[#16986] Uradel i Sørlandsgenealogien?

[Gjest Kristian Fjeldsgård]

Mysteriene er mangeHardangergodset og AksnesAksnes og SmørskiftetSmørskiftet og eiendommene i 'Topdal' hvor Treldmannes (Timenes?) og Erilstad (Frillestad) er identifisert, muligens kan Fevig være Fevig (Fjære) og Hammer Hamre i Tveit, og Omen Omre.Torgrim i Vere og en mulig forbindelse til Salve Salvesson Haanes - Et alternativt 'Smørgods' ved siden av det akumulerte fra 1557 på i alt ca. 150 huder på Agder. Haanes er like ved Timnes og Hamre mens Veire ligger midt oppi beitet av Listagårder som Benkestokkene får i 1557.Kan Salve Haanes og Amund Gjusnes 160-70 år senere være representanter for et gammelt adelsgods rundt Topdalsfjorden?

[Gjest Karin Romstad]

Vedk. Gunnar Jonson, Bringsvær, Hardangergodset.Hva med å se nærmere på DN nr 333, datert Bergen 25 august 1479, Eilif Olafson selger til Gunnar Jonson, rådmann i Bergen, Og hans hustru Kristina Rolfsdatter 1/2 spands leie i Stakaastømmerhugst i Sondedal og hele gården Lofanger i Thjellesund i Throndenes Sogn, Senja. Noen stikkord Denne Kristina Rolvsdatter, sitter på pantegods som første mannen til Margreta Håvardsdatter (datter av Håvard Arnvidson, Øvsthus, Varaldsøy): Øystein Arneson, n 1460 hadde pantsatt til henne. Margreta Håvardsdatter er gift andre gang med Dagfinn Torsteinson

[Gjest Kristian Fjeldsgård]

Til Karin 227Nå er jo dette ikke vår Gunder Jonsson, han er nevnt sammen med sin mor i 1486: DN XXI, nr. 618Sammendrag: Guttorm Monsson, kannik i Stavanger og prest på Øyestad, 'Launo' Arildsson, sokneprest på Landvik, og 2 svorne lagrettemenn vitner at Gunnar Jonsson med sin mors råd og samtykke inngikk forlik med Herlog Hallvardsson om arveskifte, ombud og deres øvrige mellomværender på den måten at Herlog skulle beholde gardene Kvannes i Høvåg sokn og Sand skiprede og Tengstveit i Øyestad sokn og Strengereid skiprede. Av disse skulle Kvannes tilfalle Herlog og hans arvinger til stadig eiendom, mens Tengstveit skulle tilfalle Anders Herlogsson. Dersom Anders døde før Herlog, skulle denne ha Tengstveit så lenge han levde. Men deretter skulle garden tilfalle Gunnar Jonsson og hans arvinger.Men en aktuell bestefar kan han være dersom sammenhengen kan nøstes opp.

[Gjest Kristian Fjeldsgård]

Det blir trangt kronologisk

[Gjest Torleif Odland]

Ja det kan nok bli noe trangt farvann å seile i Kristian. Men finnes der noe om Grevstad som jordegods før Amund sin tid tro? Hva med Hestnes?Torleif

[Gjest Knut Fjogstad]

Et lite tips til dere for å kunne komme ut i åpent farvann, med mulighet til flere knop mot målet:Hvordan finner dere hva faren og moren til Amund mest sannsynlig het, når dere analyserer Anund's etterkommere?Mvh Knut

[Gjest Torleif Odland]

Det har man jo sett på tidligere Knut, uten noen form for å bli klokere.Muligens må en kansje gå inn i det store jordegodsene å analysere hvem har eiet hva. Kvannes er jo et gått eksempel,også Grevstad kan være greitt, dersom der finnes noe før Amunds tid, likeledes er Omre.Torleif

[Gjest Karin Romstad]

Til 228Iallefall, kan dette være den Eilif Olafson som hadde eid Bjarnagård i Bergen, (hadde tilhørt hr. Bjarne Erlingsson) I 1532, DN I nr. 1081, skjenker jomfru Magdalena Olavsdatter en gårdspart til herr Henrik Bille i Bjarnagård, som rådmann Eilif Olafson hadde eid før.Magdalena til Hatteberg, datter av Olaf Gunnarson Bagge og Anna Petersdatter. Anna Petersdatter som jeg har forstått skal være datter av hr. Peder Karlson og Bothilda Svalesdatter Smør.

[Gjest Knut Fjogstad]

T.O.:Noe urgammelt stoff kan se ut til å tilkjennegi 'Amund' som Omund Salvesson. Han fikk arv da faderen må ha lyst det i stillhet.Har du på din søken vært i nærheten av dette?Mvh Knut

[Gjest Kristian Fjeldsgård]

Det kunne være av interesse om du tilkjennega hvor dette urgamle stoffet finnes lokalisert?

[Gjest Torleif Odland]

Takk for innleggene, der finnes mange uløste tråder i denne veven mine herrer, det blir som å vandre i en labyrint.Jeg har etter beste evne(å arrester meg om dette er feil)prøvd å se noe på jordegods som etterkommere etter Amund fekk i arv, ingen enkel sak, faktisk meget forrvirrende.Guttorm Amundsen datter Tora ble gift med Jakob Stausland, dette giftingegodset tilførte Jakob 1 h. i Hestnes Ø,i Fjære sogn, 3 1/2 g.sk i Kvannes i Høvåg,og 1/2 h i Ombre i Eide.Jeg mener at denne Jacob tidlig på 1600 tallet må ha bodd på Nodeland under Greipstad, i 1624 sitter Jakob kun igjen med sin ene hud i Hestnesøen. Da dukker nemmelig en Guttorm Nodeland opp, som senere(1648) kallest Guttorm Jakobsen, dette året har guttorm fått odelen i Omre, sammen med en Guttorm Ribe, hvem de måtte være. Odelsmanntallet for 1624 forteller at Guttorm Nodeland som tilkommer odelsgods i Birkeland i Birkenes sogn med 1/2 h. Jeg har ikke funnet ut bakgrunnen for denne odelen. Det samme manntallet nevner en Oluf Markusen med 3 1/2 g.sk. og en Torgius og Knud Nodeland med samme eier andel, kan disse være brødre tro? I 1648 nevnes den samme Oluf Markussen også som Tronderøen, da eier han også et g.sk. i Kvannes. Senere dukker en Markus Guttormsen frem, jeg vil annta en sønn av Guttorm, da er det vell naturligt å tro at Guttorm og Oluf var svogere, ergo er Guttorms hustru en Marusdatter Nodeland. Jeg har prøvt å se på Guttorm sin 1/2 h. i Skinnsnes, men her blir jeg inntil videre svar skyldig.Ingen av sønnen til Bent Stausland eiet jordegods der.Han må ha fått de som giftingegods trolig?Men hvem er da denne Markus sønn til tro? Komentarer motas med takk.Torleif

[Gjest Knut Fjogstad]

Til innlegg nr. 235:Jeg må få anledning til å la det bero noe tid. Urgammelt er i denne anledning perioden 1400-1485-95 (1500-1562). Undersøkes bla. om det er ekte materiale.Mvh Knut

[Gjest Torleif Odland]

Så finnes der en Bergitte Mosby ved Odelsmanntallet av 1624 som eier 1.h. i Birkeland og noe i Ø Ellesi, dette kan da umuligt være andre enn Birgitte Tharaldsdatter som var gift medAmund sin sønn Jon?Der er også noe som kan tyde på at navnet Markus kan ha sitt opphav fra Gangså i Øyslebø, og at der finnes et kobling til Kios, (Kjos) men dette blir kun en ren spekulasjon.Mvh.Torleif

[Gjest Torleif Odland]

Så var det Kristian sitt innlegg nr.226, dersom disse navnene han her nevner kan stemme, da finnes der en del eiegods av interesse.Torleif

[Gjest Kristian Fjeldsgård]

Har en liten opprydding i dokumenter som skal inn i permer.Da jeg så nedenstående sjekket jeg Gjusnes om ikke det skulle være en forbindelse der. Lå i bakhodet:Sammendrag: Svein Herleikssön, Prest paa Ottranes, erklærer, at saafremt hans Börn ikke skulde findes berettigede til at besidde den Del af Gaarden Kvannenes i Höivaag Sogn paa Agder, som Guttorm Eivindssön, Ombudsmand over Lister-Syssel, har skjænket ham og dem, da skal saavel denne som Sveins egen Del i Kvannenes tilfalde Guttorm og hans Arvinger. Kilde: Efter Orig. p. Perg. i norske Rigsarkiv. Seglene mangle.II, Nummer: 758.Dato: 7 April 1444. Sted: Henanger. Guttorm Amundsson Gjusnes sitter med Kvannesgods som går til datteren Tora gm Jakob Bentsson Stausland.Verd å grukke på om du ikke har gjort det?

[Gjest Torleif Odland]

Det var en hyggelig melding å få Kristian, har ikke kikket så mye på dette det siste året, men med slike små drypp som du serverer, er kansje tiden inne for å ta en liten kikk igjen. Mange takk Kristian.Torleif

[Gjest Kristian Fjeldsgård]

Det dukker jo opp litt mere:Sammendrag: Guttorm Monsson, kannik i Stavanger og prest på Øyestad, 'Launo' Arildsson, sokneprest på Landvik, og 2 svorne lagrettemenn vitner at Gunnar Jonsson med sin mors råd og samtykke inngikk forlik med Herlog Hallvardsson om arveskifte, ombud og deres øvrige mellomværender på den måten at Herlog skulle beholde gardene Kvannes i Høvåg sokn og Sand skiprede og Tengstveit i Øyestad sokn og Strengereid skiprede. Av disse skulle Kvannes tilfalle Herlog og hans arvinger til stadig eiendom, mens Tengstveit skulle tilfalle Anders Herlogsson. Dersom Anders døde før Herlog, skulle denne ha Tengstveit så lenge han levde. Men deretter skulle garden tilfalle Gunnar Jonsson og hans arvinger.Kilde: Avskrift i dom av 30. september 1633 gjengitt i Thomas Ellefsens Ex-cerpta (fra år 1754), fol. 40 a-b, i Aust-Agder-arkivet, Arendal.XXI, Nummer: 618.Dato: 21. januar 1486. Sted: [bringsvær.]Her har vi jo andre sammenhenger Bringsvær/Tingstveit og Gjusnes via Kvannes.SÅ kan man se på Odelsmanntallet 162476: Hallfuord Torgiusenn Quanndenes agger till odell med sinne fire sødschinnde som hannd er werge faar i Quanndenes 8 ksk.84: Gunner Wroldsen Quanndenes eiger til oedell i forne. Q 11 ksk130: Jon Nilsson Skalle i V. Moland 1/2 h odel i Kvannes169: Ulf Aagre 2 ksk odelsgods (Stesønn til Simen Nilsson Aagre gm med datter til Eiliv Arnoldsson Udjus)'Quandnesgoeds' 3 1/2 gsk stammer fra Agdesiden Dombok s. 1071647: Quanndenes 3 huderHalduor, Gunner, Poffuell og Kiedell eiger og bruger 2 1/2 h 1 gskOluff Tronderøen 1 gsk dvs 1/4 hud.Tolkning av opplysningene vil jeg la utstå. Dokumenter og skifter er ikke sjekket.

[Gjest Torleif Odland]

Igjen takk Kristian. Torber, Guttorm Gjusnes sin kone, har vell hatt Kvannes med fra Tingstvedt, og så har det gått videre til deres datter Tora. Men denne Guttorm Eivinsson tilknyttning til Kvannes var var noe helt nytt.Spørsmålet er jo faktisk om han eiet Kvannes? Og hvilken tilknyttning Gunner Jonsson har hatt i dette? Og siden der står ved hans mors råd, så kan det jo tyde på et muligt eier forhold, før Herloug Hallvarsson kom inn i bildet. Har du gjort deg opp noen 'vage' betrakninger Kristian?Torleif

[Gjest Kristian Fjeldsgård]

Først en tilføyelse:OM nr. 99: Torgrim Ulfsson Kvannes eier til odel i Kvannes 11 ksk. + annet gods og pantegods.Dvs Kvannes er i 1624 32 ksk + 1/2 h + 3 1/2 gsk (snaut 1 h), dvs ca. 3 huder. (De 3 1/2 gsk er ikke nevnt i OM).Agdesiden Dombok s. 107 viser at det er Torber/Torbjørg som fører Kvannes inn i Gjusnes-ætten:Guttorm Obmundsson, vel Gjusnes som allerede eier 2 huder i Gjusvik får kjøpt 1/4 i Gjusvik av Geruenn Halduorsdotter (Gro Halvordsdotter). Fordi han er den nærmeste til å kjøpe den, men ikke nærmest odelsberettiget siden Gro har arvinger. (1576 STrømme)Hvorvidt det er Tingstedt eller Lødesøl må kronologien avgjøre. Halvord er vel født omkring 1500. helst før.Petrus Valand har vel 'mer enn antydet' at Gunder Jonsons mor har arvet Kvannes, og at Herlog Halvordsson har vært gm en søster til Gunder Jonsson. Dersom dette er et skifte så tidlig som 1486 kommer 'beskjermelsesbrevet' av 1507 med de 7 gårdene i et merkelig lys.Før man kan trekke noen som helst konklusjoner må disse 7 gårdene analyseres (Om det lar seg gjøre).Artikler om dette er Petrus Valand i Ætt og Heim 1963: Gard Toressons ættlinger og forbindelse med biskop Audun Eivindsson, var Gard Toresson en ættling av Erling Skjalgsson fra Sola? Middelalderproblemer IIsamt samme om Bringsvær i Agder Historielags Årbok. Når det gjelder Guttorm Eivindsson gm Inga Svalesdotter (Smør), sønn Olaf Guttormsson til Hananger kommer man inn på Smør-godset i 1557 og konklusjonen om at Olaf ikke hadde arvinger.Mine antagelser om eldgamle 'Smør-forbindelser', også med etterkommere står fremdeles ved lag.Egentlig har jeg vel spredd mer spørsmål omkring sammenhengen, men det får stå seg.

[Gjest Torleif Odland]

Denne delen av Sørlandsgenealogien har vært død en stund, men der hender til sine tider at en finner noen små ting, som jeg syntes kan ha interesse for flere en meg selv. Jeg har lenge vært på søk etter Amund sin datter Torborg og hennes eventuelle etterkommere. Det har tatt sin tid, men med uttrolig god hjelp den senere tid av en arkivar på SAK, har jeg klart å sy sammen det meste etter denne kvinnen.I et brev datert 7 juni 1608 fra RA, har jeg funnet dette: 'Kjennes jeg Anders Lauritsen på Ve, lagrettsmann i Ve thingstad i Tveit i Topdal. Jeg og min hustru Torborg Aamundsdatter gir med dette vårt brev, vår fullmakt til vår kjære sønn Nils Andersen, som bor på Gjusnes i Oddernes prestegjeld,på en gard ved navn Dal i Onsøy prestegjeld, som fra vår slekt og byrd er pannsatt til ærlige og vellbårne frue Dårte på Elling-gård, Henrik Brokenhus s etterleverske ......dersom å handle med henne.......som vi selv derpå tilstede var, at så i sannhet rett er som forut skrevet står, bekrefter vi med våre segl som neden er undertrykket.I en prosess som gikk på Oddernes den 25 mai 1608, jfr.side 151 i domsbok for Agdersiden 1636.viser det seg at Anders Ve hadde med Gullaug Haaland i Halse inngått noen kontrakter, uten at Gullaug sine kone Torborg Reiersdatter hadde rede på dette fått. Det var dette prosessen på Oddernes handlet om, da det var ulovligt å handle uten konas sitt samtykke. Her fortelles det at Anders hadde gjort tre reiser til Oslo, og at han var skrivekyndig, og at han hadde brukt 66 daler på disse turene. Disse pengene krevde Anders Ve sin sønn Nils Andersen Østenboe tilbake.Nils Andersen må trolig ha dødd 1636, eller litt etter. Nils ble gift med enken etter Jens Guttormsen, Åse Halvorsdatter, det vil jo si at Jens og Nils var søskenbarn. Paret bor på Gjusnes i 1607, og på Østensboe i 1636.I skiftet etter Nils i 1636 finner en også navn på han og Åse sine barn:Jens Nilsen arver 1 h. Øatensbo Guttorm Nilsen arver 1.h. i Omre Tosten Nilsen arver 1.h. i Store Dal Onsøy Ole Nilsen 1 h. i Tereland i Helleland sogn 3 døtre arver hver 1/2 h. i samme Tereland.Jens Nilsen er ugift i 1645 da han bor på gården Østenbo sammen med sin mor (Åse Halvorsdatter) Han må trolig ha giftet seg like etterpå, for i 1647 eier han 2 1/2 h. i Ribe i Fjære,trolig har han fått det med giftermål. Den første konen må ha dødd tidlig, for i 1657 gifter han seg igjen med en enke ved navn Ragni fra Kråkvåg i Dybvåg.Dette ekteskapet finnes der 5 barn. Fra første ekteskap nevnes kun en sønn ved navn Hans Jensen. Han er 15 år i 1665, og på latinerskole, en med gode evner. Han er i 1675 gitt en alder av 26 år, og nevnes som sogneprest.Ved et skiftedokument fra Ribe i Fjære i 1683 er han nevn som sogneprest,og med litt hjelp finner jeg at han embete var på Høyland på Jæren. Han var svigersønn av Kjeld Hansen Nykøping og Anne Søfrensdatter Godtzen. Han må ha vært en kranglefant, for en finner han ofte i retten, han ble til sist satt inn i Kristiansand Kastell, som var den tid straffeanstallt.Guttorm Nilsen fekk 1 h. i Omre, og nevnes der i 1666, og er også nevnt der i 1669, da pansetter han denne huden til broren Jens Østenboe. For Guttorm bor i 1647 på Ribe i Fjære,der han leier hele gården på 4 h. av sin bror, som eier 2 1/2 h.Trolig har han flyttet tilbake til Omre i 1666.Tosten Nilsen er i 1645 gift og bor på Dalene, eller Østenboeliene, ingen barn nevnes, han er nevnt her i 1666 også.Den yngste sønnen Ole Nilsen, fikk 1 h. i Tereland, og han må ha bosatt seg der,, for han ble drept der i 1652 i en trette med en Mikkel Gundersen på Gydal, en Ødegård under Tereland. I 1665 eier Jens Østenboe 1 h. i Tereland.Dette var en oversikt over en gren av slekten etter Amund Gjusnes.Mvh. Torleif Odland

[Gjest Oddbjørn Johannessen]

Det står en del om Jens Nilsen Østensbo og kona Rannei (Ragnj) Kråkevåg i Dypvåg II, s. 1081ff.

[Gjest Torleif Odland]

Til Oddbjørn.Jeg har brukt bl.a. flere bygdebøker, foruten dette brevet fra RA,og slektslister av Olav Kr. Strømme i min jakt.Mvh. Torleif Odland

[Gjest Torleif Odland]

Jeg har stillt meg et spørsmål, HVEM VAR JENS HOLM VE? endel bygdebøker nevner at Torborg var gift med denne Jens.Hennes ekteskap med Anders Lauritsen Ve er dokumentert, både i henhold til brev av 1608, og arv senere bl.a. på Omre i Eide. Jeg har prøvd å finne opplysningene bygdebøkene som Oddernes og Tveit bygger på, men har til dags dato ikke klart det.At Jens Holm har eksistert, hersker der vell ingen tvil om, til det er han nevnt flere ganger som lagrettsmann, bl.a. i 1552. Men min konklusjon blir: Torborg var gift to ganger, og trolig barnløs fra første ekteskapet, kan dermed noe av jordegodset senere stamme fra Jens tro?Torleif

[Gjest Per Holte Rosenkilde]

Her tror jeg en må eliminere litt i skiftet etter Nils og Åse for å unngå helt uoversiktlige eiendomsforhold, som lett oppstår når to eiendomsrike familier forenes. Det første vi kan sette en strek over, er Østensbo, som var i Halvor Løddesøls eie (om det opprinnelig var Løddesøl- eller Gjervold-gods vil jeg ikke uttale meg om).Torjus Esketvet kan knyttes til Solberg og Vestre Strømsbu i Øyestad og Reinsfjell i Søndeled, ikke noe av det har dryppet på Åse - men det er ikke noe rart, for Halvor og Gunhild hadde mange navn.Jeg er fristet til å ta med Terland også på listen. I mangel på håndfast bevis velger jeg å være litt vag i formuleringen, men jeg tror en kan plassere Terland på Åses mormor.Da gjenstår Omre og Store Dal, en utfordring god som noen.Jens Holm pirrer nysgjerrigheten. Men når han må være født før 1520,kan han bli vrien å finne ut mer om. Har du noen oversikt om når og hvor han er nevnt som lagrettemann?

[Gjest Torleif Odland]

Takk Per for dine innspill. Ja jeg er fullstendig klar over at jeg beveger meg på tynn is i Sørlandsgenealogien. Men til sine tider må en faktisk våge å hoppe ut på dypt vann, å håpe at en kan svømme til land. Denne Torborg forvirrer meg, og jeg hadde ikke festet meg serlig ved navnet Anders Lauritsen Ve, om ikke det var nevnt en hud jordegods i Omre. Jens Holm hadde også navnet Ve. Kristian Fjelsgaard mener det er ei Arnesdatter, søster til Bjørn Arneson Høye/Ime.Og med nevø/niese med i alle fall Aadne (Arne) Reierson og Gudrun Reiersdatter, dette stemmer bedre med odelen i Dal i Onsøy. Men så er det denne ene huden i Omre da, som er noe innviklet.Mvh. Torleif Odland