Jump to content
Arkivverket

Search the Community

Showing results for tags '1600-tallet'.

  • Search By Tags

    Type tags separated by commas.
  • Search By Author

Content Type


Forums

  • The National Archives of Norway
    • Spør Arkivverket
  • The Digital Archives
    • Brukernes eget forum
    • Tyding av skannede kilder
    • Kilderegistrering
    • Spør Digitalarkivet
    • Arkiv
  • Miscellaneous
    • Tekniske tilbakemeldinger

Find results in...

Find results that contain...


Date Created

  • Start

    End


Last Updated

  • Start

    End


Filter by number of...

Found 10 results

  1. Ronny Spaans

    "Vanvittig quindis person"

    Eg er på jakt etter meir informasjon om rettsaka mot denne kvinna: https://www.nb.no/items/863b987139ab360690f63481ce0b5dea?page=33&searchText=vanvittig Sjå punkt 233 og 234. Det skal altså vera informasjon om Karen Edisdatter frå Vesterålen fogderi i heimting, lagting og i Overhoffretten. Men spørsmålet er om rapportane om saka mot henne er bevarte. Det same gjeld denne saka (men saka ovanfor er viktigare for meg): https://www.nb.no/items/3fe3704de4ecbbd8748232a7dd5599a1?page=239&searchText=lønndom Sjå punkt 43. Beste helsing Ronny Spaans
  2. Deling er viktig for slektsforskere. Ved å gjøre det oftere bidrar vi til å spre ny kunnskap som igjen øker takten i kunnskapsjakten. Mye god kunnskap om slekt er bokstavelig talt gått i graven fordi man ventet på det siste funnet, det som skulle gjøre produktet perfekt. Selv om jeg håper å ha minst et par tiår foran meg som genealog, har ønsket om å dele fått økt prioritet. Gjøres det ikke i tide, kan deler av innsatsen bli forgjeves. Jeg kommer derfor med ujevne mellomrom til å legge ut funn og slektsnotater som ellers ville blitt liggende i den digitale skrivebordsskuffen. Listen er lavere når det gjelder struktur og hvordan jeg ordlegger meg ift. artikkelpublisering, men jeg håper det ikke går for mye på bekostning av det faglige innholdet. Og skulle det mot formodning skje, er korrigering enkelt og raskt på denne plattformen. Lone og Skjøllungstad på 1600-tallet I prestemanntallet fra 1666 oppgis det at Øykjell Ånonsson er 60 år og bruker 15 engelsk i Skjøllungstad. 24-årige Ånon Øykjellsson, som åpenbart er sønnen hans, bruker en like stor andel av gården, mens 36-årige Tosten Ommundsson bruker den andre halvparten av gården. Også en jordebok fra 1661 gir Øykjells patronym, i det den oppgir at «Ochiell Aansen» eier og bruker 1/2 hud i Skjøllungstad. Foruten sin egen eierpart leier han 1/2 hud av Bård på Djupesland på Skipmannsheia (i Finsland) og 1/2 hud av Vrål Listad i Mandal. Den andre oppsitteren på Skjøllungstad er Tosten, som leier 1 1/2 hud av Bjørn Fuglestveit i Mandal (Øyslebø). Øykjell Ånonsson og Bjørn råder bøkselen for hver sin halvpart av gården, som oppgis å skylde 3 huder 2 1/4 engelsk (NRA, RK, ROA, legg 20.4, alminnelig jordebok Lista len). En annen jordebok fra samme år (1661) kompletterer bildet av jordeieren Øykjell Skjøllungstad, i det den viser at han også eier en landskyldpart på 6 1/3 engelsk i gården Lone i Valle sokn (S-A), samt 1/3 hud i Høyland i Spangereid. I denne jordeboken beskattes bare eiendom som ikke brukes av jordeieren selv, så her nevnes ikke eiendommen i Skjøllungstad (Landkommisjonen 1661, odelsjordebok Lister len). Jordeboken later også til å ha fått med seg et generasjonsskifte på Djupesland, i det det nå er Ola Bårdsson Djupesland som nå eier 1/2 hud. Ola sitter også med 4 engelsk i en gård Høyland, som viser seg å være i den samme Høyland-gården som Øykjell eier i (Landkommisjonen 1661, odelsjordebok Mandals len). Like store landskyldparter i to gårder tyder på slektskap mellom Bård Djupesland og Øykjell Ånonsson Skjøllungstad, evt. mellom deres ektefeller. Øykjell Skjøllungstad var utvilsomt far til Guttorm Spetteland, trolig også til den Ånon Øykjellsson som nevnes i skiftet etter Guttorms første kone. Boet skyldte et mindre beløp til ham (Mandal sk.prot. nr 1, fol 16a-17a). Og i skiftet etter Torkjell Jørgensson på Spetteland 1.12 1685 er Guri Øykjellsdotter nevnt som mor til barna til hans avdøde sønn Sjurd Torkjellsson Vatndal (i Holum), til stede. Sjurd og Guris barn arvet små skyldparter i Spetteland og Vatndal (Mandal sk.prot. nr 2, fol 161a-b). I skiftet etter Sjurd 31.1 samme år fremgår viser det seg at det i boets få gjeldsposter finnes små summer av gjeld til Øykjell Skjøllungstad og Guttorm Spetteland. Ikke oppgitt verger for hverken enke eller barn. Bjørn Slettan (s 678) hevder at Sjurd hørte til den gamle slekta på Vatndal (Mandal sk.prot. nr 2, fol 139a-b). Hvem eide så Skjøllungstad før 1661? I 1647 er gården delt i tre parter på 1/2 hud hver, eid av Øykjell, Vrål Harildstad og Bård Djupesland. Ommund Skjøllungstad eier den andre halvdelen av gården, som altså noe senere faller i hendene på Bjørn Gunnarsson Fuglestad. I 1617 er skylden like stor, og Lars Erseid i S-A eier da hele gården på vegne av sin kone (Lister lens jordebok ca 1617, nr 1991). Bjørn Fuglestveit, sønn av Gunnar Olsson på Gangså, var i følge bygdebokforfatter Paal Sveinall gift med Olaug Tostensdotter fra Hogganvik i Halse. Sveinall har ingen god forklaring på eiendommen i Skjøllungstad, utover at han mistenker at den er kommet inn med Bjørns kone (Øyslebø, gard og ætt, bd 2, s 486). I den alminnelige jordeboken for 1661 er eierforholdene til Lone gjengitt i detalj. Gården er da relativt likt fordelt mellom tre eierkretser (A-C), og vi legger merke til Øykjell Bårdsson og Øykjell Ånonsson: A) Børull Lone eier og bruker 6 eng. I tillegg leier han 6 eng. av sin bror Øykjell Bårdsson, 3 eng. av Knut Tordsson, 1 1/2 eng. av Hellik Helliksson og 2 1/2 eng. av Ola Knutsson i Mandal. B) Torgi Lone eier og bruker 6 eng. Leier i tillegg 6 eng. av Bent Bårdsson, 2 1/2 eng. av Gjest Knutsson, 3 eng. av Knut Bårdsson og 1 1/2 eng. av Hellik Helliksson. C) Nils Ånonsson eier og bruker 5 2/3 eng. Leier også 5 2/3 eng. av Øykjell Ånonsson og av sin(e) brorbarn 5 2/3 eng. Oppgitt at hver bruker råder bøkselen av sitt bruk (NRA, RK, ROA, legg 20.4, alminnelig jordebok Lista len). Siden Øykjell Ånonsson eier 5 2/3 engelsk ville det ikke vært urimelig om Øykjell Bårdsson faktisk eide 6 1/3 engelsk, lik det Øykjell Skjøllungstad skatter av samme år. Den muligheten kan vi likevel avfeie ved å vise til Øykjell Skjøllungstads patronym nevnt både i den andre jordeboka fra 1661 og i 1666-manntallet. Sistnevnte eide med andre ord 5 2/3 engelsk i Lone, det samme som Nils Ånonsson og hans brorbarn. Vi kan dermed slutte at Øykjell Skjøllungstad var bror til Nils Ånonsson på Lone, og at de hadde en bror som døde før 1661.
  3. Petrus Valand har i artikkelen "Gunnbjørnsfolket i Rogaland og Agder. Corrigenda et addenda." (Ætt og Heim 1967, s 143) gjort oppmerksom på en dom fra 1670, hvor ekteparet Roald Ånonsson og Gunnhild Torjusdotter på rådstuen i Stavanger fikk medhold i deres påstand om at Ola Bjørnsson Mydlands (i Sokndal) enke Gro og hennes barn ikke hadde betalt dem landskyld på 28 år for bruken av 1/2 pund i Nedre Åmot. Jeg har grunn til å anta at Gunnhild opprinnelig kom fra nedre Vigmostad i Vigmostad sokn, Vest-Agder. Spørsmålet mitt er om noen kjenner ekteparet omtalt i andre kilder eller i litteratur? Gjør oppmerksom på at navnet Roald også kan være skrevet Vrål.
  4. I forbindelse med en tiltenkt fortsettelse av artikkelserien Agdernøtter trenger jeg litt hjelp med å finne relevante kilder om folk på gården nedre Vigmostad. Det kan være opplysninger fra tingbøker, regnskaper, pantebøker og skifter, eller henvisninger til kilder nevnt i slektslitteratur. Har laget et første utkast basert på kilder jeg allerede har kjennskap til, men tenker at primærkildene har mer å by på: Folk på Vigmostad-gårdene Navnegården Vigmostad var på 1600-tallet, kanskje også noe tidligere oppdelt i en nedre og en øvre gård. Den øvre gården tilhørte Valle (S-A) prestebol og skyldte 2 huder. Mer interessant i denne sammenhenger er at nedre Vigmostad var bondegods og skyldte det tredobbelte av øvre Vigmostad. Den nedre gården var dessuten oppdelt i et vestre og et østre bruk med lik skyldverdi (3 huder hver). Todelingen av nedre Vigmostad fremkommer riktignok ikke i jordeboka for 1617, da følgende landskyldeiere nevnes: Torjus Tordsson 1 1/2 hud, Gard med sine medeiere 1 1/2 hud, Torjus Olsson og medeiere 1 hud, Per Vatne (Holum) i Mandal 1 hud og Lars Bjørnsson på Hundingsland (Austad) 1 hud. Deler av sistnevntes landskyldpart kan relateres til et diplom fra 1609, hvor Are Heddeland (i Øyslebø) og Lars Bjørnsson på Hundingsland skifter jord seg i mellom. Det fortelles da at far til Lars tidligere har gitt Are 10 engelsk i vestre Heddeland mot å få 7 engelsk i Vigmostad og 5 engelsk i Landås i Vigmostad i Foss tingsted. Are godkjenner nå Lars som eier av de 12 engelsk, og partene bekrefter at landskyldpartene er gitt odel for odel. Lars Bjørnssons far, Bjørn Larsson på Hundingsland, er kjent fra mange kilder i tiden 15 -16. Kildene gir likevel ingen pekepinn om når og hvorfor han makeskiftet til seg landskyldpartene i Vigmostad. Ei heller får vi vite om han fra før av eide jord i nedre Vigmostad. Hudskylden han skatter av i 1617 betyr at han arvet eller på annet vis må ha ervervet 13 engelsk til i gården. Diplomet fra 1609 avslører at Are Olsson på Heddeland opprinnelig eide 7 engelsk i Vigmostad og 5 engelsk i Landås. Et dokument fra 1598 viser at han var sønn av Ola Aresson og bror til Per Olsson på Vatne i Holum. Brødrene hadde den gang en tvist om deres mors odelsgård Vatne og farens odelsgård Heddeland. Per Vatne eier i 1617 1 hud i nedre Vigmostad, like mye som Lars Bjørnsson sitter med. Siden begge brødrene eide i nedre Vigmostad, er det god grunn til å anta at det var jord de hadde arvet etter en av foreldrene. Det er dermed ingen grunn til å holde fast ved den gamle hypotesen om Pers kone Gunnild Andersdotter som datter av Andor Vigmostad. Skattematrikkelen for 1647 viser at nedre Vigmostad da er oppdelt i en østre og vestre gård som hver skylder 3 huder. Østre Vigmostad har på samme tid følgende brukere og eiere: Per Vigmostad og hans brødre 1 1/2 hud og Jakob Vigmostad 1 1/2 hud. I vestre Vigmostad eier og bruker Astrid 1 hud, Tord 1/2 hud mens Kristen Sjævesland (Øyslebø sokn) i Mandals len eier 1 1/2 hud som han leier ut til Tord, Per og Jakob (1/2 hud til hver). Bortsett fra Kristen Gjurdsson på vestre Sjævesland er det uvisst hvilke relasjoner eierne i 1647 har til eierne i 1617. I følge bygdebokforfatter Paul Sveinall ser «… det ut til at kona må ha vore Todne Gardsdotter Vigmostad.» Sveinall hevder at Tone først var gift med en Ola Hageland og med ham hadde sønnen Gunnar Olsson Undal, i en kilde nevnt som halvbror til Ola Kristensson, sønn av Kristen Sjævesland. Sistnevntes landskyldpart på 1 1/2 hud i nedre Vigmostad mener Sveinall er den samme parten som Gard Vigmostad hadde tretti år tidligere. Ved koppskatten 1645 er det to husstander på det østre bruket på nedre Vigmostad og en på det vestre. På østregården betaler Per for seg selv, sin kvinne, en pike og Asgerd mens Jakob betaler for seg selv, sin kone, en sønn og to piker. På vestregården betaler Tord for seg selv, sin kvinne og for Astrid og hennes sønn. Landkommisjonen 1661 angir at nedre Vigmostad da er tredelt på eier- og brukersiden. Som eier og bruker av 2 huder kontrollerer Jakob Torgrimsson en tredjepart av gården. Nok en tredjepart har Per «thorgiesen» hånd om, i det han selv eier 1 1/2 hud 8 kalvskinn og i tillegg leier 2 kalvskinn av Tore Ågedal. Den siste tredjeparten er tredelt, med Tord «thorgiersen», Ånon «thorgiesen» og Astrid «thorgersdater» som eiere og brukere av 13 1/3 kalvskinn hver. En skulle i utgangspunktet da kunne regne med at de tre siste var søsken og at Astrid var gjort brorgild av sine brødre, dvs at hun hadde fått like stor arv som dem. Et skifte på Vigmostad 16. mars 1667 kullkaster denne oppfatningen, i det vi her får vite at Tord og Ånon var søsken og Astrid «Torgiersdatter» var deres mor. Faren Torjus Tordsson var allerede død. Skiftebrevet etter ham ble ikke anvist skifteretten, noe som tyder på at han hadde vært død en stund. Astrid og Torjus hadde barna Tord, Bjørn, Ånon, Malene, Tone og Randi. Døtrenes ektemenn var Jens Seland, Tore Skarp-Seland og Jens Hegland. Barna, som da må ha vært godt voksne, arvet 1 1/2 hud landskyld i Vigmostad, 5 engelsk i Akland, 6 engelsk i Støle og 2 3/5 engelsk i øvre Tryland. Sønnene fikk 9 1/2 engelsk hver i Vigmostad og løste 1/2 engelsk hver av sine søstre. I sokneprestens manntall for 1666 møter vi nok en gang aktørene og deres patronymer. 63-årige Per «Torgeszøn» bruker da 2 huder. Det samme gjør 24-årige Guttorm Jakobsson, mens «Tore Torgiusszøn og Ånon «Torgiusszøn», henholdsvis 50 og 40 år, bruker 1 hud hver. Presten hadde trolig bedre greie på navn enn fogden, siden det var han som hadde ansvaret for å gi nye soknebarn navn ved dåp. Materialet bør helst tolkes som at Per var sønn av en Torgeir, mens brødrene Tore og Ånon var sønner av Torjus Tordsson. Aldersangivelsene i 1666, som tyder på at Tore og Ånon ble født mellom 1616 og 1626, betyr at faren Torjus Tordsson helst skal identifiseres med den thørgius thordtzøn som 13.4 1607 opptrer på Foss vårting i Audnedal som nr 6 av 6 lagrettemenn i Foss tingsted ifbm. et gjeldsforlik mellom Jorunn Foss og Elin «Notstads» arvinger (NRA-diplom papir. Fra Skofteland 1556–1661), den Tørgiuß thordzenn paa Wigmostad som 13.4 1607 er på Foss vårting i Audnedal som nr 4 av 6 lagrettemenn i Foss tingstad i Lista len (NRA-diplom papir. Fra Skofteland 1556–1661) og den Torgius Wigmostad i Foss tingsted som i 1611 skatter som leilending (krigssk.). Etter navnekombinasjonen å dømme var Torjus Tordsson sønn til Tord Torjusson på Vigmostad, nevnt 1571–1594. Det nevnes for øvrig to leilendinger ved navn Torjus på Vigmostad i 1611. Den andre er åpenbart den Torjus Olsson som var måg (dvs svigersønn) til Gunnlaug Persdotter på Vigmostad. Per Seland publiserte for rundt 60 år siden en artikkel (Gamle Audnedal-slekter, AHÅ 1962/63, s. 36, 41 og 42 samt tavle mellom s. 44 og 45 (hele artikkelen s. 17–48) hvor han opplyste følgende om Gunnlaug: "Nevnt 1594-1615. Gift med Anders Vigmostad i Vigmostad. Flere barn, bl.a en datter gift med Torjus Olsen Vigmostad." Selands privatarkiv er bevart og tilhører nå Norsk Slektshistorisk Forening. Noen som der har sett en mer utførlig oversikt over Gunnlaugs etterkommere?
  5. Per Reidar Christiansen

    Tungt om slekten Leth i Mandal

    Av skifteregistreringskortet etter Laurits Davidsen Junking på Ime i Halse sokn ved Mandal fremgår det at han etterlot seg enken Kirsten Clausdatter Leth. Den som en gang i løpet av 1950-1960-årene har registrert skiftet, opplyser at enken hadde en bror Hans Clausen Leth i Holland og en søster Valborg Clausdatter i Stavanger. Også nevnt Lisbeth Clausdatter, gift med Knut Jensen Holst. Ellers bare notert at skiftet ble behandlet i flere omganger, under datoene 19.7 1693, 14.8 1694 og 11.9 1694. Tjue år tidligere ble det avholdt skifte i Mandal etter en Thomas Claussøn Leth, som etterlot seg enka Anne Gjertsdatter og sønnen Claus Thommessøn (Mandal sk.prot. nr 1, fol 142b-144a). Anne var imidlertid gravid, så i februar 1674 måtte skifteretten trå til på nytt etter at datteren Else (som undertegnede stammer fra) var kommet til verden. Avdødes brødre, Laurits og Ditlev Claussønner ville gjerne stille som verger. Siden Laurits bare var 18 år ble han som umyndig avvist som vergeemne. Bedre gikk det ikke for Ditlev, i det både enken og flere andre mistenkte at han utelukkende hadde økonomiske motiver. Enka ba derfor om at oppgaven gikk til hennes brødre Peder og Claus Gjertssønner (Mandal sk.prot. nr 1, fol 148a-149a). Digresjon: Hennes bror Claus Gjertsen var angivelig blant Mandals "tre store" rundt 1690-1700. Så velstående var han at han det siste året ble ilagt 500 rdr. i krigsskatt. Angis å være sønderjyde av fødsel, født ca 1630-1640. Kilden til disse opplysningene har jeg ikke lenger, men det er vel ikke utenkelig at det er skrevet noe om ham og svogeren i de relativt nye bøkene om Mandal? (som jeg ikke har for hånden) Så til sakens kjerne: Siden Thomas Claussøn Leth døde i 1673 var det kanskje ikke aktuelt å nevne ham to tiår senere. Var han likevel bror til Hans Claussøn Leth og Kirsten, Valborg og Lisbeth Clausdøtre Leth?
  6. Har nylig gjennomgått Jan Eilert Jaatuns artikkel «Gamle Markengrøtter», publisert i Vestoppland Slektshistorielags tidsskrift nr 1/1993. På side 65 nevner han Dagfinn Anstensen og kona Gunnild Larsdotter på nordre Markeng i Biri. Det ble avholdt skifter etter ekteparet i henholdsvis 1721 og 1723. I bygdeboka for Biri antydes det at hun kanskje var datter av Lars Torbjørnsson på nordre Markeng, men Jaatun velger i sin artikkel fra 1993 å la hennes «… opprinnelse bero så lenge». Jaatuns begrunnelse var at han ikke kjente til kilder som kunne belegge at hun hadde odelsrett til nordre Markeng, slik de andre som omtales i artikkelen hadde. Gunnild har i 1721 barn i alderen 5-20 år. Med barn født mellom 1701 og 1716, bør Gunnild selv antas å være født mellom 1670 og 1680. Da hun i 1723 skifter i levende live nevnes følgende verger fra barnas mødrene side : - for eldste datter utnevnt hennes mødrene frende Jon Lien som verge - for yngste sønn og yngste datter oppnevnt Ola Onsrud som verge - for sønnen Tollev oppnevnt Henrik Flatsrud Siden det ikke var flere mødrene frender å oppdrive, måtte døtrene Berte og Kjersti ta til takke med deres fedrene frende Jens Rolid. Kommer tilbake til vergene og hva jeg tror kan være deres slektskapsforhold til Gunnild Larsdotter, men først et par spørsmål: Hva er forskningsstatus rundt 1600-tallets slektsforhold på nordre Markeng? Er en kommet noe nærmere en løsning på Gunnhilds herkomst?
  7. Jeg har den siste tiden prøvd å kartlegge Peder Kristoffersen Straumen i dagens Rana (den gang Hemnes) sin slekt. Jeg finner noen indikasjoner på at Peder Kristoffersens mor, Else Haagensdatter, var datter av Haagen Jensen på Hauknes i Nesna. Dersom dette stemmer får jeg følgende slektslinjer: Hågen Jensen f. ca 1575 / \ Jens Hågensen f. ca 1605 og Else Hågensdatter f. 1610-1620 | | Hågen Jensen f. ca 1657 Peder Kristoffersen f. ca 1643 | | Peder Hågensen f. ca 1678 Kristoffer Pedersen f. ca 1673 | Lisbet/Elisabet Kristoffersdatter f. 1714 Peder Hågensen og Lisbet Kristoffersdatter giftet seg 1735. Peder var (om jeg har rett) tremenning til sin kones far. Mitt spørsmål er: ville dette kreve kongens tillatelse?
  8. Min forfar arvet i første halvdel av 1600-tallet en eiendom i Bamble sammen med en annen mann. Min forfar arvet 1/2 hud, og den andre 1 hud. Begge var leilendinger på andre gårder og eide ikke annet enn hver sin del av denne eiendommen. Er det noen som kan si noe om slektskapsforholdet mellom dem ut ifra fordelingsnøkkelen av arven?
  9. Baard Vidar Pettersen

    Kolbein eller Kolbjørn

    Dette blir et spørsmål av akademisk art, men jeg synes det er interessant allikevel: I Vefsn på 1600- og 1700-tallet var det noen Kolbein'er eller Kolbjørn'er som jeg har kartlagt. De var aldri så mange, og i skattelistene er de stort sett alle skrevet opp som Kolbein (Kolben/Kolbenn/Cholben), men med noen få unntak. I noen skattemanntall på 1620-tallet og i Fornautpengene 1647-48 er de skrevet som Kolbjørn (Kolbiørnn/Cholbiørnn/Kolbiøren), men ellers altså gjennomgående som en variant av Kolbein til i hvert fall 1688 (det er så langt jeg har kartlagt Kolbein'er/-bjørn'er i skattelistene). Når vi kommer til kirkeboktiden er de oftere skrevet som Kolbjørn. Første person som er nevnt i kirkebøkene i Vefsn er Kolbiørn Nielsen i 1690: https://media.digitalarkivet.no/view/16536/4. Denne kirkeboka bruker stort sett Kolbjørn/Kolbjørnsen, men Kolbein/Kolbjørn Pedersen på Laksforsen, skrives både som Kolben (fadder på venstre side: https://media.digitalarkivet.no/view/16536/35) og som Colbiørn (fadder høyre side: https://media.digitalarkivet.no/view/16536/38) med kun en måneds mellomrom, riktignok skrevet av to forskjellige prester. Senere utover 1700-tallet, har i hvert fall de fleste innføringene jeg har funnet vært skrevet som Kolbjørn/Kolbjørnsen/Kolbjørnsdatter. Vefsn bygdebok omtaler disse konsekvent som Kolbein, mens tidligere bøker bruker Kolbjørn (eks: Storjorden s. 11-12 https://www.nb.no/nbsok/nb/dc8f65583abb46c7939487c4557cfa81?lang=no#13) Det var jo vanlig på den tiden med litt variende varianter av navn, men i Norsk personnamnleksikon som jeg nå endelig har fått i hus, framgår det at dette er to helt forskjellige navn med forskjellig betydning og opprinnelse. Kolbein betyr noe sånt som "en som har svarte føtter" slik en gråbein har grå, mens Kolbjørn naturlig nok henspiller på dyret bjørn. Derfor synes jeg forvekslingen er litt underlig. I bygdeboka er det nevnt flere plasser med Kolbein i navnet, og jeg tenker at det nok er gode grunner til at de har valgt Kolbein-varianten. Samtidig synes jeg det er rart at jo nyere kilder, dess flere Kolbjørner kommer fram. Det er også sånn at på Vefsning uttalles bjørn, bjønn, altså uten r'en og med en noe mindre markant j enn på østlandet. Omtrent som i den ene skattelista fra 1624-25, der Kolbjørn på Veset er skrevet som Colbønn. Det vil derfor ikke være helt unaturlig om en utenfra skulle tolke Kolbjønn som Kolbenn. Den andre veien virker det som en helt unaturlig mistforståelse. Så hva het de egentlig på 16-1700-tallet i Vefsn? Jeg tar gjerne i mot innspill.
  10. Nils Aksel Horvei

    Einstad, Gausdal, 1600-tallet

    Jeg har stilt følgende spørsmål i Gudbrand Nr. 4 - 2018: "I ”Kjente gårder i Gudbrandsdalen” utgitt av Gudbrandsdal slektshistorielag i 1991 står det [om Bø i Østre Gausdal] side 28. ”Ved skiftet etter ovennevnte Erland tilfalt odelsgodset søsteren Kari, som første gang var gift med Iver Eriksen Kongsli som hadde Einstad, annen gang ble hun gift med Ivers bror, Ole Kongsli.” Det samme står også i Iver Pedersen Bøes artikkel i Bygd og Bonde 1926. Jeg har dessverre ikke sett dette skiftet. Er det tilgjengelig? Jeg mener jeg en gang har lest – men husker ikke hvor - at denne forbindelsen til Kongsli er basert på en sammenblanding av personer? Jeg har gått gjennom skattelister og tingbøker mht til gården Einstad, og dette er hva jeg har funnet: Fra Fogderegnskapet 1606-07 står Erik som bruker av Einstad. Han står i skattelistene lenge etter at han må være død - helt til Fogderegnskapet 1659-60. I Fogderegnskapet 1638-39 heter det ”Olle Erichssen stede och feste wdj Einstad ij huder ij schind som hans foreldre fraadøde”, så Erik må være død, og Ole Eriksen må være sønn av denne Erik. Fra og med Fogderegnskapet 1641-42 nevnes Oluf sammen med en Niels, og de har til sammen 3 huder. Niels og Oluf Einstad nevnes til og med Koppskatten 1645 I Fogderegnskapet 1645-46 har en Iver Jacobsen betalt for bygsel av 1 1/2 hud krongods i Einstad. Senere har jeg ikke funnet Iver nevnt med patronymikon noe sted i skattelistene. Allerede i Skattematrikkelen 1647 nevnes Iver Einstad alene med 3 huder krongods. I Kontribusjonsskatten 1655 bygsler han 3 huder krongods I Kvegskatten 1657 nevnes Oluf og Iver. I Jordebok 1661 har Oluf overtatt halve gården. Iver og Oluf nevnes for siste gang sammen i Jordebok 1664. I Leilendingsskatten 1664 bygsler Oluf og enken til sammen 3 huder. Iver Einstads barn er født mellom ca 1647 (Ingeborg gift med Peder Erlandsen Aulstad på Bø i Follebu) og ca 1663 (Berit gift med Torger Gundersen Rolstad på Einstad). Dette skulle tilsi at Iver Einstad død ca 1664 er den samme som Iver Jacobsen på Einstad i Fogderegnskapet 1645-46. En rettssak fra 25. februar 1694 tilsier at enka Kari Einstad ble gift med en Ole Einstad På tinget 25. februar 1694 (med min egen LITT moderniserte skrivemåte): ”Gunder Eriksen og Gudmund Lassesen (Toft) lader stevne Peder (Erlandsen) Bøe (gift med Ingeborg Iversdtr Einstad) og hans medarvinger Østen (Andersen) Snertingdal (gift med Sigrid Iversdtr Einstad), Amund (Larsen) Frøsen (gift med NN Iversdtr Einstad), Torger (Gundersen) Einstad (gift med Berit Iversdtr Einstad), Kari og Marthe Einstad for 18 rd 2 ort 22 sk som ei på skiftet etter salig Olle Einstad skal være angitt, som de samme med rette bør tilkomme. Hertil at svare møtte i retten Peder Bøe og fremla et skiftebrev av dato Einstad 1693 24de mars (finnes ikke i skifteprotokollen) hvilket skiftebrev ei melder at Kari Einstad hadde noe å kreve hos Peder Bøe, mens derimot ??? Gunder Eriksen og Lasse Gumundsen satt med et skiftebrev av dato 30. september 1691 (etter Ingeborg Iversdtr) at Kari Einstad var arveligen tilfalt på Bøe etter sin salig broder Elluf Bøe 18 rd 2 ort 22 sk som ikke kom til skiftet på Einstad (1693) efter salig Olle Einstad. I en rettssak om Bølia i 1686 vitnet Oluf Einstad og da står det: ”Olle Endstad møder og siger ej andet at være beuist end samme ord hans broder Lasse Toft ?vundet? hafuer." (https://media.digitalarkivet.no/view/28789/16 midt på høyre side) Lasse Eriksen Toft var 65 år i Manntallet 1665 (https://www.digitalarkivet.no/ft10051005111073) Dette forklarer hvorfor Gudmund Lassesen 29 år og gårdbruker på Toft i 1697 kunne kreve arv etter den barnløse Ole Eriksen Einstad – det var hans farbror Gunder Erichsen KAN ha vært en yngre bror av Lasse og Ole. Noe av denne saken i 1686 er transkribert av Richard Fauskrud her side 4 Min konklusjon er derfor at påstanden om at Karis ektemenn var fra Kongsli, må være feil: Kari Jonsdtr var KANSKJE gift 3 ganger, Først, men svært usikkert, med Olle Eriksen som var fra Einstad (som hans foreldre fraadøde) og ikke fra Kongsli. Ingen barn Så med Iver, som trolig var en Jacobsen (kanskje sønn av Jacob Steine som i det minste nevnes fra Landskatten og skatt av drenger 1629-30 og var 70 år i Manntallet 1665) Og så etter 27. april 1665 (dato for manntallet - da hun opplagt var enke) med Olle Eriksen fra Toft. Ingen barn Jeg vil sette pris på alle slags kommentarer." Jeg fikk nokså umiddelbart et svar med hensyn til forbindelse til Kongsli fra Torbjørn Hagen: "På Kongsli var det ein Erik Johannessen fødd ca 1600, skifte etter han i 1676 på Kongsli. Hans eldste søn var Ole Eriksen Kongsli fødd 1636. Det var ingen Iver Eriksen Kongsli på den tida. Ole Eriksen Kongsli var bruker på Kongsli, han var gift med Rønnaug Amundsdtr. Tune som det vart skifta etter på Kongsli i 1691. Dei eig 3 huder 8 skind i sygard Dalseg på Fron. Dette kjøpte Ole av futen Jørgen Pillipsen i 1681. I tillegg åtte dei og 1 1/2 hud i Romsås i Ringebu. Eg ser ikkje noko tegn på at desse Kongsli karane på noko tidspunkt har budd i Gausdal. Med vennlig hilsen Torbjørn Hagen" Jeg fant så en NST-artikkel som jeg fikk publisert et lite utdrag av i Gudbrand Nr.1 - 2019: "O.T. Forseth har påvist at Berit Fougner var datter av Jacob Olsen Nordre Steine. (”Om eldre ætte-tilhøve i Fogne-gardom og på Heggen i Gausdal” i NST XXVIII, s. 373-383), men han skriver videre: "At Kristen Nilsson Bø fekk gjort vitnemålet åt "Birgitte Fogner"ugildt, fordi ho "var besvogret med Peder Bøe", synes å kvile på eit veikt grunnlag, etter det ein kan rekne seg til - med det ein nå veit." Hvis Kari Jonsdatter Einstads mann, Iver Einstad, ikke var en Iver Eriksen, men den Iver Jacobsen som i Fogderegnskapet 1645-46 hadde betalt for bygsel av 1 1/2 hud krongods i Einstad, og denne Iver Jacobsen var sønn av Jacob Steine, har vi ikke lenger noe "veikt grunnlag", for da ville Berit Fougner ha vært besvogret med Peder Bøe ved at hennes bror var svigerfar til Peder Bøe. Denne Iver Einstad kalles Eriksen i flere sekundærkilder, men spørsmålet er om det finnes noen PRIMÆRkilde som sier at hans patronymikon var Eriksen? Hvis det ikke gjør det, er det mest sannsynlig at noen har ANTATT at han var bror av forgjengeren, Ole Eriksen Einstad (som for øvrig heller ikke var fra Kongsli)."
  • Recently Browsing   0 members

    • No registered users viewing this page.
×
×
  • Create New...

Important Information

We have placed cookies on your device to help make this website better. You can adjust your cookie settings, otherwise we'll assume you're okay to continue.