Gå til innhold
Arkivverket
Gjest terje e skrolsvik

[#17967] Henrik Jensson (Gyldenløve) og Eline Kane

Recommended Posts

Gjest terje e skrolsvik

Vet ikke om jeg har fått alle detaljer med meg. Trudde Niels Henriksen Gyldenløve fikk sit navn etter sin morfar som da skulle hete Niels Kane ? I siste NST side 207 leser jeg at .. sitat: Det var ikke tilfeldig at nettopp Niels Lykke og hans hustru Eline Nielsdatter overtok Strøm.Eline var oppkalt etter sin farmor , Eline Kane, som var Gaute Kanes datter.. sitat slutt.Er dette riktig ?? Terje

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Tore H Vigerust

Nei, sitatet fra det aller siste (?) heftet av NST er galt. Eline Nilsdotter (Gyldenløve) var sønnedatter av Eline Nilsdotter (Kane), nevnt 1478, som var datter av Niklas Kane Gunnarsson, kjent 1413-44.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Tore H Vigerust

Nils Henrikssons morfar var dermed Niklas Kane.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Tore H Vigerust

Men Nils Henrikssons morbror, Gaute Kane Niklesson, kjent 1470-82, bodde på Strøm (nå Kanestrøm).

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest terje e skrolsvik

Dette var fine opplysninger å ta med. Takk for hjelpen. Terje.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Sølvi Arntzen

Det stemmer heldigvis med det jeg har i min database. Jeg har et annet spørsmål når det gjelder den samme artikkelen i NST, hefte 2-2003. På side 205 står det at Mikkel Brockenhuus var sønn av Johan Brockenhuus og Tove Bild. Jeg har ham som sønnesønn. Jeg trodde Mikkel var sønn av landsdommer og riksråd Peder Brockenhuus?

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Leiv Magne Apelseth

Kansje litt på sida av temaet , men samme slekt ? Er Orm Kane 1283 Lenke det første belegg for Kane ætta i Noreg ?

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Are S. Gustavsen

Hei!Denne trønderske 'Ormr kane' kan ikke settes i forbindelse med den senere slekt Kane. Eldste person man positivt kan kalle Kane er Gunnar Kane, n. 1398-1409. En Toralde Gunnarsson, n. 1366-1369 er foreslått som dennes far, men dette savner bevis.Are

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Bjørn Jonson Dale

Ein 'Thorall Kana' er nemnt 1400, DN III-552:LenkeAv samanhengen går det fram at det må dreie seg om ein både vaksen og myndig mann, og det er vel ingen ting i vegen for at dette kan vere far til Gunnar Kane?

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Jo Rune Ugulen

Men det er heller ingenting i vegen for at det er sonen:-)

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Jo Rune Ugulen

Eller broren (returtasten er ein irriterande sak til tider), for den saks skuld. Problemet med Toralde Kane frå 1400 er at det er vanskeleg å plassera han eksakt i høve til Gunnar Kane.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Bjørn Jonson Dale

Og kor gammal kan Toralde Gunnarson Kane ha vore i året 1400?'Samanhengen' i brevet 1400 er m.a ein strid om eit arveoppgjør mellom framståande folk. Kunne ein svært ung mann ha autoritet i ein slik strid? Gunnar Kane er første gangen nemnt 1398, då som ein av knapane (væpnarane)i riksrådet, og kan då ha vore under 40 år gammal, og ein son Toralde var neppe meir enn 20 år gammal 1400.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Are S. Gustavsen

Den Toralde Kane Gunnarsson, sønnen til nevnte Gunnar Kane, er nevnt 1413-1435 og er knyttet til Berg på Eiker i Buskerud. Å kalle Gunnar Kane for knape, når han er belagt som riksråd synes jeg blir galt.Are

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Jo Rune Ugulen

Det som er litt av problemet er nettopp det at vi ikkje sikkert kan seia kven det er. Toralde og broren Nikolas Gunnarsson er begge nemnt første gong (sikkert) i 1413, men dei hadde ei søster, Sigrid, som vart gift med Svale Jonsson (Smør) som er nemnt første gong i 1397, altså før svigerfaren. I tillegg kan ein jo spekulera i om den Erik Kane som er nemnt i Aslak Bolts jordebok er ein tredje bror, og oppkalla etter morfaren Erik 'Galtung'. Kronologisk er det altså vanskeleg å plassera Toralde Kane frå 1400 inn i høve til Gunnar. Det _kan_ sjølvsagt vera faren, og det _kan_ vera sonen. Toralde har (godt) vaksne born som er nemnte i 1444 og frametter.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Jo Rune Ugulen

Korreksjon: Toralde Kane har alt i 1417 to namngjevne barn (det er ein av dei som er godt vaksen i 1444).

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Bjørn Jonson Dale

Gunnar Kane var medlem av riksrådet 1398, og er då rekna opp i gruppa som er kalt 'knapen' - etter riddarane - og dette kan eg ikkje gjøre noke med, at knape då på tysk var det samme som væpnar på norsk; seinare er knape blitt eit dansknorsk ord, med samme tydinga, jfr kongebrev 14. juni 1557, NRR I, s 221 og 229, om 'de Knaber...som sidde ledingfrie'.Når det gjeld Toralde Kane 1400 framstår han etter samanhengen som ein mann med stor autoritet mellom framståande folk, og han kan derfor ikkje ha vore noken ungdom. Det er derfor meir sannsynlig at han er bestefar til Toralde Kane Gunnarson enn identisk med denne; dei kronologiske tilhøva ellers motseier i det heile ikkje ei slik oppfatning.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Tore H Vigerust

Det er klart Toralde Gunnarsson er stamfaren, Are.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Tore H Vigerust

Toralde Gunnarsson. 1366 (RN VI). Han kjøpte 1/2 mb jord i Husvik i St.Peters sogn i Tønsberg 1369 (DN XI nr. 59). Etter DN XI nr. 224, 253, 280, 409 og 629 kom hele eiendommen til Anne Ottesdotter (Kane).

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Are S. Gustavsen

Hei!Jeg er også klar over at Toralde Gunnarsson kjøpte jordegods i Husvik i Slagen og at Amund Jonsson senere fra 1485 skaffer seg mer gods i samme gård. Men metodisk sett utgjør ikke dette noe bevis for at Toralde var far til Gunnar Kane. Det er en sannsynliggjøring, hvilket er vesensforskjellig fra bevis.Are

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Tore H Vigerust

Hm hmm jeg tro jeg har noe mer liggende et sted . .

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Are S. Gustavsen

Bjørn Jonsson Dale:Du sier overfor at du ikke kan gjøre noe med at Gunnar Kane i 1398 (tyskspråklig) er omtalt blant 'knapen'. Dette har jeg full forståelse for. Det skulle bare mangle å ville kreve at du skulle reise 607 år tilbake i tid for å så tilrane deg en skrivers oppgave i en daværende politisk sammenheng, og dernest skulle endre det daværende tyske språk. Nei, dette krever jeg på ingen måte av deg.Hva jeg imidlertid tror ville være lettere å anmode om, er en noe mer presis ordbruk om det norske aristokrati. Knape er som kjent ikke benyttet om norske forhold før på 1500-tallet, og da kun om lavadelsmenn, eller kanskje jeg skulle kalle de småadelsmenn som enkelte gjør. Dette innebærer jo at man _kan_ kalle væpnere for 'knaper' om man vil være litt tysk og litt upresis om norske forhold på 1300-tallet, men jeg synes som kjent at dette blir galt : )Are

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Bjørn Jonson Dale

I den grad det tyske 'knape' er brukt om norske menn i mellomalderen, er det tale om 'væpnar'.Når det gjeld adelskap og adelstand i seinmellomalderen, må leidangsfridom mot militær tenesteplikt vere kriteriet. Det er vidare tale om to hovedgrupper, herrar og sveinar, eller riddarar og væpnarar. Dei såkalte bondelensmennene hadde også leidangsfridom av gardane dei brukte, og dersom det fanst 'småadel' under væpnarstanden, må det helst vere disse.Eit interessant spørsmål, som aldri har vore drøfta, er stillinga til jekteskipperane (jekteeigarane) langs norskekysten fra Stad og nordetter. Kongebrevet 1557 ser ut til å tale om denne gruppa som leidangsfrie 'Knaber', og fra yngre tider veit vi at jekteskipperane ofte blei kalt knapar. Leidangsfridomen til knapane kan skrive seg fra at dei hadde plikt til å stille jektene sine til rådvelde for kongen i tilfelle mobilisering.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Are S. Gustavsen

Det må foreligge en misforståelse her. Det fantes ingen adelstand i senmiddelalderen per se. Etablering av en slik stand kom til i løpet av 1500-tallet, hvor kongehyllingen 1548 er første spor av standsdannelse, men det først med hyllingene 1582 og 1591 at standen kan sies å være på plass.Ønsket om å kategorisere personer som adel og tilhørende en adelstand i middelalder innebærer derfor manglende evne til nyansering i denne type historiske sammfunsspørsmål. Anakronismer er nok kuriøse og artige, men 'knapt' noe annet.Are

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Tore H Vigerust

Jeg er uenig, Are, jeg mener det er hold i å beskrive adelen (ordet brukt som anakronisme) omkring 1500 som egen stand. Det uttrykket som ble anvendt om standen på den tiden, var 'Ridderskapet'. I ridderskapet ingikk både riddere og væpnere. Spørsmålet er om også utitulerte personer kunne inngå.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Rita Hole

Kane i Østfold Vil bare nevne at på Holleby i Tune er det en Povel Galle som er nevnt i en likpreken.Hans sønn Svein var høvdesmann på Akershus festning og var gift med Kristin Ottersdatter Kane.Deres sønn Olav Galle,overtok senere Holleby.Søstrene Anne og Ottilia Ottesdatter Kane holdt i 1514 skifte på Holleby.Arvingene Olav og Gaute Galle samt den danske adelsmann Peder Gris var med og satte sine segl under skiftebrevet. (Svein G.Eliassen)Rita

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    Ingen innloggede medlemmer aktive

×