Jump to content
Arkivverket

Search the Community

Showing results for tags '1600-tallet'.

  • Search By Tags

    Type tags separated by commas.
  • Search By Author

Content Type


Forums

  • The National Archives of Norway
    • Spør Arkivverket
  • The Digital Archives
    • Brukernes eget forum
    • Tyding av skannede kilder
    • Kilderegistrering
    • Spør Digitalarkivet
    • Arkiv
  • Miscellaneous
    • Tekniske tilbakemeldinger

Find results in...

Find results that contain...


Date Created

  • Start

    End


Last Updated

  • Start

    End


Filter by number of...

Found 6 results

  1. Har nylig gjennomgått Jan Eilert Jaatuns artikkel «Gamle Markengrøtter», publisert i Vestoppland Slektshistorielags tidsskrift nr 1/1993. På side 65 nevner han Dagfinn Anstensen og kona Gunnild Larsdotter på nordre Markeng i Biri. Det ble avholdt skifter etter ekteparet i henholdsvis 1721 og 1723. I bygdeboka for Biri antydes det at hun kanskje var datter av Lars Torbjørnsson på nordre Markeng, men Jaatun velger i sin artikkel fra 1993 å la hennes «… opprinnelse bero så lenge». Jaatuns begrunnelse var at han ikke kjente til kilder som kunne belegge at hun hadde odelsrett til nordre Markeng, slik de andre som omtales i artikkelen hadde. Gunnild har i 1721 barn i alderen 5-20 år. Med barn født mellom 1701 og 1716, bør Gunnild selv antas å være født mellom 1670 og 1680. Da hun i 1723 skifter i levende live nevnes følgende verger fra barnas mødrene side : - for eldste datter utnevnt hennes mødrene frende Jon Lien som verge - for yngste sønn og yngste datter oppnevnt Ola Onsrud som verge - for sønnen Tollev oppnevnt Henrik Flatsrud Siden det ikke var flere mødrene frender å oppdrive, måtte døtrene Berte og Kjersti ta til takke med deres fedrene frende Jens Rolid. Kommer tilbake til vergene og hva jeg tror kan være deres slektskapsforhold til Gunnild Larsdotter, men først et par spørsmål: Hva er forskningsstatus rundt 1600-tallets slektsforhold på nordre Markeng? Er en kommet noe nærmere en løsning på Gunnhilds herkomst?
  2. Per Reidar Christiansen

    Tungt om slekten Leth i Mandal

    Av skifteregistreringskortet etter Laurits Davidsen Junking på Ime i Halse sokn ved Mandal fremgår det at han etterlot seg enken Kirsten Clausdatter Leth. Den som en gang i løpet av 1950-1960-årene har registrert skiftet, opplyser at enken hadde en bror Hans Clausen Leth i Holland og en søster Valborg Clausdatter i Stavanger. Også nevnt Lisbeth Clausdatter, gift med Knut Jensen Holst. Ellers bare notert at skiftet ble behandlet i flere omganger, under datoene 19.7 1693, 14.8 1694 og 11.9 1694. Tjue år tidligere ble det avholdt skifte i Mandal etter en Thomas Claussøn Leth, som etterlot seg enka Anne Gjertsdatter og sønnen Claus Thommessøn (Mandal sk.prot. nr 1, fol 142b-144a). Anne var imidlertid gravid, så i februar 1674 måtte skifteretten trå til på nytt etter at datteren Else (som undertegnede stammer fra) var kommet til verden. Avdødes brødre, Laurits og Ditlev Claussønner ville gjerne stille som verger. Siden Laurits bare var 18 år ble han som umyndig avvist som vergeemne. Bedre gikk det ikke for Ditlev, i det både enken og flere andre mistenkte at han utelukkende hadde økonomiske motiver. Enka ba derfor om at oppgaven gikk til hennes brødre Peder og Claus Gjertssønner (Mandal sk.prot. nr 1, fol 148a-149a). Digresjon: Hennes bror Claus Gjertsen var angivelig blant Mandals "tre store" rundt 1690-1700. Så velstående var han at han det siste året ble ilagt 500 rdr. i krigsskatt. Angis å være sønderjyde av fødsel, født ca 1630-1640. Kilden til disse opplysningene har jeg ikke lenger, men det er vel ikke utenkelig at det er skrevet noe om ham og svogeren i de relativt nye bøkene om Mandal? (som jeg ikke har for hånden) Så til sakens kjerne: Siden Thomas Claussøn Leth døde i 1673 var det kanskje ikke aktuelt å nevne ham to tiår senere. Var han likevel bror til Hans Claussøn Leth og Kirsten, Valborg og Lisbeth Clausdøtre Leth?
  3. Jeg har den siste tiden prøvd å kartlegge Peder Kristoffersen Straumen i dagens Rana (den gang Hemnes) sin slekt. Jeg finner noen indikasjoner på at Peder Kristoffersens mor, Else Haagensdatter, var datter av Haagen Jensen på Hauknes i Nesna. Dersom dette stemmer får jeg følgende slektslinjer: Hågen Jensen f. ca 1575 / \ Jens Hågensen f. ca 1605 og Else Hågensdatter f. 1610-1620 | | Hågen Jensen f. ca 1657 Peder Kristoffersen f. ca 1643 | | Peder Hågensen f. ca 1678 Kristoffer Pedersen f. ca 1673 | Lisbet/Elisabet Kristoffersdatter f. 1714 Peder Hågensen og Lisbet Kristoffersdatter giftet seg 1735. Peder var (om jeg har rett) tremenning til sin kones far. Mitt spørsmål er: ville dette kreve kongens tillatelse?
  4. Min forfar arvet i første halvdel av 1600-tallet en eiendom i Bamble sammen med en annen mann. Min forfar arvet 1/2 hud, og den andre 1 hud. Begge var leilendinger på andre gårder og eide ikke annet enn hver sin del av denne eiendommen. Er det noen som kan si noe om slektskapsforholdet mellom dem ut ifra fordelingsnøkkelen av arven?
  5. Baard Vidar Pettersen

    Kolbein eller Kolbjørn

    Dette blir et spørsmål av akademisk art, men jeg synes det er interessant allikevel: I Vefsn på 1600- og 1700-tallet var det noen Kolbein'er eller Kolbjørn'er som jeg har kartlagt. De var aldri så mange, og i skattelistene er de stort sett alle skrevet opp som Kolbein (Kolben/Kolbenn/Cholben), men med noen få unntak. I noen skattemanntall på 1620-tallet og i Fornautpengene 1647-48 er de skrevet som Kolbjørn (Kolbiørnn/Cholbiørnn/Kolbiøren), men ellers altså gjennomgående som en variant av Kolbein til i hvert fall 1688 (det er så langt jeg har kartlagt Kolbein'er/-bjørn'er i skattelistene). Når vi kommer til kirkeboktiden er de oftere skrevet som Kolbjørn. Første person som er nevnt i kirkebøkene i Vefsn er Kolbiørn Nielsen i 1690: https://media.digitalarkivet.no/view/16536/4. Denne kirkeboka bruker stort sett Kolbjørn/Kolbjørnsen, men Kolbein/Kolbjørn Pedersen på Laksforsen, skrives både som Kolben (fadder på venstre side: https://media.digitalarkivet.no/view/16536/35) og som Colbiørn (fadder høyre side: https://media.digitalarkivet.no/view/16536/38) med kun en måneds mellomrom, riktignok skrevet av to forskjellige prester. Senere utover 1700-tallet, har i hvert fall de fleste innføringene jeg har funnet vært skrevet som Kolbjørn/Kolbjørnsen/Kolbjørnsdatter. Vefsn bygdebok omtaler disse konsekvent som Kolbein, mens tidligere bøker bruker Kolbjørn (eks: Storjorden s. 11-12 https://www.nb.no/nbsok/nb/dc8f65583abb46c7939487c4557cfa81?lang=no#13) Det var jo vanlig på den tiden med litt variende varianter av navn, men i Norsk personnamnleksikon som jeg nå endelig har fått i hus, framgår det at dette er to helt forskjellige navn med forskjellig betydning og opprinnelse. Kolbein betyr noe sånt som "en som har svarte føtter" slik en gråbein har grå, mens Kolbjørn naturlig nok henspiller på dyret bjørn. Derfor synes jeg forvekslingen er litt underlig. I bygdeboka er det nevnt flere plasser med Kolbein i navnet, og jeg tenker at det nok er gode grunner til at de har valgt Kolbein-varianten. Samtidig synes jeg det er rart at jo nyere kilder, dess flere Kolbjørner kommer fram. Det er også sånn at på Vefsning uttalles bjørn, bjønn, altså uten r'en og med en noe mindre markant j enn på østlandet. Omtrent som i den ene skattelista fra 1624-25, der Kolbjørn på Veset er skrevet som Colbønn. Det vil derfor ikke være helt unaturlig om en utenfra skulle tolke Kolbjønn som Kolbenn. Den andre veien virker det som en helt unaturlig mistforståelse. Så hva het de egentlig på 16-1700-tallet i Vefsn? Jeg tar gjerne i mot innspill.
  6. Nils Aksel Horvei

    Einstad, Gausdal, 1600-tallet

    Jeg har stilt følgende spørsmål i Gudbrand Nr. 4 - 2018: "I ”Kjente gårder i Gudbrandsdalen” utgitt av Gudbrandsdal slektshistorielag i 1991 står det [om Bø i Østre Gausdal] side 28. ”Ved skiftet etter ovennevnte Erland tilfalt odelsgodset søsteren Kari, som første gang var gift med Iver Eriksen Kongsli som hadde Einstad, annen gang ble hun gift med Ivers bror, Ole Kongsli.” Det samme står også i Iver Pedersen Bøes artikkel i Bygd og Bonde 1926. Jeg har dessverre ikke sett dette skiftet. Er det tilgjengelig? Jeg mener jeg en gang har lest – men husker ikke hvor - at denne forbindelsen til Kongsli er basert på en sammenblanding av personer? Jeg har gått gjennom skattelister og tingbøker mht til gården Einstad, og dette er hva jeg har funnet: Fra Fogderegnskapet 1606-07 står Erik som bruker av Einstad. Han står i skattelistene lenge etter at han må være død - helt til Fogderegnskapet 1659-60. I Fogderegnskapet 1638-39 heter det ”Olle Erichssen stede och feste wdj Einstad ij huder ij schind som hans foreldre fraadøde”, så Erik må være død, og Ole Eriksen må være sønn av denne Erik. Fra og med Fogderegnskapet 1641-42 nevnes Oluf sammen med en Niels, og de har til sammen 3 huder. Niels og Oluf Einstad nevnes til og med Koppskatten 1645 I Fogderegnskapet 1645-46 har en Iver Jacobsen betalt for bygsel av 1 1/2 hud krongods i Einstad. Senere har jeg ikke funnet Iver nevnt med patronymikon noe sted i skattelistene. Allerede i Skattematrikkelen 1647 nevnes Iver Einstad alene med 3 huder krongods. I Kontribusjonsskatten 1655 bygsler han 3 huder krongods I Kvegskatten 1657 nevnes Oluf og Iver. I Jordebok 1661 har Oluf overtatt halve gården. Iver og Oluf nevnes for siste gang sammen i Jordebok 1664. I Leilendingsskatten 1664 bygsler Oluf og enken til sammen 3 huder. Iver Einstads barn er født mellom ca 1647 (Ingeborg gift med Peder Erlandsen Aulstad på Bø i Follebu) og ca 1663 (Berit gift med Torger Gundersen Rolstad på Einstad). Dette skulle tilsi at Iver Einstad død ca 1664 er den samme som Iver Jacobsen på Einstad i Fogderegnskapet 1645-46. En rettssak fra 25. februar 1694 tilsier at enka Kari Einstad ble gift med en Ole Einstad På tinget 25. februar 1694 (med min egen LITT moderniserte skrivemåte): ”Gunder Eriksen og Gudmund Lassesen (Toft) lader stevne Peder (Erlandsen) Bøe (gift med Ingeborg Iversdtr Einstad) og hans medarvinger Østen (Andersen) Snertingdal (gift med Sigrid Iversdtr Einstad), Amund (Larsen) Frøsen (gift med NN Iversdtr Einstad), Torger (Gundersen) Einstad (gift med Berit Iversdtr Einstad), Kari og Marthe Einstad for 18 rd 2 ort 22 sk som ei på skiftet etter salig Olle Einstad skal være angitt, som de samme med rette bør tilkomme. Hertil at svare møtte i retten Peder Bøe og fremla et skiftebrev av dato Einstad 1693 24de mars (finnes ikke i skifteprotokollen) hvilket skiftebrev ei melder at Kari Einstad hadde noe å kreve hos Peder Bøe, mens derimot ??? Gunder Eriksen og Lasse Gumundsen satt med et skiftebrev av dato 30. september 1691 (etter Ingeborg Iversdtr) at Kari Einstad var arveligen tilfalt på Bøe etter sin salig broder Elluf Bøe 18 rd 2 ort 22 sk som ikke kom til skiftet på Einstad (1693) efter salig Olle Einstad. I en rettssak om Bølia i 1686 vitnet Oluf Einstad og da står det: ”Olle Endstad møder og siger ej andet at være beuist end samme ord hans broder Lasse Toft ?vundet? hafuer." (https://media.digitalarkivet.no/view/28789/16 midt på høyre side) Lasse Eriksen Toft var 65 år i Manntallet 1665 (https://www.digitalarkivet.no/ft10051005111073) Dette forklarer hvorfor Gudmund Lassesen 29 år og gårdbruker på Toft i 1697 kunne kreve arv etter den barnløse Ole Eriksen Einstad – det var hans farbror Gunder Erichsen KAN ha vært en yngre bror av Lasse og Ole. Noe av denne saken i 1686 er transkribert av Richard Fauskrud her side 4 Min konklusjon er derfor at påstanden om at Karis ektemenn var fra Kongsli, må være feil: Kari Jonsdtr var KANSKJE gift 3 ganger, Først, men svært usikkert, med Olle Eriksen som var fra Einstad (som hans foreldre fraadøde) og ikke fra Kongsli. Ingen barn Så med Iver, som trolig var en Jacobsen (kanskje sønn av Jacob Steine som i det minste nevnes fra Landskatten og skatt av drenger 1629-30 og var 70 år i Manntallet 1665) Og så etter 27. april 1665 (dato for manntallet - da hun opplagt var enke) med Olle Eriksen fra Toft. Ingen barn Jeg vil sette pris på alle slags kommentarer." Jeg fikk nokså umiddelbart et svar med hensyn til forbindelse til Kongsli fra Torbjørn Hagen: "På Kongsli var det ein Erik Johannessen fødd ca 1600, skifte etter han i 1676 på Kongsli. Hans eldste søn var Ole Eriksen Kongsli fødd 1636. Det var ingen Iver Eriksen Kongsli på den tida. Ole Eriksen Kongsli var bruker på Kongsli, han var gift med Rønnaug Amundsdtr. Tune som det vart skifta etter på Kongsli i 1691. Dei eig 3 huder 8 skind i sygard Dalseg på Fron. Dette kjøpte Ole av futen Jørgen Pillipsen i 1681. I tillegg åtte dei og 1 1/2 hud i Romsås i Ringebu. Eg ser ikkje noko tegn på at desse Kongsli karane på noko tidspunkt har budd i Gausdal. Med vennlig hilsen Torbjørn Hagen" Jeg fant så en NST-artikkel som jeg fikk publisert et lite utdrag av i Gudbrand Nr.1 - 2019: "O.T. Forseth har påvist at Berit Fougner var datter av Jacob Olsen Nordre Steine. (”Om eldre ætte-tilhøve i Fogne-gardom og på Heggen i Gausdal” i NST XXVIII, s. 373-383), men han skriver videre: "At Kristen Nilsson Bø fekk gjort vitnemålet åt "Birgitte Fogner"ugildt, fordi ho "var besvogret med Peder Bøe", synes å kvile på eit veikt grunnlag, etter det ein kan rekne seg til - med det ein nå veit." Hvis Kari Jonsdatter Einstads mann, Iver Einstad, ikke var en Iver Eriksen, men den Iver Jacobsen som i Fogderegnskapet 1645-46 hadde betalt for bygsel av 1 1/2 hud krongods i Einstad, og denne Iver Jacobsen var sønn av Jacob Steine, har vi ikke lenger noe "veikt grunnlag", for da ville Berit Fougner ha vært besvogret med Peder Bøe ved at hennes bror var svigerfar til Peder Bøe. Denne Iver Einstad kalles Eriksen i flere sekundærkilder, men spørsmålet er om det finnes noen PRIMÆRkilde som sier at hans patronymikon var Eriksen? Hvis det ikke gjør det, er det mest sannsynlig at noen har ANTATT at han var bror av forgjengeren, Ole Eriksen Einstad (som for øvrig heller ikke var fra Kongsli)."
  • Recently Browsing   0 members

    • No registered users viewing this page.
×
×
  • Create New...

Important Information

We have placed cookies on your device to help make this website better. You can adjust your cookie settings, otherwise we'll assume you're okay to continue.