Søk i nettsamfunnet

Paret Nils Hansen "fra quegstad paa Todten" og Alhed Jensdatter fra Sørgaarden i Skrukkelia blir trolovet 30. august 1721 i Grans prestegård. En av forloveren er Ole Jensen Sørgården, som er nærliggende å anta er en bror av Alhed. https://www.digitalarkivet.no/kb20070603820425 Nils og Alhed blir viet i Gran 22. oktober samme år. https://www.digitalarkivet.no/kb20070603820426 Paret bosetter seg på Toten, der Alhed dør i Dystestuen 1760, og blir gravlagt 10. desember, oppgitt å være 67 år gml. https://www.digitalarkivet.no/kb20070603730266 Er det noen som kjenner til, eller kan finne ut, noe om Alheds opphav? Skrukkelia er et område som grenser mot Gran og Toten i gamle Oppland fylke og Hurdal i gamle Akershus. Dessverre var nok Alheds fødsel/dåp tidligere enn (bevarte) kirkebøker fra området, men kan f.eks. det (i området) sjeldne navnet Alhed være en pekepinn? Er takknemlig for all hjelp og alle tips!

I am in search of information about my great grandfather's father. My great grandfather was Ole Olsen Lysgaard born 1 October 1833 in Østre Toten (https://www.digitalarkivet.no/kb20070603750285 Link to notice of Ole's birth in the Ostre Toten clergy book 1827-1839, Book #1, page 54.) His sister Martha Marie was born 11 December 1836 in Østre Toten (https://www.digitalarkivet.no/kb20070603750299 ) They were the only two children of Ole Olsen Fjeld and Sonnou Hansdatter who were married November 30 1832. Ole is listed as 28 (born ~1804) and Sonnou (1795). From that point back I can find no verifiable information on Ole's parents. There are numerous Ole Olsen's born in Ostre Toten (noted on census records) in that approximate time frame but nothing that can be triangulated. Ole and Sonnou and their two children emigrated to Biri in 1843 (https://www.digitalarkivet.no/kb20070603750299 ). Ultimately Ole Olsen married Heline Evensdatter (25 March 1834 in Biri) in ~ 1856 in Biri (records lost to fire) With their family the emigrated to America in 1865. I can trace Sonnou her parents and her siblings. For Ole's parents, I can only speculate until I find some verifiable informaton. There are a number of Ole Hansen's that somewhat fit the timeline in Østre Toten (1802-1805) but when I try to bring them forward I can't verify any because there are always more children. On a number of on-line family trees people have put in Ole Amundson, but the spouse is different so I know those are incorrect. Sonnou died 03 April 1854 and was living at Olstad https://www.digitalarkivet.no/kb20070201640356, and I believe Ole remarried to Guri ~1860 Evensdatter https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01038066003387 I would be greatful for any ideas, suggestions, links or whatever that might help me work through this. If there is anything else I can provide I will do so, just ask to see if I have it. Thank you very much.

Som overskriften antyder vil de slektshistoriske kildene ha det til at jeg er en kvarting. Det vil si genetisk kvart totning, i alle fall dersom jeg har analysert dette tilfellet riktig. Er nysgjerrig på hva andre slektsforskere tenker i denne saken. Svikter det i metode, er det forhold som er vektlagt i for stor eller liten grad eller kan lokale kilder være oversett? Var Anne Mathea en Evensdatter eller Pedersdatter? Når kildeinformasjon er motstridende, som i dette tilfellet, kan det bli utfordrende å finne gode svar. I det følgende vil jeg forsøke å nærme meg en løsning ved å trekke inn og drøfte relevante kilder. Utgangspunktet er prestens opplysning fra kirkeboka, om at Anne Mathea Pedersdatter våren 1851 brakte til verden sønnen Martinius Lauritz på husmannsplassen Krabyeie i Hoff sokn på Østre Toten. Ved dåpen angis den nyfødte å være utenomekteskapelig sønn av Even Olsen på Sigstadeie i Biri (som alt 7.2 1842 hadde giftet seg med Maria Nilsdatter fra Skumsrud i Biri). Presten anmerket at dette var foreldrenes første anmeldte leiermål (samleie utenfor ekteskap). Fadderne var Stine Hansen og mannen Mathias Hansen, Ole Slagsvold, Ole Krabyeie og Karen Olsdatter. De samme opplysningene gjentas i klokkerboka. Her er det også lagt til at det var Lars Andersen Krabyeie som først hadde varslet offentligheten og kirken om «uektefødte» barnet. Et halvt år senere (28.11) vaksineres Martinius Lauritz. Faren oppgis da å være Even Olsen, og Krabyeie sies å være guttens føde- og oppholdssted. Mor ikke nevnt. Så går det snaue 15 år før Martinius Laurits konfirmeres (30.9 1866). Han bor da på gården Sukkestad i Hoff på Østre Toten. Det korrelerer bra med at den søkbare folketellingen året før viser at legdslemmet «Lurits» (i originalen kan navnes også leses «Laurits») Evensen, 15 år gammel, bor på Sukkestad hos familien til gårdbrukeren Ole Jensen og kona Berte Marie Andersdatter. Som legdslem var det den lokale fattigkassen som besørget hans kost og losji. I konfirmasjonen finner vi imidlertid en annen opplysning som ikke helt samsvarer med hva dåpsnotatene forteller om moren. Faren kalles som i 1851 Even Olsen, men moren oppgis nå å være Anne Mathea Pedersdatter, ikke som før Anne Mathea Evensdatter. Som vi ser, inneholder en av kildene åpenbart feil farsnavn. Spørsmålet er da hvilken kilde vi skal stole på. Dåpen i 1851, hvor prest og barnemor må ha hatt kontakt med hverandre, eller konfirmasjonen nærmere 15 år senere, hvor sønnen kan ha vært prestens eneste kilde? I vitenskapen vektlegges normalt eldre kilder som mer pålitelige enn yngre kilder, men dette prinsippet oppheves her langt på vei ved at presten i begge tilfeller må ha hatt kontakt med personene han skrev om. Når det i tillegg kan dokumenteres andre feil i kirkebøkene for Toten (eks feil farsnavn på Anne Mathea Pedersdatters ektemann ved datteren Susannes dåp 5.4 1855), bør spørsmålet sies å stå åpent. Vi må se på om ikke andre forhold kan bidra til å løse problemstillingen. Gitt at informasjonen gitt ved dåpen er riktig, skulle det med dagens søkefunksjoner i Digitalarkivet være fullt mulig å finne barnemoren. Går vi ut fra at der er dåpsnotisene som angir morens patronym korrekt, så bør det være mulig å finne en Anne Mathea Evensdatter i rett alder. Resultatet etter diverse trunkerte søk viste seg å være lite oppløftende. Noen Anne Mathea Evensdatter i passende alder til å få unge i 1851 var det ytterst få av på Toten, og ingen på landsbasis (søkt 1805–1837). En kandidat ble døpt 16.6 1828 som datter av innerstene Even Nilsen og Mari Evensdatter på Sørgesæter, men hun er trolig identisk med en legdslem med samme navn som 17.4 1841 dør på Tosås i en alder av 13 år. Gården Tosås, som ble endestasjonen for første kandidat, var tilfeldigvis også fødestedet for den andre og siste kandidaten. En Anne Mathea Evensdatter ble nemlig født 8.11 1836, som datter av husmannen Even Julsen på Tosås, men dersom det var hun som ble mor våren 1851 må alderen kunne karakteriseres som heller upassende. Og da Anne Mathea Evensdatter Kyset (fra Tosås) konfirmeres høsten 1851 gir presten ingen merknader, som en jo burde kunne forvente dersom hun var blitt mor før hun hadde rukket å konfirmere seg. Og bostedet ved sistnevntes konfirmasjon var altså Kyset, ikke Krabyeie hvor moren til Martinius Lauritz bodde. Anne Mathea Evensdatters liv endte med magesår i Knutsstuen, tidlig i 1897. Hun etterlot seg enkemann Ole Evensen. Utover dette har jeg ikke funnet Anne Mathea Evensdatter i andre relevante sammenhenger i kirkebøkene. Derimot eksisterte det en samtidig kandidat i Anne Mathea Pedersdatter. Sistnevnte var oppvokst på Krabydælin, plassen familien hennes også bodde på i 1851. I de slektshistoriske arkivene etter totenpresten Neumann er Martinius Laurits Evensen oppført som sønn nettopp av Anne Mathea Pedersdatter, uten at det er nevnt at kildene en har å basere seg på (dåp og konfirmasjon) gir motstridende opplysninger om hennes farsnavn. Neumann var aktiv på Toten mellom 1915 og 1936 og var lidenskapelig interessert i slektshistorie. Han lagde arkiver sortert på person- og familienivå, og kan i tilfeller hvor kildene ga motstridende opplysninger ha forsøkt å finne ut hvilken kilde det var mest hold i. Da Neumann startet sin gjerning var Anne Mathea ennå i live (død 1920), og senere hadde han muligheter til å konsultere hennes livsarvinger bosatt i eget prestegjeld. Vi vet strengt tatt ikke noe om hvordan han kom frem til at hun var en Pedersdatter, men både dette og eksistensen av Anne Mathea Pedersdatter på Krabydælin peker i retning av at dåpsnotisen fra 1851 gir feil farsnavn. «Pigen» Anne Mathea Pedersdatter, født 1832, gifter seg 15.12 1854 på Østre Toten med Peder Nilsen Fjeld, født 1820. Hennes far oppgis å være Peder Hansen. Forloverne, gårdbrukerne Nils Fjeld og Peder Dæhlin, er åpenbart identisk med brudeparets fedre. Det nevnes ikke noe om at hun har barn fra før av, men slike opplysninger ble da vanligvis heller ikke nevnt. Dersom Anne Mathea Pedersdatter var mor til Martinius Laurits, så har han trolig blitt adoptert vekk i ung alder, sannsynligvis lenge før hun giftet seg. Hun og ektemannen Peder Nilsen Fjeld bor på Finstad østre i Vestre Toten når folketellingene i 1891 og 1900 tas opp. Mannen livnærer seg i 1891 som dagarbeider ved gårdsbruk mens hun vever og spinner. Det siste året har de føderåd hos sønnen Nils Pedersen Fjeld, samtidig som de (som i 1891) huser datteren Susanne Fjeld og datterdatteren Petra Fjeld. Når Peder omsider begraves ved Ås kirke 3.9 1909, oppgis det at han er født på Markestad i 1820, er gift og bor på Finstad. Det sannsynliggjør at hans tolv år yngre kone fremdeles er i live. En søk mot kirkebøkene avslører at hun ble omtrent like gammel som sin ektemann. Ved hennes død 5.4 1920 bodde hun på Engødegården. Det ble da angitt at hun var født 1832 på Østre Toten og at hun oppholdtes av (sine) «børn». Begravelsen fant sted ti dager senere i Ås kirke. Noe skifte ble aldri avholdt etter Anne Mathea Fjeld, åpenbart fordi hun ikke etterlot seg noe, slik det oppgis i lensmannens dødsfallsprotokoll. Samme kilder angis at dødsfallet ble anmeldt av Olaf O. Engødegården og at hun i flere år var blitt forsørget av sønnen Nils P. Fjeld. Det meldes også at hun ble født 8.11 1832 på «Dæhlin» i Østre Toten.

Kan nokon hjelpa meg identifisera denne karen: Frå FT1865 Arnestad i Åmot, Hedmark: https://www.rhd.uit.no/folketellinger/ftliste.aspx?ft=1865&knr=0429&kenr=001&bnr=0111&lnr=000 Johannes Gulbrandson, losjerande dagarbeidar, f. 1843 Toten prgj. Karen Olsdotter, hans kone, f. 1838 Aamot prgj. Gustav Johannesson, deira son, f. 1865 Aamot prgj. Vigsli til Johannes og Karen i Åmot 18.1.1865 syner Johannes 21 år gamal, son av Gulbrand Olson, f. i Land: https://media.digitalarkivet.no/view/8899/163 Den næraste eg kjem er denne Johannes Gulbrandson, fødd på Eid i Land 3.12.1843: https://media.digitalarkivet.no/view/9359/106 Eg takkar so mykje på førehand for alle gode tips om opphavet til denne Johannes!

Som en kontrast til et langvarig sjøtokt gjør jeg et nytt forsøk på å finne ut mer om mine mer jordnære forfedre på Østre Toten: Lars Jakobsen og Kari Larsdatter, hh.vis 63 og 57 år og begge i sitt første ekteskap, bor ved folketellingen 1801 på Oppsal i Hoff sokn. Han er er en av to bønder og brukere av gården. Barna er sønnene Nils på 25 år og Jakob på 18 år, samt datteren Marte på 22 år. Sistnevnte er gift og har sønnen Ole på 1 år, men bor fortsatt hjemme. Skiftet etter Lars Jakobsen avholdes 29.1 1817 på Oppsal. Han etterlater seg enken Kari Larsdatter, som går god for at boet ikke er beheftet med gjeld. Tre barn: 1. Nils Larsen, død. I ekteskap med Ragnhild Olsdatter på plassen Svartås etterlater han seg barna Ola 13 år, Matias 7 år og Kari 4 år. De bor hos moren. Anders Larsen Skinstad oppnevnes til verge for barna (har foreløig ikke funnet mer om vergens slektbakgrunn) 2. Jakob Larsen, myndig 3. Marte Larsdatter, g. m. Kristian Andersen Dystebakken. Har tidligere forsøkt å finne ut av slektsopphavet til Lars Jakobsen og Kari Larsdatter, men uten å lykkes. Dersom årstallene ved folketelling og begravelser er noenlunde riktige, så sliter jeg med å finne kandidater i kirkebøkenes dåpslister. Holder derfor muligheten åpen for at en eller begge var innflyttere. Ved giftermålet sent i 1771 bor Kari på Bellerud i Balke sokn og Lars på Stabo i Hoff sokn. De har muligens bare tjent på disse gårdene for kortere perioder, men i Lars sitt tilfelle aner en muligheten for at han har hatt to eldre søstre på gården. Den ene var i så fall den Kari Jakobsdatter Stabo som 30.12 1754 ektevies med Johan Pålsen Bellerud og deretter flytter til ektemannens gård. Snaue to år senere, 24.11 1756 gifter en Mari Jakobsdatter seg med Halvor Torkildsen Stabo. Sistnevnte er åpenbart identisk med den Halvor Stabo som i 1771 er en av parets to forlovere. Den andre er Johan Alfstad. Hvilken slektsbakgrunn hadde han? Var han identisk med ovennevnte Johan Bellerud må i så fall sistnevnte ha flyttet til Alfstad. Er det kilder og innfallsvinkler jeg har oversett som kan bidra til å løse denne floken? Svaret ligger sikkert et sted, så jeg håper på innspill som enten direkte eller indirekte gir resultater.

Ole Olsen Lysgaard was born ~ `1804 based on marriage age and married Sonnov 30 Nov. 1832 in Hof Church Ostre Toten. At the time of his marriage his father was listed as Ole Hansen Field with no wife named. I can find Ole Hansen Field on the 1801 Cenus as a 20 yo living with Hans Olsen Field (age 46) and Kari Olsdatter (age 42). I have also found a birth record for him as 17 October 1781 (https://media.digitalarkivet.no/en/view/9313/45084/160) born to Hans Olsen Field and Kari Olsdatter. However I have also found Kari married twice (as stated in census), the first time 16 November 1780 in Ostre Toten, and the second, also to Hans Olsen in 1796. (https://media.digitalarkivet.no/view/9314/45088/83). Her first husband died 15 July 1795. I am looking for ideas on how to determine if this is indeed the Ole Hansen Field I am looking for. I have found nothing else in the Toten records that seems like it would work. If you are unable to answer this question, I would appreciate the suggestion of someone who might be able to help me. Thank you for your assistance. Eileen Olstad Nelson

Jeg og mange andre stammer fra husmannen Nils Jørgensen på plassen «Grumheden» (også kalt Dystestuen) under gården Dyste i Kolbu, Toten. Det eldste kildebelegget vi har på Nils, er prestens notiser fra da han og Mari Gunnarsdatter troloves 12. november 1767. Det oppgis at de begge bor på Dyste. Forloverne er Gudbrand og Sven Dyste, så tilknytningen til Dyste virker på denne tiden å være sterk. Det fortelles også om Nils at han er enkemann og «gevorben soldat». Det siste innebærer at han på ett eller annet tidspunkt har latt seg verve som soldat, og at han på dette tidspunktet fremdeles har en militær tilknytning. Ekteparet får flere barn, men jeg skal ikke i første omgang dvele for mye rundt dåpsinnførslene. Mer interessant er det med opplysningene som gis ved skiftet etter ham 29 år senere, avholdt 3.12 1796 på plassen Grumheden. Det fremgår at han gjennom to ekteskap har etterlatt seg åtte barn, men bare siste kone (Mari Gunnarsdatter) nevnes, sikkert fordi hun ennå er i live. Enken lar seg representere ved sin lagverge Nils Evensen Dyste. Bruttoverdien av boet er drøye 115 rdr og nettoen 79 rdr. Skiftet viser også at noen av barna var voksne, mens andre ble regnet som umyndige. Eldstesønnen Per Nilsen (alder ikke oppgitt) er i tjeneste i Christiania og representeres ved skiftet av sitt søskenbarn Hans Jensen Dystebakken. Ellers er Jens Nilsen 22 år og bor hos sin stemor, Kristian Nilsen er 20 år og holder til på Dyste, Pernille er g. m. Nils Engebretsen i Harestua i Jevnaker, Mari Nilsdatter er 27 år og tjener på Dyste for Nils Evensen, Siri Nilsdatter 25 år og tjener for Nils Dyste, Inge(r) Nilsdatter er 18 år og tjener for Nils Dyste, Kristine Nilsdatter er 15 år og bor hos moren. Hans Jensen Dystebakken er til stede for de umyndige (trolig som verge). Skiftet etter Nils i 1796 viser altså at barna hans hadde et søskenbarn på Dystebakken (Hans Jensen), og at Nils hadde vært gift tidligere. Vi får ikke vite alderen på sønnen Per, men i alle fall datteren Pernille må ha vært fra det første ekteskapet. En sjekk mot folketellingen 1801 for Harestua i Lunner viser nemlig at Pernille Nilsdatter var født rundt 1753 og at hun og ektemannen Nils Engebretsen hadde fire barn født mellom 1781 (Mari) og 1800. Ungkaren Nils og «piken» Pernille bor begge på Harestua da de 25.7 1776 inngår ekteskap med hverandre i Lunner sokn i Jevnaker prestegjeld. Det gis ikke mer informasjon og heller ikke forloverne navngis. Jeg skal senere gå Hans Jensen nærmere etter i sømmene, men det jeg i første omgang håper å få tips om, er hvem som var Nils Jørgensens første kone. Hvor bodde de, og hvor ble datteren Pernille født? Utgangspunktet er at jeg ikke har funnet Nils i de søkbare kirkebøkene for Toten før han altså trolover seg mot slutten av 1767. Det peker mot at han er innflytter. På den andre siden kan barnas slektskap med Hans Jensen tyde på at Nils likevel hadde slektninger på Toten, noe som igjen kan ha ført ham til Dyste for å søke lykken. Jeg er klar over at det finnes militære kilder som kan sette meg på sporet av ham, men her er det noe med tidsklemma som får meg til å søke andres hjelp. Hvis Nils først kom til Toten i 1767 eller like før, kan han jo vel så gjerne være innrullert i soldatlister for et annet distrikt på østlandet.

Har fått ett klassfoto på mina två onkler, då 11 och 12 år gamla, från Smitborg skole, Skreia, Østre Toten. Vår familj har ingen koppling till Toten men vi vet att de var på barnhem under en period så det måste ha varit på Toten. Letar efter barnhem 1937 men hittar bara ett för tjejer (Østre Toten barnehjem for jenter) så nu hoppas jag någon kanske vet om det fanns något i närheten av skolan för killar också?

Niels Olsen Blaarud gift med Marthe Jørgensdatter Rognebye i Kongsberg 16.03.1791 SAKO, Kongsberg kirkebøker, F/Fa/L0006: Ministerialbok nr. I 6, 1783-1797, s. 389 Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/kb20070316630235 Blaarud ligger i Kongsberg eller i Elverum, men det er kanskje mest sannsynlig med Kongsberg? Mitt andre spørsmål hvor ligger Rognebye på Toten? Er det Søndre Land Nordre Land, Vestre Toten eller Østre Toten. Hvor finner jeg henne i kirkebøkene? Får ikke søkt på www.slektshistorielaget.no/ Ønsker å få hjelp til å finne deres dåp og når de døde? Konfirmasjonen kan vel også være et spor? https://www.digitalarkivet.no/view/279/pk00000000804262 og SAH, Toten prestekontor, Ministerialbok nr. 6, 1773-1793, s. 424 Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/kb20070603740364 helt nederst høyre side Finner de heller ikke i 1801 tellingen Lite å gå på her, men håper på god hjelp nok en gang. På forhånd tusen takk

Hei Birgitte Henrichsdatter Haakenstad 1757 - 1827 gift med Kammerrådsmann Johan Henrik Schwabe. Ønsker mer informasjon om foreldrenes dåp, vielse og død. Dette er hva jeg har av data: Se høyre side nederst. Dør 10.03.1827. Estimert fødselsår blir da 1757. Kildeinformasjon: Hedmark fylke, Vang, Ministerialbok nr. 9 (1826-1841), Døde og begravede 1827, side 413. Permanent sidelenke: http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?idx_kildeid=9060&idx_id=9060&uid=ny&idx_side=-356 Permanent bildelenke: http://www.arkivverket.no/URN:NBN:no-a1450-kb20070512930685.jpg https://www.digitalarkivet.no/view/267/pg00000001033302 I følge denne siden er hennes fødselsår 1754 https://www.geni.com/people/Birgitte-Haakenstad/6000000006882471526 Hennes far Henrik Larsen 1708 - 30.05.1758 Er dette riktig person? Hva er stillingen Sli. forkortelse for? https://www.digitalarkivet.no/view/267/pg00000001708061 SAH, Toten prestekontor, Ministerialbok nr. 4, 1751-1761, s. 189 Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/kb20070603730192 Gift 11.05.1744 med Pernille Andersdatter Kildeinformasjon: Oppland fylke, Toten, Ministerialbok nr. 3 (1734-1751), Trolovede 1744, side 334-335. Permanent sidelenke: http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?idx_kildeid=9310&idx_id=9310&uid=ny&idx_side=-169 Pernille Andersdatter Presterud F. 17?? d. ????? Håper noen kan hjelpe meg