[#17431] Buch/Buck/Bock på Røros

[Gjest Arnstein Rønning]

Takk til Odd for nye opplysninger!Thank you, Freddy. These Buchs seem to be of Danish origin. Bock/Buck/Buch of Røros is of Swedish origin, I think. How far back have you traced your Buch ancestors?Arnstein

[Gjest Fredrik Buch]

Hi Arnstein,Carl Emil Buch was born in Korsoer in Denmark in 1815, and came to Norway to be Danish consul in Stavanger. There are quite a few descendants of him, especially around Stavanger, and I'm one of them.I was surprised to find out that further back this family was connected with Norway, and even further back, with Sweden... It goes like this:Andreas Hojelse Buch b1778 (Kobenhavn) Niels West Buch b1720 (Spjellerup) Georg Frederich Buch b1679 (Kommandant paa Munkholmen) Frederich Casimirus Buch b1660 (Kaptain i Alterhus (Oslo)) Berendt Friderich von Buch (Sweden)This corresponds with the reference I posted, about 40% into it. My own research (collection of records) agrees with this...My impression was that the Buchs was involved in mining and the military. Places like Grue, Gran, and Eidsvold was involved...Have a fantastic day!!!Freddy

[Gjest Arnstein Rønning]

Hi Freddy! Very interesting, but our family must be conected far back - in Sweden perhaps.'Alterhus' should be 'Akershus'. By the way; I found an interesting story about the daughter of the 'kommandant at Munkholmen'. She got pregnant with one of the prisoners (from the nobility): http://munkholmen.info/sex_p%C3%A5_holmen.htm

[Gjest Astrid Ryen]

Arnstein, våre to aner Anne Andersdatter og Ole Andersen hadde en søster Elisabet som ble født i 1760. Hennes uekte datter Elen Olsdatter ble døpt 15/3 - 1784, og faren var Ole Pedersen Buch. Denne Elen var 17 år i 1801, og bodde da hos Ole Andersen på Ryen som 'mandens søsterdatter'.

[Gjest Arnstein Rønning]

Hei! Jeg har lagt inn en god del av Bock/Buck/Buch-slekta i dataprogammet mitt, men jeg kan ikke umiddelbart se hvem denne Ole Pedersen Buch er sønn av. Har du noen flere data på karen?

[Gjest Astrid Ryen]

Det var en Peder Olsen Buch som i 1759 giftet seg med en Margrethe Pedersdatter. En sønn Ole ble muligens født året etter, men faren står angitt som Peder Olsen. Det finnes imidlertid flere barn.Jeg har notert meg at Ole Pedersen Buch giftet seg med en annen i 1786, men har ikke fått med meg Navnet! Jeg tror kanskje du har disse folkene under Bukvold i 1801 (Både far og sønn er døde): Lenke

[Gjest Astrid Ryen]

Roger de Robelin, side 243: Olava Iversdatter Schanche (født 1758, død 1836, datter av Iver Pedersen Schanche og Agnes Olsdatter Dille) gift 1786 med Ole Pedersen Buch, født 1761, død 1797, 36 år.

[Gjest Arnstein Rønning]

Igjen en stor takk!I 1801 er Margrethe Pedersdatter på Bukvold. Hun er verkets lejlænding og enke med pensjon. Her er også svigerdatter - enke med pensjon. Den yngste av barna hennes, Margrete på 7 år har fosterløn av amtet.Det er litt godt å se at disse enkene ble tatt vare på allerede så tidlig som i 1801. Er det noen som vet hva en enkepensjon her kunne utgjøre i rede penger? Jeg vet at i Leksvik ble f.eks. ei ku taksert til ca 6-8 rd rundt 1800. En ung hest helt opp i 18. Ei brukt brun trøye og frakk noe over 1 rdlr. En sau/eller geit 1 rdlr. En kalv 1,5 rdlr.

[Gjest Astrid Ryen]

Jeg fant følgende i Røros Kobberverk (Gunnar Brun Nissen): I 1760/70 - årene var den vanlige pensjon for en enke, hvis mann var omkommet i Verkets tjeneste, minimum 3 ort og 8 skilling per måned. Hvis mannens død skyldtes andre årsaker, var pensjonen 1 ort og 8 skilling. Alderspensjonen for en gruvearbeider etter meget lang tjenestetid og i høy alder var 3 ort per måned og 1rd. for en smelter.Situasjonen i 1690 - årene: Uførhet-, alderdoms- og enkepensjoner ('nådens penge') var avhengig av Verkets økonomi og av partisipantenes velvilje. Det var derimot vanlig at de som ikke greidde arbeide samt enker, fikk ha en dreng ved gruven, slik at de på denne måten kunne livnære seg.Hvis du ser i manntallet for 1705 (hos Eirik Strøm), er det flere enker med drenger i arbeide.

[Gjest Astrid Ryen]

I 1801 er det 202 personer med pensjon fra Verket, og av disse er det 177 enker! Menn stod på og arbeidet til de stupte. I tellingen kan du se menn mellom 70 og 80 år som fremdeles var i Verkets tjeneste. Det var andre tider!

[Gjest Arnstein Rønning]

Takk - det er godt å ha litt litt mer bakgrunnshistorie enn bare fødsel, gift og død.

[Gjest Fredrik Buch]

Hi Arnstein,thanks for the precious link about sex on Munkholmen. You know, I use a virtual printer, so the article is saved for me as a .pdf file now, as a great record!I noted the discussion of value of money way back, and I can contribute this, from a book about Kongsgård skole in Stavanger:'Da Amtmann Bendix Christian de Fine ankom Stavanger i 1726, fant han Kongsgård 'i en saa aldeles ruinert tilstand, at jeg ei kunde derudi opholde mig'. Han ble bevilget 740 riksdaler for å pusse opp huset, men dette beløpet overskred de Fine med over 300 riksdaler.'And I'm still snickering about the loose side of Munkholmen!!!Freddy

[Gjest Arnstein Rønning]

Do you read Norwegian, Freddy? Did you notice that there is more about Buch 'the kommandant' at the same site: LenkeArnstein

[Gjest Arnstein Rønning]

I tidligere innlegg er navnene på barna til Ole Pedersen Rugelsjøen tatt inn. Han gikk 'ungkar' i 4 år mellom de to ekteskapene. Nå ser jeg at Lisbeth Biørnsdatter hadde et 'uekte' barn, Lucia, f 01.01.1738. Barnet begraves 20.04.1738 - 15 uker gammelt. Da er barnet oppgitt til å være Ole Rugelsøens uekte datter. Han ble trolovet med Siren Bock 6 mnd seinere. Det hører vel med til historien at Lisbeth Biørnsdatter var fadder da Ole Rugelsjøen døpte datteren Maritte i 1732.Jeg har laget ei side med 'mi' Bock-grein. Jeg vil gjerne ha merknader/rettinger/tilføyelser. [url="http://home.online.no/~arnsroe/bock.cfm>http://home.online.no/~arnsroe/bock.cfmDet samme gjelder Knob/Knoph http://home.online.no/~arnsroe/knoph.cfmog Jemt/Rugelsjø-greina mi

[Gjest Roger de Robelin]

Hej Arnstein!Mitt antagande att släkten Bock/buck har svenskt ursprung grundar jag på äktenskapspolitiken.Invandrare och deras ättlingar, nu som då, brukar ingå giften med andra ättlingar av andra invandrare från samma land eller område.Med Sverige menar jag i detta fall från Jämtland-Härjedalen och norra Dalarna, områden som längre tillbaka tillhört Norge.Äldste kände stamfar i mina nu tillgängliga anteckningar är Peder Buck (Buckdalen) känd 1661, ur bergverkets räkenskaper.En yngre släkt Buck härstammar från Boel Olsdatter (1658-1726), änka efter Nils Olsen Buck, som gifte sig på Røros 1700 25/7 med Esten Joensen Feragen (1653/66-1727). Deras son Nils Estensen Buck, f på Røros omkr 1701, d där 1767 10/5, 66 år gammal, uppkallad efter moderns 1:a make Nils Olsen Buck, antog släktnamnet Buck. Han gifte sig 1:a gången på Røros 1729 29/9 med Ildri Jensdatter Jemt, f på Röros 169(7), död där 1741, begr 22/9 44 år gammal, dotter till Jens Jensen Jemt och Anne Cathrie Fastesdatter (Skanke). Se Roger de Robelin, Skanke ätten, Røros 1995, s. 132 och s. 483f. Nils Estensen Buck gifte sig 2:o på Røros 1742 14/10 med Anne Sivertsdatter Almaas i hennes 2:a gifte, (gift 1:a på Røros 1731 17/3 med Elling Ellendsen Spell i hans 2:a gifte), d på Røros 1767, begr 14/6 67 år gammal, dotter till Siur Halvorsen Almaas.Enligt skiftet 1767 (Gauldalen):1. Jens Nilsen Bock, 39 år på Folldal. (gift med styvsystern Beritte Ellingsdatter Spell).2. Esten Nilsen Bock, 29 år, gift på Røros.3. Anne Cathrine Nilsdatter. Gift med Ole Jensen Kock/Koth.4. Bolette Nilsdatter, (Boel fødd på Røros 1731 5/7), tjænade hos Peter Strømmesen. Levde 1801 på fattighuset, 74 år gammal och blind.Med vænlig hælsning Roger de Robelin.

[Gjest Arnstein Rønning]

Hjertelig takk, Roger!Når du skriver Buckdalen i en parentes her, vil det si at slekten Buck/Bock på Røros egentlig har navnet fra en dal - eller er det dalen som har fått navnet fra slekten Buck?Mh Arnstein Rønning

[Gjest Roger de Robelin]

Arnstein!Dalen har sannolikt fått namn efter Buck, men som jag skrev tidigare har jag inte tillgång till mina anteckningar om Røros kobberverk mm.Med vänlig hälsning Roger de Robelin.

[Gjest knut andreas buck Øvergaard]

Hei Det er også en stor del av familien Buck i Norge som er etterkommer av Peter Christian Buck som kom ifra Helsingør.Der navnet skrevet både Buck og Buch. Knut

[Gjest Arnstein Rønning]

Det er skifte etter Hans Olsen Buck på Røros i 1739. Er det noen som kan hjelpe med å tyde følgende:JernfangEn stoer grÿdeTræfang1 gl: Kiste med ..... uden Laas1 gl: slag bænk1 lang Knak(?) gl......stue og .....1 liden Kaafve(?) af Steen (?)

[Gjest Arnstein Rønning]

Hans blir seinere i skiftet konsekvent kalt Bock.Her er noe som viser hvor de holdt til:........ og Træ Røster(?)1 Skorsteen i Stuen og Kielder(?) under.Grunden stræcher sig fra Johan Monsen Angermands Huus og til KirkeMuuren, og fra Rasmus Bygmesters Huus og til BerSvend Hoffs .........., vurderet tilsammen for 5-'-'

[Gjest Arnstein Rønning]

Det hører med til historien at skiftet ble utsatt til våren slik at enken i den 'haarde Vinterstiid ey skulle blive huusvild, men kunde faae tiid at forhøre sig om hendes Børn ville hielpe hænde at betalle Creditorerne og beholde det vurderede efterladenskab som hun så nødig ville miste.'