[#16986] Uradel i Sørlandsgenealogien?

[Gjest Knut Fjogstad]

Jo - Kristian.Det er nå en stund siden man beveget seg noe bakenfor der, slik at når du kommer dit vil du sansynligvis også finne at sagaøen har hatt sine etterkommere i den hernevnte krets.Mvh Knut

[Gjest Kristian Fjeldsgård]

DN III, nr. 431: To Mænd kundgjöre, at Thorgrim i Vere forligtes med sin Maag Nerid Halsteinssön, saa at Nerid fik 1/2 Markebol i Gaarden söndre Björnestad i Herlands Sogn (Borgesyssel).DN IV, nr. 471: To Mænd kundgjöre, at Arne Eiligssön (?) og hans Hustru Aasa Olafsdatter solgte til Halvard Thorgrimssön 5 Öresbol i Bjærnestad i Bodstad Sogn, Borgesyssel. (Øvre luten)Det siste brevet er fra 1368 og Halvard må være far til Torgrim i Vere (Veire på Lista er det eneste alternativet)Halvard kan være født 1320 +- og Trogrim Havards far kan være født rund 1300 eller litt før.Denne Torgrim kan være være fra Island, eller hvor som helst fra, for den saks skyld fra Agder, men det ikke jeg noe om på det nåværende tidspunkt.For øyeblikket kan jeg sansynliggjøre forbindelse mellom Torgrim i Vere og Salve Salvesson Haanes, men noe direkte bevis finnes ikke.Nå skal man ikke forsverge noe som hels, men det er litesom tyder på at Jon Islending i Kvinesdal 1292 er far eller svigerfar til ovennevnte Torgrim,far til Halvard Torgrimsson. Så det vil jeg foreløpig la ligge.

[Gjest Knut Fjogstad]

Det vil etterhvert være forenklende å ha en lenke, lagt inn til tema nr. 17866:LenkeMvh Knut

[Gjest Kristian Fjeldsgård]

Vedrørende innlegg 74 så liger selvfølgelig Roland i Bjelland og ikke i Øyslebø.Det er jo det med hukommelsene som spiller meg noen puss en gang innimellom.Takk til Torleif O som gjorde meg oppmmerksom på det.

[Gjest Torleif Odland]

Kristian nemner i sitt innlegg 25 at Torgrim Salveson var gift til Skalleberg i Tjølling, Ager Hansen har i AHÅ utgave av 1964 skrevet følgene, og jeg siterer: 'Like gale er det trulig med Anders Jørgensen Moi i Toridal(ca.1520-96) og søster hans, Randi, som fleire fører opp til ein Salve f.ca. 1280. Heller ikkje her er det prov for ættesamanheng mellom den Salve Salveson som er nemnd i Berhussaka- og som vitterlig var ein av ættefedrene til dette søskenparet- og den Salve Haanes eller Hanes som er nemnt i brev i Tjølling i Vestfoll i 1378. Det er meir tenkelig at sistnemnde var frå Hanes i Solum i Telemark som hedem er inne på i N.sl.h.t. nr.16. Til salve på såret for oss som har Anders og Randi mellom dei mange forfedrene våre, må det kunne tene at me kansje seinare kan få meire å vite om Salve Salveson som gav ei hud i Berhus til lysepenger for Tveit kirke- trulig eit stykke ut i 1400-tallet- og som har så mange etter seg. Sitat slutt. En komentar fra Knut og Kristian ville vært veldig bra. Mvh. Torleif

[Gjest Kristian Fjeldsgård]

Jeg er ikke uenig i at man kan stille spørsmøl ved om Salve Salvesson Haanes på 1370-tallet i Vestfold var den Salve Salvesson på Haanes, som også levde på det samme tidspunkt. Nå er det ikke bare dette som knytter disse sammen til en, men en del opplysninger rundt Strømme og hvor Torgrimnavnet dukker opp. Vel en sønn av den Torgrim Salvesson som var gift til Skardeberg.Jeg har stort sett lagt fram de opplysninger under dette temaet og under temaet om Løddesølgods mfl.En sammenfatning og argumentasjon vil føre for langt her da det må sees i sammenheng med en rekke andre slektsforhold på Agder.Imidlertid er det vel ting som kan tale for at Salve Salvesson kan ha sitt opphav i Telemark/Vestfoldområdet hvor det finnes aktuelle 'Salver' på denne tida.

[Gjest Knut Fjogstad]

Kommentaren du ber om Torleif - på nåværende stadium, blir ikke annet enn en liten delvis tiltredelse av innholdet i Kristian's siste innlegg.Imidlertid vil Salve Salvesson på Haanes eller kanskje kallet Solve Haanes og forbindelsene til Østlandet, samt Straume og Timenes ved Topdalsfjorden, ikke bli løst ved en for ensrettet fokus mot Orm og Smør.Man kan tillate seg å stille spørsmål omkring hvordan dette navnet (fokus på 'Solve') ellers kan være feilskrevet.Mvh Knut

[Gjest Kristian Fjeldsgård]

La meg si det på denne måten: Salve er ikke feilskrift for Solve (diverse varianter av begge) men samme navn. Jeg hadde håpet å kunne legge litt stoff ut før Jul, men kom over opplysninger som utvidet tilfanget noe.Dette vil ta tid og jeg for min del har som jeg nevnte i forrige innlegg tenkt å ta meg tid til å gå gjennom de forbindelsene jeg har funnet både 3 og 5 ganger for å sikre at de anelser og konklusjoner jeg har trukket er riktige.Den konklusjonen jeg har om Veire som Smør-gods ser jeg som temmelig sikker. Den konklusjonen om Salve på Haanes i Vestfold og Vest-Agder er sikker og gjennom det er forbindelsen mellom Haanes og Veire innlysende, selv om jeg for øyeblikket ikke vet om min løsning er sikker/riktig.Så får tida vise

[Gjest Torleif Odland]

Kristian Fjeldsgård har i den senere tid i privat mail til meg, vært opptatt av Frigstad. Dette har jeg også vært, og studert det endel.Asbjørn Frigstad begynte i 1619 å innløse alle arveparter som garden var inndelt i.Han fekk panta til seg 3 1/2 eng. i garden Frigstad fra sin fars søster Gro for 12 dlr. I 1626 gjorde han makeskifte med Peder Madsen( jeg antar han er sønn av Madz Jenssøn Hestnesøen.) Peder nevnes som sønn av Asbjørn sin tante Siri. I bytte skal som jeg her nevner skal Asbjørn ha gitt fra seg 1/2 hud i Nedre Grevstad. Dette skulle han og søskene ha arva etter faren Ola.Guttorm Amundsen var gift med Torbjørg Halvorsdatter, nevnt fødd i 1548 på Kvarenes i Høvåg, og gift med Guttorm i 1569. Hun er datter av Halvor Tingstvedt Andersen fra Øyestad, mor til Torbjørg skal være Gunnhild Torjusdatter fra Eik i Oddernes.Datteren Tora giftet seg med Jakob Stausland, og ved giftermålet eiet hun 1/2 hud i Hestnesøya. Hennes søster Gro eier ved sitt giftermål 2 huder i Store Grevstad. Kan dette derfor være den samme Gro som nevnes ved Asbjørn sin innløsning i Frigstad i 1619 og utover? Her nevnes faren som Ola. Jon Amundsen hadde en sønn som bar navnet Ola:(Vaagsholdt ) Han har neppe noe med dette å gjøre. En åpen spørsmål er jo faktisk, kan Guttorm og Torbjørg hatt flere en de seks kjente barn, slik at der faktisk kan ha vært en sønn med navnet Ola og en datter Siri? Frigstad kontra både Grevstad og Hestnesøya er muligens en lite studieobjekt, for å avsanne eller bekrefte endel tvilsomme navn oppi dette. Mvh. Torleif

[Gjest Torleif Odland]

En liten rettelse, Torbjørg Halvorsdatter Gjusnes, var selvfølgelig fødd på Kvannes i Høvåg, og ikke på Kvarenes slik jeg har skrevet. Mvh.Torleif

[Gjest Torleif Odland]

Hva med Møll slekten? Ser en noen generasjoner seinere i slekten etter Amund, vil en oppdage at hans oldebarn Guttorm Jonson, som var eldste sønn av Jon Guttormson i 1638 selger sitt bruk på Gjusnes til Svogeren Bernt Gullowsen Hogganvik senere Møll for 235 rd. Bernt har gjennom ekteskapet med søsteren Torbjørg Jonsdatter arvet 1.hud i gården Gjusnes. i 1641 pansatte også Guttorm gården Gjusvik til Bernt Møll for 45 rd. med 2 rd. i årlig rente. Mye tyder på at Bernt Møll har overtatt det meste av brukene både på Gjusnes og Gjusvik.Familien har også senere kjøpt seg mere inn i disse brukene. Mvh. Torleif

[Gjest Kristian Fjeldsgård]

I mitt innlegg 74 har jeg Halvard og Asbjørn Gunnarsson som sentrale siste eiere.Vi finner muligens den samme Asbjørnforbindelsen på Frigstad:Fra en Åsetesak 19. mai 1602 (Agderbrev 1 s. 199 ff PÅ sak) Har vi følgende, (mitt sammendrag):Sammendrag: Laurits Nielsson, tingskriver i Mandal len og seks lagrettemenn i Ve tinglag tar på bakgrunn av Erlig og Velbyrdige Mann Peder Grubbe til Balstrups stevning opp en sak om åseteretten til Øvre og Nedre Frigstad. Det var Stian og Gullo Bjørnssønner sammen med Baard Aslaksson som stevnet Kirsten Frigstad med hennes sønner hvorav Ammundt Olsen var tilstede, og Arve Kvarnes på salige Imbret Asbjørnssons barns vegne for et skifte foretatt 16. juli 1599, hvor Kirsten Frigstad og hennes sønner fikk åsete på øvre Frigstad, mens Imbret fikk nedre Frigstad. Stian og Gullo Bjørnssønner mente at bare den ene broderleggen var tatt hensyn til og at de ikke var stevnet til skiftet i 1599. Kirsten ble også påtalt for en søsterpart som hennes mann Olaf (Asbjørnsson?) hadde tilpantet seg. Motparten mente at de både var stevnet og tilbedt til skiftet, og at de uansett ville få det de hadde rett til, og når det gjaldt pantegodset svarte Kirsten at det ville bli levert tilbake så snart hun hadde fått sine penger. Resultatet var at siden Stian Bjørnsson og Baard Aslaksson ikke var tilstede ved skiftet i 1599 ble dette underkjendt, mens den pantede søsterpart som Kirsten Frigstad stillte til skifte skulle være hennes og hennes barn å nyte inntil hun fikk sine penger tilbake.Ut fra dette har vi følgende:1. generasjon :Ukjendt person med to sønner og en datter2. generasjon: A) Asbjørn B)Bjørn C)datter gm Aslak3. generasjon A: Imbret Asbjørnsson Olaf (Asbjørnsson) gm Kirsten3. generasjon B: Stian Bjørnsson, Gullo Bjørnsson3. Generasjon C: Baard Aslaksson4. Generasjon A:Amund OlafssonAsbjørn Olafsson Frigstad n. odelsmanntallet 1624Ellers Ingeborg Olafsdotter gm Ommund Auensson Øvre Mosby (Moi)Siri? gift på Hesnesøy.Når det gjelder Torbjørg på Gjusnes har jeg ikke sett nærmere på henne bortsett fra at odelsgodset ved skiftet i 1624-36 inneholder gods i Omre i EIde, Kvannes i Høvaag, Hesnesøy i Fjære og Grevstad i Fjære.Det som er interressant er at i forbindelse med saken om arven på Gjusnes i 1636 får vi vite at sønnen til Bodil Gutormsdotter har en sønn Arne på Grevstad som må være født rundt 1590. Dette må jeg se nærmere på.I tillegg har vi fra Agder Domsbok 1636 1576 at: Guttorm Obmundsson, vel Gjusnes som allerede eier 2 huder i Gjusvik får kjøpt 1/4 i Gjusvik av Geruenn Halduorsdotter (Guro Halvordsdotter). Han er den nærmeste til å få kjøpt denne delen og det er vel derfor Tveite i Tveit-slekter lanserer Torborg som en Halvardsdotter/Halvor. Denne Geruenn er ved dette salget nevnt på STrømme (!)

[Gjest Torleif Odland]

Til Kristian.Takker for ditt innlegg. Jeg registrerer din settning om godset i Omre. Torborg Amundsdatter var gift med Jens Holm fra Ve, ved å lese i bygdeboken fra gamle Eide komune, oppdager en at Torborg har bodd på Omre. Her nevnes hennes sønnesønn Haldour Omre, og hans sønn igjen i 1647 med navnet Jens Halvorsen.Slekten har tydeligvis forsvunnet fra 'Hasseldalen' i Omre, men boken gir intet svar på hvor de drog. Der finnes mange løse tråder i østsonen i Agder som må veves sammen, for å avklare flere tungveiende spørsmål om jordegodsene etter Amund i dette området. Jeg har nevnt Omre, men Grevstad er også av stor interesse. Her kan det se ut som slekten etter Guttorm finner sin plass, med Arne på Grevstad. Så er jo spørsmålet er denne Geruenn Halvorsdatter i slekt med Torborg Halvardsdatter? Mvh. Torleif

[Gjest Kristian Fjeldsgård]

TorleifHar begynt på en systematiske gjennomgang av Diplomatarium Norvegicum mht diplomer som angår de kystnære strøk av Aust-Agder. Det vil ta sin tid, for det må også sammenholdes med en del andre kilder, og en del bygdebøker.Jeg har notert meg et par interessante ting allerede, hvorav det ene gjelder Salve på Hånes og en mulig bekreftelse på forbindelsen til Lista.Problemet er at tilfanget av dokumenter, både når det gjelder Kr.sandsregionen og Gjusnes-godsets forgreininger til Aust-Agder er meget tynt slik at jeg må gå omveier.

[Gjest Torleif Odland]

Arne på Grevstad. Jeg har gjenomgått endel notater,bl.a. en avskrift fra Randesund bygdebok gard og ætt. Under gnr.92.HOLTE, har jeg notert følgene: Tommes Jørgensen d.ca. 1623, kone oppgitt til Bergete. Barn: Jørgen lever i1624, Olluf i marinen, Guttorm til Buane, Tor til Stangenes, men så kommer noe:ARNE PÅ GREFSTAD I FJÆRE I 1624, datter hans gift med Gjerul Grefstad. Brødrene til Tommes Jørgensen, henholdsvis Lasse og Rasmus Jørgenssønner har holdt til på Stangenes. Det kan se ut som om der har vært en feide brødrene imellom grunnet et jordegods som Tommes har kjøpt av Aslak Knudsen Stokkeland i Greibstad. Mvh. Torleif

[Gjest Knut Fjogstad]

Muligens - vil det etterhvert fremkomme, nå som støvet pustes av, noe av grunnlaget for mitt tidligere tema:LenkeMvh Knut

[Gjest Torleif Odland]

Til Knut.Jeg undret meg den gangen jeg gjenomgikk bygdeboken for Greipstad om denne Aslak, som eide jordegods i Randesund. Når jeg gjenomgikk endel notater i helgen fra Randesund, fant jeg dette navnet igjen. Det som har forundret meg endel, det er denne Arne fra Grevstad. Aslak fra Stokkeland har nok tydeligvis vært en rik eier på jordegods også, så jeg er enig med deg,en må kansje kikke i forsjellige rettninger. Mvh. Torleif

[Gjest Kristian Fjeldsgård]

Vi er vel tilbake på Gjusnes/Gjusvik:På skiftet etter Amund Gjusnes 1562 var det 4 huder i GrevstadPå skiftet etter Guttorm Amundsson Gjusnes var det 4 huder i Grevstad.Agder Dombok 1636, sak 9 Arne Grevstad virker som å representere denne lodden, mann eller sønn til Bodil Guttormsdotter som får 2 huder i 1636De 2 andre hudene får Gro Guttormsdotter gm Haavard Mæbø.Den tredje søsteren er gift med Jakob Bentsson Stausland, Tora og arver gods i Hesnesøy, Omre og Kvannes.Den fjerde søsteren Ragnild er gift med ---- Aslak Torkelsson Kvarnes og arver 2 huder i Verås i Vennesla.Fra sak 13 om Gundvor Mosbys åsetesak på Mosby får vi skiftet ettet Birgitte Torsteinsdotter Østre Ellesi, hvor det er gods i bl.a. Stokkeland og Skjævesland i Øyslebø. Hun var gift 1 m. Jon Amundsson Gjusnes/Mosby/Ellesi og g2m Nils Bentsson og overlevde ham.Her får vi Arne Grevstad og muligens den Aslak dere er ute etter.I tillegg gir det bellegg for at Nils Bentsson er sønn til Gunhild Stausland gjennom godset hennes ved skiftet, vel i 1608. og det underbygger Petrus Valands teori om at hun er Gunhild Torsteinsdotter Vestre Skogsfjord/Rødeberg.Det finnes annet Skjæveslandgods på Vestre Skogsfjord, og Erik Skogsfjord virker som å ha kjøpt Try fra et gammelt dokument (Må sjekke det nærmere).Nå finnes det annet SKjæveslandgods i Oddenes i 1624 og jeg må se litt nærmere på det.Hoofuer Pedersson Nedre Mæbæ har i 1624 2 huder - sin kvinnes odel i Grevstad og 1 1/2 hud pantegods i samme STore Grevstad, så var han også plassert.Kan Arne Grevstad ha pantet og kjøpt annet gods fra slektninger?.Og siden jeg er i gang, Arne Tommisson Store Grevstad eier på sin kvinnes vegne i Stutei 1 hud og 4 ksk. egen odel i Grevstad samt 2 ksk pantegods i samme gård. Arne Grevstad er tydeligvis sønn til Bodil Guttormsdotter.Asbjørn Olsson Frigstad har 4 eng. odel i Grevstad og Guttorm Holte 2 huder odelsgods. Nå går ikke dette opp med hensyn til Grevstad, men her er det pantegods inne i bildet, og to gårder så det er vanskelig å skille ut bare fra odelsmanntallet.Mor til Asbjørn, Kirsten er nevnt i uplisert brev fra RA, men virker for gammel til å være datter av Bodil, men en nærmere gjennomgang av kronologien vil kanskje avklare det.

[Gjest Knut Fjogstad]

Kanskje er tiden snart inne til å dvele (før QED) noe over hva konen til Amund Gjusnes het. Med referanse til at Veraas (lå i Ve manntall muligens også før i 1500 tallet) var en av de største gårdene i Vennesla særlig før 1370.Mvh Knut

[Gjest Kristian Fjeldsgård]

Knut i Lenkeopplyser du at Veraas har odel tilbake til 1400-tallet???Nærmere opplysninger?

[Gjest Kristian Fjeldsgård]

Torleif: Innlegg 91:Odelsmanntallet nr. 1347: Guttorm Holt ms medarvinger uskiftet:Grevstad i Fjære 2 huder.Tommis/Tommas Jørgensen Holte var gift med Bodil Guttormsdotter Gjusnes

[Gjest Torleif Odland]

Har brukt noen timer på SAK for å muligens prøve å klarlegge litt, men når sant skal sies så er ikke skriften fra 1600 tallet det enkleste å gi seg i kast med for en amatør heller. Jeg kan konstantere at ved Guttorm Amundson skifte i 1624 nevnes hans datter Bodil som død.Det skulle da tyde på at hun har vært Tommes Holte sin første kone.Jeg skulle så gjerne hatt boken for Randesund forann meg.For det kan se ut til at Tommes har lånt penger til Aslak Stokkeland mot pant i Benestad.Men samtidig kan det se ut til at Aslak har eiet jord i Stangenes. Jeg er usikker på dette siste. Men jeg tror å huske fra Randesunsboken, at også denne familien hadde Buane. Mvh. Torleif

[Gjest Kristian Fjeldsgård]

Har nettopp for Randesundboka i hus. Det er en tanke problematisk på Nsjonalbiblioteket pt fordi det bygges nye magasiner og alt er ute av huset på forskjellige steder. Landvikboka har jeg f.eks. forsøkt å låne et par ganger men de finner den ikke.Det er skifte etter Aslak Stokkeland 1611 og det har tydeligvis gått ut for ham fordi han som du sier er temmelig forgjeldet, bl. a. p. g. a uår og sønnen som måtte bøte 4 dobbelt mannndrapsbot.Forøvrig hadde han pantsatt 2 1/2 hud i Benestad og har også solgt Stangenes til Tommis Jørgensson før 1586. Det er sak om dette fordi brødrene til Tommis, Rasmus og Lasse hevder sin odelsrett til Stangenes. Tommis har tydeligvis betalt med annet odelsgods.Med tanke på Anders Jørgensen Mosbys interesse i Haanes/Berhus er det ikke utenkelig med et slektskapsforhold her, selv om jeg må sjekke nærmere om det er noe felles gods.Forøvrig Torleif, jeg antar at du har besøkt serien med Agder-dokumenter på SAK, på lesesalen forbi skranken på høyre side. Det kan være vedrt å se gjennom dem med tanke på de gårdene vi snakker om, men det krever tid, men du slipper 1600-tallsskriften, alt er avskrifter.

[Gjest Torleif Odland]

Jeg har såvidt kikket på disse Kristian, men planen er, dersom alt går opp. Faktisk å koble vekk noen arbeidsdager utpå forsommeren, og bruke disse på SAK bl.a. til Agder dokumenter. Jeg hadde en anelse rett med Stangenes.Det tar nok noe lenger tid for amatører å lese å forstå et gammelt dokument, en personer med erfaring på dette området. Mvh. Torleif

[Gjest Kristian Fjeldsgård]

Ja-Ja-amatører er vi vel begge mht til språk og skrift