Gå til innhold
Arkivverket
Gjest Berit Frank Pagh

[#16107] 3-4 og 5-menninger?

Recommended Posts

Gjest Berit Frank Pagh

Er der én, der vil prøve at forklare, hvordan det hænger sammen med de der menninger ?men venlig hilsen, Berit Frank Pagh.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Astrid Ryen

Søskenbarn har felles besteforeldre, tremenninger har felles oldeforeldre, firemenninger har felles tippoldeforeldre etc. Hva sier man på dansk?MVH Astrid Ryen

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Berit Frank Pagh

Tak for hjælpen. Det var jo ikke så svært, når man får det forklaret. Jeg kender ikke noget lignende på dansk. Hilsen Berit.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Hans Myhre

Har dere ikke noe uttrykk på slektskapet mellom barn av søskenbarn?

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Astrid Ryen

Jeg har lest det som står på lenken i forrige innlegg. Er det noen som har hørt brukt tomenning for søskenbarn - for ikke å snakke om enmenning for søsken??

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Else B. Rustad

Kanskje 'enmenning' kan brukes om en bror eller søster man ikke står på god fot med?? ' Min enmenning' høres liksom litt fjernere enn 'min bror' ;-)) Mvh Else B.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Astrid Ryen

Takk for tipset! -))

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Berit Frank Pagh

Tak til Sigmund Sunde for en god lenke. Det er fuldstændig rigtigt, vi bruger kun udtryk for de nærmeste slægtninge. De andre benævnelser har vi glemt!v.h. Berit Pagh.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Knut Skorpen

På Helgeland har eg høyrd uttrykka 'halvtri'e-menning' (halvtredjemenning, dvs toogenhalvmenning) om slektskapen mellom meg og fars søskenbarn. Tilsvarande 'halvfjerdemenning' (treogenhalvmenning)om om slekskapen mellom meg og fars tremenningar.Eg er ikkje sikker på om uttrykket vart brukt på skjemt eller alvor. Nokon som kjenner uttrykket? Knut

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Per Håkon Christiansen

Har i allefall hørt 'toogenhalvmenning' og 'treogenhalvmenning' brukt her på Østlandet. Men om det er 'privatspråk' eller ikke, se det... Dumt er det i allefall ikke, det er temmelig presise uttrykk.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Knut Skorpen

Til Svend-Erik Christiansens artikkel, jf lenke i innlegg 5: Med støtte frå Per Håkon tør eg slå fast at vi på norsk i staden for det teoretiske begrepet 'Søskenbarn minus ein generasjon' kan seie 2 1/2 - menning (uttalt toogeinhalvmenning eller halvtredjemenning), tilsv. 3 1/2- menning om 'tremenning minus en genarasjon' - jf skjemaet i artikkelen.Norsk er eit rikt språk. Vi må berre lære oss å bruke det.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest otto Jørgensen

Det meste av de engelske/amerikanske betegnelsene for slektskap er en ordinær del av Brother's Keeper i versjon 6. Tilsammen inneholder oversikten 3781 ulike kombinasjoner

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Kenneth Holter

3 1/2-menning må da være betegnelsen for slektsskapet mellom en selv og ens tremennings barn. Dette må jo i så fall være 'firmenning minus en generasjon' (på engelsk vil det riktignok bli hetende 'third cousin once removed', eftersom firmenning tilsvarer third cousin).

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest John Nordbø

Tremenning etc. Jeg har fra tid til annen behov for å beskrive på engelsk f.eks. far til min firmenning, vil han være my third cousin once added??John Nordbø

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Kenneth Holter

Det er her jeg mener det skurrer. Du har jo da ikke 'added' en generasjon, men 'removed' en. Jeg mente derfor at det var slik (og mener fortsatt at det mest logiske ville være) at 'third cousin, once removed' er betegnelsen for det slektsskapet John nevner.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Kenneth Holter

Jeg ser riktignok at det ikke er slik, og bøyer meg for dette, selv om jeg finner logikken fraværende.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest otto Jørgensen

systemet er en diagonal og man vil ha 2nd cousin, once removed up og second cousin, once removedDette er to forskjellig løp og dette vil man se om man snur på forholdene mellom de to aktuelle personer som sammenlignes, men i mange sammenheng har man ikke med 'up' og da kan man bli lurtsecond cousin, once removed = sønn av tremenning mens 2nd cousin, once removed up = fetter av far\morViser fortsatt til tabellene som finnes i BK6

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Kari Thingvold

En av mine danske slektninger opplyser at de kaller tremenning for grandkusine/grandfetter.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Agnete Schjønsby

Jeg har et begrep jeg lurer på: Skyldfolk.Jeg har forstått at dette betyr 'familie man er giftet inn i' i motsetning til 'født inn i'.Noen presiseringer?

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Astrid Ryen

Min far (fra Røros) brukte ordet, og jeg har inntrykk av at det ordet betydde noe i retning av det du antyder, men kanskje både slekt og alle inngiftet i slekten? Jeg mener også å ha hørt uttrykket 'å være i skyld'. Opprinnelsen må kanskje være at det er folk du har skyld, i betydningen 'forpliktelse' overfor?La oss håpe at noen som bruker ordet aktivt, kunne presisere dets innhold.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Else Kari Ulven Vilhelmsen

Herover brukes 'skyldfolk' om alle du er i slekt med,ikke bare den inngiftede del. Alle som er i slekt er skyldfolk, hva ordet kommer av vet jeg ikke.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    Ingen innloggede medlemmer aktive

×

Viktig Informasjon

Arkivverket bruker cookies (informasjonskapsler) på sine nettsider for å levere en bedre tjeneste. De brukes til bl.a. skjemaoppdateringer og innlogging. Bruk siden som normalt, eller lukk informasjonsboksen for å akseptere bruk av cookies.