Gå til innhold
Arkivverket
Gjest A Rønning

[#21275] Anders Helkands legeråd. Noen kjente personer?

Recommended Posts

Gjest A Rønning

En av anene mine, borgermester i Trondheim Anders Helkand/Hellekande (1599-1662), samlet en god del legeråd (80 som er bevart). Noen av disse har han fått fra kjente personer i sin samtid. Jeg skal nevne noen navn. Dersom noen finner en ane blant navnene, kan jeg jo opplyse om hvilket råd som er gitt.Et er prøvd ut på Niels Flensb: Maren. Fru Barbara Witterup har gitt et råd. Carl Pryss (2 stk). (Welb Frue) Karen Kruse (1). Et råd fra Olluf Ormb som er utprøvd på Lourendz Skøder. Et er prøvd på Her Anders paa Ørieland (prest på Ørlandet?). 2 råd fra kompanjongen Otte Lorch.Et råd fra Otte Lorch mot hikke, har jeg prøvd på et av barnebarna mine (hun er etterkommer av både Anders og Otte). Det virket!Men jeg skal ta med et her som vi i dag ville hatt problemer med å skaffe råstoffet til (jeg må advare sarte sjeler mot kraftig kost).”Koning fredriks den første raad for fallen Siuge. Mannd schall tage ehn hoffuidpannde aff ehnn som ehnren haffuer verit hengt eller steilet, och den som kiøder haffuer verit slet affroedet i veyret och samme pande hugh aff offuer øynene och leg samme øffuerste part aff panden paa ehnn røst, och set denn på sagt illd, och lad hinde saa sachtelig stegis, indtill der kommer nogit gult feet vd igiennem hinde, vend hinde siden omb paa den Anden siide, och lige saa Sachtelig stegiss til fittedt gaar ud igienn, och hun bliffuer Thør og møerstegt, stød hinde sidenn till smaa puluer vdj ehnn morter, tag 3 Pionn Kornn, och stød dennem ochsaa Smaa, tag siden ehnn quintin aff samme pandiss pulluer, och di støtte Pianns Kornn, och lad der 2 eller 3 schiefuld Lauendelwand paa, och rør det vell omkring, och giff den siuge deraff 2 eller 3 morgenn fastendiss, lit føre eller imod at Siugen vill komme, och schall den siuge foruare sig, at hand iche gaar offuer nogen onde eller farlig broer eller stiger eller Kliffuer noget høyt op, huor Udaff Hand Kunde snarligen forferdiss eller forschrechiss dete raad haffuer wisserligen hiolpit mange mennischer, end och saa dj vell ypperlige ehre.”

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest A Rønning

...beklager, glemte to råd:For Tandwerch, her Johan Frises Raad.For Tandwerch, Jacob Brochenhuis Raad.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest A Rønning

..jøss, her var flere utelatt:For dennem som Piser blod. Fredrik Langes Raad (Tag hiertet aff ehnn hiort, brend det till puluer, och tag deraff, och drich med mellch det. Eller stød Smaa huid Røgelse i Vinn, med lidet vannd och drich det, da binder det blodet och vdlader wannd)

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Astrid Ryen

Dette var hard kost på en tidlig søndags morgen, men det er vel noe som heter 'med vondt skal vondt fordrives'!

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Knut Bryn

Og da lurer vi fælt på hva Arnstein gjorde med barnebarna for å bli kvitt hikke ...

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest A Rønning

Huemb der hecher, det Att fordriffue. Lige sin liden finger inden i haanden, thil det gaaer offuer dett scher Strax. Probatum (prøvd) aff Otte Lorch (og Arnstein).

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest A Rønning

Jeg legger inn flere råd, men må nå få råd for å 'oversette' dette:Råd nr 67 Om ens Mandhed er saarit, Bullen eller houffer. Mand schall tage Rossenn Ollie, husløegh, huedemeel, blommen aff it egh, och quindemelch, det schall du Vell menge tillsammen, och giør it plaster deraff, och leg paa stedet, som du est Saar, Thoe Saarest i Warmb edich, och strøe siden thør stødt gallarz deri, der Thørrer och leger.Spørsmål: 'ens Mandhed' er vel mannens unevnelige nedentil? 'Bullen' kommer kanskje av 'byll'? 'Houffer' er kanskje 'hoven'? Men hva er 'gallarz'? Kan det være 'galle'?

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Astrid Ryen

Gallas betyr i følge Historisk leksikon det samme som galleple; brukt som fargestoff i blekk og tekstiler og som garvemiddel. Kanskje dette hadde legende evner? Ikke vet jeg.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest A Rønning

Takk Astrid!Og da fant jeg følgende: 'Gallepler dannes ved at hunngallevepsen (cynips quersusfolli) punkterer skudd på unge eiketrær for å legge egg. Larven gir fra seg et irriterende sekret som får treet til å kapsle inn larven i galleplet. Galleplet sørger for både mat og 'hus' for larven. Når vepsen er ferdig utviklet, gnager den seg vei ut av galleplet. Enkelte finner ikke veien ut, og det sies at disse galleplene inneholder en høyere konsentrasjon av tannin enn de som er forlatt. Man regner med at det finnes mellom 15 og 20 galleveps-arter i Norge, hovedsakelig i Vestfold og Hordaland. Brukes til blekk-framstilling'Kjekt å vite. Jeg vet forresten at garvestoffer styrker huden (også på levende vesener). Jeg har selv brukt tepperot gravd opp ved hytta på fjellet i en nødsituasjon. Kokte rota og tømte inn i nesen i forbindelse med ukontrollert neseblødning (etter først å måtte stoppe toget Vestfoldekspressen i Drammen, bli hentet med ambulanse til sykehuset der for å stoppe blødningen). Etter egenbehandlingen på fjellet (flere ganger), har jeg aldri blødd neseblod (men du verden så vondt jeg fikk i hodet). Men dette ser jeg ble alt for langt ute på vidda.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Sissil Bruun Sørensen

Ja, du er ute på vidda - men det var jammen en interessant vidde! Leser gjerne mer av dette!Sissil

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Astrid Ryen

Enig med Sissil - ser frem til flere av disse legeråd!

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest A Rønning

Hva med denne, da:53 For it Mennische, och for Heste som ikke Kand lade sit vand. Att lade Schyde de Fugell som heder Schader det siste quarter i februari maanit, saa schall mand schiere hoffuedt aff dem och kliffue Hoffuert mit i tou, och ligge den i sollen att tørris vell hart, saa tager mand Hiernen aff samme hoffueder, och foruare denn til des mand behøffuer det, ehr det it Mennische saa giff hannom Saa stort som it hampefrø, och schall Ind medt jordbervand eller Rinschvinn, ehr det en hest saa schall mand giffue hannem saa stort som en ertte Ind medt noget rentt Vand.Her er det vel bare ett ord som man kan lure på, men 'Schader' er vel 'skjære' eller 'skjur/skjor'?

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest A Rønning

Et lite et til på morgenkvisten:55 Raad for worter. Mand skall tage aff det Nød, der slagtis aff Laariet det varmest det ehr. Och der gnide Vorterne medt, och lege Saa Kiødet i Jorden lige som Kiødet Rodner til saa falder vorterne aff.'Nød' er vel 'naut/storfe'. Man skal antakelig ta et stykke av låret mens kjøttet enda er varmt?Dette rådet ble fortsatt benyttet i Trøndelag da jeg vokste opp. Ei nabo-kone gjorde det med mine vorter, men jeg skulle ikke vite hvor hun gravde ned fleskesvoren (som ble benyttet i 'mitt' tilfelle). Men vortene forsvant som dugg for solen (probatum est).

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Astrid Ryen

God morgen! Dette blir jo rene 'ord for dagen'. Rådet med fleskesvoren ble også prøvd på meg av min bestemor i Stjørdal - med like stort hell. Dermed kan man virkelig si 'probatum est'.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest A Rønning

En som med stor sannsynlighet var bror av Anders, var Søren Jensen Hellekande ('Hellekande' i Danmark og selvfølgelig forkortet til 'Helkand' i Trøndelag - antakelig uttalt 'Heillj-kainnj'). Denne Søren var kammerskriver hos prins Christian V. Det er kanskje han (Søren) som har gitt Anders opplysningene om kong Fredrik den førstes råd mot fallesyke (innlegg 1, der kluet var å bruke pannebrasken til en som er hengt eller steilet)?

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest A Rønning

Jeg skylder å gjøre oppmerksom på at jeg har fått kjøpt et 'kompendium' fra ei dame i Oslo, der disse oppskriftene forekommer. Hun viser der til dette: Bjørkvik, Eilert: Anders Helkands legeråd. En oppskrift fra 1600-tallet, Trondhjemske Samlinger 1987.Kan jeg fortsette å skrive om disse på denne måten (jeg har MYE annet artig å kommentere). Eller kan jeg få problemer i forhold til beskyttelse av åndsverk e.l? Det er vel i tilfelle beskyttelse av Bjørkviks transkribsjon som er aktuell, for selve 'åndsverket' er jo svært gammelt, og kommentarene gjør jo jeg/vi.Arnstein

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest A Rønning

...nå finner jeg en del på nettet også, så da slutter jeg og drar på jobb (trodde i utgangspunktet at dette ikke var offentliggjort tidligere): Lenke

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest A Rønning

Jeg hadde gjort ferdig noen flere:For spannbyld, eller brystbylde. Syed Allun i Vannd och døppe ett Klede vdj, och leg det Saa varm på brysten, och naar det kalt ehr, warm det och leg atter på, probat. Noch it Andett Raad. Thag it gloendis Persse Jern, och slup det 3 gange vdi Vin, giff den Siuge der Aff driche 3 eller flere gange, probatum Niels Flensb: Maren.”Spannbyld” har nok å gjøre med ordet ”byll” (som i bylle-pest), men hva betyr ”Spann” i denne sammenheng? ”Brystbyld” finner jeg som betennelse i brystkjertelen. ”Syed” er vel syde/koke? ”Allun” = alun, dvs sulfat som brukes til garving. ”Probat” betyr prøvd eller virkningsfull. ”Persse Jern” er selvfølgelig presse-jern/strykjern. Ordet ”slup” er vel det samme som Trondheim bruker den dag i dag i ”Sluppen”, som vel kommer av verbet ”å slippe”? Hvem var Niels Flensborg(er) og hans Maren?For Schyørbiug. Mand skall Scherre pebber Rod I smaa støcher, och lade vdi en kande eller krus, och lad der win paa och driche saa goed drich Efften och Morgenn, dett hielper Nest Guds hielp, probat.Skjørbuk er grei (C-vitaminmangel). Man skulle først og fremst stole på Guds hjelp. Men dette rådet til Anders var det nest beste. I boka mi ”Legeplanter” står om pepperrot at den inneholder sennepsoljeglykosider, flyktige antibiotisk virkende stoffer og vitamin C. Pepperrot dyrkes i Norge, og kan også finnes forvillet her. Den godeste Anders brukte mye vin i oppskriftene sine. Det kunne han vel gjerne gjøre, for han fikk i 1640 (sammen med Otte Lorch) tillatelse til å forsyne kirkene i byen og lenet med vin og brød.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Astrid Ryen

Meget interessant, Arnstein!Spannbyld - her fant jeg hos Kalkar 'Spændebyld', forklart som 'byld, oppspændt av Betændelse'.Nils Flensborger var nuligens Niels Ebbesen, uten at jeg for sikker på det. Han er nevnt i kvegskatten for 1657 med 1 hest og 2 kyr (Eirik Strøms nettside). Din ane borgermesteren hadde 2 hester og 2 kyr. I Bymarka finnes fremdeles Helkanseter, men det vet su sikkert. Ifølge Byleksikonet ble seteren også kalt Bagerseterås /Seterås. Jeg mener å ha funnet plassen i 1801, bager Sættern, blant de 20 plassene i 'Byens Udmarksgrunde' (Bymarka).Mvh. Astrid

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest A Rønning

Takk Astrid!Opplysningene fra kvegskatten hadde jeg ikke.Da kona, Karen Hansdatter, døde (hun var antakelig datterdatter av den beryktede Ludvig Munk), ble det holdt skifte 14.11.1679, og da var bl.a. Selsbakk gård med i boet med 13 kuer, samt Helkandseter (med 4 karussdammer).

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest A Rønning

Et til:Itt wist Støche for, forgifft. Synnerlig i pestilendtze tid at bruge. Thag Rude 2 lod, Figenn 1 ½ lod, Enneber 1 ½ lod, Valnøder 1 lod, Rosenn Ediche eller slet Vin Ediche 4 lod, dette alt vell i haab støtt, och deraff alle morgen før mand gaar i loffen, en schee fuld Indtage, er for alt forgifft, och synnderlig i Pestilendtzs tid forsøgtt, och itt edel recept.Overskriften tror jeg betyr: ”Et sikkert råd for forgiftning”. Men hva ”Støche” egentlig står for, vet jeg ikke. Et ”lod” var (ihverfall noe seinere - fra 1683) på 15,6 gram. ”Rude” vet jeg ikke hva er. ”slet Vin Ediche” er vel kanskje vanlig/enkel/dårlig vineddik? ”Før mand gaar i loffen” – ha’kke peil, men kanskje før man går i låven (for å gjøre sitt fornødne)?Det var nok flere i Hellekande-familien som drev og kokte sammen både det ene og det andre. I 1578 ble ei ”Kristine Hellekande” brent på bålet som heks i Malmø.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest A Rønning

Karussdam = oppdrettsdam for ferskvannsfisken KARUSS

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Astrid Ryen

Rude - Kalkar: ruta graveolensRuta ifølge latinsk ordbok 'en bitter urt. Graveolens betyr 'sterktluktende'.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    Ingen innloggede medlemmer aktive

×

Viktig Informasjon

Arkivverket bruker cookies (informasjonskapsler) på sine nettsider for å levere en bedre tjeneste. De brukes til bl.a. skjemaoppdateringer og innlogging. Bruk siden som normalt, eller lukk informasjonsboksen for å akseptere bruk av cookies.