Søk i nettsamfunnet

Etter nærmere 29 år er tiden helt plutselig kommet for å gjenåpne en gammel sak. Når jeg nå ser mitt snitt til å revurdere innhold fra en av mine eldre artikler skyldes det ikke at jeg den gang desinformerte eller unnlot å informere leserne. Mine bekymringer dreier seg snarere om at jeg i forsøket på å veilede kan ha trådt feil og i stedet bidratt til å villede. Den noe navlebeskuende gjenåpningen byr på gleden av å kritisere meg selv, i det jeg pirker i noe av det vi tror vi vet om den nærmeste etterslekten til jordeieren og skipsrederen Salve Tollisson på Lyngsvåg i Spind, nevnt 1572-1594. Mer konkret bunner forsøket på å utøve en smule selvkritikk i at jeg er ansvarlig for å ha publisert artikkelen «En ættekrets fra Lyngsvåg i Spind og Sande i Herad» i årsskift nr 71 for Agder historielag (AHÅ). Så vidt jeg kjenner til er forskningsstatus fremdeles uendret. Gjenåpningen skyldes heller ikke har jeg har nye kilder å bære til torgs. Selvkritikken dreier seg utelukkende om hvordan jeg den gang vektla kronologi i forhold til enkelte primærkilder. En annen vektlegging ville som resultat gitt hele seks påvisbare barn av Salve Lyngsvåg, i stedet for følgende fire: * Torgi Salvesson, på Lyngsvåg 1591-1608, på Sande 1608-1622 og på Hesteland i Spangereid 1622-1639 * Tolli Salvesson, på Høyland i Herad 1598-1601, på Sande 1601-1608 og på Lyngsvåg 1608-1613 * en datter, gift med Tolli Torkjellsson på Sande 1587-1601 og på østre Gare i Spangereid 1601-1624 * en datter, gift med Stillu O(mmundsson) på østre Eigeland i Spind 1594-1602 og på Kvålsvig i Austad 1604-1645 I 1995 drøftet jeg rollen til jordeieren Osmund Kåveland og kom frem til at han trolig var svigersønn til Tolli Salvesson. Spørsmålet er om jeg ikke burde ha landet en annen slutning her. Osmund, nevnt i tiden 1602-1638, opptrer nemlig så tidlig som i 1602, da han opptrer på Lyngsvåg. Innen 1617 har han flyttet til Kåveland, men eier da 1 hud i Lyngsvåg. I artikkelen antar jeg at bopæl og eiendomsrett til skyldparten i Lyngsvåg skyldes at han var svigersønn av Tolli Salvesson og Siri Reidarsdotter. Da ble jeg samtidig nødt til å postulere at Osmunds kone var betydelig eldre enn sine antatte brødre, Reidar Tollisson på Lyngsvåg og Per Tollisson på Lyngsvåg og Rauberg. Dette fordi manntallene i 1660-årene angir at Reidar og Per var født henholdsvis 1602 og 1608. Osmunds kone kan på sin side vanskelig kan ha vært født særlig senere enn 1585 dersom det var ekteskap med henne som banet vei for Osmunds inntreden på Lyngsvåg. Jeg argumenterte i 1995 for at 20 års aldersforskjell i ett og samme barnekull var fullt mulig, men heller usannsynlig (s 74). Likevel valgte jeg å holde fast ved hypotesen, i det det ellers kildebelagte ekteskapet mellom Tolli og Siri tilbød en fullverdig forklaring på flere av eiendomsbesittelsene til Osmund og sønnen Salve, jf s 73-74. Deler av godset stammet fra Lyngsvåg, andre deler fra Siris mor, Gunnhild Persdotter fra øvre Foss i Sør-Audnedal. Andre eiendomsbesittelser viser at Reidar Lyngsvåg og Per Rauberg utvilsomt var sønner av Tolli Salvesson og Siri Reidarsdotter. Slik jeg ser kronologien i dag mener jeg at hverken Osmund eller kona hører hjemme i samme barnekull som dem. Så hvem var egentlig Osmund Lyngsvåg/Kåveland sønn av? Artikkelen ble avsluttet med kapittelet «Uoppklarte forhold vedrørende Lyngsvåg/Sande» (s 84-85). Her trakk jeg frem en sak fra 1638 hvor Osmund Kåvelands bror Torgi «Huseland» og hans brorsønner, «de Bjørnvåg Stenssønner» nevnes. Jeg argumenterte da for at det ikke finnes noen gård Huseland på Agder eller i Rogaland (for den saks skyld heller ikke i resten av landet), men at Hesteland i Spangereid er det gårdsnavnet i Vest-Agder som minner mest om Huseland. På bakgrunn av det tok jeg følgende forbehold: «Om hypotesen skulle medføre riktighet ville således Osmund Kåveland og Stener Viestad ha vært brødre til Torgi Salvesson fra Sande (bosatt på Hesteland fra 1622 og til sin død før 1644). Den videre konsekvens av dette vil da vært at Osmunds mor Torborg Stenersdotter må ha vært gift med Salve Tollisson Lyngsvåg.» Det faktum at Torborg Steinarsdotter nevnes alene under et søskenskifte i 1580, var det som i 1995 fikk meg til å konkludere med at sønnen Osmund ikke selv var sønn på Lyngsvåg, men gift dit. Var Osmund sønn av Salve Lyngsvåg og Torborg hans mor, så ville det være selvmotsigende at Salve som Torborgs ektemann ikke nevnes sammen med henne i 1580. En mulig forklaring er at Torborg giftet kort tid senere giftet seg med Salve. Osmunds opptråden i 1602 tilsier at han må ha vært myndig, noe som betyr at han må ha vært født senest 1582. Litt mer anstrengt blir kronologien om vi kopler inn brorsønnene som på grunn av deres odelsrett til Kåveland også må ha vært etterkommere (barnebarn) til Torborg. «De Bjørnvåg Stenssønner» var sønner av Steinar på Viestad i Spind, som i 1617 eide 1 hud i Bjørnevåg sammen med Hans Ramsland i Spangereid. Dersom Steinar skal gjøres identisk med den Stein som i 1600 var skattebonde på Kåveland, så kan han ikke ha vært gamle karen om hans antatte foreldre senest giftet seg i 1580. Dersom vi ikke finner Osmund Kåvelands patronym, eller i det minste seglinitialer, så koker hele spørsmålet ned til hvilket kronologisk scenario vi skal våge å tro på. Noen som har et aldri så lite kildefunn å bidra med? For ordens skyld vedlegger jeg mer utfyllende informasjon om den eneste kilden Torborg Steinarsdotter er kjent fra: Under en sak 11.9 1638, om åsete- og bygselsretten til halvparten av Kåveland i Austad og halvparten av den underliggende ødegården «furrebierg» (Forberg i Spind?), fremføres det en rekke brev og et par vitner, både av saksøkeren Hans Ramsland i Spangereid og motparten Osmund Kåveland i Austad (se ham for nærmere info). I et av brevene kunngjør to menn at de etter begjæring har vært vitner til et skifte på Belland 3.7 1580, hvor Tjøl Belland samt Bjørn Gunnarsson og Nils Knutsson, (sistnevnte) på vegne av sin kone, tilskiftet halvparten av Kåveland med odel og åsete til deres søster Tørbørg Stenaarßdoter. I 1638-saken opplyses det at Torbjørg var datter av Steinar d. e. Ånonsson på Belland og mor til Osmund Kåveland (inntatt i NRA-diplom papir 11.9 1638, fra Farsund i 1887). 1580-skiftet på Belland er kun kjent gjennom et referat fra en sak i 1638. Kan det være tilfelle at referenten i den yngste saken ikke har nevnt alle personer som stod oppført i den eldste kilden? Var Torborg på denne tiden enke eller unnlot referenten å navngi en høyst levende ektemann fordi Osmund Kåvelands rett i 1638 ikke gikk gjennom ham, men gjennom henne? Mange spørsmål, og siste ord er kanskje ikke sagt?

Salve Sørensen "Hægland paa Næset" blir begravet i Mai (eller står det juni?) 1810, 36 år gammel. Han er en av min kones og datters aner. Sør-Audnedal sokneprestkontor, SAK/1111-0039/F/Fa/Fab/L0004: Ministerialbok nr. A 4 /2, 1805-1815, s. 154 https://www.digitalarkivet.no/kb20070628630678 Det må være han som fikk datteren Johanne Thonette 20. mars 1805: Sør-Audnedal sokneprestkontor, SAK/1111-0039/F/Fa/Fab/L0004: Ministerialbok nr. A 4 /2, 1805-1815, s. 82, https://www.digitalarkivet.no/kb20070628630663 Foreldre Salve Sørensen og Torborg Jaensdatter Hægland paa Næset. Johanne Thonette giftet seg med Peder Johan Pedersen Høyland (1802-1837): Sør-Audnedal sokneprestkontor, SAK/1111-0039/F/Fa/Faa/L0001: Ministerialbok nr. A 1, 1816-1848, s. 202, nr. 5 https://www.digitalarkivet.no/kb20060103020155 Brudgom 24 1/2 år, brud 21 år. Fremover i tid går dette greit, det er ikke der skoen trykker. Johanne Thonette nevnes i Spangereid : folk i bygda gjennom tidene : (1600-1900). 1, s. 184. Det står dog intet om foreldrene til Johanne Thonette her, men en del om Christian Robertsen og etterkommere, denne familien havner etter hvert i Lillehavn, og er også blant min kones og datters aner gjennom en annen linje, men det er en annen historie. På siden https://www.geni.com/people/Salve-Sørensen-Hægeland/6000000007835137348 påstås det at Salve Sørensen er født (eller døpt) i september 1777 og kommer fra Øvrebø i Bjelland (må altså ikke blandes sammen med Øvrebø i Vennesla kommune), men uten kildeangivelser. Navn på foreldre Søren Olsen og Audbjør Ellingsdatter er oppgitt. Jeg finner foreløpig ingen Salve Sørensen døpt i Bjelland rundt 1777 (men i kronologisk liste finner jeg denne: Bjelland sokneprestkontor, SAK/1111-0005/F/Fb/Fba/L0002: Klokkerbok nr. B 2, 1753-1792, s. 32, <https://www.digitalarkivet.no/kb20061017020111>), men jeg finner en Salve Sørens. Øvrebøe konfirmert i Bjelland kirke 30. september 1792: Bjelland sokneprestkontor, SAK/1111-0005/F/Fb/Fba/L0002: Klokkerbok nr. B 2, 1753-1792, s. 149 https://www.digitalarkivet.no/kb20061017020160 Men fortsatt mangler jeg jo linken mellom Hægeland på Neset, Spangereid og Øvrebø, Bjelland. På siden https://www.geni.com/people/Torborg/6000000008406927955 om Torborg henvises det til folketellingen 1801, der både en Salve Sørensen og en Torborg Johnsdatter befinner seg. Hvis man følger ledetråden på nevnte side kommer man til en vielse i 6. juli 1802 [rettelse: skal være 1801, se neste innlegg] i Lyngdal: Lyngdal sokneprestkontor, SAK/1111-0029/F/Fa/Fac/L0002: Ministerialbok nr. A 2, 1727-1815, s. 166-167 https://www.digitalarkivet.no/kb20070611310172 Man kan lett tro på koblingen mellom vielsen i Lyngdal i 1802 og fødselen på Hægeland på Neset i Spangereid i 1805, det er ikke så langt, men en helt sikker forbindelse er det vel ikke. Koblingen mellom nevnte Salve Sørensen i Lyngdal og Spangereid og helt til Bjelland er litt vanskeligere å få øye på. Finnes det ingen andre alternativer? Noen som kan lede meg på sporet? DTH