Gå til innhold
Arkivverket
Gjest Bodil Brøgger

[#20735] 12 stkr Baufaiter flasker

Recommended Posts

Gjest Bodil Brøgger

En jordmor dør i 1791. Blant eiendelene er det nevnt '12 stkr smaae og store Baufaiter flasker' Har dette noe med apotek, medisin og pleie å gjøre?Jeg prøvde å slå opp i Kalkar, men det har vært umulig å komme inn der i hele dag.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Astrid Ryen

Har slått opp en rekke steder uten å finne noe. Ved søk på Google på Baufait eller Beaufait kommer det opp som etternavn, sannsynligvis fransk, men også i Tyskland. Kunne det være en spesiell sort flasker - Baufaiter kunne være et varemerke f. eks. Dette siste er en ren gjetning fra min side.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Torgeir Kvalvaag

Hva med Beefeater (gin, om jeg ikke husker feil....) Hilsen Torgeir.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Per Nermo

Beefeater, det er såvidt jeg vet et 'kallenavn' på vokterne av Tower of London, fengselet i Themsen, der bl.a. 'fengslede' kongelige ble holdt i forvaring. Disse er den dag i dag kledd i sid, rød kappe og ditto høy hatt. Løp og kjøp en flaske gin og se ! (Var biff en del av deres 'raider' / 'tariff-festede' forpleining), mon tro ?

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Terje Hatvik

Eg trur nøkkelen til svaret på spørsmålet ditt er ei flaske Beefeater Gin - og ja, den er relatert til dei staute karane som vaktar Tower of London.Eg kan ikkje svare deg på kor lenge dette særmerkte varemerket av typen engelsk brennevin har vore i produksjon, men eg meiner at diverse fakta og nyttig informasjon står trykt på etiketten til den omtalte ginflaska.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Aase R Sæther

At jordmora hadde bruk for spritholdige varer, er i alle fall eit faktum, om enn det høyrest litt voldsomt ut med 12 flasker.Eg var i eit gullbryllaup for nokre år sidan, der brudgommen kom til å filosofere over ei flaske med fin brennevin dei hadde fått i bryllaupspresang. 'Den trur eg jammen vi må ha enno, eg kan i alle fall ikkje hugse at vi har drukke henne', sa han (dette var til overmål) avholdsfolk). 'Nei du', sa kona, 'den brukte jordmora i 1946, vi hadde ikkje anna sprit til henne'.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Knut Bryn

'Beefeater' høres ut som en besnærende tolkning av gåten 'Baufaiter'. Men når dette skiftet er fra 1791 halter denne forklaringen, for den velkjente London-gin med dette navnet ble ikke utviklet før i 1820. Iflg. opplysninger på produsentens vevsider ( http://www.beefeatergin.com ) var det farmasøyten James Burrough som da fant fram til den riktige blandingen av korn og forskjellige planter til produksjon av dette brennevinet og det var også han som ga det navn etter vaktene på Tower. Den første fabrikken lå ved Themsen.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Astrid Ryen

Jeg tror fortsatt BAUFAITER ikke nødvendigvis går på innholdet i flaskene, men på hvilke type flaske eller glassbeholder som ble brukt.Skal innom min tidligere arbeidsplass idag med bedre tilgang til oppslagsverker og ordbøker. Vi får se!

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Bodil Brøgger

Tror ikke Beefeater gin hadde noe med Baufaiter å gjøre, men det ble en morsom diskusjon! Håper dere kan finne ut mer, jeg vet ikke hvor det går an å finne ut mer.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Torgeir Kvalvaag

Siden det er jeg som er 'skyldig' i idéen om Beefeater, må jeg få legge til at den, i.e. idéen, er pure conjecture. M.a.o. tatt ut av løse lufta. Mer eller mindre. Men det var no arti læll. Hilsen Torgeir.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Per B. Lilje

Som ivrig produsent av modellfly i min barndom kom jeg på at et britisk fly i 2. verdenskrig het Bristol Beaufighter, jeg tenkte det kanskje var oppkalt etter et eller annet som også en flaske anno 1791 kunne være oppkalt etter, men Google-søk på 'beaufighter' gir ikke funn på annet enn nettopp dette flyet. Så Beaufighter er neppe den rette tolkningen.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Knut Bryn

Kan det tenkes at den gode jordmor drev et sjenkested til daglig? 'Buffet' kan ha vært skrevet 'Beaufait' på denne tiden. I alle fall brukes denne skrivemåten i USA (se Lenke ). Denne tanke fikk meg i alle fall til å slå opp i Salomonsens leksikon som forteller om buffet: 'Paa Restaurationer det Sted, hvorfra Varerne udleveres. Buffetier: Bestyreren af Buffet'en.' Kanskje 'Baufaiter flasker' skal være 'Beaufaitier flasker', eller rett og slett flasker for utskjenking av vin o.l. på et sjenkested?

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Astrid Ryen

Jeg tror Knut er inne på noe av interesse. En Büfett kan på tysk bety disken i et vertshus (hvorfra man gir gjestene mat og drikke). Vi snakker også om 'stående buffé'. Ifølge Store Norske av mlat (middelalderlatin) bufetum = praktbord. kanskje vi nærmer oss?

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Bodil Brøgger

Takk for alle gode og/eller morsomme forslag. Men jeg lurer på om dette isteden har noe med medisin å gjøre? Det virker ikke sannsynlig at det har noe med servering å gjøre.Bakgrunnen er: Catharina Reginae f. Schick er født i Helsingør i 1717, som datter av en barber (og kirurg?). Hun gifter seg i 1743 i Ladegaarden Sogn, København med Niels Brøgger, som ble skreddermester 1743. Han dør ca 1761. Ekstraskat 1762: Brøger, Niels, Fruentimer Skrædder, hans kone. Frimands Kvarter 117 (Gråbrødre Torv). Da er en sønn i lære, og to i oppfostringshus.Så tar hun eksamen som jordmor ved Fødselsstiftelsen i København i 1764. Det var kanskje bedre utsikter som jordmor enn som skredderenke? Hun kommer til Nørholm gård sannsynligvis sammen med yngste sønn, Peter, 'der for nogle aar siiden havde været her paa gaarden og reiste som hattemagger Sven'. Alle tre sønnene bosetter seg i Christiania. Catharina dør alene på Nørholm i 1791. Vi er ikke sikre på hvor gården er, men det er en henvisning til en som deltar i skiftet, og som er fra Fredensborg.Vi forsøker å tyde skiftebrevet etter henne. Det er kanskje ikke meget hun eide? Eiendelene besto av: 1 fyr Dragkiste med 3 skuffer, 1 liden Eege skrin, 1 aflang Æske med hovedtøy, 2de gamle læder stoele, 2 træe ditto, 12 stkr smaae og store Baufaiter flasker, 9 stkr sorte potter, en rød ditto, en messinglysestage med sax og profit, 1 gammel Natskriien, 2 stribet olmerdugs dyner, 2de lange Skind Pudder, en liden bulster hoved Pude, en stribet olmerdugs ditto, 2 rød stribet olmerdugs dito, 1 komiteret lærrete ditto, 1 liden Bolster dito, 4 stkr. handKlæder, 1 Rundt gl almanacher, 1 Kaffe Qværn, liden Kaaberkiedel, 3 par ægne Kopper, 1 æske med plaster, 2 par Briller, Blæch horn af Blye, 1 Kniv og Grythe + noen klær.Dessuten ble det 'forefundet en bundt breve, som for størstedeelen, var fra een hendes Søn Christian Brøgger, der skal være graver ved vor frælsers Kirche i Christiania.'Det som må være uvanlig i dette boet er: '12 stkr smaae og store Baufaiter flasker, 9 stkr sorte potter, en rød ditto, 1 æske med plaster, 2 par Briller, Blæch horn af Blye,' Har dette noe med hennes yrke å gjøre? Det er vel ikke skredderting?

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Tor Rustad

Jeg har et stort leksikon; hundre år gammelt, selv det måtte melde pass.Forsøkte selvsagt med noe forskjellige skrivemåter; spørsmålet er likevel: Har du lest orginalkilden eller er det en avskrift?Dernest; har du spurt en medisiner eller apoteker?

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Bodil Brøgger

Det er en avskrift. Og selvfølgelig, det kan være en feil i avskriften. Neste skritt må være å spørre en historisk interessert apoteker eller medisiner. Jeg skal skrive om resultatet her, om det blir vellykket.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Aslaug Andersen

Hei! Jeg har ingen anelse når det gjelder disse flaskene, men pottene som beskrives har jeg disse opplysningene om fra et dansk leksikon: Sorte potter er det som kalles 'Jydepotter'. De er siden oldtiden fremstillet i Jylland av sandblandet blåleire uten anvendelse av dreieskive. Etter formingen poleres de med glatte steiner som gir den blanke metalliske overflaten, og deretter brennes de med lyngris eller torv. En rød ditto, ble laget av rød leire. Men hva denne damen hadde i pottene, kan jo ha vært forskjellige ting, kanskje avhengig av hennes yrke.Aslaug

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Geir Kamsvaag Berntsen

Et rent skudd i blinde; kan det være form for det franske 'å gjøre godt' brukt som fellesbetegnelse på disse 'medisin'-flaskene.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    Ingen innloggede medlemmer aktive

×

Viktig Informasjon

Arkivverket bruker cookies (informasjonskapsler) på sine nettsider for å levere en bedre tjeneste. De brukes til bl.a. skjemaoppdateringer og innlogging. Bruk siden som normalt, eller lukk informasjonsboksen for å akseptere bruk av cookies.