Jump to content
Arkivverket
Sign in to follow this  
Guest arne kvitrud

[#18427] Lagmannen Nils Klausson i Stavanger 1529-1550

Recommended Posts

Guest arne kvitrud

18.6.1529 i Bergenhus (DN XIII nr 531) omtaler Esge Bilde for kong Frederik at han som hadde befaling om å være lagmann i Stavanger var i Holland i Vincent (Lunges) ærende. For at ingen skulle være rettsløse, og for at lov og rett skulle skje, hadde Eske gitt lagtinget til en aktet mann som er født i Danmark, og som er en fattig riddermantzmann. Han er av de Kossers slekt. Det er en dansk adelsslekt. Det kan også være at den Eske Bille viser til er en annen enn Nils Klausson, og at Nils Klausson var den som var utpekt, men som var i Holland på dette tidspunktet.23.6.1529 Stavanger (DN II nr 1093) anmodet biskop Hoskold av Stavanger Esge Bilde om å overlate Agder lagstol til den nye lagmann i Ryfylke Nils Abtes. Hoskild skriver at Nils har vist seg som en ærlig og from mann. I 1530 (NRR1, side 22) fikk Nils Jude (Nils Klausson?) livbrev på Nærland mot avgift.Nils Klausson var altså trolig født på Jylland. Han var adelsmann. I 1529 kan Nils Klausson være omtalt som å være av de Kossers slekt. I 1529 (DN II nr 1093) er han av biskop Hoskuld omtalt som Nils Abtes. I 1533 (DN IV nr 1101) er han omtalt som Nils Grønn. Vi ser også at sønnen Kristoffer Nilsson skrev seg som Grøn, og at han omtaler faren med navnet Grøn.3.7.1595 (Brandt Fr: Proces fra 1597 angaaende en støl Nødeteig, under gaarden Toug i Ryfylke, som herr Olav Nilsson, ridder og høvedsmann på Bergenhus, i sin tid skulde hadde tilvendt sin gaard paa Talgøen, Norske Samlinger bind III, 1852, side 347) - Kristoffer Grønn vitnet at da faren Nils Klausson Grøn døde for 40 år siden var han nesten 100 år gammel. Vi bør vel tolke det som at han var gammel.Biskop Hoskuld omtalte altså Nils Klausson som Nils Abtes. På tysk betyr ordet abt etter min ordbok, det samme som abbed. Ordet abtes finnes ikke i ordboka, men når jeg prøver et av oversetterprogrammene på internett blir abtes på tysk også oversatt som abbed. Biskop Hoskuld hadde selv studert i Rostock og burde kunne tysk. Kan Nils Klausson ha vært abbed før han ble lagmann? Er det i tilfelle noen som kjenner til en slik abbed?

Share this post


Link to post
Share on other sites
Guest Tore H Vigerust

Ble han ikke kalt Abt i kun en eneste kilde ? Visstnok en feiltranskribsjon i DN, har jeg hørt. Omkring 1500-1540 var navnet Grønn det vanligste (av alle) blandt den danske adelen, især på Jylland, med navnebærere både i nord og sør på Jylland.

Share this post


Link to post
Share on other sites
Guest Jo Rune Ugulen

Det stemmer det Tore. 'Abtes' er ei feiltolking. Eg og Randi Rostrup såg på brevet saman på RA for eit par år sidan, og det som står der er 'wtes', ikkje 'abtes'. Samanliknar ein bokstavformene andre stader i brevet vert dette heilt klårt ein 'w' og ikkje 'ab', sjølv om det kan sjå ut til å stå 'ab' ved første augnekast. Truleg må 'wtes' vera ei forvansking av 'iutes', altså jyde.

Share this post


Link to post
Share on other sites
Guest Tore H Vigerust

Interessant, dermed gjenstår det bare å finne en passende Klaus Grønn et sted i Jylland omkring år 1500.

Share this post


Link to post
Share on other sites
Guest Tore H Vigerust

I likprekenen ved Manderup Perssøn Skjønnebøls død 1682 (Lenke ) oppgis hans mor (korrekt nok) å stamme fra denne Nils Klaussøn Grønn, som her kalles Nils Grønnou (dvs Grönnow) til Grønnekær på Jylland, som skal ha vært sønn av Falchor Grønnow til Wenderup i Holstein (muligens lik Wendtorf i Plön), igjen sønn av Elsebe von Hesten. Eller (hvis den bevarte likprekenen er feil avskrevet), av Nils Klaussøns farfar het Falchor Grönnow. Uansett, slekten von Hesten er er berømt holsteins adelsslekt. Slektsnavnet Grønn kan naturligvis (også) være en forkortelse av Grönnow (-au). Våpnet er ifølge Manderup Skjønnebøls fargelagte tegninger 1648 (som skal utgis i NST): Våpen nr 11. Grønns våpen til venstre (DK 152b høyre): rødt tårn i tegl med port, to oppslåtte porterdører med beslag på innsiden, buet tak med vinduer, stående på steingulv. På hjelmen en person kledd i vekselvis rødt og hvitt, som i høyre hånd holder ut et hvitt klede (eller plante?), på holdet en hatt med vekselvis røde og hvite fjær, med rødt og hvitt klede.

Share this post


Link to post
Share on other sites
Guest arne kvitrud

Takker og bukker!Det gjør også at Nils Jude som fikk Nærland i 1530 (NRR1, side 22), med enda større sikkerhet er Nils Klausson. 10.9.1568 (NRR1 side 606) fikk sønnen Kristoffer Nilsson Grønn også Nærland, - så lenge han var lagmann.

Share this post


Link to post
Share on other sites
Guest Randi Rostrup

Diplomet fra november 1597 i det nest siste avsnittet i innlegg 1, er det absolutt eneste stedet hvor lagmann Nils Clausen er skrevet med tilnavnet Grønn. Da hadde han vært død i 40 år. Man kan derfor stille spørsmål ved om dette egentlig er å betrakte som en samtidig kilde. Det kan dermed ikke utelukkes at skriveren av diplomet kan ha tillagt ham navnet Grønn siden sønnen Kristoffer brukte dette navnet. Kristoffer var for øvrig også død da dette diplomet ble skrevet.Hvorvidt Nils Klausen var adelig kan det nok også settes et stort spørsmålstegn ved, for han er aldri nevnt med noen adelig tittel som «velbåren» eller «velbyrdig». Han er heller aldri skrevet «til» noen gård, hans bolig er faktisk aldri nevnt spesifikt i det hele tatt. Selv om han hadde inntekten av Nærland, kan man ikke uten videre slutte at det var der han bodde. Det er sønnen Christoffer Grøn som er skrevet «til Harestad», en gård han antakelig giftet seg til.Det finnes fire ulike tegninger av Nils Klausens segl på RAs kildeskriftavdeling fra hhv. 1530, 1533, 1539 og 1547. Disse er alle forskjellige, men viser omtrent det samme motivet, som er et bumerke, ikke et våpen.Spørsmålene om Kristoffer Nilsen Grønn og hans far Nils Klausen vil bli inngående drøftet i en kommende artikkel om biskop Jon Guttormsen. Etter en gjennomgang av DAA om slektene Grønn og Kaas, blir en av artikkelens (foreløpige) konklusjoner at navnet Grønnou, tillagt ham i liktalen (se innlegg 5), trolig er oppdiktet. Da henviser jeg bl.a. til Vigerusts påvisning av forfalskninger i andre liktaler fra samme tidsrom.

Share this post


Link to post
Share on other sites
Guest Tore H Vigerust

Argumentasjonen er foreløpig svak: Det er serdeles mange beviselige mannlige medlemmer av den danske adelen i tiden 1530-1560 som førte bumerker, og ikke heraldiske figurer (adelsvåpen etc). (Anders Thisets utgave av danske adelige segl fra 1500-tallet inneholder, som forordet sier, kun adelige segl med heraldiske figurer. Ved å katalogisere arkivsignaturene hans og sammenligne med beseglingen i de originale kildene har har tegnet av, ser en at mange adelige brukte bumerker.) Det er også mange uten titulatur blant den desiderte danske adelen. Hvorfor stille strengere krav når det gjelder Norge? (F eks Jens Splid, gift med Margrete Nilsdotter Gyldenløve, en mann ingen edruelig person ville hevde var uadelig, nevnes med væpner-tittelen èn gang av ca 30 kilder der han navngis.)Det skal bli ytterst problematisk å begrunne at lagmenn i Norge på 1500-tallet ikke ble regnet blant adelen. F eks ved kroningen av kong Christian den fjerde i 1596, var prosjesjonsrekkefølgen: de kongelige, utenlandske kongelige, utenlandske fyrtelige, danske riksrådet, de norske lagmennene, og deretter hele flokken av den danske adelen (blant annet et dusin menn av slekten Bille, som var falt ut av riksrådet). Til slutt kom resten.

Share this post


Link to post
Share on other sites
Guest Tore H Vigerust

Både danske og svenske lagmenn ble rekruttert fra høyadelens kretser. Med Fredrik 1.s adkomst til Norge 1523 ble det utnevnt flere og flere embedsmenn rekruttert fra dansk høy- og lavadel. Et eksempel er Norges rikskandler Mattis Hvørf (en jyde). Men at en danske uten adelsbakgrunn ble lagmann i Norge på denne tiden virker for meg som helt urealistisk. Mange danske yngre adelsmenn var på desperat jakt etter embeder (og en del tok til takke med f eks norske fogderier, eller til og med som sveiner og portholderjobber på f eks Akershus slott). Under Christian 2.s tid kunne det tenkes at uadelige fikk norske embeder (eller personer med adelsskap kun på morsiden), men neppe i Fredrik 1.s tid.

Share this post


Link to post
Share on other sites
Guest Bjørn Jonson Dale

Kven var ''erlig swen Niels Jwthe'', fut i Midtsyssel, som er nemnt 1. februar 1531 (DN IV-1095)?

Share this post


Link to post
Share on other sites
Guest arne kvitrud

Til innlegg (7) første avsnitt.Slik jeg leser DN IV nr 1101 fra 1.9.1533 på Bud så møter vi der (i det minste i internett-utgaven av DN): 'Oluff Viffastsson, Gwttorm Nielsson, Hans Bagge, oc Niels Grønn lagmend'.Er det en feil avskrift her også?

Share this post


Link to post
Share on other sites
Guest Randi Rostrup

Nei, det er nok ikke det. Jeg har i alt registrert Nils Klausen nevnt i 25 diplomer fra DN og trodde at jeg hadde fått med meg alle. Akkurat det diplomet du her nevner, hadde jeg faktisk oversett. Helt klart, jeg må revurdere de foreløpige konklusjonene i artikkelen om hans navn. Det hadde jeg nok gjort allikevel, for i 1567 nevnes «Clauus Grøn» kongens fogd på Færøyene, som virket i denne stillingen i en veldig kort periode. («Shetland Documents 1195-1579», John H. Ballantyne & Brian Smith (red.), Shetland Islands Council & The Shetland Times Ltd. Lerwick, Shetland, 1999. s. 119.) Dette var trolig sønnen. At Nils Clausen hadde en sønn med dette navnet kommer også fram andre steder (NHD 1:5, s. 233). At to sønner brukte navnet Grøn, styrket antakelsen om at også faren brukte dette navnet, også før det oversette diplomet dukket opp. Jeg hadde glemt det i farten da jeg skrev ovenstående (7), for det er ennå ikke tatt inn i den uferdige i artikkelteksten.Hva angår adelsskap, kan jeg ikke se at det finnes bevis for at han verken var eller ikke var adelig. Jeg er enig i at bumerke i seglet ikke er et argument for verken det ene eller andre, men hva med de manglende titlene «velbåren» eller «velbyrdig» og det at han aldri et skrevet «til» en gård?

Share this post


Link to post
Share on other sites
Guest Tore H Vigerust

Vi kan jo ta for oss alle de mennene som tas inn i geuppen av adel i Danmark i årene 1536-37 (først og fremst herredagsrecessen 1536 - Obs - jeg ser nå at teksten og navnelisten ikke er lagt ut på min webside under http://www.vigerust.net/adel/danskadel_index.html - kommer senere ! - men inneholder 402 personer. Supplert med andre kilder der vi får navn på mange danske adelsmenn i årene 1535-1540. Så kan vi studere hvorvidt disse kalles velbyrdig eller velbåren i andre kilder (det siste begrepet er reservert for riddere og fruer [til 1536], ikke for vanlige adelige). Kun en liten del av den danske adelen i reformasjonsårene tituleres velbyrdig, og enda færre velboren. Hva med preposisjonen 'til' en setegård? Kun en del (muligens ca halvparten) skriver seg til en setegård. I tiden omkring 1520 ser vi av andre kilder (nørrejyske og fynske) at kun en del av yrkesaktive adelsmenn har egen setegård. (I en kilde fra 1520 er det f eks tre adelsmenn, som ellers er ganske ukjente, fordi de er godsfattige, og dermed får tjenestejobber, aldri embeder, - være bosatt på samme setegård. Tre sammen ! Det er ikke slik at alle adelige har setegård, eller at de skriver seg 'til' en gård, eller tituleres. Væpnertittelen er under avvikling ved reformasjonstiden, f eks. (Sist brukt i Norge 1565.) Men etter reformasjonen, allerede fra omkring 1540, øker omfanget dvs andelen av adelige som skriver 'til' gårder, noe som skyldes at store godsmengder fra tidligere kirkelige stiftelser etterhvert stykkes ut som gave eller forlening til fattige adelsmenn (og kvinner).

Share this post


Link to post
Share on other sites
Guest Tore H Vigerust

På lenken i innlegget ovenfor har jeg nå lagt ut den danske adelens hererdagsrecess 1536 med alle adelspersonene, samt en forøket utgave (matrikkel) over hhvis den fynske og den jyske adelen på 1500-tallet, mm. Jeg har en del mere slikt materiale, som jeg forstår har allmen interesse i Norge, så det burde komme etter hvert.

Share this post


Link to post
Share on other sites
Guest Are S. Gustavsen

Tore H Vigerust:Du sier ovenfor at væpnertittelen var under avvikling under reformasjonen og at tittelen var sist brukt i Norge i 1565.Mener du da kun i formen væpner/væbner eller mener du også i formen aff vaaben/vapen? For om du også mener i sistnevnte form har jeg eksempler på senere bruk. Men dette kan kanskje løftes over i en annen og ny diskusjon?mvh Are

Share this post


Link to post
Share on other sites
Guest Tore H Vigerust

Jeg mente begge deler, men først og fremst den første. Om du har funnet anvendelse etter 1565 så er det neppe så mange år senere. I Danmark skal væpner-tittelen i følge Thiset være påvist så sent som 1570-tallet, men jeg kjenner ikke kildestedet, derimot er det klart at avviklingen skjedde mye tidligere i Danmark enn i Norge, som følge av vedtakene (bl a ved Odensekonferansene) om endrede titler (da f eks frue ble innført for alle adelskvinner 1536).

Share this post


Link to post
Share on other sites
Guest Jo Rune Ugulen

Til 12: Det er i samband med Claus Nielssøn verd å merkja seg at Claus Nielssøn Grøn i 1567 mottek sveineløn på Bergenhus (NLR V, s. 44 og 47). Summen han får er 5 daler (pluss litt til), ein sum som det ser ut til at futane får. Dei fleste av dei som mottek denne summen kan nemleg identifiserast som futar.

Share this post


Link to post
Share on other sites
Guest Tore H Vigerust

Kanskje en liten unøyaktighet i innlegg 17 ? Jeg fant en Claus Nilssøn på s. 42 og en Claus Grønn på s. 47. Men dermed også nok en kilde på navnet Grønn. Og som nevnt tidligere, er navnet Grønn det vanligst forekommende slektsnavnet blant den danske adelen tidlig på 1500-tallet (og utelukkende brukt om personer av den godsfattige adelen, ingen blant høyadelen).

Share this post


Link to post
Share on other sites
Guest Kristian Fjeldsgård

b.IX s.767 Sammendrag: Nils Jyde, Gaardsfoged paa Lungegaard, erkjender paa sin Herres, Hr. Vin- cents Lunges, Vegne at have oppebaaret en Læst Öl, to Tönder Mjöd og 11/2 Skippund Humle af Jon Simonssön paa Erkebiskop Olafs Vegne. Kilde: Efter Orig. p. Papir i norske Rigsarkiv (Münch. Saml. No. 3218). Kvartark medpaatrykt Segl (en Sax med Bogstaverne N. I.) 1533-Lungegård

Share this post


Link to post
Share on other sites
Guest Tore H Vigerust

Hva har innlegg 19 i denne debatten å gjøre ? Ser du ikke at dette må være en annen person enn lagmannen?

Share this post


Link to post
Share on other sites
Guest Jo Rune Ugulen

Ad 18: Du har sjølvsagt rett i at det skal vera s. 42 og ikkje s. 44. Elles er det høgst truleg same person. Det er nemleg den einaste Claus som får 5 daler i sveineløn, og opplysinga om at han var fut på Færøyane høver elles godt med kontekst. Som Randi seier kan han ikkje ha vore fut der særleg lenge -- truleg berre i ein overgangsfase i samband med at kongen ville avsetja Anders Madsen Jyde i mai 1566. Av ein eller annan grunn vart Anders Jyde likevel verande fut til 1569 då Mourits Lauritsen Skriver overtok embetet. Eit uventa dødsfall hjå Claus Nielssøn kan forklåra dette. Jf. Anton [Fredrik] Degn, 'Nøkur gomul, ádur óprentad bröv o.a. Føroyum vidvíkjandi [Del 1, 2 og 3].' _Varðin: Føroyskt Tiðarrit_ 16 (1936): 25–39, 129–150 og 193–214.

Share this post


Link to post
Share on other sites
Guest Randi Rostrup

Ad 13 og 14: En stor takk til Tore for nye og interessante kilder. I 1511 er «Jep Grøn oc Niels Grøn» ført under «Riddermendzmen» i Ribe stift (kanskje brødre?), i 1525 finner vi «Niells Grøn» samme sted og i 1536 er «Nils Gröenn» ført under «menige Adell oc Ridderskabet offuer allt Nörre-Juttlandt». Nå er begrepet Nørrejylland litt forvirrende for en nordmann, som lett vil assosiere dette med den nordre del av Jylland, f.eks. området nord for Limfjorden. Dagens Nørrejylland starter nemlig ved Kongeåen, som renner like nord for Ribe by. Dermed blir byer som Viborg og Silkeborg liggende midt i Nørrejylland. Fra gammelt av bestod Ribe stift av Hardsyssel, Varde syssel, Jelling syssel, Almind syssel og den vestlige del av hertugdømmet Sønderjylland. Hvorvidt hele Ribe stift tilhørte Nørrejylland på begynnelsen av 1500-tallet tør jeg ikke uttale meg sikkert om, men utfra Tores kilder kan det se slik ut. Vi kan altså gå ut i fra at den Nils Grøn som er nevnt i 1536 også da bodde i Ribe stift – om det da er samme mann. Er det realistisk at dette er den samme Nils som ble lagmann i Stavanger i 1529 når han ble regnet blant den jyske adelen i 1536?Et annet spørsmål er Eske Billes formulering i brevet til kong Fredrik den 18/6 1529 (DN XIII, nr. 531): «... haffuer ieg beffalitt samme laugting paa ether nadis wegne en goedt acht danemand som er født i Danmark oc er en fattig ridder mantz mand oc er aff the Koszer ....». Bare fem dager seinere kaller biskop Hoskuld den nye lagmannen for Nils Jyde (DN II, nr. 1093). I november samme år skriver Stavangerlagmannen seg selv som «Nicolas Klaussen» (DN X, nr. 593). Kan det her være snakk om to forskjellige menn? Eller kan uttrykket «aff the Koszer» referere til Nils Clausen (Grøn)s morsslekt? Hvilken av slektene Grøn og Kaas holdt i så fall til i Ribe stift på begynnelsen av 1500-tallet?Nok et spørsmål er når faren Claus levde. I juni 1596 skrev Kristoffer Nilsen Grønn et brev som er referert i en sak fra november 1597 (Norske saml. bd. 1, s. 347). Her forteller Kristoffer at faren døde for 40 år siden (ca. 1556) og var da nesten 100 år gammel, i så fall f. ca. 1456-60. Nils Clausen er siste gang nevnt som lagmann 6/6 1550 (DN XI, nr. 677), etterfølgeren Nils Jensen i september samme år (NRR 1, s. 125). At Nils Clausen skulle virke som lagmann i en alder av nærmere 95 år virker lite sannsynlig og alderen 100 ved sin død kan vi vel heller se som et uttrykk for at han ble veldig gammel. Om vi gjetter på at han kan ha vært rundt 90 da han døde og rundt 85 da han sluttet som lagmann, ville han være født ca. 1460-1470 og dermed over 60 år gammel da han kom til Norge i 1529. Følgelig må faren Claus i hvert fall ha vært i live rundt 1455-1480, men ikke nødvendigvis på 1500-tallet, slik det ble foreslått i innlegg 4.

Share this post


Link to post
Share on other sites
Guest Tore H Vigerust

Jeg tør ikke ha noen mening om hvem som var hvem av disse nevnte Niels Grønn. Men jeg tror absolutt ikke at lagmannen i Stavanger deltok ved den danske Herredagen i 1536 (det gjorde f eks heller ikke Eske Bille). Jeg mener det var flere ulike Niels Grønn i Nørrejylland i 1536. (Hele eller storparten av Sønderjylland lå da i Slesvig bispedømme.)

Share this post


Link to post
Share on other sites
Guest Tore H Vigerust

Navnet Kås kan både være fra mor- eller farsiden, og det kan også navnet Grønn være (altså fra morsiden). Men sammenhengen kan også være at navnet Kås var mere kjent i 1529 og at Nils Klaussøns (Grønn) slektskap med Kås var fjernt, men verdt å nevnes i brevet. Han kan ha tilhørt klientgruppen omkring en mere fremtredende gren av en slekt Kås.

Share this post


Link to post
Share on other sites
Guest Knut Fjogstad

Navnet Kås skal vel heller være Kaas (Kos).Jens Kaas hadde følgende kjente barn:1. Eline g.m. Erik Nielsen Tornekrans.2. Nils død 1535. Barn: 2a)Jens og 2b)Biørn.3. Mogens (som var mester).Biørn Kaas (2b) står bla. nevnt i en arvesak i juni 1544.Mvh Knut

Share this post


Link to post
Share on other sites
Sign in to follow this  

  • Recently Browsing   0 members

    No registered users viewing this page.

×
×
  • Create New...

Important Information

We have placed cookies on your device to help make this website better. You can adjust your cookie settings, otherwise we'll assume you're okay to continue.