[#16986] Uradel i Sørlandsgenealogien?

[Gjest Kristian Fjeldsgård]

Det er noen muligheter:Skifter-panteregister/dommer etc vedrørende gården på SAKAgderdokumenter i angjeldende periode på SAKRiksarkivet har database på dokumenter på gårdsnavn. Jeg ville anta at at SAK har de samme søkemulighter. Problemet er at dokumentene vel finnes på Kildeskrift i Oslo, men det går å bestille kopier. Om det er for mange referanser står det vel bare igjen en tripp til Oslo for å se gjenom dokumentente for å se om det er navn av interesse som dukker opp.Jeg ville vel også sett gjennom katalogen for depositum på SAK for å se om det skulle være noe betydningsfult.

[Gjest Knut Fjogstad]

Til temastifteren og øvrige:Det synes vel nå å helle over til den økte sannsynlighet at Amund fikk god start via gifte og egen energi med kløkt.Muligens kom han ut av intet - dvs. ukjent - med noen daler i lommen til Agdesiden - fra Setesdal, Telemark eller Vestfold?Mvh Knut

[Gjest Torleif Odland]

Til Knut.Eventyrene om Espen Askeladd har det fleste blitt fortalt, og jeg har ingen problemer med å akseptere din konklusjon,kansje var Amund en Espen Askeladd som vant en rikmannsdatter og jordegods i tillegg.Men så er det denne usikre faktoren,her finnes endel slekter som via giftermål bl.a. har stått en annen nærmere på Agderkysten. Møllslekten fekk deler av Gjusnesgodset via giftermål, Bernt Gullowsen nevnes som både Hogganvik og Møll, hans ekteskap med Torbjørg Jonsdtr. Gjusvik, skulle medføre at denne slekten overtok Gjusvik.En kan også gjøre noen betrakninger om slekten Stausland. Foss-bonden Jens Bentsen eiet store jordegods i de samme områder som Amund og hans etterkommere har gjort, muligens tilfeldigheter. Men her nevnes at Foss-bonden også eiet jordegods i Eikeland i Vennesla. Guttorm Amundson fekk jo både en datter og en datterdatter gift inn i denne slekten.Ingrid Nilsdtr.Midtgarden Mosbø må jo være en søster til Gunhild Nilsdtr.hennes datter Gunvor Jonsdtr. Skjervedal gjorde krav på endel av odeleni Midtgarden. Ingrid giftet seg med Anders Olsen Eig, og noe av denne slekten kom til bl.a. Sangesland i Øvrebø. Studerer en Sangeslandslekten endel, så har denne slekten hatt nære tilknyttninger til Fjellestad i Øvrebø, der en annen usikker faktor er nevnt.Ser en så litt på Strømme, nevnes Thorgeir Osmundson og Thorbjørg Skogdriftsdtr. DN V.nr.437 (1404) Her kommer navnene Osmund(Amund) og Torbjørg inn. Dette gir meg da et tankespinn om Amund sin datter Torbjørg, som en med sikkerhet har opplysninger om bodde på Omre i Eide. Hennes oldebarn nevnes som den siste i Hasseldalen. Deretter forsvinner denne slekten som 'ånden i en fillehaug'. Jeg har studert og undersøkt gårder og slekter i områdene østover.Og har stoppet opp med Ugland i Fjære, her finnes noen navn som gir en vis likhet med slekten på Omre. Men la meg med engang understreke, dette er veldigt usikkert, og jeg må nok nøste askillig mere på dette 'strået'. Spørsmålet blir jo, skal en med dette avslutte denne debatten, og la konklusjonen bli slik H.C.Andersen beskriver i sine eventyr om Espen Askeladd, eller ken der finnes en oppklaring bak 'de syv blåner tro'? Mvh.Torleif

[Gjest Knut Fjogstad]

Ja man bør etterhvert se litt nærmere på endel (arvegods) ikke enda så nøye gjennomgåtte juveler - som finnes innen rekkevidde.Mvh Knut

[Gjest Torbjørn Justnes]

Jeg er født og oppvokst på gården Justnes hvor min 10-tippoldefar Amund holdt til, og har lenge studert på om det kunne finnes opplysninger om hans opphav. Jeg heller til at diplomene og rettssakene om nabogården Greppestøl kan være en nøkkel til å løse mysteriet. I 1429 gir Aasulf Thorleifssønn Vatsauride og andre gården Greppestøl til biskopen Audun i Stavanger. Så i 1727 blir det stadfestet i en rettssak at Jens Guttormsen Justnes kan få tilbake 'sin odel' Greppestøl. Det kan ikke bety annet enn at noen av giverne må ha vært Jens sine forfedre, og dermed kanskje også Amund sine. Mvh Torbjørn Justnes

[Gjest Torleif Odland]

Takker for ditt innspill Torbjørn, gledelig å kunne konstantere at flere aner etter Amund er på jakt etter hans opphav. Du har nok muligens et meget gått poeng om Greppestøl. Men jeg er meget opptatt av de jordegods Amund hadde tileinet seg østover. Dersom en trekker nopen paraleller omkring Strømme og Frigstad, der en også finner jordegods i samme området,kan det derfor tenkes at dette har vært arvegods fra tidligere, men fra hvem? Mvh.Torleif Odland

[Gjest Kristian Fjeldsgård]

Til TorbjørnDu er inne på Biskop Biskop Auduns Eivindssons raid på AgderKorsbrøder Bjørn Toresson og Andor Halsteinsson sanker inn gods til Kirka på Biskop Auduns vegneDN IV, nr. 839 i Lyngdal 22 sep. 1429 Gis grunn til Å kirkeDN VI, nr. 432 VIII, nr. 836 1429 To versjoner, Biskop Audun selv tilstede. Del av Hjorteland testamenteres til Biskop Audun etcDN IV, nr. 837 3. sep. 1429 SagefallDN IV, nr. 838 5. sep. 1429 SjelefredsgaveAndor Hallstein er aktiv i eiendomskjøp på Lista.Biskop Audun eier i Ytre Nøding: Ga Ytre (Nedre) Nøding fra seg og sine arvinger til Maria-kirken i Oslo (men ikke laksefiske)1439 (Holumboka).Jeg har ikke fått sjekket den siste referansen, men antar det er i forbindelse med en Herredagsdom om Nøding.Så kan man begynne å grukke over disse opplysningene og sammenhengen.

[Gjest Knut Fjogstad]

Man finner en god del nyttige opplysninger om Biskop Audun Eivindsson i et annet tema. Dette kan medføre at 'grukking' som nevnt i forrige innlegg, kan reduseres i starten.LenkeMvh Knut

[Gjest Kristian Fjeldsgård]

Jeg tenkte nå helst på å grukke litt over den innbyrdes forbindelsen mellom de mindst tre slektene som de fire brevene involverer og Biskop Eivind, husk også at det er mulig at Gunder Jonsson Brinsvær muligens satt med gods i Nøding.

[Gjest arne kvitrud]

Mine tekster om Audun Eyvindson ser slik ut, når det gjelder jordegods og familie:18.5.1427 (Faye Andreas: Christiansands stifts bispe- og stiftshistorie, Christiania, 1867., side 85 og Kolsrud Oluf: Stavanger bispestol, i Stavanger 1125-1425-1925, Stavanger, 1925, side 57) ble Audun Eivindson formelt viet til biskop i Vadstena kloster i Sverige. På vei hjem fra Vadstena ser det ut til at Audun var på visitas og at han har startet i Valdres, fortsatt ned til Suldal og så reiste til Stavanger. 24.7.1427 i Remmen (DN II nr 693) kvitterer biskop Audun for rett regnskap over Vangs kjerkegods i Valdres. 5.8.1428 i Stropar i Suldal (DN XIII nr 94) kunngjør Roald Ingjaldson at han har solgt ti månedsmatabol i nordre Fatnes og tre månedsmatabol i Haugeland i Suldal til biskop Audun. 12.9.1428 i Syderå (DN XIII nr 95) kjøpte biskop Audun fem månedsmatabol i nordre Fatnes i Suldal. 22.10.1428 i Stavanger (DN XIII nr 96) ga biskop Audun domkapitlet ved Stavanger domkjerke de ti månedsmatabolene i nordre Fatnes og tre månedsmatabol i Haugeland i Suldal til sjelehjelp og årtidehold for seg i domkjerka hver 16de mai. Det skulle være så lenge han levde og siden på hans dødsdag. Det kan ha vært en gave fra den nye biskopen til kannikene; for å bidra til et godt samarbeide.Audun fortsetter også året etter med å gi kannikene større inntekter. 12.6.1429 i Stavanger (DN II nr 699) fordelte biskop Audun, på grunn av knappe inntekter til alterne i domkjerka (det vil i praksis si til hver av kannikene), med kannikene råd og samtykke (!), prestetiendene i stiftet der det ikke var prest, mellom de forskjellige alter. Audun ga alterne også kalker, bøker og messeklær. Dette ble vedtatt og forkynt på et prestemøte. Audun hadde da trolig kalt til seg alle kannikene i stiftet for et møte i Stavanger. Det kan ha vært for å bli kjent med dem, men også for å planlegge en visitasreise, som han gjennomførte i september og oktober. Ut fra de dokumenter som vi har fra denne bispevisitasen, ser det ut til at økte inntekter til presteskapet og til seg selv - kan ha vært et hovedformål med reisen.I 1429 i Hyllestad i Setesdal (DN XI nr 148) kvitterte biskop Audun for å ha mottatt skyldige bøter. 3.9.1429 Tveit (DN IV nr 837) avsto Åsulf Torleifson tre månedsmatabol i gården Greppestodul i Ottenes til biskop Audun, for sakefall til den hellige kjerke. 5.9.1429 i Ottenes (DN IV nr 838) avstår Åsulf Halkjellson med sin hustrus samtykke, til biskop Audun og Stavanger domkjerke fem månedsmatabol i Greppestodul i Ottenes sokn for sjelehjelp. 15.9.1429 i Møl (DN IV nr 836 og DN VI nr 432) ga Tore Sveinson i sitt testamente åtte månedsmatabol i gården Hjorteland i Mandal til kannikene i Stavanger til årtidehold for seg, sin far Svein Toreson og øvrige slekt. Biskop Audun var tilstede. 22.9.1429 i Å i Lyngdal (DN IV nr 839) avsto Torald Utyrmson, Torgils Styrmerson og Stigand Olavson 15 månedsmatabol i gården Å til Prestegården i Lyngdal for deres egne og flere slektningers sjeler. Tilstede var blant annet biskop Audun. 4.10.1429 i Mjølhus i Egersund (DN IV nr 840) avsto Jon Toreson seks månedsmatabol i gården Gjedreim til biskop Audun. Han ga også fire månedsmatabol i Bruarlid (Brådli) i Tengesdal til Audun og hans arvinger. Gjedreim ble da gitt til bispesetet, mens Bruarlid ble gitt til biskop Audun personlig. At såpass mange ga bort jordegods på en visitasreise var helt uvanlig. Påminning om dårlig økonomi i kjerka, kombinert med en svært pågående Audun må nesten ha vært en forutsetning for å kunne få dette til.Også senere ser vi at Audun fikk samlet inn jordegods. 3.11.1430 på Finnøy (DN IV nr 843) testamenterte Sigurd Ivarson til sankt Svithuns domkjerke i Stavanger fire månedsmatabol i gården Nordland i Høle, som han samme dag overga til biskop Audun. 6.2.1432 i Bjerkreim (DN IV nr 851) kunngjør tre lagrettemenn at Bjørn Jonson ga til biskop Audun og sankt Svithuns domkjerke i Stavanger seks månedsmatabol i østre Gjedreim i Bjerkreim til sjelehjelp for sine foreldre – og seg selv. Denne gaven har nok samme årsak som gaven av 4.10.1429. 20.3.1444 i Helvik i Vanse (DN IV nr 891) ga Olav Gunleifson på sin hustrus Sigrid Olavsdatters vegne, seks månedsmatabol av gården Kote i Hitra for sakefall til prosten på Lista og korsbroren i Stavanger Andor Halsteinson - på biskop Auduns vegne. Omkring 24.2.1445 i Stavanger (DN IV nr 894) bygslet biskop Audun og hans kanniker gården Håland i Teitsfjorden til Guttorm Torbjørnson. 29.4.1457 i Stavanger (DN XXI nr 483) kunngjør biskop Sigurd i Stavanger at biskop Audun hadde solgt Osmund Areson gården Apeland i Gjerstad sokn. 12.3.1440 i Hesby (DN XXI nr 384) ga biskop Audun tilbake 0,5 mannsverk i Skjøllingstad på Karmøy til Peter Lang. Han hadde fått det av Margit, og lovet å gi Peter et brev på dette. 28.4.1477 på Bø (DN I nr 918) kunngjør tre lagrettemenn at Sigrid Gunnarsdatter, da hun var i Stavanger, hadde gitt biskop Audun gården Bø i Fogn. Hun ombestemt seg og ga bort Bokanes i Sandnes i stedet. Bø skulle slettes av biskopens register. Når avtalen ble inngått er ikke oppgitt.Vi vet lite om hva Audun Eivindson selv eide, bortsett fra det han kjøpte og fikk i gaver. Det han kjøpte eller fikk var altså Nordre Fatnes i Suldal (1428), Haugeland i Suldal (1428), Greppestodul i Agder (1429), Hjorteland i Mandal (1429), Å i Lyngdal (1429), Gjedreim i Bjerkreim (1429 og 1432), Bruarlid i Eigersund (1429), Nordland i Høle (1430), Skjøllingstad på Karmøy (før 1440), Haugland i Suldal (1428) og Bokanes i Sandnes (ukjent). Han ga bort Nordre Fatnes i Suldal (1428), Skjøllingstad på Karmøy (1440), Ytre Nødig i Holum (1439) og Apeland i Gjerstad. Det eneste som kan ha vært hans eget før han ble biskop var Apeland og Ytre Nødig. Det kan tyde på et opphav i Agder, men det kan også være eiendommer han kjøpte eller fikk. Vi ser også i hovedsak at det godset han mottar og beholder var i Agder, Dalane og sør på Jæren. Det han fikk i Ryfylke og Karmøy ga han videre. Det kan være at det passet best geografisk sammen med det jordegodset han hadde i arv fra sine foreldre. I så fall bør en lete etter hans forfedre der. Det kan være at en kan komme på sporet av eventuelle arvinger etter biskop Audun ved å lete i nyere kilder på de gardene han eide i. Jeg kjenner likevel ikke til at det er noen kilde som viser direkte tilbake til biskop Audun.Daae (Daae Ludvig: Om Stavanger stift i Middelalderen, Historisk tidsskrift, bind 3V, 1899, side 244) og Valand (Valand Petrus: Gard Toressons ætlinger og forbindelse med biskop Audun Eivindson. Var Gard Toresson en ætling av Erling Skjalgson fra Sola? Middelalderproblemer II, Ætt og heim, 1963, side 13) mente at Audun Eivindson kunne være bror til adelsmannen Guttorm Eivindson. Valand grunngir det med at Guttorm Eivindson eide i Kvannes i Høvåg. I 1486 (DN XXI nr 618) og i 1507 eide Gunnar Jonson i gården Kvannes. I 1439 ga Audun Eivindson bort Ytre Nødig i Holum. I 1486 eide Gunnar Jonson en del av Ytre Nødig. Valand mente at Kvannes og Ytre Nødig kunne stamme fra brødrene og endt opp hos Gunnar Jonson som en felles arving. Det er mulig, men en kan nok også se for seg andre årsaker til at Gunnar Jonson eide i disse gårdene. Brorskapet er nok fortsatt etter over hundre år en levende hypotese, men langt fra bevist. Audun Eivindson og Guttorm Eivindson hadde forskjellige seglmerker. Det er et indisium mot hypotesen. Kolsrud (1925, side 57) skriver at Audun trolig tilhørte en Østlandsk hirdmannsætt, men uten å gi flere opplysninger.Valand (1963, side 14) mente videre at Eivind Ommundson var far til Audun Eivindson. Han er kjent fra 1375 eller 1376 (DN IV nr 504) da han kjøpte en månedsmatabol i det nederste huset i Vormstabø. Han grunngir det med at flere kvinner (Eivindsdøtre) var eiere av deler av Vormster i Strand senere. Valand mente at disse var døtre til Eivind Ommundson og søstre til Guttorm og Audun Eivindsønner. Det er nok ikke urimelig at Eivindsdøtrene var datter av Eivind Ommundson. Når det derimot gjelder Guttorm og Audun Eivindsønner er det ingen bevisføring eller sannsynliggjøring. Jeg kan heller ikke se noen knytning mellom Guttorm og Audun Eivindsønner på den ene side og Eivindsdøtrene på den andre. Verken Guttorm eller Audun Eivindsønner hadde så langt vi vet noen eiendeler i Vormster.En kan nok se for seg andre forklaringer enn det jeg har over, for at Audun fikk jordegods. For eksempel at Audun fikk jordegods av slektninger på sine visitasreiser. Ulempen med den muligheten er slik jeg ser det at jeg ikke hadde forventet at han så i stor grad, ga eiendelene videre til andre.

[Gjest Torleif Odland]

Tusen takk Arne for ditt gode innlegg,her var det mye gått stoff å sette seg inn i.Kansje er Greppestøl av større interesse enn jeg har kunne tenkt meg hittil i denne debatten.Mvh.Torleif

[Gjest Torbjørn Justnes]

Det er nærliggende å tro at Åsulf Halkjellson hadde giftet seg til Greppestøl, og at han derfor utrykkelig måtte ha sin hustrus samtykke til å gi gården til biskop Audun. Videre kan man da forestille seg at Åsulfs hustru kunne være Amund på Justnes sin farfars søster, siden Justnesfolket senere klarte å vinne gården tilbake fra kirken på odel. Jeg har stor tro på at det var Justnesfolk som hadde Greppestøl før svartedauen, og at den lå øde til midt på 1400-tallet da biskop Audun fikk den. Hva mener dere om denne teorien? Mvh Torbjørn

[Gjest Kristian Fjeldsgård]

Noen Eivinder på Agder, og det er ikke mange. Siden Biskop Eivind gir Nøding til Mariakirken er han nok ikke derfra men vi må muligens lete etter hans slekt blandt andre Eivinder:Bl.a. omkring Nerstein-folket:Tre Lagrettemænd i Strengereids Skibrede kundgjöre, at Thorgerd Endridsdatter med sin egen og sine Börns Ombudsmands Samtykke stadfæstede sin afdöde Mands Asbjörns Bergulfssöns Salg af Gaarden Sandeim i Thruma Sogn til Sira Gynte Jonssön Prest paa Öiestad.Kilde: Efter Orig. p. Perg. i norske Rigsarkiv. 2 og 3 Segl tilovers.I, Nummer: 642.Dato: 27 Mai 1414. Sted: Öiestad.Brevtekst (fra den trykte utgaven):Ollom monnom þæim sæm þetta bref sea æder høyra sænda Sigurder Eiwindsson Olafwer Arnason Willialmer Olafsson logretomen j STo Mænd kundgjöre, at Ulf Olafssön pantsatte til Sjurd Evindssön Gaarden övre Sandin, 4 Maanedmatsleie, i Thrume Sogn for et godt halvt Stykke Engelsk Klæde.Kilde: Efter Orig. p. Perg. i norske Rigsarkiv. Begge Segl vedhænge.(Paa Bagsiden sees den nederste Del af et stort, rödt Initial). - (Jfr. Dipl.Norv. I No. 642).XI, Nummer: 150.Dato: Uden Dag 1430. Sted: Nidsten.Uthyrm Eyvindssön mageskifter til Chorsbrödrene i Stavanger sin Fjerding i Gaarden Ormstad i Bö Sogn i Soknedalen imod Kapitlets Treding i Gaarden Bö sammesteds med Undtagelse af Laxefisket.Kilde: Efter Orig. p. Perg. i Dipl. Arn. Magn. fasc. 44. No. 5. Seglenemangle.IV, Nummer: 936.Dato: 16 Novbr. 1454. Sted: Stavanger.Det var samgifte mellom Nerstein-folket og Årstad/Bø folket, og Det kan jo settes i en smmenheng med brevet fra Å i 1429.Eindrid Asbjörnssön, Lagmand i Ryfylke, og hele Lagretten tildömme Thorgils Peterssön Gaarden Hofden (paa Agder), saafremt Thorgeir Gunnarssön ikke kan bevise, at Eivind Thorgrimssön kun havde givet ham denne Gaard for det Tilfælde, at han döde paa en forestaaende Pilegrimsfærd.Kilde: Efter Orig. p. Perg. i Arendals Museum. Seglene mangle med Gavebrevet.III, Nummer: 275.Dato: 22 Juni 1351. Sted: Stavanger.Jeg har i tillegg et par andre Eivinder fra AGder som kan settes inn i en slik større smmenheng.Så langt jeg kan se er det meste av godset gitt til Biskop Eivind i egenskap av Biskop.I Vest-Agder ser jeg bare Nøding som hans odel.Jeg kan ikke i dag se noen direkte sammenhenger, men Guttorm Eivindsson og Kvarnes gir jo indikasjoner for hans slektskap.For øyeblikket har jeg ikke tid til å se nærmere på det, men Guttorm Eivindsson ligger på bordet.Petrus Valand har sanket sammen mye opplysninger. Hans konklusjoner kan vel etterprøves uten å foringe det han har gjort.

[Gjest Kristian Fjeldsgård]

Til TorbjørnGreppestøl har nok helt sikkert vært i Justnesættens eie, det ser vi av at folket på Justnes bygslet gården (og at de senere kjøpte)Retten til å bygsle skulle være hos nærmeste odelsmann, det samme ser vi i saken om Salve Salvesson Haanes gave av Berhus på 1370-tallet?Om jeg ikke husker feil antas det at Greppestøl må være skilt ut fra Justnes. (Om jeg tar feil arrester meg geografisk)Det kunne være av interesse om du har funnet annet gods hos Greppestølfolket som kan føres tilbake til fol på Justnes/Justvik/Haanes/Øvre Strømme/FrigstadTorleif har du slike opplysninger?

[Gjest Knut Fjogstad]

Ved dette passende tidspunkt gjentas et innlegg fra annet tema:Ridderen Guttorm Eyvinsson, bla. syslemann (lensherre) på Lista (se også tema nr. 10457 bla. innlegg nr. 74) eide tidlig på 1400 tallet Dvergsnes m.m. I senmiddelalderen var 1/2 hud i Dvergsnes tillagt presten i Oddernes, noe som ble stående også etter reformasjonen. Resten av gården var adelsgods.Mvh Knut

[Gjest Kristian Fjeldsgård]

og Guttorm var gift med Inga Svalesdotter (Smør)Og da er vi tilbake ved Smør-godset.Jeg har ikke noe kilde for Dvergsnes, men Timenes og Frigstad var gammelt 'Smørgods' (1557) Kan Haanes/Strømme ha tilhørt den samme godskonstelasjonen.Torgrim i Veire som jeg har vært inne på tidligere kan være knutepunktet.Har du foresten kilden for Dvergsnes, synes å huske at det stod i Randesundboka, men er ikke sikker.

[Gjest Torleif Odland]

Takk til dere alle for gode innlegg.Til Kristian. Jeg har hengt meg mye opp i navnet Guttorm, dette siden alle ting tyder på at han var den eldste. Ridderen til Knut, Guttorm Eivindsen har lenge svevet rundt, dette p.g.a. Dvergsnes.Jeg kan ikke i farten huske at jeg har funnet noe annet gods som kan føres tilbake til fol med tanke på Greppestøl, men jeg må gå gjenom notater o.l. og se om jeg har notert noe om dette noe sted. Torbjørn sin innsirkling av Greppestøl, kan kansje være det en kaller for en liten 'sviske'. Jens Guttormsen sin tur til Rennesøy tidlig på 1600 for 'at tage tægemål' av presten Rasmus Olsen Jærbo, har jeg ikke beheftet meg så mye med tidligere,men her har fremkommet vesentlige opplysninger tilknyttet Greppestøl som er av stor interesse. Guttorm Amundsen hadde jo bare en sønn, kan dette navnet fortelle oss noe tro? Mvh.Torleif

[Gjest Torbjørn Justnes]

Kristian, Greppestøl ligger mellom Justnes og Oddernesgårdene, og Rudjord har i Oddernesboka ikke funnet klare beviser på hvilke gårder som er utskilt fra hvor. Hans teori er vel helst at høvdingsetet på Oddernes har omfattet også Justnes hvis vi går tilbake til tiden før Norges samling.Torleif nevner at Guttorm Amundsen hadde bare en sønn, men det var jo både Jens og Jon i tillegg til hans fire døtre. Jeg kan videre for moroskyld nevne at vi alltid hadde sviskekompott til dessert på juledagen hos bestemor på Justnes. Forøvrig kan jeg forestille meg at de to som ga bort Greppestøl var svogere. Mvh Torbjørn

[Gjest Kristian Fjeldsgård]

TorbjørnJeg har trukket en konklusjon, og det er at Greppestøl er skilt ut fra Justnes/Justvig.Hvorvidt Oddernes eller Gjustnes har vært den gamle urgården er vel umulig å komme sikkert fram til, men oldtidsfunnene tyder på Ottranes (el)Ellers er det andre navn som kan tyde på en gammel 'urgård', som kan inkludere både Oddernes og Gjustnes.Det samme gjelder forøvrig den andre siden av fjorden.En språklig analyse av gårdsnavnene i Kr. sands området kan vel være på sin plass, med nye øyne.Det samme gjelder de fire (fem) brevene med Biskop Audun. En navneanalyse av dem pluss brevene som er registrert i Dipolomatariet om Strømme vil gi noen svar, kompletert med andre brev vil man kanskje komme fram til en sammenheng.Jeg holder for tiden på med Rødberg-slekten og tiligende herligheter. Problemet jeg arbeider med er Gullof Haaland og etterslektens gods. Dette innbefatter Føreland i Hægeland (forbindelse til Torjus Guttormsson Mosby/AuglandDet er mange forunderlige forbindelser å se på.kr.f.

[Gjest Torleif Odland]

Selvfølgelig hadde Guttorm sønnene Jens og Jon Torbjørn, og jeg har formulert denne settningen meget 'krøkket' om jeg får lov å si det. Settningen skulle ha vært om navnene på Guttorm sine to sønner kan gi oss en peikepinn,Guttorm hadde også en bror med navnet Jon. (til Ellesi) Beklager min 'glipp'. Mvh.Torleif

[Gjest Knut Fjogstad]

Til nr. 191: Jo, det finnes en liten smule i den boken også.Mvh Knut

[Gjest Knut Fjogstad]

Tjenlig med en lenke til opphentbarhet i temaet her nå fremoverLenkeMvh Knut

[Gjest A. Vidvei]

Jeg vil tro at mange som følger med i dette temaet har noe å si i temaet om Lauritz Lauritzen Bjerkreim (Birkrem) som er lagt inn under SLEKTER i Slektsforum (Bjerkreim (Birkrem). Etterkommere etter Lauritz Lauritzen).

[Gjest Jan Helge Trelsgård]

Jeg kan si såpass at Boel Lauritsdatter i det henviste tema om Laurits Lauritsen Bjerkreim i Slektsforum selvfølgelig ikke kunne være en datter av Adelus Hansdatter Teiste. Det er nok å vise til at Adelus og Laurits Lauritsen giftet seg i 1629, mens Boel Lauritsdatter trolovet seg i 1638/39.

[Gjest A. Vidvei]

Godt poeng! Da gjenstår det å finne ut hvorfor bygdebokforfatteren er så kategorisk i sin plassering av Boel. Han pleide ellers å føre resonnementer for spekulasjoner. Her angir han ikke at det er en spekulasjon. Jeg overfører din og min kommentar til Slektsforum, så får vi denne deldebatten samlet.