[#18427] Lagmannen Nils Klausson i Stavanger 1529-1550

[Gjest Tore H Vigerust]

Det finnes en del eksempler på at adelsnavn nå kan staves med 'å' i stedenfor 'aa', som Då for Daa. (Vanlig blant yngre danske historikere.) Slektskap med Kås (Kos) må ligge lenger bakover enn de eksemplene som Knut ga. Vi bør heller søke etter fremtrendende medlemmer av slekten omkring år 1500 ( . . som var fremdende omkring år 1500 . . ).

[Gjest Tore H Vigerust]

Nå føler jeg et øyeblikk av ordblindhet: _fremtredende_!

[Gjest arne kvitrud]

21.8.1578 i Bergen (NHD 1578, side 116-122) ble det avsagt en herredagsdom om arven etter Sinue (Sunne –Synnøve?) Endresdatter der Nils Klausson er part i saken. Det vises der til en dom fra tirsdag etter midtfaste 1560 (NHD 1578, side 117). Ut fra sammenhengen for øvrig synes det rimelig for meg at det må være en skrive- eller trykkfeil for 1550. For onsdag etter midtfaste 1550 (NHD 1578, side 117) gjorde partene et forlik. Ved en omdatering får en da at partene gjorde forliket dagen etter dommen - der de avklarer hvilke konsekvenser dommen fikk for hver enkelt.Er min omdatering rimelig?

[Gjest arne kvitrud]

1.2.1550 (NHD 1578, side 116-122) ble det altså avsagt en herredagsdom om arven etter Sinue (Sunne –Synnøve?) Endresdatter. Arven som Herborg Torbjørnsdatter fikk etter Sinue ble delt opp i fem deler. Gaute Ivarson hadde tatt hele arven, men måtte dele den med broren Lauritz og søsteren Anne Iversdatter. Brødrene fikk 40% hver og Anne 20%. Med grunnlag i dommen ble det dagen etter (jamfør innlegg 28) satt opp en avtale mellom Amund Lauritzson (sønn til Lauritz Ivarson) og Gaute Ivarsons arvinger. Nils Klausson, Nils Jensson og Jon Gauteson var tilstede på egne og medarvingers vegne. Gaute Ivarsons arvinger – så vel svogere og sønner skulle av ”7 byttet” gi 7 løper jordegods til Amund Lauritzson og to oppgitt eiendommer. Verken dommen eller avtalen sier noe direkte om hvilken forbindelse de omtalte personene har i forhold til hverandre. ”7 byttet” er tolket forskjellig. Det har vært tolket som at det var sju søsken som arvet, - og som at arven etter Gaute Ivarson var delt i sju parter der sønnene til Gaute Ivarson hver fikk 2/7-deler og døtrene 1/7-del hver. Den siste tolkningen er den som er den juridisk riktige etter gjeldende lovgivning (Løberg Lars: En sosio-demografisk krise – slekten Dall i fire generasjoner, Norsk Slektshistorisk Tidsskrift, bind XXXVI, Oslo, 1997.). Vi kan da se for oss enten en bror og fem søstre, to brødre og tre søstre, eller tre brødre og en søster.Løberg ender i 1997 opp med tre brødre og en søster, som skulle være i overenstemmelse med dette. To år senere, publiserte Tore Vigerust Hermundsson: 'Adelsnytt', Genealogen nr 1, Oslo, 1999, side 55 en slektstavle der han har tre sønner og to døtre til Gaute Ivarson.Er der grunn til å trekke i tvil Løbergs juridiske tolkning av at arven ble delt i sju søsterparter?

[Gjest Tore H Vigerust]

Nei, det er det neppe, noe jeg heller ikke har gjordt, hvis en leser teksten; formålet mitt med artikkelen var en annen, nemlig å argumentere for et nytt slektsledd bakover i tid, på grunnlag av våpenmerker i segl.

[Gjest arne kvitrud]

En mulig kandidat til å være ektefellen til Nils Klausson er Wennicke Johansdatter.I 1567 (NLR IV side 13) betalte Vennike i Stavanger 30 daler i leie til kongen for laksefisket i Nærlandselva (Håelva). I 1530 (NRR1, side 22) fikk Nils Jude (Nils Klausson Grønn - se innleggene over) livbrev på Nærland mot avgift. 10.9.1568 (NRR1 side 606) fikk sønnen Kristoffer Nilsson Grønn - lagmann i Stavanger, Nærland så lenge han var lagmann. Når Kristoffer Grønn overtok Nærland i 1568 er det rimelig å tro at Vennike Johansdatter da var død. Slike forleninger ble normalt gitt til kongens tjenestemenn eller adelsfolk, som en del av lønna. Det er nok ikke urimelig å gjette på at Vennike Johansdatter har vært gift med en lagmann. Vi må tro at mannen til Vennike Johansdatter hadde Nærland i forlening og at Venikke overtok da han døde som en enkepensjon. Mellom lagmennene som er død før 1567 er det ikke så mange å velge mellom. Lagmannen Nils Jonson, - som forsvinner som lagmann omkring 1560 er en åpenbar kandidat. En annen mulighet er Nils Klausson som døde omkring 1553. Laurens Hansson som døde ca 1557 er en tredje kandidat. I 1567 (NLR V, side 13) eide Wennike Johansdatter en jakt som gikk til Bergen. Hun (NLR IV side 25) betalte også leding og bypenger. Hun betalte også grunnleie til kongen. Det var den største innbetalingen som kongen fikk i grunnleie fra Stavanger.I 1581 solgte Tord Benkestokk bygården Nygård i Stavanger til Kristen Trane (Erichson, 1903, side 481). Gården lå mellom Wennikes gård og Mortensgård. Vennike Johansdatter har trolig vært opphavet til Vennikes gård. Hun trenger heller ikke å ha vært i live i 1581, men hun kan ha stått for byggingen av bygården eller ha eid den.Vet vi noe mer om henne som kan knytte henne mot en ektefelle?

[Gjest Tore H Vigerust]

Hun mangler hustru-tittelen (og frue-tittelen), ser jeg, og var dermed ihvertfall ikke enke etter en adelsmann.

[Gjest arne kvitrud]

Bra! Da har vi eliminert Nils Jonson og Nils Klausson Grønn. Lagmannen Laurens Hansson har jeg ikke sett omtalt som adelsmann, så han er fortsatt en kandidat. Wenikke kan vel også ha vært gift med en fogd? Klaus Nilsson Grønn er da kanskje en mulighet?

[Gjest arne kvitrud]

En annen problemstilling med tolkningen av rettsakene i 1550 og 1578 er om hustru Gyrid i Oppdal kan ha vært ektefellen til Lasse Gauteson. Det at begge er ført i skattelista for 1563 (Løberg, 1997, side 155 – note 55) tyder vel på at de ikke kan ha vært gift med hverandre. Om de hadde vært gift med hverandre ville vel bare mannen ha vært oppført i skattelista?

[Gjest Tore H Vigerust]

Jeg vil tro at både en fogdens og en lagmannens enke ved midten av 1500-tallet ville bli, eller idet minste kunne bli, titulert hustru. (Lagmannens enke, ganske sikkert.)

[Gjest arne kvitrud]

Om vi så tar Vennikke Johansdatter mer systematisk med det vi har av embetsfolk og folk med spesielle stillinger i Stavanger. Jeg går ut fra at hun var gift med noen i Stavanger eller omegn. En frille ville neppe ha fått denne gunsten.Hun var ikke enke etter en adelsmann - jamfør innlegg 32.Heller ikke etter en superintendent. Jon Guttormson (s.i 1541-1557) og Jens Riber (1557-1571) var fortsatt i live.Byfogder dukker ikke opp før i 1579 (vi har riktignok en på 1400-tallet).Stavangers første borgermester Olav Pedeson var fortsatt i live (til 1574). Vi ser at den senere borgermesteren Kristen Nilsson hadde Dirdalsfiske i forlening.Hun var ikke enke etter en fogd - jamfør innlegg 35. Kanskje noe mer usikkert? Jeg kan ikke se at Peder Tranes eller Kristen Tranes enker føres med hustru-tittler.Byskriver fikk ikke Stavanger før i 1599.Kanikker ved Stavanger Domkjerke her er en vel i samme situasjon som ved fogder og lagmenn?Hun var ikke enke etter en lagmann - jamfør innlegg 35.Rådmenn har en i Stavanger fra 1558. Hun kan ha vært enke til en av dem. Jeg kan likevel ikke se at noen rådmenn i Stavanger på 1500-tallet hadde forleninger.Sokneprester - men her var Jakop Matson forsatt i live til 1569 og Jon Guttormson til 1577.Skolemestre er vel en mulighet. Mikkel Ibson er kjent fram til 1563, men han var gift med datteren til lagmannen Jens Pederson.Så jeg har problemer med å finne gode kandidater...!

[Gjest arne kvitrud]

Til (17) om Klaus Nilsson som fut.I en udatert avskrift av et latinsk dokument (Morten Nilson (død 1601): En dombog med adskillige norske Dommer fra det XIV Seculo, Bergens Sager især angaaende, Thotts samlinger 1279 fol., Københavns Kongelige Bibliotek. Jeg har brukt Digitalarkivets internettkopi, side 57) finner vi at Klaus Nilsson Grønn omtaler seg selv som 'Claudius Nilsonius Præfectus Regius civuitatis Bergensis in Noruegia' – Klaus Nilsson kongens embetsmann i Bergen i Norge.

[Gjest Michael Moum]

Hadde lagmann Kristoffer Grønn sønnen Jacob Christophersøn Grønn som var far til borger i Trondheim omkr 1600 Johan Jacobsøn Grønn?

[Gjest arne kvitrud]

Jeg var visst litt for kjapp i avskrivingen - så glem innlegg (37)!

[Gjest arne kvitrud]

Vet du noe mer om Jacob Christophersøn Grønn - ektefelle? Bosted? Hadde han eiendommer? Søsken?? Hvilke kilder forteller om ham?

[Gjest Per Nermo]

Innl. 38: Borger og kjøpmann i Trondheim, Johan Johansen Grønn (ca.1600-1658) var 1.g. g.m. Eva Fredriksdatter og 2.g. med Margrethe Christophersdatter Darre, borgermesterens datter. Johan's sønn Christopher ble sorenskriver i Fosen. Johan's far skal ha vært en Johan Jacobsen (Ogman?) Grøn, som vel kan være f. ca. 1560-1570. Er det denne JJG som var s. av Jacob Christophersøn Grønn ?Av lagmann Christopher Grønn(ow)'s barn har jeg bare notert datteren Guren/Gudrun/Guri, som ble g.m. lagmann i Nordlandene og Finnmarken, Peder Hanssøn Schønnebøl. Hverken Christopher eller kona Karen (Dall) hadde såvidt jeg vet noen Jacob blant sine nærmeste aner eller slektninger.

[Gjest Michael Moum]

Jacob Grønn bodde i Nordland og hadde ei søster som var gift med Manderup Perssøn Skjønnebøl. Om Jordegods vet ikke noe om.

[Gjest Per Nermo]

Var ikke Manderup Pederssøn Schønnebøl (f.1603) sønn av Jacob's søster (Guren/Gudrun/Gurum/Gurri) Grønn ?

[Gjest Leiv Magne Apelseth]

Randi ! Veit du om ....(«Shetland Documents 1195-1579», John H. Ballantyne & Brian Smith (red.), Shetland Islands Council & The Shetland Times Ltd. Lerwick, Shetland, 1999.)..... er mulig å få kjøpt i Norge ? Eg ser at Universiteta og nokre Høgskular har den ( BIBSYS ). Men dei er vel berre til lesesalbruk vil eg tru .Eg kunne tenkt meg å hatt den for handa rett som det er , og har ikkje tid til å renne på UIO kvar gang eg lurer på noko . Er den dokumentsamlinga fleire bøker ?vh Leiv Magne Apelseth leivma@online.no

[Gjest Jo Rune Ugulen]

Shetland Times har ein nettbutikk på http://www.shetlandtoday.co.uk/shop/index.aspElles finn du boka gjennom Amazon, www.amazon.co.uk

[Gjest Leiv Magne Apelseth]

Takker og bukker Jo Rune .. Fant foresten at Bjørgo hadde bokanmelt den i Historisk Tidskrift 2002 også , skal lese anmeldelsen hans først .vh Leiv Magne

[Gjest arne kvitrud]

Til innlegg (32) og (35).For ikke å slippe Wennikke Johansdatter helt.En av sønnene til Nils Klausson var adelsmannen og lagmannen Kristoffer Nilsson Grøn til Harestad. Han hadde 20.7.1599 en enke som het Maren Pedersdatter (NHD for 1599, side 206-208 og 251-252). Det er vel ikke noe som tyder på at hun var adelig, mens Kristoffer Nilsson Grøn var det. Hun har ikke hustru eller fru-tittel. Kristoffer Nilsson Grøn hadde tidligere vært gift adelig (kanskje med Erlig oc Welbr: Frue, Frv Karen Dal til Lund i Nordland?).Om vi fortsatt tar faren Nils Klausson som eksempel, kan vel også han ha giftet seg med en ikke adelig kvinne (Wennikke Johansdatter) - på slutten av sitt liv, - uten å miste adelskapet?

[Gjest arne kvitrud]

Om Nils Klaussons mulige svigerfar Gaute Ivarson på Valen skriver Løberg (1997, side 143) at han nevnes i 1512, 1524 og siste gang i 1530-årene i Olav Engebretsons jordebok. Denne er fra 1530-1533.14.2.1532 i Stavanger (DN XVI nr 551) skrev Nils Klausson til Esge Bilde på Bergenhus. Gaute i Valen (Gude y Vale) hadde lovet å være hos Esge Bilde senest 7. januar med sølv og penger, men hadde ifølge Eskes brev ikke kommet.Det er vel en rimelig antakelse at Gaute kan ha forlist på veien fra Stavanger til Bergen, og at han døde like før 7.1.1532?

[Gjest Karin Romstad]

Kan noen legge inn et bilde av bumerket hans?

[Gjest arne kvitrud]

Tre versjoner av seglmerket til Nils Klausson finnes i figur 45 - side 102 i http://home.c2i.net/kvitrud/Arne/stvgr.htm.Dersom du har en postadresse kan jeg sende deg en fotokopi i posten.