Gå til innhold
Arkivverket
Gjest Jon Harald Haug

[#16503] Dødsdag og begravelsesdag

Recommended Posts

Gjest Jon Harald Haug

Sandsvær kirkebok opererer rundt 1790 med uttrykket 'dødsdag'. Jeg har en mistanke om at dette egentlig betyr begravelsesdagen, av to grunner:1) Det var på den tiden ikke vanlig å oppgi noe annet enn begravelsesdagen (på samme måte som at bare dåpsdagen og ikke fødselsdagen ble oppgitt).2) Det er tilsynelatende ikke oppgitt noe tidspunkt for begravelsen, noe som ville ha vært sannsynlig hvis det virkelig dreide seg om dødsdagen.Hva er riktig?

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Arild Kompelien

Hva som er riktig i ditt tilfelle kan kanskje sjekkes ved å sammenligne med skifter. I en del skifter blir dødsdato nevnt. Det vil da være enkelt å sammenligne med kirkeboka.Når det gjelder argument 1, er ikke det riktig. Det varierte fra prest til prest hvordan dette ble ført - noen fører dødsdag, begravelsesdag og alder rundt 1790.Punkt 2., derimot var nytt for meg, jeg har ikke vært borti at begravelsesdato ikke blir ført.Språklig sett, er det ikke tvil om at dødsdag må betegne - ja, nettopp - dagen vedkommende døde. Det høres merkelig ut om det blir brukt om begravelsen.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Svein Arnolf Bjørndal

Man kan også sammenligne hva presten gjør med de døpte i samme tidsrom. Er det nevnt både fødsels- og dåpsdato? Det var ikke generelt vanlig at fødselsdato ble nevnt på denne tid, men det finnes unntak, f.eks. i Lier.Det er forresten andre ting som kompliserer når det gjelder begravelsesdatoer rent generelt. Mange har vel stusset når de ser at et menneske angivelig er 'begravet' en måned eller mer etter at vedkommende døde. Selv om det uttrykkelig står 'begravet' i kolonnen, dreier det seg her om jordpåkastelsen. Begravelser var i tidligere tider ofte en helt privat sak, og så kom presten til dels lenge etterpå og foretok den formelle delen. Dette betyr sannsynligvis at det kan være et til dels stort misforhold mellom dødsdag og 'begravelse' også i de tider da man bare har sistnevnte dato å forholde seg til. Ut fra dette finner jeg det også mest sannsynlig at den såkalte 'dødsdag' i kirkebok for Sandsvær må bety jordfestningsdato (og altså ikke en gang nødvendigvis begravelsesdato!), for det var vel strengt tatt bare den offisielle delen presten var interessert i for sitt vedkommende.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Ketil Firing Hanssen

Presten gjennomførte ofte flere begravelser/jordpåkastelser samme dag, i hvert fall dersom det var et folkerikt eller stort prestegjeld. Så dersom kirkeboken gjenspeiler dette, tyder det på at det ikke er dødsdato som er oppgitt.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Jon Harald Haug

I min språkbruk er begravelse det samme som en jordfestelse, eller en seremoni som umiddelbart inkluderer denne. En seremoni uten jordfestelse kaller jeg bisettelse. Men det er mulig at ordene ble brukt annerledes for et par hundre år siden.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Svein Arnolf Bjørndal

Jeg husker ikke hvor jeg leste dette hen, men noen steder satte man visstnok ned et lite rør ned til kista slik at presten kunne få foretatt jordpåkastelsen direkte ned på kista (når graven ellers var kastet igjen på forhånd).Jeg vet ikke når begravelse og jordfestelse ble foretatt samtidig, slik vi er vant med i dag, men tror at det er av forholdsvis ny dato (100-150 år). Kanskje noen som vet mer om dette? (Folklorister, hvor er dere?)

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Per B. Lilje

Jeg har et tilfelle fra tidlig 1800-tall (Lesja sogn) der det står om en ane 'Begravet 31. Julii, NB han døde 31. Maii'. I alle innførsler like før og etter er angitt begravelsesdag ellers kort etter angitt dødsdag (der dødsdag er angitt). Og det er her skrevet NB i kirkeboken. Dette var en fra de 'kondisjonerte' klasser, og han hadde to barn boende i København. Jeg har lurt på om begravelsen foregikk to måneder etter døden (og midt på sommeren, han må ha luktet vondt!) for at barna skulle kunne komme fra København. Men jeg vet ikke om det kan være en sannsynlig forlklaring??????

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Knut Fjogstad

Har sett lignende tilfelle og da har vedkommende blitt funnet igjen noe tid (eks.flere måneder) etter drukning i elven. En annen som også druknet samtidig med den andre, ble gjenfunnet noen dager etterpå.Mvh Knut

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Otto Jørgensen

Historien om pålen ned til kisten er omtalt bl.a. i menighetsbladet til Flakstad for her å markere at jordpåkastelsen skulle skje, selv om det kunne gå mange måneder fra kisten var senket i jorden og til presten kunne kommeMen når vi tenker på Begravelse og Bisettelse så er det vesentlig å holde dette adskilt.Vi ser vel vanligvis at det finner sted en bisettelse i de tilfeller hvor vedkommende ikke begraves på samme sted, ofte fordi det da skal finne sted en cremasjn og derpåfølgende urnenedsettelse. Det er derfor feil å bruke begravelse om det tilfellet.Ved begravelse så har vi vel i utgangspunkt to forhold; De forhold hvor kisten ble satt i jorden uten noen preste tilstede og med en etterpåfølgende jordpåkastelse opptil flere måneder senere. De forhold som vel er vanligst i dag hvor man har seremonien i kirken og hvoretter man går ut på graplassen og senker kisten til sitt siste sted og hvor hele seremonien er en komplett hendelse som starter med sermenonien i kirken/kapellet og så ender man ute på kirkegården.Disse forholdene er vanligvis ikke dekket opp som standard i slektsprogrammene og derfor er det litt forvirring, men tenker man igjenom hvordan seremonien foregår i dag så ser man forskjellen.Jeg vil tro at det er meget uvanlig at man ikke begravet et lik så raskt som mulig etter at vedkommende var død. Untak kunne selvfølgelig være vinterstid i uveisomme områder hvor man ikke kunne komme frem til gravstedet.Om tema gravfesting, kan man finne mer stoff på side 45 og ut over i Arkivkunnskap Staatsarkive ved Alf Kiil (en fornuftig kilde om man er i tvil)

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Per B. Lilje

Knut,Jeg var inne på tanken om noe lignende, men finner det lite sannsynlig i dette tilfellet. Nå har jeg funnet frem notatene mine, og det som eksakt sto i kirkeboken (det jeg skrev over i nr. 7 var litt raskt fra hukommelsen) for Lesja for 1815 var: 'Begravte 30te Julii afskeedigete Premier Lieutenant Bernt Rappe som var 89 Aar gammel. NB: Han døde den 30te May.' Han ble døpt i Røyken kirke 12. mai 1726 som Bernhardt Hartwig von Rappe, så alderen var helt korrekt. Han bodde også på sine gamle dager hos sin datter og svigersønn på deres gård (overtatt fra ham i 1803) Skarphol, så jeg ser det som svært lite sannsynlig at gamlingen har blitt borte. Ingen andre (i ukene før eller etter i hvert fall) ble begravet unormalt lenge etter oppgitt dødsdato.Hilsen Per

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    Ingen innloggede medlemmer aktive

×

Viktig Informasjon

Arkivverket bruker cookies (informasjonskapsler) på sine nettsider for å levere en bedre tjeneste. De brukes til bl.a. skjemaoppdateringer og innlogging. Bruk siden som normalt, eller lukk informasjonsboksen for å akseptere bruk av cookies.