[#16986] Uradel i Sørlandsgenealogien?

[Gjest Knut Fjogstad]

Det var jo også endel tilgrensende 'trøbbel' med Guttorm Mosby's m.fl.'s gård(er) på Lista - i samme epoke.Mvh Knut

[Gjest Knut Fjogstad]

For å unngå sammenblanding så gjaldt en spesifikk sak gård nr. 40 Høiland på Lista, og den 5.hud. De 4 av de 5 huder eide Guttorm Mosby (Moszebøe) og Bernt Ugland fra Torridal.Presten hr. Daniel Pedersen stevnet dem i 1607 angående den 5.hud som var benifiseret Vanse Prestebord. Jordebok fra 1497 og 1575 ble fremlagt.Tvisten fortsatte, og i 1620 for Stavanger domkappittel, med Guttorm Mosby (på hans vegne Christen Svendsson på Møgellstu) og Tosten Omland (ikke fra Lista) istedenfor Bent Ugland. Halvor Ve i Topdal hadde da 2 huder og Anders Eg’s arvinger 2 huder.Mvh Knut

[Gjest Kristian Fjeldsgård]

Det må vel være Tosten Tostensson Rafoss/Omland i Kvinesdal gm Aase Taraldsdotter Augland i Torridal.

[Gjest Knut Fjogstad]

Til innlegg nr. 96 av Kristian:'opplyser du at Veraas har odel tilbake til 1400-tallet??? Nærmere opplysninger?'Det er Venneslaboken som også nevner gammel odel her, men jeg har et eller annet sted i de usorterte 1000 vis av notater og eldre slektskopier en slik opplysning. Når den igjen dukker opp, vil man besvare som vanlig kreves.Mvh Knut

[Gjest Torleif Odland]

Dersom en gjenomgår jordegodsene etter Amund fra Gjusnes,så går dette til hans arvinger.Og slik går det videre i flere generasjoner. Untaket er i første rekke Omre,der slekten forsvinner av en eller annen merkelig årsak etter noen generasjoner. Amund sine 4.huder i Eide ser ikke ut til å ha blitt brukt av arvinger. Disse hudene ble delt mellom Guttorm som arvet 3, og Jon som arvet 1 hud. Denne eiendomen omtales i 1647, da eies den av den store foretningsmann og borgermester i Skien, Johan Cornellisen Trinepol.Denne herre har kapret til seg mye jord i Eide. Han eiet 1 hud som lå under prestegårdsgodset.Jeg har prøvd Knut, å snuse litt i dette oppe fra Værås i Vennesla.Om en tenker seg den tanken at Amunds hustru kom derfra, så var det rimelig også å tenke tanken at en av hans sønner(vanligvis den eldste) ble oppkallet etter sin morfar. Jeg er veldig usikker på hvem av disse to brødrene som var eldst. Men det er vell fornuftigt å anta at det er Guttorm, siden han overtok hovedbøle. En liten tankegang. Mvh.Torleif

[Gjest Knut Fjogstad]

Har du muliget til å sette opp en oppkallingsnavnerekke, da det synes å være enn viss 'struktur' i denne?Mvh Knut

[Gjest Torleif Odland]

Dette kan nok bli en lang historie Knut, men slik jeg har listet opp navnene skal jeg herved servere de. GUTTORM AMUNDSON sine seks barn er nevnt tidligere under innleggene, slik at jeg starter på hans sønn Jens Guttormsen.En antar at denne Jens er fødd omkring 1570,denne Jens har nok i sitt korte liv (død ca.1603)vært gift to ganger.Den første ser ut til å ha vært datter av sognepresten av Oddernes Jørgen Clausen. Jens har også vært gift med Åse Halvorsdatter, en datter av Gunnhild Torgiesdtr. og Halvor StiansenLøddesøl. Barn her: Det kan se ut til at der har vært to med navnet Halvor, hvor den ene kom til Loftshus på Vestre Moland. Den andre Halvor kom til Gjusnes,Guttorm Jenson kom til Gjusvik, der finnes også en med navnet Jens som nevnes i Auglandsdalen i 1637, og muligens to døtre i tillegg. HALVOR JENSSON: gift med Birgitte Tharaldsdtr. Augland. Jens; Guttorm og Jon.Ser en på Jon Amundson sine barn, nevnes disse som Omund, Hein, Ola og Åse. Hein har ikke brukt navnene videre i sin slekt, han kom til Skråstad. Ola Jonsson som kom til Vågsholdt, har i alle tilfelle hatt en sønn med navnet Jon. Omund Jonsson, har også hatt en sønn med navnet Jon. Dette kaller jeg for en grov oversikt, dersom de kan gi noen spor.Amund og Omund er jo det samme navnet, og brukes senere i generasjoner i den slekten som kommer fra Jon Amundsen til Øvrebø. Mvh. Torleif

[Gjest Knut Fjogstad]

Noe justering av kursen er nødvendig her nå:Det kom ikke folk på Veraas før tidlig på 1600 tallet. Gården var lagt øde siden ca. 1370-80.Konen til Amund eller foreldrene hennes bodde ikke på Veraas, men slekten hennes var vel dem som hadde odelsretten minst fra tidlig 1400 tallet. Har vi noen kjente i nærheten - hvis vi regner kvinnenavnene bakover?Mvh Knut

[Gjest Kristian Fjeldsgård]

Er det sagt noe om hvilken gården ble brukt under?

[Gjest Kristian Fjeldsgård]

Det skal selvsagt være: Hvilken gård jorda ble brukt under

[Gjest Per Nermo]

Torleif (innlegg 108): Det er litt vanskelig å se hvordan Hr. Jørgen Clausen, sogneprest til Oddernes 1610-42 kan ha hatt en datter som var født tidlig nok (ca.1580 ?) til å ha vært første kona til Jens Guttormsen (ca.1570-1603). Jørgen må i så fall ha blitt nesten 90 år før han døde. Var han forøvrig far til Hr. Claus Jørgensen Topdal, s.pr. i Lund (VA) 1642-44 og i Tveit fra 1651 ? Jørgen var såvidt jeg vet 2.g. g.m. Kirsten Lystrup f.1609. Hvem var hennes foreldre ?

[Gjest Torleif Odland]

Til Per.Takk for din anmerkning Per, notatet jeg har gjort er fra Oddernesboken .Av erfaring har jeg opplevd endel feil i bygdebøker tidligere, slik at Oddernesboken er vell intet unntak. Så jeg må kansje begynne å snuse litt på hvem som var Jens sin første kone. Mvh.Torleif Odland

[Gjest Torleif Odland]

Til Per.Har du noen oversikt over navn på prestene i Oddernes på 1500-1700tallet? Mvh.Torleif

[Gjest Randi Rostrup]

Ad innlegg 108: På hvilket grunnlag mener du at Jens Guttormsen var gift med Jørgen Clausens datter? Jørgen C. kan neppe ha fått barn før tidligst ca. 1605. Når det ellers gjelder Jørgen Clausens sannsynlige fødselsår, se tema nr. 15487 (innlegg 16). Under samme tema drøftes også spørsmål om Kirsten Lystrups opphav.

[Gjest Torleif Odland]

Til Randi.Jeg takker for din korreks, men som jeg har nevnt i mitt svar til Per,har jeg notert Oddernesboken som kilde til denne opplysningen. Til Kristian. Hvem stiller du ditt spørsmål til? Mvh.Torleif

[Gjest Per Nermo]

Takk, Randi ! Jeg har laget et innlegg i debatt 15487 vedr. opphavet til Kirsten Lystrup, g.m. Hr. Jørgen Clausen, s.prest til Oddernes ca.1609-1641.

[Gjest Kristian Fjeldsgård]

Hvem jeg spør - den som måtte ha tilgang til opplysninger.Dersom det er riktig at Veraas lå øde fra 1380-90 tallet vil det være av interesse om det skulle være nevnt noe sted, kanskje i Venneslaboka om hvem som brukte jorda, da har man i alle fall en indikasjon på eierskapet.

[Gjest Torleif Odland]

Venneslaboken har jeg bare kikket en liten anelse i,men kansje jeg bør ta en ny runde. Mvh. Torleif

[Gjest Knut Fjogstad]

Husk nå endelig at Venneslaboken er svært detaljrik, på ca. 900 sider og må leses et par ganger for å få oversikten. Som andre bygdebøker finnes lite for årene før ca. 1600.Fra Venneslaboken henter man da følgende utdrag fra flere steder under gården Rugenes:'Denne lå på 1500 tallet og fremover i Mygletov manntal. Der på bnr. 5 het eneste brukeren Knut Rugenes i 1590 årene til frem mot 1610. Han leide gården av Åmund Høyvåg i Høyvåg. Åmund Høyvåg og Gunnvald Sjuerson Vennesla hadde en lagrette til å gå opp bytet mellom Rugenes og Vennesla jonsok 1588, der de 'bleff wenner ocj well forligt'.'Åmund hadde sønnene Torstein Åmundson Høyvåg og Per Åmundson Rugenes, som var yngst.'Man merker seg den nære kontakt det var mellom 'landsbygden' og gårdene ved havet.Mvh Knut

[Gjest Knut Fjogstad]

Som kjent het faren til Gunnvald Sjuerson Vennesla Sjuer (Sigurd) Benedikstson (Vennesla).Sigurd (Sjuer) Benediktsson kjøpte (igjen som kjent) i 1546 (RA-diplom) ødegården Eikeland i Vennesla av Åmund Øysteinson.Mvh Knut

[Gjest Knut Fjogstad]

Amund Simonsson er her bla. nevnt som faderen til to døtre. Kjenner man navnene på flere barn?LenkeMvh Knut

[Gjest Knut Fjogstad]

Sigrid Amundsdtr. var et av vitnene i et dobbeltbryllup på Hille i Halse i 1539.LenkeHvis det nå viser seg at hun er identisk med en av dem i forrige innlegg, søstrene med samme navn, vil man komme et steg fremover.Mvh Knut

[Gjest Kristian Fjeldsgård]

Er det ikke en artikkel i AHÅ eller Bidrag om dette avlyste giftemålet - Kleveland? (Ikke i Øyslebø)

[Gjest Kristian Fjeldsgård]

1539 var 'Blodbryluppet' på Hille. Hille var i følge et senere brev fravunnet Rødbergs folk, og hvis man ser på navnene for de tilstedeværende (vitnene) ser man at det var Rødberg og Spangereids folk.Brevet fra 1557 Lenkeer til tross for sine få opplysninger spennende.Hille er nevnt, Ormestad er kjendt gjennom Møll, mens Roland er feilplassert på Valle, mens Roland må være i Bjelland og ikke Valle. Saudland er i Valle og ikke i Lyngdal og finnes i Roland-Bjellandfolkets eie 1624 + skifter.Fort, seint og omtrentlig.Roland-forbindelsen gir hint om hvem Torgeir a Raudeberg før 1400 var.

[Gjest Kristian Fjeldsgård]

Skal være Roland-Vallefolkets eie