Søk i nettsamfunnet

Jeg - i likhet med de fleste Helgelendinger virker det som - stammer ned fra Niels Hansen Tanche (ca 1640 - ca 1705). I noen gamle papirer som har sirkulert i slekta (uten kilder) står det at han var gårdbruker på Skei og jordegodsforvalter, før han flyttet til Sund i dagens Leirfjorden. Men jeg har ikke funnet noen kilder som forteller hva han drev med før han flyttet. Den første kona døde på Skei 1788: https://media.digitalarkivet.no/view/24832/98 I skiftet er det en del dyre gjenstander - helt uvanlig mye gull til Helgeland å være, men også mye gjeld, så til slutt er det "bare" drøyt 200 rdl å dele. På ingen måte dårlig, men heller ikke voldsomt mye. Jeg finner ingen handelsvarer - det nærmeste er at han har 14 1/2 tønne sild - men ellers relativt tynt av det meste. Ingen melkekyr bl.a. Når jeg går gjennom skattelistene, er han heller ikke listet som gårdbruker. Det er Peter Tønder som eier og driver Skei, både i 1682, 1687, 1688, 1689 (leilendingslister mangler mellom disse.) Fra 1690 er han bruker på Sund, men ingen år greier jeg å finne ham i noen andre manntall enn leilendingslistene for Sund fra 1690 til han dør ca. 1705. (Han er listet også noen år senere, men i 1706 er enka lista, så de senere er nok følgefeil.) Nils opptrer i noen rettsaker mens han er på Sund, men jeg har ikke funnet noe som tilsier at han var annet enn en vanlig, muligens litt kranglete, bonde der. Det virker rart for en mann som beviselig var sønn til sorenskriveren i Østerdalen og Solør. Så hva gjorde han? Jobbet han for Tønder og i så fall med hva?

Jeg prøver å finne opplysinger om Berit Nilsdatter, muligens brukte hun Tanche, og hennes sønn Hans Sørensen. Jeg har få opplysinger: Hun var datter av Nils Hansen Tanche og Kirsten Hansdatter Leth. Født før 1686. Se skifte etter moren: https://media.digitalarkivet.no/view/24832/98 I en rettsak fra Helgeland i 1755 nevnes det flere ganger at hun bor på gården Stokke/Stokka/Stokken på Nordmøre i Aure prestegjeld. Hennes sønn Hans Sørensen skal være gift på en gård like ved. https://media.digitalarkivet.no/view/31258/14 Jeg er ikke kjent på Nord-Møre og vet ikke om det stemmer med Aure prestegjeld, men flere vitner i saken forteller i hvert fall at hun bor på denne gården. Er det noen som kan hjelpe?

I en slags "føljetong" der jeg tilsynelatende alltid ender med færre forfedre enn jeg hadde, er jeg nå kommet til Hans Karstensen (Tanke/Tanche). 🙂 Jeg håper dette vil være interessant for langt flere enn meg. Hans Karstensen er stamfar til en haug med Tanke-r her til lands og dessuten til en stor del av Ancher-familien. Mange vil nok derfor ha ham i slektstreet sitt. Siden han skal stamme fra Danmark, håper jeg noen med erfaring fra dansk slektsforskning også synes temaet er interessant. Så hvem var Hans Karstensen og var han i det hele tatt en Tanke? Hvis jeg skal holde meg strengt til det jeg selv kan finne av kilder har jeg dette treet: I tillegg er det både i litteraturen og på diverse nettsteder gitt navn til begge koner og foreldre – noen steder også enda et par generasjoner. Finne-Grønn ga denne beskrivelsen sin bok om Elverum: https://www.nb.no/items/0c92bf63bcd34a40d851ec9aed2d8f07?page=397 Det er en ganske detaljert beskrivelse av opphavet hans. Man skulle derfor tro det fantes noen kilder til disse personene, men jeg har ikke greidd å finne dem – det kan godt tenkes at jeg ikke er flink nok til å søke i danske kilder. Når det gjelder konene, oppgis de til Karen Hansdatter, datter av en byfogd i Roskilde Hans Dinesen, og Elisabet Thomasdatter, datter av sogneprest til Toten, Thomas Laugesen og Marte Olsdatter Reersen. Igjen har jeg ikke funnet noen kilde til dette. Derimot virker det som om Hans Karstensen hadde en ung kone ved navn Margrete da han døde 1676. I skiftet etter Nils Hansen Tanke d.y. i 1719 nevnes Madame Margrethe sal: Hans Castensens: https://media.digitalarkivet.no/view/35363/158 Når det gjelder etternavnet og slektskapet til Tanke-ne fra Tyskland: Siden barn i to kull alle tar navnet Tanke virker det åpenbart at Hans Karstensen også var en Tanke. Problemet er at jeg etterhvert har funnet ham nevnt ganske mange ganger i samtiden, men ingen steder har jeg sett at han brukte Tanke-navnet. Jeg har også tidligere sett eksempel på at barn tar slektsnavnet fra avdøde steforeldre. Det fantes en Karsten Tanke i Haderslev rundt den tiden Hans var født. I 1605 skjenket Karsten Tanche med kone Anne(!) to lysekroner til kirken. http://danmarkskirker.natmus.dk/uploads/tx_tcchurchsearch/Sjyll_0048-0208.pdf s. 156. Karstens våpen knytter ham til Tankene fra Tyskland med en rovdyrpote og en halv borg. (Bilde fra Forfedrene til Karen Nilsdtter Tanche gift med Thor Tomassen Sund (Sundadelen), Elinor Steiro, 2009) Samme tema som de tyske: https://www.nd-gen.de/tag/tanck/ Hans Carstensen derimot hadde en tre-blomstret plante (henholdsvis 1658 og sannsynligvis 1653): Dessuen her i 1646 også med hans egen underskrift: https://media.digitalarkivet.no/view/67854/104 I det hele tatt går ikke historien helt i hop. Teorien om Karsten Hansen Tanke tror jeg stammer fra Martin Arnesen først i Herregaarde i Smaalenenes Amt 1877: http://www5.kb.dk/e-mat/dod/114118006824.pdf s. 21 Deretter året etter i Haldensia: https://www.nb.no/items/f0c1535bc8c8b5fa564da434ebfe9b6b?page=35 Tekstene er såvidt jeg kan se likelydende. Merk at Hans Tank(e), og Karsten Tank(e) her først og fremst er presentert som Nils Karstensen Tanks forfedre, og her er vel rådende tenkning at Nils og Hans Karstensen ikke var brødre. Nils Karsensen Tank har forøvrig et våpen som kan være inspirert av Karsten Tanks fra Haderslev: https://www.nb.no/items/70c4b3d9ef1cae53e93e6bdd7cdf6c16?page=79 Her er i hvert fall tårn og villdyr. Nils Karstensen ser også ut til å være av våpen, hvilket ikke stemmer for Hans Karstensen. Så – er det noen som har kilder til oppklaring her? (For ordens skyld - kildene til barna er i første omgang: - Skiftet etter Nils Hansen Tanche d.y 1719. https://media.digitalarkivet.no/view/35363/148 - Skiftet etter Thomas Boesen 1753. Ikke digitalisert. Elinor Steiro transkriberte mye av det før hun gikk bort og jeg har en kopi av denne transkripsjonen. Dette skiftet fyller en hel skifteprotokoll og finnes på Hamar. Hedemarken og Østerdalen Prosti, Skifteprotokoll 1753-56. - Helgeland sorenskriveri, Tingbok 15B, 1755-1756, der en del av den utelatte slekta i det første møtet etter Thomas Boesens død argumenterer for slektskap: https://media.digitalarkivet.no/view/31258/14 )