg trenger: Å vite om det er en ministralbok eller klokkerbok Å få lett tilgang til "permanet sidelenke" som jeg kan stole på at forblir en PERMANENT sidelenke i overskuelig framtid. At det er lett å navigere i kirkeboksiden. At den er tydelig, Jeg vet ikke, men det føles som om teksten er utydeligere i den nye utgaven? Håper på forbedringer 🙂 PS, jeg er ikke ny bruker, men har endret epostadresse 🙂

Hei! Hvordan prosessen kunne (og burde) vært lagt opp har flere alt nevnt, men nå er vi jo der vi er. At de bakenforliggende publiseringsløsningene med dette, om jeg har forstått det hele rett, er blitt mye mer rasjonelle og mindre tidkrevende er selvsagt bra for meg som bruker: Det betyr jo flere nye kilder online å laborere i! For meg personlig vet jeg at mye handler om tilvenning. Regner derfor med at en del av problemene jeg møter i øyeblikket hva gjelder brukergrensesnittet dels vil gå seg til over tid og dels også vil bli forandret over tid, siden jeg ser mange andre alt har kommentert dem. To konkrete ting, som har vært mine største ankepunkter ved bruk den siste tiden, ønsker dog også jeg å nevne siden det tydeligvis er sånn at kvantiteten av tilbakemeldinger her er minst like viktige som kvaliteten ("vi teller opp hvor mange brukere som har nevnt én spesiell ting"): 1. Det må bli mulig å bevege seg opp/ned og høyre/venstre i et bilde fra tastaturet. For meg er det mye viktigere å kunne gjøre dét enn å kunne zoome fra tastaturet (om begge funksjoner av uransakelige grunner ikke skulle være mulig å få til). Ofte finner jeg meg jo en forstørrelse som passer aktuell protokoll og låser denne for en lengre arbeidsøkt, men å bevege seg på siden gjør jeg jo nærmest hele tiden. 2. Det må bli mulig (og enkelt) å få ut en referanse med lenke (selvsagt etter ny mal) som likner på denne gamle varianten (og med spesifikasjon om sokn i prestegjeldet der dette er aktuelt): Enebakk prestekontor Kirkebøker, AV/SAO-A-10171c/F/Fa/L0001: Ministerialbok nr. I 1, 1719-1754 https://www.digitalarkivet.no/kb20060309011084 Det var mine innspill - tell dem opp! 🙂 Vennlig hilsen Marius

Med begrenset tid til å finne svar selv spør jeg om hjelp til å finne ut mer om aktørene i Skisland-prosessen. Siden Salve Mannflå, Guro Mannflå og Ola Gautsson nevnes i prosessen så mener jeg det er grunnlag for å identifisere ollaff stor wattne med Ola Gislesson på store Vatne. Med Aslak Osestad i Sør-Audnedal, Henrik Aslaksson og Torbjørn Sjurdsson på Hægebostad i Vigmostad utvides kretsen av mennesker som på et eller annet vis hørte til gislesønnenes ætt. Kanskje var ætten likevel ikke så ubetydelig? Foreløpig har jeg følgende fakta om de mest aktuelle aktørene: Aslak; ; Osestad; Sør-Audnedal (gnr. 109);. Aslach oßestad i Foss tingsted skatter i 1611 blant husmenn og inderster (krigssk.). Torbjørn Sjurdsson på Hægebostad i Vigmostad: Torbiørn Hebostad er i 1591 lagrettemann og menig bonde blant allmuen i Valle, V-A (1591-hyll.). Thorbiørn heggebostadt er 12.9 1593 på Kvåvik i Å, Lyngdal, hvor han som nr 8 av 9 lagrettemenn i Lista len dømmer sammen med lagmannen i en odelstvist om åtte månedmatsleie i Kalleberg øvre i Vanse (NRA-diplom perg. Fra DRA 1937. VIII. Norske pergament 240). Torbiørnn Hebostad i Foss tingsted skatter i 1594 av en halvgård (bygn.sk.). Torbiørnn Hebostad i Foss tingsted skatter i 1600 av en halvgård (bygn.sk.). Torbiern Hegboestad i Foss tingsted skatter i 1611 som leilending og som odelsbonde av 1 1/2 hud (krigssk.). Torbiørnn Hegbostadt er 22.6 1612 på arvetuften ytre Ågedal i Bjelland, hvor han som nr 7 av 12 lagrettemenn i Lista len avsier dom i en eiendomstvist (NRA-diplom papir. Fra Skofteland i S-A 1847). Ola; Gislesson; Vatne store; Vegusdal;. Slekt: Nevnt 1582–1624 som sønn av Gisle Toresson og bror til Gaut Gislesson. Åpenbart også bror til Eivind Gislesson. Gift med Taran Eriksdotter og trolig far til Gaut Olsson på Kjælevatn og dennes søsken Helge Haukom (halvbror?), Gisle Store Vatne og (Anne) Olsdotter. Kilder: Brødrene goed gislesenn, och Olluff gisleffsenn er 17.7 1582 på Oddernes lagting, hvor lagmannen dømmer at de (som odelsmenn) får innløse Vatne (store) med de to ødegårdene (Kjælevatn og Haukum i Vegusdal) fra Tollev Lausland i Finsland, som har kjøpt dem fra Reidar Bjørnsson. Jon Simonssons lagmannsdom (14.8 1554) blir dermed stående. Reidar Bjørnssons arvinger dømmes til å betale brødrene landskylden de har mistet etter at en kvittering ble utstedt (ekstrakt i RA-diplom papir 17.4 1623, Store Vatne I). gisleffs sønn, Olluff Stouruatten legger 17.4 1623 frem et brev utstedt 20.6 (eller 29.6) 1578, om at Pål Foss og Steinar Mollestad (begge bosatt i Birkenes) vitner om at de var med Gisle Toresson til Bakke lagting i Råbyggelaget, da han vant Vatne under seg og sine arvinger. Oluff gislessenn boendis paa Stour Vattenn er 17.4 1623 på Vatne store i Vegusdal, hvor han møter brorsønnen Svein Gautsson i en rettssak om ødegården Kjælevatn. Ola hevder at Kjælevatn har tilhørt Vatne store siden "Arilds tid" og at gårdene er deres odel, men at Svein har solgt den til Henrik Aslaksson i Valle sokn i Lista len og Tarald Støle i Oddernes, uten at den er lovbudt ham. Flere eldre brev legges frem for retten. Ola Gislesson vinner saken og tildømmes erstatning for tapt landskyld (halvparten av landskylden) i de 41 år 2 huder i de tre gårdene var pantsatt til Dolholt-folket (ekstrakt av papirbrev i RA-diplom papir 17.4 1623, Store Vatne I). I et annet brev utstedt samme dato (17.4 1623), pantsetter Svein Gautsson i Høvåg sin odel og eiendom i Vatne store og ødegårdene Kjælevatn og Haukum til sin farbror Oluff gislessenn og dennes kone, Taran Eriksdotter. Sveins far kalles da for Gaut "Toresson", noe som åpenbart er feil for Gaut Gislesson (RA-diplom papir 17.4 1623, Store Vatne II). Olluff store Watten eier i 1624 1 hud i Vatne store, 1 hud i Haukum vestre og 1 hud i Kjælevatn i Vegusdal. Ingen medeiere nevnt (Odelsmt. 1624, nr 886). Ola Gislesson er trolig far til Gaute Olsson på Kjælevatn, som 26.6 1630 tilpanter seg Sigrid Olsdotters arvelott i Kjælevatn for 14 daler. Ved pantsettelsen, som foregår på Østenhus lagting, blir Sigrid representert av sin ektemann, Per Klemetsson på Natveid i Birkenes (NRA-diplom papir). I en rettssak fra 13.10 1638 nevnes halvbrødrene Helge Haukom, Gisle Store Vatne og Gaute Olsson Kjælevatn. I saken nevnt en søsterpart som Gisle Vatne har tilpantet seg fra sin søstermann, Ola Ingvarsson på Årikstad [i Vegusdal]. Søsteren er trolig identisk med den Anna Olsdotter som Helge Haukom må stå til rette for (innført i NHKI-avskrift av defekt domsakt datert 21.9 1716 – 7.10 1717, orig. i SAK, dep 466. Paul Setane, Oggevatn, 1).

For å begrunne mine ønsker vil jeg beskrive en av mine vanlige rutiner. Å lete etter en person jeg ikke finner med digitalt søk, men som jeg har en formening om er døpt i et gitt område med ca. årstall. Jeg starter da med å gå til finn kilde, skrive inn et navn på en kommune/prestegjeld, periode og velge Fødte og døpte. Jeg får da opp en liste over aktuelle bøker på denne formen. For eks. Klokkerbok for Stjørdal/Nedre Stjørdal (Værnes) prestegjeld 1914-1934 (1714Q) Jeg velger å trykke på bla i Fødte og døpte og får dette resultatet: Et vindu med masse kildeinformasjon og et lite bilde av første side i den aktuelle boken. Neste trinn blir da å trykke på ikonet for større bilde for å begynne å lete etter ønsket person. Når ønsket person er funnet vil jeg notere ned referanse til boken med side og listenummer. (Ja, jeg bruker ikke lenker da jeg begynte med dette på den tiden at kun microfilm var tilgjengelig, og jeg synes det er greit med disse referansene i en referanseliste som kan leses også på papir.) Side og listenummer er lett tilgjengelig, men for å sjekke hva boken heter må jeg gå tilbake til det første vinduet for å finne dette i kildeinformasjonen, da den informasjonen som står øverst i vinduet gir meg ingenting. Her er så mitt ønske om 2 enkle endringer som forenkler en slik rutine. 1. Bytt ut dagens lange informasjonslinje på toppen av bildet med det som vises i listen i Finn kilde da denne har informasjon om både boktype, prestegjeld og periode. 2. Bytt rekkefølgen på hvilket vindu som kommer opp først da jeg ikke kan se for meg noen som vil sitte å lese tekst i det minimerte bildet når det er et forstørret bilde er tilgjengelig. Dette er/bør være to meget enkle endringer som som kan innføres raskt, og som vil fjerne mye irritasjon for mange. Trinn to bør være å fjerne hele vinduet med det minimerte bildet og erstatte det med et infovindu av samme type som i den gamle løsningen. Dette vil spare masse kode og vil gjøre applikasjonen lettere å vedlikeholde og mindre resurskrevende. Med et lite håp om at utviklerne vil høre på noen andre enn arkivarene i Nasjonalarkivet, eller hvem det nå er som har medvirket til dagens design.

Jeg har orientert meg med utviklere og IT-driftere. Det er noen ulike problemer akkurat nå: For det første er det en generell treghet i Digitalarkivet, som skyldes stor pågang fra IP-adresser i Asia. IT-drift antar at dette er en form for bot-angrep. Man forsøker å blokkere IP-adresser og gjør sikkert også andre tiltak. For det andre er det dette med uskarpe bilder som blir skarpe etter noen reloads. Det viser seg at det pågår flytting av bildefiler fra et gammel fillager (som skal legges ned) til et nytt. Når en bruker forsøker å hente et bilde i visningstjenestene, vil det pr. nå være tilfeldig om forespørselen blir rutet til det gamle eller til det nye fillageret. Forespørsler til det gamle fillageret gir et skjerpet og kontrastjustert bilde tilbake, mens forespørsler til det nye fillageret pr. nå gir et ubehandlet bilde tilbake. Her ser det ut til at denne flytteprosessen må få lov til å bli fullført.

Jeg har orientert meg med utviklere og IT-driftere. Det er noen ulike problemer akkurat nå: For det første er det en generell treghet i Digitalarkivet, som skyldes stor pågang fra IP-adresser i Asia. IT-drift antar at dette er en form for bot-angrep. Man forsøker å blokkere IP-adresser og gjør sikkert også andre tiltak. For det andre er det dette med uskarpe bilder som blir skarpe etter noen reloads. Det viser seg at det pågår flytting av bildefiler fra et gammel fillager (som skal legges ned) til et nytt. Når en bruker forsøker å hente et bilde i visningstjenestene, vil det pr. nå være tilfeldig om forespørselen blir rutet til det gamle eller til det nye fillageret. Forespørsler til det gamle fillageret gir et skjerpet og kontrastjustert bilde tilbake, mens forespørsler til det nye fillageret pr. nå gir et ubehandlet bilde tilbake. Her ser det ut til at denne flytteprosessen må få lov til å bli fullført.

Og her følger et mer omfattende referat av de to Skisland-sakene: I en odelssak 16.10 1611 på Skisland i Iveland, dømmer seks lagrettemenn i Mandals len og Råbyggelaget mellom Henrik Aslaksson på sin far Aslak Osestads vegne, Torbjørn Hægebostad og Ola Storvatne [store Vatne] på den ene siden og Aslak Skisland. De tre saksøkerne hevder å være nærmere Skisland enn sistnevnte, og stiller med flere navngitte vitner som gjengir forhold flere tiår tilbake i tid. Ett av vitnene forteller om ett odelsbrev som stammet fra Salve Mannflå, mens et annet vitne forteller om den gang han møtte Gunstein Skisland, Aslaks far, på Frøyså (i Iveland). I et annet vitneprov oppgis det at Guro Mannflå eide hele Skisland, som hun leide ut til sin brorsønn Ola Gautsson. Nok et vitne, Gunnstein Skåreland, sverger på hva han har hørt fra sin far, Lars Honnemyr. Faren skal i et gjestebud ha hørt Leidulv Frøyså svare ham at Gunnstein står fritt til å beholde Skisland på sitt byttelag, fordi det (gården) ikke var "vårt" gods. Aslak Skisland hevder at han ikke har fått nok tid på seg siden stevningen, og krever saken utsatt for å få tak i vitner og odelsbrev. Med henvisning til odelsbolkens 5. kapittel utsettes saken til tirsdag nest etter påske, mot at partene da sørger for kosthold til seks uvillige menn på hver side, og sorenskriver (papirdiplom i SAK, dep. 101, gårdsarkiv Ve i Tveit). * * * * * Odelssaken om Skisland i Iveland gjenopptas 29.6 1613, på Bakke lagting i Råbyggelaget. Etter en gjennomgang dagen i forveien, konkluderer fogden og seks lagrettemenn med at vitneprovene til Henrik Aslaksson og hans medarvinger er ugyldige som bevismateriale. Blant flere formelle feil pekes det i særlig grad på manglende innstevning av vitner, og at ingen av vitnene eksplisitt har uttalt seg om odelsretten til gården. Det vises til vitneprovene fra 16.10 1611, og vitneprov og dokumenter vist i retten for lagmann og tolv lagrettemenn 17.9 1612. Fra den siste saken (som for øvrig ikke kjennes i original) nevnes følgende dokumenter og vitneprov (A–E) A. Et brev utstedt fra Finsland 1550 (uten dato), hvor to menn kunngjør at Steinar Ljodulvsson lyste for dem at verken han eller hans far visste annet enn at Skisland var Tore Gunnarssons rette odel. B. Et brev utstedt fra Ivelands kirkegård 8.4 1582, hvor tre menn kunngjør at Torjus Ivarsson spurte Gunnar Møkjåland og Ljodulv Eieland om de var villige til å gi fra seg Skisland fremfor å møte Torbjørn Sjurdsson i retten. Gunnar og Ljodulv svarte da at selv om Skisland (var eller) hadde vært i deres eie, var de villige til å avstå gården. C. Et brev fra (15)96, hvor to menn kunngjør at Thorbiørnn Siffordzenn, paa hegbostad spurte Endre og Gunnar Nateland om de ville stå ved deres fars ord. D. En (lagmann) Peder Christenssøns dom avsagt på Bakke lagting 1583, hvor Endre Nateland ble dømt for mened. E. Også en annen gang skal Endre Nateland ha provet at Skisland var Guro Mannflås odel, et prov som på bakgrunn av 1583-dommen ikke kan regnes. Tilbake i 1613 sverger Henrik Aslakssons nye vitne, Kristen Tveit, på at han og mange andre menn for 40 år siden var på Skisland for å hogge tylvter til det første huset Aslaks far Gunnstein lot bygge. Gården lå da øde, og Kristen visste ikke hvem som hadde odelen. Henrik Aslaksson påberoper seg videre å ha stevnet flere vitner, men oppgir at de ikke har rukket frem i tide. Mot dette fremlegger Aslak Gunnsteinsson to dommer utstedt av den avdøde lagmann Peder Christenssøn. I den ene dommen, avsagt på Bakke lagting 31.7 1583, fremgår det at Nils på Birkeland i ombud Aslak Gunnsteinsson spurte etter Søren Olsson på Skisland, som hadde stevnet Aslak. Søren møtte ikke, men ble idømt bøter for ulovlig bruk av Skisland. All avl tilfalt landdrotten (dvs Aslak). I den andre dommen, avsagt på Nedenes lagting i 1583, hadde Anne Kristensdotter stevnet Søren Skisland for å ha tatt over Skisland slik at hun måtte rømme gården. Søren hadde da tilstått å ha flyttet dit uten å ha sikret seg bøkslen. Lagmannen dømmer at Anne skal ha Skisland inntil Torbjørn Sjurdsson kan tilbrigde seg gården som han hevder er sin odel. Aslak Gunnsteinsson hevder i 1613 at Skisland også har vært eid av hans far Gunnstein og hans «godfar» Aslak Ljodulvsson. Sistnevnes sønnesønn Aslak Gunnsteinsson er nå tredje mann (eller «langfedre») som sitter med gården. Dommen som avsies i 1613 er at Aslak skal beholde gården inntil Henrik Aslaksson og/eller hans medarvinger klarer å føre lovlige odelsvitner som beviser deres påståtte hevd (papirdiplom i SAK, dep. 101, gårdsarkiv Ve i Tveit).

Ved detaljert personsøk på fornavn=Hans, etternavn=Hansen, rolle=konfirmant, kommune=Tønsberg får jeg 7 treff. Ved å sortere på hendelsesdato kommer de tre treffene der enten bare årstall eller årstall og dato på standardformat for hendelse er registrert, først. Deretter kommer de fire treffene der datoen ikke er på standardformat (f.eks. "etter Paaske") i tilsynelatende tilfeldig rekkefølge. Her ville det vært fint om datoen ble ignorert og postene sortert etter årstall sammen med de tre første treffene. Dersom jeg snevrer inn søket til et tidsintervall for hendelsen (f. eks. 1790-1850), får jeg ikke treff på de postene der datoen ikke er på standardformat, til tross for at hendelsesår er registrert. Her ville det også vært fint om datoen ble ignorert i søket og at man får treff dersom hendelsesår ligger innenfor tidsintervallet.

Artikkelen om Johanne Lovise Glad m/familie ble tidkrevende når hovedpersonen har brukt mange forskjellige navn i sitt liv, men den vil bli publisert i høst-nummeret av Genealogen.

Det må være nata Anno 1698 legit.thoro født i året 1698 i ekteskap

Ja, la det bli mulig å flytte ved hjelp av piltastene!. Det var det i det gamle VELDIG EKSTREMT GODE systemet i motsetning til det nye!. Finner heller ikke ut åssen det går an å kopiere en hel kirkebokside lettvint....totalt både delvis umulig og ubrukelig dette nye systemet!. Kirkeboksiden man ser er jo så liten når man først kommer inn på kirkebøkene og selve den nye ordningen er jo bare så mye mer tungvin enn den gamle. Skulle gjerne ha fortsatt å brukt den gamle løsningen til evig tid...simpelthen fordi: den virket BRA i motsetning til hva den nye gjør. Skjønner fortsatt ikke hvorfor nasjonalarkivet på død og liv skal ha noe nytt hele tiden og hvorfor man "alltid" må forandre på noe som faktisk virket ypperlig!. Tenkte liksom jeg skulle kopiere denne kirkeboksiden i sin helhet jeg (jpg) https://nye.digitalarkivet.no/source/9084/parish/8d31899c-646c-449f-8113-e2dd5d06eb4a men det gikk jo selvsagt ikke an...finnes jo ikke noe lett sted å finne ut hvordan man kopierer siden!!. EKSTREMT krøkkete å manøvrere uansett hvordan man gjør det med denne nye ordningen, bl.a med å ikke kunne bruke piltastene for å flytte siden og være tvunget til å klikke på kirkeboksiden, holde inne museknappen for deretter å flytte kirkeboksiden på den måten....tungvint!. Når det er mulighet for å søke i kirkebøkene virker det jo helt YPPERLIG, men når det kommer til at man faktisk må gå inn for å SE på selve kirkeboka virker ALT katastrofalt med denne nye løsningen nasjonalarkivet har "funnet opp"!. Får liksom ikke noe lyst til å lete i kirkebøker så lenge denne nye løsningen eksisterer i det hele tatt, selv om jeg kanskje har lyst... Beste ville være å bare reversere hele denne nye ordningen med kirkebokvisning tilbake til slik det var før!. Jaja...."uheia" nasjonalarkivet som gjør ting vanskeligere og innfører unødvendige metoder med denne kirkebokvisningen!.

Nå tror jeg at dette problemet skal være løst, men gi beskjed, dersom noe fremdeles skulle henge.

«Kort innpå»: Tallene i parantes er ikke ny takst, men tillegget for hvert objekt som til sammen utgjør 20.000.- pr 1/3-21 og forklarer hvorfor verdien i protokollen 1934-38 er økt fra 14.000 i 1906 til 34.000.- https://media.digitalarkivet.no/view/88264/68 12 Ser ut som indmuret gryde i taksten fra 1894. Linje 7 venstre side: https://media.digitalarkivet.no/view/88221/127

En fjerde kandidat er kanskje den Anders Bentzen Franch det holdes skifte etter 21. mars 1738 i Trondheim. Skifte Forretninger after af af⸗ ⸗gangne Anders Bentzen. — Anno 1738 dend 21 Martÿ Indfandt skifte Retten sig udi afgl: Anders Bensen Franches efterladte gaard her i Staden. At forrette skifte efter ham til Rigtighed for Creditorerne, og hvad [***] over⸗ ⸗skÿde fra eyendele at dele Imellem hans efterladte Enke Berette Hans Datter paa dend Ene og felles børn som ere 2ᵈᵉ Sønner nafnlig Hans gamel 18 aar og Anders 15 aar, til mænd vare udnefnte og tilstæde de 2de borgere Hans To[⸗] strup og Anders Boÿsen […] […]Anno 1738 d 13 Martÿ registreret efter Anders Bensen Franch som døde omtrent for 3ᵈᵉ aar siden i Dubling[sic][…] Skifte etter Anders Bentzen Franch, 21. mars 1738 i Trondheim (avskrevet/søkbar) Denne Anders Bentzen Franch har altså dødd omlag 1735 i Dublin. Det nevnes ikke noet yrke, men siden han har vært i Irland kan han kanskje vært sjømann/skipper, eller kjøpmann? Sønnen Hans skal være født ca. 1720 og sønnen Anders ca. 1723, men jeg har ikke funnet dåpen deres i Trondheim eller Oslo. Finner heller ingen med patronymet Bentzen (Bentsen) i samlingene til Delgobe, Horneman, og Lassen om slekten(e) Franch/Franck/Francke/Frank. Enda sikrere er nok at stedsfortrederen til lagmann Andreas Lachmand på tinget på Land i 1715 er identisk med den monsieur Anders Franch som opptrer som fadder i Domkirken i Oslo på 1710– og 1720–tallet. På samme tid blir lagmann Lachmand gift og opptrer som fadder i Domkirken i Oslo: • 2. april 1718 er Monsr. Franch fadder på Anne Dorthea (avskrevet/søkbar innførsel), foreldre er Wensel Freimand og Karen Bartolomeusdatter. På samme side døper lagmann Lachmand og Christine Monche (Munch) sønnen Hendrich 24. mars. • 5. september 1718 er monsieur Franch fadder på Carel (avskrevet/søkbar innførsel), sønn av skomaker Gunnar Andersen og Engel Mortensdatter. Også blant fadderne er Hr. Christen Qvisling “fra Slire jeld i Valders”. • 24. januar 1722 er Anders Franck fadder på tvillingsøstrene Elisabet & Ellen (avskrevet/Søkbar innførsel for Elisabet & for Ellen). Siden han er oppført som tredje navn blant fadderne er han nok fadder på Elisabet. Foreldrene er Anders Gørtler og Anne Katrine Gotfredsdatter. • 17. april 1728 er monsieur Anders Franch fadder på Anne Rebecha (avskrevet/søkbar innførsel), datter av baker Jens Olsen og Maren Iversdatter. ❧ 25. september 1724 er det skifte i Trondheim ietter Alletha Franch på Ila (avskrevet/søkbar), gift med løytnant Jacob Abel og hennes datter Cornelia [****] som er 17 år gammel. Aletta Franch & Jacob Hansen Abel ble trolovet 30. juli 1721 i Domkirken i Trondheim. Ifølge Horneman hadde Aletta vært gift to ganger tidligere; første gang med Kornelius Allervelt[????], og andre gang med Hans Jespersen. Se også notisen på bunnen av siden for opplysninger om skiftet etter hennes andre ektemann. I 1735 døper Johan Andreas Franch, korporal i kaptein Schultzs kompani og Else Andersdatter datteren Susanne i Akershus slottsmenighet (avskrevet/søkbar innførsel). Jonas Engelsen [Franck] og Ane Sachariasd. døper datteren Lisbet Soffia 27.(?) mars 1724 i Domkirken i Trondheim. Ved skifte etter moren i 1745, nevnt på side 7 i denne tråden, var ingen alder oppgitt på Lisbeth Sophia som var gift med baker Just Diedrich Gross. Jørgen Franck, født på Innset Verk, 40 år gammel i 1711 er oppført på Kongsberg Sølvverk (avskrevet/søkbar innførsel).

Hun døde 17. juli 2017 i Lake Ronkonkoma, Suffolk, New York, USA. Obituary: https://www.legacy.com/us/obituaries/newsday/name/elise-bornschein-obituary?id=5212978 Ancestry oppgir via kilden The U.S., Cemetery and Funeral Home Collection, 1847-Current at det skal forefinnes en Obituary 22 September 2024 The U.S., Cemetery and Funeral Home Collection, 1847-Current Name Elise Bornschein Death Age 0 Birth Date abt 2017 Death Date 17 Jul 2017 Obituary Date 22 Sep 2024

Er det i det hele tatt noen som har bruk for det oversiktsbildet som dukker opp i nedre venstre hjørne av kirkeboksiden? Jeg vet at en kan gå til innstillinger og huke av for at det skal fjernes, men om ingen har bruk for det, hvorfor skal en da bruke prosesseringskraft på å generere det.

Hva kan vi så trekke ut av de seks referatene nevnt i forrige innlegg? Slik jeg ser det, er det svært interessant med opplysningen fra 1623, om at 2 huder i Vatne store med ødegårdene Kjælevatn og Haukum i lang tid var pantsatt til Dolholt-folket. Pantsetterne Gisle og Gaut Toressønner må ha vært brødre, og siden Gisle ser ut til å ha vært død allerede før 1578 må jorda ha vært pantsatt før det. Ut fra koplingen til Dolholt kan vi også resonnere oss frem til at den Eivind Gislesson som i 1577 pantsetter 1/2 hud i Vatne til Jon Bjørnsson på Dolholt, har tilhørt samme ætt som pantsetterne nevnt i 1623. Hvorvidt det var en forhøyelse av et tidligere pant eller pantsettelse av hans arvepart sier kilden ikke noe om, men kronologien tyder på at Eivind var sønn til Gisle Toresson. Panthaveren i 1554 heter Reidar Bjørnsson mens dolholtmannen som får en mindre landskyldenhet i pant i 1577 heter Jon Bjørnsson. Siden de to panthavere har samme patronym kan vi ikke utelukke at de var brødre. Reidar døde senest 1582, da hans arvinger nevnes men ikke navngis. En kan gjette på at Jon Bjørnsson, som førte Dolholt-ætten videre, var blant arvingene. I 1610 skatter Jon Bjørnssons sønner Ånon og Torkjell av et større jordegods, uten at Vatne, Kjælevatn og Haukom nevnes. Det betyr etter alt å dømme at dolholtfolkets pant ble innløst før 1610. Ergo må den første – og mest omfattende – pantsettelsen ha funnet sted senest 1569, helst en god stund før. Salve Mannflå nevnes i 1586 som bror til avdøde Gisle Høyelt, som eide Vatne. Han hevder da at han vil flytte til Vatne som verge for brorbarna. Siden det i 1623 sies at Ola på store Vatne var Gisle Toressons sønn så er det rimelig å regne Ola som et av brorbarna. De to påstandene underbygger dermed hverandre. I 1582 bevitnes det at Tollev Lausland i gamle dager hadde i sitt verge et brev som dokumenterte at Gisle Høyelts foreldre med alle hans søskens samtykke ga ham førsteretten til å innløse store Vatne, som da var i uskyld ætt. Avtalen mellom Tollev på den ene siden og Gisles foreldre og søsken må ha vært inngått før 29.6 1564, for Tollev Lausland og [kona] Gudrun Toresdotter denne dagen innløser Osmund Bodvarssons odel i halvparten av Store Vatne i Vegusdal sokn med halvparten av ødegårdene Kjælevatn og Haukum. Om de senere ønsker å selge jorda, skal Osmund og hans arvinger ha forkjøpsrett. Påskrift på baksiden om at brevet er lest av retten på Store Vatne 17.4 1623 (DN 21, 1118, Klungland i Gyland). I gjengivelsen av det samme brevet i 1623-dommen, kalles Tollevs kone for guru thouresdaatters. Vi kan merke oss fornavnet. En av ektefellene nevnt i 1564 må ha hatt odelsrett, ellers kunne de ikke innløse jorda fra en annen odelsinnehaver. Etter farsnavnet å dømme var det Gudrun eller Guro Toresdotter som hadde odel i vegusdalsgodset, ikke Tollev Beinteinsson. I en kildefattig tid er det sjelden vare å kunne identifisere kvinnelige aktører i flere kilder, men jeg utelukker ikke muligheten for at Gudrun Toresdotter kan være identisk med den Guro Mannflå [guru Manflou] som i følge et vitneprov avgitt i 1610 leide ut Skisland i Iveland til sin brorsønn Ola Gautsson. I den samme saken i 1610 omtales et odelsbrev som stammet fra Salve Mannflå, mannen som i 1586 nevnes som bror til Gisle Toresson Høyelt. Ut fra koblingen til Mannflå mener jeg det kan argumenteres for at kvinnen som i 1623 postmortem kalles guru thouresdaatter faktisk var identisk med Guro Mannflå. For ordens skyld vedlegger jeg det FiNML1560-1611 har av informasjon om Guro. Guro; ; Mannflå; Finsland;. I en odelssak på Skisland i Iveland 16.10 1611 dømmer seks lagrettemenn i Mandals len og Råbyggelaget mellom Henrik Aslaksson på sin far Aslak Osestads vegne, Torbjørn Hegbostad og Ola store Vatne på den ene siden og Aslak Skisland på den andre siden. De tre saksøkerne hevder å være nærmere Skisland enn sistnevnte, og stiller med flere navngitte vitner som gjengir forhold flere tiår tilbake i tid. Ett av vitnene forteller om ett odelsbrev som stammet fra Salve Mannflå, mens et annet vitne forteller om den gang han møtte Gunnstein Skisland, Aslaks far, på Frøyså (i Iveland). I et annet vitneprov oppgis det at guru Manflou eide hele Skisland, som hun leide ut til sin brorsønn Ola Gautsson. Nok et vitne, Gunnstein Skåreland, sverger på hva han har hørt fra sin far, Lars Honnemyr. Faren skal i et gjestebud ha hørt Leidulv Frøyså svare ham at Gunnstein står fritt til å beholde Skisland på sitt byttelag, fordi det (gården) ikke var "vårt" gods. Aslak Skisland hevder at han ikke har fått nok tid på seg siden stevningen, og krever saken utsatt for å få tak i vitner og odelsbrev. Med henvisning til odelsbolkens 5. kapittel utsettes saken til tirsdag nest etter påske, mot at partene da sørger for kosthold til seks uvillige menn på hver side, og sorenskriver (papirdiplom i SAK, dep. 101, gårdsarkiv Ve i Tveit). Odelssaken om Skisland gjenopptas 29.6 1613 og det legges da frem flere dokumenter. I ett av disse, som mangler datering, skal Endre Nateland ha provet at Skisland var guru Manndflaas odel. 30 år tidligere var imidlertid Endre blitt dømt for mened, og på bakgrunn av det blir hans vitnemål tilsidesatt i 1613 (papirdiplom i SAK, dep. 101, gårdsarkiv Ve i Tveit).

Var akkurat inne å skulle se i noen kirkebøker igår, og merket jo selvagt at det da "plutselig" hadde blitt ny visning for å se på kirkebøker osv!. Må vel kort og godt si at den gamle løsningen var bedre!!. Altfor mye scrolling og klikking for å få manøvrert meg gjennom denne nye måten, og for min del et klart tilbakeslag når det gjelder ALT ang det gjelder å lete i kirkebøkene. Mer tungvint, og tar lenger tid også!!. Noen måte å kunne velge å bruke den gamle GODE måten å se kirkebokvisningen på?? (Håper virkelig det!!). Dette er ikke noen ideell løsning!

Angående sak 2, så blir vel det et valg på hvordan man håndterer noe man antar er feilregistrering i folketellingen. Transkriberingen ser ut til å være korrekt avskrift. Det finnes ei Indiana 5 dåper før Gina. Er hun registrert med sine foreldre i folketellingen? Hvis du mener at det skulle ha stått Gina og ikke Indiana i folketellingen, ville jeg ha valgt å slå sammen de to profilene til en Gina-profil og legge til en tekst under biografi og merknader, der du oppgir pfID-en og hvorfor du har den med i personprofilen.

"Halffvor Arne søn 9 aar"

Det står at Jacob Jørgensen er en fattig krøpling, så han kan ikke ha forsørget seg selv, så det er veldig sannsynlig at han bodde hos Isak, eller hos foreldrene Jørgen og Marte, som er nevnt på linjen før Isak. Det ser ut til å være to husmannsplasser i ekstraskattmanntallet, skilt med punktum mellom Karen Christophersdatter og Peder Thomesøn. Jørgen Olsen bor tilsynelatende med kone og to sønner (Isak og Jacob) hos Peder og hans kone og mor. Det må være samme Jacob som dør på Lillohaugen i 1765, nesten 28 år https://www.digitalarkivet.no/view/267/pg00000007364105 En Marte Andersdatter født 1702 dør som enke samme sted samme år https://www.digitalarkivet.no/view/267/pg00000007364177 Men jeg finner ikke Jørgen Olsen død i denne perioden. En Jørgen Olsen i passende alder, f.1696 dør på Aasen noen år senere https://www.digitalarkivet.no/view/267/pg00000008561904 Åsen i Aker lå rett sør for Grefsen, ved Sandaker.

Here I found Tørris in the 1865 census, Økland farm in Finnås parish. https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01038227001434

Kisti was born 8 feb 1848, baptized 25 feb 1848 in Fjelberg parish https://www.digitalarkivet.no/kb20070226220126

Dåp https://www.digitalarkivet.no/view/255/pd00000040534169 https://goto.digitalarkivet.no/kb20070625670533 Mor er Mette Jørgensdatter Når faren, «Tømmermand Ole Sivertsen Ranneberg eller Vigedahl» dør, 6.6.1876, står det «Fraværende Børn» Stavanger byfogd, AV/SAST-A-101408/001/5/52/52B/L0002: Liste over anmeldte dødsfall, 1863-1877, s. 132 Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/sk10511304101135 Moren dør 19.6.1869 Enkemand og myndig Børn Stavanger byfogd, AV/SAST-A-101408/001/5/52/52B/L0002: Liste over anmeldte dødsfall, 1863-1877, s. 51 Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/sk10511304101054

Angående Anders Jacobsen Dishington, er det er fristende å tro at dette dreier seg om skipper og toller i Bergen, med dette navn, i vedlagt fil. Anders J D.RTF

Hei Ivar! Spennende saker du har funnet. Jeg er enig i at dette styrker konklusjonene tidligere i denne tråd. Angående Job navnet, det ser ut til å være sjeldent brukt utenfor Dishington slekten både i Norge og Skottland. Kanskje navnet er mer vanlig i Holland? En Job Jacobsen, rådmann i Bergen nevnes i Norske Herredags- Dombøger 23.09.1619 og 30.07.1622, sammen med rådmann Thomas Thomasen (Cromartie), av Orknøy bakgrunn. Mulig/ trolig slektning av Dishingtonene, og sansynlig far til Anna Jobsdatter nevnt som fadder for Anders Jacobsen Dishington i 1635.

Jeg ser det er overlapp mellom noen flere barn døpt av Isak Bjerke og Isak Kvernstuen, så det må være to personer ved navn Isak. Vi må se bort fra Isak Bjerke, inkludert Hans og Gunnild ovenfor. Her er flere barn av Isak Qværnstuen, som trolig dør tidlig Maren Maria, 26.2.1764, Isak Jørgensen Qværn-ey https://www.digitalarkivet.no/kb20061026030057 Arne døpt 25.3.1863, (utelukker at han er far til Gunnild på Bjerke) https://www.digitalarkivet.no/kb20061026030053

I Lier finnes det vistnok en Grette gard, og en seperat plass Grøtte. Grøtte skal ha lagt under Lyngås og Nedre Egge iflg Lier kommunes historie. Korporal Isak Jørgensen f. ca.1760 gift med Rønnaug, som du nevner over, virker å bo på Grette i kildene. "Min" Isak Jørgensen f. ca 1730 som bor sammen med datteren Ellen Isaksdatter på Haslum f.c 1766 i 1801, virker kanskje til å ha bodd på Grøtte før 1801. I hvertfall finner jeg tre konfirmasjoner på Gröte med din gode hjelp, en Ellen Isaksdatter og en Martha Isaksdatter og Birte Isaksdatter som bor hos søsteren på Haslum i 1801. Ellen Isaksdatter Gröte f.c 1767 som konfirmeres 1784 (nr 6, s 75) SAKO-A-230: Lier kirkebøker Fa: Kirkebøker - prestegjeldet og hovedsognet Frogner https://goto.digitalarkivet.no/kb20061214660232 Martha Isaksdatter Gröte Egge-eie som konfirmeres 1785 (nr 34,s 86) SAKO-A-230: Lier kirkebøker AV/SAKO-A-230/F/Fa/L0006 Fa: Kirkebøker - prestegjeldet og hovedsognet Frogner https://goto.digitalarkivet.no/kb20061214660242 Birte Isaksdatter Gröte konfirmeres 1788 https://goto.digitalarkivet.no/kb20061214660267 ' Merkelig at det er så vanskelig å finne giftemål og fødsler.

Dåp: https://www.digitalarkivet.no/view/255/pd00000036068621 26/3 døpt 12/5 døpt Siur, men Marvig (Rulle) og far Mathis Mathisen (Vielsen). Viet 1860: https://www.digitalarkivet.no/view/327/pv00000006033213 Mercator, JA

Bra jobbet Beate 😀 Her er dåpen til Mira Lovise Marie Ivar Knudsen - Ministerialbok for Haugesund prestegjeld, Haugesund sokn 1878-1885 (1106Q) - Digitalarkivet

Takk for forsøket - så får jeg kanskje ta meg en tur på arkivet for å få sett originalen med tid og stunder...

Ja, her er det noe som mangler. Og det bekymrer meg litt, for jeg får ikke tilslag på disse bildefilene ved søk i interne fillagre. Når det gjelder den utydelige skriften, har det denne uka blitt innført ei automatisk skjerping og kontrastjustering i visning av alle bildefiler, som jeg synes har uheldige utslag for mye av det fargeskanna arkivmaterialet.

Du finner den ved å søke på f.eks. emneord, tidsrom og fylke (eller oppbevaringssted): https://media.digitalarkivet.no/db/browse?counties[]=11&start_year=1863&end_year=1863&tags[]=82

Ut fra min ringe forståelse klarer ikke visningstjenesten å hente bildefilene. Hvis man forsøker å åpne "permanent bildelenke", får man 400-feilen "The server was unable to process the request." Jeg tror det kan ha sammenheng med at Nasjonalarkivet har omorganisert fillagrene denne uka. Dette er et ganske omfattende problem som de siste par dagene har rammet enkelte bildefiler og større sekvenser av bildefiler. Det er rapportert videre internt i Nasjonalarkivet.

Jeg har selv oppdaget at Augustus har begrensninger i antall tegn i felter. Personlig når jeg gjøre registreringer så registrerer jeg kun den informasjonen som trengs for å lede folk inn til originalen. Dvs. informasjon om attester etc er noe man selv kan lese når man kommer inn i kirkeboken. Detaljert personsøk på Digitalarkivet har heller ingen mulighet til å kunne søke i dette feltet. I søkefeltet dersom du søker direkte i en vaksinasjonsliste, så er det mulig å søke etter attestdato. Dette er et datofelt og ikke et tekst felt, så her skal man kun sette inn tall, ikke tekst. Ellers er det korrekt at Augustus er et program som Slekt og Data har et ansvar for, men Nasjonalarkivet var involvert. Nasjonalarkivet kommer ikke til å bruker ressurser på å få oppdatert Augustus, da fremtiden ligger i online registrering.

Takk då prøver eg det - og konstaterer at det var same metode som eg sjølv tenkte var best.

Tusen takk enda en gang. vh Bente

Jeg opplever akkurat det samme. Jeg har lagt inn et eget innlegg om dette her:

Nytt Digitalarkiv kom i 2011, og den gamle løysinga for skanna kjelder vart skrota rundt 2016 til fordel for den som har vore brukt til no. Eg var skeptisk i 2016, men er etter kvart blitt godt fornøgd med visningsprogrammet. Om utviklarane endrar det nye visningsprogrammet slik at ein tek omsyn til tilbakemeldingane vil nok dette gå seg til også denne gongen. Eg meiner å hugse at gammalt og nytt visningsprogram eksisterte side om side i ein lengre periode forrige gong. Nokre brukarar testa det nye visningsprogrammet, og ein tok seg tid til tilbakemeldingane. Det var til og med eit eige forum for betatesting. (Eit konkret resultat av tilbakemeldingane var mogelegheita til å velje kjeldereferanse som i dei gamle visningsprogramma. Dette var noko dei som jobba i arkivet eigentleg ikkje ville ha, men vart lagt til fordi brukarane ynskte det). Samstundes kunne resten av oss jobbe uforstyrra i den gamle løysinga fram til den nye vart teken i bruk for alvor. Denne gongen har ein valt ein annan strategi, og mange brukarar er blitt betatestarar enten ein vil eller ikkje. Fordelen er at ein raskt får svært mange tilbakemeldingar, medan ulempa er mykje frustrasjon hos brukarane. (Det Oldervollske Digitalarkivet hadde ei visning som var svært kompakt, og det er nok framleis mange, inkludert meg sjølv som saknar dette).

Hvilken Anders Franch kan dette være, som altså opptrådte på tinget i Land (Oppland) i 1715 ? Én av de tre nedenstående, kanskje ? a) lensm. i Meldal, ST, Andreas Johans. (Svan) F. (ca.1670?-1743) på Kalstad, Meldal ('Frank' et. moren Barbro F.) b) Anders Andreass. Franck (f. ca.1650 på Flatmo, Innset, ST) (s. av Andreas Frantzen F. og Ingeborg Johansd.) c) Andreas Johansen Franck (f. ca.1679 på Flatmo, Innset ?) (sønn av Johan Andreass. F. og Annichen Johansd.) (c er brorsønn av b og b er muligens søskenbarn av a)

Eg er heilt einig i alt du skriv her, og då særleg poenget at det stort sett er to ting ein er ute etter: Det skanna biletet og knapp for kopiering av kjeldereferansen. Det går vekk altfor mykje plass på alt anna enn dette. Mobilvisninga er enno meir håplaus, og eg skreiv litt om dette i den andre tråden min. Eg ynskjer å kunne zoome inn og bruke heile skjermen utan forstyrrande knappar og dill slik ein kunne i den gamle løysinga: No får eg i staden dette: Eller enno verre. Dette: I det siste eksempelet får eg gjort null og niks!

Før eg rakk å lese dette innlegget rakk eg å poste følgjande innlegg: Det merkelege er at alle lenkene Kristian har posta ovanfor fungerer slik dei skal, i motsetnad til den permanente lenka som eg viser til i mitt innlegg. Endringane som Kristian viser til ovanfor er positivt. Men eg meiner framleis at ein ikkje bør tvinge alle over på ny løysing før barnesjukdommane er luka vekk.

Jeg prøvde for moros skyld på et søk med et bilde av meg selv. Google KI kom et "skråsikkert" svar som var fullstendig i hytt og vær! KI er kunstig, ikke intelligent!

Er det jeg fant under "Bildesøk" det nye kirkeboksøket? https://nye.digitalarkivet.no/search/parish?media=parish Dette er jo i så fall fullstendig ubrukelig! Er det ingen brukere inne i bildet når det lages noe nytt? Hvem lages dette for? Brukerne, eller for utviklere som tydeligvis ikke skjønner noen ting?

Den nye inndelinga er for grov. Om eg leitar etter kjelder frå Gaular kommune er eg ikkje interessert i å få heile dagens Sunnfjord kommune med på lasset. Tilsvarande gjeld for Sogn og Fjordane vs. Vestland. Her bør det vere mogeleg å bruke 1947-inndelinga, slik som det alltid har vore. Evt. må det vere mogeleg for brukaren å velje mellom gammal og ny inndeling.

Arkivverket må altså bruke Facebook for å informere. Medan Arkivverket sine eigne nettsider er blitt omgjort til ein chatbot. Det er ei rar verd vi lever i... Sjølvsagt må også eit godt fungerande visningsprogram for skanna kyrkjebøker erstattast med noko som fungerer dårleg.

Ifølge Folldal bygdebok ble Kari Simensdatter Kjølle, født 1710, gift med Birger Toreson Hornbekk, Grue: https://www.nb.no/items/c0aac8dd132623cb266613f564be820a?page=101. I 1743 var det skifte etter Karis foreldre, Simen Jonsen og Siri Toresdatter: https://www.digitalarkivet.no/sk20090106710063. Kari nevnes som død i skiftet etter hennes bror Jon Simensen i 1764. Her står det at hun hadde vært gift med Birger Torsen Hornbekk i Grue, og de hadde barna 1) Tor Birgersen, 22 år, som tjente på Oppaker i Grue, og 2) Kari Birgersdatter, 16 år, som tjente på Bjerke i Grue: https://www.digitalarkivet.no/sk20090107630104.