Gå til innhold
Nasjonalarkivet

[#16107] 3-4 og 5-menninger?


Recommended Posts

Gjest Knut Skorpen

På Helgeland har eg høyrd uttrykka 'halvtri'e-menning' (halvtredjemenning, dvs toogenhalvmenning) om slektskapen mellom meg og fars søskenbarn. Tilsvarande 'halvfjerdemenning' (treogenhalvmenning)om om slekskapen mellom meg og fars tremenningar.Eg er ikkje sikker på om uttrykket vart brukt på skjemt eller alvor. Nokon som kjenner uttrykket? Knut

Gjest Knut Skorpen

Til Svend-Erik Christiansens artikkel, jf lenke i innlegg 5: Med støtte frå Per Håkon tør eg slå fast at vi på norsk i staden for det teoretiske begrepet 'Søskenbarn minus ein generasjon' kan seie 2 1/2 - menning (uttalt toogeinhalvmenning eller halvtredjemenning), tilsv. 3 1/2- menning om 'tremenning minus en genarasjon' - jf skjemaet i artikkelen.Norsk er eit rikt språk. Vi må berre lære oss å bruke det.

Gjest Kenneth Holter

3 1/2-menning må da være betegnelsen for slektsskapet mellom en selv og ens tremennings barn. Dette må jo i så fall være 'firmenning minus en generasjon' (på engelsk vil det riktignok bli hetende 'third cousin once removed', eftersom firmenning tilsvarer third cousin).

Gjest Kenneth Holter

Det er her jeg mener det skurrer. Du har jo da ikke 'added' en generasjon, men 'removed' en. Jeg mente derfor at det var slik (og mener fortsatt at det mest logiske ville være) at 'third cousin, once removed' er betegnelsen for det slektsskapet John nevner.

Gjest otto Jørgensen

systemet er en diagonal og man vil ha 2nd cousin, once removed up og second cousin, once removedDette er to forskjellig løp og dette vil man se om man snur på forholdene mellom de to aktuelle personer som sammenlignes, men i mange sammenheng har man ikke med 'up' og da kan man bli lurtsecond cousin, once removed = sønn av tremenning mens 2nd cousin, once removed up = fetter av far\morViser fortsatt til tabellene som finnes i BK6

Gjest Astrid Ryen

Min far (fra Røros) brukte ordet, og jeg har inntrykk av at det ordet betydde noe i retning av det du antyder, men kanskje både slekt og alle inngiftet i slekten? Jeg mener også å ha hørt uttrykket 'å være i skyld'. Opprinnelsen må kanskje være at det er folk du har skyld, i betydningen 'forpliktelse' overfor?La oss håpe at noen som bruker ordet aktivt, kunne presisere dets innhold.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...

Viktig Informasjon

Arkivverket bruker cookies (informasjonskapsler) på sine nettsider for å levere en bedre tjeneste. De brukes til bl.a. skjemaoppdateringer og innlogging. Bruk siden som normalt, eller lukk informasjonsboksen for å akseptere bruk av cookies.