Jump to content
Arkivverket

Search the Community

Showing results for tags 'helgeland'.

  • Search By Tags

    Type tags separated by commas.
  • Search By Author

Content Type


Forums

  • The National Archives of Norway
    • Spør Arkivverket
  • The Digital Archives
    • Brukernes eget forum
    • Tyding av skannede kilder
    • Kilderegistrering
    • Spør Digitalarkivet
    • Arkiv
  • Miscellaneous
    • Tekniske tilbakemeldinger

Find results in...

Find results that contain...


Date Created

  • Start

    End


Last Updated

  • Start

    End


Filter by number of...

  1. Jeg ser på flere nettsider at Kirsten Ellingsdatter - kona til Tomas Jonsen Sund og hans etterfølger Nils Hansen Tanche - skal være født 1638 på Toft i Brønnøy av Elling Hansen (og Dordi Torsdatter). Er det noen dokumentasjon på dette opphavet og fødselsåret?
  2. Hei, prøver å finne materialer for rettsaker, tingbøker osv. Helgeland (og spesifikt Alstahaug) fra midten av 1800-tallet. I denne diskusjonen om Petter Liljendal er det ikke mange primærkilder som diskuteres, men det nevnes en rettsak på Søvik, Alstahaug i 1850. Hvor kan man finne papirene eller protokollen (litt usikker på fagtermene her) nå? Eller har disse gått tapt? Takk for all hjelp, Sofie Benjaminsen
  3. Jeg - i likhet med de fleste Helgelendinger virker det som - stammer ned fra Niels Hansen Tanche (ca 1640 - ca 1705). I noen gamle papirer som har sirkulert i slekta (uten kilder) står det at han var gårdbruker på Skei og jordegodsforvalter, før han flyttet til Sund i dagens Leirfjorden. Men jeg har ikke funnet noen kilder som forteller hva han drev med før han flyttet. Den første kona døde på Skei 1788: https://media.digitalarkivet.no/view/24832/98 I skiftet er det en del dyre gjenstander - helt uvanlig mye gull til Helgeland å være, men også mye gjeld, så til slutt er det "bare" drøyt 200 rdl å dele. På ingen måte dårlig, men heller ikke voldsomt mye. Jeg finner ingen handelsvarer - det nærmeste er at han har 14 1/2 tønne sild - men ellers relativt tynt av det meste. Ingen melkekyr bl.a. Når jeg går gjennom skattelistene, er han heller ikke listet som gårdbruker. Det er Peter Tønder som eier og driver Skei, både i 1682, 1687, 1688, 1689 (leilendingslister mangler mellom disse.) Fra 1690 er han bruker på Sund, men ingen år greier jeg å finne ham i noen andre manntall enn leilendingslistene for Sund fra 1690 til han dør ca. 1705. (Han er listet også noen år senere, men i 1706 er enka lista, så de senere er nok følgefeil.) Nils opptrer i noen rettsaker mens han er på Sund, men jeg har ikke funnet noe som tilsier at han var annet enn en vanlig, muligens litt kranglete, bonde der. Det virker rart for en mann som beviselig var sønn til sorenskriveren i Østerdalen og Solør. Så hva gjorde han? Jobbet han for Tønder og i så fall med hva?
  4. For noen år siden overtok mannen min nordlandshuset som moren hans hadde vokst opp i på Igerøy i Vega kommune. Svigermoren min som nå er gått bort, fortalte at tømmeret til den eldste delen av huset skal ha blitt rodd fra Bindalen til Igerøy på midten av 1700-tallet. Vi har prøvd å finne informasjon om husets historie uten å lykkes, men etter mye leting og litt flaks, ramlet vi i går over tinglysningsmateriale fra Brønnøy sorenskriver, og plutselig dukket det opp masse spennende! Vi drar kjensel på noen navn og årstall, men ellers klarer vi ikke tyde innholdet. Vi kjenner i alle fall spenningen stige, for vi skjønner at det ligger verdifull info her. De første 12 linjene er vi VELDIG interessert i å få hjelp til å tyde: https://media.digitalarkivet.no/view/19266/38?fbclid=IwAR3cdkS_8SBbL3vMMkFf0Zo0-x3zdPi7j1Jp_Fbf8uBwTvhjlc21zaoYzC4 Navn som kan dukke opp i teksten er Vægøe (Vega), Igerøen, Hans Jonsen, Jon Arentsen, Karen Nilsdatter, Ane Mortensdatter, Petternille Arentsdatter, Randina Erichsdatter. Blir veldig takknemlig om noen har anledning til å hjelpe oss med å oppklare mysteriet.
  5. Lars Johannessen har i dag gjort ei kjempeoppdaging i Herøy på Helgeland (hurra til Lars!) av ein person som me i alle år har trudd, både slekt i Amerika og eg, at utvandra til Buffalo Co., WI. Dette har altso synt seg ikkje å vera tilfelle, og eg har no i kveld undersøkt ein del kjelder frå Herøy for å finna ut litt meir om Johannes og huslyden hans. Ein del har eg finne, men eg står lite vetta fast på detaljar om opphavet til kona Elen Maria, og kvar det vart av alle borni? Eg vil tru det må finnast etterkomarar i Herøy den dag i dag? Her har eg sett opp eit oppdatert manuskript for denne huslyden: ~~~~~~~~~~~~~~~ Johannes Johannesson {Bolstad}, f. {i Luster} 15.5.1848, Johannes J. Bolstad flytte i ung alder til Nordland og gifte seg i Herøy 1.10.1878 med Elen Maria Hansdotter frå Øxningen indre i Herøy. Ho var dotter av husmann Hans Mathias Larsson på Gjæle under Øxningen indre, opphavleg frå ##### (kvar fødd/oppvaksen? - 1865: https://www.rhd.uit.no/folketellinger/ftliste.aspx?ft=1865&knr=1818&kenr=002&bnr=0027&lnr=00 1875: https://www.rhd.uit.no/folketellinger/ftliste.aspx?ft=1875&knr=1818&kenr=005&bnr=0045&lnr=00 og kona Gunnhild Erikka Iversdotter frå ##### (kvar fødd/oppvaksi?) og f. i Alstahaug 1.5.1858. Johannes var fiskar, og han og Elen slo seg ned som strandsitjarar og sidan husmannsfolk på Lilleenget under Nordherø i Herøy der Johannes d. som husmann 5.5.1920. Elen Bolstad d. ##### (dato og stad for dødsfallet hennar? – e. 1920!) Dei fekk ti born i lag: ##### (sjekka at alle er medkomne?) a. Anna Fredrine Emilie Johannesdotter Bolstad, f. i Herøy 11.4.1879, ##### (lagnaden hennar?) b. Helene Kristine Bergliot Johannesdotter Bolstad, f. i Herøy 27.1.1882, ##### (lagnaden hennar?) c. Paul Marius Hegler Johannesson Bolstad, f. i Herøy 9.2.1884, ##### (n. 1900 – lagnaden hans?) d. Ludvig Alfore Sverre Johannesson Bolstad, f. i Herøy 29.9.1889, ##### (n. 1900 – lagnaden hans?) e. Jenny Johannesdotter Bolstad, tvilling, f. i Herøy 4.3.1892, d. i Herøy 21.1.1895. g. Elvida Johannesdotter Bolstad, likeins tviling og f. i Herøy 4.3.1892, d. i Herøy 10.10.1892. h. Einar Johan Johannesson Bolstad, f. i Herøy 17.2.1895, ##### (n. 1900 – lagnaden hans?) i. Gudrun Erikka Johannesdotter Bolstad, f. i Herøy 8.3.1897, ##### (n. 1900/1910 – lagnaden hennar?) j. Harry Eleiften Johannesson Bolstad, f. i Herøy 14.10.1899, ##### (n. 1900/1910 – lagnaden hans?) ~~~~~~~~~~~~~~~ Eg takkar so mykje på førehand for alle gode tips om denne huslyden!
  6. Jeg prøver å finne kilder på når Villas Bing Hass, som levde på Skjeggenes i Alstahaug på 1700-tallet, døde. Jeg finner både 1810, 1814 og til og med 1844 på nett. Selv har jeg en gammel notis på 1814, men ingen kilde. Er det noen som har kilder på dette? Min siste kilde er FT1801: https://media.digitalarkivet.no/view/58468/4
  7. Peder Kristensen er oppført som bruker i skattelistene på Leland i Leirfjord (den gang Vefsn) fra 1743. Han får bygselbrev etter Lorentz Klausen mot hold juni 1744: https://media.digitalarkivet.no/view/31254/96 Jeg finner ikke Peder nevnt i Lorentz' skifte 1746 som forøvrig hadde langt mer gjeld enn formue: https://media.digitalarkivet.no/view/24845/9 Fra 1741 til 1743 betaler han også skatt som selvfosterkarl på Nordnes (ikke på nett). 1740 Ikke nevnt 1741 Nordnes Peder Christensen har dette aar været Leedig og uden tieneste. Anføres for skat 2 rdr 1742 Nordnes Peder Christensen 2 rdr 1743 Nordnæs Peder Christensen 2 rdr 1744 Nordnes Peder Chistensen har bøxlet og dette aar beboed een Jordepart i Gaarden Leeland i Vefsens fierding Han giftet seg 1744 med Anna Torsdatter fra Sund i Leirfjord/Vefsn. Forlovelsen nede til høyre her: https://media.digitalarkivet.no/view/16540/142 Anna og Peder fikk minst 6 barn, der jeg har funnet dåpen til 5. 1745 Christiana: https://media.digitalarkivet.no/view/16540/149 1746 Karen Tanke: https://media.digitalarkivet.no/view/16540/167 1749 Ranni: https://media.digitalarkivet.no/view/16540/198 1751 Thor Christian https://media.digitalarkivet.no/view/16540/218 1756 Berritte Kierstine https://media.digitalarkivet.no/view/16541/37 Peder døde 1775 Begravelse: https://media.digitalarkivet.no/view/17097/84 Skifte: https://media.digitalarkivet.no/view/24887/126 Dersom alder ved død stemmer, skal han være født ca 1712. Er det mulig å finne opphavet hans?
  8. Det er mye uvurderlig slektshistorie i tingbøkene. For en tid tilbake gikk jeg derfor gjennom tingbøkene på Helgeland fram til 1730 og skrev av alle navn i tingene som angikk Vefsn. Det har løst flere av mine slektsnøtter som jeg ellers aldri hadde kunnet løse. Men etterhvert har grenene vokst ut over Vefsn og jeg ser at jeg må ta en gjennomgang til. Spørsmålet er da hvordan jeg skal gjøre dette. Den minst tidkrevende måten er å skumme gjennom og skrive opp navn som angår meg i de andre fjerdingene. Det vil likevel ta en del tid, og utfordringen blir å vite hvilke gårder og slekter jeg skal ta med. Derfor lurer jeg på om jeg skal ta meg bryet med å gjøre det skikkelig og som en bonus, gjøre dette tilgjengelig for andre også. Det er nok i så fall en litt stor oppgave for meg alene. Er det imidlertid noen få andre med interesse for Helgeland som er villige til å bli med på ferden, blir dette fort overkommerlig. Jeg begynte på et regneark i går og de fem første sidene tok meg en drøy halvtime. Første tingbok på 150 sider blir da ca. 15-20 timers arbeid. https://docs.google.com/spreadsheets/d/1e35pHWqxkcPRNh4wkS3wX7-VQ_YqDHQQlOYy-Le_1Bs/edit?usp=sharing Ambisjonen min er at dette skal være lavterskel. Det viktigste er at man kan søke opp et navn og finne ut når og hvor det er nevnt. Deretter må brukeren av registeret slå opp og gjøre seg opp en mening om dette er noe å lese videre på eller ikke. Jeg tenker derfor at det skal være så få felt som mulig. I forslaget mitt over er det i prinsippet bare fire eventuelle felt å fylle ut for hvert navn. De andre endres bare hver side, annenhver side eller hvert år. I tillegg er det et merknadsfelt, som jeg tenker kan være valgfritt å fylle ut, alt etter overskudd og evner. Det kan kanskje også være en jobb for korrekturrunden. Innspill på oppsettet? Tanken er at hver tingbok får sin fane og får jeg med noen på dette, er det mulig å jobbe parallelt i samme regneark i flere tingbøker samtidig. Er det noen som kunne tenke seg å være med på dette? Og ikke minst - er dette interessant for Digitalarkivet å legge ut i bakkant?
  9. I min gjennomgang av Tingbøkene på Helgeland kom jeg i dag over et mulig spor til Anders Rasmusen Sunds opphav (omtalt et stykke ned her.) På Ledingsbergtinget i Lurøy og Nesna 1691 fortelles det om Samuel Rasmussen Sør Sandnes som er sønn av afgangne sl: Rasmus Andersen. Det refereres også til Rasmusis bog, så han må ha drevet med handel. Det er ikke mye kjøtt på beinet her, men det er første Rasmus jeg har funnet på Helgeland som kan passe som en far til Anders Rasmussen. Det jeg har funnet til nå er: Omtale i Nesna bygdebok: https://www.nb.no/items/a64d1866af0c2b942de8c77a46d7917d?page=189&searchText=rasmus Skifte etter enka Ane Samuelsdatter 1716: https://media.digitalarkivet.no/view/5350/137 Hun er listet med sønnen Nils Rasmussen Lurøy, sønnesønnen (det står brodersønnen i innledningen, senere sønnesønn) Rasmus Samuelsen Grøtten og datteren Inger Rasmusdatter Elsfjord (i innledningen er hun kalt Andersdatter). Altså ingen Anders. Stefar og Nils i 1701: https://www.digitalarkivet.no/view/206/pc00000000661700 Nils født ca 1673 Samuel og sønnen Rasmus i 1701: https://www.digitalarkivet.no/view/206/pc00000000660515 Samuel født ca. 1666 Anders Rasmussen Sund 1701: https://www.digitalarkivet.no/view/206/pc00000000665410 Født ca. 1658 Dersom det skulle være noe i at Anders er sønn av Rasmus Andersen bør han derfor være halvbror til Nils og Samuel, men det er jo ikke umulig. Inger Rasmusdatter var forøvrig gift med Josef Pedersen i Elsfjorden. Er det noen som har mer info om denne Rasmus Andersen?
  10. Jeg har fått opplyst at blant annet gården Sund på Helgeland ble solgt på auksjon etter Petter Dass den yngre sin død den 17/8 1761. Jeg her lett i tingbøkene og pantebøkene for Helgeland uten hell. Har noen tips til kilde for dette?
  11. Siden farsgården min er på Sund i Leirfjord og jeg har måttet innse at det ikke kommer til å komme noen gårds- og brukshistorie for dette området, har jeg prøvd å bruke det jeg har lært til å lage en selv. Den er kun tenkt distribuert til familie og naboer, så dette er ikke et forsøk på å leke bygdebok-forfatter 🙂 Underveis har jeg hatt emner her på forumet for å løse noen av flokene jeg har møtt, og jeg ser at det er mange på forumet som har aner derfra, eller har jobbet med disse slektene. Jeg legger derfor hodet på hoggstabben og legger uten førsteutkastet mitt her i håp om at noen av dere som har jobbet med disse slektene, enten: - kan hjelpe meg å løse et par uløste floker. - vil korrigere feil jeg har gjort. - har tips om kilder som jeg ikke har oppdaget. Jeg legger ut hele utkastet som pdf, og limer inn selve brukerdelen i neste innlegg, slik at den er bedre søkbar og siterbar. Aner ikke hvordan det vil se ut limt inn fra Word, men det vil vise seg. Pdf'en inneholder litt mer som jeg antar kun er interessant for en engere krets. Gårds- og brukerhistorikken går så langt tilbake som jeg har kunnet finne kilder, men jeg har satt en stopp rundt 1750. Både fordi dette er den delen som er minst tilgjengelig for familie og naboer, og fordi jeg rett og slett ikke har kapasitet til å følge dette videre når gården deles enda mer. Jeg har hatt enorm respekt for bygdebokforfattere tidligere, og den er ikke blitt noen mindre. Det ligger ganske mange timer bak mine få sider - jeg tør ikke tenkte på hvor mye som ligger bak en ordentlig bygdebok. Jeg har lånt / latt meg inspirere av oppsettet i de siste utgavene av Vefsn bygdebok, siden de er svært oversiktlig. Håper dere tar det som et kompliment, Knut og Torolv, og ikke som et plagiat. -------------------- REDIGERT Jeg har slettet pdf'en da jeg ser at det er en del feil i den og pdf blir "så permanent". Oppdaterer i tråden.
  12. Denne er vel først og fremst til @Knut Skorpen, men også til andre med berørt slekt som må ha informasjon. Kom tilfeldigvis over en sak på høsttinget i Vefsn 1731. https://media.digitalarkivet.no/view/31250/99 Der leser jeg (omtrent midt på høyre side): Michel Lars Kulstad-Søen hafde stefnet Lars Jacobsøn Riisnæs for nogle penger deris broder Niels Lars Skav ha ve laant Lars Jacobs:... ..egen tilstaaelse, at betale til Niels Lars Arf, Vinger de tilstaaet 4 Rdr Om jeg leser denne saken bokstavlig hadde Lars Jakobsen Risneset to halvbrødre - Mikkel Larsen Kulstadsjøen og Nils Larsen Skog (?) og der Nils er død like før høsttinget 1731. Siden opphavet til Lars ikke er 100% avklart lurer jeg på om du, Knut, har sett denne saken og gjort deg noen tanker rundt dette? Selv finner jeg ikke disse i første omgang hverken på Kulstadsjøen eller Skog, og kan dermed ikke vurdere om det kan tolkes bokstavlig eller om det bare er skrevet litt tvetydig.
  13. Jeg har fått avskrift av en lagtingssak fra Helgeland mot Rasmus Andersen og Jens Andersen som skal være holdt 9. august 1728, med dom 20, august. Jeg er ikke i stand til å finne denne. Jeg trodde dette da skulle vært i Nordland og Finnmarks lagstol, men jeg finner ikke bok for dette i 1728. Er det noen som kan hjelpe?
  14. Pernille Arntsdatter fra Sund i Leirfjord (da Vefsn fjerding), begraver sitt dødfødte barn 22 mai 1791: https://media.digitalarkivet.no/view/17100/58 Det er "mistenkelige omstendigheter" og hun blir rapportert til den Sigtberettigede, og stilt for et ekstrating 22. juli 1791. https://media.digitalarkivet.no/view/31275/157 Hun blir dømt for å ha drept sitt barn og ansees, som hun sit foster, med frie villie har ombragt, og der fore efter bemelte Bogs og Capitl: 7Artl: miste sin hals, hoved at settes paa en stage, som efter forordningen af 9de Augt: 1737, bør skee med Øxe, kroppen paa Retterstædet ved Natmanden begraves.. Saken ankes til tingretten i Steigen samme år og dommen opprettholdes: https://media.digitalarkivet.no/view/31412/100 Likevel kommer det fram i et par skifter at hun er forvist til Værøy i 1796 og 97, og i 1801 er hun tilbake og tjener hos sin søster. https://media.digitalarkivet.no/view/24902/222 https://media.digitalarkivet.no/view/24903/20 https://media.digitalarkivet.no/view/58468/27 Kan man finne denne omgjørelsen av straffen noe sted? Hvor ville neste behandlingsinstans være? Og er det noen som kan finne hva som skjedde med henne etter 1804? Hun er da fremdeles tjenestepike på Sandnes i Alstahaug. https://media.digitalarkivet.no/view/24908/164 Etter 1804 har jeg ikke funnet noen spor etter henne.
  15. Peder Andersen Sund var på tidlig 1600-tall den som skattet mest i Vefsn fjerding. Han var skipper og han må ha fraktet mye fisk til Bergen for å komme i den situasjonen. Jeg har funnet en tollskatt på Helgeland, der han er oppført. https://media.digitalarkivet.no/view/77127/38 Han er riktignok en av de som frakter mest, men dette er fra Bergen og må være bare en liten del av det jekta kunne laste. Noen som har link til frakta andre veien i tidsrommet 1600-1640?
  16. Driver med en liten julegave og forsøker å prikke noen i-er og krysse noen t-er som det heter på et annet språk: Barbro Nilsdatter Kulstadsjøen gift med skolemester Nils Ingebrigtsen har jeg notert fra bygdeboka skal være død 1732. Men jeg finner ingen kilder til dette. Finner ikke begravelsen i kirkeboka hverken manuelt eller ved søk, ei heller noe skifte. Noen som har notert noe her? BV
  17. Min formor Berit Arntsdatter holdt skifte i levende live i 1744 på Selfors: https://media.digitalarkivet.no/view/24844/129 Hun var først gift med Peder Andersen Hemnes, død 1714 og skifte 1715: https://media.digitalarkivet.no/view/5350/65 Deretter med Hans Andersen Selfors som døde og holdt skifte i forkant av Berits skifte: https://media.digitalarkivet.no/view/24844/120 Alle disse skiftene er rike skifter, så Berit bør ha kommet fra en velstående familie. Jeg tror hun er datter av Maren Rasmusdatter og Trondheimsborger Arnt Larsen som brukte borgerleiet Bardal, men grunnlaget mitt er tynt. Det bygger mest på riktig alder på de involverte. Dernest at Maren er fadder for Berits sønn Rasmus, og til slutt det faktum at han får navnet Rasmus. https://media.digitalarkivet.no/view/16553/19 Jeg ser at en bruker på Geni har kommet til samme konklusjon. https://www.geni.com/people/Berethe-Arentsdatter-Hemnes/6000000008527694882 Men jeg lurer på om det finnes noen bedre kilder for å bekrefte eller avkrefte slektskapet?
  18. Dette er et spørsmål jeg tror bare @Knut Skorpen kan svare på, men siden Kristoffer har vært diskutert her før og det er mange som har ham i slekta, spør jeg her i steden for å sende deg en melding, Knut. Og for alt jeg vet er det også andre som vet svaret? Kristoffer Olsen, klokker og bruker på Formoen i Vefsn til ca 1658, er oppgitt død 1678 i siste bind av Vefsn bygdebok. Hva er kilden til det? Jeg har akkurat lest gjennom grensetvisten fra 1730, der det refereres til Kristoffer, men jeg finner ingen andre indikasjoner der enn at Kristoffer skrev under med "egen haand" i februar 1657.
  19. Det er skifte etter Peder Hansen Ytteren 1768 (sluttet 1771): https://media.digitalarkivet.no/view/24886/272 Det er vanskelig å lese, men det oppgis to brødre til Peder. Jens Hansen Lovøen? og Esaias Hansen Yteren. Det er heller ikke så lett å lese, men bekreftes i Esaias skifte to år senere. Der er han nevnt som formynder for to av Peders barn: https://media.digitalarkivet.no/view/24886/411 Bygdeboka har Peder som sønn av Hans Pedersen Ytteren, f. 1719: https://www.nb.no/items/100df96774041fca43f730e59198309e?page=447 Men jeg kan ikke finne at denne Hans Pedersen får hverken en Esaias eller en Jens. Dessuten ser det ut til at Esaias er født mellom 1735 og 1746, og Hans Pedersen Ytteren skal ha bare hatt en kone. Esaias er oppgitt til 38 år i begravelsen: https://media.digitalarkivet.no/view/16557/220, men bare 23 år i Innrulleringsmanntallet 1769 (ikke på nett): Dersom dette er den rette Peder Hansen som begraves i 1768 fra Ytterstranda: https://media.digitalarkivet.no/view/16557/181 skal Peder Hansen bare være 28 år. Akkurat det er nok ikke sant, for han får sin eldste datter allerede 1752: https://media.digitalarkivet.no/view/16557/15 Alderen er enten feilskrevet eller så er dette en annen Peder Hansen. Jeg har ikke sette Ytterstanda som navn ellers, men det passer veldig med at skiftet åpnes november 1768. Første angrep er muligens å finne denne Jens Hansen på Lovøya(?). Men hvor er det?
  20. Jeg har den siste tiden prøvd å kartlegge Peder Kristoffersen Straumen i dagens Rana (den gang Hemnes) sin slekt. Jeg finner noen indikasjoner på at Peder Kristoffersens mor, Else Haagensdatter, var datter av Haagen Jensen på Hauknes i Nesna. Dersom dette stemmer får jeg følgende slektslinjer: Hågen Jensen f. ca 1575 / \ Jens Hågensen f. ca 1605 og Else Hågensdatter f. 1610-1620 | | Hågen Jensen f. ca 1657 Peder Kristoffersen f. ca 1643 | | Peder Hågensen f. ca 1678 Kristoffer Pedersen f. ca 1673 | Lisbet/Elisabet Kristoffersdatter f. 1714 Peder Hågensen og Lisbet Kristoffersdatter giftet seg 1735. Peder var (om jeg har rett) tremenning til sin kones far. Mitt spørsmål er: ville dette kreve kongens tillatelse?
  21. Baard Vidar Pettersen

    Stabbur østenfor?

    I dette skiftet er det nederst på venstre side listet opp de husene Nils Arntsen og Gidsken Nilsdatter eide: https://media.digitalarkivet.no/view/24854/230 Jeg leser: 1 Sengestue med loftt malet gl. anseet for 5 - " - " 1 Dito udindreed anseet for 4 - " - " 1 stabuur staaendes ved Sauge-stuen gl: for 1 - " - " 1 Ditto Norden for anseet for 1 - " - " 1 Ditto med Lem østen for anseet for 3 - " - " 1 gl: boe med Hemnis 1 - " - " 1 Nøst ved Leer Siøen " - 5 - " 1 gl: Nøst ved Hemnis Siøen " - 4 - 8. Spørsmålet mitt gjelder stabburene. De hadde et "nordenfor". Jeg antar da at det sto i Lofoten i forbindelse med fiske. Men hvor dro helgelendingen på tur østover, der han trengte et stabbur stående?
  22. Jeg prøver igjen på å finne en generasjon før bygdebøkene 🙂 Jeg kan følge min slekt tilbake til Nils Bentsen (ca 1652-1729) og Kirsten Olsdatter (1665-1729) som var brukere på Kobhaugen ved Elsfjorden som på den tiden lå i Hemnes, men som i dag ligger i Vefsn kommune. Jeg mener jeg har god grunn til å si at Jakob Bentsen (ca 1756-1735) bruker av Myrvik og Gulla Bentsdatter (brukerkone på Stormoen) var Nils' søsken. I tillegg har lurer jeg på om Jon Bentson (1671- e. 1732) kan være en bror, men her har jeg litt mindre kjøtt på beinet. Kun at han opptrer som fadder for et av Nils' barnebarn i 1732 i og at han bor på samme gård som Nils. Man skulle tro at med to brødre som burde være født i god tid før Sogneprestens manntall, skulle det være en grei sak å plassere dem der, men det har ikke lyktes meg. Noen som vil hjelpe? ... Jeg har en kandidat for Nils på Bjerka (gård 115): https://media.digitalarkivet.no/view/35531/38 En Bent var bruker der i 1652: https://media.digitalarkivet.no/view/77140/170. Men der er ingen Jakob som burde være ca 4 år i 1665, om hans og Nils' alder er like overdrevet i 1701. Er han født etter 1665 er dette uansett ikke riktig Bent, for da er denne Bent død. Alle de tre søsknene jeg er "sikker" på bor dessuten rundt Elsfjorden, og jeg finner ingen kontakt med Bjerka senere i generasjonene. Er Jon også en bror, må dessuten "min" Bent være i livet etter Sogneprestens manntall.
  23. I forbindelse med å kartlegge Agersborgene i Vefsn, fant jeg dette skiftet fra 1792: https://media.digitalarkivet.no/view/24898/181 Det beskriver et skifte etter tre "jomfruer" som bodde sammen med en fjerde i Vefsn på 1700-tallet, og selv om de døde med noen års mellomrom, ble det holdt felles skifte etter dem. Skiftet er interessant fordi det mot slutten ramser opp mange slektskap. Det er delvis feilsitert noen steder, bl.a. står det hos Svein Edvardsen at Jørgen Nilsen Agersborg er kvinnenes mormors bror, mens det i skiftet står morbror. (Deler av skiftet er tidligere diskutert her.) Jeg fører opp de slektskapene jeg får ut av skiftet her: Lensmannen Peter Agersborgs versjon: Nils' barn: 1. Jørgen Nilsen Agersborg a. Peter Jørgensen Agersborg b. Hieronimus Jørgensen Agersborg, død, barn: i. Jakob ii. Nils iii. Lisbet iiii. Anne Sofia iv. Margrete 2. Inger Nilsdatter Agersborg gm. Michel Darre, sognprest til Melhus a. Mille Darre (en av kvinnene i skiftet) b. Maren Darre (den andre kvinnen i skiftet) c. en sønn, død, og etterlatt seg en datter Inger Darre som levde i huset sammen med de tre, men som også er død. 3. Sofia Nilsdatter Agersborg gm. Henrik Olsen Berg, skipskaptein. Kun to barn og kun gift med hverandre. a. Margrete Henriksdatter Berg (den tredje kvinnen i skiftet). Hun skal ha sagt at hun ikke hadde noen farbroder eller faster. b. Ole Henriksen, forliste som ung på vei til Vest-India. Barbara Maria Aschanius sal: Bies sin versjon: - Borgermester Christopher Mentsen Darre, far til - Sal: sogneprest til Trondhiem Domkirke, Hr. Ments Christophersen Darre, far til 1. Sofia Mentsdatter Darre, gm. prosten Hr. Peder Aschanius, foreldre til a. Presten Hr. Ments Aschanius, som fikk følgende barn i. Peder Aschanius som var Berghauptmand. ii. Sophia Lucia Aschanius, enke etter presten Hr. Rambech iii. Anne Petronelle Aschanius gift med Kapitain Bæver? paa Winge i ??? iiii. Barbara Maria Aschanius sal: Bies 2. ukjent bror til Sofia b. ukjent sønn i. Mille Darre ii. Maria (sic) Darre Barbara mener altså at hun og søsknene er tremenninger med Darre-søstrene. Hr. og stifteprest Hagerups versjon Anne Margrete Berg skal ha to halvsøsken: 1. Mesterskredder Iver Eriksen Grøn, død for lenge siden. a. Erik Grøn, skredder i Gildeskål i Saltens fogderi b. Susanna Maria Iversdatter, gm. mesterborger Tørres Wefsen i Trondheim. 2. Berit Kirstine Eriksdatter Grøn, enke etter skipper Rolf Greve, som lever i megen armod. Det er mye i dette skiftet som ikke stemmer helt med andre kilder, eller forsåvidt med samme skifte: - Peter Agersborg kaller mor til Darre-søstrene for Inger Nilsdatter. Når slektskapet oppsummeres mot slutten, og i trykte etterlysninger etter andre arvinger i 1793, kalles hun Anne. - Hagerup angir to halvsøsken til Anne Margrete som da nødvendigvis må være barn av Peter Agerborgs tante Sofia, men Peter nekter for at hun har vært gift før. - Peter hevder at Maren og Mille kun hadde en bror som er død, men Melhusboka har 7 barn av Mikkel Darre, hvorav 3 med offiserstittel. - Peter hevder samme bror fikk en datter som også er død og som bodde sammen med de 3. Vefsn bygdebok særbind VIIIb s. 561, har en Inger Darre som passer veldig godt og som levde i 1801. Mitt spørsmål her er: Driver lensmannen med ren løgn for snuske til seg arven eller er det noe i hans versjon? Etterkommere etter de tre kvinnene ble tross alt etterlyst i flere utgaver av Tronhiems allene kongelige privilegerede Adresse-Contoirs Efterretninger, både i 1791 og 1793.
  24. I forbindelse med en tråd om Lars Hansen Mo her på forumet, ble det foreslått å lese en dom fra Steigen i 1699. Jeg har nå fått dommen fra Arkivverket. Fordi det nå er avklart at Lars Hansen Mo ikke kom fra Sandnes, men det allikevel var et interessant dokument når det gjelder Sandnes, legger jeg ut det jeg finner i dokumentet i en ny tråd her - med mer relevant tittel. Dokumentet er på 24 sider og alt for stort til å lastes opp her, men jeg sender med glede dokumentet til de som måtte være interessert om dere sender meg en epostadresse i PM. Som sagt et stort dokument, men relativt tydelig og lettlest og en del slektsopplysinger var greie å sile ut. Rettsaken omhandler striden mellom Peder Nilsen Aars/Aarshus, borger og handelsmann i Trondheim, og de to brødrene Absolon og Iver Nilssønner på Sandnes. Peder Nilsen har overtatt en del av Sandnes ved et pantebrev som ikke ble innfridd, men Absolon og Iver ønsker nå å løse inn pantebrevet ca 30 år etter. Om jeg forstår dommen riktig får de ikke det. Men i prosessen listes det opp en del slektskap. Jeg finner disse opplysningene i kronologisk rekkefølge: - mannen som pantsatte gården til Aars, var Erland Olsen. - Mor til Iver og Absolon Nilssønner var salige Kirsten Hansdatter, som var enke en stund. - Erland Olsens kone het Ane Hansdatter, og Erland hadde tidligere samlet 1 wogs land i Sandnes fra sin kones odelsrett og sine svigersøstre (flertall) og deres menn. - Erland Olsen har en svoger Jon Abrahamsen Sandnes. Peder Jørgensen er en nabo, men tydligvis ikke i slekt. - Slektens odel i Sandnes startet ved at Iver og Absolons mormors far Anders Thomasen kjøpte 2 pund av Lunde Eriksdatter i 1606. - I 1615 ble nye 2 pund i Sandnes pantsatt til "voris morfader" Hans Hansen av Ane Eriksdatter - I 1621 ble enda 2 pund pantsatt til "voris morfader" av samme Ane Eriksdatter. Familien satt da på land med landskyld på 2 våg fisk. - I 1668 pantsetter "voris Moders Søsters Mand Erland Olssen" 4/5 våg til Peder Nilsen Aars. - Peder Nilsen har søkt odelsrett hos Kristen Hansen Kruse, Ane Hansdatter Kruse, Sakarias Hansen Kruse og Ole Kristensen. "Men hvorlediss kand disse menischer giffve fra sig noen Odelssrett, naar jorden har værit fra dem eftter de første 2 pds ciøb 93 aar, eftter de andre 2 pds pant 84 aar, eftter de sidste 2 punds pant 78 aar, som overindført udviser at det har fult vor ættebolch" - Nils Erlandsen nevnes med sin bror Kristoffer. - Anders Tomasen som kjøper fra Lunde Eriksdatter bor på Sund i Vefsn fjerding. - Ane Eriksdatter var gift med Ole Nilsen - Nils Erlandsen på Tormosvold gir sin odelsrett til Iver og Absolon, og han er sønn til mannen som pantsatte til Peder Nilsen Aars. - Berit Erlandsdatter forteller at faren pantsatte 4 deler av en våg til Aars. Den femte var ikke hans å pantsette. Hennes yngste bror het Nils. - Erland Olsens eldste sønn het Hans Erlandsen og bor i Åkvika (det sies ikke hvilken) - I 1669 er Erland gammel og barna Kristoffer og Peder lover å skaffe ""et døctig qvindfolch til at opvarte sin fader Erland udi hans aldersom og svaghed", men Peder Nielsen skal betale kost og lønn. - 1658 (eller 68) bor Kristoffer Erlandsen i Røst. - Så delen som gjorde at Knut Skorpen tipset meg om denne dommen: "Kiendis vi eftterskrefne Christen Hanss: Krusse beonde ved Hundalsvatne, Peder Erichss: Offverhundalen, paa min hustru Ane Hansdatter Krusse hindis veigne, Zacharias Hanss: boende i Dyrdalen, sampt Oluff Christenss: boende ved Kulstadsøen, og hermed Krafft dette witterligt giør, at efttersom vj samptl: tilstod eftter voris sl: faders oldemoeder sl: Ane Krusse, da boen: de paa Sandnes, een Odels Jordepart udj for=ne Sandnes gaard i Al: stahoug fiering beliggende, som er af aarlig landskyld een vog fisch. Hvilchen odelspart sigis schall for lang tid siden være pantsatt till afgangne sl: Hans Hansen ogsaa boende paa be=te gaard" - Til slutt en utredning fra Aars som sier at Erland døde for "ungefehr 30 aar siden" og at Hans Hansen var brødrenes oldefar. Om man oppsummerer dette får man: To Eriksdøtre - Lunde uten nevnt mann og Ane gift med Ole Nilsen, selger/pantsetter tilsammen 2 våger til Anders Thomasen Sund og Hans Hansen Sandnes. Hans Hansen er gift med en datter av Anders. Hans får minst tre døtre. Ane gift med Erland Olsen (Erlend dør ca 1669-70). En datter gift med Jon Abrahamsen. En datter Kirsten gift med en Nils. Ane og Erland får barna Hans Erlandsen Åkvik, Kristoffer Erlandsen Røst, Peder Erlandsen, Nils Erlandsen og Berit Erlandsdatter. Hans er eldste sønn, Nils er yngste. Nils og Kirsten har sønnene Absolon og Iver. Og i forhold til påstander bl.a. av Mikal Jakobsen og viktigere lokalhistoriewiki - Hans Hansen Sandnes som blir eier av 2 våg i Sandnes er IKKE en Kruse. Det kommer fram både gjennom vitnemålet til Absolon og Iver som sier at Kruse-familiens odelsrett ligger 80-90 år tilbake i tid, og gjennom vitnemålet til Krusene som sier at Odelparten etter Ane Kruse for lengst er gått til Hans Hansens familien.
  25. Eg har i mange år kjempa med å finna opphavet til denne unge mannen som i 1719 kom til Luster som sersjant ved lysterske compagnie. Anders Pederson REFFEM (namnet har seinare vore «fornorska» til REVHEIM), men samtidige kjelder nyttar alle namneformi REFFEM, skal vera fødd kring 1685, og ifølgje ein militærrulle frå Lysterske compagnie var han fødd på Helgeland! Men ein gammal «ekspert» frå Osterøy meinte han måtte vera frå Revheim på Osterøy, utan at eg kan finna noko prov på det! Ein stad får me vita at han vart innskriven som menig soldat i 1710 og frå 1714 var han korporal, men kvar han då tenestegjorde, er ukjent. Han gifte seg i Luster kring 1722 med enkja Bertha Jensdotter, f. Lemvig, fødd på Fuhr i Luster kring 1687, og dei vart gardbrukarar i Hotlen, Sandviki i Luster der Bertha vart gravlagd 25.2.1747. Anders Reffem, vart gravlagd i Luster 5.7.1754. Dei fekk ein son i lag, Peder (1724-1803), som òg nytta ættenamnet REFFEM! Det lever att ei stor etterslekt etter Anders Reffem (inklusive meg sjølv), både i Luster og ikkje minst i Amerika, og det hadde vore skikkeleg kjekt om opphavet til denne sersjanten endeleg kunne finnast! Eg takkar so mykje på førehand for alle gode tips!
  • Recently Browsing   0 members

    • No registered users viewing this page.
×
×
  • Create New...

Important Information

We have placed cookies on your device to help make this website better. You can adjust your cookie settings, otherwise we'll assume you're okay to continue.