Gå til innhold
Arkivverket
Gjest Rune Fergestad

[#14885] Orkdal: Thore Jensen Kleven (f. ca 1772) g.m. Maren Nidros (f. ca 1771)

Recommended Posts

Gjest Rune Fergestad

I følge FT1801 for gården Aunemoe i Orkdal (Lenke) var Thore Jensen Kleven f. ca 1772 og hans kone Maren Nidros f. ca 1771. De hadde datteren Dorthea, f. 1797. De fikk senere i 1801 en datter til, Susanne.Thore og Maren var mine 3xtipp'er, men jeg vet dessverre ikke mer om deres aner. Jeg har sett i Orkdalsboka under gårdene Kleivan og Kleiva, men uten at Thore er nevnt der. Nidros-navnet har jeg heller ikke hatt hellet med meg i å spore opp. Vet noen mer om Thore og Maren? Alle bidrag mottas i så fall med stor takk.Mvh Rune Fergestad

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Rune Fergestad

På denne nettsiden - http://home.c2i.net/sventp/slekta/pafg43.htm#1044 - fant jeg opplysninger om en Maren Hartviksdatter Nidros (som var gift med en Thore Jensen Kleven) sine aner. Det virker sannsynlig at dette dreier seg om de riktige personene, men siden det ikke står noe om deres eventuelle barn, kan jeg ikke være sikker.Det ser ut til at informasjonen om Nidros-slekten er hentet fra Hornemanns Stamtavler. Jeg kjenner ikke til disse stamtavlene, men det dukker opp navn som Steen, Mesler, Stricher og Jelstrup bakover i anerekken fra Maren. Det høres ut på navnene som disse tilhørte det kondisjonerte lag av befolkningen i Trondheim på den tiden, og det skulle kanskje gjøre det lettere å avdekke mer om deres levned.Kan noen bidra med tilleggsinformasjon som gjør at jeg kan bekrefte eller avkrefte om det er ''min'' Nidros som er beskrevet her?Mvh Rune Fergestad

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Inger Bjørnaas

Hei, RuneJeg fant dette i kirkeboka for Orkdal:Gift 22.1. 1801: Ungk. Thore Jens. Nærvigsøren og p. Maren Hartvigsd. NiderosDøpt 17.12 1797, Orkdal:et uægte p.b. fra Aunemoe N: Uldrikka DortheaFaderen: Tore Jensen Øren og Moderen: Maren Hartvigsdat. Nideros.Faddere: Christen Holdvagt, Ole Nideros, Kari Folloe, Randi Aunemoe, og Karen Hartvigsd. Nideros.Født 21.9. 1802, døpt 10/10, Orkdal:Sussana Thoresdt.Foreldre: Thore Jenssøn Øren og Maren Nideros.Håper dette kan være til hjelp.Beste hilsen Inger

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Rune Fergestad

Flott Inger!Dette stemmer med det som er oppgitt i den web-linken jeg oppga i mitt forrige innlegg. Det gir jo større grunn til å stole på resten som står der. Da kan jeg hvert fall benytte dette som utgangsteori inntil jeg har dette dokumentert.Har du forresten vært borti disse Hornemanns Stamtavler, hvor informasjonen på den aktuelle nettsiden tydeligvis er hentet?Mvh Rune

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Inger Bjørnaas

Nei, jeg har ikke vært borti Hornemanns stamtavler. Jeg tror nok likevel at det er lurt å sjekke opplysningene i slike tavler mot originalkildene. Det kan være feil i dem også.Nidros-navnet har jeg sett flere ganger i kirkebøkene for Orkdal, uten at jeg kan si med sikkerhet i hvilket tidsrom. Jeg kan prøve å ta en titt om jeg kan finne Maren døpt der, og om jeg kan finne Thore. Thore er vel å finne i Byneset, Børsa, ettersom han var fra Nærvigsøra. Skal i alle fall sjekke når jeg får tid.Beste hilsen Inger

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Ola Klefsås

Jeg får bidra med noen linjer fra Skrondal jeg, da (Orkdalsboka bd 2, s. 143): 'Med stønad av 8 bygdemenn som seier dei tala på «samtlige Ørkedals almues vegne», sender Jon 19/1 1771 amtet ein søknad om å få att stillinga si. Dei 8 vitnar at Jon har oppført seg «redelig, ærlig, trolig og vel mod alle og enhver». Dei bed samstundes at sonen Johannes må bli lensmann etter faren. Men Jon lensmann nærma seg no dei 70, og korkje den nye futen eller den nye amtmannen reflekterte på søknaden.Til ny lensmann vart tilsett Hartvig Nideros. Han hadde i mange år vore kontorkar på eit embetskontor og var så pass lovkunnig at stiftamtmannen gav han bevilling som forsvarar i heile futeriket for dei som ville bruke han. Like eins som Jon Moe fekk og Nideros mykje å stå i med kontroll, forsegling og kverrsetjing av brennevinsapparat og «overdaads afskaffelse». Han budde på Øra (Nervik) og var her ei tid skyss-skaffar. Elles bøtte han på den usle løna si med å vere kommissær for ymse kjøpmenn i byen. Denne kommissærverksemda hans såg elles autoritetane på med skeive augo. Alle som ville skaffe seg kjøpmannsvarer skulle tvingast til byen. 1 1791 er atter lensmannsombodet ledigt.'Ola.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Rune Fergestad

Ola: Flott! Takk for fin info.Inger: Enig med deg. Slike gamle tavler er sjelden feilfrie.Jeg fikk faktisk presset inn noen få timer på RA i dag. Der fant jeg bl.a. innføringen for Maren Nidros sin dåp i 1771. Her er etternavnet Kiempe nevnt sammen med Nidros. Kiempe-navnet har jeg vært borti før. Det dukker hvert fall opp her i Buskerud i forbindelse med bl.a. Kongsberg-gruvene. Kan det ha noen sammenheng?Jeg har lagt et bilde av denne kirkebokinnføringen på min nettside: http://www.fergestad.com/Slekt.htmlJeg letet raskt etter Thore sin fødsel også , som i følge FT1801 burde være ca 1772, men uten resultat (jeg kikket fra 1770-74). Grunnen til dette kan selvfølgelig være, som du skriver Inger, at han er å finne i Børsa i stedet.Mvh Rune

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Inger Bjørnaas

Hei, RuneJeg tror nok det er prestens navn som er nevnt først: 'Hr. Ellert Hagerup Kiempe' døpte 'Hartvig Nideros pigebarn N: Maren'. Det er ikke uvanlig at prestens navn er nevnt slik. Du ser også at presten er nevnt som fadder til Maren.Beste hilsen Inger

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Rune Fergestad

Hei Inger.Ja, det høres rimelig ut. Jeg fikk ikke dette til å stemme helt. Kanskje du kan hjelpe meg å tyde resten av innføringen. Jeg er litt i tvil om hva det står videre etter ''Schive...''Mvh Rune

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Inger Bjørnaas

HeiFadderene til Maren er i sin helhet: Hr. Ellert Hagerup Kiempe, Hr. Schive, Hr. Hegge, Frue Wasmuth, Mad. (=Mademioselle) Somer, Jomfrue KrenchelEllers har jeg slått opp i kirkeboka og funnet dåpen til Thore:Døpt 17. p. Trin. (11. okt.) 1772, Byneset, Børsa: Jens Toresen sin s. Thore Faddere: Jonas Wildmand, Jens Pedersen Øren, Jon Elje (= Elie), Elisabet Wiggen, Kirsten Thoresdt. Øren. Da må vel dette være Thore sine foreldre og søsken i 1801:LenkeBeste hilsen Inger

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Rune Fergestad

Supert Inger! Du er en knupp.Mvh Rune

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Astrid Ryen

På den lenken du gir i innlegg 2 så jeg at Marie Harvigsdatters oldefar var en Peder Andersen Nidros, født 1675, gift med Marinchen Hendrichsdatter Stricher, død 1728 i T.heim. (Om hennes opprinnelse står det ingenting) Jeg kom til å huske at jeg har sett navnet Peder Nideraas i register for skifteprotoller ved Røros bergamt (Eirik Strøms nettside).I et skifte etter Johannes Biering på Røros i 1720 nevnes enken Ingeborg Hendrichsdatter Strocher. Til stede er enkens søsters mann Peder Nideraas. Skiftet etter disses far (??) Hendrich Pettersen Stricker kommer noe senere, men er uten dato og årstall.I Rørosboka (bind 4, side 674) under gården Rya er Henrich Pettersen Stricher nevnt i få ord: 'I 1726 fikk Ole Trønnes fra Grådalen skjøte på Rya av Henrich Pettersen Strichers enke Elisabeth'. Det er alt! Men jeg mener å finne ham i manntallet 1701 for Røros: Henrick Pettersen, 41 år, Gastgeber og bosatt på gården Ryen, med to sønner, Tommes 13 i Trundh. scholle (sikkert latinskolen) og Petter 8.Dette er noe 'løst', men tenkte det kunne ha noe interesse.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Astrid Ryen

Jeg ser nå etterpå at den omtalte Peder A. Nidros døde i 1717. Hvis det stemmer, er dette et totalt 'bomskudd'!

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Ola Klefsås

Et par kommentarer til fadderrekka. Jeg sitter med diverse kilder som kan sette noen av personene inn i en sammenheng, først og fremst Orkdalsboka (Skrondal). Her er noblessen i Ørchedalen representert: Hr. Ellert Hagrop Kiempe (som også var forrettende prest den dagen), Hr. Schive (Forrettende prest lengre oppe på samme side, fornavn Jens, res. kap. 1762-1778.), Hr. Hegge (Forn. Ole, kapellan i flere perioder?), Frue Wasmuth (kona til regimentsfeltskjær W.), Madame(!) Sommer (strek over m=dobbel m) – Jens Sommer var visstnok kjøpmann, Jomfrue Krenchel (Trolig hennes far som tituleres Mons: (Monseigneur) Krenchel i andre sammenhenger). Valget av faddere forteller vel enten om herr Nidros’ posisjon eller hans ambisjoner….Ola

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Rune Fergestad

Takk, både Astrid og Ola, for interessante innspill.Astrid: Det er verdt et forsøk å teste sammenhengen mellom den Stricher-familien du nevner, og ''min'' Stricher.Ola: Ja, fint skulle det tydeligvis være. I følge den nettsiden jeg nevnte i innlegg 2, var lensmann Hartvig Nidros sitt bo i underbalanse da han døde. Kanskje skulle det være for fint?Mvh Rune

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Leiv Skjerve

Fra en gammel Historielags-årbok siteres:'Det begynte med at en pensjonert prest i USA, med røtter i Orkdal og Børsa - Casper B. Nervig - sendte en slektskrønike med anmodning om litt komplettering og mulig korrigering.Der støtte jeg på navnet NIDEROS. En representant for denne familien var bl.a. lensmann i Orkdal i 20 år. Slekten har han fuldt tilbake til 1600 tallet, og enda 200 år senere levde altså navnet. Delvis blev det skrevet Nidros. Den første som var nevnt var ' nordlandshandler i Trondheim.--------- Lensmannen hette Hartvig Nideros. Hans hustru var Christianne Olsdatter Steen. De var fra Trondheim'.Så går forfatteren over i detalj å saumfare skifte etter Hartvig.Artikkelen er på 6 sider.Øvre Orkdal Historielag Årbok 1980.'Den andre siden av medaljen' av Olaf Havdal som ellers er kjent som medforfatter av Meldal bygdebok i 1972.Leiv

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Bjørn Olsen

Kleiven/Nideros på OrkdalsøraJeg blåser liv i denne forespørselen fra 2003 fordi den omhandler sentrale mennesker på tettstedet Orkdalsøren (dagens Orkanger) på 1700-tallet og framover. (Orkdalsøra var før 1816 bosetningene under gården Nervik (Nerviksøra) i Strinda fogderi og bosetningen under gården Hov i Orkdal (Hovsøra)). Kleiven ble – som jeg her skal vise - en kjempesvær slekt på Orkdalsøra i generasjonene etterpå. Og det er mange historier om dem på Øra. Dette innlegget gikk vel i stå fordi ingen kjenner eller ha relasjon til disse menneskene.Dette har nok sin forklaring i at det store gross av den opprinnelige strandsitterbefolkningen på Orkdalsøra (som jo Kleivene var en sentral del av) emigrerte til USA i andre halvdel av 1800-tallet. Emigrerte gjorde de fordi den gamle århundrelange strandsitterkulturen her stor for fall. Båtene deres kunne ikke lenger matche dampbåten i pris eller nøyaktighet. Liberaliseringen av handelen tok fra dem fordelene med tuskhandel. Dessuten var det press på jorden etter hvert som Øra vokste. Mennene kunne ta seg arbeid på sagbrukene her, men det gjorde de ikke. De var sjøfolk av profesjon. Dermed var emigrasjon en mulighet som påfallende mange på Orkdalsøra benyttet seg av.KLEIVEN PÅ ORKDALSØRA Den første Kleiven på Øra var Tore Jensen Kleiven (ca1711-1768, død 57 år). Tore var nok en klassisk strandsitter, som levde av kombinasjonen av fiske og frakt, samt et beskjedent jordbruk. Kleivene hadde også militær tilknytning som soldater og underoffiserer. Ofte fiske og fraktet familier som Kleiven som lag i båtene sine, og mange var å regne som familieforetak i flere generasjoner. Tore bodde på en eiendom som ble utrevet av elva på 1800-tallet. Det ble for øvrig store deler av bebyggelsen på begge både Hovsøra og Nervikøra fra 1680 til 1860. Kleiven-huset ble imidlertid gjenreist og lyder i dag navnet Kaares gate 20 eller Wilmann-husene som Håkon Hoff kalte dem i Orkangerboka, 1945. Huset står fortsatt.Tore Jensen Kleivens bakgrunn er ikke kjent, med det antas at han kom fra Børsa, der det var mange gårder med navnet kleiv i. (Per O. Rød skriver i Børsabok II side 201 at familien kom fra Æle eller Eli i Børsa. Men jeg skjønner ikke sammenhengen i det Rød skriver). Tore Jensen Kleiven bosatte seg på Nerviksøra, den delen av Orkdalsøra som lå under gården Nervik i Strinda fogderi. Det gjør også Buvik, Børsa og Viggja. Han kan også stamme fra nedre del av Orkdal, der navnet Kleiven heller ikke er ukjent.Tore Jensen Kleiven giftet seg i Orkdal i 1739 med Gunhild Olsdatter. Konas opphav er heller ikke kjent. Disse fikk i de neste 19 år minst seks barn, som stort sett slo seg ned på stedet og stiftet egne familier. Barna var: 1) Randi Toresdatter Kleiven (født ca. 1740-1814) g.m Jens Pedersen Wilmann/Sjursvik (1729- 1813) 2) Dorte Toresdatter Kleiven (f. 174) g. m. Peder Hansen Wilmann på Hovsøra. 3) Jens Toresen Kleiven (1745-18 ) g. m. Susanne Jonasdatter Wilmann fra Teigen på Viggja. Overtok foreldrenes hus på Nerviksøra. 4) Kirsten Toresdatter Kleiven (1748- ) g. m. Hans Olsen i Nilsgården (Nils Mikkelsen Brems’ hus) på Nerviksøra. 5) Karen Toresdatter Kleiven (1753- ) 6) Ole Toresen Kleiven (1758-1758). Det ble skiftet etter Tore Jensen Kleiven i Strinda (skifteprotokoll 6, side 120 – 1768). Dette er ett av de få skiftene på Orkdalsørene jeg ikke har kopi av. Så det kan dukke opp flere barn. Denne familien fikk som nevnt en vrimmel av barn, som stort sett bodde på Orkdalsøra. Eldste sønnenJens Toresen Kleiven, ble døpt i Strinda i 1745 og han døde 14.06.1816, 71 ½ år. Fadderne var: Jon Norberg, Jens Klokker, Esten Hansen Øren, Marit Metli, ??? Olsen Ørkedalsøren. Jens Toresen Kleiven giftet seg i Strinda i 1771 med Susanne Jonasdatter Wilmann fra gården Teigen på Viggja (se Per O. Rød: Børsaboka bind II, side 199-202). Barn: 1) Ane Mette Jensdatter Kleiven (1771-1773) fikk Jens Toresen Kleiven med pike Ane Sophie Ruus. Hun var datter av avsatte og avdøde fogd Christopher Ruus i Orkdal, som ble knekt og ruinert av ekstraskatten i 1760 årene. Barn med kona: 2) Tore Jensen Kleiven II (født Strinda 1772) g.m. Maren Hartvigsdatter Nideros. I 1801 bosatt på Aunemo i Orkdal. (Som det spørres om i dette innlegget) 3) Lisbet Jensdatter Kleiven (1774-177?) 4) Gunhild Jensdatter Kleiven (1776- ) gm. Lars Pedersen Holvat (1774-1829) i Elvegata 8 på Nerviksøra. 5) Johanne Jensdatter Kleiven (1777-1778) 6) Lisbet Jensdatter Kleiven (1779-1779) Død 13 uker gammel. 7) Susanne Jensdatter Kleiven (1781-1832) Gift 1806 med Peder Jensen Wilmann på Nerviksøra. Død 52 år, enke. 8) Jonas Jensen Kleiven (men han kalte seg Jonas Jensen Wilmann) 1783-1844. Strandsitter på Nerviksøra. Tok over foreldrenes hus. Gift 1808 med Jertrud Ingebrikstdatter Bilse. 9) Johannes Jensen Kleiven (1786-1786)Også disse fikk en mengde etterkommere på stedet. Med det sette jeg strek for familien Kleiven på Orkdalsøra.NIDEROS PÅ ORKDALSØRA. Disse var også sentrale mennesker på Orkdalsøra. Familier som Nideros, Steen og Riverts levde på en litt annen måte enn de vanlige strandsitterne. Disse familiene fisket ikke i noen særlig grad. Men de levde av handel, kro, overnatting, baking, tobaksspinning, skriving, kommisjonær-, prokurator- og agentvirksomhet. Virksomhet som ga skilling. De var også ofte militære, hel eller deltids offentlig tjenestemenn. Men det var ofte en hårfin grense mellom hvem som drev innenfor eller utenfor loven. Disse menneskene flyttet ofte til andre steder der vilkårene var bedre. De kunne flytte til Trondheim, andre steder i Trondheimsfjorden, Løkken, Kristiansund, Bergen eller et eller annet sted der de fant utkomme. Siden de flyttet så mye er de også vanskelig å etterspore. Men dette er hva jeg fant:Hartvik Nideros (1735-1791, 56 år), som var lensmann i Orkdal i 1771-1790, dukker første gang opp i en rettssak i Orkdal 18.12.1766 (Orkdal skifteprotokoll side 355ff). Saken var en slåsskamp i april samme år mellom Hartvik Nideros og Hans Jensen Wilmann, en 26 år gammel strandsitter. Oppgjøret hadde foregått i Ole Larsen Steens hus (kroa) den 25.04.1766. Sjalusi omkring krovertens datter var roten til bråket. Harvik Nideros var på dette tidspunkt Orkdalsfogden Christopher Ruus’ fullmektig. Nideros var relativt nyankommet til stedet.Striden gjaldt angivelig en gipsfigur og et bord som Jokkum Andreas Bredal, en stamkunde, tidligere skrivekar for fogd Ruus, gift inn i Tromp-familien på Øra, skulle ha slått i stykker under en tumult i kroa eller Steens hus. Hans Jensen Wilmann, som også kalte seg Hans Jensen Skenalden, ble beskyldt for å ha ødelagt effektene, men nektet. Riktignok hadde han slått i bordet, men det var Bredal som ødela det, hevdet ham.Men den bakenforliggende historien er en realt gammeldags sjalusiepisode, dynket med kroholder Steens eget øll og sin sprit. Det kom til slagsmål mellom to rivaler. Så blandet kvinnene seg inn. Det kom beskyldninger fra begge kanter. Da ble den en æressak mellom familier og endte i retten med mange vitner, som så og hørte dramaet fra forskjellig hold.April 1766: Hans Jensen Wilmann – 26 år var kommet fra måneders sildefiske i april for å høre at han var danket ut hos kjæresten. Hun var kroholder Ole Larsen Steens 21 år gamle datter Ane Katrine Olsdatter Steen (født 1747). Ane Katrines mor var Ellen Riverts. Hans Jensen Wilmann hadde ”i mange år nesten stedse gåt i Ole Larsen Steens hus, været ham og hans familie til tjeneste” – altså til datteren ga ham på båten for fremmedkaren og skriveren hos fogden, Hartvik Nideros, våren 1766. I tillegg til tapt kjæreste hadde Hans også mistet jobben som altmuligmann og utkaster hos Ole Larsen Steen. Hans var soldat og en stor, sterk kar. Jobben var som vi skal se nå gått til Nideros.Bruddet med Ane Katrine Olsdatter Steen hatte hadde opprørt Hans Jensen Wilmann sterkt og han blitt full om ettermiddagen den 25. april. Hans var i en situasjon ingen mann liker. Å bli gjort til hanrei på et så lite sted, stakk dypt. Mange hadde sikkert allerede slengt med leppa. Vi hører under rettssaken at bygdedyret alt hadde nådd ham. ”Alt, hva jeg lider av hevn- og sladdertasker”, hadde han sagt etter ett av basketakene.Drikkingen hans hadde opprørt moren og søsteren hans. Moren Ingeborg Jonsdatter Skjenald, egentlig fra Sim i Skaun, var 70 år og tydeligvis ikke vant med å se sønnen slik. Det var heller ikke Hans’ eldre ugifte søster på 31, Ingeborg Jensdatter Skjenald (født 1735). Da Hans dyktig tilsjasket av forfriskninger gikk på Kroa, fulgte de etter, men holdt seg ellers tilsynelatende på utsiden av Ole Larsen Steens hus, som lå like i nærheten av hjemmet deres.Ikke lang tid gikk før Nideros og Hans var i slåsskamp. Da Nideros klinte til Hans med en knyttneve under øret, så han blødde fra munnen, skrek Hans’ søster: Det er en skam at Nideros, som en fastendes karel, skulle slå til en så full mann som broren.Etter å ha summet seg gikk Hans Jensen Wilmann hjem, vasket av seg blodet og skiftet halsduk. Så bega han seg tilbake til Ole Steens hus for å gjøre opp med Hartvik Nideros. Den illsinte og fulle Hans Jensen Skjenald skal ved denne anledning ha sjikanert noen i et hus hvor Hartvik Nideros hadde flyktet etter den første nedslagingen.Så var det ny slåssing, utskjelling, hurrameihei og mer å gjøre for retteapparatet.Om Hartvig Nideros’ opphav vet jeg ingen ting. Han skal visstnok både ha drevet som skysskaffer og kommisjonær på Øra før han ble lensmann i 1771. I 1767 giftet han seg med men Ane Katrine Olsdatter Steen (1847-18??). Hun var Ane Katrine Olsdatter Steen. Datter av kroholder Ole Larsen Steen og Elen Riverts, foreldrene gift 1746, står i Schøylanders avskrift: Ole Smed på Øren sin datter, (men må være Steen). Døpt 1747 Orkdal. Faddere: Løytnant Rimestad, Johan Albert Riverts, Mad. Krigsvoll, (som var Ane Katrine Riverts), Mad.selle Benedikte Leth, Maren Jakob Jonsen på Øren. Ane Katrine var trolig enebarn. Ole Larsen Steen og kona flyttet visstnok til Trondhjem. Hartvik Nideros og Ane Katrine Steen fikk barna: 1) Lorents Hartviksen Nideros, døpt april 1767 Orkdal døpt mellom 2. og 3. søndag etter påske. Faddere: Kaptein Trone, Fogden Kristoffer Ruus, Jon Berg, fru Schøller, Jomfru Ane Sofie Ruus. Lorents fikk 1789 barn med Jonette Jonsdatter Skjenald. Levde ved farens skifte 1791. Videre skjebne ukjent. 2) Ole Hartviksen Nideros, døpt 1768 Strinda. Faddere: Ole Larsen Steen, Hans Jørgen Dybli, Jens Toresen Kleiven, Elen Steen, Karen Riverts Ole gift 1800 med Siri Estensdatter Sommervoll. I 1801 på Aunmo 3) Maren Hartviksdatter Nideros, døpt 1771 Orkdal. Faddere i Strinda: Jens Schive, Eilert Kampe, Ole Hegge, fru Wasmuth, Madame Birgitte Sommer Faddere i Orkdal: Eilert Hagerup Kiempe, Schive, Ole Hegge, fru Wasmuth, Mad. Sommer, Jomfru Krenkel Maren gift 1801 med Tore Jensen Kleiven. (Og som det spørres om i det opprinnelige innlegget) 4) Elen Hartviksdatter Nideros, døpt 1773 Strinda. Faddere: Nils Høvring (– fra Trondhjem eier av Skolen på Engan fra 1760) Johan Albert – (som var Johan Albert Riverts), Marta Wilmann, Ane Dybli, Elen Steen på Øø Elen levde i 1791 ved farens skifte. Videre skjebne ukjent. 5) Karen Hartviksdatter Nideros, døpt Strinda 1775 (dobbeltført i Orkdal). Faddere i Strinda: Kaptein Knoff, Hegge, majorinne Petters, Kristen Stabel, jomfru Marie Schieldrup Karen bodde i 1801 på Kvammen i Orkdal. Videre skjebne ikke kjent. 6) Ane Marie Hartviksdatter Nideros, døpt 1777- død før 1791, Strinda også døpt i Orkdal Faddere i Strinda: Kaptein Motzfeld, Brinchman, Mad. Brinchmann, Mad. Schøts, Jomfru Bull. Død før 1791 og farens skifte. 7) Ane Marie Hartviksdatter Nideros, døpt 1777 Orkdal Faddere: Madam Ane Katrine Brinchman, mad. A.C. Schødt, jomfru A.C. Bull, Kapteinløytnant Ulrich. Skjebne ukjent.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Randi Broli

Jeg har ganske nylig funnet ut at jeg er etterkommer av Ole Larsen Steen og Ellen Riverts på Orkdalsøra, så det var morsomt å lese innlegget ditt.De døde begge i Trondheim og ble begravet fra Vår Frue kirke. Ellen døde i 1786 og kalles da røyert Ole Larssen Steens kone Elen Rivertsdr Sponich 70 1/4 år gammel. Ole Larssen Steen døde i 1791 71 år 10 mndr.Deres datter Anne Katrine ble gift i Orkdal i 1768 - ikke med Hartvig Nideros, men med Hans Jørgen Fredriksen Dyblie som var født på Svorkmo 1742.Ole Steen og Ellen Riverts hadde 2 døtre ved Ekstraskatten for Orkdal 1762, nemlig Christiana og Anne Katrine. [url="http://digitalarkivet.uib.no/cgi-win/webcens.exe?slag=visbase&sidenr=3&filnamn=st16381762&gardpostnr=3&personpostnr=109&merk=109#ovre>LenkeDet var nok Christiana som ble gift med Nideros. Dessverre må jeg vel nesten si, for denne historien hadde vært noe å ta med seg. Nå blir det trådstarteren som får glede av den. Jeg kan også henvise til tema 19730

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Bjørn Olsen

Randi Broli har helt rett: Jeg har blingset med Steen-søstrene. Har levd i den villfarelse at de to var én og samme person. Ved nærmere ettersyn ser jeg jo at Christiana Olsdatter Steen var gift med Harvik Nideros.Ser nå at Ane Katrine Olsdatter Steen og Hans Jørgen Dybli fikk datteren Olava på Nerviksøra i 1775.Mener det også var en tredje Steen-søster på Øra: Nemlig Fransvis Olsdatter Steen, gift med kroholder Ole Olsen Sjødreng.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Leiv Skjerve

BjørnDu sier selv tidligere:En sannsynlig grund for at Frantsvis Steensdatter på Orkdalsøra i folketellingen 1801 står oppført som Frantsvis Steen kan være at hun og mannen Ole Olsen Sjødreng tok over krodriften på Hovsøra en tid etter at den gamle kroholderen Ole Larsen Steen og kona Elen Rivertz på Hovsøra flyttet til Trondhjem i 1776-1777.Denne Frantsvis var datter av Steen Larsen Brekka Ellingshagen

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Bjørn Olsen

Også Leiv har helt rett. Minnet spilte meg et puss om den tredje Steensdatteren, Frantsvis. Hun hører ikke hjemme her.Den som studerer Orkdalsøras historie i denne tiden må leve med en del løse tråder. Av og til skjer det at de løse trådene vikler seg sammen – som her med familien Steen.Men historien Nideros og slåsskampen er morsom, da.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Guri D. Brekke

Viser til innlegg 17: - Tore Jensen Kleiven giftet seg i Orkdal i 1739 med Gunhild Olsdatter. Konas opphav er heller ikke kjent. Disse fikk i de neste 19 år minst seks barn, som stort sett slo seg ned på stedet og stiftet egne familier. Barna var: 1) Randi Toresdatter Kleiven (født ca. 1740-1814) g.m Jens Pedersen Wilmann/Sjursvik (1729- 1813) –Randi Toresdtr. heter her Kleiven. Jeg har i mine notat at hun het Digerås. Her er hennes dåp fra Digitalarkivet LenkeEr dette samme person? Randi Digerås ble gift med Jens Pedersen Wilman, 1731-1813.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Bjørn Olsen

Nå spør du vanskelig, Guri! Jeg tror svaret er ja. Randi Toresdatter Kleiven og Randi Toresdatter Digerås er én og samme person. Den Tore Digeraas, som får datteren Randi Toresdatter i 1740 (din lenke) i Orkdal, tror jeg er Tore Jensen Kleiven. Han og kona Gunhild Olsdatter bodde kanskje på gården Digerås en kort periode etter giftermålet i Strinda i 1739 (lenke) og før de fikk permanent bosted på Orkdalsøra. Det står ingen ting om noen Tore Digerås i Skrondal, Orkdalsboka III, side 126 eller i Gardtales i Orkdal, bind 1, side 291ff. Men helt sikker blir jeg ikke før jeg (som det står i innlegg 17) har sett skiftet etter Tore Jensen Kleiven i Strinda skifteprotokoll 6, side 120 i 1768. Dette er ett av de få skiftene på Orkdalsørene jeg ikke har kopi av. Kan noen som har tilgang på skifter i Strinda finne ut arvingene etter Tore Jensen Kleiven på Orkdalsøra?

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Guri D. Brekke

Jeg har fått tak i skiftet etter Tore Jensen Kleven. Hustru er Gunild Olsdatter.Arvingene: 1. sønn Jens Thorsen, myndig (hjemme hos moderen) 2. datter Ranni Thorsdatter, gift med Jens Pedersen Wilman 3. datter Dorothea Thorsdatter gift med Peder Hansen Wilman 4. datter Kiersten Thorsdatter gift med Hans Olsen Øren 5. datter Karen Thorsdatter, 15 aar (bak er det nevnt Ole Jonsen Kleven)Jeg må bare innrømme at ikke skjønner så mye av det som står i skiftet. PS:Har sendt deg en mail Bjørn.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    Ingen innloggede medlemmer aktive

×

Viktig Informasjon

Arkivverket bruker cookies (informasjonskapsler) på sine nettsider for å levere en bedre tjeneste. De brukes til bl.a. skjemaoppdateringer og innlogging. Bruk siden som normalt, eller lukk informasjonsboksen for å akseptere bruk av cookies.