Gå til innhold
Arkivverket
Gjest Knut Fjogstad

[#14849] Knut Ormson, på gården Ose og samtidig Lensmann i 1593 Bygland, Setesdalen

Recommended Posts

Gjest Knut Fjogstad

Knut Ormson, hadde gården Ose i 1593 og var samtidig lensmann i Bygland.Han skal ha vært gift med 'Durda (Dordei) fra Danmark'. Hun skal ha blitt med ham da han mønstret av som soldat i Kongens København. Hun var videre den første som hadde julrokk i Setesdalen. (alt hentet fra s.112 i Bygland Bygdebok av Hr.Bolling).Noen som kjenner til hans og/eller hennes foreldre?Mvh Knut

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Knut Fjogstad

Etter å ha gjennomgått de mest antatte relevante kilder, ser det ut til at Knut Ormson var født på Ose i Setesdalen omkring 1560. Hvorvidt faren, Orm ?son er fra samme distrikt er like usikkert som om han var fra Vestlandet. For 'Dordei''s vedkommende har intet nytt fremkommet enda. Forøvrig er det etterslekt etter dem.Mvh Knut

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Karin Romstad

Hei. Jeg vet ikke om det er noen forbindelse, men vi kan kanskje prøve å finne det ut sammen. Jeg har som mange andre, sett på forbindelser mellom Hardanger og Setesdalen/Agder. Jeg har i den forbindelse bl.a. sett på 2 diplomer som gjelder Bygland dat. 15.05.1564, pga navnelikhet, og fordi en finner de samme navnene,Olav Tolleivson Gunnar og Jørund igjen i tilknytning til,i denne sammenheng, relevante gårder i Hardanger, bl.a Reisæter i Ullensvang og Freim i Odda. Jeg har lenge prøvd å finne ut av hvem Johannes Knutson er, n. på Horda, Røldal ca 1600. Her eier bl.a. Samson Orm, Tokheim på samme tidspunkt. o.a. interessante personer som jeg skal komme tilbake til når jeg får tid. Denne Johs. Knutsson eier bl.a.i Reisæter i Ullensvang. Dette er interessant fordi Reisæter kan knyttes til Aga m.m. Hvis vi tar utgangspunkt i at det er en forbindelse, kan f.eks. Gunstein Torgilsson være bror til Sigurd Torgilsson, en samtidig i Hardanger, sannsynligvis sønn av Torgils Vikingsson, og far til bl.a Viking på Tveisme og Vigleik, hvis datter var gift med Torstein Greip på Aga o.s.v. Men jeg trenger litt tid på meg, og jeg vil gjerne vite mer om din Knut Orm, hva han eier, bumerke m.m. Jeg har lest om Durdei fra Danmark, men har ikke artikkelen tilgjengelig, men Durdei finnes i Røldal og dukker opp på Børve/Hovland utpå 1600 tallet. Jeg har heller ikke bygdebøker tilgjengelig, kan du eventuelt anbefale meg hvilke jeg skal bestille på biblioteket?

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Kristian Fjeldsgård

Som nedennevvnte sitat viser er vi inne på Aga/byre slekta i Vest-Agder.DN VI, nr. 682: Benkt Hemingssön, Lagmand paa Agdesiden, og 5 Lagrettemænd i Listerlen afsige en Dom angaaende Gaardene Ask paa Moster i Ryfylke og övre Ekeland i Kvinesdal mellem Fogden paa Lister Peter Körning paa Are Markussöns og hans Hustrues Geirlaug Sveinsdatters Vegne paa den ene Side og Lagmanden i Raabyggelaget Jon Thorgerssön paa Gunstein Thorkelssöns Vegne paa den anden.Geirlaug og Gunstein hadde hver sin halvdel i Øvre Eigeland og Aske, og Are og hans hustru skulle ha hele landskylden av Aske i 30 år, den tiden Gunstein hadde nytt den aleneDet finnes noe om det Agder Historielags årsskrift hvor Gunsteins slekt føres tilbake til Aslak Torgilsson n. 1472 som jeg antar er sonn av Torgils Aslaksson n. 1414-1421 og 1451?(Artikkel: Lensmann Gunnar Viken i ValleAHÅ nr. 59, hvor et brev fra 1542 (DN 21, nr. 865) viser eiendomsadgang til Nomeland.)Denne Torgils er stamfar for slekten på Heddeland i Øyslebø hvor man i odelsmanntallet 1624 for Nedenes etc. finner Are Heddeland med 1 hud i Nommeland (1125 s. 124)Dette er en del av den nevnte slekt i Setesdals fellesgods og viser klart det felles opphav.Foreløpig er dette en materie foreløpig jeg ikke har gått inn i, men Torgils Vikingsson er et galt spor (har selvfølgelig betydning mht Aske etc) men Torgilsene i Setesdal har sin opprinnelse i Lyngdal.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Knut Fjogstad

Karin: Dette ser lovende ut.Det er svært bra at man nå har fått inn nye måter å kunne vurdere, ny viten og nye spørsmål. Etterhvert vil også jeg søke å komme med noe relevant i tillegg, når det gjelder kilder og hvordan dette puslespillet muligens kan løses - i fellesskap.Kristian: Kanskje kan man endelig få et mer aktivt samarbeid, mellom flere, hvor der tilføres ekspertise.Fra et tidligere aktivt tema kan der hentes ut noe (litt) relevantLenkeMvh Knut

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Karin Romstad

Hei. Disse lenkene dine, er kjempespennende. Først om Durdeinavnet. Disse personene, var ikke fra Danmark,men de dro til København. Det startet med at storbonden Jon Erlingsson fra Jåstad, Ullensvang(lensmann 1628-32)tilskrev befalingsmannen Jørgen Brochenhuus og fortalte ham om noen nedsettende ord presten Andreas Jensson, Brose hadde uttalt om Brockenhus og hans frue. Dette innledet en rettsprosess, Brose ble suspendert, Eirik Orning insatte sin skipsprest Andreas Olsen som midlertidig prest osv. Men dette førte også til at Jon Erlingsson og samtidig lensmann i Odda, Knut Olson, Freim dro til København for å klage til kongen. Jon Erlingson, g. Marita Oddsdtr. fra Måge har en sønn Olaf f. 1621, hvis datter heter Durdei(Ref. O. Kolltveit, Odda, Ullensvang og Kinsarvik i gammel og ny tid.) Jeg kan knytte henne til Røldal.Mitt utgangspunkt er en slektstavle fra Horda i Røldal, som jeg arvet, og førte til en 'reise' som har vart i 20 år, hvor noen eiendomsforhold i noen tilsynelatende små 'ubetydelige'gårder førte til at reisen ble så lang og at det måtte finnes noen andre forklaringsmodeller,siden min Johannes Knutson på Horda(en Peterson)eier i Reisæter i Ull. og andre gårder, og hvor iht. et dok fra 1599 Olav Gjermundsson på Mylklebustad, Kvinnh. tiltalte Lars Peterson på Valland for den parten som Lars Peterson hadde kjøpt av begge deres frender Johs. Knutson på Horda. Derav min interesse for DN XX nr. 161,fra Hovland om Ragnhild Petersdatter, Ivars andre gifte.Min interesse for historie er nok større enn slekta, men jeg har nå meldt meg inn i DIS og skal prøve å kopiere denne over på data kommende høst/vinter. (Full jobb+heltidsbonde på fritida) Denne slektstavla viser med tydelighet viktigheten av samferdsel og handel og har ført meg over fjell og fjord. Men den viser også at skal du følge hardinger, så må du se bort i fra titler, de er tradisjonsbundne, og gifter seg innen 'slekta' på ca. hvert 4. ledd, fram til industritiden. Vi må fortsatt bruke store, lille,unge og gamle o.l tillegg for å skille dem fra hverandre.Når det gjelder den gamle Aga/Byreætten, må en gå andre veier. Det er slik jeg ser det,ættbåndene mellom Aga, Børve(og Gjerde /Gjerdeskvål, Voss),Hovland, Lofthus,Ullensvang og noen gårder i Odda,som kan føre fram.Denne omtale Viking Finn Torgeirsson, må evt.slik jeg ser det, ha sitt Vikingnavn knyttet til Viking Ivar(en Erlingsson) n.DN 15.04.1369,i forb. med Børve, jf. DN av 03.07.1347, om Sigrid g. Eyvind Thorgeison sitt salg av Fjord i Vikør til Ivar Erlingsson, og DN 10.04.1398, da Havtor Erlingsson, g. Ragnhild Gilsdatter solgte sin søster Sigrid Erlingsdatter, 3mmb.i inste tunet i Øvre Børve. Mitt første spor til Setesdalen, ble derfor DN dat.25.05.1405, Nes(Kvindhered)da Svenke Aslakson kjøpte 9 mmb. i Støme i Hyllestads Sogn Setesdalen, og like mye i Røyseland sammested(Valle) av Peder og Helge Gunnarsøner, bevitnet av lagr.m.Olaf Toreson og Havtor Ivarsson i Sunhordland. Jeg har også prøvd å følge Tjodolv Arneson, n.DN 24.06.1452, lagr.m. i Sunhordaland,Kvinnherad, i forb. med Store Brandvik,jf. Tjovald Arneson, lagr.m. Lista 1513. Han må jo være være fra Setesdalen, man heter ikke noe sånt i Hard,/Kvinnh.Denne Viking Finn, kan ha en bror Thorkel Finn, n. DN 19.08.1446, som avstod Skeid og Lindebrekke i Ulvik til Hr. Hartvik Krumedike. Men ættesammenhengen kan være mye eldre.Eilif Brynjulvsson er interessant,hvis han kan knyttes til DN 05.08.1371 og DN 27.06 1380.I så fall, sitter jeg på en lang ættlegg, som vi kan prøve å koble, som starter på Voss ca 1300, som innbefatter mange interessante personer, en Gaute,kanskje en bror av Håvard Sigurdsson, g. med Sunniva, søster av Kjetil Niculasson Sylfestson på Hovland, og gjelder bl.a.den Torgeir Bratt n.på Bleie 25.01.1469 som odelsmann til Aksnes i Vikør, hvis etterkommere jeg tror jeg kan følge til Ryfylke/Suldal, og kanskje finner igjen i Setesdalen og Telemark.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Knut Fjogstad

Takker for inspirerende innlegg med innhold som medfører at tankeredskapen må 'skjerpes på kvernslipesteinen'.Etter svartedauen i 1349-50 var det vel tomt i Ullensvang og etter sagnene å dømme var det vel tre navngitte overlevende i Setesdalen, Halvor og Aslak i Finndalen samt Bjørn Byklum i Bykle.Det man prøver å si er at dette er også et vanskelig tema, som medfører at kommende høstmørke er den beste tiden for egen part.På det nåværende tidspunkt har man i en viss forestilling om at det må ha 'innvandret' fra bla. Hardanger / Vestlandet noen få avgreninger fra noen av stormannsslektene, som etterhvert ble setesdøler.Skal prøve å komme med noen mindre innlegg, da med kilderef. før årsskiftet.Mvh Knut

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Knut Fjogstad

Henter frem noen bygdebøker fra Setesdal som er verd å lese.Valle i Setesdal:B.1-2: Alfred Ryningen: Hylestad. Hylestad. 1985. 524 og 528 s.B.3-6: Alfred Ryningen: Gards- og ættesoge. Valle. 1987. 688, 631, 550 og 546 s.B.7-8: Leonhard B. Jansen og Alfred Ryningen: Kultursoge. 1994. 643 og 619 s.B.9: Alfred Ryningen: Register - kjeldor - notor. 1994. 352 s.Bykle i Setesdal:Knut Gjerden og Bjørgulv Holen: Gards- og ættesoge for Bykle, med eit stutt utdrag av kultursoga. 1966. 333 s.Ny Gards- og ættesoge for Bykle. Historikaren Aanund Olsnes.Bygland i Setesdal:Reidar Bolling: Gards- og ættesoge for Bygland. Utg. Bygland bygdesogenemnd. 1952. 449 s.Bygland gard og ætt, bind 1, bind 2, bind 3 (kommer i 2005 med bla. den benefiserte gården Ose), bind 4. Reidar Vollen.I tillegg er noen av Sirdalsbøkene av interesse samt noe i Finnøy og Forsand bøkene, vedrørende Setesdalsslekter.Henviser ellers til forekommende DN'er.Mvh Knut

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Knut Fjogstad

Ellers nevnes det at Ose var Tingsted i gammel tid. Til Kristian Fjeldsgård taes det med at i Øvre Setesdal ble navnet Salve til Såvi.Mvh Knut

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Kristian Fjeldsgård

Med tanke på antall mennesker i Agder etter SVartedauen:Det var nok mer enn 1 i Mandalen og Kvinesdal og mer 3 i Setesdal, men at 7 krikesogn ble lagt øde kan nok stemme.Etter å ha arbeidet relativt systematisk med dokumenter fra Mandalen og Audnedalen og gjennomgått de fleste fra Nedenes og de som har relasjoner til disse, så er det t ting som slår en:Det ene er navnelikheten på ikke helt vanlige navn som går igjen over hele Agder inkludert en del i Telemark (Også forbindelse til Hardanger-Ryfylke)Det andre er at dokumentene før 1450 viser et ættenett (I utvidet forstand) over hele Agder.Det er enkeltpersoner som går igjen som vitner uten at de kan plasseres hverken stedsmessig eller familiært med nødvendig grad av sikerhet (Selv om det sikkert er dem som har gjort.I den artikkelen jeg nevnte i 4) er gården Skomedal nevnt.Det kan være interesant å se på den forbindelsen:DN XXI, nr. 220: Håkon Valtjovsson, prest på Tveit og korsbror i Stavanger, og Gunnar Ormsson vitner at Aslak Askjellsson solgte Egil Ulvsson, som hadde ombud fra Torbjørg Aresdotter, 10 månedsmatsleier i Nordre Skåmedal (i Bygland) og fikk full betaling.Så kommer det spennende: Brevet er utferdiget på Haanes og er den Aslak den samme Aslak Askellsson som opptrer som Herr Gautes (Eriksson Galtungs) ombudsmann 13 mars 1400 på Nedenes og som får Nøding av Herr Gaute??. Kan presten Hakon Valtjofsson være bror til Tormod Valtjofsson på Merdin/Mæla hvor Herr Gaute får bruke den søndre del av gården i sin livstid??Da kommer vi inn på fehirden Bjarne Audunsson forfar til en del av slekta på Merdin, samtidig med Snare Aslaksson i riksrådsammenheng.Snare Aslaksson har så langt jeg kan se foretatt to eiendomskjøp.Det ene i Vilrekshammer i Lyngdal og det andre i en gård Helleland som er forsøkt plassert i Helleland i Rogaland, men sett i litt nærmere sammenheng kan det være vel så riktig å si at det er Heddeland i ØsyslebøTilbake til Torbjørg Aresdotter, hvem kan hennes mann være? Nevnte Aslak Torgilsson i artikkelen 4)har etterkommere som sitter på Skomedal og har Nomeland.Kronolgisk kan han passe inn som sønn til Torbjørg.Hvilken Torgils finnes det så som passer inn i dette mønster.Jo Torgisls Aslaksson: DN IV, nr. 796:Tre Mænd kundgjöre, at Helge Thjodulfssön solgte til Halvard Halvardssön 6 Maanedsmatsbol i Gaarden Sjælland i Vigmostad Sogn (Undal), Vestre- Agder. Nr. 1 av tre LagrettemennDN VI, nr. 415: To lagrettemænd i Undal kundgjøre, at Halvard Halvardssøn og hans Hustru Joron Aasulfsdotter solgte en del af Gaarden Floke-Sæland i Vigmostad Sogn til Thorgils Aslakssøn og hans Søn Are og oppebar Betaling derfor. Salget gjaldt 6 månedsmatleier,Det er vel ikke den samme, men sønnesønnen Beskjedelig mann som nevnes: DN I, nr. 817: Biskoppens oficial i Stavanger kundgør en dom av 6 prester og 6 legmenn hvorvid Torgils Aslakssøn tildømmes en del av gården Upsal i Valle Sogn (Setesdalen), som presten der Gunnar havde tilegnet seg. (Dette kan være gjenstand for debatt ut fra kronologi)Sønnen Are finner vi foruten 1422 her: DN VI, nr. 434.: To mænd kundgjøre, at Bergulf Ljodolfsson og hans Værmoder Thorbjørg Ogmundsdotter solgte til Are Thorgilsson 3 Maanedsmads Leie i Sæland i Vigmostad Sogn og modtoge Betaling derfor. ( Helge /Oe/iulfs son er nevnt som skriver av dette brevet)Visse indikasjoner tyder på at vi her har en av forfedre til Are Markusson Fidje (AGA/BYRE): DN VI, nr. 561:Tolv Lagrettemænd paa Lister afhöre i Nærværelse af Sysselmandens, Hr. Yrian Lafranssöns, Underfoged Jens Marteinssön en Del Vidner angaaende en Trette mellem Thorgeir Aressön og Jon Thorkelssön og erklære tilsidst Thorgeir uskyldig i Jons paafölgende Död (ved Drukning), men paalægge ham dog en Bod af 1 Mark Guld til Jons Börn. Er Markus Fidje sønn eller svigersønn til til Aslak Torgeirsson: DN VII, nr. 559.: Besiktet et dike, som viste seg å være over 100 år gammelt, og fullt lovligi likhet med en fra Setesdalslinjen: Gunstein Torgilssson i hvis etterslekt man finner Aske.Dette var en liten gårdshandel som griper inn i problematikken rundt Salve Salvesson på Haanes.Jeg nevnte kompleksiteten ved Agderslektene, det er mange dimensjoner og lett å miste oversikten. Fra tid til tid blir man minnet på sammenhenger og det ble jeg nå i dag med Aslak Askjellsson som gir ytterlige forbindelser å spille på.Jeg sendte en mail til Knut offline for et par dager siden om at det jeg driver på med rundt en del Agderslekter ville bli noe forsinket, en slik påminnelse som Aslak gir jo ytterlige arbeid.Jeg beklager at det dette er litt hultert i bulter, men jeg har ikke konklusjonen på plass, selv om jeg tror jeg stort sett har kildene.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Kristian Fjeldsgård

Til KnutJa da har du fått litt å tygge på siden jeg klarer å blande inn Hånes med Setesdalen

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Knut Fjogstad

Det var et sjeldent bra innlegg Kristian med et utvalg av referanser for gode gammelnorske 'matgilder' fremover - for flere.Mvh Knut

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Karin Romstad

Hei igjen.Det er framkommet noen opplysninger under tema Eirik Orm, som gjør at det kanskje kan være mulig å finne nærmere ut av forb. til Setesdalen/Agder. Det er som kjent mange veier til Rom. For ikke å glemme det viktigste denne gang, begynner jeg med følgende; Det var under en tilhørende lenke et innlegg ved en Per Holte Roskilde, det kan være en innertier. Har han også en lenke?. Jeg skulle så gjerne ha visst hva som hadde ført ham hit. Jeg har nemlig flere hypoteser jeg jobber etter, men mangler dokumentasjon i form av segl, eiendomsforhold i andre fylker m.m. for å få avklart en del eierforhold i relevante gårder i Hardanger rundt 1600. Dette innlegget gjaldt navnekombinasjonen Sondre/ Knut og Tinn. Jeg har nemlig en regle som lyder slik; ' En mann ved navn Bratt, hadde ei datter som heter Gro, som som hadde en sønn som heter Torbjørn, far til Nerid, som igjen var far til Gjermund og Sondre. Jeg mangler bekreftelse på det er Gjermund og Sondres etterkommere jeg finner igjen i Hardanger på begynnelsen av 1600 tallet. Reglen er fra Sak nr. 6 i tingboka Ryfylke 1618-1619 (nr. A') Denne saken gjelder en eiendom i Suldal, og berører folk i Røldal.Jeg har forresten alltid trodd at DN b. X nr. 324 gjaldt Odda i Hardanger, da Odde er den gamle skrivemåten, tar jeg feil?Det er flere interessante innlegg i disse lenkene, og jeg har noen navn, som hvis en kunne gå utifra navnelikhet, fører til Sørlandet, men det gjelder primært Agder, og ikke minst Lista. Feda, som er et tingsted, er det også en gård, og hvem eier evt. der ca 1600-1647?Jeg er fortsatt interessert i seglet til din Orm Olson, grunnet en samtidig Orm Olson på Børve, g. Måge, antatt å være barnløs. Adne Bjørnson, er det Arne? og hvor bor han?For å gjøre mine tidligere referanser litt mer forståelige mht. Viking navnet til Finn Torgeirson, vil jeg vise til DN b. V nr. 265 av 18 mai 1371, hvor Orm Helgeson selger 1 mmb i Hovland, Ull. for 10 laup. Antatt far til Viking Kjetilson, n. i et arveskifte etter hans søster Herborg Kjetilsdatter g. med en Erlend Ogmundsson( som jeg tror er far til en Kjetil), i DN IX nr. 243 av 26 mai 1427. Antatt far til Sylfest Vikingson som hadde eid i Reieter, Ull. Far til Gunnar Sylfestson, n. DN nr. 1016 dat 30 sept. 1501, som hr. Anders Mus, høvedsmann på Bergens Kongsgård, ombudsmann i Hardanger i Røldal i forbindelse med en drapssak. osv. Viser deretter til DN DN nr. 939 fra 25.o2 1457 hvor Ragna Sigurdsdatter ga sin frende Torgils Vikingson 6 mmb og 1 spannsbol i Øvre Børve, Ull.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Kristian Fjeldsgård

Vedr.DN X, nr. 324Nå er det to Odde-gårder hos O. Rygh, en i Setesdalen og i Halse som jeg i utgangspunktet eksluderer.Imidlertid er det en gård som er forsvunnet, nemlig Odde i oddernes, hvor jeg har registrert dette brevet.Det som er klart er at Tollef (Torleif i Odde er gift med Tone Torlaksdotter og selger gods i Åmlid, Valle.Eldre sammenheng her: DN II, nr. 904: Sölve Bjugssön (Biolfssön?) sælger til Thorlak Ulfssön 12 Maanedsmatsbol i Gaarden Omlid i Nomelands Sogn (paa Agder).Thet se ollom mannom vitterligith ath Sa(l)ue Biwson haffwer salth xii [mamatæ] bol i en jordh som so heyther Omelidh Torlak Vffzson broderson myn med lutom och lunnadon ther til *liggith oc ligith haffwer fra fwnno och nyo foyawra homstada mollom for vthen dhet somUt fra dette har vi en ættefar Bjug f. ca. 1400.Denne Bjug har jeg for øyeblikket ikke gått videre med, men det finnes i haugen min materiale om Bjug-navnet om jeg ikke husker feil.Det er en del av et puslespill om Agder-slekter og om med forbindelse til Hardanger.En del av dette puslespillet er også på Lista, men foreløpig har jeg ikke fått gått inn i dybden, men jeg har en mistanke om at det ved siden av Agaforbindelse kanskje også finnes Mågeforbindelse, eventuelt at Agaforbindelsen er forskjellig fra det som er opplest og vedtatt.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Per Holte Rosenkilde

Jeg er redd min gamle etterlysning er et blindspor. Jeg klarte ikke å finne Sondre i Tinn, Vinje eller Nore/Uvdal før han giftet seg, og begynte å fantasere om forbindelser vestover.Andre har imidlertid vært flinkere enn meg, og nå sitter vi med en sannsynlig Knut i Tinn som Sondres far. Det er derfor for tiden ikke noen holdepunkter i mitt konkrete spor som peker mot Setesdal eller mot Hardanger. (Men en ørliten åpning kan det være, denne Knuts første kone er enn så lenge ukjent, og Sondre-navnet forekommer ikke i hans familie).Mvh Per

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Karin Romstad

Til innlegg 14 Hvem er Gunnulf Øverland, Tinn n. ca 1650Til innlegg 15Jeg har sett på noen av de andre temaene som handler om Agderfylkene,og ser at du har vært inne på DN av 05.08.1371, vedk. Eilif Brynjulvson som solgte Sigurd Ormson 10 mmb i Lofthus, og DN av 27.06.1380 hvor hans sønn Brynjulv Eilifson erkjenner å ha mottatt den gjenstående betalingen. Jeg vet ikke om det er til noe hjelp for deg, men du kan i denne sammenheng se på følgende diplomer;DN av 07.11.1363, hvor Sigurd og Hogne Ormsøner kunngjør at Thore Sigurdson var den avdøde Kolbeins nærmeste slektning, broderson Olav pus.DN av 02.04 1424 hvor Svein Bjørnson og Sigurd Thoreson utgir transscripter av to brev angående salg av Lofthus.DN av 12.06.1429 hvor Peter Toreson og Eindride Torkejllson forsikret Simon Vigleikson om at det nå var 58 vintre siden Sigurd Ormson kjøpte Lofthus.Denne Simon Vigleikson er nevnt i en rekke diplomer.DN 31.10.1439, hvor Brynjulv Øyulvson og hans hustru Foldeid Vigleiksdatter solgte det hun hadde arvet etter sine foreldre i Lofthus til sin bror Simon Vigleikson.DN 09.01.1443, hvor Gard Ivarson solgte Simon Vigleikson 4 mmb og sin have i Thorliotsvik i Samland, Jondal.Jf. følgende diplomer DN av 15.05.1365, hvor Torbjørn Halsteinson og Kvik Kjetilson solgte Steinar Niculason jord i Haugen i Jondal DN 10.10.1390, hvor Askjell Tolfson og hans hustru Ingebjørg solgte Steinar Niculason jord i Torliotsvik.DN av 19.11.1397, hvor Rollaug Amundson solgte Steinar Niculasson jord i Torliotsvik.DN av 15.11. 1417 hvor Halvard Eirikson og Ragna Steinarsdatter solgte Hallgeir Kvikson jord i Haugen og Vik i Samland i Jondal.Hvis du har noen av disse personene i dine registre, så kan jeg prøve å finne mer stoff

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Karin Romstad

Det hender det tennes et lys. Det gjelder DN dat.Austad 30.03 1555. Vet en noe mer om brødrene Knut og Bjørn Oddsøner, og hvem moren er?

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Kristian Fjeldsgåd

Karin1. Beklager, jeg har oversett innlegget ditt2. For å gjøre det litt enklere, referer til DN, bind og nummer. Datoformatet er vanskelig pga. at forkortelsene må være nøyaktige.3. Forbindelsen er fortsatt 'meget' viktigMed meget vennlig hilsenMmvh Kristian

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Knut Fjogstad

DN Nr.: 745 30 Marts 1555 AustadEfter Orig. p. Perg. i Deichmans Bibl. i Christiania. Af 3 Segl mangler 2det. (Brevet og Seglremmerne synes skaarne af et latinsk Haandskrift).Tre Mænd af Austad Sogn (i Setersdalen) bevidne, at Knut Odssön solgte til sin Broder Bjørn Odssön den Del i Lundevand, som han havde arvet efter sin Moder, og erkjendte at have oppebaaret Betalingen.Mvh Knut

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Karin Romstad

Jeg flytter opp igjen dette temaet, da jeg er så fryktelig nysgjerrig på dette diplomet.Foranledningen er at jeg var i Åseral, kikket litt i noen bygdebøker, og så nevnt et vitne ved navn Ingebrikt Svenkeson, gjaldt Austad. Han hadde (veldig)likt bumerke som en samtidig, Ingebrikt Svenkeson,ca 1550 fra Bleie, i Ullensvang.Nysgjerrigheten omfatter også Norheim i Etne.Odd Tolleivson, Norheim, Etne,n.i et dok. fra Fjelberg i 1558(DN bd. X nr.753) antatt far til, Bjørn og Knut Oddsøner. Bjørn har bl.a sønnen Tolleiv og datteren Kari(n) som i 1624 eide jord i bl.a Bleie og Sekse i Ullensvang.Tolleiv Bjørnson Norheim var g.m. Birgitte Nilsdtr Bugge.(Etne presten) Hans søster Anna Bjørnsdatter var g. m. Hans Nielsen Bugge.(Hans far Sal. hr. Niels Bugge hadde kjøpt jord i Litledalen i Etne av Olle Ormson i 1599)I odelsboken av 1624, er Hans Nielsen Bugge ført med 'Pantegoetz aff Sallig Hans Theiste' g.m. Brynhilda Benkestok.Av Sunhordaland tingbok nr. 3,sak nr. 62 a, ble det lest 'it Breff aff 'Sl. Brynhilde Benchestoch thil her Hans Bugge Sogneprest i Etne udgiffen paa den Gaard Torgierstued, i Mundenesdalen, Daterit Enge den 18 7br.och 13 8br.1627' .Hvor ligger Lundevand? Hvilken gård kan knyttes til dette området? Hvem er eiere i 1647? Finnes det andre diplomer/opplysninger, som kan relateres til de nevnte brødrene.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Knut Fjogstad

Som en liten begynnelse:Lundevand lå i Lund, Bakke, Nes og Hiterø.Mvh Knut

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Sigbjørn Sandsmark

Med Lundevand kan der vel ikke menes Lundevannet, som er nærmest en innsjø og som grensen mellom V Agder og Rogaland går gjennom i dag som det før gjorde melom amtene. Mvh Sig---

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Knut Fjogstad

Ved å bevege seg fra Lundevannet og noe sydøst kommer vi over til riktig sted på Lista.Der bodde Brynhild Benkestok g.m. Hans Teiste, fogd på Lista 1590-1601. Hun hadde arvet godset Lunde gnr. 57 (Lundegaard) hvis hovedsete var Hananger før. De første adelige som har bodd på Lunde var Trond Tordsen Benkestok g.m. Anna Hansdtr. Teiste. Fru Adelutz Benkestok gav godset til sin bror Trond. Hun hadde selv fått det av sin slektning (merk koblingen til Hardanger) Magdalene til Hatteberg.Mvh Knut

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Knut Fjogstad

'Lunne vann' kan jo være flere steder, men er det ikke også nærliggende at det kan være Lunde Vangen, Voss?Mvh Knut

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Karin Romstad@hotmail.com

Til siste innlegg. Man kan selvfølgelig ikke utelukke noe som helst, men jeg tror ikke det.Flere av barna til Bjørn Norheim, selger/ makeskifter jord i Hardanger med barna til Jens Torgilsen, Aga. Sønnen Tollach makeskifter feks.jord med Ola Olsen den gamle på Fykse, n. 1615, g. m. Gyrid Johannesdatter Aga.(Det er jo endelig blitt avklart at Orm på Tokheim, Odda og Torbjørn på Sandven, Kvam var g. m. m. 2 søstre, Anna og Kristine Petersdøtre. Ivar Orm, Ebna har nok vært g. m. en Jesperdatter)Denne slekten fra Norheim, Etne, har tette forbindelser til Ryfylke/Suldal/Sauda. Og når det gjelder forståelsen av eierfoholdene Måge/Aga, ca. 1600, må man uansett hit. Etterkommerne av Gudrun Sæbjørnsdatter eier i både Måge, Aga, og Søndenå i Sauda. Og i Søndenå,Sauda, vil jeg anta at man vil finne andre etterkommere av Orm på Tokheim, Odda og Torbjørn i Måge, Ullensvang.)Som det er framkommet under tema, Eirik Eirik Orm, eier Samson Orm Tokheim, i Bråtveit i Suldal, og det gjør også andre fra Odda/Ull. i 1615. Det er stor sannsynlighet for at Mikkel Olveson på Hauso har vært g. med en Anna Ormsdatter.Til min anmerkning om Teiste/Benkestokk. Siden pantegodset både i Hordaland, og feks. Bø i Karmøy, går til søsken, vil jeg anta at de ikke har barn sammen. Men hvis dette er den Hans Theist til Bildlandt(Bjelland?), så må det jo være han som er nevnt i en dom dat Bergen 19.07.1604, hvor han var stevnet av Kirsten Moritzdotter(datter av Moritzs Perszen). Han var stevnet på sin hustrus vegne, en gjeld, hennes 'morfadir affgangen Jens Pederszen tilkom att betalle effther sin broder Hans Perzen, som han arffd haffde'. (Norske herredagsdombøger. 1.R. IV-VI. REG.)På skiftet etter Benkestokk ble Bø utlagt på to av døtrene; Adelus g. Kristoffer Eriksen(Bernhof)og Kristine g. Aksel Gyntelsberg.(Ref. Bygdebok for Karmøy b.1)Min interesse for dette skyldes. 1. 1617 Olav Arnbjørnson, Hausken på Karmøy,har odelsgods, kjøpegods og pantegods i Bø. (Sønn av Arnbjørn Mikkelson Hausken, som har felles eie i Dale, Karmund, med etterkommere av Orm på Tokheim og Torbjørn på Sandven, n. ca 1550)2. Mundheim, oppregnet i odelskiftet på Torsnes, hvor Trond Benkestokk eier ca 1550

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    Ingen innloggede medlemmer aktive

×

Viktig Informasjon

Arkivverket bruker cookies (informasjonskapsler) på sine nettsider for å levere en bedre tjeneste. De brukes til bl.a. skjemaoppdateringer og innlogging. Bruk siden som normalt, eller lukk informasjonsboksen for å akseptere bruk av cookies.