Gå til innhold
Arkivverket

[#19335] Lind som slektsnavn i Nordland


Gjest Inger Eide
 Del

Recommended Posts

Gjest Inger Eide

Ja. jeg kjenner til at S. E. antyder at Hans Hanssen kom fra Å i Lavangen. Han setter også et spørsmålstegn ved den første Hans Hanssen - Lind? Jeg har trodd at det måtte være en sammenheng mellom de mange Lind i Salten og de færre Lind i Astafjord. Det er ikke de store avstander mellom disse to områdene heller. Spørsmålet er om man kan finne sammenheng eller om det er forskjellige familier i utgangspunktet. En rask titt på skiftene viser at det er i Bodø, Skjerstad og Gildeskål disse Lindene opptrer og det er stort sett på 1800-tallet. De tidligste skiftene for Lind navnet foregår i Hustad/ Hegstad noe før 1750, uten at jeg vet hvor Hustad er. Er Lind-navnet kanskje eldre i Astafjord? Jeg vil få tak i NST XXVIII slik som anbefalt- kanskje finnes noe der som kan kaste lys over diskusjonen vår. Vennlig hilsen IE

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest per helge seglsten

En Christen Andreas Erichsen Lind skal ha blitt født i Trondheim i 1716 (men i skiftet etter faren, smedmester Erik Christensen Lind 19 juni 1726 [i Trondheim?]skal det stå at han var 18 år gammel og i militære i Kristiansand). Christen var gift med Ellen Margaretha Svendsdatter Myhre. De hadde blant annet datteren Ingeborg Lind, døpt 2. februar 1746 i Edø ved Smøla. Ingeborg ble gift med Bergensbiskopen Johan Nordahl Brun.Smedmester Erich Christenssøn Lind skal ha hatt en datter ved navn Ingeborg, som giftet seg med Otto Beyer.Ellers var det en presteslekt ved navn Lind i Kristiansand omtrent på denne tiden. Jeg vet ikke om det er noen sammenheng mellom den slekten og slekten jeg har skissert ovenfor.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Inger Eide

Jeg har nå gått gjennom Lind-slekt i NST XXIII som Berit anbefalt. Det dreier seg om sogneprest Samuel Lauritsen Lind i Finnøy prestegjeld i Ryfylke. Han var gift med Ellen/Elin Monsdatter/Mogensdatter og de hadde barna: Kiersten, Margrete, Laurits og Karen + en datter uten navn gift med Håvard Henriksen Steinnes, Ryfylke. Samuel Lauritsen Lind var sogneprest fra 1614 til 1650, Det står ikke noe om navnet Lind, bare at Samuel var sønn av prost på Jæren Laurits Kristenden Lind. Datteren til Samuel omtales som Margrete Samuelsdatter Lind Videre finnes en oversikt over Lind -prester laget av en Sigurd Engelstad. Disse kan jeg referere hvis noen er interessert.Tilbake til Nord-Norge. Det behøverikke være noen sammenheng mellom Lind-navnet i Ryfylke og de mange Lind-navn i Nordland og Astafjordområdet. Men for å avklare dette må en ha oversikt over etterkommere til den Willum Lind (Bergen) som Lars nevner i innlegg 8. I innlegg 5 nevnes det en Hans Hanssen Lind og som jeg er interessert i - han er ikke oppført med kone eller barn og det samme gjelder Peder Hansen Linds sønn Hans i Trondenes, innlegg 26, Her skulle det være aktuelle kandidater. Nå har Berit skrevet av en mengde sammenhenger med Lind i Salten og det takker jeg for.Kan Berits Jacob Willumsen Lind være etterkommer av av den Willum Lind i Bergen som Lars nevner i innlegg 8. Og er det forbindelse mellom Jacob Willumsen Lind og Peder Hansen Lind? Det er kommet så mye fint stoff fra dere. Lar det seg gjøre å se klart i labyrinten av Linder? Er det mulig å finne etterslekt til Willum Lind i Bergen? Da kan vi kanskje få orden på alle andre Lind - navn som er nevnt av dere. Vennlig hilsen IE

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Berit Knudsen

Det var synd det ikke fantes noe i NST, for det var i lenken i innlegg 13 hvor dette sto som oppført som kilde ang. Hans Hansen Lind.Nå har du gjort meg nysgjerrig så på mandag, om alt klaffer, skal jeg prøve og få sett mere på Lind-barna i Skjerstad om hvor de flytter osv.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Inger Eide

NST XXVIII side 37: Ja, det står om Mette Nielsdatter Erboe f 1688 d 17? i Astafjord. Gift i 1707 med Hans Hansen Aa, f 1680 i Lavangen, d 176o. For kuriositetens skyld: 'Da Mette giftet seg, fikk hun foruten bryluppet i medgift 3 melkekyr, 1 sølvskj, 2 tinnfat, 1 tinntallerken, 2 sauer, 1 stake, 1 rødt skjørt av sin mors klær. Det var verdt 3rd. altså mer enn en ku'. Ekteparet har flere barn deriblant Hans Hanssen Lind, alle barna har Lind-navnet, men hvor kommer det fra? Altså kaster ikke dette nytt lys over problemet.For ordens skyld: Det som jeg har sitert i innlegg 29 om Lind-slekt, står i NST XXXIV. Noen ganger går det for fort.Til Per Helge. I listen over prester som heter Lind, står det slik: 'Wilhelm Lind, m.a. Trondheim 1751, Kristiansund 1798' Vet ikke hvordan det skal tolkes, men kan han være knyttet til det du skriver?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Inger Eide

Mange har spørsmål om Lind – navn under dette innlegget, derfor.... Siden jeg har NST XXXIV, hefte 1 foran meg, refererer jeg fra det registreringsarbeidet som Sigurd Engelstad har gjort over prester med Lind-navn. Oversikten skal finnes på Norsk Slektshistorisk Forenings bibliotek:Laurits Christensen Lind, prest i Klepp, død før 1617. Gabriel Lauritsen Lind, prest i Stavanger 1628 Christen Lauritsen Lind, sogneprest i Hå og prost på Jæren, død 1640 Laurits Gabrielsen Lind, 1630 – 1706 m.a. sokneprest i Hjartdal Mogens Lauritsen Lind, ca 1633 – 1695, m.a. sokneprest i Holt Samuel Christensen Lind ca 1642 – 1701, m.a. sogneprest i Vikedal. Manntallet 1701 har følgjande opplysningar om han: 59 år, ingen søner, to brør til kona bur på prestegarden, nemleg Rasmus Piil 69 år og Nathaniel Piil 66 år. Andreas Lind, 1733 – 1791, m.a. sokneprest i Hafslo. Otto Lind, 1742 – 1792, Mandal Wilhelm Lind m. a. Trondheim 1751, Kristiansund 1798 Henrik Lind 1736 – 1800, m.a. sokneprest i Andenes Mathias Lind, 1743 – 1829, m.a. prost i Førde og prest i Jelsa.Takk til Per for fin oversikt. Er det en, to eller flere Lind-slekter her? Det er både prester, handelsmenn og jekteskippere. Synes dette begynner å bli spennende – skal se over stoffet mellom mange andre gjøremål. Vennlig hilsen IEPS Har satt opp oversiktelig i word, men her ser alt ut som 'stream of consciousness' Hva gjør man?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Berit Knudsen

Jeg ble ikke så mye klokere ang. barna til JWL og broren HWL. Noen av barna flyttet til Bodin, men det var vel rundt første halvdel av 1700.Sjekket i Lassen, men der var Lind på Øst- og muligens sørlandet ogen del prester.Sjekket også Jacob Hornemann, men der var det kun om Lind i Trøndelag, og de var det mange og et leselig oppsett. Den bør du sjekke for da vil du kanskje få orden på mange av navnene.Ingen Lind i disse samlingene brukte de navnene det er snakk om her, g det så heller ikke ut som om noen av dem dro nordover.I boka om Astafjord fant jeg kanskje den første Lind som kom dit, og det var moren til Hans Johnsen Lind. Hun het Maren Hansdt. Lind (ca.1709-1779) fra Å i Lavangen. Hun ble gift med John Eriksen (1693-1779) på Grøsnes store. Jeg antar Maren var datter av Hans H.Lind og Mette Nilsdt. Ærbo. Karen Nilsdt Ærbo fra Selset var tanta til Maren Lind, og bodde en stund hos Maren og hennes mann.Tittet også litt på Trondenes-Lind, og på For fantes det en Peder Hansen Lind (ca.1642-1721) men han har du vel alt nevnt. Han fikk jo en sønn Jørgen, og det navnet mener jeg fantes blant Lind i Trøndelag.Maren er vel det mest brukte pikenavnet blant Skjærstad-Lind. For meg så ser det ut som om 'Skjærstad-Lind' kan være slektninger til Lind i Troms, og er den slekten som inntil nå passer best inn. Det er jo muligheter for at Jacob W og Hartvig W Lind hadde flere søsken siden den ene er fca.1602 og den andre ca.1615.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Berit Knudsen

Har du tatt en titt på 'Borgerskap i Bergen 1600-1751. Prøv med etternavn inneholder Lind. Da kommer det opp flere, men bare 1 med Willumsen: Morten Willomssen Lind, f. Bergen, borger 1618.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Inger Eide

Hei Berit. Ja, jeg sitter faktisk med enne boken foran meg nå og jeg finner bare en 'Willum Lind, synes at have drevet sagbrug; død 1659. g.Barbara; 1664, begr. 25.april 1667 (?)' noe surr i årstall her? Det er den eldste Lind jeg finner. Men på min utgave av 'Stavanger Borgerbog' står tidsrommet 1436-1850,utgitt 1935. Finnes det flere utgaver? Er det grunnen til at jeg ikke finner Morten Willomsen Lind? Det står flere andre Lind som jeg ser gjennom i morgen. Takk for din gode hjelp og store interesse. Vennlig hilsen Inger Eide

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Inger Eide

Du har rett - jeg var så opptatt av min nylånte 'Stavanger Borgerbog' at jeg ikke enset din 'Borgerskap i Bergen'. Da er det altså enda en ny bok å kikke i; jakten går videre og fint er det. Må prøve å komme om ikke helt til bunns i Lind-mysteriet, så nærmere .. ..men nå går dag mot natt for de fleste av oss. Ser som sagt gjennom det jeg har i morgen. Vennlig hilsen IE

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Per Nermo

Skal tro hvem som er foreldre til Mogens Lauritsen Lind (ca.1633?-1695), s.pr. i Holt 1664-1695 ? Han er født noe tidlig (er 1633 riktig ?) til å være s. av Lauritz Samuelsen Lind (1620-1668) til Bø, Klepp (fra 1655) (hvis mor var Ellen Mogensdatter fra Klepp). Og han er vel da ca. jevngammel med Lauritz Gabrielsen Lind (1630-1688) (til Åmli og sen. Hjartdal ?).Kona til Mogens L. Lind var Agnete Justsdatter Wulf fra Moland, Landvig, AA. Hun skal ha g. seg om igjen med kjøpmann Anders Olsen Grue. Hvem var hans foreldre ? (Kan han være s. i Anne Iversdatters 2. ekteskap med s.prest i Hof, Solør fra 1650, Ole Erikssøn Grue (død 1659) ?).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Inger Eide

Til innlegg 40. Siden jeg har Kiellands 'Stavanger Borgerbok', tar jeg en titt på Lind og finner ikke noen som passer til de nevnte Lind i innlegget.På side 152 finnes det en oversikt over familien Pallesen fra Hvidingsø og der er en Christen Lauritsen Lind, sogneprest i Bø og prost 1628, nevnt. Han oppgis å være gift med Margrethe Trane, skifte 24/10 1670. Margrethes foreldre skal være Peder Christensen Trane og Karine.På side 69 står følgende:Hans Danielsen i Sogndal gifter seg med Frøchen (må vel være tittel) Lauritzdatter Lnd, datter av sognepræst til Haa, Lauritz Samuelsen Lind, skifte 28. sept. 1668, og Margrethe Hansdatter død 20. mai 1717. Hun var gift 2. med Gunder H. Normand på Aave i Sogndal.Kan disse knyttes til nevnte personer, er det fint. Ellers er det nå så mange Lind at det hadde vært fint å kunne lage en oversikt. Det ser ut som de finnes langs hele kysten i det vestlige og nordlige Norge. Skal få tak i boken over borgerskap i Bergen, nevnt av Berit i innlegg 36. Vennlig hilsen IE

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Per Nermo

Den i innl. 41 nevnte Christen Lauritzen Lind (1582-1639) til Bø på Jæren var farbor til den nevnte Lauritz Samuelsen Lind (1620-68) til Bø (Haa) på Jæren og til Lauritz Gabrielsen Lind (1630-1706) til Åmli og Hjartdal.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Randi Rostrup

Det var to ulike Laurits Gabrielssønner Lind, begge sønner av Gabriel Lauritsen Lind, sogneprest i Stavanger 1622-1633 og bispedatteren Anne Lauritsdatter (Skabo/Scavenia). Begge ektefellenes fedre ble således oppkalt. Laurits Gabrielsen d.e. var født ca. 1614 (50 år i 1664) og døde som sogneprest i Åmli 1676. Laurits Gabrielsen d.y. var født ca. 1627 og døde som sogneprest i Hjartdal 22/12 1706, 79 år gammel.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Per Nermo

Randi, var denne bispen (innl. 43) (far til Anne Lauritsdatter Skabo/Scavenia) en bror av Stavanger-bispen Claus Scavenius (ordinert 21 Mai 1605, død 1 des 1626) ? (Claus var g.m. søsteren til kona (Anne Jensdatter fra Kjøge) til stiftsamtsskriver i Stavanger, Christen Christensen Trane (g. i Stavanger i juli 1607, død ca.1645-1650).Og hvem er far til den Peder Lauritsen Scavenius (død ca. 1725) som ble sogneprest i Overhalla fra 1705 og 2. ektemann (i 1717) til obersløytnant-datteren Judithe (Ahasverusd.) de Créqui dit la Roche (ca.1673-1738) (tidl. g. Arctander) ?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Randi Rostrup

Biskopen over Stavanger stift 1605-1626 hette Laurits Clausen Skabo (latin: Scavenius), ikke Claus. Peder Lauritsen Scavenius var biskopens oldebarn og født i Stavanger ca. 1663. Før han ble sogneprest i Overhalla 1705, var han kapellan i Vikedal i Ryfylke i tiden 1692-1704. Hans far var Laurits Clausen Skabo/Scavenius (ca. 1628-1680), nederste kapellan i Stavanger 1655-1680. Hans far Claus Lauritsen Skabo (ca. 1594-1638) var lektor i Stavanger 1622-1638 og biskopens sønn.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 6 år senere...
Gjest Torbjørn Seiring

Hei Inger. Her har det vært stille i mange år, og det sr vel ut som om Lind-problemet er oppgitt. Jeg er etterkommer av både Jacob og Hartvig Lind, og kjenner vel til det meste om slekta. Faren til disse to brødrene var Willum Lingh eller Linch som navnet skrives de første gangene vi finner ham nevnt. Han var kremmer i Nord-Arnøy i Gildeskål, men hvem han var gift med er ikke kjent. Jeg kjenner også til hva Olav Aspelund har skrevet om ham, hans formodning om at han kan ha sitt opphav i Vesterhavsøyene, - og dette kan godt være riktig. At Lingh/Linch ble til Lind kan godt henge sammen med uttalen av dette engelsk-klingene navnet.Når det gjelder etterkommerne etter Jacob og Hartvig har Skjerstad slektsbøker mange opplysninger. Slekta lever i beste velgående den dag i dag og har i alle tider vært ganske framstående i Salten. En av de tidligste generasjonene kom til Tysfjord, og jeg mener at også Harstad-Lindene har sin opprinnelse her i Salten. Om du låner Bodin Bygdebok, gårds- og slektshistorie bind VI vil du under gårdene Straum og Straumvik finne mye om slekta.Jeg skal gjerne hjelpe deg videre om det er noe du lurer på, men jeg tror jeg kan si at Lind-familiene sør i landet neppe har noe å gjøre med slekta i Salten.Godt nytt år og v.h. Torbjørn.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Siri Lind Johannessen

Det er flere som leter etter Lind-slekt, men som ikke finner noen kobling til de slektene som blir drøftet her. Under leting etter opphavet til vår slekts Lind-navn har jeg funnet flere ulike doble etternavn med Lind i navnelistene fra sølvgruvene på Kongsberg. Mange av de som arbeidet der kom fra andre land. Kanskje kom de som het Lind fra Danmark og Sverige. I 2008 la jeg inn et spørsmål i dette forumet som aldri er blitt besvart:'I folketellingen for Åsgårdstrand 1801 er Johannes Madsen Lind oppført, født ca.1773. Han giftet seg med Gunhild Larsdatter i Borre 1799 og hennes foreldre het Lars Svendsen født ca.1741 og Christine Friderichsdatter f.ca.1734. Jeg har funnet andre med etternavnet Madsen Lind i folketellingene på Kongsberg og Fossesholm, flere med Lind-navnet i Drammen, men finner ikke endelige bevis på at noen av disse er i den samme familien. Vet noen hvor Johannes Madsen Lind kom fra? Enn Gunhilds foreldre?'Etterslekten til denne Lind-ætten finnes hovedsakelig på østlandet, primært i Vestfold og Oslo. Dette blir spennende! Kanskje jeg får noen gode tips nå?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Geir Bjernes

Viser til innlegg 46. Torbjørn Seiring sier at Harstad-Lindene har sin opprinnelse i Salten. Peder Andersen Lind, f. 1799, slo seg ned i Harstadhamn og drev som jekteskipper. En yngre bror av ham, Helge Andersen Lind, f. 1801, bodde i Vika i Harstad og var også jekteskipper. Peder og Helge var sønner av Anders Andersen og Grethe Jochumsdatter som bodde på gården Bue i Skjerstad. Lind-navnet har de nok tatt etter sine forfedre på morssiden som hadde sine aner fra Lind-familien på Leivset i Fauske.Mvh Geir

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 uker senere...
Gjest Osmund Lind Iversen

Du er den første som nevner Peder og Helge Lind Andersen som kom fra Salten til Harstad, min slekt. Jeg kan gi deg omfattende informasjon om dem og etterfølgere. Skal ikke være påståelig, men flere års sjekking gjør meg ganske sikker på at de ikke har sammenheng med en annen Lind-slekt som også forekom i Harstad. Jacob Willumsen Lind, Hans Hansen Lind, Jacob Hansen Lind er blant de mange som ikke viser tegn på noen forbindelse til mine. En gruppe i Tjeldsund ser også ut til å falle utenfor. Der er en tråd som går mot Troms, og også mange Lind i Lofoten - igjen av disse har synlige tegn på slektskap til Helge/Per. Det er f.eks. påtakelig at Helge/Per og etterkommere stadig viser inngifte eller felles forretninger med slekter på Tårstad, Liland og Evenes - Klæboe, Ravn, Aas, Normann - men ingen med de 'andre' Lind som kom til Harstad. I 'min' Lind slekt har så godt som alle vært jekteskippere, loser, senere skippere og sjøfolk både innenriks og utenriks - men omtrent aldri 'gårdbrukere,' geistlige eller fiskere, De øvrige Lind-slektene ser ut til å gå i andre retninger. Det eneste jeg ikke kan utelukke er at der i tiden før 1800 har vært et sammenfall i Salten området.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Osmund Lind Iversen

Her er hint som kan være til hjelp (eller ikke): notat skrevet av Oddmund Lind (f.1912) fastholder følgende: “Min bestefar, Ole Joakim Lind og min far Arthur Ravn Lind har fortalt meg at vår slekt på farssiden er innvandret fra Slesvig Holstein i Nord-Tyskland.” (Ole Joakim Lind er sønn av Peder Andersen Lind, og min oldefar – OLI)Jeg vet ikke hva jeg mener om dette. Rett nok er Ole Joakim Lind tett nok på opprinnelsen til at han kunne vite noe – hans far var første som dro fra Salten. På den annen side hørte jeg også (fra mor) at man trodde Lind kom fra Sverige. Sverige stemmer godt med befolkningen på den tida, og man kunne føye til at det kan være en forbindelse til samer.Den tredje tankerekken går mot Danmark. En rekke Lind stammer dit via geistlige rekker. Det jeg har å innvende mot dette er at geistlige pleide å holde seg til sin “klasse” og det virker uvant at det ble sjøfolk av dem.Selv mener jeg at “jegteskipper” bør være et nøkkelord. Helge var jegteskipper, broren Per “bare” skipper/styrmann/skibsfører som var noe helt annet i de dager. “Jegteskippere” var mest for redere å regne og førte ikke nødvendigvis sine skuter; de var også handelsmenn. I lang tid var det et privilegium, ikke noe hvilket som helst yrke, og forbundet med rettigheter bare Kongen kunne bevilge – ref. f. eks Bergens- og Trondhjemshandelen. Som et apropos: Salten-området var kjent for bygging av jekter; samer var ekspertene der – men det var nok ikke de som også førte skipene.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

 Del

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...

Viktig Informasjon

Arkivverket bruker cookies (informasjonskapsler) på sine nettsider for å levere en bedre tjeneste. De brukes til bl.a. skjemaoppdateringer og innlogging. Bruk siden som normalt, eller lukk informasjonsboksen for å akseptere bruk av cookies.