[#18667] Magdalene Andersdatter, Horsdal/Gildeskål. Benkestokkslekt?

[Gjest Inger Eide]

I Wilhelmine Brandts 'Slægten Benkestok' er Ertenvåg nevnt i skiftet 8. aug 1599 etter Jon Trondsøn Benkestok.Hustruen 'Beritte udi Sameie efter salig Jon Benckestoch' får en rekke gårder i 'Saltens Lehn' deriblant Ertevaag, 1 Vog fisk.Nå har jeg ikke boken for hånden og lurer på om det er skifte etter denne Beritte og i tilfelle ja, hvor og når?Fant ikke skiftet sist jeg så gjennom, men jeg kan ha oversett fotnoter som det er rikelig av i boken. Ville gjerne vite hvem som overtok jordparten i Ertenvåg.IE

[Gjest Leiv Skjerve]

Hustruen Beritte (Birgitte Nildatter) arvet i skiftet etter Jon Trondsen Benkestok i 1599 gårdparter verdsatt til:'halvtrettiende vog fisk' i Salten, Rødø og Brønnø gjeld.Skifte foregikk i huset til Jens Lesemester (ca 1547 - ca 1610), som Beritte (ca 1540 - ca 1620) var gift med fra ca 1595.Vil ved mulig skifte etter Jens noen av disse gårdparter tilfalle arvinger etter Jens?Jens var første gang g m Elisabeth Pdersdatter Krag som fødte ham 14 barn.Geble Pedersen Krag, prest til Fana, var bror av Elisabet.Dette er et tankesprang til navnet Geble i Beiarn

[Gjest Inger Eide]

Til innlegg 27. Dette var nye og interessante opplysninger.Hvor bodde Beritte/Birgitte og Jens Lesemester? Denne Jens hadde jeg ikke hørt om før, og at han i tillegg har forbindelser til presten i Fana gjør saken enda mer spennende.Da kan det kanskje bli snakk om to skifter, et ved Jens Lesemesters død og et etter at Beritte er gått bort. Vil tro at gårdpartene som Beritte hadde i Salten, de som jeg er mest interessert i, måtte fordeles etter hennes bortgang så her må det finnes et skifte. Spørsmålet blir hvor får man tak i opplysningene.Når det gjelder Geble Pedersøn, har jeg et eget tema om han og jeg vet at du Leif har svart der. Har ikke takket for opplysningene, men jeg gjør det her og nå. Saken er at jeg har bestilt litteratur som jeg fikk forslag om og jeg har ikke fått den ennå. Kommer tilbake når jeg har fått lest noe mer - nye spørsmål dukker sikkert opp.Hvordan Magdalene Andersdatter passer inn i alt dette, er ikke godt å si, men jeg håper ennå på å finne det ut.Mange takk for disse nye opplysningene, Leif.Vennlig hilsen IE

[Gjest Leiv Skjerve]

Jens Christensen Lesemester er min tipp7oldefar.Du finner ham på min Hjemmeside:http://leskjerv.seria.no/aner/0002/2429.htmVennligst Leiv

[Gjest Inger Eide]

Takker, Leif.Da forstår jeg det slik at ektparet Beritte og Jens bodde i Bergen og at skiftene sannsynlivis har foregått der, i alle fall skiftet etter Jens Lesemester. Men det har du kanskje ikke funnet?Når det gjelder de omtalte gårdparter i Salten, kan selvfølgelig Beritte ha solgt eller på annen måte kvittet seg med dem før hun døde. Men siden dette var Benkestokgods skulle man tro at det finnes omtalt i en eller annen sammenheng.Biskop Schelderup i Bergen skal være en av mine forfedre så her møtes våre aner på en spennende arena i Bergen. Imponerende hvor mye stoff du har fra en såpass fjern fortid!Vennlig hilsen IE

[Gjest Inger Eide]

Gården Horsdal.Manntall 1663-66 for Helgeland og Salten prosti viser en oppsitter Lars som har 6 voger i gården Horsdal - [url="http://digitalarkivet.uib.no/cgi-win/webcens.exe?slag=visbase&sidenr=2&filnamn=bd28MT60&gardpostnr=873&merk=873#ovre>LenkeHvem var denne Lars? I innlegg 22 nevnes en Lars Andersen i Sørvær, er det samme Lars som er nevnt i Horsdal. Finnes det noe skrevet om Fleinvær og Sørvær?Videre har jeg funnet en side på nettet

[Gjest Torbjørn Seiring]

Hei. Jeg har ikke noe å bidra med i debatten, men må påpeke at prest i Gildeskål ca.1614-1617 het Gieble Pedersøn, ikke Christophersøn som det feilaktig står i Beiarboka bl.a. Han hadde samme navn som den store Gieble i Bergen. Hvor han kom fra vet man ikke, men han giftet seg med enken Karen Olsdatter på Inndyr, som før hadde vært gift med en Herr Michel. Gieble og Karen fikk sønnen Gieble Gieblesøn, som var gårdbruker. Hans datter Agnete Gieblesdatter ble gift i Beiarn. Hvorvidt det var slektskap mellom de to Giebler er usikkert. Der var også en Gieble Pedersøn som var prest i Fana, men han var der til sin død.Mh. Torbjørn.

[Gjest Inger Eide]

Til innlegg 31 – Spærsmål vedrørende denne Gieble Pedersen står fremdeles åpne. Han har vært diskutert før i et tema 20519 - [url="http://da2.uib.no/cgi-win/WebDebattT.exe>http://da2.uib.no/cgi-win/WebDebattT.exe - men uten at man er kommet noe nærmere løsningen på hans opphav. Hans virke er fra en tid da vi velikke har så altfor mange kilder og jeg er ikke bevandret i slikt gammelt stoff som tidlig 1600-tall. Tilbake til gården Horsdal som jeg synes det er nokså mye stoff om ute på nettet - http://hem.bredband.net/b101451/download/troms.pdfDet meste som står i det følgende er hentet fra denne nettsiden - http://hem.bredband.net/b101451/download/troms.pdfOppsummerer kort kronologisk noe av det som står der om eiendomsforholdene på Horsdal og Christen Jensen (Bloch), hans hustru og barn:'Christen Jenssøn [bloch). Fogd. Født mellom 1580 og 1590. Levde 1618 på Jensvold, Bodin, Salten. Levde omkring 1626 på Horsdal, Gildeskål, Salten. Død omkring 1637 på Horsdal, Gildeskål, Salten'.”Christen Jensen gift med Berethe Andersdatter [benkestok?]. Hun levde 1618 på Jensvold, Bodin, Salten. Levde fra 1626 til 1637 på Horsdal, Gildeskål. Død før 1662 på Horsdal. Berethe og Christen hadde barna:Ca. 1620: Anne, født i Salten,gift I: før 1645 med Elias Hansen Fiigenschow,gift II. etter 1660 med Otte Ottesen [Lorch?],gift III. etter 1667 med Lauritz Hansen Løfberg, hun levde 1689 i Helgøy i Troms og døde der før 1711. 1620-25: Sophia, gift 11.11.1649 i Gildeskål, Nordland, med Michel Olufsen Storm, død etter 1689 i Gildeskål. 28.09.1625: Jens, født i Salten, gift omkring 1650 med Maren Hansdatter Blix, død i Hadsel 31.05.1691.Sannsynligvis hadde ekteparet ikke flere barn som nådde voksen alder. Som bevis for dette kan nevnes den omstendighet at fogdens hovedjord - Horsdal i Gildeskål - med skyld 6 våger, etter hans død ble utlagt til de tre barna i fellesskap etter lovens arveregler, en brorlodd på 3 våger til hr. Jens og søsterlodd på 1½ våg til hver av de to døtrene.Fogderiregnskapene for 1633-34 er de siste han har undertegnet. For det påfølgende år er de underskrevet av hans hustru.I tidens løp ervervet han (Christen Jenssøn) seg en del jordegods, i alt ca. 10 våger, fordelt på 10 gårder og gårdparter, alle innenfor hans eget embetsdistrikt, bortsett fra en gård i Senja fogderi. Det er sannsynlig at disse iallfall er delvis erervervet ved arv, helst gjennom hustruens slekt. I lensregnskapene fra 1633-34 og utover til 1638-39 finner man oppført en samling på 5 eiendommer, i alt 3 våger, under tittelen «Christen Jenssøns Mageskifte Goeds som er lagt under Cronen». Det var gårdene Lilandskar i Ofoten fjerding og Indre Fauske, Nes, Misvær og Vestvatnet i Salten fjerding. Formodentlig har fogden makeskiftet disse med den part på 2 våger som kronen eide i Horsdal og som han hadde bygslet siden 1626. Etter at Christen døde, giftet hun (Berethe) seg 2. gang etter 1637 med den nye fogden i Salten, Christian Christopherssøn.De fortsatte å bo på Christen Jenssøns gård Horsdal i Gildeskål.1684 ble .... - herunder Horsdal og Telnes - utlagt til kronen, til dekning for det ansvar Storm var kommet i under sin embedsvirksomhet. Blant de eiendommer som oppgies å være i Christians eie finner en flere av Christen Jenssøns tidligere eiendommer, nemlig - foruten Horsdal og Telnes - Strandå i Folla og Stunes i Ofoten. Disse gårdene har neppe i virkeligheten tilhørt Christian Christopherssøn som må antas bare å ha besittet dem på vegne av sin hustru og sine 3 stebarn som han var verge for.Det var nok ikke lett for stebarna å få ham til å levere eiendommene fra seg igjen.22.06.1661 skrev hans stedatter Anne til kongen for å be om assistanse til å komme i besittelse av «min mig ongefehr for 24 aar siden tilfalden fædrene Arff» som hennes stefar og verge hadde vegret seg for å utlevere. Det fremgår av brevet at moren da var død noe tidligere. Dette må bety at Berethe døde senest i 1661” Fire – fem år etter Annes brev til kongen er en Lars nevnt som oppsitter på gården Horsdal med 6 vog.Når - etter 1661 - ble skiftet etter Berethe Andersdatter og Christen Jenssøn effektuert?Er det noen som kjenner til gårdens historie i tidsrommet 1661 til 1684? Hva slags eieforhold har Storm til gården, er det hustruen Sophias halvpart av 3 vog? Hva med de andre delene, Jens og Annes arveparter hvordan ble de ført videre?Hvor stor del ble utlagt til kronen i 1684? Fant et bilde av Horsdal sett fra Sandhornet på nettet -

[Gjest Inger Eide]

Beklager - temanr 20519 er riktig, men lenken fører et annet sted, prøver på nytt http://da2.uib.no/cgi-win/WebDebattT.exe som ser ut til å være samme adresse og sannelig er det feil igjen. Merkelig, men også interessant!20519: Geble Pedersen , Søren Hvid og Steffen Hanssen Soop +IE

[Gjest Knut Hansen]

Hei.Inger, jeg fikk lyst til å prøve å lage link jeg også, kanskje klarer en av oss å få det til.20519: Geble Pedersen , Søren Hvid og Steffen Hanssen Soop Lenke -MvhKnut

[Gjest Inger Eide]

Takker Knut for lenken - ikke godt å si hvorfor adresselinjen viste feil adresse.Henter frem denne tråden før den forsvinner på nytt. Håper at det er noen som kan hjelpe meg videre på en eller annen måte med å finne ut mer om beboere på Horsdal.Jeg tar gjerne i mot forslag til litteratur som kan kaste lys over problemet. Ser at noen nettsider setter opp Berethe Andersdatter som en mulig datter av Anders Jonson Benkestok, med spørsmålstegn bak.Jeg har ingen formening om dette kan være riktig eller ikke. Det har nok vært diskutert av dem som er bevandret i Benkestokenes liv og levne.Fra lenken i innlegg 33: 'I en jordebok over adels- og bondeodelsgods i Helgeland, oppsatt i januar 1625 (nå i Statholderarkivet i Riksarkivet), finner en under 'Bonnde Oddels gods' i Meløy fjerding Anders Teiste som eier av Telnes i Gildeskål. Han må sannsynligvis allerede samme år ha overdradd gården til sin mor, enken etter Oluf Teiste; fra 1628-29 oppføres foged Christe Jenssøn som eier av gården. Han var også eier av Teistes tidligere part i eiendommen Horsdal i Gildeskål. Omtrent fra samme tid eies gården Seljeset av Anders Teiste i hvis eie den ennå var i 1650-årene'.Forbindelsen mellom Berethe Andersdatter og Telnes ser ut til å være et faktum. Å finne de riktige trådene for å nøste seg bakover er kanskje verre.IE

[Gjest Inger Eide]

Ved litt finlesing finner jeg følgende om Jens Christensøns arvepart etter foreldrene Christen Jensøn Bloch og Berethe Andersdatter:'I tidens løp var han (Jens Christensøn Bloch) eier av endel jordegods, delvis arvet etter faren, fogd Christen Jenssøn. Halvparten - 3 våger - i dennes hovedjord, Horsdal i Gildeskål, eide han ennå i 1661, men hadde før 1671 overdratt parten til sin svoger, fogd Storm'.Nå gjenstår bare å finne ut hvor det ble av døtrenes, Annes og Sophias, parter.Dette blir nesten en enetale, men det får stå sin prøve.IE

[Gjest Inger Eide]

I NST 21 står det følgende om Michel Olufsen Storm:'Han hadde i tidens løp lagt seg til et ganske anseelig jordegods, det meste i Salten, men en del også i andre deler av Nordland. Formodentlig fordi han ved sin fratreden ikke har kunnet levere riktig oppgjør for sine overbørsler, ble Horsdal m.m. som hadde tilhørt svigerfaren utlagt kronen'.Det betyr kanskje at M. O.Storm overtok hele parten på 6 vog etter Anne, Sophia og Jens.Er det mulig at gården kunne være større enn 6 vog med andre eiere enn de som er funnet?Hvem var denne Christian Christophersen, Berethe Andersdatters siste ektemann?'Det er derfor trolig at Christen (Jensen Bloch)døde i 1637 eller senest i 1638. Han var gift med Berete Andersdatter, som etter hans død ektet en Christian Christopherssøn. Denne synes etter Christen Jenssøns død å ha fungert som fogd i Salten i to perioder. Han bodde i en årrekke på Horsdal og levde ennå i 1661'. Hvem var denne Christian Christophersen? Ved diverse søk på nettet dukker han opp, men det er ikke andre opplysninger om ham enn de som er knyttet til Berethe Andersdatter og Hordsal. Kan han ha hatt arvinger som ble boende på gården - denne Lars eventuelt?Magdalene og Augustinus' eldeste sønn som skal være født ca 1700 og som en finner i skiftene, heter Christen - ikke Lars eller Anders som en skulle forvente etter den tids oppkallingsmåter. IE

[Gjest Birger Forsmo]

Inger Eide. Hjertelig takk for linken til Gildeskål. Sør Fugløya er min mors fødested!Mvh.Birger Forsmo

[Gjest Inger Eide]

Til Birger Forsmo.Det er godt å høre at du har glede av bildene fra dette området for det har jeg også. Jeg har aldri vært i Gildeskål derfor er det viktig for meg å finne bilder og se på kart - det gjør det hele mer levende. Nå har det ikke vært så stor respons på mine siste spørsmål. Kanskje ikke så rart når en tar i betraktning at dette dreier seg om personer på 1600-tallet.Jeg har lest gjennom to artikler av K. Bloch i NST fra 1942 og 1943 og det er derifra mesteparten av opplysningene stammer.Det siste jeg har funnet om gården Horsdal er: 'I nevnte gård (Horsdal) som skyldte 6 våger fisk og således var ganske stor efter nordlandsforhold, eide i første fjerdedel av det 17. århundre en Oluf Teiste 2 våger og kronen 2 våger som Teiste bygslet. Han må antas å være død i begynnelsen av 1620-årene. I de følgende år satt enken som henholdsvis eier og bygsler av de nevnte 4 våger i gården. Dessuten eide hun 2 våger i gården Telnes i Gildeskål'.Videre: 'Omkring 1626 sees Christen Jenssønn å ha efterfulgt henne som bygsler av kronens 2 våger i Horsdal; i skatteåret 1626-27 betalte han nemlig førsteårsbygsel av gårdparten. Ennå på det tidspunkt satt 'Enchen i Horendall' som eier av sine 2 våger i gården, i 1628-29 eies de av (skipper) Peder Olssønn (Teiste) og hans medarvinger (hvoriblandt skipper Anders Olssønn Teiste på Sør-Arnøya i Gildeskål)'.Så langt kom jeg i søket etter de som har vært knyttet til Horsdal.Jeg mangler ennå opplysninger om hva som skjer med gården etter at Michel Olufsen Storms gårdparter blir inndratt rundt 1685 og frem til skiftet etter Magdalene Andersdatter på Horsdal i 1736. De nevnte artiklene av K. Bloch er gamle nå, muligens finnes det oppdateringer eller lignende av nyere dato.IE

[Gjest Inger Eide]

Er det noen som kan hjelpe meg med opplysninger om Oluf Teiste og Anders Olssønn Teiste nevnt i innlegg 40. Det finnes en rekke nettsider om Teistene, men siden jeg ikke har farsnavnet til Oluf Teiste, er det vanskelig å plassere ham i en familiesammenheng. Kan Anders Olssønn Teiste være en sønn av Oluf T?IE

[Gjest Tove Karlsen]

Hei kan desverre ikke hjelpe deg med 41.men ang 31: Sitat_Har prøvd å få tak i denne boken av Arnold J. Hazeland: 'Meløy på Helgeland Del I', men har ikke funnet den ennå. Skal gjøre nytt forsøk siden der kan være mer av interesse. sitat slutt.Denne boken behøver du ikke å lete etter om du ikke har funnet den til nå, har du lest i Wilhlmine Brandts bok ' Slægten Benkestokk' vet du alt som står i boken og mer til. Arnold Hazelands bok er bare et utdrag av Wilhelmines bok, og bare med de deler som omhandler Meløy. Den boken er til og med dårligere enn bydgdeboka for Meløy. Det står inget nytt i Hazelands bok!mvh Tove

[Gjest Inger Eide]

Hei Tove. Jeg har ikke fått tak i nevnte bok, men en bekjent har sett i den og han fant etter sigende ikke nevnverdige opplysninger i boken.Hvis du har tilgang til bygdebok for Meløy, kunne du se om det er nevnt noen Teiste der? Jeg lurer på om Teistene oppholdt seg i Gildeskålområdet eller om de bare eide jordegods og egentlig hørte hjemme på Vestlandet eller i Møre og Romsdal ut fra det som jeg finner på nettet. Det er også koblinger mellom Teiste og Benkestokk og at det er dette som kan være bakgrunnen for at Teiste er nevnt i Gildeskål.Når det gjelder Horsdal og beboere der finnes det kilder fra 1660 og utover, men jeg greier ikke lese det som finnes i arkivene. Dermed stopper det opp.Vennlig hilsen IE

[Gjest Finn Oldervik]

Teistene er også omtalt i debatten om Olav Engelbregtsson, men det har du kanskje lest?

[Gjest Inger Eide]

Til Finn. Ja, gjett om jeg følger med! For meg er det en svært spennende debatt fordi den tar opp forhold i Nord-Norge og også omfatter områder der jeg har aner. Jeg visste fra før en del om Olav Engelbregtsson, men ingenting om Lund før sistnevnte debatt begynte. Disse to debattene leser jeg som følgetonger og de er blitt så lange at jeg skal lese gjennom dem på nytt for å se på Teistene. Debattene har en så fin saklig tone at jeg fryder meg hver gang jeg er innom.Vennlig hilsen IE

[Gjest Finn Oldervik]

Ser ut som den Oluf Teiste som heldt til på Horsdal er den same som Oluf Torsteinsson. I alle fall er det ein Oluf Torsteinsson som betalar landskylda for kongeparten i 1612 - 1613. Lenke