Søk i nettsamfunnet

Som overskriften antyder vil de slektshistoriske kildene ha det til at jeg er en kvarting. Det vil si genetisk kvart totning, i alle fall dersom jeg har analysert dette tilfellet riktig. Er nysgjerrig på hva andre slektsforskere tenker i denne saken. Svikter det i metode, er det forhold som er vektlagt i for stor eller liten grad eller kan lokale kilder være oversett? Var Anne Mathea en Evensdatter eller Pedersdatter? Når kildeinformasjon er motstridende, som i dette tilfellet, kan det bli utfordrende å finne gode svar. I det følgende vil jeg forsøke å nærme meg en løsning ved å trekke inn og drøfte relevante kilder. Utgangspunktet er prestens opplysning fra kirkeboka, om at Anne Mathea Pedersdatter våren 1851 brakte til verden sønnen Martinius Lauritz på husmannsplassen Krabyeie i Hoff sokn på Østre Toten. Ved dåpen angis den nyfødte å være utenomekteskapelig sønn av Even Olsen på Sigstadeie i Biri (som alt 7.2 1842 hadde giftet seg med Maria Nilsdatter fra Skumsrud i Biri). Presten anmerket at dette var foreldrenes første anmeldte leiermål (samleie utenfor ekteskap). Fadderne var Stine Hansen og mannen Mathias Hansen, Ole Slagsvold, Ole Krabyeie og Karen Olsdatter. De samme opplysningene gjentas i klokkerboka. Her er det også lagt til at det var Lars Andersen Krabyeie som først hadde varslet offentligheten og kirken om «uektefødte» barnet. Et halvt år senere (28.11) vaksineres Martinius Lauritz. Faren oppgis da å være Even Olsen, og Krabyeie sies å være guttens føde- og oppholdssted. Mor ikke nevnt. Så går det snaue 15 år før Martinius Laurits konfirmeres (30.9 1866). Han bor da på gården Sukkestad i Hoff på Østre Toten. Det korrelerer bra med at den søkbare folketellingen året før viser at legdslemmet «Lurits» (i originalen kan navnes også leses «Laurits») Evensen, 15 år gammel, bor på Sukkestad hos familien til gårdbrukeren Ole Jensen og kona Berte Marie Andersdatter. Som legdslem var det den lokale fattigkassen som besørget hans kost og losji. I konfirmasjonen finner vi imidlertid en annen opplysning som ikke helt samsvarer med hva dåpsnotatene forteller om moren. Faren kalles som i 1851 Even Olsen, men moren oppgis nå å være Anne Mathea Pedersdatter, ikke som før Anne Mathea Evensdatter. Som vi ser, inneholder en av kildene åpenbart feil farsnavn. Spørsmålet er da hvilken kilde vi skal stole på. Dåpen i 1851, hvor prest og barnemor må ha hatt kontakt med hverandre, eller konfirmasjonen nærmere 15 år senere, hvor sønnen kan ha vært prestens eneste kilde? I vitenskapen vektlegges normalt eldre kilder som mer pålitelige enn yngre kilder, men dette prinsippet oppheves her langt på vei ved at presten i begge tilfeller må ha hatt kontakt med personene han skrev om. Når det i tillegg kan dokumenteres andre feil i kirkebøkene for Toten (eks feil farsnavn på Anne Mathea Pedersdatters ektemann ved datteren Susannes dåp 5.4 1855), bør spørsmålet sies å stå åpent. Vi må se på om ikke andre forhold kan bidra til å løse problemstillingen. Gitt at informasjonen gitt ved dåpen er riktig, skulle det med dagens søkefunksjoner i Digitalarkivet være fullt mulig å finne barnemoren. Går vi ut fra at der er dåpsnotisene som angir morens patronym korrekt, så bør det være mulig å finne en Anne Mathea Evensdatter i rett alder. Resultatet etter diverse trunkerte søk viste seg å være lite oppløftende. Noen Anne Mathea Evensdatter i passende alder til å få unge i 1851 var det ytterst få av på Toten, og ingen på landsbasis (søkt 1805–1837). En kandidat ble døpt 16.6 1828 som datter av innerstene Even Nilsen og Mari Evensdatter på Sørgesæter, men hun er trolig identisk med en legdslem med samme navn som 17.4 1841 dør på Tosås i en alder av 13 år. Gården Tosås, som ble endestasjonen for første kandidat, var tilfeldigvis også fødestedet for den andre og siste kandidaten. En Anne Mathea Evensdatter ble nemlig født 8.11 1836, som datter av husmannen Even Julsen på Tosås, men dersom det var hun som ble mor våren 1851 må alderen kunne karakteriseres som heller upassende. Og da Anne Mathea Evensdatter Kyset (fra Tosås) konfirmeres høsten 1851 gir presten ingen merknader, som en jo burde kunne forvente dersom hun var blitt mor før hun hadde rukket å konfirmere seg. Og bostedet ved sistnevntes konfirmasjon var altså Kyset, ikke Krabyeie hvor moren til Martinius Lauritz bodde. Anne Mathea Evensdatters liv endte med magesår i Knutsstuen, tidlig i 1897. Hun etterlot seg enkemann Ole Evensen. Utover dette har jeg ikke funnet Anne Mathea Evensdatter i andre relevante sammenhenger i kirkebøkene. Derimot eksisterte det en samtidig kandidat i Anne Mathea Pedersdatter. Sistnevnte var oppvokst på Krabydælin, plassen familien hennes også bodde på i 1851. I de slektshistoriske arkivene etter totenpresten Neumann er Martinius Laurits Evensen oppført som sønn nettopp av Anne Mathea Pedersdatter, uten at det er nevnt at kildene en har å basere seg på (dåp og konfirmasjon) gir motstridende opplysninger om hennes farsnavn. Neumann var aktiv på Toten mellom 1915 og 1936 og var lidenskapelig interessert i slektshistorie. Han lagde arkiver sortert på person- og familienivå, og kan i tilfeller hvor kildene ga motstridende opplysninger ha forsøkt å finne ut hvilken kilde det var mest hold i. Da Neumann startet sin gjerning var Anne Mathea ennå i live (død 1920), og senere hadde han muligheter til å konsultere hennes livsarvinger bosatt i eget prestegjeld. Vi vet strengt tatt ikke noe om hvordan han kom frem til at hun var en Pedersdatter, men både dette og eksistensen av Anne Mathea Pedersdatter på Krabydælin peker i retning av at dåpsnotisen fra 1851 gir feil farsnavn. «Pigen» Anne Mathea Pedersdatter, født 1832, gifter seg 15.12 1854 på Østre Toten med Peder Nilsen Fjeld, født 1820. Hennes far oppgis å være Peder Hansen. Forloverne, gårdbrukerne Nils Fjeld og Peder Dæhlin, er åpenbart identisk med brudeparets fedre. Det nevnes ikke noe om at hun har barn fra før av, men slike opplysninger ble da vanligvis heller ikke nevnt. Dersom Anne Mathea Pedersdatter var mor til Martinius Laurits, så har han trolig blitt adoptert vekk i ung alder, sannsynligvis lenge før hun giftet seg. Hun og ektemannen Peder Nilsen Fjeld bor på Finstad østre i Vestre Toten når folketellingene i 1891 og 1900 tas opp. Mannen livnærer seg i 1891 som dagarbeider ved gårdsbruk mens hun vever og spinner. Det siste året har de føderåd hos sønnen Nils Pedersen Fjeld, samtidig som de (som i 1891) huser datteren Susanne Fjeld og datterdatteren Petra Fjeld. Når Peder omsider begraves ved Ås kirke 3.9 1909, oppgis det at han er født på Markestad i 1820, er gift og bor på Finstad. Det sannsynliggjør at hans tolv år yngre kone fremdeles er i live. En søk mot kirkebøkene avslører at hun ble omtrent like gammel som sin ektemann. Ved hennes død 5.4 1920 bodde hun på Engødegården. Det ble da angitt at hun var født 1832 på Østre Toten og at hun oppholdtes av (sine) «børn». Begravelsen fant sted ti dager senere i Ås kirke. Noe skifte ble aldri avholdt etter Anne Mathea Fjeld, åpenbart fordi hun ikke etterlot seg noe, slik det oppgis i lensmannens dødsfallsprotokoll. Samme kilder angis at dødsfallet ble anmeldt av Olaf O. Engødegården og at hun i flere år var blitt forsørget av sønnen Nils P. Fjeld. Det meldes også at hun ble født 8.11 1832 på «Dæhlin» i Østre Toten.

Husmannen Tron Tronsen, født 1787 i Romedal og død 1831 i den samme bygda, er en av mine forfedre. Tron (eller Trond) bor på Frenningseie ifbm. at han 21.1 1814 gifter seg med Anne Hansdatter fra Melby. Sammen får de barna Hans, f 14.1 1815, Tolline, f 11.9 1817, Engebret, f 15.4 1820, Kristian, f 28.9 1822, Dyre, f 15.8 1825 og Petter, f 4.3 1831. Trons foreldre, Tron Tronsen (ca 1762–1829) og Eli Persdatter (ca 1752–1825), var i likhet med sønnen bosatt på flere husmannsplasser i Romedal. Slektskretsen ble i oktober 2012 gjenstand for oppmerksomhet i et annet slektsforum: http://www.disnorge.no/slektsforum/viewtopic.php?p=535418&sid=84e8c05554b91366f10bb79440f78ce6 Denne debatten ebbet ut i løpet av noen dager, med Tron d.e. og Eli som en foreløpig forskningsmessig endestasjon. Kanskje ikke så rart, tatt i betraktning kildesituasjonen i Romedal, hvor kirkebøkene først er bevart fra 1785. Jeg vil, når jeg innimellom har tid, presentere nye kildefunn som kan bidra til å ta oss et par generasjoner bakover i tid.