[#18427] Lagmannen Nils Klausson i Stavanger 1529-1550

[Gjest arne kvitrud]

Rygh (Rygh S: Kleven og Torget, Stavanger, 1991, side 39) skriver at langs Allgaten – omtrent der Kiellandsstatuen nå er på Torget, lå en langstrakt tomt kalt Kokkegrunnen. Den gikk herfra og ned til Vågen, og var 34 alen (21m) bred. Han skriver også at den var eid av Utstein kloster. Den ble siden delt i tre eller flere mindre grunner. Kan en så etterprøve det Rygh skriver?Navnet Kokkegrunnen hadde den kanskje fra Guren Kokk, som i sin tid hadde solgt den til abbed Erengisel på Utstein. 15.9.1530 i Stavanger (DN IV nr 1094 og NHD for 1599 side 233) solgte abbeden på Utstein gården Kokkshus eller Kokkegrunnen i Stavanger til lagmannen Nikolas Klaussen (Grønn). 10.9.1562 (NHD for 1599, side 233) fikk Klaus Nilssen (Grønn) forklart hvor stor Kokks grunnen var i lengde og bredde. Den var 34 alen i bredden. I lengden strekte den seg fra ”abilden” ved almissegården, rett ned fra presten Jakops gård og ned til sjøen. Det er den samme eiendommen som Nils Klaussen kjøpt i 1530. 1.8.1599 viste Peder Hanssen (Schjønnebø) - som var gift med datteren til Kristoffer Grønn, til dette dokumentet. De hadde arvet det av Kristoffer Grønn. Klaus Nilssen (Grønn) og Kristoffer Nilssen Grønn var sønner til Nils Klaussen Grønn. Det er da rimelig å tro at Klaus Nilssen døde uten livsarvinger, og at broren Kristoffer arvet ham. Presten Jakop er nok sokneprest Jakop Matssen, men vi kjenner ikke mer til hvor han bodde. Almissegården er ellers ukjent. Det navnet som likner mest, møter vi i 1269-70 eller noen år senere (DN X nr 4, jamfør dateringen i RN II nr 89). Biskop Torgils i Stavanger bekjentgjorde at han har opprettet et almissehus for fattige syke.Kristoffer Grønn hadde før 18.9.1595 (NHD for 1599, side 238-240) solgt et par hus på Kokkehusgrunnen i Stavanger til bakeren Jesper Hermanson. Kort tid etter fikk Jesper baker kjøpt ny tomt av Grønn, hvor han satte opp sin krambu. Ti daler kostet den og fri for grunnleie. Kristoffer Grønn til Harestad hadde fått den fra Johan Johansen som pant. Jesper Hermanson hadde rett til å bygsle Kokkegrunnen mot årlig grunnleie på fem danske mark. 30.3.1597 (NHD for 1599 side 239 og KA, regeste) ga Kristoffer Grønn et nytt skjøtebrev til Jesper Hermandson baker. Det lå like opp til Kristoffer Grønns gård og grund. Den er i lengde mellom begge gatene 24 alen, til gaten på den søndre side to alen – midt opp til de gamle stolpene, som før sto mellom hans grunn, og den Jesper hadde fått før. Det tidligere skjøtet til Jesper Hermansen besto uforandret. Morten Nilssen hadde senere bebygd en del av tomta og hadde sine hus der (NHD for 1599). Om disse tomtene førte Peder Hanssen en sak i 1599 – for å få tilbake. 13.10.1609 (Kiellands samlinger pakke 2 og KA-regeste) eide Peder Hanssen en grunn nedenfor grunnen til Jesper baker. Her sto to gamle hus som Peder Hanssen solgte til borger Nils Høg for ni riksdaler. Nils Høg kunne fritt rive dem eller mot årlig grunnleie reparere og benytte dem. 15.10.1609 (KA – regeste) hadde Peder Hanssen pantsatt eiendommen til kongen. 4.7.1612 hadde han ikke levert sine atkomstbrev fra seg, men Nils Høg skulle likevel betale grunnleien til kongen. 17.9.1617 (Kiellands samlinger pakke 4b) ville Jesper baker betale sin grunnleie, som hadde stått i tre år mot kvittering, fra Peder Hanssen, så Peder Hanssen eide fortsatt eiendommer i Stavanger.9.2.1613 (Kiellands samlinger pakke 2 og KA-regeste) ga Jørgen Kås to grunnbrev til Svend Hanssen og Gregers Aslefson på en ødegrunn på Kokkegrunnen. Det tilsier at ødegrunnen tilhørte kongen eller Jørgen Kås. Ødegrunnen var med gater i øst og vest 44 alen og langs sjøen 24 alen. Ved oppmåling i 1634 var grunnen 40 alen og 24 alen. Ordet ødegrunn betydde trolig at det ikke sto hus på tomta. 9.4.1634 (Kiellands samlinger pakke 2 - med referanse til ”ad dipl”) stevnet mester Klaus Lauritzsen Skaubo: Knut Nielsen skredder for en del av sin hustru Maren Pedersdatters odelsgrunn Kokkegrunnen, som Knut vil ha etter kjøpebrev på hus og eiendom fra avdøde Gregers Aslaksens enke. Klaus mente seg nærmest til å bygge grunnen etter brannen (i 1633). Knut Nilssen avsto sine retter til grunnen for 50 riksdaler. Klaus skulle få Jørgen Kås grunnbrev. 18.8.1634 (Kiellands samlinger pakke 2) ble det sagt at mester Klaus hadde tilforhandlet sin hustrues odelsgrunn Kokkegrunnen av Knut Nilssen skredder og avdøde Svend Hanssens arvingers formynder . Grunnen lå nedenfor gaten til sjøen. Denne Maren Pedersdatter kan da være datterdatter til Kristoffer Nilssen Grønn og datter til Peder Hanssen.1.12.1636 (Erichsen, 1903, side 194 og Kiellands samlinger pakke 2, legg 3) hadde Jon Svendsens krevd halve Kokkegrunnen, - etter kontrakten mellom Klaus Lauritzsen og Jokkum Kirsebom - på Jons vegne. 1.5.1637 (Gundersen, 1953, side 49) ble Klaus fri for Jon Svendsens krav. Jon Svendsen var sønn til Svend Hanssen. Etter dette er det stille om Kokkegrunnen.Er det noen andre som har forsøkt seg på å plassere Kokkegrunnen enn Rygh, eller som føler seg sikre på Ryghs konklusjon?

[Gjest arne kvitrud]

For å nøste litt videre med Jesper Hermansen baker, så er det jeg vet om ham utover det som framgår av innlegg (51):28.4.1610 (Johnsen: Aktstykker.., 1929, side 136) var Jesper baker lagrettemann.9.11.1614 (Kiellands samlinger pakke 2) var Nils Høg og Jesper baker naboer. Høgh hadde bygget et hus, og for en tid siden kjøpt en hageplass av Jesper baker.17.9.1617 (Kiellands samlinger pakke 4b - tingbøkene for Stavanger) ville Jesper Baker betale sin grunnleie, som hadde stått i tre år mot kvitering, fra Peder Hanssen, 25.10.1620 (Kiellands samlinger pakke 2 og K4b - tingbøkene for Stavanger) beklaget Jesper baker at han i lang tid ikke hadde kunnet få betalt grunnleien, da ingen ville motta den. Den som hadde mottatt grunnleien før ville ikke lengre. 25.10.1622 (Kielland samlinger pakke 4a) beklaget Jesper baker seg over at ingen (i Bergen) ville motta betaling for grunnleien av den tomten han leide.12.10.1622 (Erichsen: Samlinger.., 1903, side 95) makeskiftet Anne enka etter Eilert Brynning sitt hus og tomt med borgermester Nils Høeg og hans hustru Kirsten Kristoffersdatter. Nils Høg avhendet sitt hus. Det var nest opp til Jesper bakers våning, gård og grund på den ene side, og langs opp med gaten mot Willem Barkelands hus og eiendom på den andre siden. Grunnleie til grunneieren.I ledingslistene for 1613-20 ([url="http://home.online.no/~akvitrud//1613-20-Ledingslister-geografisk.htm>Lenke) var Jesper baker ført etter Dan(n)iel(l) Christennssennn, Christen Thrane, Hans Kaartsønn og Gierth Bru(u)er / Brouler. De bodde alle på eller nær dagens Torg i Stavanger.7.2.1665 (NRA, Rentekammeret, Kammerkanselliet, Kongeskjøter, Skjøtebok Oo 1661-1669 - jamfør

[Gjest Karin Romstad]

Til 51Da må det være Kristoffer Nilson, som er lagmann på Steigen, nevnt i en herredagsdom fra 1578. Saken gjaldt en part i Oppsal, som lagmannen i Stavanger Nils Clausson hadde kjøpt, og som Amund på Alna ville ta på odel fra lagmannen på Steigen. Ref. Foss-godset i Ryfylke. Av Asgaut Steinnes. Ætt og heim 1951.

[Gjest Karin Romstad]

Tilnavnet Grøn er såpass sjeldent, at jeg tar med Jacob Sørensen Grøn, prest i Eidfjord 1566, ' tilforladelig gode ven den vellærde mand povel helgesen lagman udi Bergen' Dette iht et brev han selv har skrevet, som finnes blant Bu-papirene. Ref. Kirkelige forholde ui Eidfjord i ældre tid. Hardanger 1925/26 I 1603 aabotsforretning paa Ullensvang.Bergens hist.tidsskr.no 8 Prester i I. Hardanger.

[Gjest arne kvitrud]

For å nøste videre på innlegg (51) og (52) med Nils Jakopsen Høg. Han ble sorenskriver på Jæren om lag 1603 og borgermester i Stavanger i 1622 (Rostrup med flere, Ætt og heim, 2001, side 47). Han var fortsatt sorenskriver 10.3.1620 (KA – avskrift).Nils Høg betalte ikke leidang i Stavanger årene til og med 1606-07, men i 1607-08, 1608-09 og 1613-16 (langt nede på lista mellom Willom Barkeland og Oluf Kjellsen – nær Torvet?) - 1616-1618 (lengre nede mellom presten Lauritz gård og Jakop snekker), men ikke i 1618-19/1619-20.13.10.1609 (Kiellands samlinger pakke 2 og NRA, Kjeldeskriftavdelingen - regeste) eide Peder Hanssen en grunn nedenfor grunnen til Jesper baker. Her sto to gamle hus som Peder Hanssen solgte til borger Nils Høg for ni riksdaler. Nils Høg kunne fritt rive dem eller mot årlig grunnleie reparere og benytte dem. 15.10.1609 (KA – regeste) hadde Peder Hanssen pantsatt eiendommen til kongen. 4.7.1612 hadde han ikke levert sine atkomstbrev fra seg, men Nils Høg skulle likevel betale grunnleien til kongen.13.9.1613 (Brandrud: Domkapitelet..., 1901, side 475) leide Nils Jakopsen Høg en grunn på Grimsåkeren mellom Annikens - enka til Jon Østensen - huset som Lauritz Brorsen bor i på den ene side, og Kristen skredders hus på den andre siden. I lengde fra øvre gate til den andre gate 31 norske alen og 21 norske alen fra nedre gate til ut på sjøen. I bredde over og nedenfor 15,5 norske alen. 40 skilling danske i grunnleie. Gjertrud i Vikedal skal ha leien i sin levetid.Omkring 1620 (Hodne: Grågås.., 1986, side 73) leide Nils Høg en av domkapitlets grunner på Grimsakeren. Leien ble ikke oppgitt, da den ble gitt til Gjertrud. Så Nils Høg hadde da to tomter på Straen.9.11.1614 (Kiellands samlinger pakke 2) var Nils Høg og Jesper baker naboer. Høgh hadde bygget et hus og for en tid siden kjøpt av Jesper baker en hageplass. 22.4.1616 (Kiellands samlinger pakke 2) var Jesper baker og Nils Høg fortsatt naboer. Han hadde for en tid siden kjøpt en hageplass av Jesper. Høg hadde bygget et hus.25.11.1614 (Brandrud, 1901, side 477-478) laget domkapitlet et åpent brev. Povel Hanssen og hans formann hadde brukt en av kapitelets grunner på Grimsåkeren. Povel Hanssen hadde latt lagmannen Povel Lett nedlegge et bolverk hvor det allerede var atskillige hus og bygninger. Povel Lett fikk leie en del av den øvre grunn og innhegnet åker. Povel Lett skal bruke og beholde begge grunnene. Den øvre grunn strekker seg i lengde øst og vest fra nedre gate og til den øvre vei 76 norske alen. I lengde på den nedre grunn nedenfor gaten og i øst ut på sjøen til det ytterste bolverk 21 norske alen. Bredden på begge grunner langs gaten i sør og nord fra borgermesteren (Søfren Jenssen eller Nils Høg??) planke og grunn nord på er 34,5 norske alen. Grunnleie 6 riksmark.Nils Høg betalte grunnleie til kongen i 1615-18 (han er ført aller sist i listene og etter Gregers Aslaksen), i 1619-20 (mellom Gregers Aslaksen og presten Jens) i 1620-22 (Kiellands samlinger pakke 3). Han betalte 24 skilling, men ikke i årene 1622-24. Han betaler igjen 24 skilling i 1624-26. I 1629-31 var det Niels Skauboe som betalte grunnleie for Sinklegården.12.10.1622 (Erichsen: Samlinger.., 1903, side 95) makeskiftet Anne Ollertsdatter - enka etter Eilert Brynning, sitt hus og tomt med borgermester Nils Høg (og hans hustru Kirsten Kristensdatter iht Kielland samlinger pakke 2). Hennes eiendom var en ”fri frels” odelsgrunn. Nils Høg avhendet sitt hus. Nils Høg hadde flere eiendommer, og en er ikke her presis med hensyn til hvilken dette var.12-31.7.1623 (Erichsen, 1903, side 109-110) var det strid om grensene mellom eiendommene til Willum Jonsen og borgermester Nils Høgs odelsgrunn. Willum Jonsen betalte for en del av Nils Høgs tomt. Eiendommen grenset til den nedre gate.I 1617-23 betalte Nils Høg i tillegg 22 skilling i grunnleie for Sinklegården. Den er ført rett etter Niels Høgs øvrige eiendommer – naboeiendom? Han mangler fra lista 1623-24. I 1627-28 betaler han igjen grunnleie for Sinklegården – nå 32 skilling. I 1628-29 er det 22 skilling. Fra 1629-30 er det Nils Skaubo som betaler grunnleien for Zinklegården. I 1629-31 (Kiellands samlinger pakke 3) betalte Nils Skaubo 22 skilling i grunnleie til kongen for Zinklegrunnen. 28.7.1635 (Kiellands samlinger pakke 2 og Erichsen, 1903, side 187) tilbød Nils Høg på egne og medarvingers vegne en grunn som han tidligere hadde bodd på, og en hagegrunn som ble kalt for Sinklegården til salgs. Bærheim (1957 – Dreyer mappen) plasserte Sinklegården ved Breiavatnet.28.3.1634 (Erichsen, 1903, side 185 og Kielland samlinger, pakke 2, legg 3) lot Søfren Pedersen (Godtzen) lese et skjøte og kjøpebrev fra Anne Hansdatter – enka etter borgermester Nils Høg på en hagegrunn i Østervåg som avdøde Kristen Gundersen hadde hatt før. Anne Hansdatter hadde arvet denne.6.4.1635 (Brandrud, 1901, side 497-498) fikk Nils Høg domkapitelets brev på en grunn opp mot Kristen Gundersens barns sjøgrunn.11.8.1659 (Kiellands samlinger, pakke 2, legg 3) var det skifte etter Niels Høgs enke Anne Hansdatter.22.12.1666 (Kiellands samlinger, pakke 2, legg 3) hadde gullsmed Gabriel Jokkumsen Kirsebom kjøpt avdøde Niels Høgs grunn. Hans nabo var Lauritz? Klokker, som Asbjørn Snare hadde hatt tidligere.Før 7.2.1665 (NRA, Rentekammeret, Kammerkanselliet, Kongeskjøter, Skjøtebok Oo 1661-1669) betalte borgermester Nils Høg grunnleie til Utstein kloster på en liten grunn 6 skilling.Nils Høg eide altså flere eiendommer. Jeg vet ikke om jeg kom noe særlig videre her!

[Gjest Karin Romstad]

Kan Gabriel Jokkumson ha en søster Helle gift med futen i Ryfylke Laurits Pedersen?

[Gjest Karin Romstad]

Jørgen Henrikson Staur, lagmann i Nordland, mottar et brev, datert København 9 juli 1633 vedk. Jesper Eskeson har tenkt seg til Norge for å skifte etter deres foreldre m.fl. Her er hustru Gjørvel Pedersdatter Schønnebøl nevnt, kan det være søster til Mandrup. Er Jesper sønn av Eske Bilde:Norske Rigsreg. 6 bind side 562

[Gjest arne kvitrud]

Til (7), (49) og (50). Nils Klaussons seglmerker etter avtegninger i Riksarkivets Kjeldeskriftavdeling fra 26.5.1530, 21.1.1533 og 30.7.1547:

[Gjest Karin Romstad]

Til 51.Suplikk: Marin Petersdatter uti Nordland beretter at hun blir fortrengt fra en arv som er tilfalt henne i Stavanger, av en ved navn Christopher Antoniussen som urettmessig hevder han er nærmere beslektet. Gjensvar: Lensmannen i Stavanger blir pålagt å bistå henne. Ref. Bønskrifter 1631, Bergen herredag 24.juli 1631, NHD Tillegg til 1.-4.rekke.Mvh Karin