[#17470] 'Fant Karl.' Rosenberg.m. fam. Spillemenn, hesteskjærere, urmakere. omstreifere

[Gjest Nina Berg]

I Manns Minne Fra Harøy.(Johan og Josefine over?)Det vi kalla båtfant vart det slutt på da eg var i 10-12 årsalderen.(ca.1900)Dei som kom seinare brukte rutebåten.Det var særlig ein familie som var årvisse her på sommaren.Vi kalla dei Johan-familien.Kona hette Josefine.Dei hadde fast tilhold på Bakkan.Mi søster Petra fikk ein sykdom doktor Rambech ikke forsto seg på,eller hadde noen råd for.Han sa hu truleg ikke ville leve lenge.På denne tida kom Johanfam. på sitt årvisse sommerbesøk.Snart kom Josefina og ville gjøre ein bytehandel som hu pleide når dei var her. Då hu fikk høre om den sjuke jenta,spurte hu om å få sjå på henne.Etter undersøkelsen sa ho: Vil du at jeg skal gjøre barnet ditt friskt mor?.Hu mor stussa litt.Skulle hu tro mer på ei taterkone enn den flinke doktor Rambech,men hu svara ja det var hennes høgste ønske på denne jord.Da sa Josefine: Jeg skal si hva sykdom di datter har.Det er det vi kaller jordunst. Det er 3 sorter.Foruten denne også bergdunst og vassdunst. Barnet har sikkert sitte for lenge på bakken tidlig om våren. I morgen skal du få medisin.Dagen etter kom hu med medisinen, men hu brukte litt 'trolldom' i tillegg. Ho klipte begge tommeltott og lillefingernaglane og litt av håret på begge sider av hodet på Petra. Dette tok hu med seg. etter noen dager med medisin tok Petra til å bli betre.Da Josefine skulle reise, sa hu til mor:Vær bare trygg. Barnet ditt skal bli helt frisk igjenn.Og det vart Petra.Til alles glede.Siste gong Johan var på Herøy,var han over 80 år. Josefine var da død. Denne gangen dreiv han ingen klokkehandel.Han gikk fra hus til hus og sa takk for seg og farvel til alle.Dette tykte vi var rørande pent gjort.

[Gjest Inger Kvennodd]

Hei NinaTuusen takk for historier som du har funnet frem og skriver på disse dabattene. Virkelig til en glede.Med vennlig hilsen Inger

[Gjest Åse Killingröd]

Tillegg till innlegg 25; Anne Kathrine Carlsdatter reiste også med Ole Andreas Johansen, en hesteskjærer som var en del yngre enn henne sies det. De fikk barna: Oliver f. 21.juni 1844 dpt. 17.7 samme år i Lavik Mariane Emilie dpt. 11.7-1847 i Tromsø. se innlegg nr. 13766. Denne Ole Andreas vet jeg ingenting om, kanskje noen andre der ute vet?mvh, Åse K.

[Gjest Nina Berg]

Hei Åse. Ole andreas og barna er nevnt i innlegg 2 og 5. Oliver er deres barn.Men Mariane Emilie kan vi ikke være sikre på.Kansje det står flere opplysninger i kirkeboka. Da Oliver var født, står det at faren var hesteskjærer fra Melhus.Det var vel også han som drap Fredrik Gustavsen(Blomsterberg)mann til Kari.

[Gjest Åse Killingröd]

Så dumt av meg å ikke lese i gjennom innleggene! Ja, jeg har grunnet litt på Mariane, moren skulle da ha vært 48 år når hun ble født. Vet du noe mer om Ole Andreas? Når han var født osv. mvh, Åse K.

[Gjest Nina Berg]

Hei Åse. Jeg vet ikke så mye mere. De er nevnt i passprotokoll fra mai 1843.Nord Møre.Anne Katrine Carlsdtr.Sort hår,brune øyne.Middels vekst.37 år.3 barn. Reiser med Ole Andreas Johnsen.20 år.Middels vekst,blå øyne, lyst hår.De har pass fra Drammen skal til Orke.og Gulldal.

[Gjest Arne Robertsen]

Til Nina og andre interesserte. I innlegg (6) på 17470 Fant Karl om Juliana og Johan Peter Vigart. Se http://www.visit.se/~tomla661/tomas/Wigardt.htm Der vil dere finne mere uttømmende opplysniger om de som er nevnt der. bl.a. barn fra flere ekteskap, slik at de får riktige foreldre. mvh Arne Robertsen

[Gjest Nina Berg]

Fint med slike lenker. Men han har noen feil der. Synd han ikke retter de opp. Tenker på Karl Rosenberg og Magdalena. Med deres barn.Karl heter ikke Palm.bl.aEtter mormonarkivet, 2 kilder derfra. Er det Juliane som er moren til Johanna Magdalena Carlista. Den ene kilden er vel fra Johannas egen etterslekt i Norge. Regna med at de barna som ble født etter Johanna Carlista da også var Julianas barn?

[Gjest Magne Nesvold]

Hei.Ser at det snart er ett år siden det har vært aktivitet her, men det er vel ikke for sent å komme med innspill? Det gjelder Magdalena Fredriksdatter som er nevnt i innlegg 4 (datter til Fredrik Karlsen og Katrine Henriksdatter).Jeg har nemlig en ane som heter Magdalena Fredriksdatter, og jeg har grunn til å tro at det er 'denne' Magdalena. Hun ble gift med en Ingebrigt Pedersen Gjersvoll fra Hessdalen i Sør-Trøndelag. I boken 'Ålen og Ålbyggen' står det at hun ble født i Folldalen i Hedmark i 1827. I boken 'Ålen' står det at hun skal ha hatt etternavnet Moen, og at hun skal ha kommet fra Røros (men altså ikke født der).Grunnen til at jeg tror at det er henne er for det første at det ikke er tvil at hun var av Romani-folket. Forfatteren Johan Falkberget skrev i artikkelsamlingen 'Der stenene taler' om forskjellige personer han hadde møtt på gruvene rundt Røros, deriblant Ingebrigt Gjersvoll. I den forbindelse kommer han også inn på hans kone, og jeg siterer: 'Ingebrigt ble gift antakelig 1858 med en unders pen jente, Magdalena Fredriksdatter Moen fra Foldalen. Hun hørte til Romani stamme som kunne ha oppvandret til Norden på 1200-tallet fra Nord-India. Hun må ha vært en 'blomstrende Tornekvist' som visnet alt sankthans. For solens og en landevegens datter å bli sittende på en liten gård høgt til fjells, var et fangenskap der hun aldri kunne få pålen og lenkene kjær. Vi vet ikke stort mer om henne enn at hun var en åpenbaring av skjønnhet som gikk mellom menneskene på jorden.' Angående det noe spesielle giftermålet skriver han videre:'En kveld i Stenberget spurte jeg Ingebrigt om hvordan det merkelige giftermålet kom i stand? Han stirret lenge ned før han svarte: 'En av skyldfolket hennes ga meg en rød dram (blandet med blod) og så vart det ho Magdalena!'Fredrik Karlsen og Katrine Henriksdatter skal ha flyttet til Røros (jeg har lest det i Rørosboka, men husker ikke hvor), som ikke ligger langt fra Hessdalen. Dette kan forklare at Magdalena Fredriksdatter som sagt angivelig skal ha kommet til Hessdalen fra Røros.Ingebrigt Gjersvoll var for øvrig en svært dyktig fele-spiller, så det kan kanskje være i det miljøet han kom i kontakt med Magdalena?I Eilerts Sunds telling fra 1842 (http://www.lor.no/lor/1845.htm)er det ei Magdalena Fredriksdatter som ble født i 1828. Dette er vel den samme personen som nevnes i innlegg 4?Her er til slutt 'min' Magdalena Fredriksdatter i 1875: Lenke.Jeg har som man kan se ingen sikker dokumentasjon på at Magdalena i innlegg 4 er identisk med hun som kom til Hessdalen. Jeg har ikke sjekket kirkebøkene for Folldal f.eks. Er det noen som kan avvise eller bekrefte at disse to er den samme personen?

[Gjest Nina Berg]

jasså du er her også Magne*ler*du har helt rett.Magdalena din er ut av slekta på Røros.og var da barnebarn av fantkarl og magdalena.Hun arva huset på røros etter sin far for å ta seg av mora da han døde,men hennes mann ingebrigt solgte huset og katrine havna på fattighuset. har du bilde av henne?

[Gjest Magne Nesvold]

Hei Nina.Ja, så sannelig er jeg ikke her også! Takk for svaret, var ca 90 % sikker på at det var riktig Magdalena, men nå er jeg helt sikker!Har dessverre ikke bilde av Magdalena, men det er ikke usannsynlig at det eksisterer bilde av henne. Er iallfall ganske sikker på at det finnes bilder av mannen hennes Ingebrigt Gjersvoll (eller Gauk-Ingebrigt som han ble kalt). Tenkte jeg skulle sjekke om det fantes bilder av den grenen av slekta i sommer, men det ble ikke gjort. Skal prøve igjen når jeg får tid.Hvordan går det forresten med boka om 'Fant-Karl'?

[Gjest Torill Aasegg]

Jeg leser med stor interesse innleggene om Fant-Karl, ettersom jeg selv spiller fele. Men jeg tenkte å gjøre oppmerksom på at det var flere spellmenn som gikk under navnet Fant-Karl...! Såvidt jeg vet er det vel snakk om 3 eller 4 stk. En ble visstnok født på Røros, en på Fosen, en i Sverige... Så det er ikke noen enkel oppgave dere har tatt på dere...Jeg ønsker dere lykke til, og gleder meg til å lese den ferdige boka om Fant-Karl (hvem av dem er den boka om tro...? Hehe).mvh Torill Aasegg

[Gjest Nina Berg]

hei TorilAlt tyder nå på at det var kun en.Men flere er på feil grunnlag beskyldt for å være han.BL.a Carl hans barnebarn på Røros.Når nå denne boka en gang kommer ut,er denne jakten på rett Carl beskrevet.Det var litt av et pulespill etter som jeg forstår.Jeg har lest litt av manus og det er virkelig inntresant og underholdende lesing.Og Fant Carl er nøye beskrevet både utseende,vesen og spillestil.

[Gjest Mary Barthelemy]

Det er med glede jeg ser at tradisjons-spellfolk som tar vare på ”musikkarven” etter Fant-Karl finner fram til de genetiske arvingan! Nå begynner ting å skje her! Gledelig er det også at flere venter på boka som jeg jobber med! (Skulle gjerne ha hatt den ferdig ifjor. Her jobbes det, men ting tar tid... )Om noen vil lese noe foreløpig om ”Fant-Karl”, se Norsk Folkemusikklags årsskrift nr.13 – 1999 ”De reisendes musikk”. Her står om spellmannen og prosjektet -OBS:slektsopplysningan i tilleggsdelen der, ”Appendix B”, er foreldet ettersom mer har kommet fram. Og deler av det som stemte i 1999 kom dessverre veldig feil fram (formatteringsfeil hos trykkeriet). I samme bladet er et par artikkler om andre reisende felespillere i Agder som har preget tradisjonsmusikken.Ja, det er nok stor sannsynlighet for at det var Karl/Carl Johansen Rosenberg de fleste mente når de snakket for hundre år siden om ”Fant-Karl” - læremesteren til Fel-Jakup av Skjåk, spreder av den ”nye” runddansmusikken i Gudbrandsdalen, Møre, Trøndelag, Voss, Sogn, Valdres, m.m. Forvirring har det vært stadig vek....ikke minst i det siste 30 år!Toril- vil du utdype litt om disse du vet om som er født på Røros, Fosen og Sverige? En viktig del av forskningen hos meg har vært å finne ut hvem som er hvem, av (fele)spillende og av Karl-personer! Alt er av interesse! Leave no stone unturned... mvh, Mary Barthelemy

[Gjest Mary Barthelemy]

Hei! Gledelig nyheter! Endelig har en del av 'bok-prosjektet' om Fant-Karl/Karl Rosenberg blitt ferdig: Min masteroppgave i tradisjonskunst med tittel 'Fant-Karl - en vandring i tradisjon og historie etter spor av en elektriserende taterspellmann' er nå levert og skal 'forsvares' på Rauland kl. 13.00 den 13. juni (Høgskolen i Telemark/Institutt for folkekultur, Rauland). Oppgaven presenterer skikkelsen 'Fant-Karl' i norsk spellmannstradisjon, og forsøker å avklare hvorfor det er sannsynlig at Karl Johansen Rosenberg (f.ca.1775, d.ca.1855) er personen de fleste av historiene dreier seg om. Det ble noen sider, med oppgave og et 'tillegg' ... noen kilo med tekst! En kortere, mer lettleselig bok kommer forhåpentlig til vinteren 2007 .... men er det noen som vil lese nå, bare ta kontakt med meg! Mvh, Mary Barthelemy, Røros

[Gjest Torgeir Teigum]

Det er nok riktig at Fel-Jakup (min tipp-tipp) lærte mye av Fant-Karl; se Lenke :'...Kvar av dess spelemennerne naadde lite utanum si bygd, so slett ikkje utanum bygdelaget. Bygdespeli nordanfjells var ikkje samanspela, fyrr gudbrandsdølen Jakup Lom fraa Sjaak (1821-1876) kom. Han var lausunge og kom tidleg ut millom framande. Fela hadde han i hand fraa liten, og dei gamle bygdespelarane, serleg Sjugurd Larsson og Olav Skaar, hadde mykje aa gjeva honom. Men mest fekk han likevel av Karl Fant. Karl var av fanteætt; ein framifraa spelemann, som det liver mange slaattar etter (O.M. Sandvik, Folke-musik i Gudbrandsdalen). Karl og Jakup tok paa spelemannsferd isaman. I 1830-aari farta dei yver gudbrandsdalen, Øystredalen og mykje av Trøndelags-bygderne, Romsdalen og Møre. Ja, Jakup aka seg sudvestetter heilt til Nordfjord, og naar ein tek undan Myllarguten og Luraas-kararne, so er det nok ingen som hev fari so vidt med fela si av dei eldre spelemennerne...'

[Gjest Nina Berg]

Hei TorgerEn liten hilsen Til FelJakobs tipp-tipp fra 'Karl Fants' tipp tipp tipp.Stammer fra hans eneste sønn Fredrik som levde opp.Felespill har gått i arv i slekta helt fram til min onkel.De både komponerte og spilte.OL i Norge ble faktisk åpnet med en av onkels komposisjoner.Artig at du kom inn å skrev her.Høres ut som du vet mye om historien til 'Fant Karl' og Fel-Jakup.

[Gjest Torgeir Teigum]

HeiJeg kjenner dessverre ikke til mer om dette enn muntlige bruddstykker, men har hørt at Karl satte spor etter seg både musikalsk og genetisk i Skjåk.Min tante Liv Berg Teigum i Skjåk vet nok mer, så jeg anbefaler at du tar kontakt med henne. Lykke til med det videre arbeidet med å kartlegge en så viktig del av norsk kulturhistorie!

[Gjest Nina Berg]

Den norske kulturhistoriske delen er det nok Mary som tar seg av.Og flott er det. Jeg er mere inntressert i den genetiske.Ser du skriver genetiske spor i Skjåk.Hmm er det noe jeg ikke vet tro?

[Gjest Torgeir Teigum]

Nei, jeg husker ikke enkelthetene, men tante Liv har antagelig konkrete opplysninger som kan være av interesse.

[Gjest Kai M Kveum]

Årbok for Gudbrandsdalen 1954 har en lengre artikkel som blant annet omhandler Fant-Karl. Ein bygdakunstnar. Av Ivar Kleiven. (I.'Nordmandsforbundet 1917)

[Gjest Lena Eriksson]

Hej Nina!Såg ditt inlägg i dag. Magdalena Palm ska ha levt med Andreas Vilhelm Ros född 1818 och son till Anders Ros född 1791 och Maria Kristina Almin (även Åman och Melldahl)född omkr. 1793 i Sverige. Hon fick en son Johan Vilhelm (f 1850 ev i Levanger)som kom att leva i Färila, Hälsingland. Dennes en dotter fick namnet Magdalena och föddes 1875. Hon emigrerade till Nordamerika 1905. Ännu en son till paret Ros-Palm tror jag valackaren Elias Ros är, gm Johanna Olsdotter. De hade också en dotter Magdalena född 1879 och gift med en Johan Nilsson i Tåsjö (Sverige).Magdelena Palm träffar så valackaren Lars Erik Löfgren nån gång före 1858, för detta år föds dottern Johanna Magdalena Sofia i Skog (X). Gift med kopparslagaren Fredrik Karlsson - stor etterslekt. Maria Gustava föds 1864 i Forsa (X), sonen Karl Gustav Reinhold 1867 samt Lars Petter född 1871 i Nianfors (X). 1891 sägs i ett förhör att Lars Erik och Magdalena bor i Färila men jag har inte hittat dom där. 1893 däremot, den 9 juni inflyttar Magdalena, 'ingenstans skriven, kristendom och innanläsning hjälpligt, konfirmerad 1844'.Lars Erik tillhörde den stora resandesläkten Löfgren i Sverige, hans kusin Johan Erik lever med en norsk kvinna, Agnethe Sofie Johansdatter född 1826 (eeu). Detta par vistas mycket i Röros och Levanger från 1860-talet och framåt. Agnethes anor har jag sökt under många år, men inget napp. Hon nämner som föräldrar en fiskare Johan Gustavssen och hh Anna Maria Olsdatter men dessa har jag inte hittat.Har du mer om denna Magdalena? Och vet någon nåt om Agnethe Sofie?

[Gjest Nina Berg]

Hei LenaTakk for din info.Synd jeg ikke kan finne Magdalena med ektefeller,eller barn født på nettet. Vet du hva hun skrev seg for i Sverige. Og mannens farsnavn?annet enn Løvgren.Jeg har dessverre ikke annen info om Magdalena enn når hun er født.Hennes farsslekt og morsslekt,søsken osv. innlegg 4 over.Har en(Gustav)Elias Løvgren f. 1826.Svensk. gift med ei Sofie Lorentsdatter.av svensk-norsk reisende slekt.De holdt til i Nord Norge.Agnete Sophie har vært mye omskrevet,men vet ingen ting om henne.På family search fant jeg en Johan Welhelm Norge Roos. f.4/3 1850.D.3/4 1934 GM:Ingrid Edlund Halvardsdatter i 1876 Farila Gavleborg.Samt åtte barn.Vet ikke om det er vår Johan Wilhelm.

[Gjest Lena Eriksson]

Nina!Johan Vilhelm som du hittat är vår man. Jag har en anteckning ang. den yngre sonen till Magdelena, Elias Fredrik. Han ska vara född 1852 14/11 i Lade, sör Tröndelag. Far ska vara Andreas Vilhelm Roos. I kyrkoboken för Färila sägs det uttrycligen att Johan V är son till Andreas och Magdalena. Magdalenas hela namn enl samma bok 'Johansdotter-Palm'. Lars Erik Löfgren var son till porslinshandlaren, lumpsamlaren mm Johan Peter Löfgren född 1784 samt dennes kusin Brita Kajsa Larsdotter-Löfgren.Gustav Elias vet jag tyvärr inget om. Var har Agnethe Sophie varit mycket omskrevet?

[Gjest Astrid Ryen]

Elias Fredrik ble født 26/9 - 1852 og døpt 14/11 samme år i Lade kirke. Jeg fant ham der, men skriften er avbleket og vanskelig å lese. Men foreldrenes navn ser jeg tydelig: Magdalena Johannisdtr og barnefaren Andreas Vilhelm Ros fra Jemteland.Lenke