Søk i nettsamfunnet

See previous discussion here: It appears that on May 11, 1620, Jens Jenssøn Thisted may have matriculated at Kjøbenhavns Universitet. There are two slightly different published transcriptions. Ianus Iani Tystadius, ex schola Asloiensi. Privati præceptores, sort sumi. D. Finckius. page 42, Kjøbenhavns Universitets Matrikel 1611-1829 av S. Birket-Smidt (1890-1912) https://slaegtsbibliotek.dk/800179.pdf Janus Jani Tystedius ex Schola Asloiensi. (D. Finckius). With footnote: En Jens Tisted var 1626 res. kap. ved Nykirken i Bergen. (Hatting 165). https://www.nb.no/items/33eb0a34765bb690f41dd808d00f54ab?page=21 I translate "ex schola Asloiensi" to mean "from the school of Oslo." (i.e. from Oslo Katedralskole) Is this the same Jens Jensen Thisted that became the sokneprest in Hafslo? Are there other records of Janus Jani Tystedius in Oslo or København? Replies can be in English or på Norsk.

Kaster ut litt materiale som ikke helt passer inn i en større artikkel om Eigeland i Sør-Audnedal. Det er snakk om løsrevne kildeopplysninger som med litt arbeid kan settes inn i større sammenhenger: 20.7 1669 avholdes det skifte på Skjeggestad etter Ragni Ormsdotter. Hun etterlater seg enkemannen Håkon Gjestsson og barna Gjest, Siri og Guro. Av fastegods er det 1 hud, som er halvparten av gården (Skjeggestad). Håkon Skjeggestad forteller at hans arvepart på 1/2 hud i Homme er tatt (opp) av øde skog og siden vært upåtalt i 40 år. Skifteretten anerkjenner det dermed som odelsgods (SAK, Lister sskr., Skifteprot. nr 2 (1668-1670), fol 132a-b). Håkon var angivelig 80 år i 1666 og det oppgis at han har oppgitt boet til Gjest Håkonsson, angivelig 42 år gammel. Selv om Håkons alder kan være noe overdrevet, er det ingen tvil om at han var en gammel mann. Han skal derfor kunne identifiseres med den Håkon Gjestsson som sammen med ikke navngitte medeiere rundt 1617 skatter av 1/2 hud i Homme (Lister lens jordebok ca. 1617, nr 1981). Sønnen Gjest Håkonsson (42 år i 1666) dør senest høsten 1682, da det igjen avholdes skifte på Skjeggestad. Han etterlater seg enka Randi Øysteinsdotter og to sønner og en datter, alle små og umyndige. I boet er det 5 engelsk odelsgods i Skjeggestad. Moren tar vergemålet for barna som ikke nevnes ved navn (SAK, Lister sskr., Skifteprot. 1682-1688, fol 26a), men som likevel kan identifiseres gjennom nok et skifte på Skjeggestad. Håkon Gjestsson er død før 9.11 1726, men arves av søsknene Jon Gjestsson Haddeland og Randi Gjestsdotter samt halvsøsknene Gjest, Jon og Håkon Olssønner og Steinvor Olsdotter. Det refereres der til skiftet etter avdødes far Gjest Håkonsson i 1682 (SAK, Lister sskr., sk.prot. 1725-1729, fol 228b-230b). Kombinasjonen av jord i Homme og Skjeggestad leder mot rosstjenesten i 1645, da Gjest Skjeggestad og Håkon Skjeggestad eier 1/2 hud hver i Homme og Skjeggestad (NRA, RK, Lensr. Lista len, legg 16.3.1. Rosstjeneste olsok 1645). I 1661 er ødegården Skjeggestad delt likt med 1/2 hud til Gjest Anbjørnsson og 1/2 hud til Håkon Gjestsson, som begge har bøkselsrett til sine respektive bruk (NRA, RK, ROA, Alminnelig jordebok Lista len, 1661). Manntallet fra 1666 viser at det da var to oppsittere på Skjeggestad med samme fornavn. Gjest Anbjørnsson oppgis å være 63 år mens Gjest Håkonsson angivelig er 42 år. Under rubrikken sønner er det oppført en Hallkjell Gjestsson, uten at det klart fremgår hvem av de to navnebrødrene som var hans far. En Gjest Skjeggestad skatter i 1656–1657 av 9 3/5 engelsk i Eigeland, i 1658–1659 av 7 4/5 engelsk og i 1661–1662 av 7 engelsk (NRA, RK, Lensr. Lista len, legg 21.3.2, 22.2.1 og 23.6.1. Odelsskatter 1656–1657, 1658-1659 og 1661–1662). Selv om skyldstørrelsene varierer er det åpenbart snakk om samme mann, nevnte Gjest Anbjørnsson. Under en markegang i 1666 kalles Gjest Skjeggestad for «en gammel bedaged Mand» (Lister sskr., tingbok nr 5 (1666), fol 6a-b). Utsagnet må da referere seg til nevnte Gjest Anbjørnsson som da er 21 år eldre enn navnebroren Gjest Håkonsson. Gjest Skjeggestad var ikke mer «bedaget» at han likevel holdt ut noen år til. I 1671 står han oppført som eier av 3 1/8 engelsk i ytre Eigeland. Og noe lenger ned i skattelisten finner vi ham også som skattyter av 16 engelsk i Eigeland (NRA, RK, Fogderegnskap Lista, odelsskatt 1671). Jeg har ikke forsøkt å følge Håkon Gjestssons etterkommere. Gjør bare oppmerksom på enka Sigri Håkonsdaatter som i 1666 driver ødegården Løkke under Homme, skyldsatt til 4 engelsk. Hun skal åpenbart identifiseres med Håkon Gjestssons datter Siri. Det var relativt kort tid siden ektemannens død, for sønnene Nils og Håkon er ikke mer enn 6 og 3 år gamle (NRA, Sokneprestenes manntall 1664-1666, nr 16: Lista prosti 1666, s 83). Håper noen kan dra nytte av det jeg har funnet frem, og kanskje bidra med mer.

I tiåret før og etter 1600 kan det påvises minst fem menn på Agder som bærer det sjeldne og karakteristiske mannsnavnet Gasse: Gasse; ; Hesså; Bjelland (gnr. 56);. Gaasse Hesaa er i 1591 lagrettemann og menig bonde blant allmuen i Vass tingsted (1591-hyll.). Gasse; ; Mygland; Fjotland (gnr. 35);. Gaße Møgelannd i Feda tingsted skatter i 1600 av en ødegård (bygn.sk.). Gasse; Olsson; Frøysland; Halse (gnr. 51);. Gaßse Frøißlanndt er 12.5 1610 nr 7 av 24 lagrettemenn som sigillerer hyllingsbrevet for allmuen i Halse. Hans bumerkesegl viser initialene G O (1610-hyll.), men i en sak fra 1689 kalles han posthumt for Gasse Olsson. Gassi Frøsseland skatter i 1610 som leilending (Pengesk.). Gasse; ; Finnsdal; Øyslebø (gnr. 86);. Gasi Findzdall skatter i 1610 som odelsbonde av 8 1/2 hud. Skatter samtidig som leilending (Pengesk.). Gasse; ; Homsøya under Homsviga; Halse (gnr. 27); Gasse Hamsøen får i 1612-13 utlagt 18 daler som knektepenger. Pengene gis av Skage Hartmark og Kristen Røsnes (Lensr. 4.4.1). Vi skal se nærmere på de to siste. Gasse Frøysland har patronymet O i bumerkeseglet sitt, noe som stemmer med at han posthumt kalles for Gasse Olsson. Det kan også dokumentes at han var gift med den Siri Torbjørnsdotter som i 1624 er enke og eier av mange landskyldparter, bla. 1 hud odel både i Finsdal og Listad i Øyslebø, samt 1 hud 5 eng i Usland [Øyslebø] og 1/2 hud i store Kvåle og 3 eng i Nerstøl [begge i Eiken] (Skm 1624, nr 1091). Ut fra Lister lens jordebok ca 1617, som Paul Sveinall (Øyslebø: Gard og ætt, bd 2 (Marnardal 1978), s 432) daterer til 1618, var Gasse Frøyslands eiendomsbesittelser i Lista len 1 hud i nedre Nerstøl, 1/2 hud og 5 eng pant i store Kvåle, 1 hud i Røyland, 2 huder i Kvåfjord og 1 hud i Engeland i S-A (Jb 1617, nr 1544, 1564, 1974 og 1994). Om Gasse Finsdal forteller en kilde fra 1596 at han var bror til Gunnar Gangså og Bjørn Usland som 18.11 1596 er på lagtinget på Hauge på Lista, hvor de overfor lagmann og ni lagrettemenn har innstevnet Ola Kvåle (i Eiken) for en brorpart i Kvåle. Dommen går i brødrenes favør og det vises til Odelsbolkens 8. kapitell (og) Landsleiens 9. kapittel (NHKI-avskrift av papirdiplom innlånt 1939 fra AH. Hans Fuglestveit, Øyslebø). Dette er åpenbart gården Kvåle i Eiken, som i 1617 skylder 2 huder [store Kvåle skylder bare 1 hud] og hvor Ola Kvåle eier 1/2 hud mens Gunnar Gangså sitter med 1/2 hud 5 eng. Samme Gunnar er med 5 eng i store Kvåle medeier til Gasse Frøysland. Og Gunnar eier mer jord som er nært til å tangere Gasse Frøyslands interesser, i det han i øvre Nerstøl eier 1 hud (nr 1565). Selv om Sveinall holder Gasse Finsdal og hans brødre for å være sønner av Ola Bjørnsson på Gangså, har jeg foreløpig til gode å se deres patronymikon i en primærkilde. Det kan derfor være interessant å følge dem i landskattene frem til 1623, og sammenlikne. Følg særlig med på endringer som inntreffer i 1620, 1623 og 1627: 1611 (3.5.2): Gasse Frøysland skatter som leilending mens Gasse Finsdal og Gunnar Gangså hver skatter av 8 1/2 hud. 1612-13 (4.4.1). Gasse Frøysland nevnes ikke blant bøndene i Halse som utruster lokale knekter til krigstjeneste. Gasse Finsdal og Tore Bjørnestøl i Øyslebø utruster derimot en knekt med 18 daler. 1613 (6.3.2) og 1614 (7.2.2): Gasse Frøysland skatter som leilending mens Gasse Finsdal skatter av 8 huder. Gunnar Gangså skatter av 9 huder. 1617 (10.1.2): Gasse Frøysland skatter som leilending mens Gasse Finsdal skatter av 6 1/2 hud 1 geitsk. Gunnar Gangså skatter av 9 huder. 1618 (10.5.1): Gasse Frøysland skatter som leilending mens Gasse Finsdal skatter av 5 1/2 hud 1 geitsk. Gunnar Gangså skatter av 8 huder. 1620 (13.1.1): Gasse Frøysland skatter av 7 huder mens Gasse Finsdal skatter som husmann (Guttorm Finsdal er leilending). Gunnar Gangså skatter av 7 huder 1/2 geitsk. 1622 (14.1.1): Gasse Frøysland skatter av 7 huder mens Gasse Finsdal skatter som husmann som bor i gård hos leilending (Guttorm Finsdal er leilending). Gunnar Gangså skatter av 7 huder. 1623 (14.5.2): Gasse Frøysland skatter av 7 huder. Gasse Finsdal fins ikke mer, men Siri Finsdal skatter i kategorien husmenn som bor i gård hos leilending (Guttorm Finsdal er leilending). Gunnar Gangså skatter av 6 1/2 hud. 1624 (15.3.2): Gasse Frøysland skatter av 7 huder, Siri Frøysland som leilending (!) i en og samme landskatt. Guttorm Finsdal skatter som leilending mens Siri Finsdal skatter i kategorien husmenn som bor i gård hos leilending. Gunnar Gangså skatter av 6 1/2 hud. 1625 (15.7.2) og 1626 (16.2.2 og 16.3.2): Siri Frøysland skatter som leilending. Det samme gjør Guttorm Finsdal. Gunnar Gangså skatter av 7 huder 1 geitsk. 1627 (17.1.2): Siri Frøysland, Guttorm Finsdal og Bjørn Gangså skatter alle som leilendinger. 1628 (18.2.2): Siri Frøysland, Guttorm Finsdal og Ola Gangså skatter alle som leilendinger. Første indikasjon på at det muligens kan være snakk om samme mann er i 1612-13, når Gasse Frøysland ikke nevnes blant bøndene i Halse som utruster lokale knekter til krigstjeneste. Gasse Finsdal og Tore Bjørnestøl i Øyslebø utruster derimot en lokal knekt. Dersom utrustningen ble finansiert av privatpersoner og ikke gjennom beskatning av hver enkelt gård, kan det forklare at Gasse bare bruker pengene sine i Øyslebø om han på den tiden bor der. Innen 1620 må han så ha flyttet til Frøysland, da han dette året skatter som jordeier av 7 huder. To år tidligere skatter Gasse Finsdal siste gang som jordeier, da av 5 1/2 hud. Avviket på 1 1/2 hud er ikke større enn normale variasjoner i jordeieres godsmengde. Gasse Frøysland kommer altså først på banen som skattyter av et større jordegods når Gasse Finsdal ikke lenger skatter i denne kategorien. Det at sistnevnte deretter går over til å skatte som husmann bosatt hos leilending, kan tolkes som at han har oppgitt boet og søkt føderåd hos leilendingen Guttorm. Leilendingen Guttorm er da trolig en svigersønn, slik Sveinall oppgir, og gift med Targjer Gassesdotter som i 1666-manntallet bor på Finsdal som enke sammen med Ola Guttormsson (som da trolig er hennes sønn). Når Gasse forsvinner som husmann, erstattes han av en Siri som åpenbart er enka. Og her er møter vi nok en tilfeldighet, i og med at også Gasse Frøysland var gift med Siri Torbjørnsdotter. Navnesammentreffene kan selvsagt være rene tilfeldigheter, men hvordan forklare nevnte godssammenfall? Gasse Frøyslands jordegods, slik vi delvis kjenner det fra jordeboka i 1617 og posthumt via enka Siri Torbjørnsdotters besittelser i 1624, må i det minste bety at han tilhører ættekretsen rundt Gangså. Han er enten nært beslektet med brødrene Gunnar Gangså, Bjørn Usland og Gasse Finsdal, eller så er han rett og slett identisk med sistnevnte. Dersom det er mulig å finne Gasse Finsdal og Gasse Frøysland nevnt som selvstendige aktører, lagrettemenn eller vitner i samtidige kilder i tiden mellom 1611 og frem til f.eks 1623, så vil det samtidig være mulig å si noe om den ene har overlevd den andre. Lykkes det ikke, kan det være tilfelle at det faktisk er hold i Paul Sveinalls hypotese og at Gasse Olsson av skattetekniske årsaker på den ene siden kunne betale skatten av Frøysland som han bøkslet av kirken samtidig som han selv drev som storbonde fra Finsdal 2-3 mil opp elva Marna. Publiserer dette i håp om å få innspill og pekere til kilder som gir oss mer kunnskap om disse aktørene. Noen som kjenner til flere samtidige som bærer navnet Gasse? Og hva med kilder som kan fortelle mer om herkomsten til brødrene Gunnar Gangså, Bjørn Usland og Gasse Finsdal? Jeg tror gjerne på Sveinalls påstand om at de var sønner av Ola Bjørnsson på Gangså, men jeg har fremdeles til gode å se kilden(e) som enten eksplisitt eller implisitt bekrefter den.

Etter nærmere 29 år er tiden helt plutselig kommet for å gjenåpne en gammel sak. Når jeg nå ser mitt snitt til å revurdere innhold fra en av mine eldre artikler skyldes det ikke at jeg den gang desinformerte eller unnlot å informere leserne. Mine bekymringer dreier seg snarere om at jeg i forsøket på å veilede kan ha trådt feil og i stedet bidratt til å villede. Den noe navlebeskuende gjenåpningen byr på gleden av å kritisere meg selv, i det jeg pirker i noe av det vi tror vi vet om den nærmeste etterslekten til jordeieren og skipsrederen Salve Tollisson på Lyngsvåg i Spind, nevnt 1572-1594. Mer konkret bunner forsøket på å utøve en smule selvkritikk i at jeg er ansvarlig for å ha publisert artikkelen «En ættekrets fra Lyngsvåg i Spind og Sande i Herad» i årsskift nr 71 for Agder historielag (AHÅ). Så vidt jeg kjenner til er forskningsstatus fremdeles uendret. Gjenåpningen skyldes heller ikke har jeg har nye kilder å bære til torgs. Selvkritikken dreier seg utelukkende om hvordan jeg den gang vektla kronologi i forhold til enkelte primærkilder. En annen vektlegging ville som resultat gitt hele seks påvisbare barn av Salve Lyngsvåg, i stedet for følgende fire: * Torgi Salvesson, på Lyngsvåg 1591-1608, på Sande 1608-1622 og på Hesteland i Spangereid 1622-1639 * Tolli Salvesson, på Høyland i Herad 1598-1601, på Sande 1601-1608 og på Lyngsvåg 1608-1613 * en datter, gift med Tolli Torkjellsson på Sande 1587-1601 og på østre Gare i Spangereid 1601-1624 * en datter, gift med Stillu O(mmundsson) på østre Eigeland i Spind 1594-1602 og på Kvålsvig i Austad 1604-1645 I 1995 drøftet jeg rollen til jordeieren Osmund Kåveland og kom frem til at han trolig var svigersønn til Tolli Salvesson. Spørsmålet er om jeg ikke burde ha landet en annen slutning her. Osmund, nevnt i tiden 1602-1638, opptrer nemlig så tidlig som i 1602, da han opptrer på Lyngsvåg. Innen 1617 har han flyttet til Kåveland, men eier da 1 hud i Lyngsvåg. I artikkelen antar jeg at bopæl og eiendomsrett til skyldparten i Lyngsvåg skyldes at han var svigersønn av Tolli Salvesson og Siri Reidarsdotter. Da ble jeg samtidig nødt til å postulere at Osmunds kone var betydelig eldre enn sine antatte brødre, Reidar Tollisson på Lyngsvåg og Per Tollisson på Lyngsvåg og Rauberg. Dette fordi manntallene i 1660-årene angir at Reidar og Per var født henholdsvis 1602 og 1608. Osmunds kone kan på sin side vanskelig kan ha vært født særlig senere enn 1585 dersom det var ekteskap med henne som banet vei for Osmunds inntreden på Lyngsvåg. Jeg argumenterte i 1995 for at 20 års aldersforskjell i ett og samme barnekull var fullt mulig, men heller usannsynlig (s 74). Likevel valgte jeg å holde fast ved hypotesen, i det det ellers kildebelagte ekteskapet mellom Tolli og Siri tilbød en fullverdig forklaring på flere av eiendomsbesittelsene til Osmund og sønnen Salve, jf s 73-74. Deler av godset stammet fra Lyngsvåg, andre deler fra Siris mor, Gunnhild Persdotter fra øvre Foss i Sør-Audnedal. Andre eiendomsbesittelser viser at Reidar Lyngsvåg og Per Rauberg utvilsomt var sønner av Tolli Salvesson og Siri Reidarsdotter. Slik jeg ser kronologien i dag mener jeg at hverken Osmund eller kona hører hjemme i samme barnekull som dem. Så hvem var egentlig Osmund Lyngsvåg/Kåveland sønn av? Artikkelen ble avsluttet med kapittelet «Uoppklarte forhold vedrørende Lyngsvåg/Sande» (s 84-85). Her trakk jeg frem en sak fra 1638 hvor Osmund Kåvelands bror Torgi «Huseland» og hans brorsønner, «de Bjørnvåg Stenssønner» nevnes. Jeg argumenterte da for at det ikke finnes noen gård Huseland på Agder eller i Rogaland (for den saks skyld heller ikke i resten av landet), men at Hesteland i Spangereid er det gårdsnavnet i Vest-Agder som minner mest om Huseland. På bakgrunn av det tok jeg følgende forbehold: «Om hypotesen skulle medføre riktighet ville således Osmund Kåveland og Stener Viestad ha vært brødre til Torgi Salvesson fra Sande (bosatt på Hesteland fra 1622 og til sin død før 1644). Den videre konsekvens av dette vil da vært at Osmunds mor Torborg Stenersdotter må ha vært gift med Salve Tollisson Lyngsvåg.» Det faktum at Torborg Steinarsdotter nevnes alene under et søskenskifte i 1580, var det som i 1995 fikk meg til å konkludere med at sønnen Osmund ikke selv var sønn på Lyngsvåg, men gift dit. Var Osmund sønn av Salve Lyngsvåg og Torborg hans mor, så ville det være selvmotsigende at Salve som Torborgs ektemann ikke nevnes sammen med henne i 1580. En mulig forklaring er at Torborg giftet kort tid senere giftet seg med Salve. Osmunds opptråden i 1602 tilsier at han må ha vært myndig, noe som betyr at han må ha vært født senest 1582. Litt mer anstrengt blir kronologien om vi kopler inn brorsønnene som på grunn av deres odelsrett til Kåveland også må ha vært etterkommere (barnebarn) til Torborg. «De Bjørnvåg Stenssønner» var sønner av Steinar på Viestad i Spind, som i 1617 eide 1 hud i Bjørnevåg sammen med Hans Ramsland i Spangereid. Dersom Steinar skal gjøres identisk med den Stein som i 1600 var skattebonde på Kåveland, så kan han ikke ha vært gamle karen om hans antatte foreldre senest giftet seg i 1580. Dersom vi ikke finner Osmund Kåvelands patronym, eller i det minste seglinitialer, så koker hele spørsmålet ned til hvilket kronologisk scenario vi skal våge å tro på. Noen som har et aldri så lite kildefunn å bidra med? For ordens skyld vedlegger jeg mer utfyllende informasjon om den eneste kilden Torborg Steinarsdotter er kjent fra: Under en sak 11.9 1638, om åsete- og bygselsretten til halvparten av Kåveland i Austad og halvparten av den underliggende ødegården «furrebierg» (Forberg i Spind?), fremføres det en rekke brev og et par vitner, både av saksøkeren Hans Ramsland i Spangereid og motparten Osmund Kåveland i Austad (se ham for nærmere info). I et av brevene kunngjør to menn at de etter begjæring har vært vitner til et skifte på Belland 3.7 1580, hvor Tjøl Belland samt Bjørn Gunnarsson og Nils Knutsson, (sistnevnte) på vegne av sin kone, tilskiftet halvparten av Kåveland med odel og åsete til deres søster Tørbørg Stenaarßdoter. I 1638-saken opplyses det at Torbjørg var datter av Steinar d. e. Ånonsson på Belland og mor til Osmund Kåveland (inntatt i NRA-diplom papir 11.9 1638, fra Farsund i 1887). 1580-skiftet på Belland er kun kjent gjennom et referat fra en sak i 1638. Kan det være tilfelle at referenten i den yngste saken ikke har nevnt alle personer som stod oppført i den eldste kilden? Var Torborg på denne tiden enke eller unnlot referenten å navngi en høyst levende ektemann fordi Osmund Kåvelands rett i 1638 ikke gikk gjennom ham, men gjennom henne? Mange spørsmål, og siste ord er kanskje ikke sagt?

Siri Thomasdatter var først g.m. Anders Pedersen Skjeldestad 1635-1701. De fikk sønnen Jens Andersen Skjeldestad i 1693. I manntallet 1701 er hun nevnt (siden hun er enke) 40 år (=ca. 1661) med sønnen Jens: https://www.digitalarkivet.no/view/206/pc00000000630816 Første gangen hun nevnes i kirkeboka er ved trolovelsen med Johannes Andersen Øyre (1656-1740) 5.februar 1702: Sogndal sokneprestembete, SAB/A-81301/H/Haa/Haaa/L0001: Ministerialbok nr. A 1, 1689-1713, s. 180-181 Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/kb20070515650269 De får tvillingene Dorethe og Siri (døpt 22.11.1702) Sogndal sokneprestembete, SAB/A-81301/H/Haa/Haaa/L0001: Ministerialbok nr. A 1, 1689-1713, s. 82-83 Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/kb20070515650227 Jeg synes den skrifta er vanskelig å lese, men tror det er nevnt en Thomas Lerums datter som fadder til Siri og flere andre fadre derfra. Er dette Lereim i Sogndal eller Lerum i Luster? Jeg holder en knapp på det første, men bygdeboka der er ikke til hjelp. Siri Thomasdatter Skjeldestad begraves 2. februar 1740, 77 år gammel (=f.ca.1663): Sogndal sokneprestembete, SAB/A-81301/H/Haa/Haaa/L0002: Ministerialbok nr. A 2, 1725-1741, s. 132 Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/kb20070515650390 Mannen Johannes Andersen Øyre er også av interesse.

I 2016 etterlyste jeg ham og kona hans i denne tråden: https://forum.arkivverket.no/topic/204109-moses-østensen-d1756-og-barbara-larsdatter-d1755-bergen/#comment-1721447 Siden har lite skjedd, så jeg prøver igjen. Det nye der var først og fremst Brannmanntallet 1736: https://www.digitalarkivet.no/view/6/pc00000000994663?fbclid=IwAR0vSj4osnFdc9VQkM-ZlXudQz7e2f0jqmySKTHis6GXgN11FaPwGeqYhts Han oppgir der å være 60år og ga bodd de siste 34 åra i Bergen. Og at han kom fra Tveite, Tyugum skipreide, yttre Sogn fogderi. Jeg finner ham ikke noe sted i MT1701, så jeg antar at han må ha flytta til Bergen før det. Det er en del Østen og Østensen i Sogn i den tellinga, men ingen på Tveite/Tveiti/Tveit/Tveiten/Tveita. Jeg er ikke så godt kjent i ytre Sogn, så jeg sliter litt med geografien i Tjugum skipreide. Likevel tror jeg at jeg har funnet alle Tveitene (Feios, Vangsnes, Leikanger). Østen er skrevet som Øystein der, men ingen på disse gårdene.

Kirsten Ibesdatter var gift med gesell Daniel Hendrichsen som hun fikk følgende barn med (alle disse døpt i Korskirken): Eva 1710 http://digitalarkivet.arkivverket.no/kb/dp/person/pd00000006088065 Ibbe 1712 http://digitalarkivet.arkivverket.no/kb/dp/person/pd00000006089577 Jacob 1713 http://digitalarkivet.arkivverket.no/kb/dp/person/pd00000006091033 Anna Kristina 1716 https://www.digitalarkivet.no/view/255/pd00000006093462 Agnetha Dorothea 1718 https://www.digitalarkivet.no/view/255/pd00000006095202 Daniel var gesell fra Wismar,Tyskland, finnes i liste over geseller 1700 http://digitalarkivet.arkivverket.no/gen/vis/6/pc00000000495317 gjengitt i Gesellstanden og geseller i Bergen (1945) s42 https://www.nb.no/items/URN:NBN:no-nb_digibok_2013051306028?page=43&searchText=1700 Kirsten aner jeg ingenting om. Hun kan ikke være identisk med den som gifter seg Windelboe 1671 (for gammel til å få barn i 1718), som også er den som omtales i dombok 1699 og 1700, og antakelig nevnes på enkefattighuset 1727 For 8 år siden spurte jeg om sønnen Ibbe og hans kone, og framgangen har vært minimal siden https://forum.arkivverket.no/topic/201539-ibbe-danielsen-krog-1712-69-og-janiche-jacobsdatter/#entry1701444

Har nylig gjennomgått Jan Eilert Jaatuns artikkel «Gamle Markengrøtter», publisert i Vestoppland Slektshistorielags tidsskrift nr 1/1993. På side 65 nevner han Dagfinn Anstensen og kona Gunnild Larsdotter på nordre Markeng i Biri. Det ble avholdt skifter etter ekteparet i henholdsvis 1721 og 1723. I bygdeboka for Biri antydes det at hun kanskje var datter av Lars Torbjørnsson på nordre Markeng, men Jaatun velger i sin artikkel fra 1993 å la hennes «… opprinnelse bero så lenge». Jaatuns begrunnelse var at han ikke kjente til kilder som kunne belegge at hun hadde odelsrett til nordre Markeng, slik de andre som omtales i artikkelen hadde. Gunnild har i 1721 barn i alderen 5-20 år. Med barn født mellom 1701 og 1716, bør Gunnild selv antas å være født mellom 1670 og 1680. Da hun i 1723 skifter i levende live nevnes følgende verger fra barnas mødrene side : - for eldste datter utnevnt hennes mødrene frende Jon Lien som verge - for yngste sønn og yngste datter oppnevnt Ola Onsrud som verge - for sønnen Tollev oppnevnt Henrik Flatsrud Siden det ikke var flere mødrene frender å oppdrive, måtte døtrene Berte og Kjersti ta til takke med deres fedrene frende Jens Rolid. Kommer tilbake til vergene og hva jeg tror kan være deres slektskapsforhold til Gunnild Larsdotter, men først et par spørsmål: Hva er forskningsstatus rundt 1600-tallets slektsforhold på nordre Markeng? Er en kommet noe nærmere en løsning på Gunnhilds herkomst?

Av skifteregistreringskortet etter Laurits Davidsen Junking på Ime i Halse sokn ved Mandal fremgår det at han etterlot seg enken Kirsten Clausdatter Leth. Den som en gang i løpet av 1950-1960-årene har registrert skiftet, opplyser at enken hadde en bror Hans Clausen Leth i Holland og en søster Valborg Clausdatter i Stavanger. Også nevnt Lisbeth Clausdatter, gift med Knut Jensen Holst. Ellers bare notert at skiftet ble behandlet i flere omganger, under datoene 19.7 1693, 14.8 1694 og 11.9 1694. Tjue år tidligere ble det avholdt skifte i Mandal etter en Thomas Claussøn Leth, som etterlot seg enka Anne Gjertsdatter og sønnen Claus Thommessøn (Mandal sk.prot. nr 1, fol 142b-144a). Anne var imidlertid gravid, så i februar 1674 måtte skifteretten trå til på nytt etter at datteren Else (som undertegnede stammer fra) var kommet til verden. Avdødes brødre, Laurits og Ditlev Claussønner ville gjerne stille som verger. Siden Laurits bare var 18 år ble han som umyndig avvist som vergeemne. Bedre gikk det ikke for Ditlev, i det både enken og flere andre mistenkte at han utelukkende hadde økonomiske motiver. Enka ba derfor om at oppgaven gikk til hennes brødre Peder og Claus Gjertssønner (Mandal sk.prot. nr 1, fol 148a-149a). Digresjon: Hennes bror Claus Gjertsen var angivelig blant Mandals "tre store" rundt 1690-1700. Så velstående var han at han det siste året ble ilagt 500 rdr. i krigsskatt. Angis å være sønderjyde av fødsel, født ca 1630-1640. Kilden til disse opplysningene har jeg ikke lenger, men det er vel ikke utenkelig at det er skrevet noe om ham og svogeren i de relativt nye bøkene om Mandal? (som jeg ikke har for hånden) Så til sakens kjerne: Siden Thomas Claussøn Leth døde i 1673 var det kanskje ikke aktuelt å nevne ham to tiår senere. Var han likevel bror til Hans Claussøn Leth og Kirsten, Valborg og Lisbeth Clausdøtre Leth?

Deling er viktig for slektsforskere. Ved å gjøre det oftere bidrar vi til å spre ny kunnskap som igjen øker takten i kunnskapsjakten. Mye god kunnskap om slekt er bokstavelig talt gått i graven fordi man ventet på det siste funnet, det som skulle gjøre produktet perfekt. Selv om jeg håper å ha minst et par tiår foran meg som genealog, har ønsket om å dele fått økt prioritet. Gjøres det ikke i tide, kan deler av innsatsen bli forgjeves. Jeg kommer derfor med ujevne mellomrom til å legge ut funn og slektsnotater som ellers ville blitt liggende i den digitale skrivebordsskuffen. Listen er lavere når det gjelder struktur og hvordan jeg ordlegger meg ift. artikkelpublisering, men jeg håper det ikke går for mye på bekostning av det faglige innholdet. Og skulle det mot formodning skje, er korrigering enkelt og raskt på denne plattformen. Lone og Skjøllungstad på 1600-tallet I prestemanntallet fra 1666 oppgis det at Øykjell Ånonsson er 60 år og bruker 15 engelsk i Skjøllungstad. 24-årige Ånon Øykjellsson, som åpenbart er sønnen hans, bruker en like stor andel av gården, mens 36-årige Tosten Ommundsson bruker den andre halvparten av gården. Også en jordebok fra 1661 gir Øykjells patronym, i det den oppgir at «Ochiell Aansen» eier og bruker 1/2 hud i Skjøllungstad. Foruten sin egen eierpart leier han 1/2 hud av Bård på Djupesland på Skipmannsheia (i Finsland) og 1/2 hud av Vrål Listad i Mandal. Den andre oppsitteren på Skjøllungstad er Tosten, som leier 1 1/2 hud av Bjørn Fuglestveit i Mandal (Øyslebø). Øykjell Ånonsson og Bjørn råder bøkselen for hver sin halvpart av gården, som oppgis å skylde 3 huder 2 1/4 engelsk (NRA, RK, ROA, legg 20.4, alminnelig jordebok Lista len). En annen jordebok fra samme år (1661) kompletterer bildet av jordeieren Øykjell Skjøllungstad, i det den viser at han også eier en landskyldpart på 6 1/3 engelsk i gården Lone i Valle sokn (S-A), samt 1/3 hud i Høyland i Spangereid. I denne jordeboken beskattes bare eiendom som ikke brukes av jordeieren selv, så her nevnes ikke eiendommen i Skjøllungstad (Landkommisjonen 1661, odelsjordebok Lister len). Jordeboken later også til å ha fått med seg et generasjonsskifte på Djupesland, i det det nå er Ola Bårdsson Djupesland som nå eier 1/2 hud. Ola sitter også med 4 engelsk i en gård Høyland, som viser seg å være i den samme Høyland-gården som Øykjell eier i (Landkommisjonen 1661, odelsjordebok Mandals len). Like store landskyldparter i to gårder tyder på slektskap mellom Bård Djupesland og Øykjell Ånonsson Skjøllungstad, evt. mellom deres ektefeller. Øykjell Skjøllungstad var utvilsomt far til Guttorm Spetteland, trolig også til den Ånon Øykjellsson som nevnes i skiftet etter Guttorms første kone. Boet skyldte et mindre beløp til ham (Mandal sk.prot. nr 1, fol 16a-17a). Og i skiftet etter Torkjell Jørgensson på Spetteland 1.12 1685 er Guri Øykjellsdotter nevnt som mor til barna til hans avdøde sønn Sjurd Torkjellsson Vatndal (i Holum), til stede. Sjurd og Guris barn arvet små skyldparter i Spetteland og Vatndal (Mandal sk.prot. nr 2, fol 161a-b). I skiftet etter Sjurd 31.1 samme år fremgår viser det seg at det i boets få gjeldsposter finnes små summer av gjeld til Øykjell Skjøllungstad og Guttorm Spetteland. Ikke oppgitt verger for hverken enke eller barn. Bjørn Slettan (s 678) hevder at Sjurd hørte til den gamle slekta på Vatndal (Mandal sk.prot. nr 2, fol 139a-b). Hvem eide så Skjøllungstad før 1661? I 1647 er gården delt i tre parter på 1/2 hud hver, eid av Øykjell, Vrål Harildstad og Bård Djupesland. Ommund Skjøllungstad eier den andre halvdelen av gården, som altså noe senere faller i hendene på Bjørn Gunnarsson Fuglestad. I 1617 er skylden like stor, og Lars Erseid i S-A eier da hele gården på vegne av sin kone (Lister lens jordebok ca 1617, nr 1991). Bjørn Fuglestveit, sønn av Gunnar Olsson på Gangså, var i følge bygdebokforfatter Paal Sveinall gift med Olaug Tostensdotter fra Hogganvik i Halse. Sveinall har ingen god forklaring på eiendommen i Skjøllungstad, utover at han mistenker at den er kommet inn med Bjørns kone (Øyslebø, gard og ætt, bd 2, s 486). I den alminnelige jordeboken for 1661 er eierforholdene til Lone gjengitt i detalj. Gården er da relativt likt fordelt mellom tre eierkretser (A-C), og vi legger merke til Øykjell Bårdsson og Øykjell Ånonsson: A) Børull Lone eier og bruker 6 eng. I tillegg leier han 6 eng. av sin bror Øykjell Bårdsson, 3 eng. av Knut Tordsson, 1 1/2 eng. av Hellik Helliksson og 2 1/2 eng. av Ola Knutsson i Mandal. B) Torgi Lone eier og bruker 6 eng. Leier i tillegg 6 eng. av Bent Bårdsson, 2 1/2 eng. av Gjest Knutsson, 3 eng. av Knut Bårdsson og 1 1/2 eng. av Hellik Helliksson. C) Nils Ånonsson eier og bruker 5 2/3 eng. Leier også 5 2/3 eng. av Øykjell Ånonsson og av sin(e) brorbarn 5 2/3 eng. Oppgitt at hver bruker råder bøkselen av sitt bruk (NRA, RK, ROA, legg 20.4, alminnelig jordebok Lista len). Siden Øykjell Ånonsson eier 5 2/3 engelsk ville det ikke vært urimelig om Øykjell Bårdsson faktisk eide 6 1/3 engelsk, lik det Øykjell Skjøllungstad skatter av samme år. Den muligheten kan vi likevel avfeie ved å vise til Øykjell Skjøllungstads patronym nevnt både i den andre jordeboka fra 1661 og i 1666-manntallet. Sistnevnte eide med andre ord 5 2/3 engelsk i Lone, det samme som Nils Ånonsson og hans brorbarn. Vi kan dermed slutte at Øykjell Skjøllungstad var bror til Nils Ånonsson på Lone, og at de hadde en bror som døde før 1661.

For den som interesserer seg for å studere slikt, finnes det i hyllene på Statsarkivet i Kristiansand maskinskrevne avskrifter av de fem første tingbøkene for Lister sorenskriveri. Avskriftene er nå og da brukt som underlag til bygdebøker, artikler m. m., uten at feil og andre svakheter i særlig grad er blitt påpekt. I forbindelse med at jeg følger opp Leif Erik Nielsens arbeide med å registrere eldre kilder nevnt i tingbøkene, så har jeg sammenholdt noen avskrifter opp mot teksten i de originale tingbøkene. Og da har jeg kunnet observere at den nokså anonyme avskriveren ikke alltid har vært helt heldig med transkripsjonen. Vedlegger et bilde av mine egne merknader til avskriften av fol 6a i tingbok nr 5. Avskriften gjengir et målestevne 6. mars 1666 på marken «Danmark» mellom Underøya på den ene siden og Rauberg, Eigeland «och flere gaarder» på den andre siden. Mange lottseiere til de respektive gårdene nevnes, men som det fremkommer av mine merknader gjengis flere navn (især gårdsnavn) feil. Det er faktisk gjort enda flere feil enn de jeg har notert på avskriften, så herved advares det mot å bruke disse avskriftene uten samtidig å lese originalkilden. Under en lenke til originalkilden: https://media.digitalarkivet.no/view/28648/8

Eg er på jakt etter meir informasjon om rettsaka mot denne kvinna: https://www.nb.no/items/863b987139ab360690f63481ce0b5dea?page=33&searchText=vanvittig Sjå punkt 233 og 234. Det skal altså vera informasjon om Karen Edisdatter frå Vesterålen fogderi i heimting, lagting og i Overhoffretten. Men spørsmålet er om rapportane om saka mot henne er bevarte. Det same gjeld denne saka (men saka ovanfor er viktigare for meg): https://www.nb.no/items/3fe3704de4ecbbd8748232a7dd5599a1?page=239&searchText=lønndom Sjå punkt 43. Beste helsing Ronny Spaans

Petrus Valand har i artikkelen "Gunnbjørnsfolket i Rogaland og Agder. Corrigenda et addenda." (Ætt og Heim 1967, s 143) gjort oppmerksom på en dom fra 1670, hvor ekteparet Roald Ånonsson og Gunnhild Torjusdotter på rådstuen i Stavanger fikk medhold i deres påstand om at Ola Bjørnsson Mydlands (i Sokndal) enke Gro og hennes barn ikke hadde betalt dem landskyld på 28 år for bruken av 1/2 pund i Nedre Åmot. Jeg har grunn til å anta at Gunnhild opprinnelig kom fra nedre Vigmostad i Vigmostad sokn, Vest-Agder. Spørsmålet mitt er om noen kjenner ekteparet omtalt i andre kilder eller i litteratur? Gjør oppmerksom på at navnet Roald også kan være skrevet Vrål.

I forbindelse med en tiltenkt fortsettelse av artikkelserien Agdernøtter trenger jeg litt hjelp med å finne relevante kilder om folk på gården nedre Vigmostad. Det kan være opplysninger fra tingbøker, regnskaper, pantebøker og skifter, eller henvisninger til kilder nevnt i slektslitteratur. Har laget et første utkast basert på kilder jeg allerede har kjennskap til, men tenker at primærkildene har mer å by på: Folk på Vigmostad-gårdene Navnegården Vigmostad var på 1600-tallet, kanskje også noe tidligere oppdelt i en nedre og en øvre gård. Den øvre gården tilhørte Valle (S-A) prestebol og skyldte 2 huder. Mer interessant i denne sammenhenger er at nedre Vigmostad var bondegods og skyldte det tredobbelte av øvre Vigmostad. Den nedre gården var dessuten oppdelt i et vestre og et østre bruk med lik skyldverdi (3 huder hver). Todelingen av nedre Vigmostad fremkommer riktignok ikke i jordeboka for 1617, da følgende landskyldeiere nevnes: Torjus Tordsson 1 1/2 hud, Gard med sine medeiere 1 1/2 hud, Torjus Olsson og medeiere 1 hud, Per Vatne (Holum) i Mandal 1 hud og Lars Bjørnsson på Hundingsland (Austad) 1 hud. Deler av sistnevntes landskyldpart kan relateres til et diplom fra 1609, hvor Are Heddeland (i Øyslebø) og Lars Bjørnsson på Hundingsland skifter jord seg i mellom. Det fortelles da at far til Lars tidligere har gitt Are 10 engelsk i vestre Heddeland mot å få 7 engelsk i Vigmostad og 5 engelsk i Landås i Vigmostad i Foss tingsted. Are godkjenner nå Lars som eier av de 12 engelsk, og partene bekrefter at landskyldpartene er gitt odel for odel. Lars Bjørnssons far, Bjørn Larsson på Hundingsland, er kjent fra mange kilder i tiden 15 -16. Kildene gir likevel ingen pekepinn om når og hvorfor han makeskiftet til seg landskyldpartene i Vigmostad. Ei heller får vi vite om han fra før av eide jord i nedre Vigmostad. Hudskylden han skatter av i 1617 betyr at han arvet eller på annet vis må ha ervervet 13 engelsk til i gården. Diplomet fra 1609 avslører at Are Olsson på Heddeland opprinnelig eide 7 engelsk i Vigmostad og 5 engelsk i Landås. Et dokument fra 1598 viser at han var sønn av Ola Aresson og bror til Per Olsson på Vatne i Holum. Brødrene hadde den gang en tvist om deres mors odelsgård Vatne og farens odelsgård Heddeland. Per Vatne eier i 1617 1 hud i nedre Vigmostad, like mye som Lars Bjørnsson sitter med. Siden begge brødrene eide i nedre Vigmostad, er det god grunn til å anta at det var jord de hadde arvet etter en av foreldrene. Det er dermed ingen grunn til å holde fast ved den gamle hypotesen om Pers kone Gunnild Andersdotter som datter av Andor Vigmostad. Skattematrikkelen for 1647 viser at nedre Vigmostad da er oppdelt i en østre og vestre gård som hver skylder 3 huder. Østre Vigmostad har på samme tid følgende brukere og eiere: Per Vigmostad og hans brødre 1 1/2 hud og Jakob Vigmostad 1 1/2 hud. I vestre Vigmostad eier og bruker Astrid 1 hud, Tord 1/2 hud mens Kristen Sjævesland (Øyslebø sokn) i Mandals len eier 1 1/2 hud som han leier ut til Tord, Per og Jakob (1/2 hud til hver). Bortsett fra Kristen Gjurdsson på vestre Sjævesland er det uvisst hvilke relasjoner eierne i 1647 har til eierne i 1617. I følge bygdebokforfatter Paul Sveinall ser «… det ut til at kona må ha vore Todne Gardsdotter Vigmostad.» Sveinall hevder at Tone først var gift med en Ola Hageland og med ham hadde sønnen Gunnar Olsson Undal, i en kilde nevnt som halvbror til Ola Kristensson, sønn av Kristen Sjævesland. Sistnevntes landskyldpart på 1 1/2 hud i nedre Vigmostad mener Sveinall er den samme parten som Gard Vigmostad hadde tretti år tidligere. Ved koppskatten 1645 er det to husstander på det østre bruket på nedre Vigmostad og en på det vestre. På østregården betaler Per for seg selv, sin kvinne, en pike og Asgerd mens Jakob betaler for seg selv, sin kone, en sønn og to piker. På vestregården betaler Tord for seg selv, sin kvinne og for Astrid og hennes sønn. Landkommisjonen 1661 angir at nedre Vigmostad da er tredelt på eier- og brukersiden. Som eier og bruker av 2 huder kontrollerer Jakob Torgrimsson en tredjepart av gården. Nok en tredjepart har Per «thorgiesen» hånd om, i det han selv eier 1 1/2 hud 8 kalvskinn og i tillegg leier 2 kalvskinn av Tore Ågedal. Den siste tredjeparten er tredelt, med Tord «thorgiersen», Ånon «thorgiesen» og Astrid «thorgersdater» som eiere og brukere av 13 1/3 kalvskinn hver. En skulle i utgangspunktet da kunne regne med at de tre siste var søsken og at Astrid var gjort brorgild av sine brødre, dvs at hun hadde fått like stor arv som dem. Et skifte på Vigmostad 16. mars 1667 kullkaster denne oppfatningen, i det vi her får vite at Tord og Ånon var søsken og Astrid «Torgiersdatter» var deres mor. Faren Torjus Tordsson var allerede død. Skiftebrevet etter ham ble ikke anvist skifteretten, noe som tyder på at han hadde vært død en stund. Astrid og Torjus hadde barna Tord, Bjørn, Ånon, Malene, Tone og Randi. Døtrenes ektemenn var Jens Seland, Tore Skarp-Seland og Jens Hegland. Barna, som da må ha vært godt voksne, arvet 1 1/2 hud landskyld i Vigmostad, 5 engelsk i Akland, 6 engelsk i Støle og 2 3/5 engelsk i øvre Tryland. Sønnene fikk 9 1/2 engelsk hver i Vigmostad og løste 1/2 engelsk hver av sine søstre. I sokneprestens manntall for 1666 møter vi nok en gang aktørene og deres patronymer. 63-årige Per «Torgeszøn» bruker da 2 huder. Det samme gjør 24-årige Guttorm Jakobsson, mens «Tore Torgiusszøn og Ånon «Torgiusszøn», henholdsvis 50 og 40 år, bruker 1 hud hver. Presten hadde trolig bedre greie på navn enn fogden, siden det var han som hadde ansvaret for å gi nye soknebarn navn ved dåp. Materialet bør helst tolkes som at Per var sønn av en Torgeir, mens brødrene Tore og Ånon var sønner av Torjus Tordsson. Aldersangivelsene i 1666, som tyder på at Tore og Ånon ble født mellom 1616 og 1626, betyr at faren Torjus Tordsson helst skal identifiseres med den thørgius thordtzøn som 13.4 1607 opptrer på Foss vårting i Audnedal som nr 6 av 6 lagrettemenn i Foss tingsted ifbm. et gjeldsforlik mellom Jorunn Foss og Elin «Notstads» arvinger (NRA-diplom papir. Fra Skofteland 1556–1661), den Tørgiuß thordzenn paa Wigmostad som 13.4 1607 er på Foss vårting i Audnedal som nr 4 av 6 lagrettemenn i Foss tingstad i Lista len (NRA-diplom papir. Fra Skofteland 1556–1661) og den Torgius Wigmostad i Foss tingsted som i 1611 skatter som leilending (krigssk.). Etter navnekombinasjonen å dømme var Torjus Tordsson sønn til Tord Torjusson på Vigmostad, nevnt 1571–1594. Det nevnes for øvrig to leilendinger ved navn Torjus på Vigmostad i 1611. Den andre er åpenbart den Torjus Olsson som var måg (dvs svigersønn) til Gunnlaug Persdotter på Vigmostad. Per Seland publiserte for rundt 60 år siden en artikkel (Gamle Audnedal-slekter, AHÅ 1962/63, s. 36, 41 og 42 samt tavle mellom s. 44 og 45 (hele artikkelen s. 17–48) hvor han opplyste følgende om Gunnlaug: "Nevnt 1594-1615. Gift med Anders Vigmostad i Vigmostad. Flere barn, bl.a en datter gift med Torjus Olsen Vigmostad." Selands privatarkiv er bevart og tilhører nå Norsk Slektshistorisk Forening. Noen som der har sett en mer utførlig oversikt over Gunnlaugs etterkommere?

Jeg har den siste tiden prøvd å kartlegge Peder Kristoffersen Straumen i dagens Rana (den gang Hemnes) sin slekt. Jeg finner noen indikasjoner på at Peder Kristoffersens mor, Else Haagensdatter, var datter av Haagen Jensen på Hauknes i Nesna. Dersom dette stemmer får jeg følgende slektslinjer: Hågen Jensen f. ca 1575 / \ Jens Hågensen f. ca 1605 og Else Hågensdatter f. 1610-1620 | | Hågen Jensen f. ca 1657 Peder Kristoffersen f. ca 1643 | | Peder Hågensen f. ca 1678 Kristoffer Pedersen f. ca 1673 | Lisbet/Elisabet Kristoffersdatter f. 1714 Peder Hågensen og Lisbet Kristoffersdatter giftet seg 1735. Peder var (om jeg har rett) tremenning til sin kones far. Mitt spørsmål er: ville dette kreve kongens tillatelse?

Min forfar arvet i første halvdel av 1600-tallet en eiendom i Bamble sammen med en annen mann. Min forfar arvet 1/2 hud, og den andre 1 hud. Begge var leilendinger på andre gårder og eide ikke annet enn hver sin del av denne eiendommen. Er det noen som kan si noe om slektskapsforholdet mellom dem ut ifra fordelingsnøkkelen av arven?

Dette blir et spørsmål av akademisk art, men jeg synes det er interessant allikevel: I Vefsn på 1600- og 1700-tallet var det noen Kolbein'er eller Kolbjørn'er som jeg har kartlagt. De var aldri så mange, og i skattelistene er de stort sett alle skrevet opp som Kolbein (Kolben/Kolbenn/Cholben), men med noen få unntak. I noen skattemanntall på 1620-tallet og i Fornautpengene 1647-48 er de skrevet som Kolbjørn (Kolbiørnn/Cholbiørnn/Kolbiøren), men ellers altså gjennomgående som en variant av Kolbein til i hvert fall 1688 (det er så langt jeg har kartlagt Kolbein'er/-bjørn'er i skattelistene). Når vi kommer til kirkeboktiden er de oftere skrevet som Kolbjørn. Første person som er nevnt i kirkebøkene i Vefsn er Kolbiørn Nielsen i 1690: https://media.digitalarkivet.no/view/16536/4. Denne kirkeboka bruker stort sett Kolbjørn/Kolbjørnsen, men Kolbein/Kolbjørn Pedersen på Laksforsen, skrives både som Kolben (fadder på venstre side: https://media.digitalarkivet.no/view/16536/35) og som Colbiørn (fadder høyre side: https://media.digitalarkivet.no/view/16536/38) med kun en måneds mellomrom, riktignok skrevet av to forskjellige prester. Senere utover 1700-tallet, har i hvert fall de fleste innføringene jeg har funnet vært skrevet som Kolbjørn/Kolbjørnsen/Kolbjørnsdatter. Vefsn bygdebok omtaler disse konsekvent som Kolbein, mens tidligere bøker bruker Kolbjørn (eks: Storjorden s. 11-12 https://www.nb.no/nbsok/nb/dc8f65583abb46c7939487c4557cfa81?lang=no#13) Det var jo vanlig på den tiden med litt variende varianter av navn, men i Norsk personnamnleksikon som jeg nå endelig har fått i hus, framgår det at dette er to helt forskjellige navn med forskjellig betydning og opprinnelse. Kolbein betyr noe sånt som "en som har svarte føtter" slik en gråbein har grå, mens Kolbjørn naturlig nok henspiller på dyret bjørn. Derfor synes jeg forvekslingen er litt underlig. I bygdeboka er det nevnt flere plasser med Kolbein i navnet, og jeg tenker at det nok er gode grunner til at de har valgt Kolbein-varianten. Samtidig synes jeg det er rart at jo nyere kilder, dess flere Kolbjørner kommer fram. Det er også sånn at på Vefsning uttalles bjørn, bjønn, altså uten r'en og med en noe mindre markant j enn på østlandet. Omtrent som i den ene skattelista fra 1624-25, der Kolbjørn på Veset er skrevet som Colbønn. Det vil derfor ikke være helt unaturlig om en utenfra skulle tolke Kolbjønn som Kolbenn. Den andre veien virker det som en helt unaturlig mistforståelse. Så hva het de egentlig på 16-1700-tallet i Vefsn? Jeg tar gjerne i mot innspill.

Jeg har stilt følgende spørsmål i Gudbrand Nr. 4 - 2018: "I ”Kjente gårder i Gudbrandsdalen” utgitt av Gudbrandsdal slektshistorielag i 1991 står det [om Bø i Østre Gausdal] side 28. ”Ved skiftet etter ovennevnte Erland tilfalt odelsgodset søsteren Kari, som første gang var gift med Iver Eriksen Kongsli som hadde Einstad, annen gang ble hun gift med Ivers bror, Ole Kongsli.” Det samme står også i Iver Pedersen Bøes artikkel i Bygd og Bonde 1926. Jeg har dessverre ikke sett dette skiftet. Er det tilgjengelig? Jeg mener jeg en gang har lest – men husker ikke hvor - at denne forbindelsen til Kongsli er basert på en sammenblanding av personer? Jeg har gått gjennom skattelister og tingbøker mht til gården Einstad, og dette er hva jeg har funnet: Fra Fogderegnskapet 1606-07 står Erik som bruker av Einstad. Han står i skattelistene lenge etter at han må være død - helt til Fogderegnskapet 1659-60. I Fogderegnskapet 1638-39 heter det ”Olle Erichssen stede och feste wdj Einstad ij huder ij schind som hans foreldre fraadøde”, så Erik må være død, og Ole Eriksen må være sønn av denne Erik. Fra og med Fogderegnskapet 1641-42 nevnes Oluf sammen med en Niels, og de har til sammen 3 huder. Niels og Oluf Einstad nevnes til og med Koppskatten 1645 I Fogderegnskapet 1645-46 har en Iver Jacobsen betalt for bygsel av 1 1/2 hud krongods i Einstad. Senere har jeg ikke funnet Iver nevnt med patronymikon noe sted i skattelistene. Allerede i Skattematrikkelen 1647 nevnes Iver Einstad alene med 3 huder krongods. I Kontribusjonsskatten 1655 bygsler han 3 huder krongods I Kvegskatten 1657 nevnes Oluf og Iver. I Jordebok 1661 har Oluf overtatt halve gården. Iver og Oluf nevnes for siste gang sammen i Jordebok 1664. I Leilendingsskatten 1664 bygsler Oluf og enken til sammen 3 huder. Iver Einstads barn er født mellom ca 1647 (Ingeborg gift med Peder Erlandsen Aulstad på Bø i Follebu) og ca 1663 (Berit gift med Torger Gundersen Rolstad på Einstad). Dette skulle tilsi at Iver Einstad død ca 1664 er den samme som Iver Jacobsen på Einstad i Fogderegnskapet 1645-46. En rettssak fra 25. februar 1694 tilsier at enka Kari Einstad ble gift med en Ole Einstad På tinget 25. februar 1694 (med min egen LITT moderniserte skrivemåte): ”Gunder Eriksen og Gudmund Lassesen (Toft) lader stevne Peder (Erlandsen) Bøe (gift med Ingeborg Iversdtr Einstad) og hans medarvinger Østen (Andersen) Snertingdal (gift med Sigrid Iversdtr Einstad), Amund (Larsen) Frøsen (gift med NN Iversdtr Einstad), Torger (Gundersen) Einstad (gift med Berit Iversdtr Einstad), Kari og Marthe Einstad for 18 rd 2 ort 22 sk som ei på skiftet etter salig Olle Einstad skal være angitt, som de samme med rette bør tilkomme. Hertil at svare møtte i retten Peder Bøe og fremla et skiftebrev av dato Einstad 1693 24de mars (finnes ikke i skifteprotokollen) hvilket skiftebrev ei melder at Kari Einstad hadde noe å kreve hos Peder Bøe, mens derimot ??? Gunder Eriksen og Lasse Gumundsen satt med et skiftebrev av dato 30. september 1691 (etter Ingeborg Iversdtr) at Kari Einstad var arveligen tilfalt på Bøe etter sin salig broder Elluf Bøe 18 rd 2 ort 22 sk som ikke kom til skiftet på Einstad (1693) efter salig Olle Einstad. I en rettssak om Bølia i 1686 vitnet Oluf Einstad og da står det: ”Olle Endstad møder og siger ej andet at være beuist end samme ord hans broder Lasse Toft ?vundet? hafuer." (https://media.digitalarkivet.no/view/28789/16 midt på høyre side) Lasse Eriksen Toft var 65 år i Manntallet 1665 (https://www.digitalarkivet.no/ft10051005111073) Dette forklarer hvorfor Gudmund Lassesen 29 år og gårdbruker på Toft i 1697 kunne kreve arv etter den barnløse Ole Eriksen Einstad – det var hans farbror Gunder Erichsen KAN ha vært en yngre bror av Lasse og Ole. Noe av denne saken i 1686 er transkribert av Richard Fauskrud her side 4 Min konklusjon er derfor at påstanden om at Karis ektemenn var fra Kongsli, må være feil: Kari Jonsdtr var KANSKJE gift 3 ganger, Først, men svært usikkert, med Olle Eriksen som var fra Einstad (som hans foreldre fraadøde) og ikke fra Kongsli. Ingen barn Så med Iver, som trolig var en Jacobsen (kanskje sønn av Jacob Steine som i det minste nevnes fra Landskatten og skatt av drenger 1629-30 og var 70 år i Manntallet 1665) Og så etter 27. april 1665 (dato for manntallet - da hun opplagt var enke) med Olle Eriksen fra Toft. Ingen barn Jeg vil sette pris på alle slags kommentarer." Jeg fikk nokså umiddelbart et svar med hensyn til forbindelse til Kongsli fra Torbjørn Hagen: "På Kongsli var det ein Erik Johannessen fødd ca 1600, skifte etter han i 1676 på Kongsli. Hans eldste søn var Ole Eriksen Kongsli fødd 1636. Det var ingen Iver Eriksen Kongsli på den tida. Ole Eriksen Kongsli var bruker på Kongsli, han var gift med Rønnaug Amundsdtr. Tune som det vart skifta etter på Kongsli i 1691. Dei eig 3 huder 8 skind i sygard Dalseg på Fron. Dette kjøpte Ole av futen Jørgen Pillipsen i 1681. I tillegg åtte dei og 1 1/2 hud i Romsås i Ringebu. Eg ser ikkje noko tegn på at desse Kongsli karane på noko tidspunkt har budd i Gausdal. Med vennlig hilsen Torbjørn Hagen" Jeg fant så en NST-artikkel som jeg fikk publisert et lite utdrag av i Gudbrand Nr.1 - 2019: "O.T. Forseth har påvist at Berit Fougner var datter av Jacob Olsen Nordre Steine. (”Om eldre ætte-tilhøve i Fogne-gardom og på Heggen i Gausdal” i NST XXVIII, s. 373-383), men han skriver videre: "At Kristen Nilsson Bø fekk gjort vitnemålet åt "Birgitte Fogner"ugildt, fordi ho "var besvogret med Peder Bøe", synes å kvile på eit veikt grunnlag, etter det ein kan rekne seg til - med det ein nå veit." Hvis Kari Jonsdatter Einstads mann, Iver Einstad, ikke var en Iver Eriksen, men den Iver Jacobsen som i Fogderegnskapet 1645-46 hadde betalt for bygsel av 1 1/2 hud krongods i Einstad, og denne Iver Jacobsen var sønn av Jacob Steine, har vi ikke lenger noe "veikt grunnlag", for da ville Berit Fougner ha vært besvogret med Peder Bøe ved at hennes bror var svigerfar til Peder Bøe. Denne Iver Einstad kalles Eriksen i flere sekundærkilder, men spørsmålet er om det finnes noen PRIMÆRkilde som sier at hans patronymikon var Eriksen? Hvis det ikke gjør det, er det mest sannsynlig at noen har ANTATT at han var bror av forgjengeren, Ole Eriksen Einstad (som for øvrig heller ikke var fra Kongsli)."