[#16986] Uradel i Sørlandsgenealogien?

[Gjest Torleif Odland]

I Agderbrev nevnes en Kirsten Beinestad som det brandt for lille julaften i 1669, hvor kan en plassere henne i dette bildet tro? Arne Grefstad fra Fjære er en svevende skikkelse, han møtte i 1632 til et leidingsting i Strømme manntall, og gjorde krav mot Jens Beinestad for rettigheter for sin part av 2 1/2 hud pantegods i Beinestad. Kan vi plassere denne Arne et sted, med mulige forbindelser tilbake i tid?Torleif

[Gjest Torleif Odland]

Oi, det står jo i innlegg nr.93, har oversett dette innlegget.Torleif

[Gjest Knut Fjogstad]

Når et tema blir så 'uralt' som dette vil slike erindringsbortfall kunne inntreffe. Imidlertid vil man etterhvert i andre tilhørende tema få lagt inn en del nytt (dvs.urgammelt) av større fremskritt. Det vil friske opp enrindringen.Mvh Knut

[Gjest Torleif Odland]

Den gangen jeg åpnet det første innlegget om Amund Gjusnes, hadde jeg vell ingen forutsettninger for, hva jeg egentlig begav meg utpå.Jeg sammenligner dette, med å vandre inn i en labyrint, enkelt å komme inn, men slett ikke enkelt å komme ut. Mange timer på SAK, samenholdt med alle de gode innlegg i debatten, har tross alt gitt meg en verdifull innsikt i genealogien på Sørlandet. I den sammenheng har jeg også trekkt endel konklusjoner, om det gir noe mere fakta, slik at saken kan løses tviler jeg på.* Amund Gjusnes har vært en betydelig person, jeg har ikke klart å oppdrive skifter fra datiden som nevner Kongens foegd som vitne, dette forteller at vi søker etter en betydelig person.*Alle ting tilsier at jordegodset Værås, har Amund fått med sitt giftermål med sin enno ukjente kone, ei vites hvem hennes foreldre, men Værås har nok bare vært endel av et større jordegods, ved dette giftermålet.*I det søkbare, finner en tydelige spor, noen svakere enn andre, her sikter jeg i første rekke til gårdene Strømme og Frigstad og tildels Hånes, men en må nok ta med avstikkeren oppover i Torridalen til Moi.* Dermed bringes tre Salvesdøtre sitt salg av Fiellestad på banen, noe lenger oppe. I denne asken kan der gått ligge spor som kan fortelle endel, men så er det dokumentasjonen da.*Greppestøl er et annet, men et mere tydelig spor, at slekten tilbake har hatt hånd om Greppestøl, synest nokså sikkert, men også her er dokumentasjonen uklar.*Folk fra Ormestad og Møll kommer etterhvert også til hovedbøle på Gjusnes, da tenker jeg på 'Blodsbrylaupet på Hille' som Kristian i et innlegg nevnte, for avstanden er jo ikke serlig stor. Her blir nok spørsmålet mitt bare hengende i luften, og bevisets stilling så som så.*Så er det denne datteren etter Amund, Torbjørg Amundsdatter. Jeg sitter med en følelse av, hadde en fått noe mere avklaring i hennes skjebne, så kunne kansje endel brikker fallt på plass. Det er spesiellt hvor denne familien ble av etter Omre. Men jeg har også prøvd å snuse etter hennes mann Jens Holm,jeg vet med sikkerhet at paret bodde på Gjusnes i 1549 i flg. ordskurden av lagmann Jon Simonsen, ergo må nok denne datteren ha vært over 20 år vil jeg tro. Navnet hennes kan derfor muligens forbindes med oppkallelse til andre slekter på Agder På egen regning og risiko har jeg konkludert med at Jens Holm ikke kan ha tilhørt vår landsdel.* Jarl V. Eriksen nevne i debatten Olav Kr. Strømme, denne har jeg pr. dags dato ikke fått tid til å studere på SAK, men den står på listen.* Knut og Kristian har tidvis bedt meg se noe lenger ut i horrisonten, for muligens å finne svar. Ja faktisk tror jeg, at en må noe ut av dette nærområdet dersom nøtten noen gang blir løst.Mvh. Torleif

[Gjest Kristian Fjeldsgård]

Beklageligvis er det få diplomer fra den tid i Kristiansandsområdet.Salve Salvesen Haanes har man rettsaker om med Jon Simonssons orskud om odelsfolkets rett til å bruke/bygsle gods gitt til kirken.Det er vel den veien man må tilnærme seg Salve og Amund.Når jeg snakker om å utvide horisonten tenker jeg på Agder med tilliggende forbindelser.Jeg har vel tidligere nevnt Flekkerøya som et angrepspunkt, hvor det var en Amund om jeg ikke hsuker feil, som sjenket kirkegods.Foreløpig er disse aspektene noe forskjøvet i tid. Må se ytterlige på min tese om Smør-godset i Teit/Randesund.

[Gjest Torleif Odland]

Jeg har nok skjønt problemet med det skrevne ord fra den tid Kristian.Nå har jeg ikke gått inn i Smør-godset i Tveit og Randesund. Men som jeg skrev, det finnes noen vage spor i disse områdene som kan gi resultater. Jeg tror nok at Greppestøl, slik jeg leser og forstår det, uten tvil har tilhørt slekten. Knut var tidligere opptatt av Værås, ja om en bare kunne funnet noe mere av det skrevne ord, en det som allerede er kjent. Giftingegods er det nok mest sansynlige for Værås. Men denne garden kan på slutten av 1400 tallet gått ha hørt til et jordegods på en helt annen kant, her tror jeg faktisk at en skal ha utrolig flaks, dersom en skal kunne si med sikkerhet hvem som var hans kone. De tre Salvesdøtre fra Fiellestad, er muligens av større interesse, en det jeg først trodde,her kan det kansje finnes noen ledetråder på litt sikt.Mvh. Torleif

[Gjest Knut Fjogstad]

Benedict - faderen til Sjuer (Sigurd), han som kjøpte ødegaarden Eikeland i Vennesla, hvordan ble han Vennesla's 1.'bonde'?Mvh Knut

[Gjest Knut Fjogstad]

Synes dine vurderinger paa en loerdagskveld Torleif, som man fikk inn via mobil e-post, var saapass av interesse for temaet at du kanskje legger det inn her?Mvh Knut

[Gjest Torleif Odland]

Jeg har samlet endel løse tråder, navn, jordegods, og eier forhold.Det har blitt en drøy bunke med notater under denne debatten. Jeg har stoppet opp ved to navn:Halvard og Asbjørn.Som Kristian tidligere har nevnt er Halvard navnet lokalisert til Veire på Lista.I 1445 solgte Tore Amundson på vegne av sin kone Tordis Halvardsdatter 1 mml til Asbjørn Gunnarson. Asbjørn er et noe uvanlig navn på disse trakter. Men et par gode generasjoner senere treffer en så på Asbjørn Frigstad.Halvard navnene er nok bundet til Smørgodset,men kan en så klare å plassere inn en Asbjørn i dette tro?Asbjørn eier jordegods i Fjære bl.a. Kan denne Asbjørn muligens vært en etterkommer etter Asbjørn Gunnarson? (farlig teori, uten underbyggelse)Navnet Gunnar finner en også igjen på Strømme noe inn på 1600.Hva så med Timenes? Her fekk jo Rannei Jørgensdatter Øvre Timenes på sin part ved skiftet på Moi i 1546, selv om hun måtte gi halvparten i landskyld til sin broder Anders noe senere som var på 1 hud.Jeg føler noen likheter på disse brukene, og en kan jo også da trekke inn Hånes. Synspunkter på disse vurderinger?Mvh. Torleif

[Gjest Torleif Odland]

Jeg glemte selvfølgelig Gurenn Halvardsdatter på Strømme i 1576.Mvh. Torleif

[Gjest Jarl Berge]

Mange slektsforskere på Sørlandet følger nok denne diskusjonen med interesse. Jeg skal være forsiktig med å blande meg inn i denne store sakskunnskapen. Personlig mener jeg det må være noe mer enn navnelikhet for å koble sammen Vere på Lista med Fjære, det blir noe langt unna. Asbjørner har vi jo masse av i området. Vi har en Asbjørn Kvaale som skal være far til Trond i Grimstad fca. 1560. Så har vi en Asbjørn Tostensen i Kviviga V Moland fca. 1580? Vi har minst 3 Asbjørner i Søgne fca. 1540-60 (Lone, Sangvig, Knibe og Stokkeland). Halvard mener jeg vi må se sammen med Halvor, og da har vi bl.a. en storbonde på Ihme 1370, og to stykker på Y Eigeland, Kvinesdal fca. 1480. Skal jeg nevne Asbjørn Leifsen på Drange, Kvinesdal fca. 1420?

[Gjest Torleif Odland]

Takker Jarl, ja jeg vet isen er tynn under mine bein.'Men den som intet våger intet vinner' sies det. Ser en på gårdene Frigstad, Strømme og Timenes i første omgang, så har jeg en viss følelse for at dette kan ha vært noe mere.Og jeg er enig med deg om at grunnlaget er meget tynt, og faren for å blande kortene mellom Vere og Fjære er så absolutt tilstede. Storbonden på Ihme har jeg vurdert litt, men jeg har ikke studert Eigeland ennå.Mvh. Torleif

[Gjest Kristian Fjeldsgård]

Avstanden fra Aust til Vest-Agder er ikke stor. Jordboka for Lista len gir mange vitneprov om både folk fra Oddernes og fra Aust-Agder som har gods på Lista. Bla. Halvor(sic) Stiansson Løddesøls etterkommere.Ser man på delingen mellom Orm og Benkestokk i 1557 av noe Smørgods springer det i øynene godset som gikk til Orm i Topdal. Gårdene til Orm-siden er vanskelig å identifiser, men en av som i alle fall er identifisert av Vigerust er Timenes (Timbernes), nabogård til Haanes og Øvre Strømme bl.a.Et brev fra 1404:Sammendrag: Thorgeir Osmundssön sælger med sin Hustrus Thorbjörg Skogdrifsdatters og Fleres Samtykke til Thorlak Thorsteinssön 12 Maanedsmats Leie i Gaarden övre Straum i Thveits Sogn, Ve Skibrede (Agder.)Kilde: Efter Orig. p. Perg. i norske Rigsarkiv. Seglene mangle.V, Nummer: 437.Dato: 22 August 1404. Sted: Ottrenes.Brevtekst (fra den trykte utgaven):Allom mannom þæim sæm þetta bref sea edr høyra gerer ek Þorgeir Osmundrsson kunnigt at ek kennezst med þerso opno brefue at ek med jayrde husprei minnæ Þorbiærgho Skogdrifsdottr ok Jons Þorgrimssonars ok Vadiofs Onundrssonars hefur selt Þollake Þorsteins syni iard mina xij mamataleighu j øfre garden j Straume er liggir j Þueitar sokn j Wee skipreidu med ollom lutom ok lu(n)endom sæm þer til liggir ok leghet hefur fra fornu ok nyiu frealsa heimola ok akæralausa firir meer ok minom erfuingium ok allom eptrkomandom ok allom logleghom agangom. vndr fyrnemfdan Þollak ok hans erfuingia til euerdeleghrar eghnar ok alz afredes. Til saninda her wm satto godhr men Þiodofur Gunnarson ok Þorer Ormbsson siin incigle firir þetta bref er gort war a Ottranese freadaghen nest firir Bartholomei messo dagh a xv aare rikiss mins wyrdulecs herra Eirics med gudz nad Norecs konungs.Dette er starten på salg av Øvre Strømme fram mot slutten av århundret hvor bl.a. Halvard og Asbjørn er navn som går igjen.Det interessante med brevet er de som samtykker i salget ved siden av Torbjørg Skogdrivsdotter, nemlig Jon Torgrimsson og Valtjof Anondsson.Jon Torgrimsson kan være sønnesønn til Salve Salvesson Haanes som hadde en sønn som het Torgrim, men han kan også være sønn til Torgrim i Veire n. 1380.Nå er både Valtjov(f) og Skogdriv(f)sjeldne navn, som som går inn i konstelasjoner som trekker linjer fra Vestfold til Lista. Så avstandene trenger ikke å være lange.Foreløpig får dette være nok. Komplekset er såpass stort at jeg ikke klarer å gå inn på det i kortversjon, men må komme tilbake til det i annen form når jeg får lagt brikkene på plass til en 'forsiktig' konklusjon..

[Gjest Torleif Odland]

Ja Kristian,selv om jeg trør på meget tynn is, og dermed fort kan bli 'blaud' på beina, så må en prøve å lokke frem noen godbiter i denne vanskelige Sørlandgenealogien. Strømme er av interesse, og jeg har ventet med å bruke Fiellestad i Øvrebø.Der finnes endel brev om eiendomsretten til denne gården fra 1561 og utover,de siste datert 1598.'End inlagde titmelte Gunnstein Strømme een anden velb:Thiøstell Baardsønn till blegenn Laugmand udj Opsloe hans utgifne Dom,paa pergament datteriet Møll Laugting udj Mandall den 28 de Septemberis A:1598 under be. laugmands hengende vox,hvilken doms Clausul medførte dette effterfølgende.Tha effter thiltaele,och giensvar, och thendt Sags Leilighet. och effterdj for:ne tholleff Kios intet kiøbebrev haffer, hvormed handt kandt bevisse, at for:ne Svend Vrolsøn, haffver kiøbt dend partt udj for:ne fiellstad aff forn:e Gunders fader:Bleff therfor saa for rette affsagt at forschr:ne Gunder Strømme, och hans broeder, och deriss arffvinger,bør at innvige til een fuld brodirlaadt y for:ne fiellestad som hans fader burde att ærffve effter sin moeder,och dett at nyde bruge och behollde, til Everdelig Oedill och Eyendomb efter denne daug, men hviss sig belanger om dend rødning och forbedring påå for:ne fiellestad som for:ne tholleff paataller och for:ne Gunder theremodt beretter, ingen landschylld eller rettighed deraff haffver bekommit, medlertid dj thett brugt haffver och dersom nogen aff begge parttnere, mehner sig nogen rett herudj att haffve, til hinanden, daa naar derom Louglig steffnis och kaldis, at gaais hviss loug og rett ehr,att saa er udj Sandhedt, som forschr staar, thill ydermere vittnisbiurdt haffver Jeg hengt mit Zignett her neden under thrøgt, datum ut supra.En av saksøkerne her var fra Hæstad i Høvåg. Sven Vraalsøn som nevnes her, må jo være den identiske som var gift med Gunvor Ulfsdatter som kjøpte Fjellestad, de tre søstrene Salvesdøtre, kaller Gunvor for 'frenka sina'. Frenke er en nær slekning, jeg vil tro at Gunvor er noe yngre en de tre Salvesdøtrene.Jeg vil ikke våge meg ut på mere tynn is på hva jeg tror om dette familieforholdet. Tanken min er mere å kunne underbygge visse ting i brukene Strømme Beinestad og Timenes, med et lite sideblikk mot Hånes.Mvh. Torleif

[Gjest Torleif Odland]

Jeg har rotet rundt etter denne Svend Vraalsøn en tid, og jeg har spørt meg hvem han kunne være. Kan han kansje være en sønn av Vraal Torolfsøn på Haugevik i Høvåg, som er nevnt i 1516?(DN.XXI722) Sansynlighetene tilsier vell at Ulf Hæstad er sønn av denne Svend, og om det samme kan sies om Kristen Ulfsen Fiellestad, som sønn til Ulf Hæstad. Da vil jeg også tro at Torgrim Ulfsen som er husmand på Hæstad i 1610 og hadde all odel til Kvannes, også er Ulf sin sønn. Halvor Tingstvedt har tidligere eiet Kvannes, et slektstre som jeg fant på nettet forteller at hans datter Torbjørg er fødd i 1548 der. Dette finner jeg ingen fakta om.Men Torbjørg har giftet seg med Guttorm Amundson Gjusnes, og deres datter Tora har i giftingegods fått 3 1/2 g.s.i Kvannes. Dette kan tyde på at en kansje bør trekke Høvåg også inn i Sørlandgenealogien. Hvem kan så denne Salve, far til disse tre kvinner på Fiellestad vært.Kan han ha vært en etterkommer etter Salve Salvesøn på Hånes? ja selvfølgelig.En kan bare annta at han har hatt tilknyttninger til jordegods både i Randsundområdet, og for den slags skyld i Høvåg. Sørlandsgenealogien er ikke enkel å finne ut av, des mere spennende.Mvh. Torleif

[Gjest Kristian Fjeldsgård]

Og dette diplomet du referer til, DN XXI, nr. 722 som gjelder salg av Birkenes i Greipstd griper inn i 'Ybgre del av Rødberg-ætten' som sitter med denne eiendommen på 1600-tallet, bl.a. behandlet i skiftet på Spilling/Lande 1640.I tillegg er det rimelig å anta at Vrål Tolfsson er sønn til Torolf EInarsson som kjøper Kaafjord i to omganger på slutten av 1300-tallet.Begge disse har jeg behnadlet i notater jeg har sendt deg, så gakk hen til lønnkammeret og se sammenhengen når jeg også vil trekke inn Eldre Rødberg-ætt i kretsen rundt Strømme/Haanes.

[Gjest Torleif Odland]

Vi lar lønnkammeret være Kristian, og jeg får heller begynne å få et system på alle notater, egne sådan. Og ikke minst alt som har dalt ned fra deg og mange andre. Men har du ellers noen komentar til mine synspunkter på Fiellestad og ut til Høvåg?Torleif

[Gjest Kristian Fjeldsgård]

EN ukjendt Salve med odel i Fjellestad etc AHÅ 1994 behandler denne forbindelsen samt Petrus Valand i AHÅ 1974 om odelshaverne til Vestre Barstad på 1600 tallet.PV lanserer der Vrål Toresson Høvaag, som vel skal være vår Vrål Torolfsson (roald torofson) fra 1516, som far til Sven Vraalsson Haugevik.Brevet utferdiges på Haugevik så det er en rimelig konklusjon.Dermed har jeg ikke noe å si på din konklusjon, bortsett fra at det er sansynlig at Torolf Einarsson er far til Vraal/Roald

[Gjest Kristian Fjeldsgård]

Se bort fra Vraal Torolfsson Haugevik som sønn av Torlof Einarsson, jeg har vært blind på årstallene.

[Gjest Knut Fjogstad]

Muligens ville det gi en noe bedre oversikt hvis dere etablerte en relativ periodevis inndeling. F.eks. i perioden 1400 - 1500 var det x antall Salve på Agdesiden inkl. kjent sted og xi antall Salveson yi antall Salvesdtr. osv.Mvh Knut

[Gjest Kristian Fjeldsgård]

1594 Lister len: 9 Salver 1610 Mandal len: 5 Salver 1610 Nedenes L.: 5 Salver 1610 Rabygg. : 5 Salver (Halvparten registrert)I databasen min har jeg 65 Salver, som er en kombinasjon av personer med fornavn eller patrynom Salve. Før og eter 1600, men ikke fullstendig da det er mange som ikke er registrert fra dokumenter etc.I et eller annet tema viste jeg at Salve er et navn som har hovedtyngden fra sørlige del av Telemark over hele Agder til vestparten Rogaland. Farsnavn og Fornavn ved folketellingen 1663-66I Telemark i varianten Solve.

[Gjest Torleif Odland]

Studerer en eiere av de mange større jordegods på Agder, oppdager en nokså fort at der går en rød tråd med inngifting igjenom flere av disse.KVANNES er et gammelt jordegods. her mener Petrus Valand at både Audun og Guttorm Eyvindsønner har eiet deler eller hele Kvannes. Hopper en noe videre, så kommer jo Halvor Tingstvedt som eier, han datter Torbjørg nevnes fødd der faktisk, og hun ble svigerdatter til Amund, med sitt giftermål med Guttorm. Deres datter Tora, får giftingegods på 3 1/2 g.s. Greppestøl er et annet jordegods som i denne saken har stor betydning Kristian slengte ut teorien om Flekkerøya, jeg har ikke fått gjenomgått alt her ennå. Tør en å vende blikket utover våre Agdergrenser etter opphavet til denne Amund tro?Torleif

[Gjest Kristian Fjeldsgård]

Jeg tror nok at mange av de større godsamlingene vi ser på Agder i 1624 opprinnelig kan ha vært Krongods, men er blitt gitt i forlening som etterhvert har gått over i en del adelsslekters eie.I den sammenheng er det naturlig å peke på den betydning laksefisket har for en rekke gårder som er sentrale i disse godsene, men også hvorledes fiskerettigheter i form av anddeler i laksefiskerier stadig vekk nevnes, likeledes hvordan øyene dukke opp i dokumentene. Det er meget tydelig at eierskap i øyer er av stor betydning, dels er det nok beite, men vel så viktig var nok fiskerettene som fulgte med.Når det gjelder Amund Gjusnes kan han være hvor som helst fra, muligens Aust-Agder, men foreløpig har jeg ikke noen bastant mening om det er ham eller kona som er utenfra.

[Gjest Torleif Odland]

Ja akkurat Kristian, hva har vi øst for Lillesand? Og kan det tenkes at Omre har vært et giftingegods f.eks? Vanskelig å finne ut av.Torleif

[Gjest Per Holte Rosenkilde]

Noe er kjent om historien til Kvannes mellom Eivind og Audun Guttormssønner og Halvard Tingstveit. Kvannes var en av gårdene som er omtalt i Gunder Jonssøn Bringsværs 1507-brev. Men på det tidspunktet hadde han allerede overlatt bruksretten til Tingstveit-folket, og senere lot arvingene hans også eiendomsretten gå over. Så at Halvor Tingstveit dukker opp som eier, er ikke den store overraskelsen.Mysteriet er hvordan eiendomsretten kom fra Guttormssønnene til GJB. Indisiene peker helst mot at det hørte til morsarven hans, og på det grunnlaget gjorde PV henne til datter til Svein Herleikssøn. Jeg er ikke overbevist av PVs argumentasjon på dette punktet, magefølelsen min heller mer mot at det kan ha skjedd et makeskifte mellom Guttormssønnene og Gunders morsslekt. I så fall burde den makeskiftede eiendommen befinne seg blant Vest-Agder-eiendommene i 'Smør-skiftet', men å finne dem der er som å lete etter den berømte nål der du vet.Per