Søk i nettsamfunnet

I tiåret før og etter 1600 kan det påvises minst fem menn på Agder som bærer det sjeldne og karakteristiske mannsnavnet Gasse: Gasse; ; Hesså; Bjelland (gnr. 56);. Gaasse Hesaa er i 1591 lagrettemann og menig bonde blant allmuen i Vass tingsted (1591-hyll.). Gasse; ; Mygland; Fjotland (gnr. 35);. Gaße Møgelannd i Feda tingsted skatter i 1600 av en ødegård (bygn.sk.). Gasse; Olsson; Frøysland; Halse (gnr. 51);. Gaßse Frøißlanndt er 12.5 1610 nr 7 av 24 lagrettemenn som sigillerer hyllingsbrevet for allmuen i Halse. Hans bumerkesegl viser initialene G O (1610-hyll.), men i en sak fra 1689 kalles han posthumt for Gasse Olsson. Gassi Frøsseland skatter i 1610 som leilending (Pengesk.). Gasse; ; Finnsdal; Øyslebø (gnr. 86);. Gasi Findzdall skatter i 1610 som odelsbonde av 8 1/2 hud. Skatter samtidig som leilending (Pengesk.). Gasse; ; Homsøya under Homsviga; Halse (gnr. 27); Gasse Hamsøen får i 1612-13 utlagt 18 daler som knektepenger. Pengene gis av Skage Hartmark og Kristen Røsnes (Lensr. 4.4.1). Vi skal se nærmere på de to siste. Gasse Frøysland har patronymet O i bumerkeseglet sitt, noe som stemmer med at han posthumt kalles for Gasse Olsson. Det kan også dokumentes at han var gift med den Siri Torbjørnsdotter som i 1624 er enke og eier av mange landskyldparter, bla. 1 hud odel både i Finsdal og Listad i Øyslebø, samt 1 hud 5 eng i Usland [Øyslebø] og 1/2 hud i store Kvåle og 3 eng i Nerstøl [begge i Eiken] (Skm 1624, nr 1091). Ut fra Lister lens jordebok ca 1617, som Paul Sveinall (Øyslebø: Gard og ætt, bd 2 (Marnardal 1978), s 432) daterer til 1618, var Gasse Frøyslands eiendomsbesittelser i Lista len 1 hud i nedre Nerstøl, 1/2 hud og 5 eng pant i store Kvåle, 1 hud i Røyland, 2 huder i Kvåfjord og 1 hud i Engeland i S-A (Jb 1617, nr 1544, 1564, 1974 og 1994). Om Gasse Finsdal forteller en kilde fra 1596 at han var bror til Gunnar Gangså og Bjørn Usland som 18.11 1596 er på lagtinget på Hauge på Lista, hvor de overfor lagmann og ni lagrettemenn har innstevnet Ola Kvåle (i Eiken) for en brorpart i Kvåle. Dommen går i brødrenes favør og det vises til Odelsbolkens 8. kapitell (og) Landsleiens 9. kapittel (NHKI-avskrift av papirdiplom innlånt 1939 fra AH. Hans Fuglestveit, Øyslebø). Dette er åpenbart gården Kvåle i Eiken, som i 1617 skylder 2 huder [store Kvåle skylder bare 1 hud] og hvor Ola Kvåle eier 1/2 hud mens Gunnar Gangså sitter med 1/2 hud 5 eng. Samme Gunnar er med 5 eng i store Kvåle medeier til Gasse Frøysland. Og Gunnar eier mer jord som er nært til å tangere Gasse Frøyslands interesser, i det han i øvre Nerstøl eier 1 hud (nr 1565). Selv om Sveinall holder Gasse Finsdal og hans brødre for å være sønner av Ola Bjørnsson på Gangså, har jeg foreløpig til gode å se deres patronymikon i en primærkilde. Det kan derfor være interessant å følge dem i landskattene frem til 1623, og sammenlikne. Følg særlig med på endringer som inntreffer i 1620, 1623 og 1627: 1611 (3.5.2): Gasse Frøysland skatter som leilending mens Gasse Finsdal og Gunnar Gangså hver skatter av 8 1/2 hud. 1612-13 (4.4.1). Gasse Frøysland nevnes ikke blant bøndene i Halse som utruster lokale knekter til krigstjeneste. Gasse Finsdal og Tore Bjørnestøl i Øyslebø utruster derimot en knekt med 18 daler. 1613 (6.3.2) og 1614 (7.2.2): Gasse Frøysland skatter som leilending mens Gasse Finsdal skatter av 8 huder. Gunnar Gangså skatter av 9 huder. 1617 (10.1.2): Gasse Frøysland skatter som leilending mens Gasse Finsdal skatter av 6 1/2 hud 1 geitsk. Gunnar Gangså skatter av 9 huder. 1618 (10.5.1): Gasse Frøysland skatter som leilending mens Gasse Finsdal skatter av 5 1/2 hud 1 geitsk. Gunnar Gangså skatter av 8 huder. 1620 (13.1.1): Gasse Frøysland skatter av 7 huder mens Gasse Finsdal skatter som husmann (Guttorm Finsdal er leilending). Gunnar Gangså skatter av 7 huder 1/2 geitsk. 1622 (14.1.1): Gasse Frøysland skatter av 7 huder mens Gasse Finsdal skatter som husmann som bor i gård hos leilending (Guttorm Finsdal er leilending). Gunnar Gangså skatter av 7 huder. 1623 (14.5.2): Gasse Frøysland skatter av 7 huder. Gasse Finsdal fins ikke mer, men Siri Finsdal skatter i kategorien husmenn som bor i gård hos leilending (Guttorm Finsdal er leilending). Gunnar Gangså skatter av 6 1/2 hud. 1624 (15.3.2): Gasse Frøysland skatter av 7 huder, Siri Frøysland som leilending (!) i en og samme landskatt. Guttorm Finsdal skatter som leilending mens Siri Finsdal skatter i kategorien husmenn som bor i gård hos leilending. Gunnar Gangså skatter av 6 1/2 hud. 1625 (15.7.2) og 1626 (16.2.2 og 16.3.2): Siri Frøysland skatter som leilending. Det samme gjør Guttorm Finsdal. Gunnar Gangså skatter av 7 huder 1 geitsk. 1627 (17.1.2): Siri Frøysland, Guttorm Finsdal og Bjørn Gangså skatter alle som leilendinger. 1628 (18.2.2): Siri Frøysland, Guttorm Finsdal og Ola Gangså skatter alle som leilendinger. Første indikasjon på at det muligens kan være snakk om samme mann er i 1612-13, når Gasse Frøysland ikke nevnes blant bøndene i Halse som utruster lokale knekter til krigstjeneste. Gasse Finsdal og Tore Bjørnestøl i Øyslebø utruster derimot en lokal knekt. Dersom utrustningen ble finansiert av privatpersoner og ikke gjennom beskatning av hver enkelt gård, kan det forklare at Gasse bare bruker pengene sine i Øyslebø om han på den tiden bor der. Innen 1620 må han så ha flyttet til Frøysland, da han dette året skatter som jordeier av 7 huder. To år tidligere skatter Gasse Finsdal siste gang som jordeier, da av 5 1/2 hud. Avviket på 1 1/2 hud er ikke større enn normale variasjoner i jordeieres godsmengde. Gasse Frøysland kommer altså først på banen som skattyter av et større jordegods når Gasse Finsdal ikke lenger skatter i denne kategorien. Det at sistnevnte deretter går over til å skatte som husmann bosatt hos leilending, kan tolkes som at han har oppgitt boet og søkt føderåd hos leilendingen Guttorm. Leilendingen Guttorm er da trolig en svigersønn, slik Sveinall oppgir, og gift med Targjer Gassesdotter som i 1666-manntallet bor på Finsdal som enke sammen med Ola Guttormsson (som da trolig er hennes sønn). Når Gasse forsvinner som husmann, erstattes han av en Siri som åpenbart er enka. Og her er møter vi nok en tilfeldighet, i og med at også Gasse Frøysland var gift med Siri Torbjørnsdotter. Navnesammentreffene kan selvsagt være rene tilfeldigheter, men hvordan forklare nevnte godssammenfall? Gasse Frøyslands jordegods, slik vi delvis kjenner det fra jordeboka i 1617 og posthumt via enka Siri Torbjørnsdotters besittelser i 1624, må i det minste bety at han tilhører ættekretsen rundt Gangså. Han er enten nært beslektet med brødrene Gunnar Gangså, Bjørn Usland og Gasse Finsdal, eller så er han rett og slett identisk med sistnevnte. Dersom det er mulig å finne Gasse Finsdal og Gasse Frøysland nevnt som selvstendige aktører, lagrettemenn eller vitner i samtidige kilder i tiden mellom 1611 og frem til f.eks 1623, så vil det samtidig være mulig å si noe om den ene har overlevd den andre. Lykkes det ikke, kan det være tilfelle at det faktisk er hold i Paul Sveinalls hypotese og at Gasse Olsson av skattetekniske årsaker på den ene siden kunne betale skatten av Frøysland som han bøkslet av kirken samtidig som han selv drev som storbonde fra Finsdal 2-3 mil opp elva Marna. Publiserer dette i håp om å få innspill og pekere til kilder som gir oss mer kunnskap om disse aktørene. Noen som kjenner til flere samtidige som bærer navnet Gasse? Og hva med kilder som kan fortelle mer om herkomsten til brødrene Gunnar Gangså, Bjørn Usland og Gasse Finsdal? Jeg tror gjerne på Sveinalls påstand om at de var sønner av Ola Bjørnsson på Gangså, men jeg har fremdeles til gode å se kilden(e) som enten eksplisitt eller implisitt bekrefter den.

Er det noen som vet om det finnes noen bygdebok for Halse og Harkmark? Ser av gamle innlegg her på forumet at den var "på trappene" helt tilbake i 2006. Har prøvd å søke på Biblioteksøk, men får ingen treff. Når jeg googler, møter jeg bare inaktive lenker eller artikler som ligger bak betalingsmur. Er det noen som vet noe?