Gå til innhold
Arkivverket
Gjest Hanne Heen

[#14287] Bjørkedalsætta i Volda, M&R

Recommended Posts

Gjest Hanne Heen

En av mine forfedre er Sakse Barderson Bjørkedal, f. ca. 1534. (i flg. Voldasoga, av Per Årviknes) Senere fant jeg en bok utgitt i 1950 av R.P. Mork, om en gren av Jakobsætta i Bjørkedalen, der kan man følge slekten mye lenger frem. Den første som er nevnt som stamfar er John Haavardson, f. ca. 1240. Er det noen som kjenner til denne slekten og kan bekrefte om denne ætterekken er dokumentert. Vet at det er skrevet om en bok som er funnet i Bjørkedalen vedr. ætten, er det dette R.P. Mork referer til her.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Tore H Vigerust

Mon tro om ikke denne slekten ble inngående diskutert for et par-tre år siden, her eller på news.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Leiv Skjerve

Desverre, det var et tilløp, men det strandet.Jeg har behandlet denne slekten på min hjemmeside, hvor det finnes en fortegnelse over de gårder som er behandlet i de 3 Voldabøkene, som forøvrig ventes å komme i revidert utgave i år, med Arnfinn Kjelland som redaktør.Leiv Skjerve

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Hanne Heen

Vi hadde besøk av Arnfinn Kjelland på møte til DIS Ålesund & Sula sist mandag, da fikk vi vite at de håpte å få ut boken for Dalsfjorden, bind 1, nå til jul, de andre bindene kommer vel etterhvert i løpet av neste år.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Leiv Skjerve

Den Hjrmmeside jeg henviste til varhome.online.no/~leskjerv/aner/2410.htmDen viser til Håvrd Bjørkedal f kr 1260, hvorom jeg under 'Mine slektsundersøkelser' anfører:'Bjørkedalsslekta har jeg ført bakover til Håvard Bjørkedal f kr 1260, med stor usikkerhet i de eldste ledd.'I Håvard Bjørkedals Biografi har jeg anført:'Kilder er Voldasoga , bind 3, Bjørkedal Søre, Moritsgarden, samt Moritsboka, Larsboka, Jacobsboka og Ingvald Dyrhol: Ætt og arv. Ola Kvalsund mener Håvard var født kring 1260. Andre Bjørkedalsbrevet viser at en Håvard i Bjørkedal f kr 1250 eide jord i Sør-Bjørkedal. Han kom fra Ørskog. Han hadde to sønner Jon og Olav som tok over farens eiendommer i S-Bjørkedal. 'Greiner frå Jacobsætta på Bjørkedalen', utgjeve av R.P. Mork, synes å ha en avvikende slektsrekke på Bjørkedal Søre'Du nevner under henvisning til Voldasoga at en av dine forfedre er Sakse Barderson Bjørkedal f ca 1534. Dette må være en feilerindring for Sakse Ottarson Balle f ca 1534.Ved oppslag i R.P. Mork ser jeg nå at under Ættetavle I finnes:1520 Barder (Balle)1552 Sakse BardersonLeiv Skjerve

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Hanne Heen

Tusen takk skal du ha, det er jo sikkert litt forskjellige opplysninger i de forskjellige bøkene. Så man må jo ta det med forbehold som du sier. Skal ta en tur innom siden din og se nermære der.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest David Widerberg Howden

HEI LURTE PÅ OM NOEN KJENNER TIL DISSE SLEKTSTRÅDENE(Har slektslinjer tilbake til Synnes og Godøy slektene-Det ser ut som de eide mye gods i Bjørkedal.)1.Sæmund Godøy(Bjørkedal),Født ca.1530,død ca.1594. gm:2.Eiliv Vatne(Bjørkedal),Nevnt i 1594 og 1637.gm:Ragnhild Rasmusd.3.Rasmus Vatne,født i 1610,død i 1681.gm:Lisbeth Rasmusd.?4.Eiliv Vatne,født i 1636,død i 1710.gm:Anne Jacobsd. S.Bjørkedal.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Bjørn Jonson Dale

Det føreligg enno inga historisk haldbar framstilling av mellomalderættene i Bjørkedalen, så alt som er skreve om tilstanden før 1550 må reknast som spekulasjonar.Dei yngre ættene i Søre Bjørkedal - Moritzætta og Jacobsætta - er greie å følge fra sist på 1500-tallet og utetter.Når det gjeld Sæmund Erlendson, budde han korkje i Bjørkedal eller Godøy, derimot enten på Molvær eller Store Årset i Borgund. Sæmund Erlendson eigde tvillaust jord i Godøy, noke som indikerer høgt ætteopphav, men detaljane her er uklare. Enka etter Sæmund er nemnt som buande i Bjørkedal i 1590-åra. Etterslekta deira er å finne i Bjørn Jonson Dale: Ørstingar I - Ættebok for Ørsta 1600-1900 (1995) under garden Vatne.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Tore H Vigerust

Alt før 1550 må regnes som spekulasjoner ? Nå begynner jeg å dra kjenselen av den forrige diskusjonen - - -

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Bjørn Jonson Dale

Eg viser til den litteraturen som er nemnt ovafor. Annan litteratur kjenner eg ikkje til no. Det er heilt klart at ein kan få fram mykje kunnskap om bjørkedalsættene før 1550 på grunnlag av det kildetilfanget som finst.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Geirr Alén Rasmussen

Til Leiv Skjerve:I innlegg nr 5 nemner du 'Moritsboka, Larsboka, Jacobsboka og Ingvald Dyrhol: Ætt og arv.'Er desse bøkene å få tak i ?mvh Geirr Alén

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Sol. Høydalsvik Ulvestad

Volda Bygdeboknemnd ga i 1983 ut 'Jakobsboka, Moritsboka og Larsboka' - som er avskrift av gamle ættebøker ifrå Bjørkedalen. Folket på Bjørkedalen kunne tidleg skrive og lese.Eg trur boka er framleis i handelen. Eg skal spørje hos Haugen i morgon, så skal eg kome tilbake med svar seinare i veka.Ættelista, som Hanne nemer, har eg også. Fram gjennom åra har eg fått tak i denne lista fleire stader, listene nokså likelydande. Trur ikkje det er avskrift, men det er fleire som har sett opp ættelista uavhengig av kvarandre.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Leiv Skjerve

Jeg kjøpte boken 'Tre ættebøker frå Bjørkedalen' med undertittel 'Jakobsboka Moritsboka Larsboka', som Solbjørg nevner, i Volda i 1991.'ÆTT OG ARV' ved Ingvald Dyrhol fra Volda Trykkeri - Volda 1981 har jeg som kopi fra et biblioteklån. Den har 125 siderDe fire Bjørkedalsbreva frå 1338, 1367, 1379 og 1425 er nedskrevet her både på originalsproget (gamalnorsk) og nynorsk.Med omfattende kilderegister.Ellers anskaffet jeg i 1991 følgende bøker:'Greiner frå Jakobsætta på Bjørkedalen i Volda, Sunnmøre', utgjeve av R. P. Mork ved Stranda Prenteverk 1950.'Tids-Register' av Rasmusen Jakobsen Vasbotn, utgjeve av Volda Bygdeboknemnd 1980, Volda trykkeri, Volda.'Voldaminne Årsskrift for Volda Sogelag 1917-1947' hvorfra kan nevnes artikkel om: 'Ætte-tavla åt 'Morits-garden' på Søre Bjørkedal''Frå et langt liv. Folkeminne, segn og soge' av Per Årviknes.Kopi av bok innlånt fra bibliotek:'Ætt og minne Voldaætter 1' , samla og utgjeve av Per Aarviknes med følgende artikler:'Peder Jakobsen Bjørkedal og noko um Jakobsætta''Noko um Morisætta på Bjørkedalen''Larsætta' (Lars Olsson, N. Bjørkedal og noko um Larsætta på Bjørkedalen).'Ætta i Bjørnsgarden på Bjørkedalen'Leiv

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Leiv Skjerve

Diskusjonen denne gang har nå ligget nede i 3 måneder og jeg gjør et forsøk på å få den i gang igjen.Forrige gang - for noen måneder siden - var den meget kortvarig. Det blev stilt spørsmål til navngitt person om han kjente til om det var forsket på Bjørkedalsslekten i nyere tid, hvortil vedkommende svarte at noen Bjørkedalsslekt hadde han aldri hørt om. Det var vel det hele, så vidt huskes.Ved å trafikere rute 1,B på Veslandet passeres Bjørkedalen og NAFs Vegbok gir informasjon om Morits-slekten og århundrelang båtbyggertradisjon.Ellers må man til Historisk Tidsskrift 1.Rekke, 2. Bind og 2. Rekke 1. Bind for å lese om 'Den forstenede myr på Sundmøre' (I Bjørkedalen).I 'idsskrift for Sunnmøre Historielag' for 1960 er det en artikkel av Ola Kvalsund; 'Kan vi finne opplysninger om ei Søre-Bjørkedalsætt før år 1200 ?'Han tar utgangspunkt i Bjørkedalsbrevene fra 1338, 1367, 1379 og 1425.Ola Kvalsund (1885-1975) var politimester i Ålesund og arbeidet mye med slektshistorie på sin fritid ut fra mulighetene på den tid.Det kunde være interessant om Ola Kvalsunds arbeid blev vurdert og videreført.Leiv

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Bjørn Jonson Dale

Eg viser til innlegg 8 ovafor. Etter mitt syn må det ein heilt ny gjennomgang av kildene til før ein kan ta til med eit seriøst ordskifte om ''Bjørkedals''-ætta.Vi kjenner denne ætta/ættene tilbake til første halvdelen av 1500-tallet, men ingen av koplingane som er gjort mellom denne tida og dei eldre breva, er anna enn spekulasjonar.Ola Kvalsund sitt stykke fra 1960 er det, med skam å melde, ingen grunn til å drøfte i dag. Han var ein fin mann og ein flink kildesamlar, men i dette stykket (som i fleire andre) let han fantasien overgå den kritiske sansen. Slutning: Vi må ta til på nytt med dette stoffet!

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Bjørn Jonson Dale

Eg skal prøve å sette opp det som kan reknast som heilt visst om ætta på Søre Bjørkedal:1520 hadde heile Bjørkedalen bare 4 skattytarar, Ottar, Morten, Amund og ''Gyde''. Morten sitt fulle namn var Morten Ellingson, etter både dokument og tradisjon. Morten budde på Søre Bjørkedal, og dette gjaldt nok Ottar med. Dei to andre budde rimeligvis på Nøre Bjørkedal eller på andre gardar i dalen.Like fram til kring 1600 var det bare 2 bruk på Søre Bjørkedal; på det eine satt den seinare såkalte Moritzætta, på det andre den seinare såkalte Jacobsætta.Landskylda av Søre Bjørkedal var 4.5 våger fisk eller 18 mællag, av dette åtte bøndene 11 mællag og Herøy kirke 7 mællag, men kirka hadde bygselen. Enno 1661 var bondeeiga i garden delt likt mellom Moritzætta og Jacobsætta, men garden hadde då 4 bruk.MORITZÆTTADen eldste stamfaren for denne ætta er Morten Ellingson nemnt 1520 og seinare. Han var far til Torbjørn Mortenson, far til Povel Torbjørnson, far til Oluf Povelsen (seinare lensmann i Volda og borgar av Bergen), som igjen hadde sønene Jacob Olsen (1666:56), bonde på Bjørkedalen, og Frantz Olsen, borgar på Rotset, stamfar til den mektige borgarætta Rødset på Sunnmøre.JACOBSÆTTAEldste stamfaren for denne ætta er bar kjent fra tradisjonen, og han skulle ha heitt ''Balde'', men rimeligvis var det tale om ein Baltzer. Denne hadde sonen Saxe, kjent også fra andre kilder, som hadde sønenen Baltzer Saxeson og Ivar Saxeson, som begge levde 1626. Ivar Saxeson hadde m.a sonen Arne Ivarson (1666:60), bonde på Bjørkedalen.Tradisjonen i Jacobsætta vil ha det til at ''Balde'' var ''i Svogerskab med Morten Ellingsen Bierchedal''. Dette kan godt vere rett, men vi veit det ikkje. ''Balde''kan godt ha vore sonen av Ottar nemnt 1520, men ikkje noke av dette er prova.ELDRE ÆTTEREin Arne Eilivson kjøpte noke i Søre Bjørkedal 1425 (namnet ikkje gjengitt i Diplomatrium Norvegicum, derimot kjent fra eldre avskrifter). Sambandet mellom Arne Eilivson og dei yngre bjørkedalskarane er ikkje kjent.1367 og 1379 budde Eiliv Jonson ''bonde'' i Søre Bjørkedal. Dette kan tenkast vere far til Arne nemnt 1425.1338 og 1343 budde ein Sigurd og kona Elin i Søre Bjørkedal. I brevet fra 1338 er det også nemnt ein Sigurd Ottarson som hadde budd i Bjørkedal før, trulig sist på 1200-tallet. Sambandet mellom Eiliv 1367 og Sigurd 1338 er heller ikkje kjent, likeeins sambandet mellom Sigurd 1338 og den eldre Sigurd Ottarson.Dei mange breva om Søre Bjørkedal, trykte både i diplomatariet og andre stader (samt nokre utrykte), inneheld ei rekke namn og opplysningar om slektskap. Ingen av dei ''ættetavlene'' som er publiserte i ymse bøker og tidsskrift har gjort anna enn å dikte opp dei mellomledda som mangla for å kunne føre ''ætta'' fra kring 1300 og fram til i dag. Her står mykje kritisk gransking igjen.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Vibeke Hansen

Lette etter noe om Bjørkedalen her, kom over denne. Lenge siden noe har blitt skrevet, (2003) Har ikke noe nytt og tilføre. Men ser det er en del 'løse tråder og kritisk gransking' som gjenstår. Har man kommet noe lengre? Har akkurat bestilt 'Tre ættebøker frå Bjørkedalen' med undertittel 'Jakobsboka Moritsboka Larsboka' Har lest meg gjennom Helsetkalenderen. Skriver her nå for å få diskusjonen i gang igjen. Er så kjekt med så mange kunnskapsrike der ute. :)

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    Ingen innloggede medlemmer aktive

×

Viktig Informasjon

Arkivverket bruker cookies (informasjonskapsler) på sine nettsider for å levere en bedre tjeneste. De brukes til bl.a. skjemaoppdateringer og innlogging. Bruk siden som normalt, eller lukk informasjonsboksen for å akseptere bruk av cookies.