Gå til innhold
Arkivverket

Søk i nettsamfunnet

Viser resultater for emneknaggene 'dybwad'.



Flere søkevalg

  • Søk etter emneknagger

    Skriv inn nøkkelord separert med kommaer.
  • Søk etter forfatter

Innholdstype


Kategorier

  • Arkivverket
    • Spør Arkivverket
  • Digitalarkivet
    • Brukernes eget forum
    • Tyding av skannede kilder
    • Kilderegistrering
    • Spør Digitalarkivet
    • Arkiv
  • Annet
    • Tekniske tilbakemeldinger

Finn resultater i...

Finn resultater som...


Startdato

  • Start

    Slutt


Sist oppdatert

  • Start

    Slutt


Filtrer etter antall...

Fant 1 resultat

  1. MIn 4-tippoldefar Nicolaus Mathias lé Fevre ankom ifølge borgerskapssøknaden til Trondheim ca. 1764, der han i 2 år hadde etablert seg som haarskjærer. Da han trolover seg med skomakerdatteren Agnes Mathiasdatter Schultz i 1765 nevnes han som parykkmakersvenn. I borgerskapsbevilgningen fra 1766 ber han om å få borgerbrev som parykkmakermester uten å avlegge prøve. Han får senere samme år innvilget dette. Ifølge erklæring fra trolovelsen var han barnefødt i Orléans i Frankrike og av den lutherske konfesjon. Han skal ha sagt svært lite om sitt opphav til sine døtre, men skal ha fortalt at han hadde vært i tyrkisk (ottomansk) fangenskap, der han hadde blitt hardt behandlet. Familieopptegnelsen sier at han var svært hissig og at svigerforeldrene var imot partiet, men at de levde lykkelig sammen. de fikk 4 barn: 1766: Anne Gurina lé Fevre (en sønn i et forhold med sin søsters svoger Peder Grimsgaard). 1767: Abel Margrethe lé Fevre (g. Bertram Dybwad). 1769: Marie Helene lé Fevre (g. Børre Grimsgaard). 1773: Caroline Lovisa lé Fevre (ikke gift..) I 1770 flyttet han videre til Christiania, der han i 1771 fikk borgerskapsbevilgning som parykkmaker i Tollbodgaten, men han døde allerede i 1775 og barna ble satt på det Ankerske waisenhus, til oppfostring, den yngste datteren antar jeg at døde før de flyttet. Døtrene fikk seg jobber som tjenestepiker for Anker på Aas gård i Hakadal og det var også gjennom dette at de traff sine fremtidige ektemenn, som hadde viktige posisjoner hos Anker. I Christiania livnærte parykkmakeren seg også ved å undervise i fornemmelig fekting og språk (latin og fransk). Så tilbake til Trondheim og grunnen til denne posten: I 1768 finner jeg at han fikk en sønn Nicolaus https://www.digitalarkivet.no/kb20070921670044 utenfor ekteskap med Lizbeth Adamsdatter, da nevnes han som haarskjærer bosatt i Jomfrugaden, mens det er vel hun som er i sin fars tjeneste? Så er da spørsmålet, hvem var hun datter av og hva skjedde med denne sønnen? Det finnes en fadder som heter Adam Adamsen, fornavnet er jo ikke så vanlig og jeg finner en Adam Schultz, hadde jo vært interessant om det var faren..
  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    Ingen innloggede medlemmer aktive

×

Viktig Informasjon

Arkivverket bruker cookies (informasjonskapsler) på sine nettsider for å levere en bedre tjeneste. De brukes til bl.a. skjemaoppdateringer og innlogging. Bruk siden som normalt, eller lukk informasjonsboksen for å akseptere bruk av cookies.