Søk i nettsamfunnet

I mitt ulønnete og tidkrevende arbeid som revisor av slektslitteratur fra Agder er turen nå kommet til ætten(e) på Skogsfjord i Halse og Tryland i Vigmostad. Folkene på Skogsfjord er relativt godt dokumentert takket være Kristian A. Bentsens artikkel Vestre Skogsfjord i Halse (AHÅ nr 44, s 16-28) som utkom i 1966 og oppfølgingen fra Petrus Valand i 19?? (AHÅ nr ?, noen som kan hjelpe meg her? ). Når jeg likevel tar tak i temaet, er det fordi jeg ønsker å gå til primærkildene, bygge stein på stein og se hvor det ender. Etter det kan mine resultater sammenliknes med slektslitteraturen. I forrige tråd (nr 7) av denne føljetongen pekte jeg nylig på et diplom datert 26.8 1598, hvor Tore Perssons enke Jorann [Trondsdotter] Foss og måg [svigersønn] Hallkjell Skofteland inngår forlik med Sommund Tryland i Vigmostad og Fredrik Linland i Mandals len (i Holum), sistnevnte på egne og brødres vegne. Gjennom forliket formaliseres de to sistnevntes eiendomsrett til gården Eigeland i Konsmo sokn. Bakgrunnen var at brødrene Gaut Eriksson, som bodde på Skogsfjord og var død før forliket kom i stand, og Sommund Eriksson på Tryland ikke var innført i en [kjøps]kvittering som salig Per Foss en gang hadde fått fra Ola Bentsson på Kåland i Bjelland. Som følge av forliket skal Sommund og Fredrik Linland med sine brødre ha hver deres tredjepart i Eigeland og være like nær til den gamle kvitteringen og andre brev som omhandler Eigeland, som det Tore Foss var (etter NRA, NHKI-avskrift av papirdiplom, fra SAK 1939. Bent Skjævesland, Øyslebø. 1). * * * * * Snaue fire år senere opptrer Sommund Eriksson Tryland i nok en kilde, et åpent brev datert Tryland i Vigmostad 18.6 1602. I dette brevet bevitner fire lagrettemenn i Lista len hvordan to [slekts]grupperinger har skiftet odelsjord i trylandsgårdene. Det opplyses at jorda med tufter og tun, åker og eng, skog og mark er gammel odel som ble byttet for noen år siden. Sommund Eriksson, Askjell Gautsson og alle deres medeiere på den ene siden blir da enige med Ola Torkjellsson, Sjurd Torkjellsson og Lars Ommundsson på den andre siden om at det samme byttet skal stå ved lag. Gårdsgrenser beskrives og det fortelles at begge gårder er blitt jevnt lagt før utkåring. Sommund og Askjell, som har "førstekåret" [dvs åsetesrett], kårer seg den ytre gården og den ytre tuften. Gården skal heretter være odel og eie under dem, deres barn og arvinger. Ola, Sjurd, Lars og alle deres medeiere får dermed den øvre gården med tuften hvor Olas hus nå står. Ola og Sjurd og deres medeiere beholder tuftene hvor deres hus står. Loften og Loftstuften skal de eie sammen, men Ola Torkjellsson og hans medeiere skal ha en 9 alen lang tuft vest fra Loften. Det øvre kvernstøet skal ligge til den ytre gården og det ytre kvernstøet til den øvre gården. Det gjøres avtaler om annen bruksrett, som budrift og felles fiskerett i bekk og å. Det faktum at Sommund og Askjell sigillerer sammen med lagrettemennene tyder på at brevet er den andre sidens gjenpart (etter NRA, NHKI-avskrift av diplom folioark. Daniel Ekeland, Vigmostad, 1). * * * * * Sommund Eriksson opptrer her i lag med Askjell Gautsson. Sammen kårer de seg ytre Tryland som sin eiendom [og hovedbøl]. Deres felles odels- og åsetesrett gjør det lite risikabelt å slutte at Askjell er sønn av Sommunds avdøde bror, Gaut Eriksson på Skogsfjord. Slutningen kan i tillegg underbygges av flere kilder, som vi etter hvert skal se nærmere på. Men først litt om det de tre mennene som får hånd om gården øvre Tryland. På basis av FiNML1560-1611 har jeg laget en kort oversikt: Ola Torkjellsson på øvre Tryland i Vigmostad: Oluff Torckillsßenn paa Trÿllanndt opptrer 27.5 1585 som nr 7 av 7 lagrettemenn i Lista og Mandals len på Agdesiden som vurderer landskylden av øvre Foss i Audnedal (NRA-diplom papir. Fra DRA 1937 XII 21. Norske Breve. Foss i S-A, 10). Gunnar Reidarsson er 22.7 1592 på Tryland i Audnedal (Vigmostad), hvor han med samtykke av sin kone, Tone Arnesdotter, pantsetter 1 hud i Konsmo og 1 hud i Sjævesland (Øyslebø) for 20 gode daler til Oluff Torkildsøn paa Tryland. Tone fikk disse gårdpartene da hun giftet seg med sin forrige mann, Torgeir Torjusson. Senere pantsatte Gunnar jordegodset til "uskyld folk" (folk uten odelsrett), hvorpå Ola innløste det for at Torgeirs sønn skal overta jorda når "han kommer til manns" (blir myndig). Frem til den tid, eller når neste odelsmann vil innløse, skal Ola nyte jordegodset. Merknad (PRC): Teksten må tolkes som at Ola Torkjellsson er verge for Torgeir Torjussons sønn, som er odelsmann, men neppe sønn av Tone Arnesdotter (NRA-diplom perg.). Sjurd Torkjellsson på vestre Skogsfjord vestre i Halse (gnr. 65): Sifvor Skoisfiordt er i 1591 lagrettemann og menig bonde blant allmuen i Mandal (1591-hyll.). Siffuord Wester Skaagsfiord skatter i 1610 som leilending (Pengesk.). Siuffuer Schogsfior er 12.5 1610 nr 2 av 24 lagrettemenn som sigillerer hyllingsbrevet for allmuen i Halse. Hans bumerkesegl viser initialene ST (1610-hyll.). Lars Ånonsson [evt Ommundsson] på vestre Skogsfjord vestre i Halse (gnr. 65): Farsnavnet er usikkert, jf. at han i 1602 (jf brev over) først kalles Amundßønn, deretter Annondtßønn. Trolig samme mann som den Lauffridtz Wester Skaagsfiord som i 1610 skatter som husmann bosatt hos en leilending (Pengesk.).

I Riksarkivets Localia-samling har det i lang tid ligget et gårdsarkiv fra østre Gare i Spangereid, som i tid spenner over to århundrer. Pakken er nå splittet opp, og de eldste dokumentene lagt til i Riksarkivets Diplomsamling. NRA, Localia, pk 30, Gare 1553–1754. Til tross for at de eldre dokumentene i gårdsarkivet i lengre tid har vært kjent og brukt av slektsforskere finnes det fortsatt ett dokument som i liten grad har vært utnyttet som slektshistorisk kilde. Det skyldes trolig at de som har studert det ikke har forstått rekkevidden av kildens opplysninger og aktørenes motiver. Det er en enkel sak, og jeg skal ikke la dette trekke ut i langdrag. Kilden som her skal drøftes kan i korte trekk oppsummeres slik: Tollev Torkjellsson er 18.2 1599 på Eiken kirkegård, hvor han overfor to lagrettemenn i Helvig tingsted i Lista len spør Nils Gautsson om hvordan det gikk til da Håkon i Hille (i Halse) kjøpte Lerestveit i Øyestad sokn i Nedenes len av "lade" Gunnars farfar. Nils bevitner da hva hans svigerfar, Tollev Beinteinsson, tidligere har fortalt ham. Ifølge Nils var svigerfaren 20 år gammel og sammen med Håkon da denne kom ridende (til hest) og kjøpte Lerestveit for 4 mark gull. Jakob skredder, som selv hadde vært til stede under kjøpet, bekrefter historien. Nils hevder i 1599 at Lerestveit er «lade» Gunnars rette odel, men at (farfaren) solgte gården fordi han hadde hørt at den skulle legges til skipper Klemmens [Klement] kost til dennes krigsfolk. Det faktum at 1599-dokumentet tilhører gårdsarkivet fra østre Gare gjør at vi trygt kan identifisere hovedpersonen og initiativtageren Tollev Torkjellsson med Torkjell Bjermodssons sønn av samme navn, som var bosatt på østre Gare. Spørsmålet vi deretter må stille oss, er hvilke motiver Tollev kan ha hatt for å dra den lange veien til Eiken for å finne vitner som kunne fortelle om Håkons kjøp av Lerestveit. Det skal i denne sammenhengen bemerkes at Tollev opptrer som privatperson, og at det ikke nevnes noe om at han opptrer på vegne av andre. Det tilsier at motivet etter alt å dømme var personlig vinning og at Tollev verget egne interesser. Godtar vi denne slutningen så må den eneste logiske forklaringen være at han selv, eventuelt kona var etterkommer av oppkjøperen, nevnte Håkon på Hille. Denne hypotesen står seg godt mot en annen kilde. I vitneforklaringene etter det såkalte blodbryllupet i 1539 sies det nemlig at en sønn av Bjermod Tostensson giftet seg med en datter av Håkon Hille (DN 21 nr. 843). Tatt i betraktning Tollev Torkjellssons innhenting av vitnemål om Håkons oppkjøp må vi kunne slutte at det er overveiende sannsynlig at Bjermods sønn var identisk med hans far, nevnte Torkjell Bjermodsson. Tollevs Gares rolle som Håkon Hilles rettsforfølger er i seg selv et vektig argument for avstamning fra sistnevnte. I kombinasjon med opplysningene om det ene brudeparet i 1539, mener jeg bevisbyrden nå er så tung at det skal godt gjøres å falsifisere hypotesen. Jeg er likevel åpen for eventuelle motforestillinger. I det som nærmest minner om ugjendrivelige bevis skulle det da være unødvendig å legge til at navnet Håkon senere forekommer på østre Gare. Sikter da til Tollev Gares brorsønn Håkon Arnesson, hvis far Ådne/Arne Torkjellsson i likhet med sin grandtante Gro Torsteinsdotter også ble offer for et drap.