[#15317] Holch-slekt i Sogn

[Gjest Per Nermo]

(22:) Den her nevnte Anne Olsdatter Glad, g.m. Henrich Henrichsen Holck (skomaker i Volda ?), er ventelig barnebarn av handelsborger (hvor ?) Ole Glad (død 1634) og hans hustru Anne Iversdatter, prestedatter fra Norddal, Sunnmøre (død 1633) ?

[Gjest Marianne Holck]

Per (24): Susanna Dorothea Holck var datter av Oluf Holck's sønn Friderich Christian Holck (1714 - 1777, kapt. ved 2. Bergenhus. nat.Inf.Rgt, senere Brygger i Bergen), g.m. Anna Dorothea Barclay de Tolly. Susanne Gerhardine Holck og Knud Kraft hadde ingen barn.(25):Jeg forsøkte å indikere i mitt innlegg at det ikke er noen kjent tilknytning mellom Hans Henrik Hornemann Holck og Løvøen før i 1766, da han ble utnevnt til kaptein i Bjørnør. Det var grunnen til at jeg skrev 'tilfeldig eller ikke???' om tilknytningen. Etter ca 1719 bodde Oluf Holck med familie flere steder i Hordaland, før han kjøpte Leirvik i Sogn og fjordane i 1745.

[Gjest Per Nermo]

Jeg henviser til 4. avsn. i innlegg 22: ''Harald Holck nevner Sollids antagelse om en sammenheng mellom Holck-slekten fra Myklebust (som HHH Holck stammer fra) ... ''. Det jeg altså lurer på at hvem av HHH Holck's aner som bodde på Myklebust. Hvilken Myklebust er det snakk om her ?

[Gjest mMarianne Holck]

Harald Holck henviser primært til Sollieds etterhvert velkjente artikkel Soop - Holk, NST 1 (s. 201 -216) hvor det hevdes at brødrene Hr. Sigur, Hr.Zacharias og Hr.Anfinn Christophersen var sønnesønns sønner av godseier Peder til Myklebust(Møchlebostad), død ca. 1521, som eide mye gods i Nordfjord og Biørnør. Peders barn var Hustru Marita i Løvøen, Hustru Botilda Pedersdatter og Hr. Sigurd Pederssøn (som arvet Myklebust). Hovedgården var Myklebust i Eid i henhold til Sollied.

[Gjest Trond Arild Hansen]

Peder Pedersen i Jørgensvåg. Hvor var Jørgensvåg?Henning Sollieds artikkel i NST viser at Peder Pedersen i Jørgensvåg og medarvinger i 1624 pantsatte Tippen gård til Elias Soop.Har sett litt på kartet, og funnet at det på Tustna er ett sted som heter 'Jørenvåg'.Jeg har lest Sturla Leth-Olsens bok 'Slekta Leth-Olsen', hvor forfatteren gjengir et sagn hvor Per Persen skal ha gravd opp en gravhaug (inneholdende skatter ?) ved gården på Løvøya, med en forklaring til naboene at han ville drepe trollet 'Gullstein' som skulle ha bodd der. (Innleggsstarteren har kanskje mer om dette?:-)) Kan han ha tatt dette navnet fra løse lufta? På Tustna (nordsida) er det nemlig en gård med dette navnet. (Gullstein)En relativt kort tur sørover fra Jørenvåg på Tustna ville ha brakt Peder til Kanestrøm, som på den tiden var i familien Brockenhuus eie. Claus Brockenhuus eide (iflg. hans egen jordebok fra 1625) en del gods i Bjørnør, som Peder senere (rundt 1640?) eide.Tilbake til gården Gullstein: Denne gården hadde noe senere som oppsitter (eier?) Hans Aagesen (Lyngvær).Ut fra dette: Kan Per Persen Løvøyas kone f.eks. ha vært Åge Hansen Lyngværs søster?Håper dette ikke forvirrer for mye, det er kun en løs betraktning fra min side:-)Vil forøvrig gjøre oppmerksom på at straffesaken mot Peder Tøgersen Løvøya nå er på nett: http://www.arkivverket.no/URN:rg_read/35546/33Ut fra denne kan leses at den han skal ha forgrepet seg på og selv innrømmet dette, var hans egen fosterdatter Lisbet Rasmusdatter. Videre kan ses at hans hustru er nevnt (ikke salig), så hun må ha levd da.mvh. Trond

[Gjest Trond Arild Hansen]

For evt. uinnvidde: Peder Tøgersen er i Åfjord og Jøssund Gårdshistorie antydet som far til Per Persen Løvøya, som i sin tur er stamfar til 'Løvøy-sida' av Holch-sle kta.mvh. Trond

[Gjest Finn Oldervik]

Sjå m.a. innlegg (41) og (45) i denne debatten; Lenke

[Gjest Finn Oldervik]

Sjå også innlegg (129) i denne debatten; Lenke

[Gjest Trond Arild Hansen]

Interessant! Er denne Peder noen gang nevnt i Jørgensvåg etter 1624? En annen tanke: Eieren av gården Ekornhol i Odalen (skattematrikkelen 1647) heter Laurits Tørum. Ekornhol er kjent fra skiftet i 1548 (var vel Marita som arvet den). Nå er det riktig nok ingen Lars eller Laurits på Tørum (Ørland) hverken i koppskatten 1645 eller skattematrikkelen 1647. Kan Peder Jørgenvågs antatte bror Lars ha bodd der en tid? Ekornhol ligger nærmere Gudbrandsdalen enn Løvøya, slik at Botilda kanskje kjøpte den av søsteren? Dette er selvfølgelig vill gjetting, men det kan være greit å snu noen steiner samme hvor usannsynlig det kan høres ut. :-)

[Gjest Finn Oldervik]

I grunnen synd at denne debatten i realiteten døydde ut etter 4-5 innlegg. Så vidt eg veit er det framleis mykje som er uklårt om korleis sambandet mellom Lauvøy-Holckane og dei andre Holck-ættene er.Når det gjeld Peder Pedersson Jørgenvåg på Tustna, så kjenner eg ikkje til at han er nemnd seinare enn 1624, men lensrekneskapa burde gjennomgåast før ein kunne svara bastant på spørsmålet.

[Gjest Finn Oldervik]

I teorien skulle det være godt tenkelig at Peder Pedersson Jørgenvåg og Peder i Løvøen er identiske personer, men de kan også være to forskjellige.Om en foreløbig glømmer andre og tidligere hypoteser, så er det da kanskje mest sannsynlig at mor til de tre barna som arvet eierdommer på Tustna (Ljustad og Jørgenvåg) var av etterslekta til Marit Torsteinsdatter (Aspa) som fikk eiendomsretten til disse gårdene ved skiftet etter foreldrene. Etter at første kona var død ble Peder gift på nytt med denne Barbara Hans- (Henriks) dotter og at han da flyttet til Lauvøya i Åfjorden og overlot Jørgenvåg til sønnen, Mogens. Skattematrikkelen for 1647 for Sør-Trøndelag viser at Peder Lauvøya hadde et betydelig jordegods i Åfjordområdet. Alle skattematriklene fra 1647 er nå skannet og finnes blant de skannede bøkene som en finner ved å gå til framsida her.

[Gjest Trond Arild Hansen]

Ser ut som en god teori, men hvordan blir det med kronologien? Når kunne Peder Jørgenvågs barn ha fått arven? Peder Lauvøya hadde jo 4 (kjente) barn som alle var født før 1630.

[Gjest Trond Arild Hansen]

Han sto vel dessuten under Lauvøya i odelsjordboka 1617, mener jeg å ha lest (har ikke sett den selv).

[Gjest Finn Oldervik]

Om Peder er nevnt på Lauvøya i 1617, så vil jeg tro at det gjør hypotesa om at Peder Jørgenvåg og Peder Lauvøya er identiske personer mindre sannsynlig. Helst var Peder Jørgenvåg etterkommer etter Boel Pedersdatter Holch og Peder på Lauvøya etterkommer etter søstra Marit.

[Gjest Trond Arild Hansen]

Det kan nok se sånn ut. Da er det bare å lete videre. Sistnevnte Peder var forresten skipper, så han stakk vel i hvert fall innom Jørgenvåg på turene sine:-) Takk for hjelpen, uansett!

[Gjest Trond Arild Hansen]

Peder Jørgenvåg i 1618: [url="http://www.arkivverket.no/URN:db_read/rk/16705/7>http://www.arkivverket.no/URN:db_read/rk/16705/7Peder Lauvøya i 1618:

[Gjest Halvor Aaby]

Det er lenge sia sist jeg var inne på denne debatten, og det meste er vel like uklart som før. Men jeg synes ikke en skal se bort fra at Peder Pedersn var i Jørgenvåg i 1618, for seinere å komme til Lauvøya. Den Peder som var på Lauvøya i 1618, kan vel være Peder Tøgersen. Ellers mener jeg at jeg har vært borti Lauritz Tørum som skattyter på Fosen, ikke bare som jordeier i Odalen, men jeg har ingen dokumentasjon for det her og nå. Det er egentlig ganske sannsynlig at Lauritz var av Holch-slekt.

[Gjest Finn Oldervik]

I den skattelisten som Trond linker til (41) er det nevnt en Peder Løvøen og en Peder Peders. ibid. (dvs samme steds). Den siste av disse bør vel være den senere ganske velstående Peder Pedersson på Lauvøya.Peder Pedersson Jørgenvåg er nevnt i Jørgenvåg både i 1610 og 1624 og i 1610 står han oppført med 2 sp. 2 øre odelsgods slik som i 1618. Senere vet vi at dette godset tilhører de tre barna, sønnen Mogens med halvparten og de to søstrene Ingeborg og Ales med hver sin fjerdepart. Det tyder på at Peder Jørgenvåg hverken hadde flere barn eller mere odelsgods på Nordmøre enn de 2 sp 2 øre han er oppført med i odelskattelistene tidlig på 1600-tallet. Samlet sett skulle vel disse opplysningene klart nok dokumentere at Peder Pedersson Jørgenvåg er en annen enn Peder Pedersson på Lauvøya. Men begge er mest sannsynlig av slekten Holck.Når det gjelder denne Laurits Tørum så er jeg litt desorientert, slik at jeg helst hadde sett at noen hadde tatt seg tid til å mate meg litt med teskje om denne mannens rolle i debatten og hans forbindelse til de andre personene nevnt her.

[Gjest Trond Arild Hansen]

I 1619 nevnes Lauritz som lensmann på Tørum:[url="http://www.arkivverket.no/URN:db_read/rk/16737/8>http://www.arkivverket.no/URN:db_read/rk/16737/8Her er også en Christopher. I 1647 en Jacob og en Ole:

[Gjest Marianne Holck]

Uten at jeg har noen oppfatninger om Peder Pedersen med eller uten Jøranvåg: Jeg har en oppstilling jeg har laget for et par år siden over Peder Pedersens gods ved tre tidpunkter: 1648 (avskrift fra genealogen Sollid i privat brev til Harald Holck), 1661 fra Landkommisjonen 1661 og 1664-1666 fra Digistlaarkivet. Jeg har forsøkt å legge den inn her i forumet, men ser at den blir uforståelig. Jeg kan eventuelt sende den direkt til interesserte. Kontakt meg marianneholck@yahoo.no.mvh Marianne

[Gjest Finn Oldervik]

Takker Marianne for tilbudet, samt Trond for orientering!Ser at denne Laurits Tørum er nevnt som eier av Ekornhol i Odalen i 1647, mens han ikke er nevnt i skattematrikkelen for Fosen samme året. Trolig er opplysningene fra Hedemark noe utdatert, men at gården tidligere har tilhørt lensmann Lars Tørum som på det tidspunkt helst var død eller eventuelt flyttet. Siden Ekornhol var blant de gårdene som ble skiftet mellom Holck-ættlingene i 1548, så tyder det jo utvilsomt på at Lars kunne være av Holck-slekten. I og med at han bodde i ytre Trøndelag og gården låg langt sør i landet, så var dette neppe kjøpegods, men ganske sikkert arvegods. Kunne jo ha vært av interesse å vite hvem som eidde Ekornhol f.eks. i 1661.

[Gjest Trond Arild Hansen]

Peder Lauvøyas jordegods i Åfjord og Bjørnør fra skattematrikkelen 1647:1. Ugedal (Åfjord) 1 spd2. Flennstad (Åfjord) 2 øre3. Strannd (Åfjord) 6 mkl4. Guteluig (Stoksund) 5 øre5. Mougenstad (Åfjord) 0,5 spd6. Hestuig (Åfjord) 0,5 øre7. Gryten (Stoksund) 2 øre8. Suiningenn (Stoksund) 1,5 spd9. Hoesenn (Stoksund) 3 spd10. Høeuigenn (Hønvik i Stoksund) 0,5 spd11. Achernes (Stoksund) 1 spd12. Nundfiord (Stoksund) 1 spd13. Nordgaard (Stoksund) 1 spd 18 mkl14. Eid (Stoksund) 1 spd15. Stimmen (Stoksund) 1 spd16. Søergaard (Stoksund) 2 spd17. Setter (Osen) 1 spd18. Nordmeland (Osen) 1 spd 3 mklTotalt 19 spd 3 mkl.Peder Lauvøya er ikke oppført med jordegods før i 1638, og da med 10 spd. I 1641 har han 11 spd, 1642 13 spd 0,5 øre og 1642-1643 13,5 spd. Gårdene 10-18 står i Claus Brockenhuus' jordebok fra 1625, og det er vel stort sett disse (9 spd 2,5 øre) Peder Lauvøya eier i 1638? Gårdene 6-9 er kjent fra skiftet i 1548. Hosen kjøpte han av Jørgen Jensen Bull ca. 1646. Svenningen kjøpte han kanskje av oppsitteren der, Corfitz (Sjursen), som fra 1636-1640 står oppført med rundt 1 spd jordegods. Corfitz eide forøvrig i 1647 9 mkl i Kvernland i Osen, uvisst av hvilken grunn. Guttelvik kjøpte han (Peder Lauvøya) sannsynligvis i 1642. På denne gården var oppsitterne sjøleiere, i hvert fall fra 1610. Peder og Niels nevnes til ca 1629-1630 (med rundt 5 øre tilsammen), og senere Halvor og Johan med 2,5 øre hver, tydeligvis i tillegg til 0,5 spd i Monstad. I odelslistene står det stadig 'aff Mougenstad' rett etter en eller begge oppsittere på Guttelvik. Johan ble forøvrig gift med enken etter Niels. Iflg. 'Bjørnør-folket' er både Svenningen og Guttelvik, samt Grøttingen (Gryten) i Rosstjenestemantallet 1643-46 oppført som Peder Lauvøyas odelsods.Laurits Tørum er nevnt (som eneste jordeier på Tørum) med 1 spd fra 1610-1633. Han nevnes som lensmann og står ellers i listene over skippere og styrmenn. I 1634 står Laurits Tørum med 0,5 spd 18 mkl, og enken Tørum med 1 spd 6 mkl, hvordan nå det skal tolkes? Kan han være en sønn av Laurits Tørum? Han kan jo ha arvet Ekornhol, og så flyttet bort. Fra 1635-1641 står Jon (Lauritsen) Tørum med 1 spd 6 mkl, noen ganger med 1 spd. Han står også i listene over skippere og styrmenn. Hverken i 1642 eller 1643 nevnes jordegods på Tørum. I koppskatten 1645 er Jacob fullgårdsmann, gift med Karen Persdatter. Barn: Gunild Joensdatter og Berete Joensdatter. Laurits Tørums kone het da kanskje Gunild eller Berete.Lensregnskapene for Fosen: Lenke

[Gjest Finn Oldervik]

I denne jordeboka for 1655 - 56 er det skilt mellom odels-, pante- og kjøpegods, men du har kanskje fått med deg den?

[Gjest Finn Oldervik]

Gløymde lenka Lenke

[Gjest Trond Arild Hansen]

Takk! Denne har jeg ikke sett før! Er ikke helt inne på hvilke søkekriterier jeg skal bruke i arkivportalen, så jeg har tidligere bare funnet lensregnskapene 1610-1643.