Søk i nettsamfunnet

Etter nærmere 29 år er tiden helt plutselig kommet for å gjenåpne en gammel sak. Når jeg nå ser mitt snitt til å revurdere innhold fra en av mine eldre artikler skyldes det ikke at jeg den gang desinformerte eller unnlot å informere leserne. Mine bekymringer dreier seg snarere om at jeg i forsøket på å veilede kan ha trådt feil og i stedet bidratt til å villede. Den noe navlebeskuende gjenåpningen byr på gleden av å kritisere meg selv, i det jeg pirker i noe av det vi tror vi vet om den nærmeste etterslekten til jordeieren og skipsrederen Salve Tollisson på Lyngsvåg i Spind, nevnt 1572-1594. Mer konkret bunner forsøket på å utøve en smule selvkritikk i at jeg er ansvarlig for å ha publisert artikkelen «En ættekrets fra Lyngsvåg i Spind og Sande i Herad» i årsskift nr 71 for Agder historielag (AHÅ). Så vidt jeg kjenner til er forskningsstatus fremdeles uendret. Gjenåpningen skyldes heller ikke har jeg har nye kilder å bære til torgs. Selvkritikken dreier seg utelukkende om hvordan jeg den gang vektla kronologi i forhold til enkelte primærkilder. En annen vektlegging ville som resultat gitt hele seks påvisbare barn av Salve Lyngsvåg, i stedet for følgende fire: * Torgi Salvesson, på Lyngsvåg 1591-1608, på Sande 1608-1622 og på Hesteland i Spangereid 1622-1639 * Tolli Salvesson, på Høyland i Herad 1598-1601, på Sande 1601-1608 og på Lyngsvåg 1608-1613 * en datter, gift med Tolli Torkjellsson på Sande 1587-1601 og på østre Gare i Spangereid 1601-1624 * en datter, gift med Stillu O(mmundsson) på østre Eigeland i Spind 1594-1602 og på Kvålsvig i Austad 1604-1645 I 1995 drøftet jeg rollen til jordeieren Osmund Kåveland og kom frem til at han trolig var svigersønn til Tolli Salvesson. Spørsmålet er om jeg ikke burde ha landet en annen slutning her. Osmund, nevnt i tiden 1602-1638, opptrer nemlig så tidlig som i 1602, da han opptrer på Lyngsvåg. Innen 1617 har han flyttet til Kåveland, men eier da 1 hud i Lyngsvåg. I artikkelen antar jeg at bopæl og eiendomsrett til skyldparten i Lyngsvåg skyldes at han var svigersønn av Tolli Salvesson og Siri Reidarsdotter. Da ble jeg samtidig nødt til å postulere at Osmunds kone var betydelig eldre enn sine antatte brødre, Reidar Tollisson på Lyngsvåg og Per Tollisson på Lyngsvåg og Rauberg. Dette fordi manntallene i 1660-årene angir at Reidar og Per var født henholdsvis 1602 og 1608. Osmunds kone kan på sin side vanskelig kan ha vært født særlig senere enn 1585 dersom det var ekteskap med henne som banet vei for Osmunds inntreden på Lyngsvåg. Jeg argumenterte i 1995 for at 20 års aldersforskjell i ett og samme barnekull var fullt mulig, men heller usannsynlig (s 74). Likevel valgte jeg å holde fast ved hypotesen, i det det ellers kildebelagte ekteskapet mellom Tolli og Siri tilbød en fullverdig forklaring på flere av eiendomsbesittelsene til Osmund og sønnen Salve, jf s 73-74. Deler av godset stammet fra Lyngsvåg, andre deler fra Siris mor, Gunnhild Persdotter fra øvre Foss i Sør-Audnedal. Andre eiendomsbesittelser viser at Reidar Lyngsvåg og Per Rauberg utvilsomt var sønner av Tolli Salvesson og Siri Reidarsdotter. Slik jeg ser kronologien i dag mener jeg at hverken Osmund eller kona hører hjemme i samme barnekull som dem. Så hvem var egentlig Osmund Lyngsvåg/Kåveland sønn av? Artikkelen ble avsluttet med kapittelet «Uoppklarte forhold vedrørende Lyngsvåg/Sande» (s 84-85). Her trakk jeg frem en sak fra 1638 hvor Osmund Kåvelands bror Torgi «Huseland» og hans brorsønner, «de Bjørnvåg Stenssønner» nevnes. Jeg argumenterte da for at det ikke finnes noen gård Huseland på Agder eller i Rogaland (for den saks skyld heller ikke i resten av landet), men at Hesteland i Spangereid er det gårdsnavnet i Vest-Agder som minner mest om Huseland. På bakgrunn av det tok jeg følgende forbehold: «Om hypotesen skulle medføre riktighet ville således Osmund Kåveland og Stener Viestad ha vært brødre til Torgi Salvesson fra Sande (bosatt på Hesteland fra 1622 og til sin død før 1644). Den videre konsekvens av dette vil da vært at Osmunds mor Torborg Stenersdotter må ha vært gift med Salve Tollisson Lyngsvåg.» Det faktum at Torborg Steinarsdotter nevnes alene under et søskenskifte i 1580, var det som i 1995 fikk meg til å konkludere med at sønnen Osmund ikke selv var sønn på Lyngsvåg, men gift dit. Var Osmund sønn av Salve Lyngsvåg og Torborg hans mor, så ville det være selvmotsigende at Salve som Torborgs ektemann ikke nevnes sammen med henne i 1580. En mulig forklaring er at Torborg giftet kort tid senere giftet seg med Salve. Osmunds opptråden i 1602 tilsier at han må ha vært myndig, noe som betyr at han må ha vært født senest 1582. Litt mer anstrengt blir kronologien om vi kopler inn brorsønnene som på grunn av deres odelsrett til Kåveland også må ha vært etterkommere (barnebarn) til Torborg. «De Bjørnvåg Stenssønner» var sønner av Steinar på Viestad i Spind, som i 1617 eide 1 hud i Bjørnevåg sammen med Hans Ramsland i Spangereid. Dersom Steinar skal gjøres identisk med den Stein som i 1600 var skattebonde på Kåveland, så kan han ikke ha vært gamle karen om hans antatte foreldre senest giftet seg i 1580. Dersom vi ikke finner Osmund Kåvelands patronym, eller i det minste seglinitialer, så koker hele spørsmålet ned til hvilket kronologisk scenario vi skal våge å tro på. Noen som har et aldri så lite kildefunn å bidra med? For ordens skyld vedlegger jeg mer utfyllende informasjon om den eneste kilden Torborg Steinarsdotter er kjent fra: Under en sak 11.9 1638, om åsete- og bygselsretten til halvparten av Kåveland i Austad og halvparten av den underliggende ødegården «furrebierg» (Forberg i Spind?), fremføres det en rekke brev og et par vitner, både av saksøkeren Hans Ramsland i Spangereid og motparten Osmund Kåveland i Austad (se ham for nærmere info). I et av brevene kunngjør to menn at de etter begjæring har vært vitner til et skifte på Belland 3.7 1580, hvor Tjøl Belland samt Bjørn Gunnarsson og Nils Knutsson, (sistnevnte) på vegne av sin kone, tilskiftet halvparten av Kåveland med odel og åsete til deres søster Tørbørg Stenaarßdoter. I 1638-saken opplyses det at Torbjørg var datter av Steinar d. e. Ånonsson på Belland og mor til Osmund Kåveland (inntatt i NRA-diplom papir 11.9 1638, fra Farsund i 1887). 1580-skiftet på Belland er kun kjent gjennom et referat fra en sak i 1638. Kan det være tilfelle at referenten i den yngste saken ikke har nevnt alle personer som stod oppført i den eldste kilden? Var Torborg på denne tiden enke eller unnlot referenten å navngi en høyst levende ektemann fordi Osmund Kåvelands rett i 1638 ikke gikk gjennom ham, men gjennom henne? Mange spørsmål, og siste ord er kanskje ikke sagt?

Trenger hjelp til og tolke denne dåpen fra 4 April(?) 1768 Nr 5 Peder SAK, Herad sokneprestkontor, F/Fa/Faa/L0001: Ministerialbok nr. A 1 /2, 1768-1797, s. 1-2 Brukslenke for sidevisning: https://media.digitalarkivet.no/kb20070530330375 Døbt ..... ..... Lyngsvogs son født... Dito: .............................. .............................. .............................. Her er dødsprotokollen (tror jeg) Nr 2 1839, her står han som "Mikkelsen"... Passer det med dåpsprotokollen ? SAK, Herad sokneprestkontor, F/Fb/Fba/L0002: Ministerialbok nr. A 2, 1816-1844, s. 107 Brukslenke for sidevisning: https://media.digitalarkivet.no/kb20060103010123

Hei, Disse giftet seg i 1822, 25 år gamle,han fra Lyngsvåg og henne fra Bostevoll SAK, Herad sokneprestkontor, F/Fb/Fba/L0002: Ministerialbok nr. A 2, 1816-1844, s. 193 Brukslenke for sidevisning: https://media.digitalarkivet.no/kb20060103010155 Jeg prøver å finne bekreftelse på fødselsdag/dåp på begge, Trenger hjelp til å tolke disse: Nr 11 her : Maria, passer det mtp foreldre navn/sted? SAK, Herad sokneprestkontor, F/Fb/Fba/L0001: Ministerialbok nr. A 1, 1797-1839, s. 3 Brukslenke for sidevisning: https://media.digitalarkivet.no/kb20070530340454 Hva med nr 6 Maria og nr 9 Tobias her, passer det mtp foreldrenavn/sted? SAK, Herad sokneprestkontor, F/Fa/Faa/L0001: Ministerialbok nr. A 1 /2, 1768-1797, s. 199-200 Brukslenke for sidevisning: https://media.digitalarkivet.no/kb20070530330475