Søk i nettsamfunnet

I Riksarkivets Localia-samling har det i lang tid ligget et gårdsarkiv fra østre Gare i Spangereid, som i tid spenner over to århundrer. Pakken er nå splittet opp, og de eldste dokumentene lagt til i Riksarkivets Diplomsamling. NRA, Localia, pk 30, Gare 1553–1754. Til tross for at de eldre dokumentene i gårdsarkivet i lengre tid har vært kjent og brukt av slektsforskere finnes det fortsatt ett dokument som i liten grad har vært utnyttet som slektshistorisk kilde. Det skyldes trolig at de som har studert det ikke har forstått rekkevidden av kildens opplysninger og aktørenes motiver. Det er en enkel sak, og jeg skal ikke la dette trekke ut i langdrag. Kilden som her skal drøftes kan i korte trekk oppsummeres slik: Tollev Torkjellsson er 18.2 1599 på Eiken kirkegård, hvor han overfor to lagrettemenn i Helvig tingsted i Lista len spør Nils Gautsson om hvordan det gikk til da Håkon i Hille (i Halse) kjøpte Lerestveit i Øyestad sokn i Nedenes len av "lade" Gunnars farfar. Nils bevitner da hva hans svigerfar, Tollev Beinteinsson, tidligere har fortalt ham. Ifølge Nils var svigerfaren 20 år gammel og sammen med Håkon da denne kom ridende (til hest) og kjøpte Lerestveit for 4 mark gull. Jakob skredder, som selv hadde vært til stede under kjøpet, bekrefter historien. Nils hevder i 1599 at Lerestveit er «lade» Gunnars rette odel, men at (farfaren) solgte gården fordi han hadde hørt at den skulle legges til skipper Klemmens [Klement] kost til dennes krigsfolk. Det faktum at 1599-dokumentet tilhører gårdsarkivet fra østre Gare gjør at vi trygt kan identifisere hovedpersonen og initiativtageren Tollev Torkjellsson med Torkjell Bjermodssons sønn av samme navn, som var bosatt på østre Gare. Spørsmålet vi deretter må stille oss, er hvilke motiver Tollev kan ha hatt for å dra den lange veien til Eiken for å finne vitner som kunne fortelle om Håkons kjøp av Lerestveit. Det skal i denne sammenhengen bemerkes at Tollev opptrer som privatperson, og at det ikke nevnes noe om at han opptrer på vegne av andre. Det tilsier at motivet etter alt å dømme var personlig vinning og at Tollev verget egne interesser. Godtar vi denne slutningen så må den eneste logiske forklaringen være at han selv, eventuelt kona var etterkommer av oppkjøperen, nevnte Håkon på Hille. Denne hypotesen står seg godt mot en annen kilde. I vitneforklaringene etter det såkalte blodbryllupet i 1539 sies det nemlig at en sønn av Bjermod Tostensson giftet seg med en datter av Håkon Hille (DN 21 nr. 843). Tatt i betraktning Tollev Torkjellssons innhenting av vitnemål om Håkons oppkjøp må vi kunne slutte at det er overveiende sannsynlig at Bjermods sønn var identisk med hans far, nevnte Torkjell Bjermodsson. Tollevs Gares rolle som Håkon Hilles rettsforfølger er i seg selv et vektig argument for avstamning fra sistnevnte. I kombinasjon med opplysningene om det ene brudeparet i 1539, mener jeg bevisbyrden nå er så tung at det skal godt gjøres å falsifisere hypotesen. Jeg er likevel åpen for eventuelle motforestillinger. I det som nærmest minner om ugjendrivelige bevis skulle det da være unødvendig å legge til at navnet Håkon senere forekommer på østre Gare. Sikter da til Tollev Gares brorsønn Håkon Arnesson, hvis far Ådne/Arne Torkjellsson i likhet med sin grandtante Gro Torsteinsdotter også ble offer for et drap.

I mitt ulønnete og tidkrevende arbeid som revisor av slektslitteratur fra Agder er turen nå kommet til ætten(e) på Skogsfjord i Halse og Tryland i Vigmostad. Folkene på Skogsfjord er relativt godt dokumentert takket være Kristian A. Bentsens artikkel Vestre Skogsfjord i Halse (AHÅ nr 44, s 16-28) som utkom i 1966 og oppfølgingen fra Petrus Valand i 19?? (AHÅ nr ?, noen som kan hjelpe meg her? ). Når jeg likevel tar tak i temaet, er det fordi jeg ønsker å gå til primærkildene, bygge stein på stein og se hvor det ender. Etter det kan mine resultater sammenliknes med slektslitteraturen. I forrige tråd (nr 7) av denne føljetongen pekte jeg nylig på et diplom datert 26.8 1598, hvor Tore Perssons enke Jorann [Trondsdotter] Foss og måg [svigersønn] Hallkjell Skofteland inngår forlik med Sommund Tryland i Vigmostad og Fredrik Linland i Mandals len (i Holum), sistnevnte på egne og brødres vegne. Gjennom forliket formaliseres de to sistnevntes eiendomsrett til gården Eigeland i Konsmo sokn. Bakgrunnen var at brødrene Gaut Eriksson, som bodde på Skogsfjord og var død før forliket kom i stand, og Sommund Eriksson på Tryland ikke var innført i en [kjøps]kvittering som salig Per Foss en gang hadde fått fra Ola Bentsson på Kåland i Bjelland. Som følge av forliket skal Sommund og Fredrik Linland med sine brødre ha hver deres tredjepart i Eigeland og være like nær til den gamle kvitteringen og andre brev som omhandler Eigeland, som det Tore Foss var (etter NRA, NHKI-avskrift av papirdiplom, fra SAK 1939. Bent Skjævesland, Øyslebø. 1). * * * * * Snaue fire år senere opptrer Sommund Eriksson Tryland i nok en kilde, et åpent brev datert Tryland i Vigmostad 18.6 1602. I dette brevet bevitner fire lagrettemenn i Lista len hvordan to [slekts]grupperinger har skiftet odelsjord i trylandsgårdene. Det opplyses at jorda med tufter og tun, åker og eng, skog og mark er gammel odel som ble byttet for noen år siden. Sommund Eriksson, Askjell Gautsson og alle deres medeiere på den ene siden blir da enige med Ola Torkjellsson, Sjurd Torkjellsson og Lars Ommundsson på den andre siden om at det samme byttet skal stå ved lag. Gårdsgrenser beskrives og det fortelles at begge gårder er blitt jevnt lagt før utkåring. Sommund og Askjell, som har "førstekåret" [dvs åsetesrett], kårer seg den ytre gården og den ytre tuften. Gården skal heretter være odel og eie under dem, deres barn og arvinger. Ola, Sjurd, Lars og alle deres medeiere får dermed den øvre gården med tuften hvor Olas hus nå står. Ola og Sjurd og deres medeiere beholder tuftene hvor deres hus står. Loften og Loftstuften skal de eie sammen, men Ola Torkjellsson og hans medeiere skal ha en 9 alen lang tuft vest fra Loften. Det øvre kvernstøet skal ligge til den ytre gården og det ytre kvernstøet til den øvre gården. Det gjøres avtaler om annen bruksrett, som budrift og felles fiskerett i bekk og å. Det faktum at Sommund og Askjell sigillerer sammen med lagrettemennene tyder på at brevet er den andre sidens gjenpart (etter NRA, NHKI-avskrift av diplom folioark. Daniel Ekeland, Vigmostad, 1). * * * * * Sommund Eriksson opptrer her i lag med Askjell Gautsson. Sammen kårer de seg ytre Tryland som sin eiendom [og hovedbøl]. Deres felles odels- og åsetesrett gjør det lite risikabelt å slutte at Askjell er sønn av Sommunds avdøde bror, Gaut Eriksson på Skogsfjord. Slutningen kan i tillegg underbygges av flere kilder, som vi etter hvert skal se nærmere på. Men først litt om det de tre mennene som får hånd om gården øvre Tryland. På basis av FiNML1560-1611 har jeg laget en kort oversikt: Ola Torkjellsson på øvre Tryland i Vigmostad: Oluff Torckillsßenn paa Trÿllanndt opptrer 27.5 1585 som nr 7 av 7 lagrettemenn i Lista og Mandals len på Agdesiden som vurderer landskylden av øvre Foss i Audnedal (NRA-diplom papir. Fra DRA 1937 XII 21. Norske Breve. Foss i S-A, 10). Gunnar Reidarsson er 22.7 1592 på Tryland i Audnedal (Vigmostad), hvor han med samtykke av sin kone, Tone Arnesdotter, pantsetter 1 hud i Konsmo og 1 hud i Sjævesland (Øyslebø) for 20 gode daler til Oluff Torkildsøn paa Tryland. Tone fikk disse gårdpartene da hun giftet seg med sin forrige mann, Torgeir Torjusson. Senere pantsatte Gunnar jordegodset til "uskyld folk" (folk uten odelsrett), hvorpå Ola innløste det for at Torgeirs sønn skal overta jorda når "han kommer til manns" (blir myndig). Frem til den tid, eller når neste odelsmann vil innløse, skal Ola nyte jordegodset. Merknad (PRC): Teksten må tolkes som at Ola Torkjellsson er verge for Torgeir Torjussons sønn, som er odelsmann, men neppe sønn av Tone Arnesdotter (NRA-diplom perg.). Sjurd Torkjellsson på vestre Skogsfjord vestre i Halse (gnr. 65): Sifvor Skoisfiordt er i 1591 lagrettemann og menig bonde blant allmuen i Mandal (1591-hyll.). Siffuord Wester Skaagsfiord skatter i 1610 som leilending (Pengesk.). Siuffuer Schogsfior er 12.5 1610 nr 2 av 24 lagrettemenn som sigillerer hyllingsbrevet for allmuen i Halse. Hans bumerkesegl viser initialene ST (1610-hyll.). Lars Ånonsson [evt Ommundsson] på vestre Skogsfjord vestre i Halse (gnr. 65): Farsnavnet er usikkert, jf. at han i 1602 (jf brev over) først kalles Amundßønn, deretter Annondtßønn. Trolig samme mann som den Lauffridtz Wester Skaagsfiord som i 1610 skatter som husmann bosatt hos en leilending (Pengesk.).

Kjell J. Bråstad skriver på s 76 i bind 1 av Søgneboka, Gårds- og slektshistorie for Søgne (utg. 1987) at den Nils Guttormsson som i 1670-årene overtok Odd Stianssons bruk i Kilen (gnr. 12) «… var trolig sønn av Guttorm Justnes og dattersønn av Syvert Jonsson Vige.» Så langt Bråstad som, avgrenset av bygdebokas trange rammer naturlig nok ikke opplyser om hvilke kilder som ligger til grunn for hypotesen. Jeg har med dette innlegget tenkt at det må være mulig å dykke ned i slektskretsen rundt Sjurd Jonsson på Vige, i håp om å finne ut av Nils Guttormssons opphav. Dette er på langt nær ferdigtygd materiale, så jeg håper på hjelp og tips som kan føre nærmere en oppklaring. Og kanskje finner vi i fellesskap nye og uventede ting på veien. I gårds- og slektshistorien for Vige (Søgneboka, bd 2, s 46-47), utgitt to år senere, oppgir Bråstad at Sjurd Jonsson på Vige var sønn av Jon Ormestad i Søgne. Videre at da det i 1615 ble skiftet etter Jon og Gunnhild fikk sønnen Sjurd 1 hud i Skarpeid, 1/2 hud i Ormestad samt Vige, som da skyldte 1/2 hud. Samme Bråstad hevder også at Sjurd og hans første kone, Tone Persdotter fra østre Vatne i Holum, hadde sønnen Anders og en datter som ble gift med en Guttorm. Deretter ble Sjurd Vige gift med Signe Torsteinsdotter fra Eigeland i Vennesla. De fikk datteren Tone Sjurdsdotter, gift med Nils Tollevsson på Skarpeid i Søgne. Som man ser, nevner Bråstad i den siste bygdeboka ikke Nils Guttormsson, kun en ellers ukjent svigersønn ved navn Guttorm. Sammenstilles opplysningene fra begge bindene blir det likevel klart at Bråstad trolig ikke forlot standpunktet om at disse trolig var Nils’ foreldre. * * * * * Til tross for at Bråstad etter alt å dømme har hatt tilgang på kilden, nevner han ikke et dokument som forteller at det 19.9 1659 ble skiftet odelsgods etter avdøde Sjurd Jonsson og Tone Persdotter Vige. Arvingene var deres etterlatte barn, Anders Sjurdsson Vige, Adelus Guttormsdotter og Tone Sjurdsdotter «Som ehr halffSøster». Odelsgodset ble fordelt slik at Anders fikk 1 hud i Skarpeid og Vige, Adelus 1/2 hud i Ormestad og Tone 1/2 hud i samme gods som sin (halv)bror. (NRA, Avskriftssamlingen, Hendrik J. Ormestad, Søgne. 4, orig. folioark). Landkommisjonens jordebok fra 1661 reflekterer til en viss grad skiftefordelingen, samtidig som den introduserer en ny person, det som åpenbart er en enke. Anders Sjurdsson eier og bruker da 4 kalvskinn i Vige mens Signe Tostensdotter eier og bruker 2 kalvskinn «i sin vurning» [dvs som enke]. De samme eier- og bruksforholdene gjengis under Skarpeid, da med h.h.vis 8 og 4 kalvskinn hver. Under Ormestad står det at begge oppsittere leier 1/2 hud av Adelus Guttormsdotter. Som disponent av vurningsgods må Signe Tostensdotter ha vært enke, noe som også bekreftes av flere avskrifter av utrykte diplomer fra Eigeland i Vennesla. Det er altså ingen grunn til å tvilsette Bråstads påstand om at hun var enke etter Sjurd Jonsson Vige. Samme med Anders Sjurdsson og hans [fedrene] halvsøster Tone Sjurdsdotter. * * * * * Spørsmålet jeg søker svar på, er todelt. Hvem var Adelus Guttormsdotter, hvor bodde hun og hvorfor er ikke Nils Guttormsson nevnt i 1659-skiftet? Skiftet fra 1659 levner ingen tvil om at Adelus Guttormsdotter var livsarving etter Sjurd Jonsson og Tone Persdotter på Vige. Samtidig viser det at hun arvet halvparten av det Anders Sjurdsson fikk. Ergo må hun ha fått hånd om en søsterpart. Da er det grunn til å gi Bråstad rett i påstanden om at Anders hadde en helsøster gift med en Guttorm. Det nye i forhold til Bråstad er at han ikke nevnes Adelus, så her er vi kommet et lite skritt videre. Siden Bråstads påstand om Nils Guttormssons bakgrunn er det eneste sporet vi har, bør spørsmålet undersøkes ut fra antagelsen om at bygdebokforfatteren hadde flere kilder å basere seg på, og at han faktisk kan ha hatt rett. Nils Guttormsson kan i så fall ha vært bror til Adelus Guttormsdotter, som av en eller annen grunn opptrer på egenhånd. En mulighet er at Adelus var en del år eldre, og at hun som gift eller enke ikke bare representerte seg selv, men også en mindreårig bror. Eventuelt tjenestegjorde broren som mange andre unge menn i hær eller marine og var av den grunn forhindret fra å delta.

Som overskriften antyder vil de slektshistoriske kildene ha det til at jeg er en kvarting. Det vil si genetisk kvart totning, i alle fall dersom jeg har analysert dette tilfellet riktig. Er nysgjerrig på hva andre slektsforskere tenker i denne saken. Svikter det i metode, er det forhold som er vektlagt i for stor eller liten grad eller kan lokale kilder være oversett? Var Anne Mathea en Evensdatter eller Pedersdatter? Når kildeinformasjon er motstridende, som i dette tilfellet, kan det bli utfordrende å finne gode svar. I det følgende vil jeg forsøke å nærme meg en løsning ved å trekke inn og drøfte relevante kilder. Utgangspunktet er prestens opplysning fra kirkeboka, om at Anne Mathea Pedersdatter våren 1851 brakte til verden sønnen Martinius Lauritz på husmannsplassen Krabyeie i Hoff sokn på Østre Toten. Ved dåpen angis den nyfødte å være utenomekteskapelig sønn av Even Olsen på Sigstadeie i Biri (som alt 7.2 1842 hadde giftet seg med Maria Nilsdatter fra Skumsrud i Biri). Presten anmerket at dette var foreldrenes første anmeldte leiermål (samleie utenfor ekteskap). Fadderne var Stine Hansen og mannen Mathias Hansen, Ole Slagsvold, Ole Krabyeie og Karen Olsdatter. De samme opplysningene gjentas i klokkerboka. Her er det også lagt til at det var Lars Andersen Krabyeie som først hadde varslet offentligheten og kirken om «uektefødte» barnet. Et halvt år senere (28.11) vaksineres Martinius Lauritz. Faren oppgis da å være Even Olsen, og Krabyeie sies å være guttens føde- og oppholdssted. Mor ikke nevnt. Så går det snaue 15 år før Martinius Laurits konfirmeres (30.9 1866). Han bor da på gården Sukkestad i Hoff på Østre Toten. Det korrelerer bra med at den søkbare folketellingen året før viser at legdslemmet «Lurits» (i originalen kan navnes også leses «Laurits») Evensen, 15 år gammel, bor på Sukkestad hos familien til gårdbrukeren Ole Jensen og kona Berte Marie Andersdatter. Som legdslem var det den lokale fattigkassen som besørget hans kost og losji. I konfirmasjonen finner vi imidlertid en annen opplysning som ikke helt samsvarer med hva dåpsnotatene forteller om moren. Faren kalles som i 1851 Even Olsen, men moren oppgis nå å være Anne Mathea Pedersdatter, ikke som før Anne Mathea Evensdatter. Som vi ser, inneholder en av kildene åpenbart feil farsnavn. Spørsmålet er da hvilken kilde vi skal stole på. Dåpen i 1851, hvor prest og barnemor må ha hatt kontakt med hverandre, eller konfirmasjonen nærmere 15 år senere, hvor sønnen kan ha vært prestens eneste kilde? I vitenskapen vektlegges normalt eldre kilder som mer pålitelige enn yngre kilder, men dette prinsippet oppheves her langt på vei ved at presten i begge tilfeller må ha hatt kontakt med personene han skrev om. Når det i tillegg kan dokumenteres andre feil i kirkebøkene for Toten (eks feil farsnavn på Anne Mathea Pedersdatters ektemann ved datteren Susannes dåp 5.4 1855), bør spørsmålet sies å stå åpent. Vi må se på om ikke andre forhold kan bidra til å løse problemstillingen. Gitt at informasjonen gitt ved dåpen er riktig, skulle det med dagens søkefunksjoner i Digitalarkivet være fullt mulig å finne barnemoren. Går vi ut fra at der er dåpsnotisene som angir morens patronym korrekt, så bør det være mulig å finne en Anne Mathea Evensdatter i rett alder. Resultatet etter diverse trunkerte søk viste seg å være lite oppløftende. Noen Anne Mathea Evensdatter i passende alder til å få unge i 1851 var det ytterst få av på Toten, og ingen på landsbasis (søkt 1805–1837). En kandidat ble døpt 16.6 1828 som datter av innerstene Even Nilsen og Mari Evensdatter på Sørgesæter, men hun er trolig identisk med en legdslem med samme navn som 17.4 1841 dør på Tosås i en alder av 13 år. Gården Tosås, som ble endestasjonen for første kandidat, var tilfeldigvis også fødestedet for den andre og siste kandidaten. En Anne Mathea Evensdatter ble nemlig født 8.11 1836, som datter av husmannen Even Julsen på Tosås, men dersom det var hun som ble mor våren 1851 må alderen kunne karakteriseres som heller upassende. Og da Anne Mathea Evensdatter Kyset (fra Tosås) konfirmeres høsten 1851 gir presten ingen merknader, som en jo burde kunne forvente dersom hun var blitt mor før hun hadde rukket å konfirmere seg. Og bostedet ved sistnevntes konfirmasjon var altså Kyset, ikke Krabyeie hvor moren til Martinius Lauritz bodde. Anne Mathea Evensdatters liv endte med magesår i Knutsstuen, tidlig i 1897. Hun etterlot seg enkemann Ole Evensen. Utover dette har jeg ikke funnet Anne Mathea Evensdatter i andre relevante sammenhenger i kirkebøkene. Derimot eksisterte det en samtidig kandidat i Anne Mathea Pedersdatter. Sistnevnte var oppvokst på Krabydælin, plassen familien hennes også bodde på i 1851. I de slektshistoriske arkivene etter totenpresten Neumann er Martinius Laurits Evensen oppført som sønn nettopp av Anne Mathea Pedersdatter, uten at det er nevnt at kildene en har å basere seg på (dåp og konfirmasjon) gir motstridende opplysninger om hennes farsnavn. Neumann var aktiv på Toten mellom 1915 og 1936 og var lidenskapelig interessert i slektshistorie. Han lagde arkiver sortert på person- og familienivå, og kan i tilfeller hvor kildene ga motstridende opplysninger ha forsøkt å finne ut hvilken kilde det var mest hold i. Da Neumann startet sin gjerning var Anne Mathea ennå i live (død 1920), og senere hadde han muligheter til å konsultere hennes livsarvinger bosatt i eget prestegjeld. Vi vet strengt tatt ikke noe om hvordan han kom frem til at hun var en Pedersdatter, men både dette og eksistensen av Anne Mathea Pedersdatter på Krabydælin peker i retning av at dåpsnotisen fra 1851 gir feil farsnavn. «Pigen» Anne Mathea Pedersdatter, født 1832, gifter seg 15.12 1854 på Østre Toten med Peder Nilsen Fjeld, født 1820. Hennes far oppgis å være Peder Hansen. Forloverne, gårdbrukerne Nils Fjeld og Peder Dæhlin, er åpenbart identisk med brudeparets fedre. Det nevnes ikke noe om at hun har barn fra før av, men slike opplysninger ble da vanligvis heller ikke nevnt. Dersom Anne Mathea Pedersdatter var mor til Martinius Laurits, så har han trolig blitt adoptert vekk i ung alder, sannsynligvis lenge før hun giftet seg. Hun og ektemannen Peder Nilsen Fjeld bor på Finstad østre i Vestre Toten når folketellingene i 1891 og 1900 tas opp. Mannen livnærer seg i 1891 som dagarbeider ved gårdsbruk mens hun vever og spinner. Det siste året har de føderåd hos sønnen Nils Pedersen Fjeld, samtidig som de (som i 1891) huser datteren Susanne Fjeld og datterdatteren Petra Fjeld. Når Peder omsider begraves ved Ås kirke 3.9 1909, oppgis det at han er født på Markestad i 1820, er gift og bor på Finstad. Det sannsynliggjør at hans tolv år yngre kone fremdeles er i live. En søk mot kirkebøkene avslører at hun ble omtrent like gammel som sin ektemann. Ved hennes død 5.4 1920 bodde hun på Engødegården. Det ble da angitt at hun var født 1832 på Østre Toten og at hun oppholdtes av (sine) «børn». Begravelsen fant sted ti dager senere i Ås kirke. Noe skifte ble aldri avholdt etter Anne Mathea Fjeld, åpenbart fordi hun ikke etterlot seg noe, slik det oppgis i lensmannens dødsfallsprotokoll. Samme kilder angis at dødsfallet ble anmeldt av Olaf O. Engødegården og at hun i flere år var blitt forsørget av sønnen Nils P. Fjeld. Det meldes også at hun ble født 8.11 1832 på «Dæhlin» i Østre Toten.

Husmannen Tron Tronsen, født 1787 i Romedal og død 1831 i den samme bygda, er en av mine forfedre. Tron (eller Trond) bor på Frenningseie ifbm. at han 21.1 1814 gifter seg med Anne Hansdatter fra Melby. Sammen får de barna Hans, f 14.1 1815, Tolline, f 11.9 1817, Engebret, f 15.4 1820, Kristian, f 28.9 1822, Dyre, f 15.8 1825 og Petter, f 4.3 1831. Trons foreldre, Tron Tronsen (ca 1762–1829) og Eli Persdatter (ca 1752–1825), var i likhet med sønnen bosatt på flere husmannsplasser i Romedal. Slektskretsen ble i oktober 2012 gjenstand for oppmerksomhet i et annet slektsforum: http://www.disnorge.no/slektsforum/viewtopic.php?p=535418&sid=84e8c05554b91366f10bb79440f78ce6 Denne debatten ebbet ut i løpet av noen dager, med Tron d.e. og Eli som en foreløpig forskningsmessig endestasjon. Kanskje ikke så rart, tatt i betraktning kildesituasjonen i Romedal, hvor kirkebøkene først er bevart fra 1785. Jeg vil, når jeg innimellom har tid, presentere nye kildefunn som kan bidra til å ta oss et par generasjoner bakover i tid.