[#17470] 'Fant Karl.' Rosenberg.m. fam. Spillemenn, hesteskjærere, urmakere. omstreifere

[Gjest Geir Moen]

Finner mor til Kristian Moe på en plass under Røine. Hun er enke og forsørges av fattigvesenet. Står det noe mer om henne i boka di Aud. Eventuelt om far til Kristian Moe?

[Gjest Geir Moen]

Finner Karoline Jørgine utvandret til Amerika med ankomst 4.5.1920 til New York med båten Stavangerfjord fra Kristiania. Hun skulle til sin bror Ole Moe i Centreville S. Dakota. Hun hadde med seg 50 dollar hun hadde lys hud, brunt hår, blå øyne og var 5fot 5 inches høy.Ole Moe har jeg ikke funnet utvandret men det er mulig jeg ikke har lett godt nok.

[Gjest Aud Marion Røen]

Ekteskapsinngåelse 21.9.1876 på Ørland Fredrik Christian Carlsen Moe, f. 1854 Fødest. Røros, bost. Røne Far: Carl Fredriksen Anne Sivertsd. Indstrand, f. 1854 Far: Sivert Hansen Har ikke funnet flere opplysninger om enken Johanne Moe på Rønne/Aune (ennå ?) fra ft 1900.Etternavnet til Karl Henrik 'Berist' har bygdebokforfatteren tydet til Beust (Bõst) dersom noen er interessert i opplysninger om denne familien. I tillegg til Kristian Bernhard fikk de også en yngre datter.

[Gjest Aud Marion Røen]

Fra Norges bebyggelse, herredsbind for Sør-Trøndelag, side 1098: Innstrand, gnr 79, bnr 5 - 'Eier gårdbruker Oskar Martin Kristiansen Moen. f. 14.11.-91 i Ustrand, foreldre Anne og Kristian Moe., 1911 g.m. Ellen Gjelen, f. 28.06-75 i Hemne (d. 1947), foreldre Maren Anna og Ole S. Gjelen.' Ingen barn registrert.

[Gjest Leif Kåre Solberg]

Jan Erik Aas (62) har rett i at en hesteskjær er en person som kastrerer hester (og andre dyr). Når Birger deretter svarer at hans fordom ble bekreftet, bekrefter han indirekte at det fortsatt eksisterer rester av de eldgamle tabuforestillingene om enkelte typer arbeid. Poenget er ikke det tekniske innhold i yrket, men at det hørte med blant de ”urene yrker”.En del ”urene”, men nødvendige samfunnsfunksjoner og yrker var ”uærlige”: fjerne søppel, tømme latriner, feie piper, kastrere svin og hester, begrave og flå selvdøde dyr, partere lik og begrave selvmordere og andre uærlige døde utenfor viet jord. Å henge, brenne, lemleste, kagstryge, piske, brennemerke, knipe folk med glødende tenger osv. (men ikke avrette med sverd eller øks) ble også betraktet som uærlig arbeid. De som utførte denne type arbeid ble selv uærlige, og likedes alle som kom i kontakt med dem. De og deres familier ble utstøtte i samfunnet.Det er dermed bare rimelig at rekrutteringen til yrker som bøddel, bøddelknekt, rakker, nattmand, feier, heste-, svineskiær etc. kom fra de folkegruppene som allerede var utstøtt som uærlige, bl.a. taterne (rom).De uærligs problemer med å finne en ”ærlig” partner, bidro til etablering av utstøtte uærlige som en egen stand, en pariakaste, som praktiserte endogami (giftemål innen gruppen). Eilert Sundt tok ikke opp problematikken rundt uærlig, men nødvendig arbeid. Heller ikke samfunnets utstøtelsesmekanismer over for dem ble behandlet av ham. Han nøyer ser med å se på leveviset som kjernen, tigging og bedrageri. Likevel har han nok rett når han sammenligner ”fantene” med Indias kaste av kasteløse: ”disse «uordentlig levende tiggere eller bedragere» dog sig imellem overholdt en vis orden og indbyrdes sammenhæng og ikke udgjorde noget aldeles løst pak af enkeltvis omstreifende lediggjængere, men dannede fuldstændige familier, der udenfor det øvrige folk forplantede sig fra slægt til slægt, så vænnede man sig til at betragte dem som en afsondret kaste”. Det kan være grunnlag for å betrakte fantene som en gammel sosial institusjon, en pariakaste, hvor innvandrende rom (tatere) på 1500-tallet ble rekruttert til, og smeltet sammen med den.Under eneveldet ble arbeidskraften betraktet som en nasjonal ressurs. Da ble en rekke av uærlighetstabuene betraktet som folkelige fordommer som hindret økonomisk utvikling. Dessuten hadde tabuene om uærlig, men nødvendig, arbeid ført til at utøverne av de uærlige yrker mv. hadde kunnet drive opp prisene på sine tjenester. En forordning av 21. mars 1685 tok sikte på å gjøre slutt på den enerett, 'en Del løse Personer', som hadde 'sammenrottet sig paa adskillige steder i Provincierne', anmassede sig til deres efter deres foregivende uærlige arbejders udførelse. Forordningen påbød, at hestegildere, svinesnidere, skorstensfeiere, nattmenn og 'andre deslige' ikke måtte anses for uærlige folk, og ingen måtte heretter anvende uærlige titler om dem eller deres barn eller tilføye dem noen som helst vanære; i modsat tilfælde skulle de 'uden forskaansel lide paa deres ære eller straffes paa Bremerholm.' Som holdningskampanjer flest ble resultatet magert og den omtalte forordning ble fornyet i 1713, rimeligvis fordi den gamle ikke blev overholdt. Kristian V befalte at magistrat eller byfogd med hustruer, som et godt eksempel for borgerskapet, skulle være til stede ved ”de uærliges” barnedåp og begravelser. En jordmor ble forpliktet å møte, når rakkerens kone skulle føde.De uærlige yrkene ble etter hvert profesjonalisert og gjort ”ærlige”. Bøddelen ble avløst av den nye embetsmannen, ”skarpretteren”, på slutten av 1600-tallet, feieren av feiermesteren og –svennen fra 1700-tallet, og veterinæren avløste hesteskiæreren og –doktoren på slutten av 1800-tallet. Likevel varte nok forestillingene om uærlig arbeid inn på begynnelsen av 1900-tallet.

[Gjest Aud Marion Røen]

Her reiser Ole til Amerika:Lenke

[Gjest Aud Marion Røen]

Den eldste Karoline Jørgine døde på Ørland av tæring 25.09.1899.

[Gjest Inger Marie Hanssen]

Har lest Mary B. sin masteroppgave om Fant-Karl. Den var så spennede at det ikke var mulig å legge den fra seg før den var ferdiglest! Kjempebra, gratulerer med den!Vennlig hilsen Inger Marie.

[Gjest Geir Moen]

Ville bare si at jeg fant Johanna Kristensdtr. Moe død på Ørlandet 29.8.1914. Husm.enke og fattiglem død av aldedom på Rønne.

[Gjest Aud Marion Røen]

Hei Geir Jeg har ennå ikke funnet noen flere opplysninger om Johannas mann, Karl. Johanna er heller ikke nevnt på Rønne i Ørlandsboka, men de kan jo ha bodd andre steder, så jeg skal ha dem i minne. mvh Aud M

[Gjest Aud Marion Røen]

Fra side 209 i bind II, Ørlandsboka, bnr 18, Aune under Hårberg: 'Carl Johan Moe kjøpte bruket i 1925. Han var født 2.7.1877 som sønn av Fredrik Kristian Moe, som var skomaker. Gift 6.8.1902 med Johanna Amalie Melkiorsdatter, født 12.9.1877 som datter av Melkior Andreassen på Hov. De fikk 2 barn: 1. Astrid Kristine, f. 16.1.1903 2. Kristian Julius, f. 26.2.1906 C.J. Moe eide også bnr. 2 på Ryggen mellom 1935 og 1939. Han døde 1.2.1966.'

[Gjest Aud Marion Røen]

Fant også giftemålet til Oskar Martin Kristiansen Moe, f. 1891, i kirkebokavskrifta: Bosted: Indstrand, fødested: Rønne Far: Kristian Moe, skomaker. Oskars 1. giftemål, men det er Ellen Fredrikke Olsdatters andre giftemål. Hun var født i 1875, er 'gaardbrukerenke', bosted Indstrand, født i Hjælen i Aure. Hennes far er husm. Ole Svendsen i Hjælen. De giftet seg i 1911.Da mangler det fremdeles opplysninger om hvor det ble av Anna Kristine, f. 1880, og Olaf Jørginus, f. 1888.

[Gjest Geir Moen]

Tusen takk for info Aud. Du er ett levende 'leksikon';-))Mvh. Geir Moen

[Gjest Geir Moen]

Hvor er Hjælen i Aure?Mvh. Geir Moen

[Gjest Aud Marion Røen]

Aure ligger i Møre og Romsdal. Undres på om dette kan være Ellen familien: Lenke

[Gjest Geir Moen]

Takker og bukker!Ser av slektstreet som bl.a. står på LOR sine hjemmesider om etterkommerne etter Christian Børresen at Karl Fredriksen (Rosenberg) Moe som ble g.m. Johanna Christensdtr. Risberg er oppført med ett ekteskap nr.2. med ei Laura Christina Levorsdtr. De to skulle da ha en sønn Gulbrand Martinius. Men hvordan henger dette sammen når Johanna som bor på Ørlandet er oppført som enke i 1900 og omtales som enke i 1914? Ble de skilt? Dumt spørsmål, men logisk sett så skulle han ha skilt seg før han giftet seg på nytt men jeg er usikker på hva som var 'praksis' blandt de reisende.I Bamble ble altså Gulbrand Martinius Karlsen født den 31.8.1868. Foreldre: Omstreiferpige Laura Kristine Levorsdtr. og omstreifer og ungkar Karl Fredriksen. Oppholder seg på gården Høen. Kilde Kirkebok for Bamble 1854-69, s.168.Mvh. Geir Moen

[Gjest Jonny Mydland]

Hei, Geir! LOR sine slektssider har nok en del kortslutninger, og dette er én av dem… Karl Fredriksen er et ganske vanlig navn, og disse er definitivt ikke identiske. Navnelikhet betyr ikke nødvendigvis at det er samme person! Med andre ord: Disse folkene hører ikke til denne diskusjonen. Beste hilsener Jonny

[Gjest Nina Berg]

TAKK Jonny for at du setter ting på plass.Der finnes en del kortslutninger ja.Dessverre.Viktig å få alt så rett som mulig,eller sette spørsmålstegn event.kilder.

[Gjest Geir Moen]

Godt!Så har vi ett spørsmål mindre å lure på. Dette viser jo hvor 'farlig' dette med publiserte slektstavler er på nettet hvis mottakeren svelger dette 'rått'. Samtidig viser dette også hvor viktig det er at den som publiserer dette har dekning for det som sendes ut på nettet og at vi som mottakere i utgangspunktet er 'kritiske' til det vi leser.Det var godt jeg stusset litt når jeg leste dette =8-o Mvh. Geir Moen

[Gjest Aud Marion Røen]

GeirMer info om Karl Fredriksen Moen, f. 1823 i Lærdal og Johanne Kristensd., f. 1833, Rorøs. De kom til Ørlandet i 1869 for å bosette seg på Ryggen. Opplysningene er fra bygdeboknemndas brukskopi som jeg lånte på biblioteket i ettermiddag.mvh Aud M

[Gjest Geir Moen]

Takk skal du ha ;-)Geir

[Gjest Nina Berg]

Men hva kunne man leve av på Ørlandet?Sto det noe om han kjøpte eller leide?Kansje ble han også skomaker.Var vel neppe noe gruvedrift på Ørlandet?

[Gjest Aud Marion Røen]

Fiske og jordbruk var nok hovednæringsveiene på Ørlandet (nå har vi jo Ørland hovedflystasjon og Mascot i tillegg). Flinke håndtverkere var det sikkert god bruk for. Jeg har lest bygdeboka for de aktuelle gardene om og om igjen for å finne flere opplysninger, men har ennå ikke funnet flere enn de jeg har lagt inn. Navna er heller ikke til særlig hjelp; kystfolk hadde gjerne flere navn og Fredrik er feks svært vanlig. For min egen del tror jeg at Karl var gårdbruker, men hvor ...? Jeg har heller ikke funnet dødsfallet hans, så det er mulig at han døde utenfor Ørlandet. Jeg får lete litt utenfor Rønne og Ryggen, tenker jeg.mvh Aud M

[Gjest Aud Marion Røen]

- her er Karl med familie i 1900: Lenke Dersom Karl og Johanna bodde i en stue uten jord blir det umulig å finne dem i bygdebøkene. Disse 'stuene' er ikke tatt med. Hadde håpet at Karl var gård/plassbruker ...mvh Aud M

[Gjest Aud Marion Røen]

Dette (99) er selvfølgelig Johanna og Karls sønn Kristian med familie !