[#16986] Uradel i Sørlandsgenealogien?

[Gjest Torleif Odland]

Der finnes en liten sak fra 1635, som knytter Midtgarden på Moi opp mot Gjusnes. Gunvor Jonsdatter Skjervedal som vil bruke mora Gunnhild Nilsdatter sitt arvegods der på 1.hud.Det kan se ut til at hun ville ha sin tredjepart i arv fra Midtgarden.Det ble enighet om at Gunnhild skulle få eiendomen i Midtgarden, men da har nok denne saken også pågått en stund innenfor rettsapparatet. Sorenskriver og seks menn skulle undersøke om Gunnvor sin ene hud i Midtgarden kunne bestå av ødegård og ødejord, slik Jon Omundson ville ha det. Mye taler vell for at denne Gunvor aldri kom til Midtgarden, for Jon nevnes alene på garden mellom 1638-47. Hvem var så dette kvinnemennesket? Hun var datter av Jon Guttormsen, og på lik linje med Jon Omundson, oldebarn etter Amund. Men hvordan har så Jon Guttormsen hatt tilgang til arvegods på Moi?En kjenner til at hans far før 1578 hadde økt sitt jordegods, men ikke hvor.Det føles lite naturligt at Omund Jonson som kom til Midtgarden ikke skulle vite om dette arvegodset som Jon Guttormsen hadde eventuellt i Midtgarden. Jeg tror neppe at dette er et gått spor, men jeg føler tross alt at der er noe her som ikke har komt frem i lyset ennå. Mvh.Torleif

[Gjest Kristian Fjeldsgård]

Til innlegg 149:Vi har Salvenavnet på Spilling i Vigmostad, og knyttet til Dolholdt-slekta, hvor vi har Salve Bergulfsson Dolholdt/Odde.Fant vel også Salve på Dversnes som jo er i området.Så har vi artikkelen i AHÅ om en Salve med odel i Fjellestad i Øvrebø.Salvenavnet i Lyngdalsområdet.Det tilbakevendende problemet er hele tiden mangelen på kilder mellom slutten av 1400-tallet og begynnelsen av 1600-tallet. Stort sett blir det å lete i NHHD og diverse dommer for å finne gamle ættelegg som kan berøre de personene man er interessert i.Forøvrig er det en ting som er klart og det er at godset til Salve på Haanes må ha vært temmelig stort: Haanes, Nedre Timmenes og Berhus er sikre pga av felles skog etc.Det er vel mye som taler for at ihvertfall Øvre STrømme hørte til dette godset. Så kan man lure på hvorfor Christen Hiort sitter med parter i 1624, og hvorledes hans adgang har vært, og om det er andre parter i hans gods som har sin opprinnelse hos Salve.

[Gjest Kristian Fjeldsgård]

Agdesiden dom 1636: Sak 13 om åsetet på Midtre Mosby/Øvre Tore.Gunhild Nilsdotter arvet på skiftet etter sin mor Birgitte Torsteinsdotter Østre ELlesi 1 hud i Øvre Tore (Midtgarden Mosby) som var uskiftet i 1635 da åseteretten ble fradømt Gundvor Mosby/Skjervedal/Gjusvig.Gunhild Nilsdotter var datter av Birgitte og Nils (Jensson Stausland) i første ekteskap, Birgitte gift2m Jon Ommundsson Gjusnes/Gjusvik.På meg virker det som parten i Mosby kommer fra Ellesi-siden?

[Gjest Knut Fjogstad]

Tiden er nå inne til å hente frem innlegg nr. 71:'Ridderen Guttorm Eyvinsson, bla. sysselmann (lensherre) på Lista (se også tema nr. 10457 bla. innlegg nr. 74) eide tidlig på 1400 tallet Dvergsnes m.m. I senmiddelalderen var 1/2 hud i Dvergsnes tillagt presten i Oddernes, noe som ble stående også etter reformasjonen. Resten av gården var adelsgods.'Mvh Knut

[Gjest Kristian Fjeldsgård]

Så har man Drange da.Og kanskje kluet.For et års tid siden scannet jeg inn kartet over Randesund for å ha noe å kludre på.Et stort utropstegn ble satt ved navnet SMØRVARDEN. Finnes det noen forklaring på det navnet.

[Gjest Knut Fjogstad]

Et bidrag av de bedre. Plasseringen av denne varden - grenseskillene - det særegne navn:LenkeMvh Knut

[Gjest Knut Fjogstad]

Torleif: Berhusprosessen i Vesterhus-boken vil være til nytte.Mvh Knut

[Gjest Kristian Fjeldsgård]

Innlegg 155:Guttorm Eivindsson til Hananger:Tilhører Smør-sfæren og gjennom prest i Oddernes Svein Herleiksson (Hva med Herleikene som eide Drange?) tilknyttning til Bringsvær - Kvannes i Høvåg, ikke langt unna

[Gjest Knut Fjogstad]

Fra innlegg nr.: 48 hentes følgende utdrag:'Et fjerde brev er ikke direkte knyttet til denne saken men er verd å nevnes: Kolbjørn Herleiksson selger Drange i Oddernes (Skalleberg/Skardebergtilknytning???) til Hr. Alf Knutsson (Tre roser) og Fru Magnild Oddsdatter (Finnen-ætta)- DN I, nr. 874'.Det man ser her etterhvert, ved at den nødvendige oversikt er tilstede - blir tilstede, er en hittil ukjent sammenstening av tidligere fragmenter.Mvh Knut

[Gjest Knut Fjogstad]

Til innlegg nr.: 159: 'Ikke langt unna'Det er vel bare 1.stk patronym som har en noe uklar førstedelstavelse, for at sammenhengen er videre anvendelig.Mvh Knut

[Gjest Knut Fjogstad]

Torleif og Kristian:For litt nyere tid, kan det være endel her:LenkeMvh Knut

[Gjest Torleif Odland]

Disse tre Salvesdøtre,Torborg, Ingegjerd og Gunhild- som i 1561 har solgt Fiellestad i Oddernes til Svend Rolfsen. Kan muligens noen av disse ha et spor å gi i vår søken?Men her blir jo faktisk spørsmålet,hvem Salve var deres far? Registrerer at den ene av disse Salvesdøtre kom til Høvåg. Uten å ha sjekket noe, så fantes der vell endel brukbare gods også der på denne tiden. (Kvannes) Mvh.Torleif

[Gjest Knut Fjogstad]

For litt om Salue (Salve) medtas noen få DN'er, hvor da dette fra 27.mars 1364 gir noe ettertanke - Torleif.LenkeSalve stammer vel fra Helligdom.Mvh Knut

[Gjest Kristian Fjeldsgård]

KnutSalve-navnet har sin historisk sterkeste utbredelse i Agderfylkene med forgreninger til vestlige delen av Rogaland og Vestfold/Telemark.Går man på søk i folketellingene viser dette seg klart.Går man på søk i Diplomatariet viser det en sterkere tradisjon på Salve/Solv etc. så langt jeg kan se.Når det gjelder Salve med odel i Fjellestad så er det vel stor sansynlighet for at han stammer fra Salve Salvesen Haanes som Per Reidar Bjørnerud Christiansen hevder i AHÅ nr. 67, 1991 s. 103 ff..Skal man sirkle ham inn må man se på det godset hans etterfølgere har i de fire linjene Christensen skisserer, og om det finnes felles gods, eventuelt gds som kan knyttes til familier med tilknytning til Haanes, som kan tilbakeføres til Salve Haanes eventuelt gammelt Smørgods: Det finnes det bl.a. Frillestad og Drange, muligens også annet.

[Gjest Knut Fjogstad]

Den henviste artikkelen er lest og forstått for lenge siden. Linjene som der skisseres har sine muligheter - men det finnes også andre. Som sagt finnes flere utgaver av 'Salve' så vær obs. på at man ikke overser dem. Det gjelder også i de danske arkiver - med kobling til Agdesiden.Mvh Knut

[Gjest Kristian Fjeldsgård]

Knut, jeg tviler ikke på at dee begge har notert dere nevnte artikkel.Men du gikk glipp av en vesentlig ting med den brevoversikten over Salver:Dersom du går tilbake til foregående brev fra det nevnte i 136 finner du et brev fra 1358:LenkeDer finner du Gammel Zorgiulsson (Torgilsson skulle jeg anta) som vel er far til Salve Gammalsson.En datter kan være denneDN IV, nr. 839: Sex Mænd kundgjöre, at Thorald Uthyrmssön, Thorgils Styrmerssön og Stigand Olafssön afstode 15 Maanedsmatsbol i Gaarden Aa til Prestegaard i Aa Sogn i Lygndal for deres egne og flere nævnte Slægtninges Sjæle. Som var: vidherlifuis firir saal Þonne (Torny) Anundadottor, Kolfinna Saluadotter, Styrmer Aslaksson, Gunildæ Þiostardotter oc sire Olafs AsbiornasonKolfina-navnet finnes før 1600 i Søgne.I Aga/Byre-ætta i Vest-Agder finner man også navnet Gammel. Skal jeg lokalisere dette navnet ligger det fra Audnedalen og Vestover til Austad.Fra de første brevene: Torolv(f) Einarsson er forøvrig stamfar til yngre Stokke-ætt i Spangereid, hvor man bl.a. kan plassere Peder Clausson Friis, sokneprest i Audnedal.

[Gjest Knut Fjogstad]

For ikke å bli helt 'fortapt' i de ymse Sal(u)ve(ne), sålangt, kan man kanskje prøve og få inn noe annet, som følgende:Adelsklientene ble i hovedsak igjen i Norge. De skaffet seg raskt store eiendommer, etablerte verdifull handel som gav både dem og etterslekten basis for en framskutt posisjon i det norske samfunnet. Sådan ble det etablert en ny overklasse i Norge. I første halvdel av 1600-tallet var den utpreget dansk i opprinnelse. Imidlertid slo den fort røtter i distriktene der den hentet sitt store utkomme.Hvem av de i temaet tidligere beskrevne kunne være 'Adelsklient' mon tro?Mvh Knut

[Gjest Tore H Vigerust]

Hans Borre, nevnt i innlegg 1, blant annet. (Han var selv av fynsk adelsætt, men var klient i Norge.)

[Gjest Torleif Odland]

* FRIGSTAD. Kan kona til Asbjørn komme fra Stoveland i Holum? Dette slekten er vell kjent som vellstående. Asbjørn var sønn av Ingebret Asbjørnsen på Nedre Frigstad i Randesund. Jeg har tidligere nevnt hva Asbjørn eiet omkring 1620, men der ser ut for at han har fått 1/2 hud i Eig i Søgne som giftingsgods. Det ser ut for at Asbjørn kring 1627 selger sin arvepart i Frigstad, og han har trolig på denne tiden flyttet til Borøen i Søgne, skattelistene forteller dette. Hans sønn Ingebreth Asbjørnsen har Borøen i 1661,men det ser ut til at denne slekten forsvinner noen år senere.LUNDE/ SØGNE Ommund Jørgensen, sønn av Jørgen Andersen Moi, har eiet 3 huder i Østre Lunde,3.huder på Vatne, 1/2 hud i Lunden i Landvik og 1/2 hud i Røfføen i Lister Lens. Torje Jørgensen, må nødvendigvis være bror til Ommund. Eier 3.huder i Østre Lunde, 3 huder i Vatne i Lister lens,1/2 hud i Lunden i Landvik, 1/2 hud i Odde og 1/2 hud i Øvre Haanes, samt 41/2 engelsk i Voie, det siste muligens arv fra sin kone. Det ser ut til at det har forekommet et makeskifte, imellom eiendomen i Odde- slik at Torje har fått krongods i Ausland i Øslebø og Haddeland, er noe usikker på dette siste. Dersom Torje har hatt en sønn med navnet Ulf Torjesen, så nevnes han som lennsmann, og jeg formoder at han har hatt tilholdsted på Hånes. Mvh. Torleif

[Gjest Kristian Fjeldsgård]

Øyslebø II s. 144 Holum s. 520Knud Bjørnsson Østre Skjævesland2. Aanen Knudsson til Stoveland gm Magnild n. 1624a) Siri Aanensdotter gm Asbjørn Olsson Frigstad (Mye gods i dalen)NB: c) Todne gm Asbjørn Ingebriktsson BorøyOdelen i Borøya kommer muligens fra Stoveland/Skjævesland, men det kan også være at de to Asbjørner har felles aner med odel i Borøy.Nå står ikke Borøya i odelsmanntallet 1624, kan ha ligget under Eig? Jeg har ikke Søgneboka tilgjengelig.Magnild Stovesland har forøvrig odel i Aamot i Aamot sogn i 1624 - det må vel være Aaomot i Sogndal Kan hun være søster til Lensmann Torkel Trondsson Gjemlestad/Rødberg, men det er en annen skål.Asbjørn Olafsson var sønnesønn til Asbjørn med odel i Frigstad Imbret (Ingebret) Asbjørnsson Frigstad er onkel til Asbjørn Olafsson, og Asbjørn Ingebretsson Borøya blir dermed fetter til AO Frigstad, dermed blir det to fettere som gifter seg med to søstre fra Stoveland.Fra RA-Diplom: 1602, 19. mai, Øvre Frigstad, Agderbrev I s. 199 (På lesesalen på SAK rett i glanet når du sitter på bordene)Frigstad var forøvrig en av gården i forliket mellom Erik Ormsson til Vatne og Trond Benkestokk, og da opprinnelig Smør-gods.

[Gjest Arvid Andersen]

Du kjenner antagelig alt til det som står i Søgnebok nr 1 på side 324 om Asbjørn Ingebretsen! I følge forfatteren, Kjell Bråstad så var han gift med Todne Aanensdatter Stoveland, datter til Aanen Knudsen og hans kone Magnhild på Øvre Stoveland i Holum. Bråstad mener at eiendomsgodset i Eig i Søgne har kommet via Magnhild, Todnes mor.

[Gjest Torleif Odland]

Nei jeg har ikke fått sjekket Søgne-boken ennå. Endel artige opplysninger Kristian.Må notere endel, til videre søk på SAK. Mvh.Torleif

[Gjest Torleif Odland]

Det 'rir meg som en liten mare' at tråden fra Omre i Eide, og Torborg Amundsdatter sin etter slekt blir borte her på midten av 1600 tallet.Torborg arvet Omre i Eide på 2.huder.Ved skiftet etter Amund kan det tyde på at hun bodde på Ve sammen med sin mann Jens Holm. Noe tidligere nevnes paret bosatt på Gjusnes. Hennes sønne-sønn Haldour Omre nevnes tidlig på 1630 tallet, og hans sønn Jens Haldoursen i 1661 som eier. Senere på 1660 tallet har det kommet nye eiere til Hasseldalen. Et sted må jo forfatteren av Eide-boken fått rede på at Haldour Omre var Torborg sin sønnesønn? Det ser ikke ut til at det finnes opplysning om dette på SAK. Mvh. Torleif

[Gjest Knut Fjogstad]

Har du kontrollert alt av aktuelle dombøker o.lign. og/eller hvorvidt de forlot landet?Mvh Knut

[Gjest Torleif Odland]

Tanken har streifet meg Knut,men jeg er også opptatt av om denne Jens Holm kan ha vært en rik herre, kansje med noe jordegods. Og kan Torborg muligens hatt et ekteskap senere i livet? Der finnes noen svake ledetråder østover, der navn som Jens og Haldor har blitt brukt. En annen tanke har streifet meg, kan denne Torborg også ha hatt en datter, studerer en slekten som slo seg ned på Vågsholt, så har datteren gitt sin mor sitt navn til en av sine døtre. Dersom også Torborg har hatt en datter, så er jo muligheten tilstede, men spørsmålet blir jo heller,finner en slike opplysninger på SAK?Mvh. Torleif