[#19997] Etternavnet Tan(c)ke i bergen og Alstahaug - noen sammenheng?

[Gjest Astrid Ryen]

Det finnes i FT 1801 for Alstahaug (Nordland) noen personer med etternavnet Tanke. Navnet finnes også i samme område i senere folketellinger.I Borgerskap i Bergen finner jeg to skippere Adolph og Petter Tancke, begge født i Bergen, som tok borgerskap i henholdsvis 1741 og 1747. Videre en kjøpmann Hans Tanck fra Lüneburg med borgerskap 1711.Er det noen sammenheng mellom Tanck(e) i Bergen og Tanke i Alstahaug? Takknemlig for svar. Mvh. Astrid

[Gjest Per Nermo]

Jeg kan dessverre ikke svare på spørsmålet ditt, men lurer litt på den Niels Hansen Tanche (f. rundt 1655?) som skal ha vært gårdbruker i Leirfjorden. Hans skal ha bodd på Skei i Dønnes, senere Sund, Leirfjord. Hvem var hans foreldre ?(Det fantes en Hans Carstensen Tanche f. 1604 som var sorenskriver i Hedmark/Østerdalen og bosatt på Kluge i Vang, med en sønn Niels som var sogneprest i Solør og døde der i 1718).Førstnevnte NHT er noen steder nevnt (forvekslet?) som Niels Hansen Kvam (Quam) på Inderøy, NT, g.m. Kirsten/Kjersten Hansdatter Leth (skifte 1686 på Skei, Dønnes). Er dette en annen eller samme mann ?Hans skal ha fått barna Karen og Bereth mens han bodde på Sund, visstnok i et ekteskap nr. 2 med enken etter Thomas Toresen på Sund, som i et tidligere ekteskap hadde barna Elen og Thomas.Kan noen kommentere ovenstående ?

[Gjest Astrid Ryen]

Per, jeg fant på Google no.fritid.slektsforskn.) en henvisning til en ættetavle over slekten Tanke som finnes i Mikal Jacobsen: Alstahaug Kannikgjeld.Nils Hans. Tanke skal være sønn av den Hans Carstensen Tanke du nevner. Etterkommerne til to av døtrene til Nils H. T. brukte etternet Tanke.Noen inngiftet i min familie har aner i Alstahaug ved navnet Tanke. Derfor spørsmålet.

[Gjest Per Nermo]

Astrid, kan du gjengi noe mer info (vita, bosted, yrke) rundt den Nils H. T. du nevner, slik at han kan identifiseres ?

[Gjest Astrid Ryen]

Jeg får prøve lage en lenke: LenkeJeg vet ikke noe ut over dette.

[Gjest Per Nermo]

Takk. Jeg fant innlegget (som var skrevet av Bjørn Nyheim i 1999, i news-gruppen no.fritid.slektsforsking.etterlysing den 1999/12/16, subject: Re: Tancke-navnet i Alstahaug).

[Gjest Per Nermo]

Kjenner noen e-mail-adressen til Bjørn Hassel Nyheim, så ville jeg vært glad for å få den tilsendt til nermo@online.no. (Den adressen han oppgav i 1999 ser ikke ut til å virke !)

[Gjest Bjørn H. Nyheim]

Jeg har ikke 'forsket' noe på dette, men har notert meg følgende om dette, i tillegg til det som var referert fra 'Alstahaug Kannikgjeld' (som inneholder en del udokumenterte antagelser!):- NST bd XXX s 320. Kjeld Bugge skriver at Karen[!] Hansdtr (dtr av Tondheimsborger Hans Pedersen Leth og Karen Pettersdtr) var gift med Nils Hansen Qvam, som 1684 bodde på Inderøy og kaltes Tanke. Karen døde 1686, skifte på Skei i Dønnes.- Skifter fra Herøy/Dønna 1686/1780 ved Svein Edvardsen. Skifte 1688 på Skei i Dønna etter Kirstine Hansdatter. Enkemann Nils Hansen. Barn Karen og Berit Nilsdøttre.- NST bd XVI, s 301. Utdrag fra Trondheim skifteprotokoller av Bugge. Skifte 28/9 1684 etter Hans Pedersen Lett og senere avd. h. Karen Pettersdtr. Barn: bl.a. 4) Kirsten (død 1686) g. Nils Hansen Qvam i Inderøy.Bjørn H. Nyheim (nyhbjo@netscape.net)

[Gjest Per Nermo]

Takk for referansene, Bjørn !Dersom Nils Hansen Thanck(e) på Inderøy og/eller Skei (Dønna) og Sund (Leirfjord) skulle være barn av Hans Carstensen Tanche (på Kluge i Vang, HE), er han i så fall fra 1. eller 2. ekteskap ? (HCT skal såvidt jeg vet ha vært g.m. Karen Hansdatter Jessen og Elisabeth Thomasdatter (Laugessøn)).HCT skal (også?) ha hatt en sønn Niels (død 1718) (fra 2. ekteskap ?) som ble pers.kap. på Toten fra 1679 og s.prest i Hof (Solør) fra 1687 !

[Gjest Hans Egil Hansen]

Jeg har jobbet litt med Tanke-familien idag. Jeg har egentlig ikke så mye nytt å komme med, men ønsker bare å påpeke ett par ting:-Nils Hansen Tanche var tidligere gift med Kirsten Hansdatter Leth som dør på Skeid på Dønna med skifte 1688. Hennes far var Trondhjemsborger Hans Pedersen Leth som igjen kan spores tilbake til Hans Leth (1510-1597) Hennes mor var Karen Pettersdatter Grum.Det jeg tenker om dette er at det er ett solid giftemål. Det er ikke en mann fra bondestanden som gifter seg inn i en slik familie.Thomas på Sund som var først ektemann til Kirsten Ellingsdatter, var jekteskipper og gårdbruker. Thomas var høvedsmann i 1667 for ei jekt som gikk til Bergen. Han eide også 1/2våg i Nyland i Leirfjorden i tillegg til gård på Sund. (Muligens er det faren Joen som betaler 6rd i skipperskatt på Nyland i 1647?)Så Niels gjør to gode ekteskap her - standsmessig og økonomisk.Men hvor kommer Quam navnet inn?Jeg ser også flere fører Tanche slekten videre tilbake til Danmark og videre til Tyskland så svar til (1) må vel bli at det er mulig dette er samme slekt.

[Gjest Finn Oldervik]

Dette er vel ei avsporing, men ættenamnet Tanche dukkar opp i Aure også i siste halvdel av 1700-talet. Denne Tanche heitte også Nils Hansson og var f. ca 1736. Etter det eg har funne ut så var Nils son til ein Hans Søfrensson f. ca 1706 (ukjend kvar) og Lisbeth Nilsdotter (kanskje frå Grefsnes på Hitra). I følgje Lars Berg sitt manntal frå 1758, så var Hans Søfrenson då gift med ei Marit Olsdotter f. ca 1733 og hadde sonen Ole f. 1754.Nils Hansson Tancke kom etter kvart til Leirdalen under prestegarden i Aure, men i 1758 budde både Nils og kona, Beret Olsdotter f. 1737 på garden Hestnes i Valsøyfjorden. Dei hadde også ein son, Søfren f. 1758.Også far til Nils, Hans Søfrensson og familien hans budde på Hestnes i 1758.No hadde det seg slik at på nabogarden til Hestnes, Enge, budde det på den tida noko som Todal i Gardtales ofte kallar kondisjonerte folk og desse stamma frå Hans Leth og Karen Pedersdotter Grum. Hans hadde nemleg ei dotter, Beret Hansdotter som var gift med ein danske, Kristen Hansson Hyrup og dette sistnemnde ekteparet busette seg og virka frå garden Enge i Valsøyfjorden.Det eg da lurar på er om det går an å knyta trådar mellom Nils Hansson Tancke i Aure og den Nils Hansson Tancke el. Kvam som Hans nemner i forrige innlegg? Det måtte jo på den tida vera nært slektskap mellom folket på Enge og Kirsten Hansdotter Leth som døydde på Dønna i 1688.

[Gjest Astrid Ryen]

Hei.Jeg er svært glad for ytterligere kommentarer selv så mange år etter mitt første innlegg. Dette temaet hadde jeg rett og slett glemt etter så lang tid!Jeg startet i kirkebøkene med min svogers slekt i Nordland, så snart det ble mulig å lese disse på nettet. Jeg fant aldri vielsen mellom Karen Nilsdatter Tanke og Tord Tomassen Sund, men sju av barna har jeg funnet dåpen til etter 1714. Inspirert av siste innlegg fant jeg i dag frem skiftet etter Karen N. Tanke i 1749 og så at de to døtrene min svoger stammer fra, var gift med de 'riktige' menn:-)Skiftet etter Kirsten Hansdatter Læt i 1688 (jeg legger det her så jeg har det):Permanent sidelenke: http://www.arkivverket.no/URN:sk_read/24832/98Er det noen som vet hvor datteren Berete/Berit Nilsdatter ble av?Takk til alle som har bidratt med informasjon.Mvh Astrid R

[Gjest Astrid Ryen]

Hei Finn.Jeg satt nok og skrev mitt innlegg før du la inn ditt. De opplysninger du kommer med er av stor interesse!

[Gjest Astrid Ryen]

Berit Nielsdatter Tanke var gift med Anders Pedersen Remmen. Se lenke i innlagg 5.

[Gjest Astrid Ryen]

Skifte etter Hans Pedersen Lætt:Permanent sidelenke: http://www.arkivverket.no/URN:sk_read/25078/2Datter: Kirsten Hansdatter, paa hindes Veigne, hindes Mand Niels Hansen Quam af Inderøen

[Gjest Astrid Ryen]

Finn, det må være den samme Hans Leth som du nevner.Beritt Hansdatter, paa hindes Veigne, hindes Mand Christen Hansøn Eng, videre Gundele Hansdatter paa hendes Veigne bemelte Christen Enge.Vel to sider videre omtales han som Christen Hansøn Enge af Nordmøer.

[Gjest Finn Oldervik]

Ja, det er den same Christen Hansen Enge (Hyrup). Kristen var som sagt gift med syster (Beret) til Kirsten gift med Nils Hansson Quam frå Inderøya. Som du ser så er det opprekna ei mengd med gardar på Nordmøre som Christen hadde overteke frå Hans Leth. Dei som er nemnd først av desse ligg alle i Valsøyfjorden, tidlegare Aure prestegjeld. Dei siste ligg i Todalen i Stangvik, no Surnadal.Som du ser av skiftet så åtte Christen Enge og kona også 2 1/2 øre 6 marklag i Hestnes samt bygselsrett over 4 øre i den same garden. Hestnes var altså den garden der vi finn Nils Hansson Tancke og foreldra i 1758. Neppe noko tilfeldig samantreff.

[Gjest Astrid Ryen]

Takk for du gjorde meg oppmerksom på denne delen av skiftet og jeg fikk vite hvor gårdene befinner seg uti geografien.Jeg fant Karen Tanke fra Sund begravet 3. søndag etter Epiphania 1749 62 år gammel, født ca 1686. Søster Berete er tydeligvis yngre.Kirsten Hansdatter Leth må ha vært betydelig yngre enn sin første ektemann Tomas på Sund, han er 40 år i 1666. Hun hadde vel heller ingen barn med ham, siden ingen er nevnt i skiftet etter henne.Jeg er enig med i at det må være en forbindelse mellom Niels Hansen Tanke (61 år i 1701)gift med Kirsten Hansdatter Leth og ham du nevner på gården Hestnes. Den første Niels Hansen Tanke hadde kanskje etterkommere fra et tidligere ekteskap?

[Gjest Finn Oldervik]

Nils Hansson Tanche levde jo i beste velgåande då kona døydde i 1688 og eg vil tru at Kirsten ikkje var særskild gammal då ho døydde. Nils kan jo ha funne seg ei ny kone og som du ser så har eg notert at Hans Søfrensson på Hestnes først var gift med ei Lisbeth Nilsdotter. Diverre har eg ikkje notert kjelda for dette, men tvilar ikkje på at det stemmer. Lisbeth kan kanskje vera dotter til Nils Quam i eit ekteskap nr. 2?Eg har også notert at Lisbeth kunne vera frå Grefsnes på Hitra, men kjenner heller ikkje bakgrunnen for dette.

[Gjest Finn Oldervik]

Har undersøkt litt omkring dette med Lisbet Nilsdotter og kome fram til følgjande.Under Grisvåg og Bærøya i Aure har Todal greidd ut om eit avkall innført i Nordmøre panteprotokoll datert Burøen den 13. oktober 1731. Burøen har så Todal identifisert med Bærøya i Aure, men Burøen må utan tvil vera Burøya på Hitra og når avkallet er innført i protokollen for Nordmøre så må det vera fordi hovudaktøren, Hans Søfrensson var busett der. Hans hadde på den tida ei kone som heitte Elisabeth Nilsdotter. Far til Elisabeth og ein Henrik Mogensson var brør, og Henrik hadde vore formyndar for Elisabeth. Det var dette avkallet galdt. Todal oppgjev namnet på far til dei to brørne, Henrik og Nils til å vera Mogens Henriksson Greve. Også ein statsarkivar kunne lese feil og Greve skulle lesast som Grefsnes og Mogens og dermed sønene var difor av slekta Helkand. Mor til Lisbeth heitte, i følgje 'Hitra, øya og folket' (1962) for Ragnhild Jakobsdotter. Om den Hans Søfrensson som gjev avkallet på arven er identisk med mannen på Hestnes frå 1758, så kan neppe Lisbeth Nilsdotter frå Grefsnes vera av ætta Tanche. Løysinga må då eventuelt vera at det var Hans Søfrensson sjølv som var av denne ætta. Det kan sjølvsagt og vera at Hans Søfrensson og familen på Hestnes ikkje har noko å gjera med den nemnde Hans Søfrensson i det heile teke. Det er likevel grunn til å merkja seg at kombinasjonen Hans og Søfren var svært uvanleg på Nordmøre på den tida.

[Gjest Astrid Ryen]

Jeg er veldig interessert i dine betraktninger, Finn, i den grad jeg klarer å følge med.Det siste skyldes naturligvis at jeg mangler kunnskap om mange ting:-)Nå har jeg klart å rote en del lenger oppe her. Jeg har støttet meg til ulike tema her inne, for eksempel tema 14043. Trodde jeg klarte meg med hukommelsen, men den er tydeligvis ikke å stole på!Kirsten Hansdatter Leth døde sikkert ung, som du sier. Men hun har IKKE vært gift med Tomas Sund.Det var Niels Hansen Tanke som ble gift i andre ekteskap med enken etter Tomas på Sund Kirsten Ellingsdatter. Han er her i 1701:Lenke'Sønnen', dvs stesønnen Tord Tomassen ble gift med Karen Nielsdatter Tanke. De hadde følgende barn som levde i skiftet etter Karen i 1749: Thomas, Niels, Christopher, Kirsten (død, hadde vært gift med Aren Josephsen Sund), Anne gift med Peder Christensen Leland, Christianna gift med Niels Larsen Aachvigen, Dordi 24 år og Hellebor 22 år.

[Gjest Finn Oldervik]

Dette var interessant. La merke til at i tellinga for 1701, så var det også nemnd ein Søfren Hansson som son på same garden som Nils Hansson Tanche var. Etter alderen så kunne han godt vera far til den Hans Søfrensson (Tanche) som dukkar opp på Hestnes i Aure. Kanskje mora var ei av døtrene til Nils ;-)). Uektefødde, saman med mora vart jo gjerne sendt til slekningar for å ikkje røpa 'skamma' i gamle dagar. Eg er litt usikker på om den skikken var innført alt kring 1700?Elles så har neppe dette 'søket' mitt særleg mykje med temaet dit å gjera, men sidan det er ei gåte eg ein gong jobba mykje med for å løysa, så var det freistande å henga seg på.

[Gjest Hans Egil Hansen]

Men hvor kommer navnet quam inn? Hvor kommer det fra og når bruker Niels det?

[Gjest Astrid Ryen]

Til 23: Se skiftet etter Hans Pedersen Leth 1684 i innlegg 15. Kirsten Hansdatter var da gift med Niels Hansen som bodde på Quam i Inderøy.Til 22: Denne Søfren Hansson er interessant. Skulle gjerne ha visst hvem hans foreldre var!

[Gjest Astrid Ryen]

Mora til Søren Hansen het Dorethe Sørensdatter. Skifte 28/4-1728:Permanent sidelenke: http://www.arkivverket.no/URN:sk_read/24838/15